Lori Nelson Spielman, Bortenfor stjernene

Lori Nelson Spielman, Bortenfor stjernene

Ny forfatter for meg, anbefalt i en av bokgruppene.

En bok om sorg. Noe av det var bra men jeg reagerte på en del uttalelser i boken. Språket ble ofte merkelig for meg og jeg synes historien er litt for tynn.

Forteller man en femåring at det var en fyllekjører som drepte moren?

Vil et Au Pair byrå sjekke bakgrunnen til en søker som ikke selv har søkt, men er anbefalt av en annen?

Sitat: Rolig Olive! Roper Annie, og kjenner vekten av de enorme puppene sine for hvert skritt? !! Hvem skriver slik om en tjueåring?

Olive brakk lårbeinet og ble hasteoperert. Hun var omtåket, av narkosen og de smertestillende medisine. I slutten av uka, sa Olive endelig var klar i hodet, var moren allerede begravet. ?

 

Noen ganger tar jeg meg i å henge meg opp i slike setninger som kunne vært skrevet  på en mye bedre måte og blitt mer logisk og da kunne denne boken for meg, vært mye, mye bedre.

Men jeg ser på omtaler at veldig mange liker bøkene til Lori Nelson Spielman, veldig godt, så les og gjør deg opp din egen mening. Jeg er av og til litt pirkete.

Men etter å ha lest Amanda Prowse, Hva har jeg gjort, før denne, falt desverre Bortenfor stjernene gjennom hos meg.

Men det skal sies, at det er en del fine sitater i boken og buskapet er også fint.

sitat:

Vi får en ny sjanse 365 dager i året. Den kalles midnatt

 

 

Bilde og tekst under bildet har jeg hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Liker du Jojo Moyes? Da vil du elske Lori Nelson Spielman.

En ny roman fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren En liste for livet.

Erika har alt: en lysende karriere som eiendomsmegler og to vakre døtre. Livet leker helt til datteren Kristen omkommer i en togulykke. Erika sliter med skyldfølelse, for det var meningen at hun skulle kjøre begge døtrene til college den dagen. I stedet prioriterte hun en viktig kunde.

Så får Erika en mystisk e-post: «Finn den biten som mangler». Setningen er hentet fra en sitatbok hun i sin tid laget til hver av døtrene og som inneholder kloke ord fra hennes egen mor og bestemor. Kan det være at beskjeden kommer fra Kristen, og at hun likevel overlevde togulykken?

«Etter at du har lest denne boken, virker verden vakrere og mindre trist.» Stern

«En gripende bestselger.» Alles für die Frau

«En trist fortelling som likevel er full av håp.» Bunte

«Et alvorlig tema framstilt på en lys måte – en fortelling som gir deg mot.» Morgenpost am Sonntag

«En roman som går rett til hjertet.» Das schöne Allgäu

«Forfatteren skildrer mennesker vi alle kjenner og skriver om problemer som ikke er fremmede for noen av oss. Og hun skriver på en måte som berører oss dypt.» Freie Presse

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Enda et nytt bekjentskap får være med i feriekofferten. Jeg var litt forutinntatt, tenkte at dette er kanskje noe kliss klass. Der tok jeg grundig feil. Dette var en veldig bra bok og en jeg kommer til å huske og anbefale.

Allerede på første side forstår jeg at dette er noe annet en  det jeg har forventet, når hovedpersonen Kathryn, ringer nødnummeret og forteller at hun har tatt livet av sin mann.

Boken hopper litt i tid, men på en enkel måte, 10 år før, 5 år før, osv

Sakte, men sikkert blir historien avdekket. Rystende lesing om hva som kan skjule seg bak en såkalt vellykket familiefasade.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sendt meg boken som et leseeksemplar

Tilsynelatende lever de et perfekt liv. Han er rektor og tilbringer dagene med å disiplinere uregjerlige tenåringer på det prestisjefylte Mountbriers akademi. Hun er en oppofrende hustru og mor og tilbringer dagene med husarbeid og baking. Om ettermiddagen kommer mannen hjem og gir komplimenter til sin kone, før han setter seg til middagsbordet sammen med de to barna. Alle kunne tenkt at der sitter en virkelig lykkelig familie uten en eneste bekymring i verden. Men det ingen vet, er at Kathryn er fanget i et mareritt. Snart skal hun gjøre noe som setter familiens tilværelse på hodet – noe bare en virkelig desperat kvinne kan drives til.

