Espen Haavardsholm, Fra nå av kan alt skje

Espen Haavardsholm, Fra nå av kan alt skje

Reklame. Leseeksemplar fra Oktober forlag.

Det virker på meg som om det er litt i tiden, dette med å skildre eldre menneskers siste tid og at de ser tilbake på sitt liv.

Jeg har ihvertfall lest flere med samme tema den siste tiden.

Og det er gode forfattere som skriver.

Fra nå av kan  alt skje, er en fin roman. Det var koselig å lese den. Få et innblikk i historien til Kathrin Li.

Det er nok ikke alle valg i livet vi liker å dvele med og noen vil vi nok også pynte litt på, slik Kathrin også har gjort.

Dette er en roman jeg gjerne anbefaler til de som liker rolige, fine fortellinger, ispedd historiske hendelser.

Egentlig kunne jeg nok ønsket meg å lese enda mer fra Kathrin Lis liv. Romanen har 253 sider og jeg kunne tenkt meg 100 sider til.

 

Samme tema

Kjersti Anfinnsen, De siste kjærtegn

 

På Fjordtun eldresenter bor en vital og munnrapp kvinne ved navn Katrin Li. Hun kjører elektrisk stolscooter, danser på plenen i haglbyger om kvelden og vanker rundt i nærmiljøet med den største selvfølgelighet. For de andre beboerne på senteret er den pensjonerte legen en ledestjerne, en kvinne man gjerne vil være i nærheten av.

Innenfor leilighetens fire vegger kryper hun mer sammen. Leddene svir og verker, kroppen går i lås. Skarpe og konfronterende telefonsamtaler med sønnen får henne stadig ut av balanse. Og ved å gå gjennom alt av gamle minner – postkort, brev, fotografier – børster hun støv av både det som har vært, og det som kunne blitt. Hvilke deler av fortiden er det verdt å dvele ved? Og hvilke spor er det best å skjule for alltid?

I romanen Fra nå av kan alt skje flettes viktige historiske hendelser sammen med det personlige og skjellsettende. Med alvor og overskudd skriver Espen Haavardsholm frem en kvinne som har levd et uvanlig rikt og hendelsesfylt liv.

 

Helene Flood, Terapeuten

Helene Flood, Terapeuten

Reklame. Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Da har jeg lest Boken som ble solgt til 23 land før utgivelse.

Jeg var skeptisk. Det er jeg bestandig når bøker er oppskrytt.

Jeg ble ikke skuffet denne gangen.

Jeg likte Terapeuten.

Jeg syntes den begynte litt forsiktig og tregt, men så smyger den seg under huden din og vekker nysgjerrigheten din.

Den er skrevet som en roman, men samtidig en spenningsbok.

Av og til føler jeg den blir litt for beskrivende men samtidig ser jeg at det er på sin plass.

Boken er velskrevet, den fenger meg, er lettlest og vanskelig å legge fra seg.

Anbefales de som liker litt spenning og mysterier, det å fundere over hvordan ting henger sammen, men fri for makabre detaljer.

 

Den unge psykologen Sara driver privatpraksis for ungdom
fra et kontor over garasjen i den store, arvede villaen hun er i gang med å pusse
opp sammen med sin ambisiøse og overarbeidede arkitektmann, Sigurd.

Men det går trått med både jobb og oppussing, og en dag legger Sigurd
igjen en underlig beskjed på svareren til Sara for så å bli borte. Det gamle,
halvferdige huset føles langt fra trygt. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen,
og er det fottrinn Sara hører på loftet om natten?

Med Terapeuten markerer Helene Flood seg som et stort
litterært talent og en fornyer av den psykologiske thrilleren.
Terapeuten skildrer forvirringen som oppstår i et menneske
når omgivelsene plutselig ikke lenger går i hop. Boken er solgt til
23 land før utgivelse i Norge.

 

 

Det var en entusiastisk Helene Flood som fortalte om boka si på Aschehougs høstmøte.

Bokmøte Aschehoug 2019

Hun snakket om oss mennesker og hukommelsen vår, hvor lett det er å begynne å tvile på hva vi har gjort eller ikke gjort. Skrudde vi av plata før vi dro skal tro og så blir vi usikker og må sjekke.

Fredrik Backman, Folk med angst

Fredrik Backman, Folk med angst

Reklame. Leseksemplar fra Cappelen Damm

Backman seiler opp som en av mine favorittforfattere. Skal jeg ha med meg en forfatter på en øde øy, tror jeg det må bli han.

Igjen har han skrevet en fantastisk bok.

I starten er den litt merkelig. Vi stiller oss litt undrende til hva som skjer. Den er humoristisk og beskriver oss mennesker og alle våre skrøpeligheter på en mesterlig måte.

Vi kjenner oss igjen.

