Jeg kjenner at jeg er ikke helt ferdig med innlegget jeg skrev i går
http://lillasjel.blogg.no/1525003817_hvorfor_liker_ikke_jeg_deg_eller_du_meg.html
Jeg er jo en grubler og liker å fundere over ting
Da det ikke er så lett å komme inn i andres hoder for å studere de, så har jeg kun mitt eget å forske på
Hadde alle hatt hoder som meg, ja da hadde det vært kaos i verden:)
Jeg har såpass iq at jeg faktisk skjønner at vi mener forskjellig om ting
Ja, nå er det enkelte som ble overasket, tenker jeg:)
Men jeg tror likevel at siden jeg har disse tankene, så har kanskje noen andre det og
Hvorfor er vi så opptatt av å bli likt eller å bli sett
Jeg tenker på det når jeg ser sånne som Ole Einar Bjørndalen som år etter år motiverer seg til å gå på ski, til å være best i verden
Hvor tar de motivasjonen fra
Jeg synes det å skulle gjøre de enkleste endringer hos meg selv, kan være innmari vanskelig
Bare det å slutte å røyke, ja det er nå en ganske stor endring da
Jeg prøvde 1814 ganger jeg før jeg til slutt klarte det
Han jeg bor sammen med, han sluttet på dagen og var ferdig han
Han var nok flinkere til å motivere seg enn jeg var
Jeg er ikke best i noe som helst jeg, har ikke noe behov for det heller
Det er mye jeg faktisk er ganske dårlig til, særlig husarbeid, for det liker jeg ikke
Noe er jeg ganske god til, som å lage hjemmelagd mat
Men noe gourmetkokk er jeg ikke
Det er likevel en ting jeg synes selv jeg er god på
Det er å se meg selv ærlig og saklig
Mine gode sider og mine svakere sider
Etter bloggen i går, har jeg måtte gå til en liten innrømmelse for meg selv
Jeg er ikke helt ferdig jobbet med det å finne meg i at noen ikke liker meg
Jeg sier til meg selv gang på gang det samme
Du skjønner det Mariann at når du er så fritt-talende som du er og du insisterer på å være som du er, ja da må det være noen som føler at du tråkker dem på tærne
Du stikker jo nesa borti alt, det er ikke bare moro med sånne folk
Ja jeg skjønner det
Hvorfor i all verden er det så om å gjøre at ingen skal snakke bak ryggen din eller ikke like det du gjør da
Jeg vet ikke
Jeg vet faktisk ikke
Jeg sier til meg selv om og om igjen at det betyr ikke noe hva andre sier og gjør om en
Jeg må jo bare fortsette å være meg, for noen annen kan jeg ikke være
Man skal være glad i seg selv, se sine sterke sider og svake sider
Være fornøyd med det
Men er jeg det
Ja stort sett er jeg det
Men av og til sitter det en liten en på skulderen min fortsatt, den har små røde horn, og så sier den: Hun liker ikke deg, du er vel klar over det
Sukk, ja jeg er klar over det
Jeg er glad i henne, men hun liker ikke meg
Det må jeg bare godta
Det er helt ok
Hun må finne sine grenser og det å ikke like meg, er kanskje en av dem
Sånn er det med den saken
I dag