Chanel Cleeton, Neste år i Havanna

Chanel Cleeton, Neste år i Havanna

Første bok i en planlagt serie. Handlingen lagt til Cuba, både før og etter Castro og i nåtid. Veldig bra skrevet for vi får et innblikk i forholdene, både for de fattige og de rike, de som kjempet for Castro i håp om å få mer demokrati og de som kjempet imot.

Jeg likte svært godt denne boken og er helt sikker på at mange andre også vil gjøre det. Anbefales på det varmeste.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Havanna 1959: Nitten år gamle Elisa Perez tilhører sosieteten på Cuba. Det innebærer at hun i stor grad er skjermet for landets voksende politiske opprør. Helt til hun innleder et hemmelig forhold til en lidenskapelig revolusjonær.

Miami 2017: Marisol Ferrera vokste opp med de romantiske fortellingene om Cuba fra bestemoren, og Elisas siste ønske var at barnebarnet skulle strø asken hennes i det landet hun elsket så høyt.

Når Marisol kommer til Havanna, opplever hun store kontraster i det vakre, men politisk ustabile landet. Og etter hvert som familiens historie kommer for en dag, forstår hun hva mot og tapperhet betyr.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Alle som følger meg, har vel forstått at en av mine store lidenskaper er bøker. Jeg klapper på hver en bokpakke og jeg kjenner energiene fra den og jeg fryder meg så jeg kjenner det helt inn i sjelen. Hurrarop og sukk av velvære hører også med og kan bivånes av de som  er i nærheten av meg når pakker åpnes. Prøver noen å riste litt oppgitt på hodet over begeistringen min, ja da blir det fullstendig neglisjert, i lykkerusen. Øynene mine stråler slik av glede at de som er i nærheten står i fare for å blendes av stråleglansen.

Når jeg nå er så heldig at jeg får tilgang til en del nye bøker uten å betale for dem, føles det ofte som jeg har kommet til himmelen og jeg må klype meg i armen for å kjenne etter om det er virkelig.

Men de som følger meg vet at jeg er ærlig når jeg omtaler bøker. LIker jeg de ikke, ja da sier jeg så. Ofte kan det derfor føles litt skummelt når du har en bok fra en debutant i hendene. Du vet jo at vedkommende forfatter er veldig spent på mottagelsen og at boken er et hjertebarn for vedkommende.

Det var derfor jeg var litt nervøs når jeg tok fatt på De uskyldige.

Fra første side forsvant jeg inn i boken og jeg ville ikke ut igjen. Den er vanvittig bra skrevet. Jeg klør meg i hodet og tenker at hvordan kan en nordmann, ja nå er det en kvinne, skrive så detaljert fra Italia, som om hun har bodd der i mange liv bakover, som om hun har åndet inn atmosfæren der i århundrer.

Liv Gade, bokinspiratoren, skriver på boken at det er en sterk og vakker roman fra Firenze. Gled deg, les sakte.

Ja, det sier jeg dere, les sakte, nyt hver en setning.

Jeg bruker å gi bort mange bøker, men jeg tar vare på de jeg ikke greier å gi fra meg, og denne blir nok en av de som gjemmes som en skatt jeg kan ta frem igjen om noen år. Tusen takk Kristine T.G. Hardeberg og forlagshuset Vestfold for et mirakel av en roman.

 

Sitat:

Dagene hennes var ellers fylt med ord nå. Det var så nytt, så fundamentalt annerledes enn hvordan livet hadde vært før. Stillheten var hun fortrolig med, og ord hadde alltid vært sparsomme i hennes verden. Tankene kom først, alltid først. Ord og setninger måtte planlegges og hjemme hos henne ble de alltid porsjonert ut, i rett mengde og til rett tid. Nå tok hun seg stedig oftere i,  å mislike foreldrenes taushet. Noen ganger tok den tunge, mørke stillheten kvelertak på henne, hun fikk lyst til å riste moren for å få henne til å si noe.

I klosteret var det annerledes. I undervisningen var det selvsagt ord, det var fortellinger, spørsmål og svar, men aller mest var det fraværet av lyd hun husket, den gode og innholdsrike stillheten som kunne helbrede og skape noe nytt.

Både i søster Paulas klasserom og sammen med faren hadde hun opplevd hvordan ord kunne åpne dører til hittil skjulte rom og gi nye muligheter, men nå, med lærer Sorrentino, oppdaget hun i tillegg at ord hadde skaperkraft. Det han sa, satte i gang strømmer av tanker i hodet hennes, assosiasjoner og nye idèer. Hun noterte uten stopp. Ville ikke miste noe, måtte holde fast på alle disse fantastiske ordene som strømmet rundt henne der oppe i tårnrommet, mens frostrøyken lå tett over elven, og fuglene på taket var tause, som om også de ville få med seg Sorrentinos ord.

