Antall bøker lest har gått ned her de siste årene.
Tidligere var jeg mye alene og det er jeg ikke lenger nå når jeg har en pensjonist i hus.
Men likevel leser jeg mye. 132 bøker ble ferdig lest.
De første månedene i 2025, leste jeg stort sett bøker som hadde stått lenge i hylla.
Det var på tide med en opprydding.
Det hadde jeg planer om å gjøre i starten av dette året også, men slik ble det ikke.
2026 starter med å lese stort sett bøker utgitt i 2025, pluss noen helt ferske.
Lesestabel januar 26,tema bøker utgitt 2025, noen 2026
En gjennomgang av de jeg likte litt ekstra godt, kommer her, med en kåring av de aller beste i et eget innlegg senere.
Januar:
https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-januar-25-8-boker-lest-4-lagt-bort-halvlest.html
Jodi Picoult, Min søsters vokter
Målet er å lese alle Picoults bøker og mange av de venter i hylla.
Hun skriver fantastisk rett og slett.
Jodi Picoult, Det store i det lille
Her handler det om rasisme.
Jodi Picoult, Historiefortelleren
Her handler det om nazistene, andre verdenskrig.
Hovedsaker her er dødsstraff og religioner
Hun tar opp en aktuell sak og vi får høre fra ulike personer deres synspunkter. Og oftest er det i tillegg overraskende vendinger.
I min søsters vokter følger vi Anna. Hun er født for å være donor for sin søster som har kreft.
Gang på gang må gi blod og beinmarg, i håp om at søsteren skal bli frisk.
Nå trenger søsteren en ny nyre og Anna sier nei, hun vil ikke mer.
Hun er 13 år og går til retten for å få bestemme over egen kropp.
Så følger vi historien via alle personene involvert. Hver får sin stemme. Hver har sin historie.
Det er engasjerende og det er gripende og tankevekkende.
Og så bringer hun inn en slutt du neppe ville forestilt deg.
Har du ikke lest Picoult enda, ja da har du mye bra å lese. Hun er unik.
Selv har jeg flere stående i hylla og Picoult var en av de forfatterene som gjorde at jeg denne måneden valgte å lese eldre bøker som har blitt stående i hylla lenge.
Jeg har Ensom ulv, Nitten minutter,,Den enkle sannhet og Min datter tro.
Fra omslaget:Anna er ikke syk, men hun kunne like gjerne vært det. I løpet av sitt trettenårige liv har hun gjennomgått utallige operasjoner. Hun har nemlig blitt satt til verden for at hennes beinmarg skal redde den eldre søsteren, Kate, fra leukemien hun lider av. Men nå har Anna for første gang begynt å stille spørsmål ved hvem hun egentlig er, og hvem hun ønsker å være. Er hun noe mer enn sin søsters livredder?
For Anna tvinger det seg fram en umulig avgjørelse. En avgjørelse som skal splitte familien og som kanskje får fatale følger for Kate.
Min søsters vokter er en sterk og gripende bok om en familie som befinner seg i en uløselig situasjon. Jodi Picoult er en mester i å skrive innsiktsfullt og engasjerende om viktige moralske spørsmål, og holder leseren fanget helt til siste side er
Februar:
Februar var en måned der jeg pløyde gjennom mange som egentlig var i sjangre jeg ikke liker. Derfor var det ingen som satte varige spor dessverre.n
https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-februar-25-16-lest-mange-lagt-bort.html
Mars:
https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-mars-25-11-boker.html
Men i mars kom det noen som ble favoritter. Det kan godt hende noen blir med på topplista herfra.
Ariel Lawhon, Den frosne elven
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er én feil med denne boken og det er at det ikke er en serie, for jeg vil ha mer. Mye mer. Jeg vil ha den filmet også, i tillegg.
Dette er den type bok som er mitt favorittlesestoff.
Det er historisk, fra 1789, og det er basert på en virkelig historie, om et virkelig menneske.
Det er ingen biografi, det er fiksjon, men ca 75 % har hendt i virkeligheten.
Martha Ballard var jordmor og “klok kone”. Hun reiste rundt i sitt virke og fikk innblikk i hva som skjedde rundt henne. Og da særlig kvinners rettigheter. Kvinner blir voldtatt, mannen frikjent, men kvinnen må betale bot for å ha drevet hor. Det er jo helt sykt, men slik var det.
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. 570 sider fauk avgårde.
Og ikke til forkleinelse for seriebøkene som selges i pocket, helt flott at folk leser, samme hva de leser av litteratur, men her får du 570 sider for kr 229,- Halve prisen av en innbundet.
Og jeg liker godt at jo det er kjærlighet i denne boken også, men det er sterk kjærlighet innad i et ekteskap, ikke hjerte/smerte/lengsel i det vide og det brede hele boken igjennom. Helt perfekt for meg.
Velskrevet er den også etter mitt syn.
Dette var virkelig en fantastisk leseopplevelse. Og den er også kjempespennende som en krimbok. Mysterie å oppklare og til tider dramatisk.
Se etter når du handler mat, kanskje finner du boken i hyllene der. Hvis ikke er de selvfølgelig i nettbutikker og bokhandlere.
La meg få høre hva du synes etter du har lest den.
Hylles av lesere verden over! Den frosne elven av Ariel Lawhon ligger høyt på bestselgerlistene i USA og ble nylig kåret til en av årets beste romaner av leserne på Goodreads.
Maine, 1789. Da Kennebec River fryser til og en død mann blir funnet under isen, tilkalles Martha Ballard for å undersøke liket og fastslå dødsårsaken. Hun er ikke i tvil: Mannen ble hengt før han ble kastet i elven. Som jordmor og klok kone har hun innblikk i mye av det som foregår bak lukkede dører i byen Hallowell, og mye av det finner veien til dagboken hennes. Noen måneder tidligere skrev Martha om en voldtekt begått av to av byens mest respekterte menn, hvorav en av dem er den døde mannen i elven.
Men da en nyinnflyttet lege undergraver hennes konklusjon og erklærer at dødsfallet skyldes en ulykke, jakter Martha i all hemmelighet på sannheten. Dagboken kommer godt med da en av hennes nærmeste blir mistenkt i saken, og hun blir tvunget til å ta opp kampen mot sterke krefter i sin søken etter rettferdighet.
Anna Stuart, Jordmoren i Berlin
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Anna Stuart, Jordmoren fra Auschwitz
Jordmoren fra Auschwitz var en gripende bok. Dette er oppfølgeren.
Jeg har likt alle hennes bøker så langt.
Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin
Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter
Disse to bøkene kan leses frittstående, men det er fint å lese fra Auschwitz først.
Nå er krigen over og de er tilbake i Berlin.
Det handler mye mer enn å lete etter barn i denne romanen, omslagsteksten er derfor litt mangelfull, synes jeg.
Muren bygges i Berlin, familier skilles, mennesker overvåkes, idrettsungdom dyrkes og dopes, sosialismen på sitt verste der diktaturet trer frem, overvåker og gjør folk til fanger i eget land.
Det er ikke enkelt å finne igjen adopterte barn, når man ikke kan bevege seg fritt.
Og midt oppi det hele gror kjærligheten. Kjærligheten mellom foreldre og barn, søsken og kjærestepar.
Alle følelser i denne romanen. Frykt, kjærlighet, savn, fortvilelse, håp, sorg, gripende er det og en tåre eller to på slutten hører med.
En sterk bok om etterkrigstiden i Berlin.
To maktsyke menn som holder på med et tåpelig spill mens de begge er tusenvis av kilometer fra hverandre! Høres det kjent ut? Historien gjentar seg.
