Lesestabel mai 25, årets

Det er så mange spennende bøker som blir utgitt og jeg har så lyst til å lese, men jeg når ikke over alle.

De første tre månedene i år, prøvde jeg å lese fra de som hadde stått i hylla lenge og ventet.

Og der står det fortsatt mange, men det var litt tilfredsstillende å få lese noen av de.

Men nå er det vår og mange nyutgivelser og det er en egen spenning i å lese bøker som er akkurat er gitt ut.

Derfor blir det mest det nå i april, mai og juni.

Jeg stabler 20 og leser 10-12.

Så flytter jeg de til nye stabler.

Krimbøkene er nok de som lider mest av å måtte flytte.

Jeg er i en periode der jeg er litt lei av drap og ondskap, ihvertfall av den fiktive sorten.

Stablene med krim blir derfor høyere og høyere.

Jeg sier jeg skal redusere krimlesingen, men så blir jeg likevel nysgjerrig på nye serier.

Jeg må gjøre noe der.

Jeg må innse at jeg når ikke å lese alle jeg ønsker.

Denne måneden har jeg med noen jeg har fått direkte fra forfatter, debutanter.

Jeg skal prøve å prioritere de og deretter si nei, beklager.

Jeg har noen til i hylla også som jeg har sagt ja takk til, men enda ikke fått lest.

Krim i pocket er greit, for de blir ned på ferieturer.

På ferie vil jeg ha variasjon så da er litt krim greit.

Men nå er det smått med ferieturer også.

Gi meg fint utevær så blir det mye lest i mai og juni.

 

Som vanlig er det min tekst over bildet, under er det omslagstekst hentet fra internett.

Dette er Leseeksemplar men jeg har ikke betalt eller pålagt å lese.

 

Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

Første boken var veldig fin og jeg gleder meg til neste. Historisk feelgooddrama liker jeg godt. Det skal være både det fine og litt alvor og Jorid liker å sette søkelyset på hendelser i historien vår, som det ikke er skrevet så mye om.

Akkurat nå jobbet hun med transporten mellom Vestlandet og Nord-Norge som før i tiden, ikke gitt på land men med skipstrafikk. Den boken er ikke ferdig enda, men det er lov å glede seg.

 


Fra omslaget:Sterke kvinneskjebner, følelsesladet reise på tvers av generasjoner, fra krigen til våre dager. Blå som anemonen er en frittstående oppfølger til Der hvite liljer vokser, og det blir et gjensyn med flere av karakterene herfra: Edith og Karl, og ikke minst sauebonden Ragnar Nymoen.

En varm dag i slutten av august er tv-fotograf Birthe Johannessen på vei til Hjartøy, på jakt etter svar om seg selv og fortiden sin. For Erle Christensen innebærer Birthes besøk at hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, kommer for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig.

 

Sara Stridsberg, Farvel til Panic beach

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Sara Stridsberg, Kjærlighetens Antarktis

Jeg likte svært godt Kjærlighetens Antarktis og er derfor veldig spent på om denne er like nydelig.

 

Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.

Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.

Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.

 

 

Jenny Ashcroft, Fyrtårnets hemmeligheter

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag.

 

Feelgood, ny forfatter for meg.

 

 

Fra omslaget:CORNWALL, 1934. Violet Ellis lever i skyggen av farens ødelagte rykte. Så da den velstående enkemannen James Atherton tilbyr henne jobb, legger hun umiddelbart ut på den farlige reisen til den avsidesliggende øya Aoife’s Bay – til tross for ryktene som svirrer rundt James’ rolle i konen Elizabeths død.

Violets takknemlighet overfor James går raskt over i varmere følelser. Men så dukker en rekke anonyme brev opp, brev som truer med å avsløre hva som virkelig skjedde med Elizabeth. Violet får en urovekkende følelse av å bli overvåket, og etter hvert som øyas mysterier blir altoppslukende, begynner hennes nye hjem å føles som et fengsel …

 

Martin Tilrem, Et jentebarn 

Leseksemplar fra Aschehoug

 

Her har også terningkastene vist høye tall

 

 

Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.

Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.

Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.

