Kategori: Litteratur

Katherine Webb, Den engelske piken

Katherine Webb, Den engelske piken

Webb skriver feelgood og er en av de bedre feelgoodforfatterne synes jeg.  Jeg skal lese alle av henne, men jeg henger litt etter.

Jeg har lest Arven, Det  du ikke ser og En sang fra fortiden. Det du ikke ser, likte jeg ikke så godt, men de to andre var ok. Det er jo lettlest feelgood dette, så man må ta det for hva det er.  Dette er typiske feriebøker for meg, avslapping i solen.

Jeg har igjen å lese Den engelske piken, Italienske netter, Det forbudte barnet, Skjulestedene og Spor i støvet. Den siste er ny av året.

En engelske piken har vært med på ferie tidligere også, men fikk bli med hjem igjen, så nå var det klart for en ny runde, til Usa og Karibien, denne gangen.

Dette synes jeg er en av de beste så langt. Den ble mer og mer spennende. Hva er egentlig historien bak? Handlingen er for det meste lagt til Oman, fra tidlig 1900 tall og oppdagelsesreisende Maude og fra 1958, om Joan som gjerne vil møte Maude og det ønsket får  hun så sannelig oppfylt og det blir nok mer spennende enn hun tror, i ørkenlandet Oman. Perfekt feriebok.

Bilde og tekst er hentet fra Gyldendal men boken har jeg kjøpt på Romsdal Libris

Utgivelser

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Webb-Katherine

Året er 1958, og den nyutdannete arkeologen Joan Seabrook reiser fra England til den urgamle byen Muscat i Oman med forloveden Rory. I sin flukt fra smerten etter en personlig tragedie er Joan oppsatt på å dra til ørkenfortet Jabrin og grave opp skattene som skal være gjemt der.

Men Oman er et hemmelighetsfullt land herjet av voldelige omveltninger, og det skal vise seg å være umulig å få tillatelse til å utforske Jabrin. Joans trøst er at hun får møte sin heltinne fra barndommen, den oppdagelsesreisende Maude Vickery.

Møtet med den uvanlige og tilbakeholdne kvinnen endrer alt for Joan. Hun lar seg forføre av det spennende nye vennskapet, og begynner ikke før det er for sent å stille spørsmål ved sine egne handlinger. Da Joan skjønner at hun er blitt en brikke i et lumsk spill, må hun prøve å hindre begivenheter hun selv har satt i sving, før de får de frykteligste konsekvenser.

Vil piken som forlot England for å besøke dette vakre, men farlige landet, noensinne finne veien hjem?

Rebecca Rasmussen, Svanesøstrene

Rebecca Rasmussen, Svanesøstrene

Svanesøstrene er et impulskjøp, kanskje på tre for 199,- på Boklageret, hvis jeg ikke tar feil. Der kan man også gjøre mange fine kupp.

Dette er en oppvekstroman om søstrene Milly og Twiss. Rett og slett, en fin historie om en oppvekst, full av utfordringer. Angrer ikke på dette kjøpet og boken anbefales. Teksten bak på boken, oppsummerer  egentlig det meste.

 

Beates bibliotek

https://beathesbibliotek.no/2012/10/03/bokanmeldelse-svanesostrene-av-rebecca-rasmussen/

Bilde og tekst under bildet er hentet fra bokklubben

Når en fugl flyr inn i et vindu i Spring Green, Wisconsin, får søstrene Milly og Twiss besøk. Twiss lytter til fuglens hjerteslag og finner ut hva som kan gjøres for å redde den. Milly lytter til hjertets anliggender hos menneskene som har bragt fuglen til dem. De to ugifte søstrene har viet sitt liv til å være reddende engler for fugler og mennesker. Men en gang for lenge siden, sommeren 1947, da visste ikke Milly og Twiss noe om å reparere det brukne og vonde. Det var sommeren faren deres hadde en ulykke, moren endelig kom til en erkjennelse, fader Rice erklærte at Gud ikke finnes og stakk av til Mexico, og Milly forelsket seg i en gutt som het Asa. Men det som likevel var vanskeligst å glemme, skjedde da kusinen Bett kom på besøk fra en by kalt Deadwater, og forandret livene deres for alltid. Rebecca Rasmussens mesterlige debutroman er full av håp og skjønnhet, hjerteskjærende levet liv og offer, kjærlighet og kraften mellom søstre . og byr leseren på vidunderlige overraskelser hele veien.

Margit Walsø, Parmfymeorgelet

Margit Walsø, Parmfymeorgelet

Walsø er en ny forfatter for meg og jeg likte boken.

Likevel følte jeg noe manglet på et vis, at det skulle vært litt mer om hovedpersonen og hva hun følte og hvordan hun handlet som hun gjorde og kanskje bittelitt mindre parfymelaging, selv om mye av det var interessant. Jeg ville også at det ikke sluttet når det gjorde, ble litt uferdig.

Så ja jeg likte men ville hatt mer kjøtt på beina.

 

Andre bokbloggere

https://medbokogpalett.blogspot.com/2018/05/margit-wals-parfymeorgelet-roman.html

https://beathesbibliotek.no/2018/05/22/parfymeorgelet-av-margit-walso/

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad og Bjørke. Boken har jeg fått av forlaget som leseeksemplar, men er ikke forpliktet eller har noe avtale om å skrive om den og står fritt i å mene hva jeg vil.

Parfymeorgelet

Ingrid er tjuefem år gammel og mistrives i jobben ved et laboratorium i Trondheim.

I barndomshjemmet finner hun en dag et parfymeorgel i kjelleren: en spesiallagd hylle med farens samling av parfymeessenser. Hun bestemmer seg da for å reise til Grasse i Provence, på jakt etter de skjulte delene av den avdøde farens liv. Det leder henne til den mystiske Sonja Remy på den berømte parfymefabrikken, med kunder som Chanel, Dior og Guerlain. Ingrid får jobb på fabrikken, men forteller ikke Sonja hvem hun er.