Auschwitz, 1943
Jeg stryker den nydelige datteren min over håret. Det er et mirakel at det er blondt, for det vil holde henne i live. Snart kommer de for å ta Pippa ut av Auschwitz-Birkenau – og ut av armene mine. Men så lenge det er liv, finnes det et håp om at jeg en dag vil gjenforenes med barnet som har en tatovering med nummeret 41400 – det samme som jeg har.
Berlin, 1945
Ester overlevde bare så vidt og mot alle odds de forferdelige forholdene i Auschwitz, og den dagen hun vakler ut av leirens porter og ut i friheten, har hun en lang vei foran seg. For med krigen som et vondt, tilbakelagt kapittel er hun desperat etter å finne datteren som ble tatt fra henne i leiren.
Men ved krigens slutt er Europa i kaos. Jødiske familier er revet fra hverandre, og folk leter fortvilet etter sine kjære. Ester tråler barnehjem og sykehus, saumfarer ansiktet til alle jenter som kan være på alder med hennes Pippa, og som har hennes lyse hår og blå øyne.
Kommer Ester til å finne barnet med den samme tatoveringen som hennes egen? Eller er det allerede for sent …?
En oppslukende fortelling om en mors håp om en gang å kunne gjenforenes med datteren som ble revet fra henne under
April:
https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-april-25-13-boker.html
I april var det mange gode bøker.
Noen av de som utmerket seg for meg er disse. Det var flere jeg likte godt, noe dere kan lese i månedsoversikten, men skal jeg plukke ut de jeg likte aller best, er det disse:
Tina Harnesk, Folk som sår i snø
Leseeksemplar fra Pax forlag.
Fra Nord-Sverige, gode kritikker, gledet meg.
Dette var fantastisk synes jeg, for en bok, for en lesefest av de sjeldne.
Jeg brukte noen sider på å komme inn i den, men så var jeg solgt.
Máriddja som vet hun skal dø, det får vi vite i begynnelsen av historien og har bestemt seg for at det skal ingen vite, ihvertfall ikke hennes mann.
Og Siri blir hennes gode venninne som hun letter til sitt hjerte til og da forstår vi jo hvordan de samtalene blir. Hun forstår jo ikke at Siri ikke er et virkelig menneske.
Máriddja prøver å finne sønnen til svigerinnen, men metodene hun bruker er litt uortodokse.
Dette er bare fornøyelig rett og slett, men selvfølgelig også litt alvor, noe vi finner ut på slutten.
En fantastisk siste del når ting avsløres og vi får oss en gedigen overraskelse, for kanskje er ikke alt slik vi har forestilt oss.
Dette er en annerledes historie og jeg anbefaler den varmt både til de som liker lett humor, de som liker feelgood og de som liker gode, klassiske romaner. For både menn og kvinner, i alle aldre.
Kåret til Årets bok i Sverige i 2023!
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen. Romanen er blitt sammenlignet med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman og er under oversettelse til 20 språk, deriblant engelsk.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Samisk historie er jeg veldig glad i. Kanskje litt fordi min mor kommer fra Vest-Finnmark.
Selv om hun ikke var samisk, synes jeg det er interessant å lese om en helt annen kultur og levesett enn vi andre har her i landet, Og det er vel ingen tvil om at det er begått mye urett mot det samiske folket.
Nå er ikke denne boken fra Norge, men fra Nord-Sverige.
https://no.wikipedia.org/wiki/Harspr%C3%A5nget_vannkraftverk
Og vi er midt i byggingen av demningen som blir utbygd i etapper. Fra 1930-51. Demningen blir høyere og høyere og mer og mer blir lagt under vann.
Vi følger Mor, søster og datter i deres kamp for tilværelsen. De er nomader, de flytter seg med reinen. Men når de kommer til Sommerlandet, er landsbyen under vann.
Fortvilt prøver de å flytte seg høyere opp i terrenget, før demningen blir bygd enda høyere og de blir tatt av vannmassene på nytt.
Noe støtte fra staten får de heller ikke, for staten mener dette er et folk som ikke har evner til å bo i hus.
Vannet har fått sin egen stemme i boka, i form av dikt.
Det er en sterk historie dette, om kampen for tilværelsen.
Vakkert og gripende skrevet om livet og tradisjonene og deres måte å leve på.
Det er mange samiske ord, men vi forstår betydningen av de.
Liker du historiske romaner, gripende og vakkert skrevet, anbefaler jeg denne romanen.
Jeg håper det blir mange romaner fra Elin Anna Labba.
Labba kommer fra Kiruna, og er journalist og forfatter. For debutboken Herrene sendte oss hit, om tvangsflyttingene i Sverige (2020), ble hun blant annet tildelt Augustprisen for beste sakprosa
Det var også en flott nok med autentiske bilder.
Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit
Først når vi kom så langt som til Alta-saken, ble samene endelig hørt og utbyggingen ble stanset.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Johan B. Mjønes, Spuria
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gode kritikker overalt, gledet meg. Sterk bok, veldig sterk og utrolig velskrevet og gripende. Man skulle nesten trodd at forfatteren var en eldre dame som lette etter sin bortadopterte barn.
For det er dette det handler om. Jeg skal ikke gjenta det, for det står godt forklart i omslagsteksten.
Det er slike bøker jeg liker. Bøker der jeg føler det er ekte det jeg leser. Jeg føler det inni meg. Det er ikke bare ord.
Det hopper hele tiden i tid for Kristin minnes. Og slik er det jo, mens vi holder på med noe, dukker ting opp i tankene. Kanskje mer og mer i det vi blir eldre.
Og så viktig dette med hvordan de rundt oss blir preget av våre opplevelser. Det går i generasjoner. Selv om det er hemmeligheter vi ikke aner noenting om.
Det eneste jeg savner, som jeg ofte gjør, en en avslutning. Det ender på et vis med en teaser. Ja det ender men hva skjer etterpå? Da blir jeg jo så nysgjerrig uten at jeg skal røpe mer enn det.
Fra omslaget:
En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.
For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?
På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.
Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.
Mai:
Bøker lest mai, 25. 10 bøker, herav 5 krim
Martin Tilrem, Et jentebarn
Leseksemplar fra Aschehoug
Her har også terningkastene vist høye tall og det er fortjent.
Jeg bøyer meg i støvet for denne unge mannen som kan skrive en slik gripende, historisk roman.
Det er et godt språk, det er rett fra levera, uten noe utenomsnakk.
Det er alle følelser servert på et sølvfat av gripende hendelser.
Det handler om kjærligheten til et barn, til to barn, og hva gjør man i desperasjon over å ikke ha mat til å fø disse etterlengtede skattene. Når man ønsker seg barn så sterkt og man ikke vet hva man kan gjøre for å fø de. Desperasjonen når de sulter.
Og når man verner dem så godt man kan, livredd for at noe skal skje dem, det er jo for dem man strever, men det er ikke nok, de rømmer bort, man er hjelpesløs.
Og for ikke snakke krigens grusomheter. Sende unge gutter ut i kampen for makt. De har ikke en gang nådd å bli voksne.
Og det tristeste er kanskje at nettopp det skjer i dag også, 200 år etter har vi ikke kommet lenger enn at det fortsatt er menn som ofrer tusenvis av liv, på jakt etter makt.
Alt skildrer Tilrem på 202 sider. Og denne gang er det nok. Vi trenger ikke 3,4,500 sider når alt blir fortalt på 200. Hadde det vært hundrevis av sider til ville det ikke føltes så gripende og rått.
