Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Dere som ligger unna alle bøker med et “lett” omslag, dere må gå glipp av mange fine historier. Der lyset slipper en var en aldeles nydelig historie. Varm og koselig og litt tårer på slutten, bittelitt forutinntatt romantikk, men mest om vennskap og sorg og mennesker og hunder. Jeg koste meg hele boken igjennom, helt til jeg snufset litt på slutten. Denne er jeg sikker på at veldig veldig mange vil like godt. Jeg anbefaler den varmt.

Den handler om Lorna som fryder seg over å få en stor leilighet og et kunstgalleri helt alene, men som plutselig har huset fullt av både mennesker i alle aldre og hunder.

Den er bedre enn den forrige jeg leste av henne, som også var fin, Ensomme hjerter og hjemløse hunder.

Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

 

En inspirerende, livsbejaende roman som vil få deg til å se livet ditt med friske øyne.

Lorna kommer tilbake til Longhampton for å oppfylle en drøm hun har hatt lenge, men hun vet at det er noen spøkelser hun må begrave. Det var i Longhampton at familien hennes gikk i oppløsning, det var her frykten hennes slo rot og hvor hennes hemmelige, kompliserte kjærlighetsforhold startet. Det er ikke akkurat noen ny start.

Og akkurat nå, med nøklene til byens galleri i hånden, føler Lorna seg omtrent så modig som den lille dachsen som skjelver ved siden av henne.

Men etter hvert som Lorna åpner hjertet for gamle og nye venner, konfronterer harde sannheter og nye løfter, skjer overraskende ting rundt galleriet. Ikke en gang Lorna kunne ha forutsett lyset det slipper inn i livet hennes.

 

 

 

 

Jeg kjenner kraften i meg

 

 

Jeg kjenner kraften i meg

Jeg kjenner den stige

Som et rødt uhyre fyller den meg

Jeg planter beina på jorda

Jeg kjenner  roen fylle meg

Jeg senker skuldrene

Jeg kjenner Jeg er

Jeg er

Jeg er virkelig meg selv

Du kan prøve å blåse meg overende

Jeg står likevel stødig

Jeg står her i min egen kraft

Akkurat som jeg er

Med retten til å være meg

For en kraft det er

Jeg er der

Endelig er jeg der

Jeg er meg

I dag

 

Livet er en skole

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine ord. SMS 9946 eller Lillasjel på Facebook.

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

 

Livet er en skole

En lang vei å gå, der vi ikke ser bak neste sving

Mye erfaring å hente og mye å lære

Vi vet heller ikke i det vi starter reisen, hvilket pensum vi skal igjennom

Hva er de ulike temaene vi skal lære noe om

Hvordan skal vi vite hva vi skal velge til enhver tid

Ja, det er slett ikke så enkelt bestandig

 

Akkurat nå er du i en avgjørende lærefase

Du har begitt deg ut på en vei, som kanskje ikke er helt riktig for deg

Ja, du har fri vilje, du gjør som du vil og lærdom plukker du opp

Men du har en klokskap du aldri får brukt hvis du fortsetter på den veien du nå har valgt

Du vil nok synes det er interessant en liten periode, men så vil du gå lei

Det er ikke nok utfordring

Du liker å være oppfinnsom, du liker å finne din vei, du liker å lære

På denne veien du går nå, er det lite av den slags å finne

 

Du har mye lærdom foran deg

Når du ser tilbake på disse ordene om noen år, vil du le høyt

Alt du vil oppleve, hvor mye du vil endre deg, alt som du nå ikke ser eller er klar over at du kan

Det vil skje ting som gjør at du vil radikalt endre retning

Du vil finne ting som er langt mer interessant for deg

Der du kan blomstre og bruke alle dine gode egenskaper

Der du vil møte mennesker du liker og vil være sammen med

Der dere danner et felleskap som kommer dere alle til gode

Alt dette ser du ikke nå, der du er i øyeblikket

 

Du har så mange fine egenskaper du ikke selv ser

Du hvordan ting henger sammen, etterhvert vil du lese mennesker og vite hvilken agenda de har