I parfymebransjen er det økende konkurranse om å lage nye, syntetiske duftmolekyler. Dette skaper uro blant innbyggerne i Grasse, som i alle år har levd av sine appelsintrær, roser, jasmin og lavendel.

Det bygger seg opp en maktkamp mellom den eldre og yngre kvinnen, som topper seg når Ingrid gjennomskuer Sonjas hemmelighet.

Margit Walsø (1968) er direktør i NORLA, Norwegian Literature Abroad, og har tidligere arbeidet mange år i forlag. Parfymeorgelet er hennes tredje roman. Forfatteren kommer fra Sunndalsøra på Nordmøre, men hun bor i Oslo med mann og to døtre.

 

Amanda Prowse, Den andre kvinnen

Amanda Prowse, Den andre kvinnen

Dette er min tredje Prowse-bok. Jeg likte denne også selv om jeg likte de to andre bedre. Prowse beskriver hverdagen og følelser svært gjenkjennende og du verden hvor irritert jeg ble over hvordan måten Rosie ble behandlet på. Litt klisje er det nok med den rike, egoistiske lykkejegeren, som mannen hennes faller for, men samtidig er det et bilde  på hvordan vi tror alle er lykkeligere og har det bedre enn oss selv og at som regel er det ikke grønnere på den andre siden av gjerdet, selv on vi ofte tror det,

Jeg gleder meg allerede til neste bok. Feelgood slik jeg liker det, uten prinser og hertuger, men med snørr og tårer og kjærlighet og latter. Perfekt feriebok for meg.

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

 

Bilde og tekst under bildet er fra Aschehoug, boken har jeg fått som leseeksemplar, men står fritt i hva jeg vil skrive og om jeg vil skrive om den.

Rosie lever lykkelig med familien sin i en liten by i Sør-England. Hun elsker sin mann og er stolt av de to jentene de har sammen. Dårlig økonomi og hverdagsutfordringer til tross ¿ de har hverandre og kjærligheten. Tror hun.
En dag kommer mannen og sier at det er slutt. Han har truffet en annen. Den andre kvinnen er rik, pen og vellykket ¿ alt Rosie opplever at hun selv ikke er.
Rosies hjerte er knust. Hverdagen blir snudd opp ned, barna blir sendt hit og dit. Hun vokste selv opp uten en mor, og frykter nå for hvordan det skal gå med henne og barna.

Amanda Prowse er en internasjonal bestselgerforfatter som har skrevet 16 romaner, utgitt på en rekke språk. Den andre kvinnen er en av de som har ligget lengst på bestselgerlistene. Hun er en populær radio- og TV- personlighet i Storbritannia. Mer info: www.amandaprowse.com

 

Åge Baste Vassdal, Natt i Liguria

Åge Baste Vassdal, Natt i Liguria

Jeg har lest en bok av Vassdal før, nemlig Vinhandleren.

Åge Baste Vassdal, Vinhandleren

Vassdal skriver litt annerledes historier på et vis, ltt sånn underfundige med et lite mysterie i seg.  I denne boken er det en kirkeskatt som er forsvunnet og vi funderer litt på hvor den er blitt av.

Jeg koser meg når jeg leser bøkene til Vassdal selv om jeg nok ikke kommer til å huske dem for livstid, er det avslappende underholdning og han skriver godt.  Fine bøker når man bare vil slappe av uten å ta stilling til de store problemstillinger i verden. 200 sider blir unnagjort på en kveld og man blir jo fristet til å dra til Italia, dit handlingen i boken foregår.

 

 

Boken er gitt meg av Liv forlag som et leseksemplar men jeg bestemmer selv om jeg vil lese den og det er ikke lagt noe føring i hva som eventuelt skal skrives om den.

 

Lasse reiser ofte til feriehuset sitt, i den lille, sjarmerende landsbyen Col del Bosco i Italia. På flyet møter han Siena, som har arvet en oliven- og vingård i den samme landsbyen. Det er sensommer i Col del Bosco. Druer og olivenen nærmer seg innhøsting og Siena må snart avgjøre hva hun skal gjøre med gården hun har arvet. Hun nyter den fredelige tilværelsen, spiser tradisjonell mat og drikker god vin under de gamle kastanjetrærne i vingårdens hage. Men det ulmer under overflaten, og en dag forteller antikvitetshandleren Alberto henne om en kirkeskatt som er stjålet. Lasse kjenner allerede til tyveriet, og en natt bestemmer han seg for å finne ut av mysteriet. Dette fører til en jakt på liv eller død , og da Sienas ungdomskjæreste Stefano også dukker opp, går alt fra galt til verre.

Victoria Bø, Jeg vet meg et land

Victoria Bø, Jeg vet meg et land

Victoria Bø er en ny forfatter for meg, og kanskje er dette noe av det jeg liker best når det drypper bøker fra forlagene at jeg får snusen i forfattere jeg ikke ellers ville oppdaget. Dette er Bøs femte roman.

Grunnen til at den har måtte vente i kø noen måneder er at jeg trodde når jeg leste baksiden at dette ble en forrykende spenningsbok om motstandskampen under krigen. Men det var det slett ikke.

Ja, det stemmer at hovedpersonen, Eilif Alf Abelsen gjerne vil gjøre noe bra for landet og han blir sendt ut på oppdrag uten å helt skjønne hva han holder på med. Han er ganske så naiv vil jeg påstå. Han forstår nok ikke rekkevidden av den jobben motstandsbevegelsen gjorde.

