Måned: januar 2018

Alle disse vakre sjelene

 

Alle disse vakre sjelene

Sjelene lyser i alle vakre farger

De står i et strålende lys og blomstrer

 

De er så triste mange av disse sjelene

De er sorgtunge

Det er så grått rundt dem

De greier ikke å se fargene

De ser dem kun hos andre

De strekker frem hendene men når dem ikke

De lengter

 

De lengter etter å høre til

De lengter etter å bli sett

De lengter etter å bli verdsatt

Når vil noen se hvor vakker jeg er

Når vil noen se hvor mye jeg skinner

Jeg stråler jo, kan dere ikke se det

 

Mange triste sjeler

Mange unge sjeler som  føler seg kun som et lite frø

Grå og trist tar de på seg en rustning av stål

Man trenger ikke igjennom

Det er kun svart og grått

De føler seg stygg, rar, udugelig, verdiløs

De spør seg selv hva gjør jeg her på jorden

Jeg er jo til ingen nytte

 

Hjertet mitt gråter for alle disse vakre sjelene som ikke ser sitt eget lys

Våkne opp menneskebarn

Våkne opp

Se sjelen  inni deg lyse, den er unik, den er din

Se hvor du stråler

Vern om frøet du er

Vanne det, stelle det ,vise det omsorg

Masse glede, masse oppmerksomhet, gode ord og tanker

Da vil skallet til frøet slå sprekker og frøet kommer til blomst

 

Mitt hjerte gråter for disse sorgtunge sjelene

Våkne opp menneskebarn

Se blomsten i dere

Se det vakre

Se at det spirer og gror og at det er du selv som må ta ansvaret for blomstens vekst

Det er du som må stelle og vanne og gjødsle

Det er du som skaper lykken

Det er du som skaper det gode

Vi trenger deg

Vakre lille blomst

La meg se deg skinne

I dag

 

 

De døde dukkenes sommer, Antonio Hill

De døde dukkenes sommer, Antonio Hill

Jeg leser mye krim, men har lest mest nordisk. Nå har jeg fått prøve meg på litt forskjellig denne høsten og det liker jeg også. De døde dukkenes sommer har handling lagt til Barcelona. For meg var det litt vanskelig i starten å holde styr på de ulike personene involvert, men det kan også ha noe med 39,5 i feber å gjøre, blir litt dårligere konsentrasjon da. Når jeg så først holdt dem fra hverandre og lærte dem litt å kjenne, ble boken riktig så spennende.

Jeg klarte ihvertfall ikke å løse mysteriet og det liker jeg. Det begynner med at en tenåringsgutt faller ned fra verandaen der han hadde sittet og tatt en røyk. Er det selvmord eller mord eller ulykke. Hans venninne blir så funnet død i badekaret og samme spørsmål dukker opp, selvmord eller mord?  Sakte, men sikkert tas vi tilbake i tid til de døde dukkenes sommer, da en liten pike, Iris,  ble funnet død i bassenget, omringet av dukkene sine. 

Hva er sammenhengen her? Ja, da må du lese boken for å finne ut det. Spennende synes jeg at den var. Og jeg går ut fra at det kommer en ny bok, slutten kunne tyde på det.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar, som også har sponset boken.

Her kan du lese litt fra boken

https://www.bazarforlag.no/_de-d%C3%B8de-dukkenes-sommer-antonio-hill-9788280874887

Politimannen Héctor Salgado har vært suspendert en tid, men er nå tilbake i tjeneste ved politikammer i Barcelona. Han får i oppdrag å etterforske en tilsynelatende enkel sak: En tenåringsgutt fra overklassen har begått selvmord ved å kaste seg ut fra et takvindu. Men var det et selvmord? Salgado og hans kollega nøster opp tråder som fører tilbake til en sommer som alle har glemt, sommeren da lille Iris druknet. Effektiv og drivende spenning for alle Barcelona-fans!