 

 

Per Schreiner, Heidruns gate

Leseeksemplar fra Tiden

 

Ukjent forfatter for meg, men historiske bøker er alltid forlokkende

 

Fra omslaget:

Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.

Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta. 

Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.

 

 

 

Annika Norlin, Tua

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Dette er også en som frister pga gode kritikker

 

Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?

Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.

En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?

Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.

 

 

Agnes Matre, Evig fred

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Vi leser begge alle Matre sine bøker,  her i huset. Jeg har igjen de to første som ikke er om Alvsaker, men de står i hylla og venter

 

Agnes Matre, Fritt vilt

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre, Iskald

Agnes Matre, Uvigslet jord 

 

Ikke i serien:

Agnes Matre, Til døden

 

 

 

Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.

 

 

Jojo Moyes, Vi bor alle her

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Moyes selger jo som hakka møkk etter suksessen med Et helt halvt år, som også er filmet.

Jeg har lest alt av henne og liker mye av det, men det har vært svært varierende kvalitet.

Den forrige, I dine sko, var jeg ikke overbegeistret for. Den ble veldig lett, så jeg er spent på denne, for jeg har likt mange av de hun har skrevet.

Denne har jeg allerede begynt på og etter 100 sider, koser jeg meg med litt lett humor.

 

Jojo Moyes, I dine sko

Jojo Moyes, Hestekunstneren

Jojo Moyes, Når hvalene synger

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Jojo Moyes, Over horisonten

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Fremdeles meg, Jojo Moyes

 

 

 

Fra omslaget:

En ny roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes!

Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er … komplisert.

Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie.

Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.

 

Paul B. Bergquist, Floke

Leseeksemplar fra Forfatterfabrikken

 

Ny krimserie, jeg må bare prøve for det er spennende

 

 

Fra omslaget:I det vakre kyst- og fjordlandskapet på Haugalandet kjemper Floke Wilhelmsen, en tidligere drapsetterforsker, med sin fortid. Etter en personlig tragedie som knuste livet og karrieren hans, flyttet han hjem fra San Francisco til den rolige bygda Mølstrevåg i håp om å finne fred.

Men freden blir brutt når han får en telefon fra Cathrine. Hun er en venn av lillebroren hans Olav, som har forsvunnet fra leiligheten sin i Spania.

I det Floke reiser til Spania for å lete etter Olav, kastes han inn i en verden av fare og bedrag. For hvert spor han finner, avdekkes familiehemmeligheter og forbindelser til kriminelle aktiviteter som truer med å rive fra hverandre alt han holder kjært.

Etter hvert som Floke graver dypere i mysteriet, tvinges han til å konfontrere sine egen fortid og spørre seg om han er i stand til både å beskytte familien sin samtidig som han fortsetter å lete etter sin bror.

En intens spenningsroman om familiebånd, tillit og hva vi er villige til å ofre for dem vi elsker.

 

 

Ronnie Sørlie, Dukkefabrikken

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Enda en debutant. Man får innimellom spørsmål om man vil lese og jeg prøver, men må være flinkere til å si nei, ihvertfall til krim, for jeg når ikke å lese de og da er det jo ingen hensikt.
Man vet jo at noen går og venter men samtidig er det ikke alltid jeg har lyst til å lese krim og da blir de liggende på vent.

 

 

Fra omslaget:På Senja finner den pensjonerte brannmannen Gustav Lien, en bevistløs ung kvinne i havet. Kvinnen viser seg å være fotbundet etter gammel kinesisk tradisjon. Jenta forteller om dukkefabrikken som skaper sine ofre om til dukker, på bestilling av velstående kriminelle.

Jentas eier finner snart ut at dukken hans ikke har druknet og Gustavs familie blir ufrivillig innblandet i et kappløp om å få jenta tilbake til foreldrene før menneskehandlerne finner dem.

Spenningsromanens handling kretser rundt menneskehandel, samt identitetsforvandling og skildrer en global kriminell organisasjon, som kidnapper kvinner og forvandler dem til dukker.