Wow, det blir spennende å følge denne forfatteren videre.
Anbefales varmt
Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.
Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.
Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.
Johanne Rogndal, Instukid
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne slukte jeg. Jeg greide ikke legge den fra meg. Med tårer i øynene leste jeg og leste.
Heldigvis vet du fra starten at det går bra, men jeg er rystet og tror dette er en av de bøkene jeg ikke kommer til å glemme.
Det er forfatteren som forteller sin historie. Hun slet psykisk som tenåring og ønsket å komme på institusjon for hun håpte at de kunne hjelpe henne men endte opp med å bli mye mye verre.
Nå har ikke jeg noe greie på slik behandling men det høres helt idiotisk ut for meg. Jeg blir rystet.
Og igjen, som jeg har sagt før, når jeg leser slike historier så berømmer jeg de som greier å se mennesket bak oppførselen. De som viser at de er glad i vedkommende og ønsker de alt vel.
Vi ser hvor mye disse menneskene betyr for de som sliter.
Jeg får tårer i øynene når jeg skriver omtalen så les ber jeg dere.
Dette er en bok alle bør lese, for plutselig kan det være en av dine som sliter og trenger hjelp.
Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog.
Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.
Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.
Juni:
https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-juni-2025-12-boker.html
Emma Hamberg, Kjærlighetens idioter
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Emma Hamberg, Je m’appelle Agneta
Emma Hamberg, Au revoir Agneta
Jeg elsker bøker med lett humor og om menneskers liv, relasjoner, opplevelser og følelser. Dette blir nok en lykkepille ja, det tror jeg.
Ja, det trodde jeg og det var det så sannelig.
Det tok noen sider før jeg kom inn i handlingen. Jeg funderte fælt på at Gjertrude var død men Gjertrud var høyst levende. Jeg forstod at det var noe jeg ikke forstod, i og med at det var en Gjertrude med e til slutt og en Gjertrud uten e. Jeg leste jo på senga og gubben ved siden av meg leste sin bok og ble forstyrret av mine frustrerte utbrudd. Det står jo her at Gjertrude er død, da kan hun jo ikke leve. Men Gjertrud uten e til slutt, er høyst levende og en eiendommelig dame.
Du verden hvor jeg har kost med og ledd av personene i denne historien. Gjertrud som har et tre hun betrakter som sin venn og plutselig er treet borte og Gjertrud vil bare kaste seg i gropen og dø. Da trår de til og hjelper henne, dog med mye motstand for Gjertrud vil ikke hjelpes, ihvertfall ikke i starten.
Og jeg som ikke liker kjærlighetshistorier, stort sett ihvertfall, jeg elsket denne. Jeg lo og jeg lo.De prøver å unnslippe både Simona og JP, likevel er det ingen vei utenom og jeg røper vel ikke for mye der, for det forstår vi raskt.
Hamberg har greid det igjen, en lykkepille av de sjeldne dette.
Det er feelgood men en feelgood alle vil like tror jeg, både menn og kvinner, så fremt du har humor ihvertfall, av den løsslupne typen. hihi, sier jeg
Fra omslaget:
Kjærlighetens idioter er en lykkepille for bokelskere fra den svenske stjerneforfatteren Emma Hamberg. Romanen er en både hylende morsom, sår og elskelig hyllest til livet og kjærligheten.
Simona har full kontroll! Hun skriver lister over hva hun må huske og hva hun må fortrenge, hun driver sitt eget sagbruk, og hun tar alene hånd om tenåringen Albin.
JP, oppkalt etter Jean-Paul Sartre, står ved et veiskille i livet: Antikvariatet han har vokst opp i er en saga blott, 30 000 bokskatter gitt bort, og han tar med seg katten i bilen og kjører mot Lilla Bävan, stedet der historien om ham begynte.
Den pensjonerte bibliotekaren Gertrud stritter imot den ekstroverte tidsånden, og etter å ha kjøpt ut hver eneste plagsomme slektning fra det vindpiskede sommerhuset i Lilla Bävan, leser hun bøker på heltid og lever et stille liv sammen med sin sjelevenn gjennom 70 år: kastanjetreet Alice B Toklas.
Kjærlighetens idioter er en fortelling om tre mennesker som tror de vet nøyaktig hvordan de skal redde seg selv. Men når Gertruds kastanjetre forsvinner sporløst, helt uten logisk forklaring, blåser også våre venners redningsmanualer bort. Kontroll går tapt, 30 000 bøker dukker opp, og hjerter begynner å slå så høyt at bakken i Lilla Bävan skjelver.
Juli:
Amy Harmon, Veien mot vest
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Amy Harmon, En jente ved navn Samson
Jeg likte svært godt den første romanen jeg leste av Harmon og denne skulle visst være enda bedre.
Historiske romaner er jo noe jeg liker godt.
Enda en flott historisk roman av Amy Harmon. En gripende historie inspirert av virkelige hendelser og mennesker.
Jeg må si at selv om vi har store utfordringer i vår tid også, er jeg glad jeg lever i en tid med mer teknologi og kommunikasjon.
Men noe er det samme i dag. Mange flykter fra sine hjemland på jakt etter et bedre og lettere liv og mange når ikke frem, akkurat som i denne historien.
Dette er en roman du helst ikke legger fra deg før du er ferdig med den.
Men en ting syntes jeg var ufordragelig og det var prologen fremst i boken. Mitt råd er, hopp over den. Etter å ha lest den, ble jeg veldig forvirret og jeg begynte faktisk å kikke bakover i boken for å se når dette skulle skje og hva var utfallet. Meningen var vel å gjøre det spennende, men for meg ble det feil. Jeg vil ikke vite noe om hva som skjer langt ut i historien òg ihvertfall ikke noe så dramatisk som det var her.
Jeg likte nok enda bedre Samson, ikke fordi boken i seg selv var bedre, de er begge veldig bra men jeg ble jo så glad i henne. 😄
Dette er en bok som gis ut rett i pocket og selges i en periode i dagligvare og kiosker, i tillegg til bokhandelen.
Fra omslaget:Oregon Trail,1853. I søken etter et bedre liv legger den unge enken Naomi May og hennes familie av sted på en farefull reise vestover. Underveis utvikler det seg varme følelser mellom Naomi og John Lowry, som er halvt Pawnee.
De blir utsatt for mange prøvelser, og selv om de trekkes mot hverandre, skjer det stadig noe som ødelegger for dem. Hans bakgrunn er god å ha når de passerer farlige områder, men er til hinder når de forsøker å skape et liv sammen.
Og da tragedien inntreffer, kan de verken fortsette reisen, snu, eller gi slipp på hverandre …
En sterk og til tider hjerteskjærende leseopplevelse og hyllest til de modige pionerene som satset alt i sin søken etter et bedre liv.
«Harmon vekker til live de harde prøvelsene … i denne majestetiske og fengende fortellingen …» Booklist
Semifinalist til årets beste historiske roman, stemt fram av leserne på Goodreads.
Fiona Valpy, I hjertet av labyrinten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Fiona Valpy, Historiefortelleren fra Casablanca
Fiona Valpy skriver også bra og dette er enda en av de jeg har prøvd å presse inn i lesekøen lenge. Den ble gitt ut i fjor.
Det var en litt annerledes roman fra Valpy. Det finnes så mange gripende bøker fra andre verdenskrig men i denne er man ikke med i krigshandlingene, men man får høre historien om en gruppe barn som blir tatt vare på. De har mistet sine foreldre eller de er blitt sendt bort fra familien, for å være trygg. På gården høster de fra naturen og gjør alt de kan for at barna skal få så trygg oppvekst som mulig.