Jeg tror på en universell kraft

 

Jeg tror på en universell kraft

Hvordan den ser ut, ja det kan jeg ikke forklare

Hvordan den virker, kan jeg heller ikke helt forklare

Jeg bare tror at den er der

Jeg kjenner den på kroppen

 

Jeg tror at vi kommer fra den kraften, fra kilden

Der er alt bare lys og kjærlighet

Jeg tror ikke på noe religion

Jeg tror ikke på noe fordømmelse av noen

Jeg tror ikke at noen skal sitte i himmelen og følge med hva jeg gjør for deretter å straffe meg

Hva i all verden skal nå det være godt for              

Jeg tror jeg er kommet hit med et sett oppgaver som jeg skal løse

Jeg skal finne ut hvordan gleden og smerten og sorgen kjennes ut i en fysisk kropp

Hvorfan er det å være en sjel fanget i en menneskekropp

Innestengt i et hylster av begrensninger av fysisk kropp og en rekke følelser og tanker og en hjerne som funderer, analyserer og husker

 

Denne kroppen må jeg lære meg å leve med og bli glad i

Hvem er jeg inni denne kroppen

Hva ønsker sjelen min

Hvordan lytter jeg til den

Hvordan får jeg det best mulig på jorden i den tiden jeg er her

 

Jeg må finne kjærligheten inni meg

Jeg må lære meg å lytte til sjelen

Sjelen synger til meg gjennom hjertet

Sjelens språk kan vi lære

 

Det kan være en vakker sang, et dikt, et par øyne du møter, et smil fra et barn

Du får gåsehud,tårer i øynene, du får frysninger

Du har et lykkkelig øyeblikk der du omfavner livet

Der du er glad du er til

Der du er glad du er et menneske

Det er sjelens språk

                      

 Hvis vi greier å snakke det språket, da finner vi kjærligheten inni oss

Vi stråler

Vi stråler av kjærllghet

Den brer seg som ringer i vannet og møter andre sjeler

Noen av dem har vi truffet før, i tidligere liv

Vi møter sjelevenner, mennesker vi kjenner selv om vi aldri har møttes

Vi leser hverandre som en åpen bok

En sjelevenn ser hvor vakker du er

Alle sjeler er vakre

 

Begi deg ut på vandring, på eventyr

Finn sjelen din

Finn hvilke skattekiste av verdier du har inni hjertet ditt

Det er de øyeblikkene du skaper lykken

Lykken i deg selv

I dag

 

ps. Redigert utgave fra 2012

Det er som du bærer på en skattekiste av visdom

LIllasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om hvordan jeg skriver ordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.htm

 

Det er som du bærer på en skattekiste av visdom

Du kan og du vet så mye, men du åpner ikke lokket

Det er nesten så det er at du ikke tør, du er redd

Var det sånn som barn at du visste, men måtte tie

At du så, men det du så, ble ikke godt mottatt

At du lærte deg tidlig at det var noe man ikke snakket om

Men i motsetning til mange andre, så stengte ikke du av for sansene dine

Men du lot bare være å bruke de

Det eneste du har brukt er intuisjonen og litt det at du vet hvordan ting henger sammen

Du ser bak fasadene

Ingen trenger å prøve å lyve til deg, for du ser at de lyver

Men likevel er det ofte at du bare lar det passere forbi

Du tenker at ja,ja, vil de lyve, så får de nå bare gjøre det, men jeg vet at dette ikke er sant

Du vil ikke ha ufred, du tenker at hver får ta seg av seg selv, så skal du gjøre det samme

Kanskje er tiden inne for deg nå til å åpne den skattekisten og se alt den rommer

Du bærer jo på så mye kunnskap og visdom og sterke sanser

Vi sier ikke at du plutselig skal vise deg frem på noe vis, for det ønsker du ikke

Men for din egen del, for din personlige utvikling

Det vil nemlig gi deg så mye glede i hverdagen

Utvid bekjentskapskretsen sakte, men sikkert, der du innlemmer de som er lik deg

Ikke bry deg om alder, for når det er sjel til sjel, spiller alder ingen rolle

Og hvem som er læremester og hvem som er elev, vet man heller ikke

Men sjelen din nærmest sprekker av fine egenskaper

Den vil at du skal bruke deg selv, ikke holde deg selv sånn tilbake

Og det skal du gjøre for deg fordi det vil gjøre deg glad

Du vil bli tryggere og mer tilfreds og avslappet

Og det er ikke noe du trenger å være redd, så du kan slappe helt av

Alt kommer i det tempoet du ønsker, det er helt og holdent opp til deg selv

Men du må si ja inni deg

 

