Bøker lest vinteren 2015

Du verden det har vært lite lest høsten 2015

Men noen har det vært. Noen har jeg likt og andre har jeg ikke likt.

 

Bokhandlerens beretning av Charlie Lovett. Vel, vel, hva skal man si. Er man veldig engasjert i Shakespeare, er sikkert dette en fantastisk bok. Det er en slags krim, men den blir kjedelig for meg med alle henvisninger til gamle forfattere og juksemakere på Shakespeares tid. Jeg ble lei rett og slett, ikke fengende nok for meg.

Tekst under bildene er hentet  fra Bokklubben:

Da Peters kone Amanda dør, blir han fullstendig knust. Den unge antikvaren bestemmer seg for å flytte fra Nord-Carolina til England for å komme seg vekk. Der finner han en bok fra 1800-tallet, og blir sjokkert når han ser et portrett av en kvinne som er prikk lik hans avdøde hustru. Hvem er kvinnen på bildet? Hvordan kun hun være helt lik hans kone? Peter følger sporene helt tilbake til den viktorianske æra og deretter Shakespeares tid. Han kommuniserer med Amandas dobbeltgjenger og avdekker flere hemmeligheter om sin egen fortid, og finner en bok som kanskje en gang for alle vil fjerne tvilen om Shakespeare virkelig forfattet alle sine skuespill.

 

Jeg driver med healing og leker litt med mediumskap så Lisa Williams fascinerer meg. Jeg gledet meg til å lese boken hennes, men for meg ble det en gedigen skuffelse. Den ble platt. Jeg var slett ikke interessert i å høre om alle hennes kjærester og alle hennes jobber og hvor mange ganger hun flyttet for å begynne i ny jobb. Det var spennende å høre hvordan “tilfeldighetene” ledet henne videre, men utenom det synes jeg det var lite om utviklingen hennes. Ikke en av de beste alternative bøkene jeg har lest.


Kjent fra TV-serien med samme navn! Da Lisa Williams var fire år gammel, fortalte hun foreldrene om åndene som var på soverommet hennes. Etter disse første synene har Lisa sett og kommunisert med tusenvis av personer som har gått over til den andre siden, hun har lyttet til deres historier og formidlet trøsterike budskap til de etterlatte. I Livet blant de døde inviterer Lisa leserne inn i sitt ekstraordinære liv, fra barndommen i Birmingham i England, der hennes bestemor – også en anerkjent klarsynt – oppmuntret henne til å respektere og utvikle sitt talent, til beslutningen om å flytte til Los Angeles, der hennes superpopulære TV-show raskt gjorde henne til et av verdens mest avholdte medier. Lisa forteller om sine første oversanselige opplevelser og den gradvise aksepten av sitt talent. På jordnært vis og med mye varme avslører hun hvordan det er å leve omgitt av ånder hver dag, hvilken glede det gir å bringe trøst til dem som har mistet sine kjære, og om den innsikten hun har samlet om åndelige fenomener, spøkerier, healing og etterlivet. Varm, morsom og overraskende – Livet blant de døde er en herlig beretning om Lisas liv som medium, healer, hustru, mamma og TV-stjerne som allerede har vunnet millioner av menneskers hjerte, en kvinne med et utrolig talent når det gjelder å se utover det ordinære og inn i en mystisk og fascinerende verden.

 

Da har jeg tatt de to jeg likte minst, men så leste jeg en jeg likte bedre, selv om heller ikke denne var helt tipp topp. Det er en ingen ny bok., Øystein Wiiks første, Dødelig applaus. Jeg var tilfeldigvis i Oslo under lanseringen av boken og var så heldig å få bli med Bokklubben dit. Det var kjempekjekt, en fin opplevelse. Boken er derimot blitt stående i bokhyllen til nå. Det var en helt ok krimbok. Handlingen er hentet fra operaen, noe som ikke er så rart siden forfatteren er operasanger, men man trenger ikke være operaelsker for å like komplottet. Den var litt forutsigbar, man la fort sammen to og to og fikk fire, men likevel en krim sånn midt på treet. Kan godt leses. Jeg har også bok to av han i bokhyllen så jeg skal lese den også.


En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er “Tosca” som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også én som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale miljøet.

 

Heldigvis har jeg og lest to bøker jeg likte veldig godt.

Den første var Cee CeeHoneycutts reddende engler. Dette var en fin bok synes jeg. Godt fortalt. Dog likte jeg enda bedre bok nummer to av samme forfatter, Beth Hoffman, Antikvitetshandleren i Charleston. Jeg leste den andre boken før denne. Den har jeg omtalt her: Jeg må si at jeg håper på flere bøker fra Hoffman.