Han blir sendt  fra Oslo til Valdres der han bor hos presten og er organist i kirken. Han er forelsket i en av studentene som gikk i lære hos han for å lære å spilleklaver, Astri.

Jeg synes romanen er mesterlig skrevet. Det jeg vil kalle en gammeldags fortelling er historien til Eilif.

Sitat:

Norheim snakket for oss begge. Han fortalte meg om kona som hadde gått bort i fjor. Og barna de ikke fikk. Jeg tenkte at det var derfor jeg følte at huset var forlatt. Det hadde vært et menneske til her, en som stelte, som sto i alt med husholdningen.  Men nå var hun borte,. Helst ville Norheim snakke om bygda. Allerede denne første morgenen vokste bygda fram for meg som noe helt annet enn hus rundt en frossen innlandsfjord, sognepresten gjorde bygda til et eget vesen, noe som levde og pustet og led og strevde med vær og steinete jord – og med krigen. Og jeg satt der og strirret på den grå pelsdotten av en katt som kroet seg i varmen ved ovnen, og syntes nesten han fortalte meg for mye.

 

Sitat:

Det kommer en tid da en vikler seg ut av hammen en har med seg fra barndommen. En sommerfugl, den henger der stengt inne i et stram substans og aner ikke at den har vinger engang. Først når den blir tvunget ut av hammen, finner den vingene sine, og de er jo som ofest vakre, med intrikate, egenartede mønstre i sterke farger. Men skapningen må ut av hammen for å se seg selv slik.

 

Sitat:

Flora sto foran meg i sola, jeg så henne slik hun var foran hotellet, og det sprang toner ut av det bildet også, og det var flokete, dette, det at jeg hadde begynt å skrive dette stykket til en jente og nå satt her og skrev den andre inn. Og hengebjerkene nedenfor kirken, Kristusfiguren over alteret, jeg syntes jeg så han løsne naglene og gå ut i verden, og korset var tomt og alt ble noter, selv om det sprikte i alle retninger. Men skaperkraten gikk kanskje ikke vanlige veier, den var ikke rettlinjet, og det var ikke jeg som bestemte, det var musikken som skrev seg frem gjennom meg, alt trakk gjennom meg som om et vindu sto åpent i et hus hvor noen samtidig hadde satt opp en dør, og alt føyde seg inn i musikken, i meg, fant sin plass i helheten.

 

Er det ikke vakkert? Det er bare virkelig gode forfattere, som kan skrive så vakkert og hun skriver fra krigsårene med et språk det fornemmer meg de brukte da, slik jeg kan forestille meg det. En av de virkelig gode bøkene jeg har lest i år, som jeg gjerne vil anbefale varmt,  til de som liker gode romaner, gode historier, uten heseblesende spenning, men beskriver et menneske og et lite samfunn, i en vanskelig tid, første året av den andre verdenskrig.

 

Flere omtaler om samme bok, to enig med meg, en uenig, akkurat slik det bruker å være når vi leser bøker, smaken er forskjellig.
http://groskrosverden.blogspot.com/2019/03/jeg-vet-meg-et-land-av-victoria-b.html

https://tinesundal.blogspot.com/2019/03/jeg-vet-meg-et-land-ny-roman-av.html

https://medbokogpalett.blogspot.com/2019/02/victoria-b-jeg-vet-meg-et-land-roman.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlaget Vigmostad og Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Jeg vet meg et land er en roman om ønsket om å gjøre det rette, om å finne kjærligheten og sin plass i en tid fylt av usikkerhet og motsetninger.

Musikeren Eilif Abelsen kjemper med seg selv og sprengkulda i et mørklagt Oslo. Han vil gjøre noe, yte motstand mot tyskerne. Men hvordan? I den strenge krigsvinteren ser Eilif strimer av lys bare i klaverspillet til studenten Astri og i den forunderlige blåtonen i stemmen til en kvinne han ikke kjenner. Mager og lungesyk finner han likevel viljen til å våge, men hvem kan man stole på i Oslo nå? Eilif må ut av byen og takker ja til å være organist i Valdres. På veien får han med seg en avis, og da han tar imot, kjenner han at det ligger noe inne i den. Det er brev, brev som ikke må komme i feil hender. Dagene er annerledes i bygda, roligere, men samtidig blir alt mer synlig der mellom de mektige fjellene. Også de tingene Eilif gjerne vil holde skjult.

Victoria Bø er født i Oslo og oppvokst i Fredrikstad. Jeg vet meg et land er hennes femte roman.

 

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

 

Dette er en av de bøkene man bare må lese i år. En av de historiene som følger en, som en aldri glemmer. Jeg greide ikke legge den fra meg, så det gikk noen timer av natten.

Det er basert på en sann historie, der hovedpersonen selv har fortalt til forfatteren. Boken skulle egentlig være film og har derfor ligget der som filmmanus, 12 år,  før Morris skrev en roman istedetfor. Den er solgt til 46 land. Nå håper jeg at den også blir filmet.

Lale og Gita møttes i konsentrasjonsleiren når Lale, som er tatovør, risser nummeret inn i armen til Gita. Blikkene deres møtes, og de utvikler et kjærlighetsforhold.

De overlever, (å vite det, gjør det lettere å lese boken),  gifter seg og får barn. Nettopp den sterke viljen til å overleve, er drivkraften til Lale. Han ordner seg kontakter og smugler mat inn i leiren, som han så deler med sine medfanger.

Det er rørende å se bilder av de, bakerst i boken.

Det er vondt å tenke på ondskapen som bor i mennesker når den får utfolde seg. Dr Mengele er også nevnt i boken og han er vel selve symbolet på den komplette ondskap.