Det er også en gripende nåtidshistorie, om Tess, som er blitt enke og som drar for å besøke Francesca, bestemorens venninne. Francesca forteller Tess historien om alle barna og på den måten får de begge bearbeidet sorgen etter det de har mistet.
Litt spenning er det også, for et av barna er jødisk og det er det en av de mektige herrer som forstår og bruker som en trussel mot francesca. I tillegg kommer det også en engelsk flyktning til gården.
Og bittelitt romantikk, men bare en smule i bakgrunnen, akkurat passe til meg.
En bra bok jeg gjerne anbefaler.
Fra omslaget:
Toscana, 1943. Beatrice har reist til Italia for å undervise, men nå har krigen sørget for at det blir vanskelig å komme seg hjem til England. Heldigvis får hun husly på Villa delle Colombe, og søker ofte tilflukt i den vakre hagen med sypresser og en imponerende labyrint. Hagen er gjerdet inn, og hun nyter å være skjult for omverdenen.
Men Beatrice er ikke den eneste som ønsker å skjule seg her. Eieren Francesca innlosjerer flere, både barn og voksne, som er på flukt fra tyskerne. Krigen rykker stadig nærmere, og beboerne blir snart tvunget til å være vitne til – og gjøre – utenkelige ting …
Toscana, 2015. Tess ankommer Villa delle Colombe, sønderknust etter ektemannens død. Beatrice bor fremdeles der, nå som formynder, og viser Tess til den vakre hagen. Gradvis føler hun seg bedre. Men da Marco, som eier eiendommen, forteller at han ønsker å kvitte seg med den, blir Beatrice redd. Hun innser at den eneste måten å redde villaen på, er å røpe dens mørke hemmelighet …
Gill Thompson, Barna ved Donau bredd
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Gill Thompson skriver gripende bøker.
Gill Thompson, Et hav mellom oss
Gill Thompson, Søstrene fra Jersey
Gill Thompson, Barnet på plattform
Enda en bok fra andre verdenskrig. Denne er også inspirert av virkelige mennesker og hendelser og det er gripende.
Den er inspirert av en skotsk misjonær og to olympiske idrettsutøvere. I tillegg noen av de som arbeidet for å redde jøder, Raoul Wallenberg, Carl Lutz og Arthur Weiss.
Handlingen er lagt til Budapest og for meg var det rimelig spesielt å lese, siden vi var i Budapest i fjor og vi var nede i grottene der folk gjemte seg under krigen.
Fra turen vår ned i grottene!
https://lillasjel.blogg.no/budapest-dag-3.html
Sightseeingtur i Budapest
Det er bestandig fint å ha vært på de stedene man leser om i bøkene.
Vi reiste blant annet til Eze i Frankrike etter at jeg hadde lest om stedet i en roman av Natasha Lester.
Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 12, Fra Cannes til Nice og Eze
Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 12, Fra Cannes til Nice, Eze og Monaco, del 2
Men det var en liten avsporing til reisegleder.
Jeg elsker å reise både i bøkene og i virkeligheten.
Men i bøkene får jeg også reist i tid og jeg får “møte” mennesker.
Liker du historiske bøker, er Barna ved Donau bredd, en du bør få med deg.
Den er velskrevet og spennende og vanskelig å legge fra seg.
Om skotske Kirsty som blir foreldreløs og blir med en skotsk misjonær som driver en skole i Budapest. Hun skal jobbe som kjøkkenassistent.
Morsomt var det også å lese om maten de serverte på skolen.
Dette er en av de bøkene som gis ut rett i pocket og er i perioder i salg i dagligvarebutikker og kiosker, i tillegg til bokhandelen.
Fra omslaget:
Seksten år gamle Kirsty har alltid tydd til svømming når er vanskelig, men da faren dør sommeren 1939, må hun finne en ny retning i livet. Hun forlater Skottland og reiser gjennom et utrygt Europa, rett før andre verdenskrig bryter ut. Hun har fått plass på en skole for jødiske og kristne barn i nøytrale Budapest, og skal bistå på kjøkkenet.
Kirsty finner seg raskt til rette, og snart har hun en god venninne i den jødiske eleven Anna. De finner begge glede og frihetsfølelse i svømming, og da krigen en dag truer med å skille dem fra hverandre, er det svømmeferdighetene som gir venninnene en mulighet til å overleve …
Gill Thompson viser nok en gang hvor dyktig hun er til å veve sammen virkelige menneskeskjebner og hendelser, i denne rørende og engasjerende fortellingen om oppofrelser, mot og vennskap.
August/september
Bøker lest august/september, 14 bøker
Guri Idsø Viken, Krakk
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne så annerledes og interessant ut og har fått kjempegode omtaler, men den har ventet lenge i stablene mine, for jeg har ikke visst helt hvilken type bok det var.
Den er like fantastisk som omtalene viser, basert på virkelige mennesker og hendelser.
Jeg hadde ikke forstått at dette var basert på virkelige hendelser, før jeg leste oversikten over personene som er med i historien. Det er en liste bak i boken..
Fra slutten av 1800~tallet. En mann setter styr på økonomien til en hel by. Man kan tenke at det ikke er mulig, men det er ikke så mange år siden at et knippe mennesker, satte et helt land i knipe, nemlig på Island.
Boken er skrevet som en roman, utrolig velskrevet og spennende. Hovedpersonen Axel, er interessert i yngre menn og det er jo ikke noe som bør komme frem i lyset, når vi snakker år 1880. Han er gift og har tre barn og ikke en gang konen, vet hva han holder på med i skjul, hverken i kjærlighetslivet eller finansene.
Den eneste som vet noe om elskeren, er Agnes, datteren til hans franske elsker, han dør helt i starten av historien.
Gøy er det å følge hennes historie også. Hun er nok ikke helt lik alle andre kvinner i byen og har sine egne hemmeligheter.
Dette var virkelig en lesefest. Den er skrevet på nynorsk, men ikke vanskelig å lese.
En roman jeg gjerne anbefaler hvis du liker historiske romaner, nesten en blanding av feelgood og drama og krim, dog uten drap, men med en dirrende spenning gjennom hele boken.
Fra omslaget:
Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.
Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.
Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.
Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.
Trude Teige, Mormors utrolige venninner
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg er svært glad i Teiges historiske romaner, men denne har måtte vente en stund. Nå fikk jeg endelig lest den.
Teige er på bestselgerlista i Tyskland med denne serien.
Dette er en roman jeg helst ikke ville legge fra meg.
Den er mer spennende enn en krim synes jeg, for det er inspirert av virkelige mennesker og hendelser.
Det er engasjerende fra første til siste side.
Hvis du får mulighet, er det veldig interessant å høre Teige fortelle om bakgrunnen til disse historiene.
Handlingen i denne siste boken, er for det meste lagt til Bodø.
Her er ett av bildene Trude Teige viste, fra Bodø.
Det var mange fangeleirer i Norge under krigen. I Bodø var det en stor fiskeforedlingsfabrikk, der fanger fra Øst-Europa måtte jobbe under tvang.
Jeg liker godt at vi får følge kvinnene i denne historien, også etter krigen, så vi får vite hvordan det går med dem.
Alle disse tre bøkene har vært helt fantastiske.
Liker du historiske romaner, må du lese de.
Det er mange som skriver historiske romaner for tiden og jeg leser mange av de.
Dette er blant mine favoritter, like bra som mange av de utenlandske som Kristin Harmel, Kelly Rimmer og Kristin Hannah og ekstra kjekt at det handler om norske kvinner.