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html


Bienes hemmelige liv møter Barnepiken i denne sørstatsromanen som gnistrer av humor, varme og kvinnelig visdom. Tolv år gamle CeeCee Honeycutt har brukt mesteparten av livet på å ta seg av sin psykotiske mor, Camille  en tidligere skjønnhetsdronning som aldri klarer å få fortiden ut av hodet, og som er blitt hele byens klovn. Da Camille en dag blir truffet av en lastebil, er CeeCee med ett alene i verden. Da er det at Tootie Caldwell, CeeCees ukjente grandtante, kommer CeeCee til unnsetning. I sin gamle Vintage Packard Cabriolet tar Tootie CeeCee med til Savannah, Georgia ? og en verden av omsorg, velstand og eksentriske sørstatskvinner. For første gang i sitt liv opplever CeeCee å være omgitt av kjærlighet, og sakte kommer hun tilbake til livet. CeeCee Honeycutts reddende engler er en vakker roman som utforsker den ukuelige styrken i kvinners vennskap. Den gir oss historien om en jente som mister én mor  og finner mange andre.

 

Fortellingen i fiolinen var også en bok jeg likte godt. Forfatter Natasha Solomons.

De to siste bøkene var bøker jeg leste i syden og akkurat den type bøker jeg elsker å lese på en solseng.  Overgangen fra overklasse til å bli tjener er ikke helt enkel for hovedpersonen. Ikke en av de beste bøker jeg har lest, innholdsmessig, men grei ferielektyre.

Elise Landau er 19 år når hun våren 1938 må forlate familien sin og overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Det er ikke lenger trygt for jøder å oppholde seg i Wien. Hun bærer morens perler under uniformen mens hun pusser sølvtøy og serverer drinker. Hun har fått med seg manuskriptet til farens nye roman, gjemt i en gammel fiolin. Så kommer krigen, og verden endrer seg. Når godsherrens sønn Kit kommer hjem, oppstår det et forhold mellom ham og Elise, et forhold som skal komme til å forandre både Tyneford og Elise for alltid.

 

Jeg leste også Det du ikke ser av Katherine Webb. Jeg likte godt Arven. Denne levde ikke opp til forventningene. Dette er jo typen feelgoodromaner. Fine bøker når man vil kun slappe av og ikke engasjerer seg så veldig, men den ble litt sær, synes jeg, men ok som feriebok. At den er så gripende, spennende og uforglemmelig, det kan jeg nok ikke si meg enig i , for jeg måtte ha hjelp for å komme på hva den het 🙂


Ny roman fra forfatteren bak Arven: Uforglemmelig om kjærlighet, bedrag og illusjoner. England 1911. Presten Albert Canning og hans hustru Hester lever et harmonisk liv i en søvnig landsby i Berkshire. Men alt endrer seg da to høyst ulike personer flytter inn i presteboligen: Cat Morley, den nye tjenestejenta, og Robin Durrant, en ledende ekspert på det okkulte. Gjennom en lang, varm sommer blir atmosfæren stadig sterkere ladet av ambisjoner, kjærlighet og sjalusi . en blanding så kraftfull at den til slutt ender i mord. Katherine Webbs debutroman Arven har blitt en internasjonal bestselger. Med Det du ikke ser har Webb levert en like gripende, spennende og uforglemmelig roman som sin første. På mesterlig vis spinner hun en historie med dramatiske menneskeskjebner i sentrum, samtidig som hun tegner et nyansert portrett av en glemt tid. Dette er bok å kose seg med!

Rundstykker og Suffle, type uhevet

Selv om man har voksne barn, er det likevel litt aktivitet i helgene. Forrige lørdag fikk jeg spørsmål om å lage rundstykker til en håndballturnering. Det kunne jeg jo selvfølgelig. Oppskriften fant jeg hos Tine :http://www.tine.no/oppskrifter/bakst/brod-og-rundstykker/valmueboller

Jeg ganget oppskriften med tre, for skal jeg først bake, vil jeg ha noen til å putte i fryseren også. Det ble ca 35-40 litt store rundstykker.

½ pakke gjær (25 gram)
3 dl Lett Tinemelk
2 dl vann
2 ss TINE Meierismør (smeltet)
12 dl hvetemel
2 ts salt
1   egg (til pensling)
Litt  

valmuefrø

Slik gjør du

  1. Smuldre gjæren i bakebollen. Smelt smøret, tilsett vann og melk og la det bli fingervarmt. Slå væsken over gjæren og rør til den er oppløst.

  2. Tilsett melet, arbeid kraftig til det blir en deig som slipper bollen. La deigen heve under plast i ca. 30 minutter.

    Som med annen gjærbakst er det lurt å begynne med litt mindre mel enn det står i oppskriften, og heller øke på etter hvert, til deigen får passe konsistens

  3. Strø salt over deigen. Arbeid igjen til deigen blir blank og ta den opp på et melet bakebord. Del deigen i 12 biter. Trill glatte boller og sett dem på bakepapirdekket stekeplate.