Du vil se bak fasaden deres, du vil se hva som er ekte og hva som er løgn

Alt dette kan du mye om allerede, men det er som om du skygger for det

Du vil ikke helt tro at det stemmer, derfor trasker du videre på veien din

Livet er slik at du må fortsette å gå, men innimellom kommer du til holdeplasser der du møter andre mennesker

Stopp litt opp der og kjenn litt etter

Bruker jeg nå mine gode egenskaper der de kommer mest til nytte

Er det dette jeg vil vie livet mitt til

Eller skal jeg tenke nytt, tenke annerledes, prøve en annen vei

Kanskje en smal, liten sti, som nesten er usynlig i landskapet

Du liker jo eventyr, du liker å pusle sammen bitene du får, så hvorfor ikke

Ikke tro at du har alle svarene før du har erfaringen som skal til

Det er så mye mer kunnskap der ute som du skal hente

Når du først får ristet av deg rustningen din, tør å være deg selv og bruke sansene dine, da vil en helt ny verden åpne seg for deg

Og det vil glede deg stort og gi deg spennende dager

Det var våre ord til deg

 

Du ser ikke deg selv hvor mange fine egenskaper du har

Det er som om du flyter avgårde på overflaten av vannet i en elv uten å tørre å dykke ned i vannet for å se hva du finner

Du har en vakker skattekiste i deg som venter på å bli pakket ut når du er klar

Akkurat nå har du ikke engang åpnet lokket for å se nedi

Alt dette vil åpenbares for deg når du selv er klar for det

Men du må ta den tiden det trenger, slik er det bare

Åpne øynene dine for de medmennesker du møter på veien din

Ikke alle møter er hyggelige, men ofte er det de ubehagelige som vekker mest lærdom i deg

Det er de som vil endre deg til å bli det mennesket du ønsker å være

Prøv ikke å være en kopi av en annnen, men vær deg selv fullt ut

Da vil kronbladene dine brette seg ut ett etter ett og du vil bli den vakreste rose

Vi forstår at disse ordene kan virke litt merkelig for deg, akkurat nå, men med tiden vil du forstå

 

 

Christina Erikson, Kommer alltid tilbake

Christina Erikson, Kommer alltid tilbake

Skrekk og gru, nå er de spennende de svenske krimbøkene, nesten ulidelig. Nesten så det blir for mye ondskap på en gang. Hele tre psykopater i en bok og to av dem dreper mennesker. Og så den nye trenden med at bøkene ikke slutter. I likhet med Ahnhem og Kepler så slutter boken med en teaser, slik at du skal vente på en ny. Samme trend som i krimseriene på tv som også overlater deg til spenningen med å vente på neste sesong. Ja, jeg forstår at de vil selge, men jeg er ikke så glad i dette. Jeg liker å være ferdig med spenningen når boken er over, men jeg er vel ikke den som bestemmer.

Ulidelig spennende er det ihvertfall. Så liker du spenningsbøker med høyt tempo, er dette forfatteren for deg. Den er ikke snill så de som liker snille krimbøker uten stygge detaljer får ligge unna.

Vanligvis liker ikke jeg å følge forbryteren for det tar bort litt av spenningen men her er det faktisk motsatt. Det blir enda mer spennende når man vet hva han planlegger. Huttetu,

 

Bilde er hentet fra Goliat forlag, teksten under boken er hentet fra Bokklubben og boken er et leseeksemplar

 

Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmpolitiet kjemper mot klokken for å felle drapsmannen bak to brutale voldtekter og mord. Det er morder som stadig er i politiets søkelys, i en morbid katt-og-mus-lek. Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå mannens psyke. Cornelia har egne, personlige erfaringer som kan komme til nytte, men som samtidig skal utsette henne for livsfare. Med tiden rører også en annen kraft seg i skyggene. Noen som utgir seg for å være en venn. Kommer alltid tilbake er første bok i Christina Eriksons nye krimserie der menneskers hemmeligheter drives opp til overflaten.

