Januarlesestabel 2021, Tema norske forfattere

 

Å du vidunderlige bokverden.

Alle de gleder som du gir meg.

For en verdi for meg i hverdagen, her jeg sitter, og har lite aktivitet.

Bøkene fører meg verden rundt og i alle tidsaldre.

Jeg gjør oppmerksom på at det er mange leseeksemplarer i dette innlegget.

Hver måned skal ha sitt tema.

Januar 2021, har tema  Norske forfattere.

Denne måneden inneholder det meste.

Det er poesi, det er krim, det er fantasy, humorkrim, historiske romaner og samtid , biografi, fra samisk forlag, sakprosa.

Ja her er tykke bøker og tynne bøker.

Jeg gleder meg til å ta fatt.

Det er en ambisiøs stabel men det er så vanskelig å beregne når det er mange tynne bøker.

Dessuten leser jeg de jeg når, ikke noe stress.

Teksten under bildene, er hentet fra forlagene.

 

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Første bok ut er en bok Anne Lise, som har siden  Hverdagsnett, anbefalte.  Jeg leser bøker fra den andre verdenskrig i Norge, men har også lyst til å lese om utvandringen til Amerika. Jeg kjøpte en bok på biblioteket nå i julen,  Farvel Norge, som handler om utvandringen, men den har så mange sider, at den må vente litt. Da passer det bedre å begynne med denne, tenker jeg.

 

 

Arild Svendsen er barnevernpedagog og har arbeidet innen offentlige helse- og sosialetater. Han har tidligere gitt ut romanen Brevet (2017) og er representert i flere antologier.

Dette er den første boka om Josef Gahre som emigrerer til Amerika 18 år gammel. Etter at eldstebroren og faren druknet på fiske, bestemmer han seg for å ikke bli fisker, sjømann eller los, men det er få andre arbeidsmuligheter på hjemstedet.

På overfarten blir han kjent med Leif Blørstad som har vært barnevandrer og bærer på en mørk hemmelighet. De utvikler raskt et nært vennskap. I storbyen Chicago blir begge bygningsarbeidere og tjener godt.
Etter et par år fortsetter de over prærien til Sioux Falls i Dakotaterritoriet hvor Leif tar seg land.
Josef ser flere norske innvandrere som strever, og han reagerer på diskrimineringen av minoritetsgrupper. Han spør seg også om nybyggerne egentlig er helere.

Romanen «Gresset på andre siden. Landet fylt av melk og honning» handler om kjærlighet og vennskap, sorg og lengsel, og om tro og tvil. Den har gode karakter- og miljøbeskrivelser, og det historiske bakteppet og referansene er gjennomarbeidede

 

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Jeg har lest en bok av Renberg før og jeg likte den ikke helt.

Du er så lys:

Bøker lest august 2020, 18 bøker

Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Jeg vil derfor lese mer av Renberg.

 

– VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2020 –

Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.

Det er på tide å fortelje.

Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.

 

Gulraiz Sharif, Hør Her`a

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Jeg har sett mange fine omtaler og er glad for å få lese denne.

 


Hør her’a!
er en oppsiktsvekkende og frisk roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte.

Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. I løpet av sommerferien skal Mahmoud bli stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn i en pakistansk familie.

Gulraiz Sharifs debutroman fikk strålende anmeldelser da den kom ut og er er nominert til Brageprisen og Bokhandlerprisen 2020.

 

Lars Mytting, Hekneveven 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gleder meg veldig til å lese den.

Lars Mytting, Søsterklokkene

 

 

 

Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.

Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

 

 

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren

 

Sindmakteren (Sjelemakeren #2)

«Sjelen min eide ingen ro, og hjertet tilhørte villmarken. Og nå tilhører det en gutt fra en annen verden, på andre siden av virkeligheten.»

Smaragdkongen i Elessos forsøker å kue et folkeslag som nekter å gi fra seg hjemstedet sitt. Sindmakt er utryddet i hans territorie, Viridius, men kanskje kan sindmakt være nettopp det han trenger for å tvinge det urokkelige folket i kne.
Casper sitter fengslet etter å ha drept en mann. Den endelige dommen er knusende, men alt håp er ikke ute, og hjelpen kommer fra uventet hold. Kan evnene hans være nøkkelen til frihet, ikke bare for ham selv, men også et fremmed folk, en kjær venn og nye allierte?

Anniken Steinarsdottir Fødested: Tromsø | Bosted: Tromsø

Jeg er forfatteren av Sjelemakeren og Sindmakteren, fantasy-bøker på norsk med innslag av vennskap, filosofi, eventyr, togreiser og en dose magi i et lhbt-vennlig univers. Jeg liker å skrive innen sjangeren fantasy, sci-fi og ungdomsbøker og planlegger utgivelse av flere bøker på sikt.

 

Geir Tangen, Vargtimen

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det jo fint han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.

Vargtimen utgis ca 10. januar.

Geir Tangen er gift med Agnes Matre, som også er krimforfatter. Han fortalte selv at det er flere ektepar rundt om i verden, som  skriver krimbøker sammen, men han og Agnes, er de eneste han vet om, som ikke skriver bøkene sammen, men hver sine bøker.

Tangen er også veldig flink til å fremme andre krimforfattere og har en fin blogg, der han skriver om andre krimbøker han mener fortjener å bli lest.

I dag la han ut en oversikt over alle de krimforfatterne han vet om, som kommer med ny bok i løpet av året. Den oversikten får du her:

https://bokbloggeir.com/2020/12/31/norsk-krim-2021-her-er-oversikten/

https://bokbloggeir.com/2020/09/20/10-favoritter-fra-2020/

 


Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.

Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.

For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.

 

Kristian Klausen, Anne F

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

Denne romanen ser egentlig ikke ut til å være i mitt interessefelt, men nettopp derfor blir det spennende. Kanskje blir dette månedens positive overaskelse.

 

 

 

Anne Frank døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen våren 1945. Da hadde hun og familien holdt seg i skjul i øverste etasje av et forretningslokale i Amsterdam i over to år, inntil de ble oppdaget og deportert. Etter krigen ble hennes etterlatte dagbøker utgitt.

Romanen Anne F. skildrer Anne og hennes far, Otto, i Drammen. På samme vis som i den kontrafaktiske Døden i arbeid (2020) oppheves grensene mellom historisk materiale og fri diktning. Hva skjer når man flytter noen kjente biografiske skikkelser over til et nytt sted, og gir disse nye omgivelser, andre bakgrunner og en alternativ slutt?

