Dere som ligger unna alle bøker med et “lett” omslag, dere må gå glipp av mange fine historier. Der lyset slipper en var en aldeles nydelig historie. Varm og koselig og litt tårer på slutten, bittelitt forutinntatt romantikk, men mest om vennskap og sorg og mennesker og hunder. Jeg koste meg hele boken igjennom, helt til jeg snufset litt på slutten. Denne er jeg sikker på at veldig veldig mange vil like godt. Jeg anbefaler den varmt.
Den handler om Lorna som fryder seg over å få en stor leilighet og et kunstgalleri helt alene, men som plutselig har huset fullt av både mennesker i alle aldre og hunder.
Den er bedre enn den forrige jeg leste av henne, som også var fin, Ensomme hjerter og hjemløse hunder.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
En inspirerende, livsbejaende roman som vil få deg til å se livet ditt med friske øyne.
Lorna kommer tilbake til Longhampton for å oppfylle en drøm hun har hatt lenge, men hun vet at det er noen spøkelser hun må begrave. Det var i Longhampton at familien hennes gikk i oppløsning, det var her frykten hennes slo rot og hvor hennes hemmelige, kompliserte kjærlighetsforhold startet. Det er ikke akkurat noen ny start.
Og akkurat nå, med nøklene til byens galleri i hånden, føler Lorna seg omtrent så modig som den lille dachsen som skjelver ved siden av henne.
Men etter hvert som Lorna åpner hjertet for gamle og nye venner, konfronterer harde sannheter og nye løfter, skjer overraskende ting rundt galleriet. Ikke en gang Lorna kunne ha forutsett lyset det slipper inn i livet hennes.
Skrekk og gru, nå er de spennende de svenske krimbøkene, nesten ulidelig. Nesten så det blir for mye ondskap på en gang. Hele tre psykopater i en bok og to av dem dreper mennesker. Og så den nye trenden med at bøkene ikke slutter. I likhet med Ahnhem og Kepler så slutter boken med en teaser, slik at du skal vente på en ny. Samme trend som i krimseriene på tv som også overlater deg til spenningen med å vente på neste sesong. Ja, jeg forstår at de vil selge, men jeg er ikke så glad i dette. Jeg liker å være ferdig med spenningen når boken er over, men jeg er vel ikke den som bestemmer.
Ulidelig spennende er det ihvertfall. Så liker du spenningsbøker med høyt tempo, er dette forfatteren for deg. Den er ikke snill så de som liker snille krimbøker uten stygge detaljer får ligge unna.
Vanligvis liker ikke jeg å følge forbryteren for det tar bort litt av spenningen men her er det faktisk motsatt. Det blir enda mer spennende når man vet hva han planlegger. Huttetu,
Bilde er hentet fra Goliat forlag, teksten under boken er hentet fra Bokklubben og boken er et leseeksemplar
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmpolitiet kjemper mot klokken for å felle drapsmannen bak to brutale voldtekter og mord. Det er morder som stadig er i politiets søkelys, i en morbid katt-og-mus-lek. Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå mannens psyke. Cornelia har egne, personlige erfaringer som kan komme til nytte, men som samtidig skal utsette henne for livsfare. Med tiden rører også en annen kraft seg i skyggene. Noen som utgir seg for å være en venn. Kommer alltid tilbake er første bok i Christina Eriksons nye krimserie der menneskers hemmeligheter drives opp til overflaten.
Dette er en oppdiktet historie med en reell bakgrunnshistorie, nemlig Georgia Tann, som drev barnehjemmet Tennessee Children’s Home Society. Riktignok hjalp hun noen barn fra fattigdommen, men mest stjal hun barn for å selge dem til velstående mennesker, som selv ikke kunne få barn. Slik ble barna revet bort fra familiene og ingen visste hva som hadde skjedd med dem eller de trodde de var døde. Selv etter at hun ble avslørt, ble det stukket kjepper i hjulene, så familiene ikke fikk tilgang til familiehistorien og kun noen få kunne finne tilbake til hverandre.
Deler av boken er veldig bra skrevet, andre deler kunne vært bedre, for meg. Det føltes som om forfatteren skrev kjempebra de deler av historien som hun hadde i seg, men så måtte hun dikte opp litt for å få den til å henge sammen. Alt er jo oppdiktet, men jeg føler det er sånn for mange forfattere at det bor en historie i dem, og noen ganger har de flyt i skrivingen og den er fantastisk og noen ganger butter det imot litt. Men det kan være bare min følelse av det hele, for boken er bra den og jeg anbefaler den gjerne.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.
Lisa Wingates bestselgende roman Barna fra elven, tar utgangspunkt i en sann historie om organisert kidnapping og salg av tusenvis av fattige barn og barn av ugifte mødre i USA mellom årene 1920 og 1950.
Memphis, 1939: Tolv år gamle Rill og hennes fire søsken lever et fritt og ubekymret liv om bord på familiens husbåt på Mississippi-elven. Men når faren i all hast må frakte moren deres til sykehuset, må Rill ta ansvaret for søskenflokken. Plutselig dukker en fremmed mann opp, og barna blir tatt vekk fra alt som er kjent og levert til et barnehjem. De blir forsikret om at de vil få komme tilbake til foreldrene, men snart oppdager de den mørke sannheten.
Sør-Carolina, nåtid: Når Avery vender hjem for å hjelpe faren som er blitt syk, fører et tilfeldig møte til at hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Hun legger ut på en reise gjennom familiens glemte historie – en vei som til slutt vil føre enten til ødeleggelse eller forsoning.
Barna fra elven har ligget over ett år på New York Times’ bestselgerliste. Den ble også kåret til beste historiske roman 2017 av det store nettsamfunnet Goodreads, hvor nesten 4 millioner lesere stemte den fram. Den ligger nå på bestselgerlisten i Norge.
Tegnet Lillasjelbilde med ord. Denne gangen insisterte blant annet en liten fugl på å være med, noe som gjenspeilte noe veldig spesielt for den som har bestilt bildet. Sangen Bed of roses, tvang seg også på og ville være med. Vil du ha ditt Lillasjelbilde, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178.