Sakte, men sikkert blir vi så kjent med historien til menneskene i boken. Vidunderlige, herlige mennesker, som all har en ryggsekk med bagasje med seg.

En stakkars bankraner som prøver i desperasjon å rane en kontantløs bank.

Alle og en av oss kan gjøre en desperat handling når vi er presset inn i et hjørne og ikke ser noen vei ut.

Og dette fine med at han skriver om de små tingene vi gjør av kjærlighet og jeg tar meg i å tenke på hvilke små ting vi gjør, gubben og jeg, etter over 40 år sammen. Å være på ferie, å sitte i skyggen med en god bok, sammen i takknemlig stillhet. Intern humor når vi fleiper med at fotografen i filmen, var jo vitne til mordet. Når vi setter oss tett ved siden av hverandre, så barnebarna kan se oss, på FaceTime. Den lune, gode, trygge kjærligheten får Backman meg til å tenke på.

Og når jeg er ferdig med boken, renner tårene av takknemlighet for at jeg har funnet gleden inn lese historiene.

Sitat. Slik beskriver Backman situasjonene, så man humrer for selv og ser det for seg, samtidig som man nikker bekreftende:

 

De to politimennene stirrer på hverandre, den ene skamfullt, den andre skremt. Den eldre politimannen heter Jim. Den yngre, sønnen hans, heter Jack. Denne politistasjonen er for liten til at disse to mennene kan unngå hverandre, så de havnet til slutt som vanlig på hver sin side av et skrivebord, bare skjult bak hver sin dataskjerm, fordi politiarbeid nå for tiden består av bare en tiendedel faktisk politiarbeid og ellers av å registrere nøyaktig hva man gjorde i løpet av det politiarbeidet.

Jim ble født i en generasjon som betrakter datamaskiner som magi, Jack er fra en som har tatt dem for gitt. Da Jim var liten, straffet man barn ved å tvinge dem til å gå til rommet, nå for tiden tvinger man barn til å komme ut derfra. En generasjon fikk kjeft fordi de ikke kunne sitte stille, og neste får kjeft fordi de aldri beveger seg. Så når Jim skriver en rapport, trykker han målbevisst ned hver tast, så langt ned den går, kontrollerer straks skjermen for å forsikre seg om at den ikke har lurt ham, og først deretter trykker han på neste tast. For Jim lar seg så visst ikke lure. Jack skriver til gjengjeld slik unge menn gjør som aldri har levd i en verden uten Internett, han kan gjøre det med bind for øynene, streifer tastene så lett at et forbanna rettsteknisk laboratorium ikke ville klare å bevise at han har rørt dem.
De to mennene driver hverandre til vanvidd, selvfølgelig, med de aller minste ting. Når sønnen søker etter noe på Internett, sier han at han “googler”. Når faren skal gjøre det samme, sier han:”Det skal jeg slå opp på Google,” Når de er uenige om noe, sier faren. “Jo, det er sånn, for det har jeg lest på Google!”, og sønnen roper: “Man LESER ikke ting på Google, man SØKER etter…..”

Kos deg med Folk med angst, nydelig bok

 

Omtalen til Bjørnebok

https://bjornebok.bloggnorge.com/2019/10/15/fredrik-backman-folk-med-angst/

Artemias verden

https://artemisiasverden.blogspot.com/2019/10/3-kjappe-folk-med-angst-av-fredrik.html

Bjørnstadbøkene, to kommet så langt:

Fredrik Backman, Bjørnstad og Vi mot dere

 

 

Folk med angst er en komedie om et gisseldrama på en visning. En mislykket bankraner låser seg inne sammen med en overentusiastisk eiendomsmegler, to bitre Ikea-misbrukere, en høygravid kvinne, en suicidal mangemillionær og et kaninhode. Til slutt gir raneren opp og frigir alle gislene, men når politiet stormer leiligheten er den tom …

I en serie dysfunksjonelle vitneavhør etterpå får vi høre alles versjon av hva som egentlig skjedde. Derfra utvikler det seg til et klassisk puslespill-mysterium rundt spørsmålene: Hvordan lyktes raneren med å flykte? Hvorfor er alle så sinte? Og hva er det egentlig som er feil med folk nå for tiden?

Fredrik Backman er tilbake i storform!

 

Arnt Olav Klippenberg, Ormebitt

Arnt Olav Klippenberg, Ormebitt

Reklame. Leseeksemplar fra Jæren forlag

Bøker fra vikingetiden kan være fascinerende lesestoff. Handlingen er lagt til Norge, ca 1030. Vi er i brytningstiden mellom de gamle guder og kristendommen.