Det minner meg på den sterkeste boken jeg noensinne har lest, nemlig Mischling, som også er basert på vitneforklaringer fra de som faktisk har opplevd dette, tvillingsøstrene  Eva og Miriam Mozes

Mischling, Affinity Konar

Mange har lest Saras nøkkel og da bør de også lese Tatovøren i Auschwitz og Mischling.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra aschehoug og boken har jeg fått som et leseeksemlar.

Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser.
Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.
Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.

Bøker lest juni 2019, 14 bøker

 

 

Denne måneden var en god lesemåned for meg. Lite tv, lite husarbeid, mye lesing. Jeg gjør oppmerksom på at mange av bøkene har jeg fått av forlagene. Jeg har ikke betalt for å skrive om dem, er ikke pålagt å skrive om dem og ingen føring på om jeg skal like dem eller ei. Jeg er bestandig ærlig, skriver det jeg ikke liker også, det ser dere i omtalene.

 

Første bok ut var så liten og tynn at jeg har ikke blogget om den.

Karl ove Knausgård, Fuglene under himmelen

Jeg har ikke lest Knausgård, før jeg fikk denne boken i hendene.  Det er en fin historie, men bare 62 sider. Forklaringen er at teksten danner utgangspunktet for forestillingen Venter som skal ha urpremiere under Festspillene i Bergen 2019.

Historien var fin den, ikke noe i veien med den, men en bok på 62 sider, hmmm, ja det er nok ikke en bok en debutant ville fått gitt ut, det tror jeg ikke. Hadde jeg bestilt boken på nett og ikke fått med meg at den var så tynn, ja da ville jeg nok blitt skuffet og følt meg veldig snytt.

Men at jeg skal lese mer Knausgård, ja det skal jeg nok etterhvert.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag og boken er et leseeksemplar

Med fotografier av Stephen Gill.

En kvinne har flyttet tilbake til barndomshjemmet for å ta vare på sin pleietrengende mor. Morens stemme er nesten utvisket, beina kan ikke lenger bære henne, men likevel har hun en voldsom kraft. En dag kommer kvinnens datter uventet på besøk, og alt endrer seg.

Fuglene under himmelen er en fortelling om tre generasjoner kvinner. Landskapet de lever i, tingene og dyrene de lever med, blir skildret så levende og rikt at det hverdagslige gjennomlyses av mening. 

Teksten danner utgangspunktet for forestillingen Venter, som handler om en moderne Solveig fra Peer Gynt. Urpremieren er under Festspillene i Bergen 2019. Regien er ved katalanske Calixto Bieito.

 

 

Cilla & Rolf Börjlind, Sov du vesle spire

Forfatterekteparet Börjlind, er nok noen av mine desidert favoritter, når det gjelder krim. Det er lettlest, ikke mye utenomsnakk og lange monologer og det er spennende. Man blir dessuten så glad i hovedpersonene at man sørger når noen  av dem blir borte. Nå truer Mette med å pensjonere seg og det blir jo et savn, men heldigvis har vi Olivia og Tom igjen. Jeg har sett serien på Tv og derfor fått også et bilde av personene i hodet og jeg synes de matcher veldig godt, for skuespillerne spiller veldig bra. Det er de to første bøkene som foreløbig er filmet, men jeg håper det kommer flere i Springfloserien.

Sov du vesle spire var like spennende som de tre første.

Hjort og Rosenfeldt, Den stumme jenta

Cilla & Rolf Börjlind, Sov du vesle spire

Cilla & Rolf Börjlind, Koldbrann

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal men boken er kjøpt hos Romsdal Libris av meg selv.

Om Sov du vesle spire

Den fjerde boken med Olivia Rönning og Tom Stilton. En natt snubler den hjemløse Muriel over en gråtende jente på gaten. Jenta heter Folami og er flyktning fra Nigeria. Muriel får låne et sommerhus i skogen og tar med seg Folami dit. Men en ettermiddag blir Folami angrepet av en mann og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp. Tom arbeider nå for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent på Rikskrim. Sammen med Olivia Rønning etterforsker de drapet på en tenåringsgutt som ble funnet nedgravd i Småland, med avskåret hals. Da Olivia får treffe Folami, ser hun at hun har et smykke som ligner på det den døde gutten hadde. Sammen med jenta lykkes Olivia Rønning og Tom Stilton å avsløre en sjokkerende virksomhet. Sov du vesle spire er en spennende krim med et svært samfunnsaktuelt tema.

 

Silje Engbråten, Bestefars lange armer

Diktbøker er noe jeg ikke kjøper, men leser dikt hvis de dukker opp foran nesen min.

Denne boken fikk jeg av Forlagshuset Vestfold og når jeg åpnet den, dro den meg inn.

At så få ord skal ha så sterk kraft i seg, ja det sterkt.

En sterk historie om overgrep og overlevelse, skrevet i diktform.

Anbefales, jeg vil ikke glemme den.

Sitater i omtalen

Silje Engbråten, Bestefars lange armer

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlagshuset Vestfold

Silje Engbråtens diktsamling “Bestefars lange armer” forteller en rystende historie om overgrep. Men disse diktene handler om noe mer: De handler om å finne styrke til å komme videre. Og om at kjærlighet finnes, tross alt.

 

Virginia Baily, Den fjerde kysten

Virginia Baily stiftet jeg bekjentskap med før jul, da Tidlig en morgen, var med på ferie. Det var en perfekt feriebok og det er Den fjerde kysten også. Men begge rommer mye mer enn en vanlig lettlest feelgood. Her er det mye historie og slett ikke noen lett romantisk forutsigbar pjattehistorie.

For det første var innholdet spennende. Det handler om da Italia hadde herredømme i Libya, det var det som ble kalt Den fjerde kysten. Vi får høre om hvor barbarisk de slaktet ned uskyldige som prøver å rømme til friheten og hvordan de behandler de innfødte.