 

 

Øyvind Wingar Karlsen, Morgenstjerne

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Bestandig nervepirrende å få spørsmål fra en forfatter om jeg vil lese boken vedkommende har skrevet og det er ikke alltid jeg takker ja. Jeg må føle at det er noe som kan passe og beskjemmet må jeg innrømme at jeg har noen i hylla fra før som venter på å bli lest.

Det er jo ikke noe gøy å lese og måtte si at en ikke liker, så jeg håper den vil falle i smak.

Jeg skulle lese den i november, men nådde ikke det.

 

 

Fra omslaget:Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke.
Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter…
Morgestjerne er en bok innen sjangeren faksjon (av engelsk faction – fact and fiction). Morgenstjernes “nåtid” tar for seg årene 1839-1840, da bankraneren Ole Høiland var på rømmen. I denne perioden vet man lite om hva han faktisk foretok seg, frem til attentatet på ham, året etter. Dette gir rom for Morgenstjernes fiktive diktning, om en flukt til et gjemt samfunn i Nordmarkas nordligste skoger.
I boka figurerer Ole Høiland i tråd med de faktiske historiske skildringene av ham, og han snakker sin lokale Grindheimsdialekt, fra Indre Vest-Agder. Dette gjør denne boka spesiell, da forfatteren ikke har funnet eksempler på at han tidligere har gjort dette i populærkulturen.

 

Karen Forberg, Det første bryllupet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Debutant, ny historisk serie, fra en spennende tid i Norgeshistorien.

 

 

 

 

Fra omslaget:Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Kjærlighet og svik, vennskap og fiendskap veves sammen i en fargerik fortelling om menneskeskjebner i en verden i endring.

En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess.

Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.

Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.

 

 

Gunn Helene Arsky, Mord i bokhandelen 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Kosekrim, feelgoodkrim, en sjanger som blir mer og mer populær. Det er et drap men det er ikke blod og gørr og makabert, men lett humor og et mysterie.

Lene Lauritzen Kjølner har jo gitt ut mange i denne sjangeren med blant annet Olivia-bøkene sine, men nå kommer flere og flere forfattere med mysteriekrim. Dette passer til de som ellers ikke leser krim, men vil ha lett, koselig og fornøyd underholdning.

En sjanger jeg liker godt og har vel tre av denne sorten i stabelen i mai.

 

 

 

Fra omslaget:Velkommen til «Engel & Luna» – en kosekrimserie der mord, mystikk, katter og cupcakes går hånd i hånd. Mord i bokhandelen er første bok i serien.

Engel har nettopp flyttet til Halden for å ta over sin tantes alternative bokhandel. Den eldre kvinnnen ble funnet død ved foten av trappen i butikken, og alle tror at hun døde av fallet. Engel har tatt med seg Luna, en smart og kosete siameserkatt, for å starte på nytt i den sjarmerende småbyen.

Engel blir fort kjent med Camilla, som selger cupcakes fra sin fargerike kafé, og Adam, en dyktig og sjarmerende journalist. Gode venner kommer godt med, for snart blir Engel kontaktet av politiet – som mistenker at det er Engel som står bak tante Minnas dødsfall! Nå trenger Engel først og fremst et vanntett alibi, og når det kommer til selve drapsetterforskningen, bestemmer hun seg for å ta den i egne hender. For hvem tok egentlig livet av tante Minna?

 

 

Anders og Anette de la Motte, Mysteriet på Capri.

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Jeg har likt alle bøker De la Motte har skrevet.

Anders de la Motte, Døden går på visning

Anders de la Motte/Mons Nilsson, Et kupp å dø for

 

Leo Asker serien

Anders de la Motte, De bergtatte 

Anders de la Motte, Glassmannen

Årstidskavalkaden, frittstående

Anders de la Motte, Våroffer

Anders de la Motte, Vinterild

Anders de la Motte, Høstdåd

Anders de la Motte, Sensommer

Gangsterkrim fra storbyen!

Anders de la Motte, MemoRandom

Anders de la Motte, Ultimatum

 

Anders de la Motte har gitt ut en rekke krimbøker, i ulike sjangre.

Nå skriver han mysteriekrim fra Italia, sammen med sin kone Anette

Det blir flere bøker i denne serien som de kaller Mord under solen.