 

Sitat:
Fløyelskveld hadde mamma kalt det varme, lune mørket, der de satt på en fortauskafè og spiste eplekake med krem og drakk cola med isbiter og sitron. Og selv om mamma et øyeblikk hadde fått det fjerne utrykket i blikket, hadde Sandra likevel kjent hvor det det var, og hun hadde tenkte at fløyelskvelden og hele livet var perfekt.

 

Forlagshuset Vestfold har gitt meg noen nydelige leseopplevelser som jeg lett kunne oversett, da de mindre forlagene ikke akkurat får den største oppmerksomheten

Her er et par av dem

Eva Mjøren Brantenberg, Før himmelen roper deg hjem:

Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg

Elen Egeland, Så det går deg godt

Elen Egeland,Så det går deg godt.

Og er er et blogginnlegg fra min hektiske Firenzetur, men det er ihvertfall bilde av både statuen David og Palazzo Vecchia og pastarestaurant i sidegaten og den store katedralen 🙂

https://lillasjel.blogg.no/1413467000_firenze.html

 

 

Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.

“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”

Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.

For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?

De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp.
Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.

Martin Bakkejord Skolbekken, Lasse Lønnebotn, En halv meter lavere, et hode høyere

Martin Bakkejord Skolbekken, Lasse Lønnebotn, , En halv meter lavere, et hode høyere

Lasse Lønnebotn har ført i pennen historien til Martin Bakkejord Skolbekken.

Jeg leste hele boken på en dag for jeg kunne ikke la den gå og du verden hvor mange tårer som rant.

Jeg er jo et sensitivt menneske med mye følelser og denne boken var full av følelser.

 

Martin var sammen med tre kamerater på ferieøya Kos sommeren 2017. Et stort jordskjelv første til at en bygning kollapset og Martin fikk en stor murblokk over beina, noe som gjorde at han måtte etter kort tid amputere begge beina under knærne.

Historien blir fortalt flere ganger, fra de ulike personen involvert, både Martin, vennen Sebastian og foreldrene og det er like sterkt å lese alles historie.

Det som slår meg aller mest, er  det som tilsynelatende er tilfeldig. Vennskapet med Sebastian som ender opp med at det er Sebastian som redder Martins liv, i og med at han gjør akkurat de riktige tingene uten å vite hva han skal gjøre. Han har jo panikk han også midti i kaoset og likevel får han gjort det som er nødvendig og som de fleste av oss ikke ville greid. “Tilfeldigvis” har han en mor som er sykepleier og har innprentet han at kommer han i en ulykke der man har blødning, må blødningen stoppes. Derfor krever Sebastian t-skjortene av alle som er i nærheten og river de opp og får knytt de rundt beinstumpene til Martin.

Jeg kjenner tårene igjen renne her, for det er så sterk en historie.

Dette er en bok alle bør lese. Det er ikke en bok der alt blir beskrevet rosenrødt. Selv om Martin har vist en styrke helt uten sidestykke, med å komme seg på beina igjen og leve et så godt liv som mulig, får vi også høre om de vonde dagene. Og hadde vi ikke det, ville det ikke være realistisk. Jeg lar meg også gripe av hvordan guttegjengen reagerer på alle bråkete lyder og ristninger, ved å bli redd for nye jordskjelv. Kroppen husker det vi vil glemme.

 

https://www.nrk.no/sport/martin-bakkejord-skolbekken-syklet-birken-ett-ar-etter-amputasjon-1.14180954

https://www.tv2.no/a/9257946

Martin og Sebastian på Frokost-Tv

https://www.tv2.no/v/1310522/

Tilbake på Kos, sommeren etter:
https://www.tv2.no/v/1360407/

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad og Bjørke og boken er et leseeksemplar.

En halv meter lavere. Et hode høyere

Hvordan fortsetter du livet etter et traume? Hvordan finner du ny mening når du har mistet det viktigste du hadde?

Denne boka vil handle om Martin Bakkejord Skolbekken, en 22 år gammel bilselger og fotballspiller som i fjor sommer var sammen med fire kamerater på ferieøya Kos da de havnet midt i et jordskjelv. I flukten fra bygninger som kollapset, fikk han en murvegg over seg og skadet beina stygt. Kort tid etter måtte han amputere begge beina rett under knærne.