Jeg ble ikke helt sugd inn i handlingen i starten, da jeg lurte på om jeg hadde misforstått og begynt på en kjærlighetsroman av det lettere slaget, men slik var det heldigvis ikke. Starten var bare for at vi skulle bli kjent med hovedpersonene som ble viktig utover i historien og det var en underholdende og spennende bok. Jeg syntes det var litt morsomt at Klippenberg har fremhevet kvinneskikkelser, som de som stod bak og hadde ofte mye av kommandoen.

Jeg likte godt Ormebitt og anbefaler den gjerne til alle de som liker å lese romaner fra denne tiden.

Drap og lemlestelser hører jo denne tiden til, men jeg synes at forfatteren har ikke fråtset i blodige detaljer, så boken kan nok også leses av de som ikke liker de mest makarbre utbroderinger.

 

 

Fortellingen om den berømte bueskytteren Orvar Odd starter med Ormebitt. Det er en utrolig historie om en sagahelt som skulle gi navn til to eliteserielag i fotball, nemlig Odd og Rosenborg.

To skip er på vei langs kysten fra Trøndelag til Viken. De skal hente den store arven etter Harald Herse. Før han døde tvangssendte han datteren Lopthena til Ytre Namdalen for å gifte seg med høvdingssønnen Grim. Han står til rors på «Hugin». Bak ham seiler Torvald Båtbygger i «Munin». De to unge mennene har kjempet mot hverandre helt siden barnedagene på Ramstad. Nå er Lopthena gift med den ene, men elsker den andre.

Utenfor kysten av Rogaland må skipene søke nødhavn. Lopthena er høygravid og nå er fødselen i gang. På Berglyd føder hun sønnen Odd, den seinere så berømte bueskytteren Orvar Odd.

Norge i årene rundt 1030. De gamle gudene har mistet taket. Nå er det Kvitekrist som gjelder. Det er voldsomme tider i landet. Olav Haraldsson flykter til Gardarike. Erling Skjalgsson blir drept ved Bokn. Danskekongen Knut setter den udugelige sønnen sin til å styre Norge. Det nærmer seg et slag på et jorde utenfor Verdal som skal forandre alt.

Ormebitt er en roman om svik, hevn, heltemot og ikke minst kjærlighet. Romanen bruker historiske hendelser og personer, men er først og fremst en spennende og underholdende reise inn i den kanskje mest fascinerende brytningstiden nasjonen har gjennomlevd.

Arnt Olav Klippenberg er forfatter, kåsør og journalist. Han har sju bøker på samvittigheten, men det er første gang han skriver en roman og det er første gang han skriver fra vikingtiden.

 

– Klippenberg har skrevet en vikingroman som er både lett tilgjengelig, velskrevet og fengende. Historiske fakta og gode karakterbeskrivelser gjør Ormebitt til en sidevender som er fullt på høyde med Cornwells Uthred serie. Ormebitt er en femstjerners underholdningsroman som jeg vil anbefale på det varmeste.

Gro Karete Bråtveit, Norli M44

 

Victoria Hislop, De som er elsket

Victoria Hislop, De som er elsket

Reklame. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Du verden for en roman. Dette må være Hislops beste. Jeg synes hun har skrevet både gode og dårlige romaner, men denne er helt annerledes. Dette er en fantastisk roman. Og tro bare ikke at det er noe feeilgood. Den er veldig sterk og veldig trist for det handler om Hellas historie fra før andre verdenskrig, frem til nyere dato.

Bestemor Themis bestemmer seg for å fortelle sin historie til to av sine barnebarn. De tror hun er totalt uinteressert i politikk og aner ikke at bestemoren har vært i motstandsbevegelsen under krigen.

Jeg likte godt at historien ikke hopper frem og tilbake i tid, slik bøker ofte gjør nå for tiden, men at Themis forteller hele historien i ett.

Jeg føler boken er så bra skrevet at det er nesten som om Hislop skulle ha skrevet fra eget liv.

Dette er ikke noe roman for den som kun liker underholdning og glamor. Det er trist å tenke på at vakre Hellas har hatt så  mye krig og elendighet. En bok jeg anbefaler sterkt alle å lese. Vi som er bortskjemt med fred og lever et liv i velstand, har godt av å lese om at ikke alle har hatt eller har det sånn som oss.

Interessant er også det at i en søskenflokk på fire, kan man være veldig ulik og i denne familien kjempes det på hver sin side i konflikten, noe som skaper ekstra utfordringer.

 

 

 

Ny, frodig familiesaga fra Victoria Hislop. En nydelig historie om kjærlighet, splittelse og forsoning.

Athen, 1940. Themis er 14 år idet Tyskland okkuperer Hellas. Okkupasjonen lammer landet og fører til mat- mangel og store lidelser i befolkningen. Deretter splittes innbyggerne ytterligere av borgerkrig.

I Themis’ egen familie er de politiske motsetningene bitre og ødeleggende. Familiemedlemmene står på hver sin side i konflikten.