Den neste har handling lagt til Amalfikysten, deretter blir det Roma. De lover oss at vi både skal smake og lukte det autentiske Italia når vi leser. Det liker vi. Anette er halvt italiensk så det lover godt.

 

 

 

Fra omslaget!Mord under solen er en ny serie fra krimkongen Anders de la Motte og hans italienske ektefelle Anette. De har skapt et herlig feelgood-univers krydret med italienske fristelser og frodige karakterer – og noen mystiske tildragelser rundt reisebyrået Belmonte Travels.

I den første boka i serien, reiser historielæreren Hugo Lind på en mat- og kulturreise til Capri sammen med en gruppe andre nordboere. Turen er arrangert av Belmonte Travels, ledet av den geskjeftige Lara. Stemningen er høy, og gruppen nyter alt paradiset har å tilby. Men idyllen blir brutt når et lik blir funnet i vannet nedenfor den beryktede Salto Tiberio-klippen. Hvem er den døde, og hvorfor har personen en Belmonte Travels-brosjyre i lommen? Har en slange sneket seg inn i paradiset, og er det noen blant de reisende som ikke bare er der for å nyte livets goder?

Mysteriet på Capri er uimotståelig feelgood-krim for alle som elsker TV-serien White Lotus og italiensk sjarme.

 

Stian S. Hamre, Bak det vakre

Leseeksemplar fra forfatteren

 

En bok som gjør meg veldig nysgjerrig, er litt creepy og innbydende det omslagsbildet, for hva skjuler seg bak det vakre?

 

Fra omslaget:I skogene utenfor en liten landsby i Sør-Frankrike finner en turgruppe en sekk med menneskelige levninger.

Bruno Quist nyter frokosten og morgensolen da han blir avbrutt av Jean-Luc Rabineau fra drapsavsnittet i Perpignan. Han har en ny sak som krever rettsantropologisk ekspertise. En sak som er ubehagelig nær Brunos trygge landsbyliv fører ham inn i de mørkeste delene av et samfunn som er tilsynelatende idyllisk.

Bruno har sine ting å slite med, men død, fordervelse og folks grusomheter har han et avslappet og profesjonelt forhold til. Det er selve funnstedet som får ham ut av fatning.

Stian Suppersberger Hamre (f. 1973) er utdannet rettsantropolog og har lang erfaring med menneskelige levninger, både i forskning og identifiseringssammenheng. Arbeidet hans inkluderer en lang rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Bak det vakreer Hamres første kriminalroman.

 

Johanne Rogndal, Instukid

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

 

 

Instukid  er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog.

Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.

Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

 

 

Nicolai Torgersen, Gater

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

 

 

Fra omslaget: En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

 

Sigbjørn Skåden, Planterhaug

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

 

Fra omslaget:Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?

 

 

 

Tommy Ueland, Offervilje

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag..

 

Jeg koste meg med den første og gleder meg til neste

Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet

 

 

Fra omslaget:
De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller?

Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har.

Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle.

Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.

I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer, eller de sjekker ut for godt.

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Jeg kan ikke være annerledes enn jeg er

For mange år siden kom det noen på besøk.

De ville jeg skulle endre meg.

De var ikke fornøyd med den jeg var.

Den gangen tok jeg en avgjørelse etter råd fra en venn.

Rådet var: Vil de ikke ha deg som du er?

Det var da jeg bestemte meg for at nå ville jeg ikke prøve lenger å tekkes alle andre.

Jeg vil være den jeg er.

Ihvertfall så fremt at jeg er snill og grei og ikke ønsker noen noe vondt.

 

Men…..

Av og til blir jeg rystet over hva folk tror om meg.

 

Jeg driver jo med mye som andre ikke forstår seg på.

Jeg kan se et bilde av noen og sette meg ned og skrive og da handler ordene om den personens liv.

Uten at jeg vet noe som helst om dem.

Jeg kan også ta ned ord fra de som har gått bort.

Og jeg gir healing i håp om at det kan hjelpe noen.

 

Dette er det mange som ikke tror går an.

Det har jeg stor forståelse for.

Det respekterer jeg.