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Trude Teige, Morfar pustet med havet
Historiske romaner gitt ut tidligere:
Trude Teige, Havet syng og Lene seg mot vinden
Jeg anbefaler også disse to, for jeg likte de godt også.
De er ikke fra krigen.
Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger.
Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske.
I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen.
En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet.
Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.
Catherine Ryan Hyde, Den siste reisen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt
Jeg har også lest et par tidligere, som jeg har likt godt.
Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt
Catherine Ryan Hyde, Et uventet vennskap
Den gis ut rett i pocket og er helt ny så se om du ser den i dagligvarebutikken eller i kiosk. Hvis ikke får du den i bokhandelen.
Jeg koste meg innmari med denne romanen.
En gammel, sur grinebiter av en nabo, som aldri har noe fint å si.
Kjenner vi slike mennesker som aldri synes å være positiv til noe som helst?
Tenker vi noengang på hvorfor de er sånn? På hva de har opplevd?
Hva skjuler seg bak det negative?
Tenk å måtte kjøre 300 mil i en gammel bobil, sammen med denne sure gamle gubben som må ha hjelp til alt, men er livredd for at homsen skal se tisseluren hans.
Hihi, jo da, det er ikke dystert, det er morsomt.
Jeg humret og lo, så gubben ved siden av meg, lurte på hva som var så morsomt.
Rett og slett fornøyelig og avslappende og jeg elsket det.
Det er lett underholdning men samtidig et alvorlig bakteppe om at det vi opplever setter sine spor.
Anbefales varmt.
Fra omslaget:En lang biltur med to naboer som ikke kan fordra hverandre, går slett ikke som forventet i denne oppløftende romanen fra New York Times – og Amazon Charts bestselgerforfatteren.
Chester Wheeler er en gammel og syk grinebiter som snart skal dø. Familien bor langt unna, og de leter etter noen som kan hjelpe ham slik at han kan fortsette å bo hjemme. Den de ender opp med å spørre om hjelp, er Lewis, Chesters nabo, en ung, homofil mann som nylig mistet jobben sin. De to kommer ikke overens, for Chester begynner enhver anledning til å skjelle ham ut, men likevel ser det ut til at de blir nødt til å ta til takke med hverandre.
Chester har et siste ønske, og det er å se igjen sin ekskone for første gang på 32 år – og ta farvel. Det innebærer en over 300 mil lang bobilreise, men også en reise gjennom livet og hemmelighetene til en sårbar mann, som Lewis etter hvert begynner å forstå seg på. Et uventet vennskap oppstår, i denne gripende og oppløftende romanen om å knytte bånd til et menneske man ikke føler samhørighet med – bare for å oppdage at det er denne personen som trenger
Fatma Aydemir, Djinner
Leseeksemplar fra forlaget Press
Ny forfatter, så ut til å være i min gate og det var det. Jeg likte denne romanen svært godt.
Det handler om en tilsynelatende helt normal familie. De har flyttet fra Pakistan til Tyskland for mange år siden. Foreldrene ønsker at barna skal få et bedre liv. Nå er faren pensjonist og har kjøpt en leilighet i Istanbul der han og kona nå vil bo og nyte pensjonstilværelsen. De har nå fire voksne barn.
I det han flytter inn, får han hjertesvikt. I stedet for innflytting, blir det begravelse.
Så får vi høre historien til hvert enkelt av barna, i tillegg til foreldrene, og som i de fleste familier er de veldig forskjellige og har ulik forståelse og oppfatning av det de har opplevd.
Det har vært misforståelser, kulturkrasj, fortielser, ting man nekter å se i øynene, hemmeligheter, sorger det ikke snakkes om.
Samtidig er det ikke enkelt å komme til et nytt land og skulle tilpasse seg. Ulike samfunnsutfordringer med både miljø, språk, arbeid, osv.
Mye blir tatt opp i denne romanen og med ulike stemmer. Og noe blir hengende i luften og vi får ikke alle svar på hvordan det vil gå senere.
En roman jeg gjerne anbefaler, ikke hvis du kun liker feelgood med masse romantikk, men en solid, utrolig velskrevet, roman.
Her kan du lese hva Djinner betyr:
https://no.wikipedia.org/wiki/Djinn
Det er noe som henger i luften, noe uutalt, hemmeligheter , noe man bare føler er der, kan også være nærvær av ånd.
Fra omslaget:
En av de 100 beste tyske romaner de siste 100 år. Spiegel
Året er 1999. I tretti år har Hüseyin arbeidet i Tyskland. Nå kan han endelig oppfylle drømmen om å kjøpe en leilighet i Istanbul. Men på innflyttingsdagen faller han død om og hans kone Emine og deres fire barn Hakan, Perihan, Ümit og Sevda må reise fra Tyskland til Tyrkia for å begrave ham.
Hvis alle familier er et nett av historier, hva kan hullene i nettet fortelle? Trenger vi hullene fordi vi ikke kan se hele sannheten i øynene? Eller vil hullene til slutt ødelegge alt?
Djinner er en fortelling om seks fundamentalt forskjellige mennesker som tilfeldigvis er i familie. De bærer alle på sine egne hemmeligheter, lengsler og sår, men de er forent av følelsen av at noen holder øye med dem i Hüseyins leilighet i Istanbul.
Ellen Hofsø, Messe for de navnløse
Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus
Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.
Jeg hadde den velkjente kriblingen i fingrene, når jeg begynte på den, som om kroppen min vet at dette blir en stor leseopplevelse og det ble det til gangs,
Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.
Soldråper:
Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.
Av og til blir jeg nesten målløs når jeg leser, av takknemlighet for at jeg har leseglede og at jeg elsker bøker.
Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, for å klare å fortelle hvor fantastisk denne romanen er.
Det er historien tilbake til 1600-tallet når samene skulle kristnes og forfølges og tvangsnorskes. De ble truet og de ble tvunget til slavearbeid i gruvene og med livet som innsats frakte malmen med reinsdyrene. Vi hører mye om urfolk på andre kontinenter, men jaggu det var det vært ille her i landet også. Mange bøker forteller historier om når barna ble tvangssendt til internater der de ikke fikk snakke samisk.
I tillegg har vi en nåtidshistorie som forteller mye om hvordan vi bærer på historien til våre forfedre, selv om den er ukjent for oss.
Mange samer har fortrengt sin historie, fordi den måtte skjules og ties ihjel og når de nå begynner å vis sin opprinnelse, blir de ofte dratt mellom det samiske og det norske, for de er jo begge deler.
Jeg vet ikke helt hvorfor denne historien føler meg så nært i hjertet. Jeg har aldri hørt at jeg har noe samisk slektskap, men når jeg ser i slektsboken etter min mor, ser jeg at min oldefar snakket flytende samisk og ble brukt som tolk. Det står også at noen av de bodde i et samisk område og tok etter de samiske skikkene. Om det stemmer vet jeg ikke, men kanskje er det derfor det føles nærere enn når jeg leser andre historiske bøker.
Så er du glad i historiske romaner, er dette en du bør få med deg. Jeg gleder meg nå til bok 2, Dit Varok flyr.
Noen andre bøker i samme sjanger:
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit
Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik.
Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.
Oktober:
Bøker lest oktober 25, 11,5 bøker lest
Natasha Lester, Natt I lysets by
Leseeksemplar fra Bonnier forlag
Lester har greid det igjen. Du verden, dette var spennende.
Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg.
Det er fiksjon, men basert på historien til Marie-Madeleine Fourcade som var leder for den største motstandsgruppen i Frankrike under andre verdenskrig.