Jeg beklager å måtte skuffe deg

 

 

Jeg beklager å måtte skuffe deg

Det går bare ikke

Ja jeg forstår du savner meg

At du savner oss, det vi hadde

Samtalene oss imellom

Men det går bare ikke

Jeg er meg

Jeg vil bestandig være det

Jeg vil ikke endre meg

Ikke engang for deg

Hvis du ikke kan ta meg som jeg er, ja da er det ikke oss

Slik er det bare

Slik må det være

Det er så viktig for meg å få være meg

Jeg takler ikke å være noe annet

Det gjør meg ulykkelig, det gir meg ikke ro

Jeg får ikke utviklet meg

Jeg låser meg, som om jeg er inne i et skap

Jeg er ikke fri

Jeg må være fri

Jeg må kunne fly som fuglen

Jeg må kunne være alt jeg er

Du vil ikke ha meg som jeg er

Du vil at jeg skal endre meg for deg

Jeg kan ikke endre meg

Jeg kan ikke endre meg for noen

Derfor velger jeg deg bort

I dag

God som gull er det du er

 

 

Lillasjelbilde med tekst. Vil du ha ditt eget personlige bilde ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

 

God som gull er det du er

Du trenger briller for å se det klart

Det er som om du lukker hjertet ditt

Det var så åpent, men du lukket døren igjen.

Det skjedde for mye, for raskt

Du var ikke klar for det inni deg

Ditt hus har så mange, fine rom

Åpne hver dør når det føles riktig

Et helt hus du selv rår over

La ikke andre bestemme hva det skal inneholde

Ta den tiden du trenger

Nøklene har du tilgjengelig

Du vet du kan låse opp når tiden er inne

Behold roen inni deg, da ser du klarere

Ha tillit og tro på at alt blir riktig

Du omringes av kjærlighet, av nytt liv

Det er en av dine oppgaver

Stol på deg selv, stol på kraften i ditt indre

En dag vil alle rommene stå åpne

Da er du deg selv fullt ut og kan sende ut dine stjernestråler

Du vakre sjel, du vakre sjel

 

 

 

Irriterer jeg deg

 

 

Ja, det er noen som er innmari irritert over meg.

Har du noen du irriterer deg over?

Har du noen du leser innlegg fra på facebook og bare må kommentere negativt.

Føler du en indre driv i deg, i å finne noe du kan ta denne personen på.

Et ønske om å sette dette mennesket på plass.

Du kjenner det kribler inni deg av irritasjon.

Hva tror denne at den er, bedre enn meg kanskje?

Tenker du det?

Nesten helt ubevisst finner du kommentarer, som det gleder deg å skrive.

Ikke negative heller, men bare for å poengtere at vedkommende ikke er så gulle god som den gir seg ut for å være.

Eller at denne ikke er så flink som det tilsynelatende skal se ut.

 

Jeg er en slik person som kan irritere noe veldig.

Jeg skriver om alt jeg tenker og føler.

Jeg er meg selv, så godt jeg kan.

Jeg er gruelig sta, gjør stort sett aldri noe som ikke føles riktig for meg.

Du kan derfor gi meg tusen gode råd og jeg går kanskje for ingen av dem.

Jeg er nysgjerrig, kan virke kritisk og belærende.

Ja, dette har jeg jo fortalt dere før mange ganger.

En slik person som er som meg, og så stikker nesa si frem overalt, ja da kan det irritere.

Da skal jeg si deg noe rart.

 

Du må spørre deg selv hvorfor du gidder.

Hvorfor er jeg, eller noen andre så viktig, at du lar oss ødelegge kjemien i kroppen din.

Ja, for det er det du gjør når du irriterer deg.

Denne boblen av harme som du lar ligge der og ulme.

Hva skal det være godt for?

La oss være, ja både meg og alle andre som er til irritasjon.

Så lenge vi ikke trår deg på beina, så konsentrer deg om deg selv.

Og trår vi deg for nærme, ta på deg skoa og gå din vei.

Ta kontrollen over eget liv, vær den du mener det er riktig å være.

Vis oss hva du mener, hva du står for, uten å angripe noen andre.

Det er den eneste måten du kan lære oss noe på.

Og vil vi ikke lære, ja da får vi bare dure frem likevel.

Men for all del bruk ikke negativ energi på det.

Den eneste du skader med det, er deg selv.