Vi følger Liliana som nå bor i England, men reiser tilbake til Italia der hun er født og vi får følge hennes historie. Hun drar, som ung, til Libya for å besøke broren og vikler seg inn i et forhold til en gift flyver, som er en tyrann. Men det handler om så mye mer enn det. Hennes bror “gifter” seg med en beduinkvinne og det er ikke tillatt og forholdet må derfor holdes hemmelig. Vi får følge Lilliane, helt frem til hun igjen må rømme tilbake til Italia for så å treffe sin mann og dra til England. Historien fortsetter så når hun kommer tilbake etter sin manns død og begynner å nøste opp sin egen historie.

Veldig bra skrevet av Baily, synes jeg og jeg anbefaler Den fjerde kysten

Virginia Baily, Tidlig en morgen

Virginia Baily, Den fjerde kysten

bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar

Lilianas elskede mann har vært død et halvt år da hun finner en bunke sedler med en beskjed: Unn deg noe fint, kjæreste. Samme morgen leser hun overskriften på den italienske avisen La Repubblica og på et øyeblikk rives Liliana ut av sitt komfortable liv i England tilbake til årene i Italia.

Umiddelbart vet hun hva hun må gjøre.

Hun må reise tilbake til Roma, og gjenerobre det livet som hun ikke klarte å leve: sitt virkelige liv…

Den fjerde kysten er en gripende roman som på briljant vis kaster lys over en glemt periode i italiensk historie, og viser hvordan kjærlighet og krig setter spor – også flere tiår senere.

 

 

Cilla & Rolf Börjlind, Koldbrann

Jeg tror dette må være den krimboken jeg har likt best etter Stieg Larsson. Dette var en fulltreffer for meg.

Denne gangen er Tom ute på farefullt oppdrag i Thailand, møter både slanger og krokodiller og narkobaroner, med mere.

Jeg skal ikke røpe noe her, men denne boken favner mye, som dissosiering.

Veldig, veldig bra skrevet, ikke et ord for lite eller for mye,og med litt humor. Jeg har jo sett filmene av de to første bøkene og setter derfor inn ansiktene derfra og jeg ler godt når jeg ser Minken innta lekteren og bli grønnsakdyrker. Bare genialt påfunn.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

På Mekongfloden i Thailand padler Tom Stilton i en primitiv kano. I lommen har han et foto av en ukjent mann og navnet på en forsvunnet flodbåt. Han er på vei inn i det gylne triangel, på jakt etter en mørk hemmelighet. En reise som får ham til å ransake seg selv, og han hjemsøkes av mareritt om en forbrytelse han selv har begått.

Samtidig i Stockholm får Olivia Rönning et spesialoppdrag. En familie er drept i en bilbombe, noe som har rystet hele Sverige. En antatt gjerningsmann blir tatt. Men så blir Olivia kontaktet av Mette Olsäter, sin tidligere sjef som nå er gått av med pensjon. Mette tror det er begått et justismord og vil at Olivia skal se på saken på nytt. Etterforskningen leder henne til en verden med skjulte forbindelser, mørke hemmeligheter og menn som er villige til å gjøre hva som helst for å bevare sin makt.

Koldbrann er den femte boken om Tom Stilton og Olivia Rönning.

 

 

Asle Skredderberget, Hevnen tilhører meg

Dette er tredje boken hans. Det er et spennende plott, annerledes og boken var spennende nok den så jeg kan gjerne gi den en terningkast 4. Jeg gir nå vanligvis ikke terningkast men i dette tilfelle kan det være greit for den var jo spennende.

Men likevel krøp den ikke inn i meg liksom, jeg får ikke noe forhold til hovedpersonen da jeg synes han er brutal. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal ha med en grov voldsepisode som ikke har noe med handlingen å gjøre, dette å nyte å slå noen halvt i hjel liksom.

Jeg forstår heller ikke poenget med at slutten skal komme først i boken. Det ødelegger for spenningen at nåtid kommer flere ganger i løpet av boken. Mye bedre å bygge det opp til slutt.

Omtalen finner du her

Asle Skredderberget, Hevnen tilhører meg

 

 

Bilde og tekst under bildet er fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Harald Halvorsen, en av Norges rikeste menn, blir funnet drept i et nedlagt sykehjem i Oslo. Samme dag legges en video ut på nettet, som viser en iscenesatt rettssak der Halvorsen er den tiltalte. Bak filmen, som ender med tortur og henrettelse, står en gruppe inspirert av den norrøne hevnerguden Våle. De har til hensikt å straffe utpekte medlemmer av eliten både i Norge og ellers i Europa. Det er alle personer som bærer på mørke hemmeligheter, og som har bygget opp svarte formuer. Det viser seg raskt at Våle-gruppen har stor gjennomføringsevne og betydelige ressurser.

Økokrimetterforskeren Milo Cavalli blir satt på saken sammen med Oslo-politiet. Men siden han er arving av en stor familieformue, blir han etter hvert selv et mål for de norrøne hevnerne. Han må finne bakmennene før de finner ham.

 

Anne Østby, Biter av lykke

Som bokelsker føler jeg nesten jeg har forsømt meg fordi jeg ikke har oppdaget Anne Østby før nå. Nå har jeg frydefullt lest Biter av lykke som er den første boken om venninnene, som sammen begynner å lage sjokolade på Fiji. De er barndomsvenninner, men de er ikke bare gode venner, det ligger mye fortid og ulmer og mange hemmeligheter som jobber seg opp mot overflaten. De er ikke unge disse kvinnene, godt voksen som min mor likte å si. De er i sekstiårene når de slår seg ned i varmere strøk i et bokollektiv.

Boken er veldig bra skrevet og vi får høre mye både om kvinnenes historie og følelser men også om Fiji og hvordan man lever der. Anbefales varmt.