Bildet har jeg lånt fra
https://en.wikipedia.org/wiki/Marie-Madeleine_Fourcade
For meg blir slike bøker mye mer spennende enn krimbøker.
Ja for man vet ikke hvordan det går.
Nettverket bestod av 3000 mennesker og over 400 ble arrestert og mange mistet livet.
De jobbet iherdig for å kartlegge kysten, slik at engelskmennene skulle finne ut hvor de skulle invadere Frankrike.
De rapporterte også om ubåtbaser og hvor ubåter var på vei, så de kunne bombes før de nådde målet.
Men så var det alle angiverne. Det var ikke alle man kunne stole på. Og mange ble arrestert, torturert og drept på grunn av de,
Mye av historien er basert på memoarene etter Marie-Madeleine Fourcade.
Natasha Lester er utrolig flink til å skrive om bemerkelsesverdige kvinner i roller som mest er dekket av menn.
Jeg har slukt alle sammen med stor interesse.
Det er feelgooddrama så de er ikke så vond at man ikke greier å lese de, selv om det er vonde hendelser.
Samtidig er det ikke lett og overromantisert, jo da, det er kjærlighet og det er romantikk, men i akkurat passe dose.
Anbefaler de varmt.
De andre bøkene Lester har skrevet. Stort sett alle er topp lesestoff.
Natasha Lester, Den franske fotografen
Natasha Lester, Syersken fra Paris
Natasha Lester, Den hemmelige gaven
Natasha Lester, Huset på Rivieraen
Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv
Fra omslaget:Bestselgende Natasha Lester leverer sin beste og mest storslåtte roman om mot, kjærlighet og tap – og en livsfarlig kamp for friheten.
En kvinne. En krig. En umulig kjærlighet.
Paris, 1938: Bak sitt stilsikre ytre skjuler Marie- Madeleine Fourcade en livsfarlig hemmelighet: Hun leder Frankrikes største spionnettverk og er den eneste kvinnelige frontfiguren i en mannsdominert motstandskamp.
Fra 1920-tallets eventyrlige Marokko med ørkenrallyer og romantiske møter, til livsfarlige etterretningsoppdrag i Paris under andre verdenskrig, er dette den sanne og fengslende historien til en uvanlig heltinne som trosser både fiender og tidens forventninger til henne.
Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Du suges inn i handlingen og så legger du den helst ikke fra deg, før den er ferdig lest og du glemmer den ikke, men anbefaler den til alle du vet er glad i å lese.
Handlingen er lagt til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana, i 1920~årene.
Personene i historien er fiktive, men mye av det som omhandler de spedalske og der de bor, er tatt fra virkelige historier.
Det er rystende å lese hvordan mennesker, til og med barn, ble utstøtt fra familien sin.
Den gangen var det lite kunnskap om hva spedalskhet var og når noen fikk det, var det en skam for hele familien.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Leseeksemplar fra Forlaget Press
En av mine favorittforfattere
Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke
Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring
Stefánsson er noe for seg selv det er helt sikkert. En veldig spesiell og interessant forfatter.
Men det er krevende å lese, særlig for meg som har utfordringer med konsentrasjon.
Det ble mange avsnitt jeg måtte lese om igjen mange ganger. Noen ganger måtte jeg bla tilbake flere sider og begynne på nytt.
Han hopper nemlig litt frem og tilbake mellom historiene han forteller.
Likevel ville jeg ikke gi meg for jeg vet at Stefánsson er krevende, men også svært givende.
Og vi får et godt innblikk i hvordan de levde på Island på 1600~tallet.
Det var i hvert fall det jeg tenkte mens jeg leste.
Så fikk jeg en åpenbaring i det jeg var kommet til slutten at egentlig er problemstillingene like aktuell i dag.
Harde økonomiske tider for mange. Krig og ufred. Hvordan vi dømmer andre mennesker som ikke er lik oss selv. Utenforskap.
Utroskap. Fake News, hendelser blir lagt frem som gagner den som legger de frem. Virkeligheten fortrenges.
Så i dette lille samfunnet på 1600~tallet, speiles nåtidens verdensbilde. Genialt.
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
Elif Shafak, Det er elver på himmelem
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg skulle lese Fikentreet av henne, men kom aldri så langt. Nå har jeg funnet den frem igjen. Men først leser jeg denne som har fått gode kritikker.
Den har ligget i stabelen måned etter måned og jeg ser gode omtaler. Nå skulle den leses. Og glad er jeg for det.
Dette er et mesterverk du aldri glemmer.
Det var en litt krevende bok for meg, for det krever konsentrasjon. Dette er ikke en feelgood du pløyer gjennom på noen timer.
Det er 450 sider og det er liten skrift.
Historien spenner seg over tre tidsperioder. 1840, 2014 og 2018.
Jeg har nesten ikke ord som klarer å forklare alt det fantastiske med denne romanen.
Det er et svært vakkert språk, med nydelige ordbilder.
Det er fattigdom møter rikdom, sult møter overflod og arroganse, det er maktbegjær, fordømmelse og løgner, det er ondskap, krig, det er sorg og det er en mann som vier sitt litt til et dikt som er skrevet på leirtavler.
Historien rommer alle typer mennesker, fra de som ser livet med kjærlighet og godhet til,sine medmennesker , til de som går over lik, forurenser elver, dreper alle de ser, for å få makt.
Og temaet gjennom hele historien er vann. Hvor mye vannet betyr for verden.
Og ikke visste jeg at det finnes mange rennende elver under mange storbyer.
De har rett og slett bygd byen over elva.
Liker du gode, solide romaner, ja da må du bare lese Det er elver på himmelen.
Svært vakkert, svært gripende, tårer i øynene over ondskap men også en rørt tåre over kjærlighet og godhet.
Nå gleder jeg meg til å flere bøker av Shafak.
Fra omslaget:
I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.
I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.
2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.
2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.
Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.
November:
Bøker lest november 25, 12 bøker.
Birgit Skarstein, Ingeborg Senneset, Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Wow, for en bok, for en dame. Snakk om å ha bein i nesen og viljestyrke. Jeg ble nesten blåst av banen her, når jeg tenker på hvor mye viljestyrke jeg bruker, for å få gjort små ting i huset. Skarstein forserer store fysiske hindringer og mye motstand og gir seg aldri. Jeg ble nesten flau på.egne vegne.
Jeg greide nesten ikke legge boken fra meg, for den var så inspirerende. Og den var spennende også.
I tillegg ble jeg rystet over folks reaksjoner. Jeg ser ikke på programmet Vi skal danse, men å lese om all hetsen hun fikk, når hun deltok, ja det var grusomt å lese. Likedan med forskjellsbehandlingen i idretten.
Men for meg var ikke dette noe syte bok, heller ikke noe skrytebok.
Jeg føler det var mer en inspirasjonsbok. Skarstein forteller enkelt og greit hva som har skjedd i hennes liv. Fra hun falt og skadet foten, til hun ble operert og en legetabbe gjorde henne lam.
Men mest av alt hvordan hun jobbet seg gjennom utfordringene og aldri har gitt opp.
Imponerende og engasjerende og inspirerende rett og slett.
Fra omslaget:
Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina.
I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd.
Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet.
Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, motstandskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av
Julia F. Klausen, Jeg er ikke min mors datter
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En sann historie basert på forfatteren oppvekst.
Dette er ikke noe oppløftende lesestoff men du verden så viktig.
For å klare å slutte fred med alt hun har opplevd, går Julia gjennom alt som er skrevet om henne og familien fra det offentliges side. Hun forteller hvordan hun opplevde ting som det barnet hun var og det samsvarer ikke alltid med hvordan utenforstående ser situasjonene.