Themis slutter seg til den kommunistiske hæren. Innen hun blir tatt til fange og sendt i fengsel på øya Makronisos, har hun hatt et kort kjærlighetsforhold til kapteinen for den militære enheten. Hun oppdager senere at hun er gravid, og sønnen fødes i fangenskap. Hun får hjelp av Aliki, en kvinnelig medfange som fikk sin egen sønn fratatt etter fødselen. Themis forstår at de hjerteskjærende historiene deres er sammenfiltret på en måte som hun ikke en gang kan snakke om, og når Aliki dør, bestemmer Themis seg for å finne gutten Aliki mistet.

Victoria Hislop erobret bestselgerlistene internasjonalt med debutboken Øya, som utkom på norsk i 2007. Hun har senere utgitt flere bestselgende romaner. Forfatteren bor i England og på Kreta.

William Shaw, Dødeland

William Shaw, Dødeland

Reklame: Leseeksemplar fra Goliat forlag.

Jeg simpelten digger bøkene til William Shaw. I går kveld oppdaget jeg at jeg satt stiv som en pinne i stolen min av spenning når jeg kom til slutten av boken. Jeg måtte ta meg sammen, dra pusten og slappe av. Det er jo bare en bok, ikke virkelighet, selv om jeg liksom tror det når det er som mest spennende.

Jeg likte godt plottet til boken, ny vri. Den er på et vis delt i to. To tenåringsgutter på vei ut på skråplanet, morer seg med å stjele mobiltelefoner. De stjeler en bag med en  ny iphone, samt en eldre modell, som de ikke synes er så fancy, helt til de oppdager at de er forfulgt av eieren av telefonen. Så like spennende som selv drapssaken er å følge guttene, som man på tross av at de er noen rabagaster, gjerne vil det skal gå bra med, for de har det ikke så enkelt.

Jeg liiker også å følge hovedpersonene Alexandra Cupidi og datteren Zoe, samt naboen, politimannen som var med i de første bøkene til Shaw.

Underholdende, spennende og god krim igjen av William Shaw og jeg ser frem til den neste.

William Shaw, Fuglekikkeren

William Shaw, Salt Lane

 

De to guttene i Kent passet aldri inn. Sytten år gamle, den verste alderen, ingen penger, ingenting annet å gjøre enn å røyke hasj. Men de har i alle fall hverandre. De stjeler en mobiltelefon fra en mann og stikker av på mopeden, klare til å feire gevinsten. Men det er ikke bare en mobil, og offeret er villig til å drepe for å få den tilbake.

På den mer velstående siden av Kent, står førstebetjent Alexandra Cupidi overfor sin merkeligste mordetterforskning i karrieren. En avkuttet hånd, gjemt i en vase på et kunstmuseum. Ingen tar det alvorlig, ikke engang de som eier kunsten. De later som de står over loven.

Cupidi sin sak blir alvorligere, og hun slites mellom politipolitikk og egne dilemmaer. Og hun blir bekymret for de to guttene som er på rømmen, og etterlater seg en sti av døde mennesker i ødelandet.

Jojo Moyes, Over horisonten

Jojo Moyes, Over horisonten

Reklame. Leseeksemplar fra Bastion forlag.

 

Når man ikke greier å legge fra seg en bok for den er så altoppslukende og man er spent på å høre hvordan det går, samtidig som man ikke vil at det skal ta slutt, ja da er det for meg en svært underholdende bok.

Akkurat slik er Moyes nyeste roman, Over horisonten.

Den er helt annerledes enn bøkene hun har gitt ut før.

Språket for meg føles lekende lett og det er flyt i det. Jeg ler, jeg tørker tårer, jeg holder pusten, ja den rommer alt for meg.

Noen vil vel også her si at det er en underholdningsroman, med det i tankene at det drar den ned, men for meg er det ikke slik. For meg er den noe av det mest oppkvikkende jeg har lest i år.

Handlingen er lagt til Kentucky, år 1936. Det blir bestemt at ridende bibliotekarer, skal bringe bøker og dermed kunnskap ut til de grisgrendte  og fattige strøk. Det er avsatt midler til 5 bibliotekarer som skal i all slags vær og føreforhold ri til alle kriker og kroker med bøker.

En av hovedpersonene, Alice, kommer fra et godt beskyttet velstandshjem i England. Hun gifter seg med det hun tror er den mest fantastiske ektemann på jord og hun er henrykt over å komme bort fra foreldrene og få oppsøke eventyret. Det viser seg ganske så snart at det blir ikke sånn hun har tenkt. Ektemannen er slett ikke så veldig interessert i å være ektemann og svigerfar bor i samme hus.

Hun griper derfor sjansen og blir en av de fem bibliotekarene, selv om hele stedet ler av hvordan hun snakker.