Anne Frank er romanens naturlige sentrum, men det er gjennom hennes far at romanen fortelles. Det er Otto Franks Drammen som tegnes opp for leseren; han driver inntil krigsutbruddet en tobakkskiosk i Konnerudgata. Senere møter vi ham alene i Auschwitz, og på Drammen jernbanestasjon etter krigen, som den eneste overlevende. Det er Otto som mottar de etterlatte dagbøkene, og som begynner å leve i dem, finne mening.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Denne har jeg fått av en venn

 

Jeg ser at det er litt ulike meninger om Dakota rød, men jeg skal lese alle Olivia-bøkene. Terningkast fire i selveste VG, er jo bra. Noen har den også som sin favoritt Oliviabok.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Bok tre ikke lest enda, Dakota rød

Bok fire, ikke lest enda, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Bok seks, Mord på kilen

Bok sju, Sort gryte

Julebok:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

 

Tredje bok i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen. Etter en smøretur til Fagernes blir en byggmester – ironisk nok – skutt med spikerpistol om bord på et fly. Olivia er på vei hjem fra en deilig ferie på Frankrikes solkyst da hun får høre om drapet, og blir som vanlig raskt engasjert i saken. Det er ikke alle som stoler på at den tilsynelatende litt rufsete politietterforskeren ved Tønsberg politistasjon skal løse dette på egen hånd. Lene Lauritsen Kjølner (f. 1962) debuterte i 2014 med Høyt henger de, som vant Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Oppfølgeren Hvorfor spurte de ikke Evensen kom året etter, og i mai 2016 kommer Dakota rød. Forfatteren bor sammen med ektemannen og to sønner i Tønsberg. Hun henter mye inspirasjon fra lokalmiljø- og politikk når hun klekker ut plottene i bøkene sine.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/d3KBX/fargerik-original-bokanmeldelse-lene-lauritsen-kjoelner-dakota-roed

 

 

Zeshan Shakar, Gul bok

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har ikke lest Tante Ulrikkes vei av Shakar, som har fått så gode omtaler. Jeg trodde jeg hadde kjøpt den, men finner den ikke i hyllene her. Jeg har en ny bokhylle som skal opp her etter nytt år, da blir det forhåpentligvis litt mer oversiktlig. Hvis jeg får fullført planen med å registrere alle som skal leses og er lest, i bokelskere.no, ja da får jeg enda mer kontroll, men inntil det skjer, er det litt kaos.
Liker jeg Gul bok, skal jeg ihvertfall kjøpe Tante Ulrikkes vei.

 

Mani er nyutdannet økonom og har nettopp fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua, og som har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Helst ville han ha brukt evnene sine i det private næringsliv, der prestisjen og pengene sitter, for han er smertelig klar over at både kjæresten og miljøet rundt ham bare ser med forakt på «offentlig sektor». Lavt lønnet er det også.
Den nye jobbtilværelsen innebærer tilpasning til en helt ny verdiskala, der en gammel leilighet i Gamlebyen er mer ettertraktet enn Manis nye, og dyre, leilighet på Skillebekk, og der Manis faste kebabsjappe er «genuin» og rangeres høyere enn Theatercaféen. Samtidig blir Mani også en stolt bidragsyter til det store felles prosjektet som kalles Staten.

Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.

 

Helene Uri, Katalog over mine menn

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Hovedgrunnen til månedens tema, Norske forfattere, var at jeg har altfor lite kunnskap om  og lest altfor lite, norske forfattere. Helene Uri, er en av de jeg ikke har lest og er derfor spent på om jeg liker hennes bøker.

 

 

Margrete Ecker har en sterk vilje, men et svakt hjerte. Hun vil komme til å trenge et nytt.
Det får hun da en ung mann kjører utfor veien en oktoberdag med lav sol.
Hans hjerte blir hennes. Hans liv er over, hennes begynner på nytt.  

Hva gjør det med et menneske å få hjertet til en som skulle ha hatt livet foran seg?
Og hva med dem som mistet sønnen sin, men gav bort hjertet hans? Hva har de rett til å forvente, eller til og med kreve, av henne som har sønnens hjerte i brystet? 

 Katalog over mine menn er historien om Margrete fortalt av seks menn.

 

 

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

De som følger bloggen min,  vet at jeg er et følelsesmenneske, og jobber ofte hardt for å holde humør og motivasjon oppe. Jeg er derfor veldig spent på om jeg finner noen tips, som passer meg, i denne boken. Jeg krysser fingrene.

 

 

I Høy på deg sjæl – endorfin som medisin får du en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som den utrolige hjernen din stimulerer produksjonen av. Kom i god hjerneform og opplev en daglig endorfindusj.

Hodet kjennes som bomull og bena som gelé. Motivasjonen er fullstendig fraværende. Men ikke undervurder hjernen din, den er et fantastisk maskineri. Og nøkkelen til å gjenfinne balanse, motivasjon og lykkefølelse ligger i hvordan du bruker den.

Så bli med inn i hjernens og nevrotransmitternes forunderlige verden, hvor lydbølger blir musikk og lidenskap, og glede og sorg blir til. Fordi hver eneste følelse filtreres gjennom dine sildrende elektriske kretser og nevrologiske baner, skjer ikke livet med deg, men gjennom deg. Derfor kan det å endre en eneste ting forandre alt, nemlig ditt eget fokus.

Lær hvordan du kan gå fra å være umotivert til produktiv, opprørt til balansert, ukonsentrert til fokusert. Bli høy på endorfiner, og føl deg bedre når du trenger det!

Aili Kristina Hannisdal er lege, musiker, låtskriver, endorfinentusiast og hundeeier. Hun spesialiserer seg innen psykiatri.

 

Mr Trampnoise, Jon Fogt, Smalltalk

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Så kom det en pakke med en hyggelig hilsen og da ble jeg jo smigret. Så får vi se om forfatteren blir smigret, etter at jeg har lest den.

 

Anne Grete Preus, Stråets lengde

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Er det en ting jeg angrer på, så er det at jeg ikke gikk på konserten Anne Grete Preus hadde på kulturhuset her. Plutselig var hun ikke blant oss lenger og jeg hadde forspilt min sjanse til å høre live denne folkekjære artisten med de nydelige tekstene. Nå skal jeg Ihvertfall hedre henne ved å lese boken hennes.