Lasse Lønnebotn har skrevet denne boken i samarbeid med Martin Bakkejord Skolbekken. Lønnebotn har lang fartstid som journalist i blant annet VG, Dagbladet Magasinet og A-magasinet. Han er utdannet statsviter og journalist, og er også lidenskapelig opptatt av norsk fotball.

Gunn Marit Nisja, Etter oss

Gunn Marit Nisja, Etter oss

Etter oss er en varm og koselig historie om vanlige hverdagsmennesker og deres utfordringer, noen ligger opp i dagen, noen prøver man å skjule. Det står utenpå boken at dette er en varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen om livet og det er jeg faktisk helt enig i. Det er slett ikke bestandig jeg er enig i det som står utenpå boken.

En bok til kos og ettertanke, en bok som rommer mange følelser.

Gunn Marit skriver fra Isfjorden og Åndalsnes. Jeg bor jo i Isfjorden, og det er bestandig moro å finne lokale navn i en roman. Jeg trenger bare å gå hundre meter så ser jeg til Åndalsnes, slik hun beskriver i boken sin.

Dette er en nydelig bok å ha med i feriekofferten, avslappende, men også med alvor mellom linjene.

Anbefales. Gunn Marit Nisja, er en forfatter å se opp for i årene som kommer, det er jeg helt sikker på.

Hun har tidligere gitt ut romanene, Naken i hijab, Porselenspiken og Olivensteinen

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.

 

En varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet

1967. Fire jenter drar hver til sitt etter et spennende og omveltende år på Lundavang Folkehøgskole. Førti år senere sitter Ingrid igjen alene etter at mannen Arvid brått har gått bort. En søndagsmorgen ringer uventet en av de gamle venninnene. Snart vekkes både kjærlighet og konflikter til live. Kanskje er det ikke for sent for dem likevel …

Edvard Hoem, Jordmor på jorda

Edvard Hoem, Jordmor på jorda

Edvart Hoem er vel kjent for mange men det er min første roman av han. Litt uvant å lese nynorsk selv om jeg snakker dialekt, men det var lett å komme inn i det.

Romanen ble gitt ut i 2008, på oppdrag av Den norske jordmorforeningen, men kom i ny og revidert og utvidet utgave i 2018 og er opptakten til Edvard Hoems slektskrønike, som starter med Slåttekar i himmelen. Jeg har en de bøkene i hylla, Bror din på prærien, men den får stå til jeg har kjøpt den første.

Jordmor på jorda har handling lagt til Romsdalskysten så alle steder som er nevnt er kjent for meg. Jeg tror også at bildet som utenpå boken må være fra Romsdalen, der jeg vokste opp. Det er noe veldig kjent med de fjella.

Tenk hun gikk fra Åndalsnes til Oslo.- Det er 45 mil, med moderne vei og klart lenger før i tiden når vegen sneglet seg rundt hver en stein.  Hun sov i låver underveis. Det er litt forskjell fra den gang til nå. Nesten ufattelig.

Hvis det er noen som ikke har oppdaget bøkene til Hoem enda og liker slektsbøker, så anbefaler jeg de varmt.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Haugen bok, men boken er et leseeksemplar fra oktober forlag.

 

Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år. Marta Kristine visste kven ho var. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera. Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o.g ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør. Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med «Slåttekar i himmelen» (2014), fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der. Romanen bygger på «Jordmor på jorda» (2008), ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» (2018), er kraftig revidert og utvida.

Hjort og Rosenfeldt, En høyere rettferdighet

Hjort og Rosenfeldt, En høyere rettferdighet

Ja, de som følger bokbloggene mine har nok fått med seg at jeg har ventet besøk av Sebastian Bergmann. Han kom og nå har han gått igjen. Jeg er veldig glad i bøkene til Hjort og Rosenfeldt, men denne skuffet meg litt.

Nå er det altfor mye Vanja/Sebastian. Jeg blir drittlei av å lese gang på gang at Vanja ikke snakker med han og alle forsøkene han gjør på å nærme seg henne. Too much, rett og slett, det tar for mye av handlingen.

Jeg liker heller ikke at vi får følge overgriperen, selv om slutten er litt overaskende så blir det aldri helt spennende for meg. Vi forstår raskt sammenhengen selv om vi ikke vet hvem av de som er gjerningsmannen.