  4. Etterhev rundstykkene på et lunt sted i ca. 30 minutter, dekket med plast.

  5. Visp sammen et egg og pensle rundstykkene. Strø over valmuefrø. Stek bollene i ca. 15 minutter på 225 °C, til de har fått gyllen farge. Avkjøl på rist.

Rundstykkene bakte jeg på lørdag og om kvelden skulle jeg teste ut ostesuffle fra Kjersti Sandnes sin blogg. Hennes så veldig fin og luftig ut.

http://kjerstisandnes.blogg.no/1298922630_ostesuff__en_nytelse_.html

Vel, vel, min ble ikke så høy den. Jeg hadde ikke suffleform. Det kom jeg jo på først mens jeg lagde suffleen, så da brukte jeg en tupperwareform. jeg smurte den med formfett og det tror jeg ble feil, for den hevet ikke. men………….

Den ble likevel innmari god med ferske rundstykker og spekeskinke og salat. Jeg brukte vellagret Jarlsbarg.

Ser og kjennes luftig ut, selv om den ikke hevet noe.

Søndagen kom og jeg skulle levere rundstykker. Jeg måtte ha fat og tenkte at det ville være lurt å ha et fat jeg ikke trengte å ha tilbake, et som kunne kastes. Jeg skjærte ned kantene på et brusboksbrett  i papp, dekte det med alufolie og vips hadde jeg fat.


Svigerdatteren hadde bursdag og hadde bestilt svigermors kalkun og waldorfsalat. Kalkunen ble puttet inn i ovnen og fikk godgjøre seg der mens vi var på håndballturnering. Egentlig hadde hun dag først mandag, men kalkun er søndagsmat, så da feiret vi litt tidligere. Selve dagen ble feiret med hjemmelagde kjøttkaker og kålstuing og rullekake til dessert.

Rullekake:

http://lillasjel.blogg.no/1453973580_rullekake_p_10_min.html

Kalkunfilet og waldorfsalat:

http://lillasjel.blogg.no/1367082600_kalkunfilet_og_waldor.html

 Og etterpå var det medalje og premieutdeling.

Den godeste Frodith ,som vi er så glad i vi som blogger, etterlyste bilde av genseren jeg strikket, så for henne gjør jeg et nytt krumspring og poster et bilde av gullgutten med ny genser. Strikket i Raumagarn.

Sakte, men sikkert, vil lyset vende tilbake

I dag har jeg opplevd en smerte så stor

Men det var ikke meg den rammet

En sorg så stor at den er ikke til å fatte

Livet kan gi en tøffe tak

Når døden henter ditt lille barn

Hvilken sorg kan være større

Når en bit av hjertet ditt rives ut

En bit av deg selv

Du forundres over at kroppen din klarer å holde seg på beina

At den fortsatt er hel når hjertet ditt er knust

 

Det er en sorg som aldri går over

Den tar aldri slutt

Man kan ikke skru tiden tilbake

Livet vil aldri bli det samme

Det vil bli annerledes

For alltid

Inget ord kan lindre

 

Likevel vil sorgen endres

Over tid

Den vil alltid være der, men den vil mildnes

Heldigvis

Såret vil for alltid være der

Men det vil slutte å blø

Det vil ikke være så betent

De gode minnene vil hjelpe det å gro

Sakte men sikkert

Minutt for minutt

Time for time

Årene går,  men minnene vil for alltid være der

Godt gjemt i hjertet

Det føles så mørkt, så mørkt

Men sakte men sikkert vil lyset vende tilbake

Men ikke

I dag

 

 

Rullekake, på 10 min

Her om dagen hadde svigerdatteren bursdag og hun kom til middag og jeg hadde glemt kake.Huttetu for en dårlig svigermor. Jenta måtte jo få kake, men svigermoren hadde ikke noe ønske om å dra på butikken. Hva gjør man da, jo man baker rullekake.

3 egg

1,5 dl sukker

2 dl hvetemel

1 ts bakepulver

I fryseren hadde jeg rørt jordbær og i kjøleskapet en boks fløte

Rør sukker og egg til eggedosis. Bland forsiktig inn siktet mel og bakepulver. Bre røren utover et bakepapir i langpannen. Stek 5-7 min 250 grader

Mens kaken steker, gjør du klart et nytt papir som du strør sukker på. Jeg bruker silikonbakepapir, for de kan jeg bruke opp igjen og ikke noe fester seg på de.

Ta ut kaka når den er stekt, snu den ned på papiret. Smør utover syltetøyet og rull den sammen. La den ligge med skjøten ned og bli kald. Serveres med en klatt krrem, hvis ønskelig.

Oppskriften er hentet fra boken Formkaker i Hjemmets kokebokklubb. Før i tiden kunne man nemlig abbonere på kokebøker. Det var før internettet var oppfunnet, så vi måtte ty til bøkene. Det var mange fine bøker i den serien

Lytt til hjertet ditt og tillat deg selv å bli dyttet litt i ryggen

Jeg fikk også et annet spørsmål som er veldig vanskelig å  besvare. Er det flere som har spørsmål, så besvarer jeg de jeg greier å svare på.

