Hjemme igjen


Så sitter jeg her
Hjemme igjen etter mitt livs reise
Og hvor skal jeg begynne
Hva skal jeg si
Denne uken i mitt liv rommer mer enn ord kan fortelle

Aldri mer skal jeg tvile på at energiene våre lever helt inn i evigheten
Aldri mer
Jeg har sett, hørt og erfart altfor mye på disse syv dagene til at det er rom igjen til tvil
Sterke historier fra nydelige medmennesker
Jeg er ydmykt takknemlig for tilliten
En etter en kryper de inn i hjertet mitt
Nå har jeg jo erfart at det aldri blir fullt der
Det er som om veggene stadig utvides, helt av seg selv

Å oppleve at åndeverden bare var en tanke unna, var en forbløffende opplevelse
Tenk at jeg kunne
Jeg kunne lukke øynene et øyeblikk for så å ta ned noens pårørende
En av de som nå er i den åndelige verden
Jeg kunne se og vite ting jeg ikke hadde den ringeste forutsetning for å vite
Jeg kunne og lese mennesket som satt foran meg i kjøtt og blod
Hvordan denne var som menneske og hva vedkommende kunne jobbe videre med
Selvfølgelig hadde jeg ting jeg bommet på, men øving gjør mester
Ofte ble ting vist på en annen måte enn jeg forstod
Det skapte litt forviklinger men det er jo sånn man lærer
Av og til stusser man på ordene som kommer
Som når man får ned noens mor og første ordet jeg hører i hodet er stortå
Men så snakker man videre og det viser seg at det var ingen bom
Morsomme episoder
Og også nerver
Greier jeg dette
Å stole på opplysninger man får, er ikke bare enkelt

Jeg føler jeg fødes på ny
Sakte men sikkert finner jeg den jeg skal være
Eller rettere sagt den jeg er
Den jeg er inni meg
Jeg skjønner ikke helt hva jeg skulle vært uten denne uken
Men nå har jeg og sett hvordan ting blir lagt til rette for oss når vi spør
Når allergitesten man sier ved frokostbordet at man skulle hatt, blir levert noen timer senere, på flyplassen
Fremmede mennesker setter seg ned ved siden av oss
Samtalen kommer i gang og vips har vi fått mange gode tips
Og vedkommende som ønsket test, ble testet via kinesologi, der og da
Mission completed liksom

En av de mest gripende opplevelsene for meg kom, i de siste minuttene av kurset
En av lærerne kanaliserte ned et budskap
Du hører hvordan stemmen hennes endrer seg og noen snakker
Først hører jeg ordene
Det slår meg at de er mine
Nei, jeg har ikke skrevet de, men jeg kjenner de
De sære, rare innleggene mine, dem jeg av og til undres over
Jeg kjenner igjen setningsoppbyggingen
Jeg kjenner igjen måten ordene blir brukt på
Så kommer rytmen inn i kroppen min
Rytmen som er i kroppen når jeg skriver disse spesielle innleggene
Når jeg ikke føler det er mine ord
Når jeg selv må lese etterpå hva jeg har skrevet, for jeg vet det ikke
Når jeg ikke trenger å redigere, for det er ordrett
Og føler jeg for å endre noe, får jeg det ikke til
Rytmen i kroppen er som en dans
Fingrene danser på et vis
Så kommer følelsene
Jeg overmannes av gråt
Gleden over gjenkjennelsen i energiene fra denne kilden
Dette er min kilde, eller en av de, som inspirerer ordene mine
Læreren forteller at det er første gang denne stemmen kommer til henne
Men jeg vet at den har vært hos meg mange ganger
Og jeg elsker følelsene og ordene jeg får fra denne kanalen

Og alle bekreftelsene jeg har fått
Hvor viktig det er å følge hjertet
At jeg står støtt i egen kraft
At jeg holder likevel beina på jorda
At jeg tenker og føler hva som er riktig for meg
Hvordan vi påvirker de rundt oss, ved bare å være oss selv
Så tenk deg om
Tenk deg nøye om hvordan du er som menneske
Prøv å ha det så godt som mulig mens du er på jorden
Da skaper du gode energier, ikke bare for deg selv, men også alle andre rundt deg
Lev i sannhet fra ditt hjerte og sjel
I dag

 

 

 

Anthem of the Seas, Cadiz

Du verden for en by, snakk om at fotoapparatet gikk varmt og det før jeg hadde kommet meg ut av bussen. Hit skal jeg tilbake.