Men jeg har likt svært godt de fem forrige bøkene av dem, så jeg får tilgi dem at denne ikke helt nådde opp. Jeg er sikkert blitt litt bortskjemt og da er det litt å bli litt misfornøyd.

LIkevel anbefaler jeg selvfølgelig varmt alle bøkene av Hjort og Rosenfeldt og dette er ikke rå krim, slik som Ahnhembøkene, så disse bøkene passer for nok de fleste.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over, nå holder han forelesninger og skrive bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.
Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter, der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet før han fullbyrder overgrepet. Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn. Og snart også Sebastian Bergman.

 

Bøker lest februar 2019, 12 bøker

 

 

Februar ble en bra lesemåned for meg. Det var en kriminell periode og det blir det nok litt utover våren også, til jeg er ajour med de forfatterne jeg henger etter med.

Arne Dahl, Utmarker

Først ute var Serien fra Arne Dahl om Sam Berger og Molly Blom, Utmarker

Veldig spennende var den, ikke så mye mer å si om det. Vil du ha mer utfyllende omtaler, selv om jeg ikke røper innholdet mer enn det som står bakpå boken, kan du klikke på linken til omtalen.

Arne Dahl, Utmarker

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken har jeg fått av en venn.

Utmarker er første bok i serien om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og viser en ny, mørkere side av den kritikerroste forfatteren Arne Dahl.

Ellen Savinger er 15 år, og hun har vært forsvunnet i tre uker. Sam Berger frykter at hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte: Ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

 

Arne Dahl, Innland

Etter Utmarker kommer bok nummer 2 Innland. Like spennende som den første.

 

Arne Dahl, Innland

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Innland av Arne Dahl er andre bok i serien om etterforskerne Berger og Blom, og forsetter der den kritikerroste bestselgeren Utmarker sluttet.

Da Sam Berger slår opp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt fra en rettferdighet som sluttet å være rettferdig.

Sam og Molly får et uventet oppdrag. De må stoppe en morder. Men de oppdager snart at saken har flere likheter med en ubehagelig drapssak fra Sams fortid. En mann ble dømt og har sittet innesperret i mange år. Kan det stemme at den virkelige morderen fortsatt er på frifot?

 

Arne Dahl, Åpen sjø

Da var jeg ferdig med Utmarker og Innland og klar for Åpen sjø. synes kanskje at denne ble litt mer kaotisk og heseblesende og mindre troverdig, men ja, grusomt spennende denne også.

Arne Dahl, Åpen sjø

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Åpen sjø er en klaustrofobisk og mørk krimroman av internasjonal snitt, i samme ånd som Utmarker och Innland.

Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer.

 

Cathrine Isaac,  Et lite stjerneteppe

Etter tre heseblesende spenningsromaner, måtte jeg roe ned, noe som ikke bestandig er like enkelt. Kanskje det er en av grunnene til at jeg ikke falt helt for Et lite stjerneteppe, Jeg likte godt debutboken, Her, nå, alltid, men denne ble litt kjedelig for meg. Når det har sagt ser jeg i bokgruppene at veldig mange liker den godt, så la ikke meg stoppe dere fra å lese den.

Cathrine Isaac, Et lite stjerneteppe

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion og boken er et leseeksemplar

Hvor godt kjenner vi egentlig kjærligheten?

Allie lever et travelt liv med en tidskrevende jobb. Men livet hennes snus på hodet når hun tilfeldigvis oppdager et gammelt brev og fotografi skjult i en kommode. Hvem er den fremmede mannen på bildet som holder rundt moren hennes?

Fremadstormende og suksessfulle Ed lever i ettilsynelatende perfekt forhold. Men bak Eds fasade skjuler det seg hemmeligheter og et problematisk samliv. Så når hans barndomsvenninne Allie trenger følge til vakre Gardasjøen for å lete etter mannen på
bildet, stiller han gladelig opp.

Det de ennå ikke vet er at sommeren i Italia og det de finner der, vil endre begges liv for alltid …

Et lite stjerneteppe er en medrivende, ektefølt roman om våre aller dypeste erkjennelser, forsoning og kjærlighet.

 

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Jeg likte godt Lille Linerle av Bjerkli. Jeg likte Stella også men ikke like godt.  Særlig starten syntes jeg ble litt forenklet,  Utover i boken tar spenningen seg opp og gjør det til en bra bok. Temaet er å leve en hverdag med trusler og vold, et tema som interesserer forfatteren og desverre er ikke alle hjem like god å vokse opp i.