Men…..

 

Fra det å ikke tro, til å kaste ut beskyldninger om meg , det er ikke noe gøy.

Da mister jeg respekt for dem.

Jeg har fått høre at jeg utnytter de svakeste i samfunnet.

De som har minst og ikke ser noen annen utvei enn å komme til meg.

Og det siste jeg fikk høre var at det jeg lærer på kurs er å bruke det folk sier, til å lure dem.

At jeg manipulerer ordene deres.

Går det an?

Jeg kan garantere at det eneste vi lærer på kurs er å trå varsomt og oppføre oss etisk riktig.

At man kan tro det om et menneske du ikke kjenner, ok, du kan tro at dette er en lurendreier.

Men å tro dette om et menneske du kjenner godt?

Nei, ærlig talt, da blir jeg lei meg……en stund

 

 

Men så lander jeg igjen.

Du må ikke bry deg med dem, sier gubben.

Heldigvis har jeg aldri hørt et ord fra mann og barn.

Selv om de heller ikke forstår så mye av det jeg holder på med, kritiserer de aldri.

Og jeg synes litt synd i de av og til, som har en mor, som ikke er helt a4.

Og så kommer jeg til poenget.

Vi kan ikke la oss styre av andres meninger og uforstand.

For uforstand er det.

De har ikke peiling på hva jeg driver med, de som tror at jeg lurer noen.

Jeg lover aldri at jeg kan hjelpe, bare at jeg kan prøve.

Jeg påstår heller aldri at det jeg sier er fasit, gjør gjerne det motsatte, sier jeg.

Finn din vei og dine svar.

 

Vær den personen du er inni deg.

Ikke la deg styre av hva andre mener om deg.

Jeg kan fortelle deg av erfaring, at du blir aldri lykkelig av å prøve å tekkes andre.

De vil aldri bli fornøyd uansett.

Men….. husk at det går begge veier.

Du må også la andre få være den der er.

Også de som ikke forstår seg på hva du driver med.

De som mangler kunnskap om emnet og driter seg ut med sine uttalelser.

La de bare være.

I dag

 

 

 

 

Fullklaff i dag

Hipp hipp hurra, nå er jeg glad.

Allerede i dag tidlig fikk jeg svar på prøven jeg tok fredag.

Og jeg fikk lov å tappe blod.

 

Gubben dro ut på oppdrag i dag tidlig.

Kom hjem så han fikk ryddet bort etter frokosten min.

Den inntas på rommet mitt, når jeg er hjemme alene.

Så dro han igjen, for så å komme tilbake for å kjøre meg.

Jo da, jeg kunne kjørt selv og burde det nok også.

Men det er så godt å bli kjørt, når man er litt kjørt.

Så jeg er takknemlig for å ha en god hjelper.

Men koppene mine tar jeg selv da.

Men jeg nekter ikke når de forsvinner. 😂😂

Og jeg sa jeg kunne kjøre også, var bare glad jeg slapp.

 

Til høyre i bildet står det en orange tank.

Det er den nye bensinstasjonen.

Ja, ikke betjent stasjon, men en sånn fast pris tank.

Den skal på plass i veikrysset.

Overskyet i dag.

Cruiseskip, Fred Olsen, Boletta.

 

 

Cruise i slikt vær, er ikke for oss.

Vi cruiser i varmere strøk ja.

Omtale skrevet

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Jeg var så heldig i går at jeg fikk et stort glass med ramsløkolje.

Fantastisk farge, nydelig på smak.

Nå har jeg delt det  i 4 skåler og puttet tre i fryseren.

 

Jeg har ventet og ventet på den nyeste sesongen av MasterChef Australia.

Men se her. Når jeg søker på MasterChef er det Shetland som kommer opp.

Jeg søker og søker og finner ikke.

 

Jeg søker på sesong 17, men det er 16 jeg venter på.

Jeg søker på tlc på programmet og se der.

Der er det.

 

Nervøs åpner jeg Allente og søker og tror det nesten ikke.

Se her er favorittprogrammet mitt.

Det høres dustete ut, men tårene rant av glede.

Nå har jeg så mye kos utover våren.

