Da har jeg tatt et overblikk over de skjønnlitterære bøkene jeg har lest av norske forfattere. Hjertet mitt vil ha med mange flere, men jeg har tynt det ned til 15. Julebøkene tar jeg nå ikke med, siden de har fått presentasjon før, både i eget innlegg og på youtube.

Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

Flere av disse bøkene ble også presentert her:

Et overblikk over leste bøker 2020, 196,6 bøker, måned for måned, herfra skal favorittene plukkes

Mine 15 favorittbøker 2020

Det gleder meg at det er så mange gode, norske forfattere og mange av de er debutanter, noe som tyder på at vi har mye godt i vente. Nettopp derfor har jeg som mål i år å lese mer av norske forfattere og har jo startet januar med norske forfattere som tema. Jeg har nemlig altfor lite kunnskap om norske forfattere.

Januarlesestabel 2021, Tema norske forfattere

 

Jeg legger ikke ved full omtale her, de som vil lese mer om bøkene, må da åpne linken.

Jeg gjør også oppmerksom på at det er leseeksemplarer. Jeg har heller ikke rangert bøkener, men i og med at flere er med i bloggen Mine 15 favorittbøker, sier det seg selv at de nok kom enda et hakk opp.

Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta

Dette var en sterk leseopplevelse som er vakkert skrevet. En sann historie. Historien om Arisa som slutter å vokse som åtteåring og innstiller seg på et liv som evig barn. Vi får høre om oppveksten i Jugoslavia og krigen der de blir tvunget til å rømme til Norge, der Arisa endelig får hjelp og begynner å vokse.

Et leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold

For fyldigere omtale:

Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta

 

 

Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.

Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.

Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.

Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.

 

Marita Hansen, Og hver morgen våkner jeg

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en sterk, sår bok om sorg, rett og slett. Jeg hadde tårer i øynene mange ganger, for Hansen skriver seg rett inn i følelsesregisteret mitt. Det er en tynn bok, rask å lese, men en bok som setter spor i hjertet. Akkurat slik kjennes stor sorg ut tenker jeg. Anbefales.

Fyldigere omtale med sitater hvis du åpner linken til omtalen:
https://lillasjel.blogg.no/marita-hansen-hver-morgen-vakner-jeg.html

 

 

«Vi har allerede valgt hverandre. Jeg kjenner det når jeg holder hånden hans, denne selvfølgeligheten imellom oss, huden hans mot min, det er det mellomrommet som er vårt, det er der vi finnes.»

På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lenger.

Og hver morgen våkner jeg er en historie om sorg, men aller mest om håp, tilknytning og kjærlighet. Den forteller om hvor umulig det er å forstå at den man elsker er borte, men at man allikevel må. Det er en bok om å gå videre etter at det mest utenkelige har skjedd, når hele verden er annerledes og likevel som før.

«Hans død blir et premiss som lyser opp fra baksiden av øynene mine, skinner ut på alt jeg ser. Er det slik jeg skal møte alt for resten av min tid? Er det dette som er sorg, hans død eksisterende i min levende kropp?»

 

 

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Leseeksemplar fra Señorc forlag

 

Jeg kom tilfeldigvis over de tre historiske bøkene Nistad har skrevet fra krigen i Norge. Bøkene er basert på virkelige historier. Serien består av Seks dager i april, Den tapte våren og Askefall

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

 

 

Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med. Seks dager i april er et diktverk men også en fortelling om virkelige hendelser og personer. Den er tro mot historiske fakta og øyenvitneskildringer. Bakteppet for Seks dager i april er angrepet på Norge og slaget om Narvik, men fortellingen handler like mye om alle krigers galskap. Den er derfor uhyggelig relevant også i dag.

 

Hanne Eik, Den gylne tigeren

Dette var også en bok som var midt i blinken for meg.

Jeg tror dette er en roman som veldig mange vil like veldig godt og som nok blir solgt til mange land. Det lukter verdenssensasjon av den, for den er så annerledes, men likevel nær og fin og til ettertanke.

For fyldigere omtale:

Hanne Eik, Den gylne tigeren

 

 

 

Ragnhild Holmås, Men du ser ikke syk ut

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Men du ser ikke syk ut er en bok absolutt alle burde lese for å ha mer forståelse med sine medmennesker.

Dessverre tror jeg nok det er de som har kjent på kroppen, det hun skriver om, som vil bli de som leser den. Den burde vært obligatorisk for alle som jobber i helsevesenet.

Hun beskriver nemlig veldig bra hvordan det er å være kronisk syk og hvilke fordommer du møter ute blant dine medmennesker.

Ragnhild Holmås, Men du ser ikke syk ut

 

 

Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier?

Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt.

I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk.

Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer.

Med forord av Anne-Kat. Hærland.