Cruiseskipet The World lå her og. Morsomt å se det. Det var jo mye styr rundt det når det kom. Folk kunne kjøpe seg leiligheter ombord. Men det var vel ikke noe suksess. Nå tror jeg det er et vanlig cruiseskip og det så også helt vanlig ut, utvendig




Det var en del hus som var revet, så det er tydelig de driver med oppussing av byen.

Det var nesten som å hoppe rett inn i 1001 natt



Det var kriker og kroker og tårn og spir og kruseduller overalt. Helt fantastisk


Ja, ikke alt var like flott da.

Det var nok en del som og trengte litt stell.

Men se på de gatelyktene. Over hele byen stod de, både med en og tre og fem lampetter på.

Er de ikke fine?



Og så den stranden da. Den gikk milevis.



Er det rart at jeg sukket henført ?


Se på det flott treet. Ja, det er et tre, sa min medreisende. Ja, men kjære deg, sa dronningen, se da hvor fantastisk det er.





Se på disse da, de er jo og så fine.


Ja, som sagt ikke alt var like flott, men alt har sin sjarm

Masten var visst en gave fra ett eller annet land.

Bare litt maling så blir det så fint så



Se på de detaljene da. Er det ikke fantastisk












Du sa gubben, her var vi i sted så nå tar du bilder av samme husene en gang til.

SE den stranda da, nydelig.


Hva med en hjørneleilighet her. SUKK

Og så går turen videre til Jerez

Anthem of the Seas, underholdning


Etter Ibiza var det igjen en dag på sjøen. I dag tenkte jeg å fortelle litt om underholdningen ombord.

Det var tre store show ombord. We will rock you og The gift, som gikk i teatersalen. I tillegg gikk Spectras Cabaret i the Two70, men Two70 skal jeg komme tilbake til senere.

The spectacular Olivier Award-winning musical phenomenon WE WILL ROCK YOU, rocked over 6.5 million people in a record-breaking 12 years at London?s Dominion Theatre. Written by legendary comedian and author Ben Elton and with a score of killer Queen tunes such as Radio Ga Ga, I Want to Break Free, Bohemian Rhapsody and of course We Will Rock You…it?s the champion of all musicals!

Dette showet har gått på livescene i London og flere av de som var med er, deltok også her. Man måtte booke plass for dette showet og vi som ikke helt forstod der fikk plass klokken 14 og det passet oss dårlig. Men man kunne stille seg i kø og et kvarter før fikk vi  komme inn, men vi fikk dårlige plasser, så det lønner seg å booke billetter før man drar fra hjemme. Man betaler ikke for billettene. Det er gratis.

 

“THE GIFT” will be playing alongside We Will Rock You. An original Royal Caribbean production created exclusively for Anthem of the Seas. ?THE GIFT? is a musical journey of fantasy and illusion that begins one stormy night with the arrival of a ?Magical Gift?. A beautiful production that is sure to delight, inspire and touch the hearts of all. 

De ble ikke noe gode de bildene jeg tok under det andre showet The Gift. Her var det ikke noe problem å få plass heller, men det var et flott show. Det er så spektakulært hvordan de bruker film og rekvisitter at man kan bli blåst av banen av henrykkelse.

De kommer ned fra taket og de kommer opp fra gulvet. Det er platåer på gulvet som går opp og ned med rekvisitter og aktører.

En  stor drage kom inn på scenen flaksende med vingene

Og det toget dere ser bak der, det kom også frem etterhvert. I tillegg er det flere lag med filmlerret

Skyggescenen var også fin

Det var ulike typer show hver kveld, med ulike enternainere, både komikere og sangere, men vi var ikke på noen av de denne gangen.