 

Vi kommer vi tett på en søkende artist: den lykkelige oppveksten i Haugesund, årene som ung soloartist og gatesanger, og livet i egen leilighet på Manhattan der hun kunne puste ut og drømme om sine store idoler Bob Dylan og Patti Smith.
Anne Grete Preus har etterlatt oss noen vakre, ettertenksomme tekster der livets mange fasetter blir grundig undersøkt, og som berører leseren dypt.

Anne Grete Preus (1957-2019) var sanger, musiker og låtskriver. Hun hadde stor suksess i Veslefrikk og Can Can og ga ut ti soloalbum. Hun mottok flere priser, bl.a. tre Spellemannpriser for albumet Millimeter i 1994, Spellemannprisens hederspris i 2013 og Anders Jahres kulturpris i 2018. Hun skrev musikk for både teater og film.
Ragna Dahl, Kamelonjenta
Gave fra Forlagshuset i Vestfold, når jeg var der på besøk i juli
Kamelonjenta har hoppet inn og ut av stablene i månedsvis, og det er den nok lei av. Helt på tampen av måneden nå, ropte den så høyt, at jeg bare måtte få den inn i stabelen. Jeg turde ikke annet. Jeg var redd for konsekvensene hvis jeg lot den stå sammen med de andre som står på vent.
Året er 1962. Anna skal begynne i første klasse på Svartbygdas barneskole. Hun er full av forventning, og mest av alt gleder hun seg til å få nye klassevenner. Istedenfor trivsel og læring, blir hun fanget i en spiral av mobbing. Hun innser at volden ikke tar slutt, men fortsetter hjemsøker henne og former henne. Som ung kvinne begynner hun å ta oppgjør med sine forfølgere. Kampen for å overleve koster mer enn hun er klar over.
Stein Sørensen, Brønnøya
Leseeksemplar fra Kolon forlag
Denne dukket opp i postkassa og jeg aner ikke hva som venter meg. Jeg har sett at anmeldelsene spriker litt i alle retninger, så vi får vente og se.

Realitystjernen Maria Ruge myrdes under en fest på Brønnøya utenfor Oslo, og øyelege og milliardarving Jon Holm Matsen blir tilsynelatende et tilfeldig vitne til mordet. Matsen mistenker straks at motivet for drapet ligger i hans egen fortid og i de hemmelighetene han i 19 år har holdt skjult for familie og venner. Slik begynner en eventyrlig etterforskning av egen hukommelse, oppvekst, studietid og identitet, på jakt etter hvordan Jon Holm Matsen kunne ende opp ved Maria Ruges døde kropp.

Brønnøya er en bok om skyldfølelse, samvittighetsgjeld, om arv og hvitvaskede formuer, og om forsøket på å skjule egne motiver for seg selv og andre.

 

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Denne ser jeg veldig mange har likt godt så jeg ser frem til å lese den.

 

 

 

 

Hvorfor står stolen slik? Er blodsporene fra liket eller drapsmannen? Hørte virkelig ikke naboen skrikene til barnet? Utallige spørsmål må besvares når en forbrytelse skal oppklares. Nitid arbeid og tålmodighet danner rammen for Eva B. Ragdes jobb som en av Norges fremste kriminalteknikere. Her forteller hun detaljert om arbeidet sitt når hun kommer til et åsted – om det er et brutalt drap eller et terrorangrep som under 22. juli der hun med bevitnet grusomhetene på nært hold.

Sammen med krimforfatteren Trude Teige tar Eva B. Ragde med oss inn i rystende saker som på hver sin måte kaster lys over hele spekteret av oppgavene hun må forholde seg til når en forbrytelse er blitt begått, og hvordan hun klarer å håndtere det grufulle som menneske. Virkeligheten er ikke for de med svake hjerter.

 

 

Elisabeth Naustdal Stormark, Poesi om havet

Gave fra forfatteren

 

Stormark er opptatt av å følge hjertets stemme og det forteller henne at hun skal gi ut poesien hun skriver, i bøker. Jeg er nok litt inhabil, siden jeg både har fått en tegning med i boken, en del av et symbolbilde, og en takk bak i boken.

 

 

Poesi om havet handler om reisen på havet fysisk og psykisk. Den ytre og indre reisen. Inni mørket/dypet av meg selv til stillheten, takknemligheten og evigheten. Følelsen av Guds nærvær på havet. De fleste diktene i denne boken kom til meg som en kanalisering. Det føltes som om jeg åpnet opp for kraften og samarbeidet med den. Ordene fikk en annen tyngde. Det var healing på et dypere plan. Når havet blåste opp til storm kjente jeg på tankene, uroen, indre spenninger. Dette var noe jeg måtte gripe tak i og finne den indre årsaken. Når sjøen på nytt stilnet finner jeg fred inni meg. Jeg viser meg som den jeg er. Når himmelen speiler seg i sjøen finner jeg ro i sjelen. – Elisabeth Stormark

 

 

Sven G. Simonsen, Risiko

Leseeksemplar fra forlaget Press

Risiko har ventet en stund på å bli lest, så nå vil jeg prøve å få den med.

 

 

Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder. Men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg.

Olav var spesialetterforsker i Økokrim, og en fremragende dataspesialist. På nettet ligger en film av fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da Olav døde. Liv innser at Olav hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Hun gjør oppdagelser som vekker en uro i henne: kjente hun egentlig Olav? Uroen vokser til en besettelse. Jakten på sannheten tar henne på en reise – til München, Kypros, Beirut – som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg sannheten om en finansoperasjon av spektakulære dimensjoner.

Nedtellingen har startet til det som skal bli en enestående forbrytelse.

Sven G. Simonsen er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobbet som forsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og har vært på oppdrag for UNICEF i land som Jemen, Kirgisistan og Sudan. På fritiden er Sven en ivrig klatrer, og han konkurrerer i styrkeløft. Risiko er hans thriller-debut.

 

Marie Kvernmo, Møtet 

Leseeksemplar fra CálliidLágádus

 

Hva passer vel bedre når man skal lese norske forfattere,  enn å få med også en bok fra det samiske forlaget CálliidLágádus

Jeg fikk tre bøker fra dem og jeg har lest og likt to av de, så nå har jeg kun denne igjen.

Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

 

 

Miriam er en samisk kvinne fra kysten av Nord-Troms og har giftet seg med en mann fra reindriftsmiljøet i Guovdageaidnu og bosatt seg der. Hun lever et begrenset liv hvor alt dreier seg om barn, hus og hennes utro juristektemann. En dag koker det over for henne, og hun pakker kofferten i sinne og drar med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det blir en tur som forandrer alt. Da festivalen er over, vet hun at hun aldri blir den samme igjen.

 

Ingvar Ambjørnsen, Ingen kan hjelpe meg

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

En Ellingbok. Jeg har ikke lest den forrige men jeg har sett Elling filmene. Jeg husker ikke om jeg har lest bøkene, det må jeg bare innrømme. Bra jeg nå blogger så jeg får registrert det jeg leser.

 

 

Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet! Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv? Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen. Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise? Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte. Med de fire romanene om Elling – Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) – ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. I 2019 kom en oppfølger, Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker og solgte godt.

 

 

Mona Høvring, Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

En tynn liten sak som nesten ikke vises i stabelen, av enda en forfatter som er ukjent for meg. Jaggu på tide jeg begynner å lese norske skjønnlitterære forfattere.

 

 

 

På et hotell høyt oppe i en fjellbygd skal to søstre i begynnelsen av tjueåra tilbringe noen korte vinteruker i fredelige omgivelser. Martha er nettopp er skrevet ut fra et nervesanatorium, og Ella følger med for å ta seg av henne. Men på hotellet finner hemmelighetsfulle møter sted og nye fascinasjoner oppstår. Gjennom Ellas fortrolige framstilling får vi innblikk i de underliggende konfliktene som har ledet de to kvinnene vekk fra det som en gang var to søstres hengivenhet og tillit.
Mona Høvring skriver imponerende innsiktsfullt om kjærlighet og forvirring. Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født er en både skarpslipt og sensibel fortelling om sjalusi og lidenskap, en original og overraskende beretning om følelsenes mange distraksjoner.

 

Agnes Ravatn, DeI sju dørene

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

Jeg har sett så mange gode omtaler av Ravatn, at denne gleder jeg meg til. Dessuten bør det jo også være en nynorsk bok med i stabelen med norske forfattere.

 

 

 

Frå forfattaren av «Fugletribunalet»!

Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste.

Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader.

«Dei sju dørene» er ein urovekkande roman om mørke løyndommar og farleg nysgjerrigheit.

 

Tore Renberg, Ingen tid å miste

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Tollak til Ingeborg, kom susende inn på slutten av måneden. Da var allerede mesteparten av januar planlagt. Jeg gadd ikke å plukke ut flere bøker, så jeg lar denne ligge. Når jeg den, så er det fint, hvis ikke får den vente.

 

Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?

Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.

Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?

Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».

I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær. Renberg går tett på det bestandige, det forgjengelige og det forfengelige. Det er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere.

 

Jan-Erik James Knutsen, I skyggen av stråleglansen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Dette er en krim som har fått gode omtaler, men som jeg ikke har nådd å lese enda. Så spørs det om jeg kommer langt nok ned i stabelen denne gangen. Jeg håper det.

 

 

I Oslo flykter den unge jenta Amalie fra ukjente forfølgere. Når hun dagen etter blir funnet, kobles Kripos inn. Etterforskningen fører spesialetterforskerne Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos til Tommy Brenne, en ung norsk mann, som Amalie har prøvd å komme i kontakt med. Hun hevder å sitte på sensitive opplysninger om Tommys irske far.

I en overnasjonal rolle sitter Europol, som pådrivere i en mangeårig og omfattende etterforskning rettet mot pedofile nettverk i Europa – Operasjon Redning. Den britisk-irske grenen av denne etterforskningen jakter på et internasjonalt VIP-nettverk med røtter som går helt tilbake til sekstitallet. Et nettverk som med stor sannsynlighet består av overgripere fra samfunnets øverste lag. Da Tommy Brenne, mot norsk politi sine advarsler, allikevel velger å reise over til den irske øya, blir Samson og Fiske sendt etter, for om mulig å forhindre at nok en tragedie skal utspille seg.

Mye tyder på at de to norske etterforskerne har kommet for sent. En rekke dominobrikker har begynt å falle, og britisk og irsk politi forstår at sentrale aktører i det aktuelle VIP-nettverket er villige til å ta i bruk nesten et hvert middel for å beskytte seg selv.

 

 

Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Nederst i den høye stabelen ligger denne og kommer jeg ikke så langt, skal den leses senere i år. De siste dagene kom det enda flere til og med det flatet denne helt ut og havnet på sidelinjen.  Jeg skal ha ihvertfall en norsk måned til, pluss at jeg har som mål å lese bøker fra andre verdenskrig i Norge,  og særlig fra Finnmark, siden min mor var en av de som ble evakuert og fikk hjemmet sitt brent ned.

Jeg har også fått den nylig utgitte Norske kvinner i krig, så jeg håper å få lest den også, om ikke så lenge. Jeg leste nettopp Grenselosene, enda en sterk bok fra krigen i Norge.

Hege Kofstad, Grenselosene

 

Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.

Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.

Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?

 

 

Februartema er: Bøker jeg har gledet meg ekstra mye  til å lese, drama fra hele verden.
Ikke ferdig utplukket.

 

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Bøker lest november 2020, 18 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Hvor ærlig greier du å være?

 

 

Igjen og igjen oppdager jeg hvor lite ærlig man er i forhold til hvem man er

Jeg har hatt mange innlegg om nettopp dette

Det å kunne se seg selv

Alle har vi negative sider

Sider vi ikke liker med andre, men som vi ofte må innrømme vi har selv

Alle har vi både lys og mørke i oss

Vår egen personlighet skal heller ikke endres

Ikke hvis det er den vi er inni oss

 

Det er det som er utfordringen

Hvem er vi inni oss

Når er det vi selv som snakker, den vi er inni hjertet vår

Når er det egoet som snakker, hodet som har lært tankemønstre gjennom opplevelser i livet

Etter min tro blir jeg ikke kvitt egoet

Jeg trenger det og, som drivkraft

Jeg trenger det å la meg opprøre, det er ikke alt vi kan tolerere

For meg er mitt ego både noe bra og noe dårllig

Det gode er at det er en drivkraft til å få igjennom det jeg ønsker meg

Eksempel, jeg ønaker å vise at jeg kan gjøre en god jobb i det jeg gjør

Ønsket om å gjøre det bra, er jo egoet

Mitt ego ønsker å sette spor, inspirere, gjøre folk glad , gjøre dem bevisst seg selv