Moyes skriver veldig fornøyelige om hvordan “kunnskapen” , i følge enkelte kan forsøple moralen til stedets innbyggere og særlig en bok er spesielt mye utlånt, nemlig den om hva som foregår i ektesengen.

Sitat:

Henry Porteous reiste seg. Jeg, og mange av naboene med meg, er urolige for innflytelsen dette biblioteket har på den lille byen vår. Det meldes om hustruer som ikke lenger utfører sine huslige plikter  fordi de har det for travelt med å lese glorete blader eller billige kjærlighetsromaner. Det er barn som snapper opp skadelige ideer fra tegneserier. Vi sliter med å ha kontroll over hvilke påvirkningskilder som finner veien inn i hjemmene våre.

 

Sitat:

Jeg hørte at alle de fem søstrene borte i Split Willow nekter å hjelpe foreldrene i huset etter at de ble påvirket av politiske tekster som noen hadde lurt inn i kokebøkene. Den ene av dem har begynt å få hår på håndbakene.

Er det sant at den engelske piken deres er kommunist?

 

I begynnelsen av hvert kapittel har Moyes skrevet et sitat fra en bok.

Sitat fra  Virginia Culin Roberts, The women was too tough

Menn forventer at kvinner skulle være rolige, beherskede, samarbeidsvillige og dydige. Eksentrisk oppførsel ble mislikt og enhver kvinne som skilte seg for sterkt fra normen, kunne få alvorlige problemer.

For ikke å snakke om dette sitatet fra Doktor Marie Stopes, ekteskapelig samliv:
Mange mannlige leger erkjenner nå at flere nervøse og andre lidelser har sammenhenge med mangelen på fysiologisk utløp for naturlige eller stimulerte seksuelle følelser for kvinner.

 

Og selvfølgelig er det noen menn som da prøver å ødelegge for de kvinnelige ridende bibliotekarene.

Når en mann blir funnet død, med en bok liggende ved siden av seg, ja da bryter rabalderet løs for fullt.

Ja, dette var virkelig moro å lese, fillern at  jeg er ferdig.

 

 

En storslagen og uforglemmelig roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes Unge Alice føler seg fanget i Londons sosietetsliv. Når hun får muligheten til å flytte til USA, griper hun sjansen umiddelbart. Men hennes nye liv skal vise seg å bli ganske annerledes enn hun hadde drømt om. Alt tar en ny vending når hun møter den selvstendige og frittalende Margery. Alice og fire andre unge kvinner forlater alt de har kjært, og rir ut under den åpne himmelen for å spre kunnskap og leseglede mellom fjellene i Kentucky. Det de ikke vet er at på reisen vil de også finne frihet, vennskap, kjærlighet og et liv de kan kalle sitt eget. Inspirert av virkelige hendelser, binder den bestselgende forfatteren Jojo Moyes sammen en rik, lidenskapelig og dypt rørende historie.

Peter May, Drapet på Entry Island

Peter May, Drapet på Entry Island

Reklame, leseeksemplar fra Goliat forlag

Kriminalbetjent Sime Mackenzie blir sendt fra Montreal til Madeleine-øyene for å etterforske et drap på Entry Island, et engelsktalende, isolert samfunn 130 mil fra det kanadiske fastlandet. Øyas rike forretningsmann, James Cowell, er knivdrept, og mye tyder på at hans kone, Kirsty, er den skyldige. For Sime virker saken opplagt, men da han møter den mistenkte kvinnen, vekker hun til live minner han ikke kan forstå. Selv om han aldri kan ha truffet Kirsty, er han overbevist om at de kjenner hverandre. Sime har lenge vært plaget av søvnløshet. Na hjemsøkes han av drømmer om en skotsk fortid, om sine forfedres liv i et annet århundre, om en gutt som het Sime som vokste opp på vestkysten av Isle of Lewis og kjente en jente som het Kirsty. Hvordan henger fortiden og nåtiden sammen, og hva skjedde da sa.mange ble fordrevet fra Ytre Hebridene på 1800-tallet? 

 

Entry Island, hentet fra Wikipedia

Oversatt fra engelskEntry Island er en øy utenfor østkysten av Magdalen Islands, som er en del av den kanadiske provinsen Quebec. Øya er 2 kilometer bred og 3 kilometer lang. Øya ligger 12 kilometer fra hovedhavnen i Cap-aux-Meules på Magdalen Islands. Entry Island er bare tilgjengelig med hav eller luft.

 

Peter Mays bøker gjør noe med meg, de vekker en interesse. Jeg ender bestandig opp med å gå på google og søke opp steder eller situasjoner han snakker om. Det har jeg gjort med alle bøkene jeg har lest av han fra Hebridene.