 

Christopher Caress har vi sett før, tror det var på Celebrity Silhouette.  Enternainerne drar jo fra skip til skip så det kan bli noen gjensyn.  Jeg synes faktisk han var mye morsommere forrige gang enn han var nå, men det kan jo være fordi jeg så det for første gang. Men det er morsomt å se disse hypnotisørene jobbe live.

 

Dette er jo bare en smakebit av underholdningen. Det foregår noe hele tiden rundt om på skipet. Det er livemusikk i barene for enhver smak.

 

Det kommer senere et innlegg fra Two70. Et område på båten jeg falt pladask for 🙂

Tacorester

Disse nye lompene som ser ut som båter er kjempefine. Jeg synes også de var bedre på smak enn de vanlige lompene.

Det ble noen rester og da fant jeg på en smart ide.

Jeg fylte de båtene og puttet de i fryseren. Der ligger de og venter på en lørdagskveld vi skal ha noe lettvint.

Inn i ovnen et kvarter til tjue minutter og en god salat til, nam.


Kjøttdeig, salsa, rømme, rødløk, mais, tomat og ost


Anthem of the Seas, Ibiza, del 2

Da er vi klar for å gå inn i grottene igjen, 13.juli 2015

Den øya var kjøpt av en russer tror jeg det var, for mange titalls millioner euro, han kan få ha den for seg selv for meg. Jeg kan ta en liten hytte på land jeg.


For fint var det her

Jeg trodde han holdt på å drukne

Men han klarte seg visst uten at jeg måtte stupe uti og redde han.
DA gjør vi oss klar til å gå inn. Bildene blir litt intetsigende. Det er ikke så enkelt å se når man får se bare en liten bit. Vannet er ikke der naturlig. De fyller på vann som danner de små dammene.



















Så ble vi tatt med til Eulalia. Her var det fint, men vi hadde jo altfor liten tid på egenhånd. Vi jogget på butikken og kjøpte litt Cava og så satt vi en liten stund på restaurant, det var det hele. Skulle hatt et par timer her på stranden.




Disse to var så bedårende at jeg kunne ikke bare gå forbi dem.





Her borti et sted lå verdens største diskotek. Det kostet flere hundre kroner for en drink der fortalte guiden, men han guiden sa så mye rart da, så det kan være han bare fant på det.

http://www.privilegeibiza.com/

http://reisetips.nettavisen.no/verdens-storste-nattklubb/
Vel, vi droppet diskoen og så på alle de morsomme trærne istedet, cruisedronninger som meg, har litt andre interesser enn diskoer

Hun drar hjem igjen til lugaren og vinker fornøyd til Ibiza og sier at hun kommer gjerne igjen hit.

Og så spiser hun middagen sin

Skalldyrceviche


Biff wellington

Tårer

 

Jeg kjenner det renner
Det renner vann fra øynene mine
Hvor rart er ikke det
Tenk at når noe berører oss renner det salt vann fra øynene våre
Tårer kalles det
Tårer

Det er ganske så fint å ha tårer
De forteller meg noe
Ja noen ganger er de ikke gode
Men det er godt å kjenne de likevel
De renser
De vasker smerten bort fra sjelen min
Ikke bestandig de får den helt ren
Likevel lindrer de

Av og til kan det føles som det er et utømmelig hav der inne
Hvor kommer det fra, skal tro
Andre ganger renner de bare stille som en aldri så liten tuslete bekk
En liten stripe av noe vått noe
Du kjenner det drypper fra haka
Eller det stopper ved øyet
Kun en enslig tåre i øyekroken
Eller at øyet blir vått

Ja, sånn lar vi oss berøre
Hvor fantastisk er ikke det
Noen ganger av sorg og smerte
Andre ganger av glede
Eller vi kan bli berørt av det vakre vi ser og opplever
Følelser, ja for et mangfold

En bitte liten elv har rent nedover mine kinn
De rommet så mye
Glede, sorg, smerte, savn, kjærlighet, takknemlighet, forbløffelse
De rant hele veien fra den andre siden ned til lille meg her på jorden
Ydmykt sier jeg takk
I dag