Alt dette ville jeg jo ikke gjort uten en drivkraft der

 

Dette er den gode drivkraften i oss

Vi har og en del negative

Det er disse som av og til banker på hos oss, men vi later som de ikke eksisterer

Vi vil helst ikke se de

Jo, jeg ser det hos deg, men jeg er da ikke sånn

Jo, det er kanskje nettopp det jeg er

Jeg møter meg selv i døren ofte

Da må jeg vurdere om dette er en side jeg føler er meg, eller om det er noe innlært mønster

Det kan være tøft å måtte se at vi ikke er like hyggelig bestandig

Det kan være tøft å se at vi er akkurat lik den vi rakker ned på, for vi synes de oppfører seg feil

Sjokket kan være stort når vi oppdager at jøss, vi er ikke noe bedre selv, hvis vi graver litt

Jeg synes det er litt morsomt og

Jeg syntes ikke det i starten, for jeg vil jo så gjerne være prektig

Men så er det litt fasinerende også

Det å se at en er menneske, det innebærer så mange følelser og reaksjonsmønstre

Har man først gjort oppdagelsen noen ganger, kan man le av det

Jeg ler av meg selv nå, hver gang jeg oppdager at jeg er lik noen jeg har uttrykt min misnøye over

Hahaha, ler jeg til meg selv

I dag

 

 

Rart år

Dette har vært et merkelig år.

Hele verden ble snudd på hodet og filleristet.

Først ble vi veldig redde,  for vi ante ikke hva som kom til å skje.

Men sakte, men sikkert begynte vi å normalisere oss igjen, Ihvertfall til en viss grad.

De fleste har fått gå ut i jobb igjen her i landet.

Hvor mange konkurser vi vil oppleve, ja det vil tiden vise.

Når det roet seg i sommer,  trodde jeg det var over.

Jeg forstår enda ikke hvordan det kunne blusse opp igjen og bre seg så mye.

Det er ikke i butikken vi blir smittet, ikke på bussen eller i taxien eller på fergen.

Jeg er derfor ikke redd for å røre på meg.

Vi må ha nærkontakt for å bli smittet og nettopp derfor undres jeg på hvorfor smitten brer seg så mye.

Samtidig gidder jeg ikke å fundere så mye på det, for det er ikke til noe hjelp.

Å grave seg ned i grublerier og bekymringer, nei det har jeg ikke bruk for.

Som vanlig, kryss i taket, er jeg av de heldige.

Jeg bor i en kommune uten noen smittede, selv om nabobyene er rammet.

Så håper jeg bare at det forblir slik.

Jeg er egentlig skeptisk til vaksiner, men denne gangen sier kroppen min at det er helt ukomplisert å ta den.

Det er nok hjernen og underbevisstheten min som pusher på.

Jeg vil nemlig ut og reise igjen.

Jeg vil reise mye.

Og jeg vil nyte det, når jeg en gang får dra avsted igjen.

Så lenge helsa tillater det, vil jeg reise for det å se og oppleve andre land, er  blitt veldig viktig for meg.

Etter at pandemien er over, er det enda viktigere for hele verden,  at vi som kan, flytter på oss.

Vi må bruke penger for å hjelpe til med å holde hjula i gang.

Vi i Norge, er privilegert de fleste av oss, i forhold til mange andre land.

Hoteller, transport, handel, det er menneskenes levebrød som rammes.

Hvordan tror dere de har det foreksempel på de karibiske øyene, når det ikke kommer et eneste cruiseskip innom.

De er avhengig av dem, uten turisme blomstrer fattigdom, rusbruk og kriminalitet.

Der er det ikke snakk om å bli sure på noen som ikke bruker munnbind eller drar på harryhandel eller på hytta.

Livet deres består av å få mat på bordet og beholde livet.

Det må vi hjelpe dem med, når vi etterhvert kan bevege på oss igjen.

 

Så hva blir forandret etter at dette er over.

Jeg tror helt sikkert at vi igjen vil reise.

De som ikke reiser, vil nok være de som i utgangspunktet reiste lite og de som er ekstra redde for helsa.

Jeg er ikke redd.

Jeg tror det er større sjanse å bli rammet av andre sykdommer, de som når oss, hjemme i stua vår.

Jeg vil nok være flinkere å sprite hender og holde avstand, det tror jeg.

Bedrifter har nok funnet ut at det er mye å spare på hjemmekontor og teamsmøter.

Samtidig sier mange at engasjementet daler når man sitter hjemme og kun deltar via en skjerm.

Men nye muligheter vil kanskje åpne seg,  for fortsatt jobb om helsa tilsier at man ikke kan møte på arbeid, heller jobbe hjemmefra.

Skole og undervisning har måtte tilpasse seg med fjernundervisning.

Det kan åpne mange muligheter for å følge undervisning, uten å være fysisk tilstede.

For ikke å snakke om helesevesenet, hvordan de har måtte tilpasse seg.

Legeniddelindustrien vil fryde seg over milliardene som tikker inn.

Ved svineinfluensaen fikk vi en forsmak på hva de fikk solgt av vaksiner.

Nå vil salgskurvene gå til himmels.

Vi tror vi kan vaksinere bort alle sykdommer, men jeg undrer meg på om vi lurer oss selv.

Bytter vi ut en sykdom og får en annen istedenfor?

Ja det vet vi ikke.

Og igjen, jeg orker ikke gruble eller bekymre meg.

Livet er altfor kort og dyrebart til at jeg skal velge å fargelegge dagene mine grå.

Hver dag jeg kan nyte, nyter jeg.

Morgendagen får vi ta som den kommer.

Jeg ønsker det nye året velkommen og håper å få finne frem igjen kofferten om ikke så lenge.

Og mens jeg venter, reiser jeg verden rundt, i bøkene mine.

I dag

 

Jeg drømmer om reisene

Ingen kan stoppe meg fra å reise

Alle maskiner trenger vedlikehold

 

To hele år

To hele år.

Uten en eneste infeksjon.

Ingen halsbetennelse, urinveisinfeksjon, bihuler, ørebetennelse.

Ikke en gang en forkjølelse.

Det er to år siden jeg var tett og forkjølt, og det var etter lang flytur og en dag på flyplassen i Fort Lauderdale.