Kan jeg spørre om det skjedde noe forut når du fikk varme hender? Er jo litt spesielt siden du ikke trodde, og til og med ignorerte..

Spørsmålet kom fra: http://www.maikensnattblogg.blogg.no/

 

Healing for meg har vært noe jeg har hørt om, men egentlig ikke trodd på. Hvordan skal det være mulig da liksom.

Jeg har vært mye syk helt fra jeg var 3 mnd gammel, begynte med astma og så fulgte det på med luftveisinfeksjoner.

Jeg husker veldig lite fra min egen barndom. Jeg tror jo at vi alle har disse evnene,men at vi stenger de av som barn. Jeg var et veslevoksent og nysgjerrig barn som krevde mye oppmerksomhet. Jeg husker jeg kunne sitte oppe i skogen og reflektere over ting for meg selv. Når jeg stengte av eller om jeg hadde disse evnene når jeg var barn, vet jeg ikke.

Som voksen hadde jeg stadig nye infeksjoner og var mye sliten, dårlig immunforsvar.

Jeg søkte derfor hjelp til disse plagene men fikk ikke noe hjelp i det offentlige helsevesen annet enn pencillin hver gang.

Den gangen gav de villig ut antibiotika. En gang hadde jeg 4 kurer etter hverandre og fremdeles hadde jeg bakterier i halsen.

Jeg ble sendt til øre, nese hals og de anbefalte operasjon. Legen la til i en bisetning at blir du bedre, kan du jo kansellere operasjonen.

Etter det , forsvant halsbetennelsene og jeg har aldri hatt den operasjonen.

Det er en av de tingene jeg har fundert på. Gjorde jeg meg selv frisk fordi jeg ikke ville operere meg? Eller tok de plutselig slutt av seg selv? Var det selvhealing?

 

 

Selv om halsinfeksjonene tok slutt, var jeg mye sliten og jeg la på meg i vekt. Jeg fikk medisin for stoffskiftet  selv om legene ikke helt var enig i at det var det som var problemet.

Jeg hadde ei venninne som gikk til en healer. På en impuls sa jeg at jeg kunne bli med henne og slik startet min erfaring med en healer.

I en periode på et par år var jeg hos denne regelmessig og det var nok årsaken til at jeg åpnet mer opp for energiene.

Jeg ble ikke frisk, men jeg ble mentalt mye sterkere og kunne bearbeide mye gammel sorg og annet skrot jeg hadde lagret på, en viktig del i det å bli friskere.

Det jeg ser i ettertid er at jeg lærte også mye om hvordan en healer ikke skal være. Det er derfor jeg ofte sier at kanskje det er det motsatte av det jeg sier, som er riktig for en person, for denne personen skal lære seg hva som er riktig for en selv.  Man skal ikke bare slavisk følge alt en annen sier, ikke følge noen som en “guru”. Det var slik jeg lærte at det ikke skal gå til hodet på meg og jeg skal ta æren hvis noen blir frisk, for det er ikke opp til meg. Jeg skal ikke utbasunere alle som har vært hos meg. Jeg har taushetsplikt og det jeg forteller , har jeg tillatelse til å si. Jeg skal heller aldri love noen at de blir frisk for det kan ikke jeg vite.

 Så begynte folk å kommentere at jeg var så varm. For moro skyld ville de at jeg skulle legge hendene på dem så de fikk kjenne. Jeg sa imidlertid at jeg var varm på grunn av stoffskfitet mitt. Jeg var ingen healer. Jeg trodde heller ikke det.

 I 2009 var jeg på arbeidsrettet rehabilitering på Røros. 20.09 2009 lå jeg og leste på sengen min der når jeg plutselig ble helt matt  i kroppen. Jeg ble likevel ikke redd for det var litt behagelig. Jeg skulle til en healer dagen etter og plutselig tikket det inn en sms fra henne. Etter at jeg hadde lest den og svart, begynte det på igjen. Mens jeg ventet på gangen hos henne, kjente jeg det på nytt. Det var første gang jeg kjente energiene fysisk på kroppen.

Etter det begynte jeg å kjenne når enkelte tenkte på meg. Jeg hadde venninnner som drev med det samme og når vi undersøkte viste det seg at tidspunkt stemtte.

Noen bøker har også betydd mye for meg. Jeg er jo et søkende menneske og disse opplevelsene hadde gjort meg mer nysgjerrig, så jeg leste en del alternative bøker på den tiden.