Anne Østby, Biter av lykke

Anne Østby, Havsang

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Kjære gode venn – kan jeg fortsatt kalle deg det? Stemplene på brevet fikk deg til å lure, men du har allerede skjønt hvem det er fra, ikke sant? Frimerker med kannibalklubber og papegøyefisk kan bare komme fra Kat. En stemme fra en fortid for lenge siden, et fellesskap vi hadde en gang. Tror du det er mulig å finne det igjen?

Idet brevene fra Fiji kommer, åpner de en dør til en annen verden for Sina, Lisbeth, Maya og Ingrid – venninnene som ble igjen i hjembyen den gangen den livlige og ukonvensjonelle Kat dro ut i den store verden. Nå nærmer de seg pensjonsalderen. Kat er blitt enke og eneeier av en kakaoplantasje på Fiji, og inviterer venninnene fra den gang til et nytt liv der. Hvem kan vel si nei til det?

 

 

Anders de la Motte, Høstdåd

De la Motte har gitt ut 5 bøker. De to første Ultimatum og Memorandum, står i hylla og venter. Handlingen der er lagt til Stockholm. Nå er det bøker fra den Skånske landsbygda, En for hver årstid. Jeg leste Sensommer og likte den svært godt.

Jeg likte også denne svært godt, men en liten innvending har jeg. Det kunne vært kortet inn en god del sider i starten. Det ble veldig omstendelig fra telturen de fem ungdommene dro på. Derfor ble det for meg en treg start, men når det først kom i gang, ja da tok spenningen til og den økte på etterhvert.

Den tredje i årstidsserien heter Vinterild.

Anders de la Motte, Sensommer

Anders de la Motte, Høstdåd

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksempar

En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

 

Inger Postvoll, Rullatorgeriljan

Det kan se ut som om at det er flere norske forfattere som nå kaster seg ut i lett humorsjangeren. Det har også Postvoll gjort i sin debutroman.

Vi får følge Jarl, som tilsynelatende har mye cash tilgjengelig og inviterer med seg gamle venner på ferie. Jeg kan egentlig se for meg denne romanen som film, ala den svenske hundreåringen som hoppet ut gjennom vindu. Det er litt samme sjanger.

Lett underholdning, kun til forlystelse og avslapping.

Første del ble litt anmasende for meg. Jeg hadde ønsket hun hadde tatt seg litt mer tid på beskrivelser, så vi fikk mer bilde av hver situasjon og heller kuttet ned på antall situasjoner, kanskje sendt de ut på den store reisen med en gang, uten at jeg skal røpe for mye.

Men jeg er sikker på at mange vil humre seg gjennom denne boken om Rullatorgeriljen. Særlig siste del når spenningen stiger, var gøy og hadde kanskje ønsket meg mer av den biten. Terningkast fire.

Inger Postvoll, Rullatorgeriljan

 

May Britt kvier seg. Er hun virkelig så naiv, en gammel dame? Men følelsen gir seg ikke: Kanskje er det skjebnen som skal føre henne og Gunnar sammen likevel, på tampen av livet? Det er jo uansett bare for noen uker …

Gjengen fra folkehøgskolen er blitt grå i håret og knirkete i leddene, men da brevet fra Jarl dumper ned i postkassene vekkes både gamle minner og fersk eventyrlyst. I tilpasset turbuss bærer det til Vestfold for en flyktig sommerferie, med folk de møtte da Beatles kom på banen, og sist så da internett var et nyord. Jarl er spent. Kan gamle vennskap gjenopplives? Er magien fortsatt der? Ingen av de andre aner hvor mye som står på spill. Rullatorgeriljaen er en varm spenningsbok med masse humor om betydningen av fellesskap, tilhørighet og kjærlighet, uansett alder.

 

 

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Jeg har hørt gode anbefalinger om Erling Greftegreffs spenningsbøker og kan nå slutte meg til dem som har ropt hurra. Trekkfuglene var en krim jeg likte svært, svært godt.

Språket er bra, lettlest, litt humor, fine personer man blir glad i  og spenning fra første til siste side og man ble aldri helt sikker på at man hadde svaret før boken var ferdiglest.

Her er det ikke makabre utbroderinger for de som ikke liker det.

Jeg liker også at det ikke er utenomsnakk mer enn det må være for at vi skal bli kjent med hovedpersonene.

Anbefaler Trekkfuglene på det varmeste til de som enda ikke har fått lest den.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på den neste, som heter Liten jente forsvunnet

 

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Liv forlag og boken er et leseeksemplar.

Når to eldre menn blir funnet brutalt drept i Hønefoss, blir politiførstebetjent Wilhelm Gran satt på saken. Gran, som ikke har opplevd den store motivasjonen i jobben etter at han ble sparket som hundefører, får hjelp fra uventet hold, og etter kort tid ledes sporene over enorme avstander, både i tid og geografi.

Gamle hendelser dukker opp fra fortiden, men det mest skremmende av alt, er at det meste peker mot en brutal og hensynsløs drapsmann med unike egenskaper, helt ulikt alt annet de tidligere har stått overfor. At han er villig til å gå svært langt for ikke å bli tatt, gjør ikke presset mindre.

Wilhelm Gran kjenner omsider jaktinstinktet bruse igjen, og henter fram sin gamle, avskiltede tjenestehund, den enorme schæferen Satan. Jakten er i gang.

 

 

 

Anne Østby, Havsang

 

Jeg likte veldig godt første boken Biter av lykke.

Anne Østby, Biter av lykke

Men bok nummer to der vi følger personene videre, er bare helt vidunderlig skrevet.