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Boken er et leseeksemplar

 

Hjort og Rosenfeldt, den stumme jenta

Da tok jeg fatt på Sebastian Bergmann serien fra Hjort og Rosenfeldt.

Den stumme jenta først og den var ulidende spennende og Sebastian vise frem enn litt mer sårbar side, men er innforstått med at han oppfører seg som en drittsekk fortsatt.

Men Hjort og Rosenfeldt er blant mine krimfavoritter, bøkene er lettlest, vi får følge etterforskingen og de er spennende fra første til siste side.

Hjort og Rosenfeldt, Den stumme jenta

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, boken er ikke sponset.

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/den-stumme-jenta-aco.html

Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Polititeamet finner ut at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen bak huset. Kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.
Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse …

“Den stumme jenta” er den fjerde boken om Sebastian Bergman. Igjen viser Hjorth og Rosenfeldt sin fantastiske evne til å skape intriger med både psykologisk dybde og høy spenning.

 

Hjort og Rosenfeldt, Ikke bestått

Ja, jeg fortsetter min kriminelle oppdatering med nå å være ajour med Hjort og Rosenfeldts, serie om Sebastian Bergmann, Vanja, Ulrika og Torkel og Billy og de andre på rikskrim.

Igjen en heseblesende spenningsroman med et annerledes komplott. En morder som er dritalei av realitystjerner og bloggere og andre i mediaverden, som han mener har en lav iq.

Og igjen blir jeg så forundret over hvordan de greier å tråkle frem ene spenningsromanen etter den andre, men nå synes jeg de kan lage litt mer fred mellom etterforskerne. Det blir litt mye Vanja og Sebastian og frem og tilbake. Det gjør at nå venter jeg innmari spent på den nye boken som er på vei.

Hjort og Rosenfeldt, Ikke bestått

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug men boken har jeg kjøpt på mammutsalget i fjor

En realitykjendis blir funnet drept i en nedlagt skole, skutt i hodet med slaktepistol.

Han sitter fastbundet til stolen i et klasserom, med ansiktet inn mot hjørnet og en skammekrokhatt på hodet. Et omfattende spørreskjema er festet på ryggen med stiftepistol. Prøven tester allmennkunnskap, og den drepte har tydeligvis ikke klart kravene. Det første offeret følges av flere, alle er mediekjendiser.

“Ikke bestått” er femte bok i serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman. Denne gang blir han og kollegaene fra Rikspolitikommisjonen stilt overfor en kompleks og avansert seriemorder som til slutt truer hele teamets eksistens.

 

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Da var jeg ajour med Sebastian, men jeg vet at han nok en gang er på vei til postkassen min og jeg tar imot han med åpne armer.

Men før det, vil jeg bli ajour med Ahnhembøkene og Fabian Risk. Den niende graven er bok to, men kan også leses som bok 1, da handlingen er lagt før bok 1.

Bøkene til Stefan Ahnhem er ikke for de sarte, de er ganske så grusomme og så spennende at man holder nesten ikke ut. Tykke er de også, over 600 sider, men lettlest.

Noe av handlingen blir avsluttet, men noe fortsetter i neste bok. Det står at serien er frittstående men jeg anbefaler å lese de i rekkefølge for det er mange personer å holde styr på,

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, men boken har jeg kjøpt selv.

I et vinterkaldt Stockholm har Sveriges justisminister forsvunnet sporløst på den korte veien mellom Riksdagen og en ventende bil. Fabian Risk kalles inn for i hemmelighet å etterforske justisministerens
forsvinning.
Omtrent samtidig blir konen til en kjent dansk tv-personlighet funnet myrdet i luksusvillaen nord
for København. Dunja Hougaard leder etterforskningen som fører henne over sundet til Sverige.
Fabian og Dunjas spor krysser hverandre i et iskaldt Skandinavia der de dras stadig dypere inn i en
konspirasjon som viser seg å være verre enn noen av dem hadde kunnet forestille seg.
Fabian er alt annet enn en lagspiller. Han nekter å følge regler som kan hindre ham i å løse saken.
“Den niende graven” er den andre, frittstående boken om politietterforskeren Fabian Risk. Det er en
intrikat konstruert thriller der Stefan Ahnhem forteller hva som fikk Fabian Risk til å forlate Stockholm og flytte tilbake til Helsingborg.

 

Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie

En pause igjen fra krim og en veldig bra bok som jeg håper mange vil lese, ingen feelgood om noen skulle tolke den slik ut fra forsidebildet.