Første boken jeg leste var den første i Lewistrilogien. Da måtte jeg inn og se fra de stedene May omtalte og jeg måtte se historien om den tradisjonelle sulefangsten. Vil du se, er det videklipp og linker i omtalene jeg linker til.

Svarthuset:

Bokomtale Svarthuset

Omtale med klipp fra Hebridene også i Lewismannen.

Lewismannen, Peter May

Klikker du på linken under,kan du lese historien om forliset av Iolaire, der 200 menn omkom, bare noen meter fra land. Det er omtalt i Lewisbrikkene. Her er det også mye annen informasjon om Hebridene. Mange nydelige bilder hvis du åpner denne linken og du kan se alle stedene May skriver om i bøkene.

https://www.virtualheb.co.uk/iolaire-disaster-western-isles/

Peter May, Lewisbrikkene

Peter May, Coffin road

Peter May, Ualminnelige mennesker

Jeg er derfor veldig spent når jeg begynner på Drapet på Entry Island.

Også her tar Peter May oss med på en historisk reise. Han gir oss ikke bare en krimgåte, men en nesten enda mer spennende roman fra attenhundretallet når lordene kjøpte opp landområder og presset innbyggerne ut, ved å kreve leie de ikke hadde mulighet til å betale, de hadde jo knappt noe å leve av. Godseierne eide dyra i skogen og fisken i vannet og angrep alle som prøvde å skaffe seg mat.

Drapet er på Entry Island, som tilhører Cananda

Madeleineøyene

 

Entry Island, bildet er hentet fra linken under.

https://www.tourismeilesdelamadeleine.com/en/discover-the-islands/les-iles-one-by-one/entry-island/#carte

 

Dere som følger meg, vet at jeg leser mange bøker og skriver mange omtaler, men sjelden er de så omfattende som når jeg skal skrive om bøkene til Peter May.

I går kveld måtte jeg legge meg tidlig for jeg var så sliten. Jeg tok med boken og klarte ikke å legge den fra meg.

Jeg prøvde en gang å slukke lyset og legge meg til, jeg hadde da ca 130 sider igjen.

Det gikk fem minutter, så skrudde jeg på lyset, stod opp, drakk et glass melk, la meg igjen og leste ut Drapet på Entry Island.

Det er ikke drapet som er det mest spennende i boken for meg, det er historien bak.

Den er som et kinderegg, tre ting på en gang. Det er krim, det er historie, og i tillegg er det den personlige historien til Sime.

 

For de som enda ikke har oppdaget Peter May, så har dere virkelig noe å glede dere til. Han er blitt min desidert favoritt når det gjelder krimsjangeren.

 

Bildet under med Peter May og svarthusene her hentet fra denne linken

https://debatt1.no/svarthuset-peter-may/

 

 

Bøker lest oktober 2019, 14 bøker

 

Oktober ble en fin lesemåned.

Det ble litt mindre lest enn september, men det er slett ikke noe mål å pløye igjennom mest mulig.

Bøker lest september 2019, 17 + 1 bøker

Jeg leser når jeg har lyst til det.

Denne måneden ble det også en tur på bokmøte hos Aschehoug, noe som var veldig inspirerende.

Bokmøte Aschehoug 2019

 

Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier

Reklame: Et leseeksemplar fra Panta forlag

Jeg likte godt den første boken til Stathatos, Min ulydige mor. Jeg likte enda bedre Det vi ikke sier.

De som er glad i å lese og enda ikke har oppdaget Therese Lund Stathatos, har to gode romaner å se frem til.

Jeg anbefaler de varmt.

Omtalene finner du her

Therese Lund Stathatos, Min ulydige mor

Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier

Morsomt var det når jeg midt ute i boken fant ut at jeg var sitert på omslaget også.

Men jeg er ærlig når jeg skriver omtaler, så hadde jeg ikke likt den, ville jeg skrevet det.

Jeg er ikke betalt  for eller pålagt hverken å lese eller like.

I følge markedsføringsloven må vi nå skrive at det er reklame når vi mottar en bok gratis.

Hvis vi kjøper den selv, trenger vi ikke det.

 

Panta forlag er et lite forlag som har gode bøker.