Den favner historier fra to kulturer,miljø, minner, barndom, fødsler, bryllup og død, hverdag og fest og et vidunderlig språk som binder det hele sammen i vakre bilder. Dette tror jeg må seile opp som en av de aller beste bøkene jeg har lest i år.

Og tenk om bøkene kunne blitt filmet, det ville bare vært helt fantastisk.

Tusen takk for en fantastisk leseopplevelser og på toppen av det hele et omslag uten dame med ryggen til.

Jeg anbefaler Østbys bøker på det aller varmeste, tro bare ikke at dette er lettvint feelgood, nei dette er skikkelig kvalitetslitteratur. Så er du glad i å lese og ikke har funnet bøkene til Anne Østby fra Fiji, ja da misunner jeg deg nesten.

Kan leses frittstående men jeg anbefaler å lese dem etterhverandre da vi får følge de samme personene og de blir man jo så innmari glad i.

Anne Østby, Biter av lykke

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

 

Maraia er snart atten år. Navnet hennes betyr «Havets stjerne». I Maraias eget hav er stjernen blå, med fem armer: for dypet, stillheten, sangen, frykten og motet. En frittstående oppfølger til den internasjonale suksessromanen Biter av lykke.

I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.

Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.

Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.

En bok om å ta grep om eget liv, om ansvaret for dem som kommer etter, og om at man ikke kan være noe for andre før man er noe for seg selv.

 

Agnes Lovise Matre, Iskald

Dette er den andre boken jeg leser av Matre. Jeg likte godt den første Skinnet bedrar og var spent på om Iskald var like bra.

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Det synes jeg definitivt at den er. Boken er bare 300 sider og jeg liker at hun heller holder den skjerpet, enn å ha med lange utbroderinger som mange bruker, som ikke har med saken å gjøre.

Det er spennende fra første til siste side og jeg synes plottet var utrolig bra.

Ja Agnes Matre har flyttet inn i min “må lese alle” liste. Jeg gleder meg til neste og er enig med ektemannen, Geir Tangen, hvis bøker jeg faktisk ikke har lest enda, at skrive det kan hun.

Jeg funderer også på hvordan samtalene handler om  i mørke høstkvelder i slike hus der det begge skriver krimbøker. Det begynner jo å bli noen av disse krimekteparene.

Lars Kepler er et pseudonym som benyttes av det svenske forfatterekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Vi har også ekteparet Cilla og Rolf Börjlind, som nok er mine desiderte favoritter med Springfloserien.

Geir Tangen skrev denne kommentaren under omtalen av Iskald:
Vi har flere krimektepar der ute ser du. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen har skrevet tre krimbøker sammen, og Kurt Aust og Kim Wessel skrev sin første ifjor. Men Agnes og jeg er de eneste (!) i verden som vi vet om, der begge skriver hver sine krimbøker, og begge er utgitt på store anerkjente forlag. Det er litt gøy

 

 

Klokken 05.00 ljomer lyden fra fløyta på M/F «Utne» mellom fjellene i Hardanger. Norseman Xtreme er i gang, verdens tøffeste og desidert kaldeste triatlonkonkurranse. Den lokale lensmannen Bengt Alvsaker er en av 250 nervøse utøverne som hopper i den mørke, iskalde fjorden. Men da han og de andre svømmerne har kavet seg i land i Eidfjord for å hive seg på syklene, ligger en skikkelse med startnummer 22 livløs igjen i vannet.

Da opptellingen gjøres ved konkurransens slutt, viser det seg at en deltaker med samme startnummer likevel er kommet velberget i mål på Gaustatoppen. Hvem er da den druknede, og hvordan havnet han blant Xtreme-deltakerne? Det blir snart åpenbart at det ikke var en ulykke.

 

Katie Fforde, En sommer ved havet

Dette er lett sommerunderholdning, veldig feelgood. Det er lett, forutsigbart, romantisk,og en bok til bare kos og avslapping. Det er nok en bok veldig mange vil like, de som er glad i denne type bøker.

Ikke en bok man kaster seg over hvis man ikke liker feelgood. For meg ble den litt i letteste laget, da jeg liker litt mer alvor, men jeg er sikker på at mange vil kose seg med denne. Jeg likte best første halvdel av boken, da koste jeg meg veldig, men så ble det litt flatet ut på slutten, da jeg ikke er så innmari romantisk av meg. For romantiske sjeler, tipp topp.

Men det var et par ting jeg googlet, som jeg ville se nærmere på og det var fair isle strikk. Det har jeg ikke hørt om før, så det var spennende å lese om.

Det kan du lese mer om hvis du vil i omtalen

Katie Fforde, En sommer ved havet

En sommer ved havet, Katie Fforde.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra bastion forlag og boken er et leseeksemplar.
Emily er fornøyd med livet. Hun har en jobb som jordmor, som hun elsker. Hun nyter single-tilværelsen, men hun føler likevel også at det er på tide med en forandring, og kanskje et drag av sjøluft?
Så da hennes beste venninne Rebecca spør om hun vil tilbringe sommeren som kokk på en båt ved kysten av Skottland, griper Emily sjansen.
Men hun får knapt nok satt sjøbein før livet ombord blir mer komplisert enn hun hadde kunnet ane …

Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet

Greftegreff skriver bra krimbøker, det er ingen tvil om det. Spennende fra første til siste side, umulig å forstå sammenhengen, for du verden det var komplisert. Her er det mange biter som pusles sammen.

Jeg liker at han ikke har så mye utenomsnakk, men holder seg til saken.

Nå har jeg lest både Trekkfuglene

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Og Liten jente forsvunnet, så nå venter jeg på en ny, for dette er en forfatter jeg absolutt skal følge. Veldig, veldig bra og ingen makabre detaljer for de som ikke liker det.  Tror dette er krim de aller aller fleste vil like.