Ryggsekken din er litt tung, men den henger der rolig

Du er ikke så plaget av det som har vært

Det er som om du har funnet fred med det

Fortiden kan heller ikke endres, den er der for alltid

Men du har ikke fortrengt, du har funnet fred og det er viktig

Det styrer derfor ikke dagen din

Du tar imot hver ny dag med takknemlighet

Du vet å sette pris på de gleder som blir gitt deg

Det er fint å se hvor mye du setter pris på alt rundt deg, både mennesker og dyr og natur

Det å kunne unne seg små gleder, det liker du godt og det gjør deg godt

Og fred i sinnet, er det du ønsker aller mest

Kanskje er det derfor du er redd for å åpne opp skattekista din

Du er redd det blir ståhei og mye styr

Det blir ikke det, du styrer alt selv

Ingen trenger å vite hva du holder på med inni deg, hvis du ikke ønsker å fortelle det

Men det kan hende at når du møter likesinnede, vil du likevel ønske å snakke om det

Snakke med de som føler og forstår det samme som deg

Så snart du legger frem ønske inni deg om å møte nye bekjentskaper, vil de bli ført til deg i ulike sammenhenger

Det kan være møte på butikken eller i et selskap

Det kan også være at du har gode venner som også har holdt sin skattekiste lukket

Slik at dere oppdager plutselig at dere har hver deres og kan åpne de i fellesskap

Ikke noe er bedre enn det

 

Det var våre ord til deg

Du er et fint menneske som bærer fred med seg på ferden

Fred og mye kjærlighet og omsorg

Det stråler godhet fra hjertet ditt

Men se litt på dette om du nå kan ta fatt på noe som er litt nytt for deg

Sjelen liker bestandig en utfordring

Det må ikke være de store vyer, men det kan være små endringer i hverdagen

Det kan se ut som du allerede har tenkt tanken

Fortsett å være deg selv, for du er et varmt og godt menneske

Takk for alt du er og alt du har gjort for de du har møtt på din vei

Du er veldig flink til ikke å bære nag og det har vært til hjelp for andre

Du er et vakkert menneske på jorden

Fremdeles meg, Jojo Moyes

Det er fint å kunne bruke feber og hoste til noe hyggelig, når man likevel ikke orker å gjøre noe annet, så kan man lese. Derfor passet det godt med 550 sider om Lou fra Et helt, halvt år.

Boken er ren og skjær romantisk underholdning, ikke det alvorlige temaet som ble tatt opp i Et helt halvt år. Vi følger Lou til New York, der hun skal være assistent for polske Agnes. Det blir jo slett ingen enkel oppgave uten at jeg skal røpe noe mer fra handlingen. Hun møter også amerikanske Josh og finner ut at det er lett å bli sjalu når kjæresten Sam får ny, vakker kvinnelig partner i ambulansen.  Den gamle damen Margot og hunden hennes Dean Martin, kryper også sakte inn i hjertet til Lou. Man blir glad i Lou, for hun har et stort hjerte og etter tre bøker føler man jo at hun er litt virkelig.

Jojo Moyes har en fornøyelig lett, humoristisk måte å skrive på som gjør at man ser for seg Lou i sine fargerike gevanter. Jojo Moyes fans blir ikke skuffet over denne boken. Den kan nok også leses frittstående hvis noen ikke har lest Et helt halvt år og Etter deg, men det er jo koselig å følge henne gjennom alle tre bøkene.

Moyes har også skrevet en annen bok jeg likte godt, Den ene pluss en. Det er en bok jeg ikke ser så mange anmelder, men det er også en fin, romantisk bok.

http://bastion.no/bok/den-ene-pluss-en

Forfatteren har solgt 31 millioner bøker, så det er tydelig at dette er en sjanger som selger veldig godt. Kos dere med lesingen, det gjorde jeg.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag, som også har sponset boken.

http://bastion.no/bok/fremdeles-meg

Fremdeles meg

Tredje og avsluttende bok om heltinnen Louisa Clark fra Et helt halvt år og Etter deg.