De har gitt ut den boken jeg har likt aller best i år, nemlig Der krepsene synger

Delia Owens, Der krepsene synger

 

 

Vi følger Helen gjennom et liv fullt av kontraster. Hun er tilbake på den greske øya Kefalonia. Hun kjemper for å gå inn i rollen som mor til lille Christina. Christina er datteren til ektemannen, Georg, og Helens avdøde venninne Greta. Et produkt av utroskap. Helen ønsker å elske Christina, men vet ikke hvordan. Christina er et vanskelig barn. Helen er en vanskelig mor. Georg er usikker på hvordan han skal takle situasjonen. Angelika, den kloke nabokvinnen med en smertefull fortid, blir til tider skytsengelen til en familie som sliter, men reiser seg igjen, gang på gang. De blir også kjent med den sprudlende malerinnen, Katharina, og den melankolske gitaristen, Carlo. Familien blir hardt rammet av den greske gjeldskrisen. Det fører dem til Norge og Helens foreldre. Her kan de gi Christina et trygt hjem, men klarer de å finne sammen som familie? Helen forsøker å navigere mellom de viktigste personene i livet sitt, mellom stolthet og ydmykelse, hun forsøker å tie i hjel alt som er ubehagelig. Direkte og engasjerende, med et imponerende persongalleri. Det er umulig å ikke la seg berøre.

 

Etter roman, kommer som regel krim, det er slik jeg liker å variere lesingen.

Jonas Moström, Til døden skiller oss

Reklame: Leseeksemplar fra Goliat forlag.

Til døden skiller oss er fjerde bok om Natalie Svensson.

Jeg liker Moströms bøker. De er jevnt over spennende uten at de er makabre.

Jeg likte nok aller best den tredje boken, Midnattspiker, men dette er jo smak og behag. Spennende er de alle sammen.

Anbefales krimelskere.

 

Bok 1:

Jonas Moström, Den du ikke ser

Bok 2:

Jonas Moström, Dominodøden

Bok 3:

Jonas Moström, Midnattspiker

 

 

En augustmorgen blir den tjuefemårige landslagsstjernen i fotball, Henrik Borg, funnet død i sengen i sin sommerstue utenfor Ystad i Skåne län. Det meste tyder på at det er et naturlig dødsfall, men en detalj forvirrer politiet: på Henrik Borgs bryst, under hans foldede hender, ligger en blå rose. I løpet av en uke, men på helt andre steder i Sverige, skjer det to lignende dødsfall: en førtisju år gammel pilot i Kiruna og en ung kvinnelig danser i Gøteborg. Rikskriminalens gjerningsmannprofileringsgruppe, GMP, kalles inn, og psykiateren Nathalie Svensson avbryter ferien sin for å bidra i saken. Hennes kollega, politioverbetjent Johan Axberg, nøler først – han har nok med sitt eget privatliv. Men en telefonsamtale får ham til slutt til å endre mening. En intens jakt på en uforutsigbar seriemorder begynner. Hvordan begås mordene? Hva er motivet? Og fremfor alt: hvor kommer han eller hun til å slå til neste gang? Til døden skiller oss er Jonas Moströms fjerde bok i serien om Nathalie Svensson og Johan Axberg.

 

Ellen Vahr, Miss Marie

Reklame: Leseeksemplar fra Aschehoug.

Miss Marie er første bok i en planlagt triologi om Thea som drar til Amerika for å være tjenestepike hos den rikeste familien der borte. Hun har litt utfordring den godeste Thea med å holde seg til reglene som er for tjenerne. Hun deltar på suffragettemøter og tar de andre tjenestepikene i forsvar, noe som slett ikke er populært.

Jeg synes romanen begynner litt forsiktig, men så tar den seg opp etterhvert og det blir spennende å se hva som skjer med Thea, eller Miss Marie, som de kaller henne der, i neste bok.

Jeg er sikker på at veldig mange som liker underholdningsbøker, vil glede seg over bøkene til Vahr.

Jeg likte også den første boken jeg leste av Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Gaven

 

 

Første verdenskrig raser i Europa og bakerfamilien Thoresen i Kristiania mangler mel. En dag kommer en invitasjon fra de to tantene i Amerika til eldstedatteren Thea. Hun kan hjelpe familien økonomisk om hun drar i tjeneste for den velstående Vanderbilt-familien i Amerika. Takker hun ja, må hun si farvel til kjæresten Hans, som snakker om forlovelse.
Thea reiser over Atlanterhavet til et liv hun ikke har kunnet forestille seg. Som tjenestepike ved landstedet Idle Hour på Long Island blir de forskjellene hun har sett hjemme små. Her i dette landet hvor det skulle være frihet for alle, er det forskjell på alt. Og Thea er en av de usynlige.
Hun støtter seg til tantene, men de har en hemmelighet som Thea etter hvert må bære sammen med dem, om ikke alt skal rase. Og når urettferdighetene i Vanderbilt-systemet begynner å få konsekvenser også blant tjenerne, må Thea stille spørsmål ikke bare om hva hun mener er rett, men også om hvem hun selv er og hva hun står for.

Miss Marie er første roman i en planlagt trilogi om Thea.

 

Neste bok ble ikke krim, men den nyeste romanen av  Maja Lunde.

Maja Lunde, Przewalskis hest

Reklame: Leseeksemplar fra Aschehoug.