Fin opplevelse

 

 

I meditasjon blir vi bedt om å stå på en grønn slette
Vi ser opp på et høyt fjell
Der oppe er et tempel
Et tempel som har stått der i tusener av år
Jeg går opp til det tempelet
Det er spesialdesignet for meg
Der vet jeg at jeg vil møter akkurat det jeg har behov for

Det jeg møtte var på min måte min egen begravelse
Men like selvfølgelig visste jeg at det var jo ikke det
Hele min familie på den andre siden satt andektig og ventet på meg
Min far holdt tale
Han fortalte meg at han bestandig hadde vært hos meg
Han visste jo alt om hvor stor min sorg hadde vært når han valgte å gå
Han visste og hvordan jeg hadde fortrengt alt for å klare hverdagen
Jeg var 11 år
Hva visste vel jeg hva disse sårene skulle gjøre med kroppen min
De ble jo ikke pleiet og tatt vare på
De ble skubbet bort så ingen så dem, ikke engang meg selv
Han sa at nå var tiden inne til å la det gå
Begynne et nytt liv
Et liv der ikke alt jeg har opplevd og for ikke å snakke om, alt jeg har savnet i livet, skal påvirke tegnestiftene jeg nå bruker for morgendagen
Nå er tiden kommet til at jeg skal trygg og rolig stå frem som den jeg er ment til å være

Så kommer min mor
Hun gikk over for to år siden
Hun sier at hun forstår og mitt savn etter det jeg aldri fikk
Men det var bare sånn det måtte være for å gi meg min lærdom
Lærdom jeg nå kan ta i bruk i mitt nye liv
Hun forteller meg hvor glad hun er i oss alle
Noe hun også sa mens hun var her, men som jeg ikke helt hørte
Nå derimot, forstår jeg så mye mer
Hvordan vi velger en del ting vi skal lære på reisen vår
Hvordan ting blir vist oss
Og hvem har sagt oss at vi skal flyge som en vind over slettene
Hvem har fortalt oss at det ikke skal tordne eller være så sterke vinder at vi blir blåst over ende
Ingen har noengang fortalt oss det
Vi må bare stole på at alt går bra
Vi kan ikke grave oss ned i frykt
Frykten hindrer oss i å være frie
Vi må gripe de blanke arkene vi får med stor takknemlighet
Vi må skaffe oss det største malerskrinet vi kan finne
Så må vi fylle sidene i vår bok med det som gir vårt liv mening
Vårt liv
Ikke din nabos, eller kollega eller venn
Det er ikke deres liv du skal leve
Det er ditt
I dag

Spennende dager

 

 

Da er jeg midt oppe i eventyret

kanskje for noen høres det ut som et mareritt

Det er spennende dager

Nervepirrende også

Prestasjonsangsten kommer ikke bare smygende, men hoppende på deg som en stor tiger

Du vil jo så gjerne få til, mestre

 

Jeg er på Arthur Findlay spiritual college

Bare navnet kan jo få en til å hoppe i stolen av skrekk

Men det er en skrekkblandet fryd for jeg elsker det jo

Men du verden hvor mange spennende oppgaver

Og mange ahaopplevelser, de står kø

Lærer spør om det er noen som ikke ser farger

Jeg blir for forvirret

Ser farger, klart jeg gjør det

Likevel rekker jeg opp hånden, litt flau

Så spør hun hvilke farge som er på utdøra mi

Og det rare er at i det øyeblikket husker jeg det ikke

Jeg vet ikke hvilken farge det er på min egen dør

Så sier hun: Se den for deg

Og vips der er den jo

Den hvite døren min

Det har irritert meg at jeg ikke har sett auraen til noen

Hvis andre kan det, kan vel jeg og

Men så viser det seg at jeg kan jo det

Det er bare at jeg ser fargene inni meg, ikke utenpå kroppen

 