Og det som slår meg mest er hvor hjelpeløse barn er i en slik situasjon og at de voksne ikke forstår hvorfor barnet er som det er. Det er som om alle forventer at Julia som barn, skal oppføre seg som et helt normalt barn fra en vanlig fredelig familie, selv om hun kommer fra en krigssone, der det er fullstendig kaos og hun ikke vet når det er våpenhvile eller når det er krig. Hun går på tå hev konstant.
Når er det snille mamma og når er det slemme mamma som er der. Når snille mamma er der er hun verdens snilleste og elsker sine barn.
Når hun i perioder blir tatt ut av hjemmet forventer de et rolig og tillitsfullt barn og når hun ikke er det, mener de det noe galt med henne. Jeg blir rystet langt inn i det innerste.
Enda en bok som bør leses av alle som jobber med barn.
Fra omslaget:
Er det slemme-mamma som henter meg i barnehagen i dag?” undrer fire år gamle Julia. Hun vokser opp i et hjem fullt av stinkende søppel, med en totalt uberegnelig mor. Dette er en rystende historie om mishandling og svik, men også om å finne sin egen vei.
Gjennom oppveksten ga Julia Klausen aldri opp håpet om at mamma en dag skulle bli snill. I dag er moren forvaringsdømt for dobbeltdrap. I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn.
I Jeg er ikke min mors datter avdekkes et system ute av stand til å hjelpe. Den viser at vi må gjenkjenne voldens dynamikk for å oppdage at barn blir utsatt for vold. Og den sår et frø av håp om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.
Gunnar Staalesen, 1899, Preludium
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest kapittel for kapittel av denne første boken i denne historiske 5 bindsserien av Gunnar Staalesen.
Mye informasjon, krever konsentrasjon og derfor et kapittel i gangen.
Jeg var spent før jeg begynte, for nå har jeg alle fem bøkene i hylla og var redd jeg ikke likte de.
Og jeg må innrømme at det var et par kapitler i starten som var tunge for meg.
Jeg er ikke kjent i Bergen og jeg åpnet kart på iPaden for å se litt de gatene som er nevnt.
Det ble også mange navn når gjaldt teater å holde styr på.
Helt sikkert mye lettere, for de som kjenner byen.
Men så løsnet det og det ble bare helt fantastisk.
Personene og situasjonene ble så levende beskrevet at jeg glemte alt rundt meg og ble sugd inn i handlingen.
Jeg så alt for meg som i en film og jeg tenkte også at gud bedre, dette må filmes.
Men samtidig vil man i en filmversjon miste mye informasjon.
Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for Staalesen, for en forfatter han er og for en research som må ligge bak.
Han tar for seg hvordan det var å leve i Bergen på slutten av 1800-tallet, haugevis med informasjon om hverdagsliv og fest, om fattig og om rik, om kjærlighet og utenforskap, og han tråkler det sammen til å bli en levende, interessant historie som er en fryd å lese.
Lærerikt er det også.
Nå gleder jeg meg til å ta fatt på bok 2.
Det blir nok ikke i desember, for da er det årets utgivelser jeg leser og ikke januar for da er det fortsatt 2025 bøker, men i februar er det rom.
Ja slik planlegges det her hos bokidioten og på denne måten inspirerer jeg meg selv til lesing.
Og liker du historiske bøker, ja da er du bare nødt til lese Hundreårstrilogien som ble til fem bøker.
Gunnar Staalesen, Hundreårstrilogien som ble til 5 bøker.
Fra omslaget:
I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart.
Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.
Desember
Bøker lest desember 2025, 12 bøker
Marie Lunde, I fjerde stadium
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En sterk historie, basert på forfatteren egen erfaring av å ha en alvorlig kreftdiagnose.
Jeg grudde meg litt når jeg startet på denne boken, for kreft er jo noe som skremmer oss alle.
Likevel er det viktig å lese bøker om menneskers erfaringer med sykdom, for vi vil jo gjerne forstå og være til støtte for andre, i tillegg til å være forberedt hvis det skulle ramme oss selv.
Jeg startet derfor litt forsiktig med et par kapitler de første dagene, for at det ikke skulle bli for vondt.
Men så var det så mesterlig skrevet og så interessant at jeg hadde plutselig slukt resten av boken.
Det er en roman, men samtidig basert på Lundes egen erfaring og diagnose.
Det hjalp på å vite at hun fikk bukt med kreften, ved en levertransplantasjon.
Så for tiden er hun kreftfri heldigvis.
Men det geniale med boken er at selv om det handler om en alvorlig diagnose med uvisst resultat, er det ikke deprimerende å lese.
Egentlig er det oppløftende. Man ser at midt oppi det traumatiske for hele familien, går jo livet fremover dag for dag. De finner en vei gjennom det. Og det er aldri sytete, det er reflekterende.
Jeg liker også svært godt at Lunde tar med jobbsituasjonen hun er, kasuset hun jobber med der. Det er også et spennende tema, nettsvindel og utpressing. Og at mange mennesker fremstiller seg selv, kanskje ikke helt etter sannheten.
Mennesker er nemlig svært forskjellige og vi takler ting ulikt. Forfatteren pøser ikke på med formaninger om hvordan man bør oppføre seg, nei, hun forteller kun om hvordan familien i boken opplevde dette traumet.
Anbefaler boken varmt.
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/fikk-grusom-kreftbeskjed-sa-var-legetimen-over/18077911/
Fra omslaget:
I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.
En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?
I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.
Vidar Johan Skagen, Med Nordstjernen som bumerke.
Leseeksemplar fra forfatteren
Den så veldig spennende ut. En dokumentarroman.
Som forfatteren skriver i forordet er dette en roman, basert på opplevelsene til hans egne forfedre. Fra 1850-1941, på Helgelandskysten. Noen dialoger og situasjoner er fiksjon, men det meste er basert på virkelige hendelser.
Jeg storkoste meg med denne romanen. Sidene fløy avgårde, det var velskrevet og fengende.
Jeg kunne lekende lett se for meg personene i boka.
Både Nils og sønnen Gregor er arbeidsomme karer og de taler gjerne øvrighetspersonene midt i mot når de mener noe er galt.
Ja, Nils blir litt for frekk i kjeften overfor presten og hadde ikke kona karen trått til, ville de kanskje ikke fått sett op huset der de hadde tenkt.
Liker du historiske bøker om vanlige hverdagsslitere, da anbefaler jeg varmt Med Nordstjernen som bumerke.
237 sider.
Her kan du lese om arbeidet med boken
Fra omslaget:En vinterdag i januar 1901 drar Greger Nilsen fra Herøyholmen ut i en liten nordlandsbåt for å levere post til folket i Sandsundvær, et lite fiskevær langt ute i havet. Greger er sønn av Karen og Nils i Fagervika – småkårsfolk som er vant til å kjempe mot både naturkrefter, undertrykkelse og fattigdom. For slik er situasjonen for folk flest: Det er andre som sitter med makta og bestemmer. Timer senere blir Greger vitne til en katastrofe som skal komme til å prege øysamfunnet i generasjoner. Hele 34 mennesker dør i et forrykende uvær. Greger er blant dem som må frakte likene inn til Herøy kirke. Hvordan var det å bo og arbeide i et fiskevær på Helgelandskysten mot slutten av 1800-tallet? Hva levde folk av? Og hvordan kom de seg gjennom både indre og ytre stormer? «Med Nordstjernen som bumerke» er en sterk og helstøpt dokumentarroman om Vidar Johan Skagens forfedre. Med denne boka reiser han et vakkert minnesmerke over kystfiskerne og deres harde kamp for tilværelsen. … Vidar Johan Skagen er oppvokst i Herøy på Helgeland. Han har tidligere arbeidet som daglig leder innen reiseliv, og som ansatt ved ulike folkehøgskoler. «Med Nordstjernen som bumerke» er Skagens debutroman.