Lou Clark vet mye.

Hun vet hvor mange mil det er mellom hennes nye hjem i New York og kjæresten Sam i London. Hun vet at hennes rike, nye arbeidsgiver er et godt menneske, og hun vet at hans unge kone har hemmeligheter for ham.

Det Lou ikke vet, er at hun kommer til å møte en mann som vil snu opp ned på livet hennes i New York. For amerikanske Josh vil komme til å minne henne så mye om en mann hun en gang kjente, at alt hun tror hun vet om kjærlighet vil bli utfordret.

Lou aner ikke hva hun skal gjøre, men hun vet at det hun velger, kommer til å forandre alt ?

Kjenner du meg

Kjenner du meg

Nei, du gjør nok ikke det

Du kan ha en mening om meg, men du kjenner meg ikke

Så ikke tillegg meg intensjoner jeg ikke har

Ikke fortell meg hva jeg tenker om noe, som ikke er tilfelle

Ikke fortell meg hvordan jeg er som menneske

Det er det min oppgave å finne ut av

Du kjenner meg nemlig ikke

 

Jeg har mange ord

Jeg har ord som er direkte

De er talende

Det ligger ingen negativ intensjon bak de

Ikke noe kritikk eller bebreidelser eller skjulte agendaer

Jeg er meg, rett frem er jeg meg

Ordene mine skal ikke tolkes mellom linjene

De skal leses ord for ord

Mine ord skal være saklig

De skal ikke sende ut sure miner eller såret stolthet

De skal være kun ord

 

Hvis du i så fall oppfatter sårhet, kritikk, misnøye, ja da, må du tenke på hvorfor dette speiles hos deg

Hvorfor føler du dette

Hva er det som gjør at du føler at jeg tråkker deg på tærne

Vi kan være uenige, det er helt ok

Det er faktisk helt fabelaktig at vi er uenig for da kan det komme mye læring ut av det

Men det er ingen grunn til å legge noe negativt bak det

Jeg er ikke ute etter å få deg til å skifte mening

Det skal ikke du være med meg heller

Vi skal leve i felleskap, samarbeid

Det er sånn vi utvikler verden til et bedre sted å være

I dag

 

Naboen, Tatiana de Rosnay

Naboen, Tatiana de Rosnay.

Jeg visste ikke helt hvilken type bok dette var. En av anmeldelsene utenpå boken, må være fra en som ikke har lest den, for det står at dette er enda en viktig bok av de Rosnay. Mange har vel lest Saras nøkkel og er enig i at det var en viktig bok. Det er ikke denne, men den blir etterhvert uhyre spennende. I starten synes jeg den er gruelig kjedelig og funderer på om hovedpersonen Colombe er psykotisk. Jeg tenker at jeg orker ikke lese 240 sider med hennes syke ideer og tanker. Men etterhvert skjer det noe merkelig. Spenningen øker og jeg blir helt rådvill. Jeg klarer ikke å forstå hva som egentlig skjer. Jeg tror jeg aldri har grublet så mye i noe spenningsbok, på hva som egentlig skjer her. Jeg tror jeg var innom 10 ulike versjoner,  men likevel tok jeg feil. Jeg kunne ikke legge den fra meg, så det ble sene natten før svaret kom. Anbefales alle som vil ha spenning men ikke makabre detaljer om blodige drap.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar, som også har sponset boken

https://www.bazarforlag.no/_naboen-tatiana-de-rosnay-9788202562564

Columbe Barou har funnet den perfekte leiligheten for seg og familien. Men hver natt når Columbes ektemann er bortreist, og det er han ofte, vekkes Columbe av bråk fra leiligheten over. Hvorfor har naboen, den populære og anerkjente legen, blinket ut henne? Hun prøver å få ektemannen til å snakke naboen til fornuft, men det skjer ikke. En dag holder Columbe ikke ut lenger og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Men hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten?
Ved å plassere dramet foran vår egen dør vekker Tatiana de Rosnay vår dypeste frykt.