Alkymisten av Paulo Coelho er favoritten min. Den handler om det å følge hjertet mot drømmene dine, bare for å oppdage at den egentlige drømmen er noe helt annet, men drømmene blir brukt som en drivkraft for å få deg fremover. Akkurat dette har vært veldig viktig for meg. Akkurat nå jobber jeg med disse Lillasjelbøkene mine, uten å ha noe anelse om de blir noe av.  Likevel gjør jeg det, for det føles riktig. Det er ikke sikkert at det blir noe av bøkene, men det vil likevel føre med seg ett eller annet, om ikke annet en erfaring om avslag. 🙂

Slipp kjærligheten inn av Anne Jones, var en åpenbaring for meg at jeg pga sorg hadde stengt hjertet mitt og sluppet frykten inn i kroppen.

Og når jeg leste Din indre healer av Eric Pearl, kjente jeg energiene i hendene fysisk for første gang. Det var som om man stikker hendene i vindussprekken og kjenner trekken der.

 

Alle disse tingene hadde drevet meg fremover, men den største endringen var vel når jeg var på en helgesamling sammen med andre og vi satt rundt leirbålet og sendte energier til hverandre.  I det jeg satte meg inn i bilen til hun som hentet meg der, viste klokken hennes 20.09. Det var et nytt sterkt vendepunkt. Akkurat samme tallene som når jeg kjente energiene første gang og da kan jeg også fortelle at 20.09 er bursdagen min.

Mens jeg var på den samlingen skjønte jeg at dette måtte jeg bruke. Jeg begynte derfor å øve. Jeg mer eller mindre kastet meg over både venner og bekjente for å få øve. Det gjør jeg også enda innimellom , for jeg har healingen kun som en hobby foreløbig, men ønsker å bruke det mer.

Jeg sa at jeg skulle ikke ta imot healingkunder og i neste øyeblikk hadde jeg kjøpt meg benk og en stol og innredd et rom hjemme. Det er det som er så rart med meg at jeg blir på en måte dyttet fremover.

Slik har det utviklet seg sakte, men sikkert. Det går i etapper. Plutselig kan jeg merke at nå har energiene tatt et hopp og jeg er enda åpnere på et vis, vanskelig å forklare, men jeg kjenner det mer fysisk på kroppen. Som en mer indre ro, en bedre kontakt med energiene.

Første gang jeg tok ned beskjeder fra den andre siden, vet jeg heller ikke. Det kom smygende det også. Plutselig begynte jeg bare å vite ting. Jeg deltok på et helgekurs hos Wenche Tømmervik og vi øvde på mediumskap og jeg ble hekta. Jeg søker spenning og utfordringer pg hele tiden ny lærdom og dette er noe jeg kan drive med selv om jeg har mine utfordringer fysisk jeg også. I høst var jeg derfor en uke hos Arthur Findlay spiritual college og etter det er det ikke tvil. Dette er noe jeg kan bruke alle mine egenskaper som menneske til og alt jeg har erfart tidligere i livet. Det er dette som er meg rett og slett, healing og mediumskap.

I går chattet jeg med ei som jeg spiller et spill sammen med. Eneste jeg vet om henne, er fornavnet. Jeg vet ikke en gang hvilket land hun bor i . “tilfeldigvis” kommer vi i prat om spøkelser og vi snakker om energier og jeg sier at hun har en onkel som var mer favoritt enn den andre og han brukte å nappe henne i håret. Hun forteller at ja den ene gjorde det. Hvordan skal jeg kunne vite ting om vilt fremmede mennesker hvis ikke de opplysningene blir gitt til mitt hode. Jeg må ta de fra et sted.

Så mitt råd til andre er at selv om du ikke tror på noe, så vær åpen for at du kan ta feil. En gang trodde man at jorden var flat. Man trodde ikke man kunne fly i luften. Nå i dag flyr de til og med i luften kun med en flaggermusdrakt på seg. Tenk på alle tekniske hjelpemidler. Det er mye man en gang ikke har trodd på. Så ikke vær så bombastisk men vær nysgjerrig. Vi har fått denne vidunderlige hjernen vår og vi bruker kun en bitteliten del av den. Hva om vi kan så mye mer enn vi tror. Det å lære nye ting er så spennende. Kanskje er det jeg tror på i dag, feil for meg om 10 år, men hva så? Så lenge det føles riktig i dag.  Jeg er egentlig en skeptiker selv. Det er veldig mye innen det åndelige miljøet jeg ikke tror på, det skal jeg love dere, men om noen år er jeg kanskje der også.

En ting er jeg ihvertfall helt sikker på. Vi åpner mer og mer opp alle sammen, enten vi vil det eller ei. Barna i dag stenger ikke av på samme måte og så fort som vi gjorde, så vær obs på dem. Ta de på alvor, lytt til dem, det kan være at de har mye å lære oss.

Tvilen er også nyttig, for uten tvil lærer man ikke nye ting, så vær skeptisk men åpen.

Selvhealing


Jeg fikk denne fine kommentaren og spørsmålet i går, men det ble for liten plass å svare som kommentar, dessuten er det fint å reflektere litt over det for min del også, så jeg skriver det her i et nytt innlegg.