Dette var en bok etter min smak.  En oppvekstroman fra sør i Italia, Bari. Jeg har vært der en gang, i 2012. Vi var på en utflukt så jeg så ikke gamlebyen som er omtalt i boken.

Dette er en bok som veldig mange vil like godt. Når jeg leser den får jeg opp bilder, så jeg antar at forfatteren skriver mye av det hun selv har opplevd og erfart under sin barndom, da hun er fra Bari.

Fattigdom og vold, vennskap og fiendskap og Italienere som ikke er av de roligste av seg, men lidenskapelige når det gjelder temperament. Anbefales varmt.

Åpner du omtalen, finner du også sitater, for boken var svært fint skrevet, så man ser for seg i bilder det forfatteren beskriver.

Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Vimostad Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Historien om en anstendig familie

Rosa Ventrella

1980-tallet. Somrene i det gamle Bari foregår i smugene mellom hvitmalte murvegger. Ungdommen møtes i de labyrintiske stredene som dufter av opphengt klesvask og putrende tomatsaus.
Maria vokser opp sammen med sine to eldre brødre, Giuseppe og Vincenzo. Hun er liten og mørk, med stor munn og smale øyne som gnistrer som nålespisser. Hun er lidenskapelig, trassig og uforskammet, i besittelse av en villskap som skiller henne fra de andre jentene i bydelen.
Der hun bor og lever er vold dagligdags; det er vanskelig å unnslippe den.
Det eneste faste punkt i barne- og ungdomsårene er Michele, sønn av den mest ulykksalige familien i hele det gamle Bari.
Vennskapet mellom Maria og Michele blir stadig sterkere til tross for fiendskapet mellom familiene deres, og til tross for alle slag livet gir. Så utvikler det broderlige vennskapet seg til intens kjærlighet. En kjærlighet som selv om den er umulig, fungerer som en beskyttelse mot resten av verden og mot forfallet som omgir dem.

 

Men min kriminelle oppdatering er ikke over.

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Fyttirakkern, de er bare så spennende disse bøkene. Tenk deg å bli innestengt i en fryser og i tillegg høre den starter opp. Jeg fikk nesten klaustrofi av å lese den. Men jeg liker ikke helt at  familien til etterforskerne blir så mye involvert i mange bøker, hvor stor er sannsynligheten for det liksom.

Jeg ser Ahnhem sammenlignes med Mankell, men Mankells bøker var kjempegode, men ikke så intense som Ahnhems, synes jeg.  Jeg synes nok likevel at noe kunne vært nedkortet, slik som Mathildas lek med å snakke med ånder, som er helt unødvendig og heller ikke skrevet på en troverdig måte. Jeg jobber selv med å ta ned beskjeder fra åndeverden og det er slett ikke slik det foregår. Kunne med fordel vært droppet.

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Bilde og tekst under bildet er hentet fra siden til Aschehoug. Boken har jeg tatt med meg fra et hotellbibliotek på Amadores, Gran Canaria. (Ja, jeg la flere bøker dit i bytte)

 

Den bestselgende svenske krimforfatteren Stefan Ahnhems bøker utgis i 20 land. Den stadig mer populære etterforskeren Fabian Risk er tilbake, i en intens jakt på en iskald drapsmann.

Fabian Risk og teamet hans kjemper mot klokken i en etterforskning der ingenting viser seg å være slik det skal. Han begynner å tvile på sine egne vurderinger, og finner de ikke løsningen kommer snart neste offer til å havne i fryseren.

En bil kjører over kaikanten i Helsingborgs havn etter en voldsom biljakt. Alt tyder på at det var en ulykke, men når føreren, en it-entreprenør som har blitt steinrik på mobilspill, obduseres, viser det seg at han alt har vært død i to måneder, i nedfryst tilstand.

Det er vår og nesten to år har gått siden hendelsene i Offer uten ansikt. I Helsingborgs kriminalavdeling har det vært uvanlig stille. Fabian Risk har kunnet bruke det meste av tiden sin på å lappe sammen familien. Selv om verken han eller kollegene neppe ville sagt det høyt så begynner de å kjede seg. Når den merkelige saken med den nedfryste millionæren havner på bordet deres kjenner alle det samme: Endelig skjer det noe.

Like over sundet har Dunja Hougaard blitt nødt til å ta på seg uniformen igjen, i sin nye jobb som ordenspoliti i Helsingør. Når en hjemløs blir mishandlet til døde klarer hun ikke å la være å sette i gang en egen etterforskning. Sporene leder snart til Helsingborg.