Jesmyn Ward, Så går vi ned
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jesmyn Ward er en spennende forfatter synes jeg.
Det som reddes kan, nådde ikke helt opp hos meg, selv om jeg likte deler av den.
Jesmyn Ward, Det som reddes kan
Syng, gravløse, syng, syntes jeg derimot var utrolig bra.
Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng
Menn vi høstet er bare så bra at jeg har ikke ord.
Dette er ikke en roman jeg vil anbefale til alle.
Jeg likte den imidlertid veldig godt.
Men den er krevende å lese, fler ganger måtte jeg lese avsnitt om igjen.
Hovedpersonen Annis snakker nemlig like gjerne med ånder og vannet og trærne, som med virkelige mennesker og akkurat den biten er det kanskje noen som ikke føler seg komfortabel med.
Men jeg liker det. Via ånden til hennes bestemor og oldemor, får vi høre deler av deres opplevelser.
Dette er en historisk bok fra slavetiden og det er ingen solskinnshistorie.
Her legges det ikke skjul på hvilken behandling de fikk.
Jeg synes den er mesterlig skrevet. Dette er en annerledes forfatter som tør å skrive annerledes bøker.
Jeg liker det rett og slett utrolig godt, fordi det gir meg leseopplevelser utenom det vanlige.
Det utfordrer meg og det setter jeg stor pris på.
Anbefales varmt til alle som liker leseutfordringer som er utenom det vanlige.
Fra omslaget:
Ungjenta Annis arbeider sammen med sin mor hos slaveeieren som også er hennes far. Iblant sniker de to kvinnene seg ut i skogen for å samle vekster og slåss – for som moren minner henne på, Annis nedstammer fra krigere og det fantes en gang en helt annen verden. Når Annis blir solgt videre, tvinges hun ut på en vandring som skal ta hennes fra rismarkene i Sør-Carolina, til slavemarkedet i New Orleans og til det mørke hjertet av en plantasje i Louisiana.
Reisen blir en fortelling om det jordiske og det mytiske. Trærne taler og vannet hvisker om en slags frihet, mens forfedrenes ånder viser vei i Wards hypnotiske skildring av en av de mørkeste periodene i USAs historie.
Espen Skjerven, Ingenting å skjule
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Skjerven er en dyktig forfatter. Han har skrevet 4 krim som har vært utrolig bra. Nå er han klar med sin første vanlige roman som er inspirert av egne opplevelser , da han mistet håret allerede når han var barn.
Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann
Jeg liker å lese litt annet en feelgood på dagtid, gjemmer ofte de lettere til kvelden før jeg skal sove.
Jeg vil ikke sovne med det alvorlige, triste eller skumle med mye spenning og heller ikke bøker der jeg må konsentrere meg.
Første bok ut var ikke skummel eller tung å lese, neida sidene flyr av gårde i denne fine historien.
189 sider.
En voksen mann tenker tilbake på sin oppvekst og hvordan han opplevde det å miste håret som 7~åring.
Jeg synes forfatteren, som skriver inspirert av egen erfaring, behandler problemstillingen fint.
Hovedpersonen i boken, Oscar, har fortrengt de vonde følelsene og ønsker nå å få dem frem i lyset.
Oscar har ikke noe fasitsvar, han forteller bare hvordan han selv opplevde det og gir på den måten gode råd, samtidig som han legger vekt på at alle må gjøre det som føles riktig for dem.
Jeg synes det er en fin bok for alle som føler seg annerledes, det å få litt støtte til å være seg selv, uavhengig av hva man føler er en utfordring.
Ofte møter vi utfordringer i livet som kan være tøffe tak og vanskelige å forholde seg til.
Selv mistet jeg min far like før jeg fylte 12 år. Fra et stabilt liv hjemme, ble det ny skole, flytting og en ny hverdag.
Det kan være store livskriser eller identitetsproblemer man møter i ung alder som vil prege en når man er blitt voksen.
Flere av Oscars venner har utfordringer de må kjempe seg gjennom og utfordringer som ofte gjør at en føler utenforskap og blir mobbet.
Hadde vi bare som voksne kunne tatt dette på alvor. I stedet ser vi dessverre ofte det motsatte i vår tids SoMe reality.
Anbefaler romanen varmt til både unge og voksne.
Fra omslaget:Oscar er femti år og jobber som lærer. Han lever et godt og harmonisk liv med kona Maria og sønnen Erik. Rett før påske-ferien spør rektor om han kan snakke med en elev på skolen, som har fått parykk. Oscar føler seg overrumplet, fordi han ikke har fortalt sin egen historie til noen på skolen. Han mistet håret syv år gammel og gikk med parykk i mange år. I ferien kommer Oscar også over en artikkel om en ny, lovende medisin – en behandling staten ikke vil støtte økonomisk Dette rører noe i ham. Han kjenner et behov for å sette ord på følelsene sine – følelser han tidligere knapt har delt med noen. Skjerven har tidligere skrevet fire krimromaner, men Ingenting å skjule er Skjervens første skjønnlitterære roman. Forfatteren opplevde selv å miste håret som barn, og selv om historien er fiktiv, er den inspirert av egne erfaringer.
Simon Stranger, Stranger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Simon Stranger skriver gripende bøker og den nyeste, Stranger, var en av de nominerte til Bokhandelprisen.
Dette er for Stranger er svært personlig og utleverende bok, for den er om hans far. Han skriver om hvordan det var å vokse opp i en familie der psykisk sykdom dominerer hverdagen.
Jeg ble grepet av boken og synes den er glimrende skrevet. Stranger skriver fint om begge sidene til faren, når han var redd han, men også fine stunder de hadde sammen. Det å forstå farens oppvekst hjalp han også til å forstå faren bedre og han er jo klar over at sykdommen har mye av skylden for farens oppførsel.
Som han skriver, så bærer vi barndommen med oss hele livet og enten vi liker det eller ei, er det bevisst eller ikke, så preger det oss.
Jeg synes også sidefortellingen om seilturen til de karibiske øyene var spennende og et viktig innslag i historien. Vi fikk et avbrekk så det ikke kun var om familien, men om en skjellsettende opplevelse i Strangers liv.
Siden jeg elsker å reise ulike steder i verden, dog ikke med seil, men cruiseskip, har jeg vært på flere av stedene de besøkte. Det er alltid gøy.
Anbefaler varmt bøkene til Stranger.
Disse har jeg lest:
Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn
Simon Stranger, Adventstjernen
Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke
Fra omslaget: “Jeg har arvet hendene dine. Selv om mine er slankere, er det lett å se spor av dem i mine. I mange år syntes jeg selv dét var ubehagelig.”
Stranger er en roman om en voksen sønn som ikke ferdig med å undersøke hvem faren var og hvordan han ble som han ble. En sønn som har vært glad i faren sin, men også har fryktet ham gjennom hele barndommen, og mest av alt: fryktet å bli som ham.
Det handler om å vokse opp i skyggen av psykisk sykdom. Om å ville frigjøre seg og seile til den andre siden av jorden, bare for å bli dratt tilbake igjen til utfordringene i barndomshjemmet. Hvordan komme seg videre når man både er bundet til de man elsker, og samtidig ønsker å ta avstand?