 

Jeg har fått boken av Liv forlag, men har ikke noe avtale om at jeg må skrive om den, eller like den.

Da en liten jente, Susanne, plutselig forsvinner fra utelek i barnehagen, blir det slått full alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn, som beskriver en ukjent mann, som kontaktet dem og ga dem godteri. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at lille Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon blåses i gang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskerne ved etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.

Det er med tungt hjerte Wilhelm innlater seg på saken, han innser hva som vil følge, av press fra alle kanter, samt et tyngende ansvar om å finne jenta. Kort tid etter, dukker en ung, anonym kvinne opp, død, drept, på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet, dukker det plutselig opp forbindelser til Susannes forsvinning, som overrasker alle. Finnes det et nettverk der ute, som systematisk bortfører små barn?

 

Hvem er ukens vinnere skal tro

 

 

Det er regn, regn, regn og kaldt.

Jeg satt ute et par timer i formiddag, men så ble vinden kaldere og jeg måtte trekke inn.

I dag har det vært høytidelig trekking i heimen.

Ja, jeg tar jobben som bokinspirator veldig høytidelig.

Jeg er ikke riktig på høyde med Liv Gade enda.

Hun drar jo land og strand rundt og har foredrag om bøker.

Men jeg kan jo ha mål om å bli topp fem eller noe sånt.

Egentlig trenger jeg ikke noe mål, jeg gjør bare det jeg føler for.

Jeg elsker ihvertfall å gjøre bøker til jobben min.

Selv om jeg ikke har en krone betalt for det, er det min lidenskap.

Jeg ble ferdig med Strandkafeen i går kveld, den får bli første bok ut i juli,omtale kommer i morgen.

 

 

Når jeg så skal begynne på en ny bok, ja da er jeg ekstra hva man kaller rar.

Derfor er det nå høytidelig trekking av hvilken bok jeg skal lese først.

Jeg må kjenne på de, føle hva de vil si meg, og jeg kjenner det kribler i fingrene.

De som liker å strikke og sy, kjenner vel til denne kriblingen når de går forbi en garn eller stoffbutikk.

De som er med meg på shopping, ser at når jeg går forbi en bokhandel, er det som om det er en stor magnet inne der.

Selv om jeg prøver å la være, er det som om kroppen min dras inn dit.

Om så bare for å lukte og smake.

Bøker er for meg ferskvare, slik som ferier.

Jeg husker ikke alt, men det er opplevelsern i det jeg leser eller når jeg er på ferie.

Jeg suger inn bildene i hodet, lukten og smakene.

 

 

Her er ukens ufordrere. Nå har jeg bare fem dager hjemme, men to må jeg vel nå og lese.

Derfor dro jeg med meg alle ut på balkongen.

Jeg spiste frokost og så på bøkene og gledet meg.

Litt nye bøker, litt eldre bøker, noen kjente forfattere, noen mindre kjente.

Jeg liker å lese variert, derfor både krim og romaner.

Jeg leser bak på boken, titter litt inni og denne gangen dukket det opp to klare vinnere.

 

 

 

Natt i Liguria har ligget lenge og ventet.

Jeg leste Åge Baste Vassdal, Vinhandleren

i høst og syntes den var litt fin, så er litt spent på denne.

 

 

Jeg vet meg et land har også ligget i haugen og hoppet litt.

Den er fra krigen, om motstandsarbeidet mot tyskerne.

 

 

Jeg leser første side og tenker at ja, den skal jeg lese først.

Men…………………..

Så henter jeg posten og der finner jeg denne

 

 

Tatovøren i Auschwitz

Og denne har jeg sett gode omtaler på og har gledet meg til.

Derfor vant denne på målstreken.

Men den er på knappt 300 sider, så hvis jeg bare unner meg mye lesetid, når jeg kanskje alle tre før jeg drar.

 

 

Og her er de heldige vinnerne som skal få være med på ferie.

Pluss Peter James, men den stakk gubben av med i dag når han dro bort på jobb, så han tjuvstarter.

Han har jo også dilla på bøker, så nå ville han ha med seg en han kan fortsette på i ferien.

Han bruker jo lengre tid enn meg på en bok, for han er jo i jobb og leser bare på sengekanten.

Først Halden, så Miami, så Cruise i Karibien.

Noen får helt sikkert være med hjem igjen også.

Jeg tror ikke de har noe imot det heller.

Det er stor forventning i heimen

I dag

Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet

Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet

Greftegreff skriver bra krimbøker, det er ingen tvil om det. Spennende fra første til siste side, umulig å forstå sammenhengen, for du verden det var komplisert. Her er det mange biter som pusles sammen.

Jeg liker at han ikke har så mye utenomsnakk, men holder seg til saken.

Nå har jeg lest både Trekkfuglene

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Og Liten jente forsvunnet, så nå venter jeg på en ny, for dette er en forfatter jeg absolutt skal følge. Veldig, veldig bra og ingen makabre detaljer for de som ikke liker det.  Tror dette er krim de aller aller fleste vil like.

 

Jeg har fått boken av Liv forlag, men har ikke noe avtale om at jeg må skrive om den, eller like den.

Da en liten jente, Susanne, plutselig forsvinner fra utelek i barnehagen, blir det slått full alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn, som beskriver en ukjent mann, som kontaktet dem og ga dem godteri. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at lille Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon blåses i gang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskerne ved etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.

Det er med tungt hjerte Wilhelm innlater seg på saken, han innser hva som vil følge, av press fra alle kanter, samt et tyngende ansvar om å finne jenta. Kort tid etter, dukker en ung, anonym kvinne opp, død, drept, på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet, dukker det plutselig opp forbindelser til Susannes forsvinning, som overrasker alle. Finnes det et nettverk der ute, som systematisk bortfører små barn?