 

 

Stefan Ahnhem, motiv x

Ja, som dere ser,  så tilbragte jeg og Fabian Risk nesten hele uka sammen og i helga var han hos meg hele tiden. Slik går det når man er hekta på spenningsbøker. Det er vanskelig å legge de fra seg. Jeg sa etter Atten grader minus, at nå måtte jeg ha pause og så gikk jeg og hentet Motiv X. Jeg greide ikke å la være.

Men nå blir det nesten for mye av det gode. Må man virkelig ha med så mange paralelle historier og det er heller ingen avslutning på alle av de, så nå må man vente helt til neste bok for å se hvordan det går med Risk og familien hans. Huttetu.

Stefan Ahnhem, Motiv x

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og det er den første Ahnhem boken jeg leser som er et leseeksemplar.

 

Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg, mens et brutalt drap på en ung syrisk flyktning kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn.
Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien

 

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

 

Dette ble siste omtale i februar og jeg sier at denne oppvekstromanen, basert på Westovers egen oppvekst, kommer til å komme inn på topplisten min over årets beste bøker.

Den er mesterlig skrevet, vi får servert rå og brutal virkelighet. Det som er aller mest skremmende for meg er hvordan det går når man skal ut i verden, uten å få vite noe om hva som foregår der ute. Westover fikk ikke gå på skolen når hun var barn. Hun måtte basere seg på historiene hennes far fortalte og de var ganske så langt fra virkeligheten. Jeg tenker da på de landene der det er sensur og de er skjermet fra å se hva som skjer rundt dem.

Westover klarer til slutt å løsrive seg fra familien og begynne å studere og hun får toppkarakterer, men veien dit var slett ikke enkel. En bok alle leseglade bør lese, gammel som ung, mann som kvinne.

Ofte er jeg svært skeptisk når en bok blir skrytt opp i skyene og det at den ligger på bestselgerlisten er ingen garanti for meg, men denne tror jeg at jeg kan garantere at du ikke vil andre på at du har lest.

 

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.

Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.

 

 

Men heisan, her kom Sebastian Bergmann og flere andre inn giennom dørene, så vi snakkes en annen gang, hvis jeg får tid til å se opp fra bøkene.

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

Dette var en sterk leseopplevelse. Denne boken vil sitte i en stund, det er helt sikkert. Det er en oppvekstroman, basert på Westovers egen oppvekst. Den minner om Krystallslottet(Glasslottet) av Jeanette Wells. En bok jeg ofte anbefaler.

Tara vokser opp uten skolegang, men begynner å studere og blir en mønsterelev med toppkarakterer og får stipender på de beste universitetene.

Denne boken forteller oss hvordan vi er når vi blir hjernevasket og når vi ikke kjenner virkeligheten. Hvordan kan en tro på virkeligheten når man aldri har fått møte den. Når jeg leser denne boken tenker jeg på alle de land der de lever med sensur og får ikke vite hva som skjer rundt om i verden. Det eneste Tara fikk vite var det faren forteller henne og det er en far med et helt forvrengt syn på virkeligheten.

Dette er virkelig en bok som griper deg i hjerteroten og jeg skjønner at den gikk rett inn på New York Times`bestselgerliste og ble liggende der hele året. En bok som bør leses av flest mulig, både ung og gammel, mann og kvinne. Historien er bra og den er mesterlig skrevet i tillegg.

Sitat:

For meg selv lot jeg som det fantes andre grunner til at jeg ikke kunne passe inn på Cambridge, grunner som hadde med klasse og status å gjøre: at det var fordi jeg var fattig, hadde vokst opp i fattigdom. Fordi jeg kunne stå i vinden oppe på taket av kapellet og ikke krenge. Det var den personen som ikke hørte hjemme på Cambridge: taktekkeren, ikke skjøgen. Jeg kan gå på skole, hadde jeg skrevet i dagboka mi den ettermiddagen. Og jeg kan kjøpe nye klær. Men jeg er fortsatt Tara Westover. Jeg har gjort jobber ingen Cambridgestudent ville gjort. Det er det samme hva slags klær vi blir iført, vi er ikke like. Klær kunne ikke rette opp i det som var galt med meg. Noe hadde råtnet på innsiden, og lukten var for kraftig, stanken i kjernen for vond, til å la seg skjule med pynt på overflaten.

 

Jeg tror nok helt sikkert at Noe tapt og noe vunnet,  blir med på the best of 2019, listen min. Bør leses av alle leseglade.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.

Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.