Ingen skal få fortelle meg hva jeg skal føle.

 

Ingen skal få fortelle meg hva jeg skal føle.

Ikke hvilke reaksjoner jeg skal kjenne i kroppen heller.

Når vi nærmet oss 11.11.11, da var vi mange som var spent.

Nå var det store endringer på gang for alle.

Særlig for de som var spirituelle. 

Vi skulle kjenne på utallige reaksjoner.

Jeg husker jeg sa på et kurs jeg var på, at jeg følte at det nesten så en følte seg forpliktet til å kjenne ting.

Sliten,trøtt, svimmel, energisk eller tom, problem med øre, øyne, hode, osv

Og ja, jeg tror det kjennes fysisk på kroppen, når man utvikler seg åndelig.

Men jeg nekter å gå rundt og fokusere på det.

For hvis jeg forventer å kjenne noe, er det stor sannsynlighet for at det vil skje.

Vi er nemlig mye mer skapende enn vi tror. 

Nå er det seks år siden datoen da alt skulle endres.

Og hva har skjedd, jo det er mye, men…….. det er en pågående prosess.

Veldig mange er nå åpnere, tar inn mer, ser og hører og sanser mer.

Men det er individuelt.

Så kan man lese kanaliseringer om at i denne perioden skal det kjennes sånn og i neste periode skal det kjennes sånn.

Og når månen er hel eller halv eller kvart, da vil det skje og det vil kjennes sånn ut.

Men forteller du en gruppe mennesker at nå er tiden inne for at man skal ha hodepine,ja da treffer du sikkert veldig mange som har nettopp det.

Men de er i alle grupper, uansett hvordan de er i sin utvikling og hvilken periode det er.

Det er helt normale ting som alle kjenner på, til ulike tider. 

 

Jeg vil derfor tenke litt på hvordan kan dette forenes.

For vi blir påvirket av både månefaser og åndelig utvikling, det tviler jeg ikke på.

Vondt i ørene i perioder, problemer med øyne, mer sensitiv, trykk i pannen og hode, osv osv

Men hvordan skal vi forholde oss til dette uten at vi skaper det før det har kommet.

Det er ingen enkel sak,  for vi er et skapende menneske.

Veldig mye vi fokuserer på, blir til virkelighet.

Hele tiden kan vi velge hvilken vei vi skal gå.

Graver vi oss ned i utfordringen eller har vi fokus på lyset og løsningen.

Jeg har ikke noe fasitsvar, men dette er viktige spørsmål.

Jeg kan ikke tillate meg å sitte med en kalender og krysse av når jeg skal ha reaksjoner.

Jeg må leve i nuet, ha fokus på at alt går helt fint.

Som alle vet, så gjør det ikke bestandig det.

Da kan jeg analysere litt og si aha, å ja, er det det jeg er blitt påvirket av.

Jeg kan anerkjenne og så la det gå.

Men jeg kan ikke tillate meg å ta det på forskudd, før det kommer.

Det strider mot alle mine leveregler.

Ihvertfall de jeg har nå for tiden og som vi vet kan de bestandig endres.

Hva du vil ha fokus på, ja det er opp til deg.

Jeg har kun ansvar for meg selv.

I dag

 

 

Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon

Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon

Dette er en bok for et stort publikum av damer. Det er en romantisk bok, rett og slett en god gammeldags, romantisk fortelling. Det er veldig mange romaner for tiden som handler om noen som arver et hus. Slik er det her også. Rachel arver et hus etter sin tante. Hun har nettopp brutt med kjæresten og er uten jobb og ganske så rotløs. Ikke bare arver hun huset, men hun arver også en kennel for omplasseringshunder, samt tantens egen hund, Gem. Rachel er slett ikke vant til hunder, så det blir en brå overgang fra en trendy prjobb i byen til en flokk med hjemløse hunder.