De seks første episodene i reprise i dag.

Jeg blir jo så nervøs for at de skal forsvinne for meg at jeg må vel sitte oppe i natt og se.

Vet ikke om gubben holder ut 6 episoder.

Men han var villig til å ofre seg……som alltid.

Snill er han ja.

 

Se så koselig.

Arbeidsfolk ja. ❤️

Unger og vann, en uslåelig kombinasjon.

 

Jeg har også hatt besøk i dag av ei venninne.

Jeg skulle få besøk i morgen, fra Bergen, men det er utsatt.

Så nå skal jeg bare slappe av og la kroppen få komme seg, før det braker løs med diett på søndag.

Og nå sier kroppen ja til ny diettrunde, så da går det bra.

Å lytte til hva den forteller er viktig.

Forrige gang jeg skulle begynne på diett, sa den nei.

Nå sier den ja.

For en dag det ble.

Så nå droppes lesing fór MasterChef.

Boken må vente

I dag

 

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Ny forfatter og det er spennende. Jeg elsket denne boken. Første bok i en serie og jeg gleder meg veldig til neste for å høre hvordan det går. Tre nye barn skal da komme til barnehjemmet.

Dette er en fantastisk underholdningsbok som fyller alle mine kriterier for en god leseopplevelse.

Noe er selvfølgelig forutsigbart, men slik må det være.
Vi skjønner jo for eksempel at hovedpersonen ikke slutter eller blir oppsagt for da blir det jo ingen serie. Men det er gøy likevel og vi blir jo så glad i Clara og barna.

Hun har en bratt læringskurve for hun har jobbet på kontor, ikke vært mye sammen med barn før.

Dette er like etter andre verdenskrig og mange barn har mistet sine foreldre eller foreldrene er ikke i stand til å ta seg av dem. Barna har hver sine personligheter, ulik alder og hver sine utfordringer.

Og selvfølgelig ligger det kjærlighet i luften, også litt typisk forutsigbart. Men ikke av typen hjerte/smerte som jeg ikke liker, der det er side opp og side ned, nei her er det akkurat passe.

Det er akkurat passe av alt til at jeg gleder meg innmari til neste bok, Et sted å høre til. Den kommer på norsk i juni.

Da trues vi med at Barnehjemmet skal stenge, noe vi også forstår ikke kommer til å skje, for jeg googlet litt og det kan se ut som om det er fem bøker på engelsk.  Handlingen utspiller seg fra 1948-1953, i de fem bøkene.
Så her er det historisk, det er alvor, litt kjærlighet, intriger, ja her er alt en underholdningsroman trenger for å være favoritt for meg. Og skjebner til barn i tillegg.
Anbefales varmt.

Jeg ser Page har skrevet flere serier. Kanskje får vi de på norsk etterhvert?

 

 

 

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

 

 

Så begynner jeg på:

Aina Basso, Før det blir morgon 

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Mange historiske romaner denne måneden

 

 

 

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

 

 

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

 

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Johan B. Mjønes, Spuria

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

 

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Jeg fikk besøk.


Det var en kald vind i går, men vi dristet oss ut en stund, Tutta og jeg.

 

Men vi ønsker oss litt varmere vær.

Jeg kokte løksuppe i går og den ble god.

Restene byttet jeg i dag inn med ei pakke egg.

Er det ikke naturalhusholdning de kaller det.

Når du gir bort en matvare og får igjen en annen.

På kvelden ble vi hentet til selskap oppi bygda.

 

Midt i bildet, til høyre, er der man går opp til Romsdalseggen.

 

Hestene har fått komme ut og nyte frisket gress.

Denne utsikten kan man ikke klage på.

Vi spiste reker og vi fikk en nydelig dessert.

Den glemte jeg å ta bilde av.

I dag kokte jeg fenalårsknokene og bygg-gryn.

Det er nok til to store suppekasseroller til, så, disse boksene går i fryseren.

Kålrot, gulrot, løk og purre. Koker seg mør.

Så har jeg i pølse og bygg-gryn

Og glemte helt av poteter.

Potetfri kjøttsuppe.