Og det er du som skal skape dagen din best mulig

I dag

Lisa Wingate, Barna fra elven

Lisa Wingate, Barna fra elven

Dette er en oppdiktet historie med en reell bakgrunnshistorie, nemlig Georgia Tann, som drev barnehjemmet Tennessee Children’s Home Society. Riktignok hjalp hun noen barn fra fattigdommen, men mest stjal hun barn for å selge dem til velstående mennesker, som selv ikke kunne få barn. Slik ble barna revet bort fra familiene og ingen visste hva som hadde skjedd med dem eller de trodde de var døde. Selv etter at hun ble avslørt, ble det stukket kjepper i hjulene,  så familiene ikke fikk tilgang til familiehistorien og kun noen få kunne finne tilbake til hverandre.

Deler av boken er veldig bra skrevet, andre deler kunne vært bedre, for meg. Det føltes som om forfatteren skrev kjempebra de deler av historien som hun hadde i seg, men så måtte hun dikte opp litt for å få den til å henge sammen. Alt er jo oppdiktet, men jeg føler det er sånn for mange forfattere at det bor en historie i dem, og noen ganger har de flyt i skrivingen og den er fantastisk og noen ganger butter det imot litt. Men det kan være bare min følelse av det hele, for boken er bra den og jeg anbefaler den gjerne.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.

Lisa Wingates bestselgende roman Barna fra elven, tar utgangspunkt i en sann historie
om organisert kidnapping og salg av tusenvis av fattige barn og barn av ugifte mødre i USA mellom årene 1920 og 1950.

Memphis, 1939: Tolv år gamle Rill og hennes fire søsken lever et fritt og ubekymret liv om
bord på familiens husbåt på Mississippi-elven. Men når faren i all hast må frakte moren
deres til sykehuset, må Rill ta ansvaret for søskenflokken. Plutselig dukker en fremmed mann
opp, og barna blir tatt vekk fra alt som er kjent og levert til et barnehjem. De blir forsikret om at de vil få komme tilbake til foreldrene, men snart oppdager de den mørke sannheten.

Sør-Carolina, nåtid: Når Avery vender hjem for å hjelpe faren som er blitt syk, fører et tilfeldig
møte til at hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Hun legger ut på en reise
gjennom familiens glemte historie – en vei som til slutt vil føre enten til ødeleggelse eller forsoning.

Barna fra elven har ligget over ett år på New York Times’ bestselgerliste. Den ble også kåret til beste historiske roman 2017 av det store nettsamfunnet Goodreads, hvor nesten 4 millioner lesere stemte den fram. Den ligger nå på bestselgerlisten i Norge.

Romanen er solgt til 35 land.

Åpne nå lokket på din egen skattekiste

 

Tegnet Lillasjelbilde med ord. Denne gangen insisterte blant annet en liten fugl på å være med, noe som gjenspeilte noe veldig spesielt for den som har bestilt bildet. Sangen Bed of roses, tvang seg også på og ville være med.  Vil du ha ditt Lillasjelbilde, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178.

 

Åpne nå lokket på din egen skattekiste

Hvorfor gjemmer du vekk alt det gode

Du har så mye å by på, men du viser så lite av det

Lær deg selv å kjenne, du rommer så mye fint

Bindet må bort fra øynene

Nå skal du begynne å se

Du skal tillate deg å være deg

En kiste full av vakre blomster, må ikke gjemmes bort

Søk ut i naturen, der finner du ro

Lytt til stemmen inni deg som ønsker å bli hørt

Finn nye veier å gå, bortgjemte stier skal tråkkes opp

Ta dine drømmer på alvor

Ikke bare alle andre, men også deg

Husk at solen er der, også om det er noen mørke skyer

La regnbuens farger fylle ditt sinn

Gi deg glede og inspirasjon

Åpne nå hjertet ditt for fullt,  slipp lyset inn dit

Det du frykter, er ikke så farlig når det blir belyst

Elsk deg selv, slik du blir elsket av dine

Tiden er nå inne

Du vakre sjel, du vakre sjel

 

 

Mange tror at jeg er ganske så dum

 

 

Ja, mange tror at jeg er ganske så dum.

Ja, slik kan det ihvertfall se ut noen ganger.

De som følger meg, har vel ikke unngått å legge merke til at jeg elsker bøker.

Det er en av mine store lidenskaper.

Jeg er så hekta på bøker og forfattere at jeg sikkert kunne pratet bøker i flere døgn i strekk.