Vi får så en oppgave 

Vi går sammen to og to

Vi skal se tre farger hos hverandre pluss en vi mangler

Vi skal så forklare hva de fargene betyr for oss

Plutselig er det så enkelt

Fargene kommer og jeg kan fortelle hvordan hun er ved hjelp av hva jeg føler ved de fargene

Jeg ser og den fjerde fargen, hva hun har behov for mer av

Mestring er fantastisk

Så får vi en ny oppgave jeg ikke mestrer

Jeg føler egentlig at det er ok

Men lærer sier at det er det ikke og vips så setter hun meg på en test og jeg får se at jeg kan likevel

 

Første frokost fikk jeg et godt råd

Bare vær den du er

Jeg prøver det for da blir ting enklere

Dessuten glemte jeg sminkepungen hjemme så jeg er helt uten maske

Noe som også må læres

Klar for en ny spennende dag

I dag 

 

Jeg har gitt meg selv en lovnadl


Jeg har gitt meg selv en lovnad med bloggingen

Jeg skriver ikke på kommando

Jeg skriver ikke det jeg tror noen vil ha

Jeg skriver ikke fordi at det skal gi meg et visst antall lesere

Selv om egoet mitt til tider har lyst til å bli verdenskjent, hehe

Akkurat der holder jeg egoet mitt tilbake

Jeg forteller det at det er ikke noe mål  å strebe etter

Det gir meg ikke lykken

 

Det som gir meg lykken er å lære meg å lytte til hjertet mitt

Til tider kommer det nok mye som kan høres rart ut for mange

Jeg ser at ofte blir mine innlegg tolket helt annerledes enn min intensjon

Det tar jeg ikke så tungt

Det er helt ok

Det er som med kunst, at man finner det man selv vil se

Jeg går ut fra at av og til kan nok mange riste på hodet

Ja, jeg vet at noen gir meg opp av den grunn

Jeg synes at det også er helt i orden

 

Ja, av og til har jeg noen rare innlegg

Ofte kan de føles rar for meg også

Men jeg stoler på at de skal skrives

Om det så er at de er for min egen forståelse

Forståelsen kommer ofte når jeg skriver

Det er fordi jeg innerst inne har visdommen, svarene i meg

Jeg ser de bare ikke

Jeg kan ikke være noe a4 blogger

Jeg vet at for noen er det gjenkjennende ord

Selv de som rarest er

Noen, om så bare meg selv, blir truffet av de ordene

Derfor skal de ut de også

De skal ut for at jeg skal kunne fortsette å lytte til hjertet

Slutter jeg å skrive fra min innerste kilde, da kan jeg la være å skrive

Da blir det ikke meg, da blir det en autopilot

Heldigvis er ikke alle innlegg så sære

Så noe skal det være for en variert forsamling

Og slik skal det og være

Vi mennesker rommer så mangt

Vi kan ikke tilfredstille alles behov

Kun vårt eget

I dag

 

Ut på eventyr

Ja da sitter jeg på toget

Forventningsfull men og med store kråker i magen

Jeg skal ut på eventyr

Arthur Findlay spritual college

Jeg skjønner at jeg skal til england når jeg allerede på toget sier thank you

Jeg lurer på hva som har ført meg hit

Hadde du fortalt meg dette for noen år siden ville du ledd

 

Jeg skal på healingkurs

Eller kanskje ikke det heller

Jeg vet nemlig hvilket kurs jeg skal ta

Det blir heller medium som tema, tror jeg

Da kan man velge aktiv eller passiv

Jeg vet ikke så mye om det enda

 

Gubben sier det blir som når harry potter skal velge hus

Det er en hatt som velger for han

Jeg tror jeg må la hjertet mitt lede meg

Angående harry potter så ler familien godt og ser for seg når jeg skal springe gjennom murveggen for å komme på perrongen

Selv fleiper jeg med at jeg vil kjøpe meg sopelime der og usynlighetskappe

 

En hel uke skal jeg være der

En hel uke med sterke energier og store opplevelser

For ikke snakk om menneskemøtene

Være i et åndelig fellesskap

Det gledes stort inni meg

I dag