Jeg har ikke spurt så mye om dette før, men mener du at healingen kommer fra folkene selv? At healere bare er med å setter i gang prosessen? Jeg bare lurer fordi jeg ikke vet 🙂

Spørsmål fra:  http://frodith.blogg.no/

 

 

Her ser man det lyser rundt hånden til Anne-Berit Ingebo når hun gir healing til hesten.

 

Jeg gjør oppmerksom på at dette kun er mine meninger og min tro.. Jeg sitter ikke på noe fasit.

Når jeg har besøk av en som ønsker healing, liker jeg å legge hendene på dem, gjerne på nakke og skuldre. Så  sier jeg at vedkommende er nå sjefen og bestemmer over timen. Det kan snakkes eller ties, vedkommende kan sove eller være våken, alt er opp til den som sitter der.

Mens vi sitter sånn får jeg ofte opp bilder eller bare ting jeg vet inni meg. Da går jeg ut fra at det er kroppen som gir meg disse opplysningene. Jeg kan ikke tvinge opplysninger ut av en person som ikke bevisst eller ubevisst ønsker det. Hvis de ikke vil, da stenger den kroppen av for informasjon.

Det kan være opplysninger som at de har vært vitne til en brann, de har mistet et barn, blitt stengt inne, kjeftet mye på, osv. Hvis det føles riktig, spør jeg om disse tingene. Det kommer an på hvilken dialog vi har mens healingen pågår. Det å få opp disse tingene føler jeg er veldig viktig, for jeg tror ikke at jeg hadde fått sett dem hvis ikke det er opplevelser kroppen har lagret på. Ofte kan det være nok å bli bevisst dem, så blir man friskere og har lettere å få tatt fatt på ting som må endres. Det kan og være livssituasjonen i dag. Redsel for å bli forlatt, sorg, stress, osv

Noen kan gå hjem og jeg kan møte dem senere, få en kjempeklem og de kan si at de har fått livet snudd opp ned. Alt er forandret, gjerne ved hjelp av kun en time.  Noen trenger flere timer ,mens andre forteller at det har ikke hjulpet i det hele tatt.

Så kommer jeg til det du spør om. Hvis jeg hadde styrt healingen , da ville alle blitt frisk som en fisk. Jeg vil bare godt for alle mennesker. Jeg vil de skal ha det bra.

Men jeg kan ikke styre det. Det er opp til kroppen som mottar. Denne kroppen må ta imot energiene og behandle de. Ofte kan noen komme og ha vondt i en fot, men det kan være en blokkering i nakken som er grunn til at foten har vondt.

Hvis en person har vondt i hendene fordi denne har feil arbeidstilling på jobb. Da må det endringer til. Det hjelper ikke å komme til meg som healer uten at de er villig til å gjøre den endringen. Eller hvis kroppen din har vondt fordi du spiser og drikker helt feil, da må det  også endringer til. Ofte er det endringer som er viktige for de som er syk og det kan ikke jeg hjelpe dem med. De må gjøre det selv. Hvis noen har eksem fordi de stresser og jeg gir de healing og  ideer og forslag for å redusere det stresset ,men de mener at det ikke vil hjelpe dem, ja da hjelper det ikke.

Dette bildet er tatt med et mobilkamera og det er jeg som går gjennom parken på Arthur Findlay College, samme tid som de to nederste bildene.

 

Mange healere liker  å briljere med hvor mange de gjør friske, men jeg tror altså ikke at de kan ta æren alene. Ja, noen er helt klart flinkere enn andre. Slik som Snåsamannen.

http://dr-overbye.no/snasamannen/

Som Dr. Øverbye skriver i denne artikkelen så har kroppen en evne til å helbrede seg selv. For meg er healing kun en hjelp til at det kan skje. Derfor kan ikke en som vil bevise at healing er svindel gå til en healer og få hjelp. Ikke fordi at healeren ikke er flink nok, men fordi vedkommende egentlig ikke vil ha noe hjelp. Veldig mye sitter i hodet på oss. Vi skaper mye selv uten at vi er klar over det. Det viser placeboeffekten oss. Det er også en form for selvhelbredelse. Vi tror vi blir frisk og så blir vi det ,fordi vi tror det. Og,nei, jeg sier ikke at alle kan bli det 🙂 Noen blir jo også mirakuløst frisk uten å gå til noen, selvhelbredelse.

Som Joralf Gjerstad  legger vekt på, så formidler han Gudskraften.  Han sier at Gud har gitt han denne gaven. Jeg liker å tenke logsik og  derfor tror jeg at når noen kan kan bruke energier på denne måten, ja da kan alle det. Akkurat som sangstemmen. Alle kan synge, men ikke alle synger fint og ikke alle kan lære det  heller. Jeg tilhører ingen religion, men som Gjerstad tror jeg på det gode og jeg tror på at det er en universell kraft og universelle energier vi kan bruke som et verktøy for å bli friskere. Ofte i kombinasjon med annen behandling. Det er viktig å bestandig oppfordre til å snakke med lege eller psykolog eller annen fagpersonell.

