Marie Haglund Dahl, Da jeg var ingen
Leseeksemplar fra Forlagshuset Publica
Da jeg var ingen, grep tak i hjertet mitt og filleristet det. Det er så sårt, så hjerteskjærende men også så vakkert skrevet om hvordan det er å leve med en psykisk sykdom.
Å forklare hvordan det er å være psykisk syk, er nesten en umulighet for en frisk person klarer ikke å forstå. Men Dahl greier å få meg til å forstå, i den grad jeg er i stand til det.
Dette er en bok jeg vil bære med meg i hjertet lenge. Jeg anbefaler den varmt.
Sitat:
Jeg visste det ikke, visste ikke at hviskestemmen var våken igjen, jeg ante ikke at hun var vekket fra hiet sitt, at hun hvisket syke ord inn i tankene mine. Men i kveld er hun tilbake. I kveld hørte jeg henne. Den vonde, hviskende og fremmede, men likevel svært velkjente stemmen. Sykdommens stemme.
Sitat:
Redselen smalt hardt mot brystet på den lille piken, som om en brutal knyttneve slo mot brystkassen og tvang pusten opp og ut av lungene. Hun ble kvalt. Gispet etter luft hun ikke fant. Hun klarte ikke bevege seg. Ikke kunne hun skrike heller. Munnen nektet å lage lyd. Skriket gikk innover i stedet. Skar seg ned i magen og brant inni der.
Sitat:
Tankene er ikke bomull lenger, de er smeltet om til væske. Og jeg kjenner hvordan tankene drypper, en etter en, gjennom hjernen, gjennom meg. Hver tanke er en dråpe. En bitte liten tåre som sildrer gjennom hodet i en hurtig og flyktig elv, fullstendig uangripelig og uhåndterbar. Jeg greier ikke ta tak i noen av dem, tankene nekter å la seg fange av meg. Det er som om ingen av tankene er mine. Som om medisinene har berøvet meg kontakten med mitt eget hode. Som om medisinene har stjålet hjernens evne til å Skape egne tanker. Men hvem er jeg når jeg ikke får kontakt med tankene mine?
Hun er bare helt tom. En fremmed. Og da er hun jo i hvert fall ingen. Hun er faktisk ingenting. Hvor er du Marigull? Hvor er du?
Før jeg ble innlagt følte jeg meg død. Nå er jeg død.
Denne boken var nominert i Ulestkonkurransen til Bookis der det er mulig å nominere ukjente, norske forfattere du synes fortjener å få et løft. Avstemmingen er over for denne gang og resultatet blir presentert på Bookis.com 1. oktober.
https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen/da-jeg-var-ingen
Jeg vil få fram at man som psykisk syk ikke later som man er syk; man later som man er «frisk». Det er dette folk misforstår, sier Dahl.
http://www.kulturifarta.no/litteratur/forfatterportretter/2163-skam-kan-ta-liv.htm
Marigull ønsker å bryte ut av et destruktivt samboerskap på Grünerløkka, men hindres av sosiale forventinger. Hun er rastløs og drømmer om en bachelorgrad, men i sin søken etter en utdannelse mister hun grepet og blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Marigull blir nødt til å sette både livet og drømmene sine på vent i håp om å bli frisk. Men det viser seg å være svært vanskelig å vende tilbake til en normal tilværelse. Marigull må ikke bare kjempe mot samfunnets tabuer og fordommer, hun må også krige mot seg selv. Det blir en seig og pinefull kamp som nesten koster henne livet