Så det var nok en sånn aircondition forkjølelse.

Det er fantastisk.

 

Og hva skyldes det.

Mest sannsynlig er det fordi jeg siste årene har vært hjemmeværende.

Jeg har ikke presset kroppen min.

I tillegg drikker jeg te med kanel. Gurkemeie, sitron og fersk ingefær, ca 4 dager i uken.

Spiser varierte grønnsaker og lite sukker.

Betennelser elsker jo sukker.

 

Så fortsatt har jeg lite krefter, men kroppen er likevel friskere på et vis.

Jeg tror derfor at jeg nå må ta tak i det med fysisk aktivitet.

På en eller annen måte, må jeg få til å røre meg litt mer, men uten å tappe kroppen for energi.

Det må bli prioritet i året som kommer.

Små musesteg fremover, uten å falle tilbake.

Det blir spennende å se om jeg får det til.

Men jeg gleder meg over enda en frisk jul.

I dag

Lykke er ikke et barn av verden

 

Kjærlighet er ikke nok til å gjøre folk lykkelige

Lykke er ikke et barn av verden, men av vår måte å forholde oss til den på.

Den er ikke avhengig av rikdom,helse og heller ikke av gode følelser overfor en annen person.

Den er bare avhengig av oss.

Derfor kan vi alle oppleve den.

Kom igjen, la oss gjenta: Jeg kan være lykkelig

Fra boken Drøm søte drømmer, Massimo Gramellini

Lykke er ikke et barn av verden

Lykke er ikke noe som finnes noe sted for oss å gå og hente

Lykke er noe som må skapes

Ingen andre kan gjøre oss lykkelig

Ingen andre enn oss selv

Det er oss selv som skaper lykken i egen kropp

Det viktiste på veien dit er å forsåt at den må velges

Den kommer ikke av seg selv

Vi må bestemme oss for å velge å kjenne glede ved lykken i hver enkelt situasjon vi kan

Vi må erkjenne at det er et valg vi tar

I hver en situasjon vi kommer opp i, små og store har vi valg om hvordan vi vil hanskes ved denne opplevlesen

Alt det vi kommer opp i har sin hensikt, nemlig at vi skal lære

Det er derfor opp til deg selv hvor ivrig en student du vil være

Vil du være trassig og ikke gidde, ja så gjør du det

Synes du læreren er bare teit og at han har feil i alt han sier, ja da er det et valg du tar

Dette er helt opp til deg selv

Mange liker ikke at noen forteller dem dette, de blir provosert

De føler seg som et offer, det er da ikke min skyld at jeg har det sånn

Jo ,det er faktisk din egen skyld, det er du som har valgt det

Ja, forstå meg rett, vi kan ikke velge alle hendelser i livet

Noen hendelser er tøffe tak

Noen hendelser varer livet ut

Vi vet ikke hva som møter oss til enhver tid

Det vi imidlertid har råderett over, er hvordan vi vil hanskes ved det

Jeg møter mange som har alvorlige sykdommer som sier at de er lykkelige

Jeg møter mange som har gått igjennom store traumer i livet, som sier de er lykkelige

Jeg møter mange som har vært utsatt for overgrep fra andre, men de er nå lykkelige

Hvorfor er de det når de har det så mye vondt både fysisk og psykisk

Jo, for de velger å fokusere på det som er bra

At det enkelt, nei det har jeg ikke sagt

At det er noe vi alle kan lære oss å gjøre mer av, ja det sier jeg

Vi kan ta enhver situasjon vi er opplever i hverdagen og ta et bevisst valg for hvordan vi håndterer den

Trenger vi å gråte litt, da gjør vi det

Det å skape sin egen lykke, betyr ikke at vi bestandig er glad

Lykke kommer nemlig i øyeblikk

Sorgen kan komme i neste øyeblikk eller smerten eller frykten

Det har vi ikke råderett over

Det vi har råderett over er hvor mye vi fokuserer på de lykkeøyeblikkene

Hva gjør vi ut av dem

Hvor lenge dveler vi med dem, kjenner følelsen av glede i kroppen

Hva gjør vi bevisst for å skape flere sånne øyeblikk

Hvordan kan vi gjenkjenne følelsen for bevisst å gjeninføre den i kroppen

Kjenn etter, analyser litt, når kommer denne lykkefølelsen til deg

Hvis den aldri er der, tenk da over, hva kan jeg gjøre for å finne den

Kjenner du den i små øyeblikk, tenk litt over hvordan du kan få de øyeblikkene til å vare lenger eller komme oftere

Lykke er ikke et barn av verden

Lykke er en følelse som må skapes

Lykken må du skape selv

I egen kropp

Bevisst

I dag

Når stemmene inntar hodet

Av og til er det skikkelig kaos inni meg.

Kroppen er stresset inni seg.

Det kan komme om jeg ikke gjør noe som helst.

Som om hjernen spinner rundt på et høyere gir.

Da hører jeg stemmer og det er slitsomt.

 

Jeg vet at mange har det på denne måten.

De må da skjerme seg for visuelle inntrykk og støy.

Hvis ikke blir det kaos.

Jeg hører mennesker snakke høyt i hodet mitt.

Ja heldigvis er det ikke sånn at de snakker til meg.

Det er ikke faretruende kommanderende og nedbrytende snakking.

Jeg hører bare de snakker.

Det kan være mennesker fra tv, eller slekt og venner.

Det er som de er inni hodet mitt.

Jeg både ser og hører de, som om vi var i samme rom.

Er kroppen stresset nok, kjører den gjerne musikk også.

Samme sangen om og om igjen, sammen med stemmene.

Hvem som helst forstår nok at det må være slitsomt.

De med rolige hjerner har vansker med å forstå dette.

 

Når jeg får det sånn, er det hvile som teller.

Bøkene er da fantastisk.

Jeg vet at mange ikke greier å lese når de har det sånn.

For meg er det medisin, for jeg klarer å konsentrere meg om boken.

Meditasjon er også et flott verktøy.

Det kan også da være vanskelig å finne ro.

I dag måtte jeg “jobbe” hardt for å roe ned.

Min hjerne liker å se bilder.

Jeg så derfor visuelt hvordan jeg spadde tankene ned på et bånd, som førte tankene med seg ned i et knuseverk.

Der ble de knust og ført ut i havet til rensing.

Når det roet seg litt i hodet, visualiserte jeg at jeg badet i farger.