Slik jeg jobber, bruker jeg mye spørsmål. Jeg vet at man skal være forsiktig med hva man sier. For det første er jeg ikke fagutdannet, for det andre har ikke jeg svarene for andre. Derfor sier jeg bestandig fra at jeg må ikke ha rett, det kan være det motsatte som er riktig og at jeg prater kun fra mitt ståsted og fra mitt hjerte. Jeg vet at mange mener at som healer skal man ikke si noe som helst, men for meg blir ikke det naturlig. Jeg opplever  at  den gode samtalen kan være en viktig del av healingen. Jeg lover heller ALDRI at noen skal bli frisk, for som sagt så mener jeg at det er ikke opp til meg.

Jeg tror og at om få år så kan denne energien måles fysisk og vi får fysiske bevis. Jeg synes bildene jeg tok i høst var fasinerende, for for første gang fikk jeg bilder av energier. Med mitt gamle kamera. Med det kameraet har jeg tatt mange tusen bilder og aldri fått et energibilde før. For meg som liker å være logisk tenkende betyr det at energier nå er sterkere og mer synlige enn de har vært før.

 Vet ikke om det var nok svar på spørsmålet, men jeg er åpen for flere spørsmål jeg. Det er jo dette jeg brenner for.

Egentlig kunne jeg svart:på spørsmålet ditt slik : Ja, det tror jeg 🙂

Jeg stiller ofte kamera mitt slik at det tar to bilder etterhverandre, en med og et uten blitz, disse to bildene er tatt på denne måten, altså i samme sekund. Det nederste med blitz.

 

Healing

Min lidenskap og det jeg virkerlig brenner for nå er healing.

Og tenk at for noen år siden trodde jeg ikke på det.

Men hva gjør man da, når man selv begynner å få varme hender?

Enten ignorerer man det og fornekter det,

ja, gjorde det i mange år,

eller man tar tak i det og utforsker det.

Jeg er jo født forsker.

Alle er vi det som barn, er vi ikke?

Vi er født nysgjerrige og åpne for livets underfundigheter.

Åpen for alt vi ikke helt forstår.

Da er det fint å være det også som voksen.

 

 

Healing er ikke noe tryllemiddel.

Man knipser ikke i fingrene og så blir alle frisk.

Det er ikke alt man kan bli helt frisk av.

Mye kan man derimot leve bedre med.

Mye sitter i hodet vårt.

Jeg fant denne artikkelen av Dr. Øverbye.

http://dr-overbye.no/snasamannen/

Den handler om mekanismene i hjernen vår som kan hjelpe oss å bli friske.

Selvhelbredelse.

Det er det healing er, hjelp til selvhelbredelse.

Når jeg healer, kan jeg ikke styre healingen.

Jeg har ingen simsalabim.

Det jeg kan gjøre er å hjelpe folk til å sette i gang prosesser.

Det kan være blokkeringer i kroppen eller det kan sitte i hodet.

Det jeg opplever er at ofte kan jeg se ting personen har opplevd.

For meg som tenker logisk, vil det si at kroppen til personen forteller meg dette.

Da må det være viktig.

Men jeg kan ikke gjøre dette, det er opp til personen selv.

Det er denne som må ville endre på de ting som må endres.

Det er en av de viktigste mekanismene, viljen til endring.

 

 

Nå er det jo Snåsamannen et hett tema.

Og det som forundrer meg stort er sinnet det fremkaller hos mange.

De stiler opp foran kinoen og demonstrerer.

Hvilken drivkraft er det som for folk til å gjøre det.

Greit nok, at man ikke tror.

Det må man få lov til.

Men man må la andre få tro det de vil også.

Hvorfor bli sint fordi noen andre tror noe annet enn deg selv.

Hvorfor dette ønsket om å sverte og sjikanere.

Det er stadig noe kampanjer på sosiale media for å sverte de som driver med åndelig arbeid.

Personer som legger til healere og åndelige grupper, bare for å sjikanere dem.

Hva er det som driver dem.

De kan ikke ha det godt inni seg.

De har definitivt hatt godt av litt healing.

 

 

Joralf Gjerstad er en mann som tror på Guds kraft.

Han er opptatt av det gode.

Akkurat det er noe vi alle bør ta til oss.

Vi bør prøve å gjøre det som godt er.

Det er helt ok om man tror at healing ikke virker, men man kan likevel tro på det gode.

Prøve å la de gode energiene fylle kroppen.

Alle ganger vi snakker stygt om noen eller til noen forurenser vi kroppen vår.

Det gjør oss sykere, ikke friskere.

Så uansett om hva du tror på, så konsentrer deg om deg selv.

Respekter at andre mener noe annet.

Ønsker man respekt av andre, da må man selv vise respekt.

Sånn er det bare.

Selv trenger jeg å øve enda mer på det.