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

Dette er en bok som er hjerteskjærende vond å lese. Karin Kinge Lindboe forteller farens historie fra da han satt i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Han ble satt i fangenskap uten å ha gjort annet enn å delta på et møte om motstandsarbeid.
Sårt, men vakkert, beskriver hun også møtene hun hadde med en far som har mistet hukommelsen og er på sykehjem.

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen

 

 

«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff …
Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd.
Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen?
Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»

Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen.
Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.

… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg.
Får jeg lov til det?»

***

I «Far og Sachsenhausen» forteller Karin Kinge Lindboe farens egen gripende historie om krigen, om oppholdet i fangeleiren, om lidelsene, om kameratskapet, om lengselen hjem.

 

Magnhild Haalke, Allis sønn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Allis sønn ble gitt ut i 1935. Dette blir nok en bok jeg aldri vil glemme.  Når du sitter og ser tomt ut i luften når du er ferdig og ikke vet helt hvordan du skal kunne begynne på en ny, da har den satt spor.

Hun beskriver hjelpesløsheten både hos Alli og sønnen. Hun greier ikke å forstå han og i ene øyeblikket straffer hun han for handliger som ikke er bra for i neste å ta han i forsvar.

Magnhild Haalke, Allis sønn

 

 

Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv.

Allis sønn er Magnhild Haalkes (1885-1984) debutroman fra 1935, en bok som plasserte henne blant våre fremste diktere. Romanen fikk strålende anmeldelser hjemme og ute, blant annet i New York Times. Dessverre har Haalkes forfatterskap likevel ikke den plassen i det kollektive minnet som det fortjener. Denne glemte perlen av en roman gjenutgis våren 2020, med et forord av Monica Isakstuen.

«Kryss i taket for en flott og betimelig nylansering av en av de beste norske debutromanene fra forrige århundre!» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (Terningkast 6)

«Glemt roman med klassikerkvaliteter. Magnhild Haalkes debut fra 1935 er sjokkerende god. (…) en psykologisk sensitivitet som gjør den til et av de mest innsiktsfulle mor og barn-portrettene jeg noen gang har lest. Med Allis sønn leverer forfatteren en eksistensiell thriller av en roman og historien om hvordan et oppvakt, kreativt barn går til grunne.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

«Uhyre sterkt portrett av eit uvanleg barn. Den 85 år gamle romanen «Allis sønn» har ikkje mista krafta til å sjokkere og opprøre lesaren. Portrettet av vesle Elling er ei djupt urovekkjande historie om kor gale det kan gå med eit barn som ikkje får lov til å bruke evnene sine.» Marta Norheim, NRK

 

Gunn Marit Nisja,  Jeg skal ta vare på deg

Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Jeg ble oppslukt. Jeg klarte ikke legge den fra meg før jeg hadde lest ferdig. Først da kunne jeg vende tilbake til omgivelsene rundt meg igjen, etter å ha vært inne i Viljas verden.
For meg var dette en sår, men varm tekst, med en nerve i seg. Mye er gjenkjennbart,  for oss som har opplevd pårørende med demens. Hjelpesløsheten, når man ikke vet hva man skal gjøre og usikkerheten også.

Omtale med sitater:

Gunn Marit Nisja, Jeg skal ta vare på deg

 

 

Det er en helt vanlig kveld på Viljas studenthybel da moren ringer. Samtalen blir derimot alt annet enn vanlig. Moren snakker forvirret og usammenhengende. Har hun drukket? Det pleier hun ikke. Skremt tar Vilja affære, og moren blir lagt inn på det lokale sykehuset. Da Vilja ankommer, kan legen fortelle at moren er rammet av akutt hjernesykdom.

Jeg skal ta vare på deg er en roman om livets brå omveltninger – en fortelling om en datter som må ta ansvar for morens framtid så vel som sin egen, og de dilemmaer det medfører. Men også historien om en splittet familie som forsøker å vokse sammen omkring noe nytt.

Gunn Marit Nisja skriver lavmælt og fint om vanlige menneskers liv og drømmer

 

 

Marie Haglund Dahl, Da jeg var ingen

Leseeksemplar fra Forlagshuset Publica

 

Da jeg var ingen, grep tak i hjertet mitt og filleristet det. Det er så sårt, så hjerteskjærende men også så vakkert skrevet om hvordan det er å leve med en psykisk sykdom.

Marie Haglund Dahl, Da jeg var ingen

 

 

Marigull ønsker å bryte ut av et destruktivt samboerskap på Grünerløkka, men hindres av sosiale forventinger. Hun er rastløs og drømmer om en bachelorgrad, men i sin søken etter en utdannelse mister hun grepet og blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Marigull blir nødt til å sette både livet og drømmene sine på vent i håp om å bli frisk. Men det viser seg å være svært vanskelig å vende tilbake til en normal tilværelse. Marigull må ikke bare kjempe mot samfunnets tabuer og fordommer, hun må også krige mot seg selv. Det blir en seig og pinefull kamp som nesten koster henne livet

 

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Leseeksemplar fra Tiden forlag

Min første roman av Heivoll og jeg skal helt klart lese flere.