Jeg har lest de to forrige bøkene i Maja Lundes klimakvartett, Bienes historie og Blå.

Det er ingen tvil om at Lunde er en flink forfatter. Hun bringer også noe nytt inn i disse bøkene hennes som favner fortid og fremtid.

Przewalskis hest, handler om urhester. Første historie er fra slutten av 1800 tallet, den neste er fra 1992 før vi så hopper inn i 2064.

ps uttales pre skje walskis hest

 

Bienes historie. Maja Lunde

Blå, Maja Lunde

For bredere omtale:

https://lillasjel.blogg.no/maja-lunde-przewalskis-hest.html

 

 

St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene. Planen virker umulig, helt til eventyreren Wolff en dag står på døren. Mikhail tvinges til å forlate alt som er trygt, også det trygge i ham selv.
Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin. Siden barndommen ved Görings Carinhall, der villhestene levde i fangenskap, har disse hestene betydd noe spesielt for Karin. Men det har hatt sin pris, både den gangen og nå.
Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte. Strømmen forsvinner, maten minker. Det er bare et spørsmål om tid før de ikke lenger vil klarer seg. Men Eva vil ikke dra, villhoppa i innhegningen venter et føll, og en dag dukker det en ukjent kvinne opp som trenger et sted å være: Louise.
Dette er en roman om mennesker og dyr, og menneskedyret. Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?

 

Da er det klart for krim igjen.

Monika N. Yndestad, Ulmebrann

Reklame: Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Jeg oppdaget Monika N. Yndestad når jeg fikk hennes forrige bok, Graven.

Jeg likte den svært godt og Ulmebrann er ikke noe dårligere. Dette er en av de beste jeg har lest i år, kjempespennende fra første til siste side og et svært originalt plott.

En bussbrann i en tunnel utenfor Bergen, både aktuelt og skremmende.Alice Bratt får tips om at det er en mordbrann, men det dementeres og hun blir tatt av saken og blir satt til å etterforske gamle mordsaker.

Jeg har enda ikke fått tak i de to første bøkene Yndestad har skrevet om Alice Bratt, Jentene fra Balletten og Gapestokk, men det skal jeg når jeg kommer over de.

Anbefales varmt for de som vil ha spennende krim men ikke makabert.

Graven, Monika N. Yndestad

 

 

En buss står i full brann i en tunnel i Bergen. Alice Bratt, journalist i BA, skjønner raskt at dette ikke er en vanlig trafikkulykke. Hva er det som skjuler seg i det utbrente vraket? For Alice blir saken dypt personlig. I bussen var en av hennes gode venner, Hassan. Mens han ligger kritisk skadet på sykehuset, begynner Alice å få e-poster. Det er ni dager til byens nye ordfører skal velges.

 

Alyson Richman, Skyenes hemmelighet

Reklame: leseeksemplar fra CappelenDamm, Continue reading “Bøker lest oktober 2019, 14 bøker”

Der røyk planen min

 

Jeg lager inspirasjonslesestabel hver måned, med stor suksess.

I går presenterte jeg grundig hele planleggingen.

https://lillasjel.blogg.no/na-starter-november-her-er-de-heldige-utvalgte.html

Men i posten i dag, ventet det nykomlinger som jeg har gledet meg veldig til.

To av de som kom, er de du ser på bildet over her.

 

 

Blant annet Amanda Prowse, Kunsten å forsvinne.

Jeg har fått høre av mine venner at jeg ser så lykkelig ut på dette bildet, at jeg stråler.

Og det er nettopp denne følelsen bøkene gir meg.

Jeg som aldri er opptatt av bilder sammen med kjendiser av noe slag, syntes det var morsomt når Amanda Prowse, sier at vi må ha bilde.

Jeg liker godt hennes bøker, for de er feelgood, ja, men samtidig tar de opp hverdagen på en slik måte at du kjenner deg mye igjen.

Prowse har skrevet 30 bøker siden 2012.

4 av de er nå utgitt på norsk.

Hva har jeg gjort, Den andre kvinnen, Den perfekte datteren og nå Kunsten å forsvinne.

 

Jussi Adler-Olsenhar jeg lest nesten alt av. Jeg har et par jeg ikke har lest, som ikke er fra avdeling Q, Washingtondekretet og Hun takket gudene, men de venter i hylla.

Den forrige boken, Selfies synes jeg ikke var all verden, men den siste sies å være hans beste.

Det er Assad som forteller sin historie denne gang.

Disse to må på en eller annen måte snike seg inn i november.

En slik lesestabel er inspirerende men det kan ikke være slik at man må følge den til punkt og prikke.

Vi får se hva som skjer underveis.

Enten må noe vente til en annen måned, eller kanskje leser jeg mer.

Det får tiden vise

Omtaler blir det etter hver bok.

Det er helt sikkert