I dag

 

Han sier at det han gjør er naturlig. Det er ikke en film om noe overnaturlig. Det er en film om hva som oppstår i møte med godhet, når man ikke blir vurdert, men sett, sier Olin.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Margreth-Olin-Snasamannen-har-vart-en-utrolig-stotte-for-meg-8310174.html

http://hannekristinrohde.no/tenk-at-en-manns-gode-intensjoner-og-gjerninger-kan-provosere-frem-sa-mye-aggresjon-han-og-tunellsyn/

#healing #Snåsamannen

 

Et stille rom

Å finne sitt stille rom er viktig

Mye viktigere enn hva vi liker å tro

Hjernen vår jobber hele tiden

Den bearbeider opplevelser vi har hatt og har

Alt vi ser med våre øyne, tar den inn og lagrer

For ikke å snakke om alt vi hører

I dag står det gjerne på både tv og radio og vi sitter på sosiale media i tillegg

 

Vi kan tro at vi er i vårt stille rom når vi er ute i naturen

Det er vi nok ikke

Ja, kanskje er det stille rent fysisk

Det gir oss nok ro og fred

Likevel jobber hjernen med det vi ser

Et stille rom er inne i oss selv

Der er det ikke noe annet sanseinntrykk

Ingen musikk, ingen natur, ingen lyder

Kun oss selv

Det er en utfordrende sak for det moderne menneske

 

Men du verden hvor mange fine opplevelser man har i det rommet

Jo da, tankene vil komme for de fleste

Utfordringen mens vi lærer, er å ikke ta tak i dem

Rett og slett la være å plukke dem opp

Vi kan se de seile nedover elven

Eller gå inn på et samlebånd for å knuses i et knuseverk og bli til sand

Eller vi ser dem gå inn i ene øret og ut igjen andre

Det er mange teknikker man kan lære seg

 

Hvis man vil

Det er viljen som mangler hos de fleste av oss

Vi liker å være i farta

Det gjør oss betydningsfull

Vi kan jo kjede oss uten stimuli

Tror vi

Men kroppen vår elsker at vi går inn i vårt stille rom

Stressnivået til kroppen reduseres kraftig

Det er der den henter seg inn igjen

Det er der hodet vårt får hvile

Og det merkelige er at da finner vi ofte svar der vi står fast

Vi finner de uten å gruble på de

Ta det som en skattejakt

Let etter gullskatten

Bruk noen minutter hver dag

Lukk øynene, la hjerne hvile og gå inn i deg selv

Det er faktisk veldig spennende lærdom å se utviklingen

Jeg er jo selv høysensitiv, det vil si enda mer tanker enn en gjennomsnittsperson

Derfor enda mer utfordrende å få det stille

Men desto mer viktig

Og jeg er på god vei

Og du verden hvor deilig det er

I dag

Se deg selv.


Jeg synes dette var veldig moro. Å se forskjellene med tekst på bilde og når de er adskilt. Noen ganger blir teksten annerledes, andre ganger kommer bildet til sin rett slik kunstneren malte det. Det var jo bilde uten tekst som inspirerte meg og ofte får jeg ikke brukt bilder fordi teksten vil ødelegge bildet eller det er ikke plass rett og slett. Hvis det ikke blir noe av bøkene, så har jeg jo blogginnlegg et år fremover men da ville vi vel blitt lei. Vi ønsker variasjon. Her er bilde og tekst fra boken med bilder av Tina Klitgaard Eriksen. Den har jeg kalt Reisen i vårt indre.

Se deg selv.
Se hvem du er.
Speile deg gjerne
i andre,
men kun for
å finne deg selv.
Det er så lett
å se andre,
men det kan være
så vanskelig
å se seg selv.
Det er kun deg selv
du kan endre.
Det rare er at når
du endrer deg,
vil verden rundt deg
virke annerledes
Alt er opp til deg selv
og dine valg

Det er så rart

Det er så rart.

Jeg holder på å jobbe med det som jeg planlegger skal bli bøker.

Ordene blir så annerledes når de blir skilt fra bildet

Det er som om det blir nytt  for meg på et vis, annerledes.

Merkelig for det er jo samme tekst og samme bilde.

Eller synes du det er likt?

Jeg er så frossen.
Jeg føler blodet mitt fryser til is.
Kan du varme meg.
Kan du gi meg litt godhet,
nestekjærlighet og omsorg.
Jeg tror det vil tine sjelen min.

Jeg er så frossen, ser du det.
Kjære venn, kjære sjelevenn,
kan vi varme hverandre.
Det er en kald verden ute der.
Vi trenger hverandre du og jeg.
Jeg er så frossen, kjenner du det.

Jeg tror jeg holder på å tine nå.
Jeg kjenner varmen din.
Jeg kjenner den i hjertet mitt.
Takk for at du var der for meg.
Jeg trengte deg.
I dag

 

ps. Jeg får ikke til å bruke spørsmålstegn, hva gjør jeg med det 😀