Jeg tok de fargene som dukket opp i hodet og fylte kroppen med de.

Det roet ned mye og deretter konsentrerte jeg meg om å se fargene som dukket opp i det tredje øyet.

Da “ser” jeg, med øynene lukket, på et punkt mellom øynene.

Slik fikk jeg roet ned, så hodet roet ned, og meditasjonen ble dypere.

Til slutt sovnet jeg og nå er det litt roligere der oppe.

Nå skal jeg ha en rolig dag uten aktivitet, før jeg skal i selskap i kveld.

Det blir min dag.

I dag

 

 

Jeg er en tradisjonsbryter

 

Jeg liker tradisjoner.

Lutefisk lille julaften, pinnekjøtt julaften.

Men jeg har også stor tro på at det innimellom er sunt å bryte en tradisjon.

Å ikke tviholde på den, for enhver pris, men være tilpasningsdyktig.

Det er bra for hjernen å tenke nytt, lage nye spor.

To år nå har vi vært på veien lille julaften og ikke spist lutefisk.

Julaften har vi spist både svineribbe og pinnekjøtt.

Vi bruker å ha riskrem, men gutta skulle stå for desserten i år og de ville lage sjokoladefondant.

Men så ombestemte de seg og ville ha dajm-iskake.

Men den glemte de igjen hjemme hos seg selv, så vi hadde ingen dessert julaften.

Jo da, vi kunne spist is eller funnet på noe, men vi var mett,  så vi gadd ikke.

 

1. juledag har vi som regel hatt svineribbe.

Jeg har jo noen på lur i fryseren, men minstemann er ikke overvettes glad i svineribbe og kroppen min er ikke så glad i tung mat flere dager på rad.

Derfor tenkte jeg at raclette er tingen etter pinnekjøttet i går.

Og det er jeg så glad jeg gjorde.

Det var utrolig godt og med masse grønnsaker blir det ikke så travelt for magen.

Så nå har jeg kanskje innført en ny tradisjon.

i dag

RACLETTE

 

 

 

 

Takk

I dag er dagen vi ønsker God jul.

Det vil jeg også gjøre.

Jeg vil ønske god jul til alle som følger meg.

Jeg vil også takke.

 

Jeg vet at mange ofte føler seg betydningsløs i hverdagen.

De føler de ikke duger, og at de er usynlig.

Da kan jeg fortelle deg at for meg er du gull verd.

Hver og en som følger meg på Lillasjel, gjør livet mitt lettere.

Hver eneste likerklikk, kommentar, deltagelse i aktiviteter, lesere av bloggen, hjerter på Instagram.

Med det er dere med på å berike livet mitt.

Jeg har tårer i øynene når jeg skriver dette for dere forstår nok ikke hvor mye dette betyr for meg.

 

Jeg sitter mye alene, er lite i aktivitet.

Jeg har ikke så mye krefter at jeg kan fyke rundt i arbeid.

Men jeg greier å sitte her og skrive og være Lillasjel

Hadde jeg ikke fått respons, ville jeg ikke funnet noe hensikt i å gjøre det.

Selv om mange tror det, er det ikke for pengene de fleste blogger.

Jeg tror jeg har kanskje 2500,- kr for hele året i år, på bloggingen.

Det er langt fra de millionene mange tror man tjener.

Og hvor mange timer tror dere jeg bruker?

Alle forstår nok at det er ikke pengene som er drivkraften.

Det er det dere som er, hver eneste en av dere.

Dere gjør at Lillasjel er svært verdifull fir meg, for det gir meg glede og engasjement.

Det gjør at jeg føler meg verdifull.

Det holder meg aktiv.

 

Så tenk på dette neste gang du føler du ikke har noe å bidra med.

Du bidrar med mye for meg.

For meg er du viktig, veldig viktig.

Jeg har ikke så mange aktive følgere, derfor er hver og en verdifull for meg.

Svært verdifull for dere hjelper meg i hverdagen.

Jeg sender derfor en stor takk til hver og en av dere.

Og et ønske om en så god jul som det er mulig å få.

I dag

Lars Kepler, Speilmannen

Lars Kepler, Speilmannen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg har lest alle Keplerbøkene så da må jeg jo lese Speilmannen også. De som har lest den sier den er like spennende som de tidligere Keplerbøkene. Det må jeg bare si meg enig i.

Lars Kepler er et pseudonym for ekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. De har gitt ut sine bøker i 40 land og solgt over 15 millioner eksemplarer.

Bøkene deres er ikke for de sarte. Det er rått og brutalt og makabert og høyspenning. Jeg venter besøk i kveld men når jeg var på slutten av boken, tenkte jeg at jeg kan ikke legge den bort. Besøket får bare vente til jeg er ferdig å lese. Men jeg nådde å lese ferdig. Jeg synes også temaet i boken er spennende, selv om det godt kunne vært spart på ondskapen og likevel vært en bra bok. Må det liksom gjøres så voldelig? Det er på grensen til too much for meg. Selv om det er gruelig spennende, foretrekker jeg nok krim av type William Shaw, spennende men ikke så makaber.

Sitat:

Dersom vi ikke makter å speile oss i våre minner, kan vi heller ikke sørge over det som har skjedd, og gå videre. Det kan kanskje virke som et paradoks, men jo mer vi forsøker å ignorere det smertefulle i livet, desto mer makt får det over oss.

 

Lars Kepler, Lazarus

Lars Kepler, Kaninjegeren

Stalker

Bøker lest juni 2016

 

 

En ung kvinne forsvinner på vei hjem fra skolen. Fem år senere blir hun funnet drept på en lekeplass midt i Stockholm. Gjennom overvåkningskameraer klarer Joona Linna å spore opp et øyenvitne. Når det viser seg at vitnet er en psykisk syk mann som overhodet ikke husker noe av det han har sett, kontakter Joona hypnotisør Erik Maria Bark.

 

Joyce Carol Oates, Svart vann

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

I høst leste jeg min første Oates bok, Mitt liv som rotte.
Joyce Carol Oates, Mitt liv som rotte

Den romanen var bare utrolig bra og Oates suste inn på favorittforfatterlista. Etter det har jeg bestilt 5 titler til av henne. Graverens datter bestilte jeg men fikk den aldri, så den var Pax forlag så snill at de sendte meg sammen med Svart vann. Det blir derfor mye Oates herfra men jeg starter med Svart vann.