I starten fikk jeg ikke helt noe følelse med boken. Vi følger flere personer samtidig og jeg tenkte helledussan for et rot. Men så flettes historiene sammen og jeg begynner å kose meg. Det er dette at man må bli kjent med personene på et vis. Det ble derfor en kosebok for meg dette, ren og skjær avslappende underholdning. Jeg ser for meg at det kan bli en fin, romantisk film ut av denne historien.  Selv om den er romantisk, er det ikke bare rosenrødt. Boken favner også helt hverdagslige utfordringer, ikke bare henført lykke. Akkurat det likte jeg godt. Anbefales for alle som liker avslappende bøker, kun til kos.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar forlag som også har sponset boken.

https://www.bazarforlag.no/_ensomme-hjerter-og-hjeml%C3%B8se-hunder-lucy-dillon-9788202566685

På kort tid klarer Rachel Fielding å miste sin glamorøse pr-jobb, attraktive kjæreste og sin trendy leilighet i London sentrum for så å få en uventet beskjed om at hun har arvet sin tantes hus på landet, hennes border collie og en kennel full av hjemløse hunder. Til tross for at hun ikke er noe hundemenneske flytter hun ut til tantens hus på den engelske landsbygda og tar utfordringen med å drive kennelen videre i sin salige tantes ånd. Men det viser seg at det ikke bare er de hjemløse hundene som trenger hjelp…

Ja, jeg er den djevelen

 

Ja, jeg er den djevelen.

Jeg innrømmer det gjerne.

Jeg er ikke noen engel, som bare går rundt med et smil om munnen og er enig i alt.

Jeg er ofte en oppvigler.

Jeg kan være den som sier alle i mot.

Og det er en grunn til dette.

Hvis alle er enige til enhver tid, blir det ingen utvikling.

Det blir ingen nye tanker, som hjernen kan få leke seg med.

Jeg har en hjerne, som liker å leke seg med ulike vinklinger.

Derfor kan jeg også sette frem tanker, som er helt i mot den almenne hop.

Nå for tiden tror jeg foreksempel ikke på at sjelen vår lever utallige liv, selv om nok 99 % av alle i bransjen, tror nettopp dette.

Det er derfor store sjanser for at jeg har feil, men hva så. 

Det er dette som føles riktig for meg akkkurat nå.

Da kan jeg la andre få tro det, men jeg vil tro det som føles riktig for meg.

 

En annen ting jeg også reagerer på ofte, er dette med å spå fremtid.

Jeg tror vi er skapende mennesker, dvs at det vi har fokus på, det har vi større sjanse til å få.

Derfor er jeg gjerne den djevelen som Gro Helen Tørum snakker om i innlegget sitt.

http://www.grohelentorum.com/blog/2018/1/23/en-dans-p-roser

Jeg har mot nok til å reise meg og si hva jeg mener, selv om alle andre tror noe annet.

Jeg nekter å la meg styre av frykt.

Den har styrt meg altfor lenge og for mye.

Nå vil jeg ha fokus på det gode som skal skje, de gode løsningener.

Og jeg ser at det fungerer.

Jeg ser at mye mer legger seg til rette som et tykt lag smør på brødskiva.

Står jeg overfor en utfordring, kommer hjernen min opp med ulike bilder.

Disse bildene representerer ulike retninger.

Er noen jeg er glad i ute og kjører bil, ser plutselig hjernen for seg, både det jeg ønsker skal skje og det jeg er redd.

Da velger jeg bevisst å ha fokus på den gode løsningen.

Jeg sier inni meg at jeg velger den retningen å gå, der alt går fint.

Hele tiden ser jeg for meg at jeg lever med paralelle veier jeg kan gå.

Selvfølgelig vil ting skje likevel, men i forhold til for noen år siden, går det så mye, mye bedre.

Veldig ofte står jeg fast i utfordringer som løser seg mirakuløst.

Jeg forstår derfor at noen innimellom føler at jeg kritiserer.

Men intensjonen min er aldri å komme med kritikk, bare innspill til andre tanker.

Håpet mitt er da at man kan vinkle ting mer allsidig, finne nye, felles svar.

Eller nye spørsmål for den saks skyld.

Det er nemlig mye fin utvikling i å undres.

Men man må tillate andre å gjøre det samme.

Man kan ikke tviholde på egen mening som sannhet.

Vær litt modig av og til.

Mener du noe annet enn de andre, noe som er viktig for deg,  så si det

I dag

Follow