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

 

Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.

 

Pauline Östgård, Melkeveien

Leseeksemplar fra Oktober forlag

Pauline Östgård, Melkeveien

Mesterlig fortalt av en debutant. Jeg føler historier en veldig troverdig, fortalt fra hvordan et lite barn ser på sin virkelighet.

 

 

“Det er stille, hele hagen sover. Mammaen går frem og tilbake inne på kjøkkenet. Noen ganger blir hun borte, og hvis det går for lang tid, må jenta reise seg og se etter henne, liste seg frem fra gjemmestedet og strekke seg til hun ser toppen av håret eller en arm.
Inne i busken er det som i et egg, hun har klippet av noen av kvistene sånn at busken har blitt en hule. Når ingen ser henne, er jenta en fugleunge, hun napper fjærene fra busken og lirker dem inn i håret. De er glatte, og ferske, for fuglene har nettopp kommet hjem. Det var lenge siden hun lærte det om dem, at de har to hjem, at de flyr sørover om høsten. Til Anadoma, sa han, gullfuglenes land!”

Liv er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien. Hun bor der med faren, som kan bygge hva som helst og bli et helt teater, spille sint nabo og romvesen, og moren, fra havet, den vakreste i universet. Men Liv er ofte overlatt til seg selv. På skolen sliter hun med å få seg venner, faren kommer og går, og moren forsvinner bak dørene i huset, for hun har glemt hvordan man er glad. Liv pleier å stå i hagen og se på henne gjennom vinduene, holde vakt over henne slik at ingenting skal skje. Men en dag endres alt, og Melkeveien blir plutselig veldig langt unna.

“Melkeveien” er en sår beretning om mange store omveltninger i ei ung jentes liv. På en nær, inngående og konsekvent måte følger romanen et barns blikk. Det er et blikk som vibrerer av uro, av sviktende innsikt i det som skjer rundt henne, preget av barnets fantasi og bildeunivers.

 

Helga Flatland, Et liv forbi

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg må bare innrømme at jeg ikke har lest noen av Helga Flatlands tidlligere romaner, men hadde store forhåpninger etter gode omtaler.Etter å ha lest boken, kan jeg bare bøye meg i støvet. Flatland skriver mesterlig.

Helga Flatland, Et liv forbi

 

 

 

Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?

Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.

 

 

Rahma Hamed, Å samle solstråler fra Mosul til Drammen

Leseeksemplar fra Panta forlag

Dette er boken som kom på topp blant alle bøkene jeg har lest i år, nesten 200, så det sier seg selv at den har grepet meg sterkt.

 

Fyldigere omtale med sitater:

Rahma Hamed, Å samle solstråler fra Mosul til Drammen

 

Usa invaderer Irak i 2003. Millioner av barn får livet snudd opp-ned… Én av dem er Rahma Hamed. Den trygge tilværelsen i Mosul blir borte. Pappa blir borte. Hjembyen ødelegges av krig. Familien må flykte. Tilpasningen til det norske samfunnet fører henne etter hvert ut i et dobbeltliv. Hjemme, den perfekte muslimen. Ute, en helt annen person. Hennes historie representerer ikke alle, men den er lik mange andres når det gjelder de langvarige konsekvensene av krigen og koaset som har spredt seg i Midtøsten.
Den skildrer at man kan dra fra krigen, men krigen drar ikke fra deg. Den forteller om viktigheten av å finne trygghet for enhver pris. Og når kjærligheten man opplever er forbudt, så blir den bare mer forlokkende. Hemmeligheter gjør at man ender opp i feil miljø. «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen» handler om å være muslim i et ikke-muslimsk land. Om hvordan det er å leve i to verdener, om å splittes mellom religion og kultur. Om at også muslimske ungdommer må få gjøre feil, finne si egen vei. Om mental helse, om å være innelåst på en institusjon og det å få hjelp i tide når psykiske problemer tårner seg opp og er tabu. Å holde ut når det ikke finnes noen garantier for at fremtiden blir bedre, og familiens betydning og det som skjer når familier blir atskilt. Dette er en sterk historie om håp, kjærlighet, traumer, skam og destruktive forhold, om lysglimt, solsikker, takknemlighet, drømmer og følelser. Om å klare å samle solstrålene, likevel. Alt dette i løpet av et 19 år gammelt liv. Rahmas historie er spennende som en thriller, som også griper deg i sin sårbarhet og åpenhet.

 

 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, forfattere, bloggere og forlag.

 

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share