 

 

Kommer jeg til dø? – Sånn?” Dette er den dramatiske historien om den 26 år gamle Kelly Kelleher og hennes liv som passerer revy mens hun venter på drukningsdøden, fastklemt i en bil. Romanen kretser om hvordan Kelly havnet i denne bilen med en rik og mektig senator, om hennes naive forhold til menn som ikke vil henne vel, og om hennes vanskelige fortid. Minnebildene blandes med stadig flere hallusinasjoner ettersom det svarte vannet stiger i bilen og surstoffet forsvinner. I dag vil nok nye lesere først og fremst assosiere boken med #metoo, men da Svart vann første gang kom ut i 1992, var det mange som forbandt den med Chappaquiddick-ulykken i 1969. Senator Edward Kennedy kjørte utfor og forlot bilen, mens passasjeren hans, en ung kvinne, ble etterlatt for å dø. Også i Svart vann er sjåføren en senator, men Oates har fokus på Kelly, som er selve inkarnasjonen av ung sårbarhet. En sårbarhet man ofte ser hos velutdannede og idealistiske unge kvinner som blir tiltrukket av eldre, innflytelsesrike menn.

 

Jonas Jonasson, Hevnen er søt

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Alle kjenner vi vel til hundreåringen som stakk ut av vinduet og forsvant. Det gjør at jeg har forventninger til lun humor i Hevnen er søt også.

Denne har jeg liggende på nattbordet, og der vil den nok ligge noen dager mens jeg leser mer drama på dagtid.

 

 

Humorkongen Jonas Jonasson er tilbake med en ny ellevill komedie, denne gangen inkludert en liten avstikker gjennom kunsthistorien. Hevnen er søt AS bobler over av fortellerglede. Viktor Svensson har store planer for Alderheims kunsthandel. Veien til makt og innflytelse går via kunsthandlerens datter Jenny – en ung kvinne som elsker ekspresjonismen mer enn noe annet. Den afrikanske medisinmannen Ole Mbatian har lenge ønsket seg en sønn. Til hans store glede dumper det ned en nesten fullvoksen en rett foran føttene på ham – bokstavelig talt. På en nabofest får Hugo Hamlin en strålende forretningsidé: Hva gjør du om naboen tråkker deg på tærne? Plasserer søppeldunkene på feil sted? Skraper opp bilen din? Små og store irritasjoner verden over – det går det an å gjøre penger av! Firmaet Hevnen er søt AS er snart et faktum.
Jonassons femte roman beveger seg lett og ledig over kontinentene, og skjebnen forvandler de parallelle fortellingene til én

 

Desember:


Simon Stranger, Adventstjernen

Bente Pedersen, Fjorten dager i desember

Rosie Curtis, Et ønske til jul

Kristin S. Ålovsrud, Gledelig jul

Daisy Bell, Julegjesten

Adventsgaven, Jenny Gladwell

Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

Silje O. Ulstein, Krypdyrmemoarer

Kristin Dons-Wallebek, Bak hver en dør

William Shaw, Gravens hemmeligheter 

Holly Miller, Synet av deg

 

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Bøker lest november 2020, 18 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Gjort og ikke gjort

Ja da er det dagen før dagen, som man kaller det.

Jeg trodde forrige uke at julaften var på onsdag, så jeg fikk en dag ekstra jeg.

Det passet meg godt, for jeg har ikke gjort mye de siste dagene.

 

Så hva har jeg gjort og ikke gjort

Jeg har vasket kun 2 av 11 kjøkkenseksjoner.

Pluss skapet der søpla er, men den må jo vaskes så ofte at den teller nesten ikke.

Jeg har ikke strøket duker og skjorter jeg hadde lagt frem.

De får ligge der til nyåret.

Jeg har ikke lagd julesild som jeg planla, jeg har kjøpt er glass av den vi liker best, Fjellsild.

Camilla Reimers, I desember

Morsomt navn egentlig,  for det er jo ikke sild på fjellet, men den er med tyttebær.

Jeg går ut fra at navnet er inspirert av det.

Jeg skulle vaske gulvene igjen, sånn kattavask, som vi sier.

Det betyr lettvint, enda katten den er ganske så grundig, i motsetning til meg.

Kleskurven er full av skitne klær igjen.

Jeg skulle skifte på sengene.

Det får vente til mellomjula.

For det er nemlig sånn at vi må ikke for enhver pris gjøre alt før julaften.

Ja det er godt det som er gjort, men vips så er det der igjen og må gjøres på nytt.

 

 

I dag er den dagen som jeg liker best med jula, lille julaften.

Da skal ikke jeg gjøre mer.

Vi spiser lutefisk til middag og vi har fenalår med nystekt brød og heimebaka flatbrød.

Jeg har hørt rykter om at gutta boys skal lage pepperkakehus i ettermiddag.

Jeg får besøk av ei venninne som har vært her stort sett hver eneste lille julaften, siden jeg flyttet for meg selv.

Bestandig koselig.

 

 

Jeg velger å fokusere på det jeg har gjort, istedetfor å gremmes over det jeg ikke har gjort.

Jeg har fått bakt flatbrød.

Flatbrød

Jeg har lagd syltaflesk.

SYLTAFLESK, HJEMMELAGD, LETTVINT

 

Jeg har lagd eggesalat.

EGGESALAT MED SKINKE OG PURRELØK

Jeg har fått ryddet litt og vasket litt, for litt er fint det for meg.

Jeg har kjøpt meg en ny løper og en julepute og to vakre blomster.

Jeg har lest 20 julebøker og skrevet omtale.


Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

Jeg har lagd kransekakedeig så gubben og barnebarnet har stekt.

Kransekake, enkel å lage

Jeg har hatt adventskalender på Lillasjel der jeg har gitt fjernhealinger og skrevet minireadinger.

I dag har jeg bakt brød og lagd brente mandler.

KOMMUNENS BESTE BRØD

Brente mandler med kajennepepper. Det skal noe til å spise bare en.

Mest av alt, har jeg passet på kroppen min, så jeg ikke har presset meg for langt.

Julen kommer nemlig uansett hva en gjør eller ikke gjør.

For meg er det viktig å velge de tingene som betyr mest for meg.

Alt det andre, ja det bryr jeg meg ikke om.

Det kan vente.

Jeg velger også å være svært takknemlig for det jeg har fått gjort.

Det er nemlig ingen selvfølge.

I dag