Når jeg ser bøkene som ligger og venter, fylles jeg av en intens glede.

Nå har jeg begynt å planlegge hvilke som skal få være med på ferie.

Ja, er jo under to måneder til, så nå må planleggingen ta til.

Da har jeg jo samtaler med dem, om hvem som får lov til å bli med.

På ferie er det nemlig litt lettere litteratur som gjelder.

Lettlest, underholdende, gjerne spennende, men ikke noe veldig trist eller noe som krever mye konsentrasjon.

 

Lett underholdning ja, type feelgood.

Litt historie, helst fra andre land og andre tider.

Litt romantikk, men ikke for mye, da faller jeg av.

Blir det for mye prat om hjerte, smerte, lengsel, side etter side, ja da kjeder jeg meg.

Jeg er heller ikke så glad i bøker om prinser og hertuger og andre adelige.

Men jeg vet at veldig mange liker nettopp dette.

Og da skjønner dere, har jeg endelig, ja i kjent stil,  det tar sin tid, å komme til poenget, kommet til det som opptar meg.

 

Jeg er selvfølgelig ivrig i bokgruppene.

Der finner jeg mye inspirasjon.

Men det er også noe annet som skjer i disse gruppene, som forundrer meg like mye, hver eneste gang jeg opplever det.

Det er at når det snakkes om denne type lett underholdningslitteratur, ja da reiser mange bust og kommentarene hagler.

Og de negative selvfølgelig.

Og det er bare en vei.

Det er sjelden at de som liker denne type litteratur, slenger med leppa over de som liker litt mer anerkjent litteratur.

 

Denne gangen var det samtale om det er forskjell på dame og mannslitteratur.

Det er det jo helt klart.

Vi damer er nok i flertall når det gjelder feelgoodsjangeren.

Nå er det også mest damer som er aktiv i bokgruppene.

Kvinner leser visst også mer bøker enn menn.

En kommentar, fra en dame, gikk på at det var mye kliss, som ble lagt ut i gruppa og at det var trist.

Og for all del,kommentaren er ikke enestående i sitt slag,  slike kommentarer er ganske vanlig.

 

Jeg måtte da si at det var trist at vedkommende var lei seg på mine vegne, fordi jeg liker og koser meg med feelgood.

Det  er faktisk de bøkene som selger best og holder salgstallene oppe i bokhandlerne.

Det betyr at vi som liker denne type litteratur er med  på å holde salget av bøker oppe.

Hadde det kun vært såkalt kvalitetslitteratur, ville nok de fleste salgssteder for bøker, blitt lagt ned.

Det aller rareste for meg er hvordan man dømmer de som leser lettleste bøker.

Ofte speiler kommentarene at vi er lite intelligente.

Vi er liksom litt dumme i hodet vi, som liker denslags lesestoff.

Ja ikke vet jeg, om det er målt noe iq, men det høres ut som vi er helt nederst på denne skalaen.

 

Hva er det egentlig med oss mennesker.

Hvorfor nå vi kritisere andre som liker noe annet enn oss selv.

Eller som tror på noe annet.

Det er nemlig ikke bare i bokgruppene, dette skjer.

Det er i alle grupper.

Hadde bare alle andre vært som meg, ja da hadde verden vært en suveren plass å være liksom.

Og tro ikke at jeg påberoper meg å være noe bedre enn andre.

Jeg kan også slenge med leppa og dermed møte meg selv i døra.

Hvorfor elsker vi ikke heller mangfoldet.

Omfavner våre ulikheter og lar oss forene i en fargerik verden.

Tenk om alle mennesker likte det samme.

Guri malla hvor kjedelig det ville bli.

Så tenk litt på dette neste gang du føler for å slenga med leppa eller kommentere, hold pusten noen sekunder og tenk over hvordan du ordlegger deg.

Respekter andres meninger, si gjerne din også, men vær høflig og ikke nedlatende.

Og ingen trenger å være trist på mine vegne.

Jeg har det helt fortreffelig.

Ja, utenom at jeg kanskje blir litt trist og oppgitt, over de som føler de må være så nedlatende overfor andre mennesker.

Inklusiv meg selv

I dag