Jeg skal varme suppe når jeg får besøk tirsdag.

Da skal jeg koke noen poteter til.

 

Jeg har spilt litt.
Og skrevet bok omtaler. To til og med.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Boka er en roman om mor og datter i nord-Sverige, i tiden når Lulé-elven demmes opp og vannet stiger, så gammene til samene blir stående under vann. Vannet har sin egen stemme i boken, via dikt.

Historien om mor og datter er gripende og vakkert skrevet.

 

 

 

Den andre omtalen er om Onkel Edvard.

Han er nok ikke en onkel vi ville gjerne ønsket oss. Dette er krim.

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

 

Denne har jeg lest ut. Elsket den.

Gleder meg innmari til neste i serien.

Da kommer det tre nye barn til barnehjemmet.

Jeg tror det er gitt ut fem bøker på engelsk, dette er den første på norsk.

Omtale kommer.

 

Nå skal jeg begynne på Nina Basso, Før det blir morgon.

 

Og så fikk jeg besøk av ei venninne.

Vi avtalte at hun kan sitte på med oss når vi skal sørover om to uker.

Og så fikk jeg enda mer besøk.

De hadde med gave til meg.

Et stort glass ramsløkolje.

Jeg er heldig jeg.

I dag

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

 

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Samisk historie er jeg veldig glad i. Kanskje litt fordi min mor kommer fra Vest-Finnmark.

Selv om hun ikke var samisk, synes jeg det er interessant å lese om en helt annen kultur og levesett enn vi andre har her i landet, Og det er vel ingen tvil om at det er begått mye urett mot det samiske folket.

Nå er ikke denne boken fra Norge, men fra Nord-Sverige.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harspr%C3%A5nget_vannkraftverk

Og vi er midt i byggingen av demningen som blir utbygd i etapper. Fra 1930-51.  Demningen blir høyere og høyere og mer og mer blir lagt under vann.

Vi følger Mor, søster og datter i deres kamp for tilværelsen. De er nomader, de flytter seg med reinen. Men når de kommer til Sommerlandet, er landsbyen under vann.

Fortvilt prøver de å flytte seg høyere opp i terrenget, før demningen blir bygd enda høyere og de blir tatt av vannmassene på nytt.

Noe støtte fra staten får de heller ikke, for staten mener dette er et folk som ikke har evner til å bo i hus.

Vannet har fått sin egen stemme i boka, i form av dikt.

Det er en sterk historie dette, om kampen for tilværelsen.

Vakkert og gripende skrevet om livet og tradisjonene og deres måte å leve på.

Det er mange samiske ord, men vi forstår betydningen av de.

Liker du historiske romaner, gripende og vakkert skrevet, anbefaler jeg denne romanen.

Jeg håper det blir mange romaner fra Elin Anna Labba.

 

Labba kommer fra Kiruna, og er journalist og forfatter. For debutboken Herrene sendte oss hit, om tvangsflyttingene i Sverige (2020), ble hun blant annet tildelt Augustprisen for beste sakprosa

Det var også en flott nok med autentiske bilder.
Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit

Først når vi kom så langt som til Alta-saken, ble samene endelig hørt og utbyggingen ble stanset.

https://snl.no/Alta-saken

 

Og liker du å lese bøker om samefolket, anbefaler jeg også varmt Ann-Helén Læstadius

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Ann-Helén Laestadius, Straff

Hun kommer snart med sin tredje roman, Skam,  som er inspirert av hennes eget liv.

 

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

 

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Ny forfatter og det er spennende. Elsket denne boken, omtale kommer. Første bok i en serie og jeg gleder meg veldig til neste for å høre hvordan det går. Tre nye barn skal da komme til barnehjemmet.

 

 

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

 

 

Så begynner jeg på:

Aina Basso, Før det blir morgon 

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Mange historiske romaner denne måneden

 

 

 

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

 

 

Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.


Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

 

 

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

 

 

 

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

 

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Johan B. Mjønes, Spuria

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

 

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

 

 

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Leseeksemplar fra forfatteren

 

 

Myriam Bjerkli, Samiras død

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

 

Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har lest er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.

 

De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep og vold, mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet.

Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.

Dette er en annerledes bok av Bjerkli. Her vet vi hvem som er gjerningsmann tidlig i historien. Vi følger hans oppveksthistorie og hans tanker om det han har gjort.

Hva er det som gjør et menneske til en voldsperson. Hva tenker en drapsmann? Hvorfor dreper noen et annet menneske? Hva begrunner de gjerningene sine med?

Han sier han har tatt livet av flere, så hvem har han tatt livet av?  Hvor mange? Og har han ofre som fortsatt kan være i live? Og hvorfor er han så interessert i Håkon? Han vil kun snakke med han.

Og trusselen med Eivind, Håkons tidligere bonussønn blir også igjen aktuell. Er Håkons familie og venner igjen truet?

I tillegg også temaet asylbarn. Alle som forsvinner fra asylmottak.

Bjerkli tar tak i mange aktuelle problemstillinger i Onkel Edvard.

Terningkastene har vært mange og høye.

Jeg har sett kun gode kritikker.

Her er omtalene til noen av de som har likt Onkel Edvard svært godt.

Hverdagsnett!

https://hverdagsnett.no/anmeldelser/krimboker/2152-onkel-edward

Hildesbokblogg:

https://hildes-bokblogg.blogg.no/onkel-edward-av-myriam-bjerkli-mork-krim-del-8-i-serien-med-hakon-haakonsen.html

Artemisiasverden

https://artemisiasverden.blogspot.com/2025/03/onkel-edward-av-myriam-h-bjerkli.html#more

 

Fra omslaget:

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.

 

 

I går leste jeg ut denne, elsket den og omtale kommer

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Ny forfatter og det er spennende

 

 

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

 

 

Nå begynner jeg på:

 

Aina Basso, Før det blir morgon 

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Mange historiske romaner denne måneden

 

 

 

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

 

 

Denne har jeg også nå lest ut, omtale kommet. Sterk historie.


Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

 

 

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

 

 

 

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

 

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Johan B. Mjønes, Spuria

 

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Der kom det pinadø en liten leveranse

Det har vært smått med krefter her et par måneder.

De som strever med utmattelse i kroppen vet hva jeg snakker om.

Når man må mobilisere alt av vilje for hver lille ting man skal.

Derfor var det fantastisk i dag å gå i gang med noen småting før frokost.

Jeg satte brøddeig, var bare ei skive igjen i brødboksen.

Møllerens strever med posene sine.

Før var de så tynne at de revnet lett.

Nå er de tykkere men nå er de limt så hardt at man får de ikke opp før de revner.

De er nok fortvilt over det, tenker jeg.

 

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Til heving.

Så kom en invitasjon til reker i kveld og det var koselig.

Da blir det en enkel middag her og jeg tenkte tomatsuppe.

Men så kom jeg på at jeg hadde mye løk og en hvitløk.

Lenge siden jeg har lagd løksuppe.

LØKSUPPE

Og så husket jeg en pk bacon som var åpnet.

Det er godt i suppa.

Da fikk løken surre seg gylden og så fikk den besøk av baconet så nå kan de få kose seg sammen.

Så nå står det der og godgjøres seg et par timer.

Jeg har nok i et par hønsebuljongterninger også.

Dette blir en suppe uke for vi vanner ut fenalår.
Jeg skal koke det i morgen sammen med litt fersk kjøtt.

Og så fryser jeg halvparten for det er altfor mye til en suppekoke .

Jeg hadde ei halv pakke bygg-gryn som jeg la i vann, så får jeg brukt opp den.

Og når jeg først sto og stekte løk, lagde jeg meg te av fersk ingefær, pluss en pose.
Jeg har lagd en del te siste ukene av fersk ingefær, gurkemeie og honning.

Kanskje har det bidratt til bedre form?

Og Isfjordshonning.

Været er nydelig men litt kaldt.

Jeg kan sitte i sola men da får jeg ikke brukt iPaden.

 

Disse venter på omtale men de må vente litt, for når jeg er ferdig med dagens blogg, skal jeg lese.

Hvile før jeg skal bort i kveld.

 

Jeg koser meg med denne nemlig.

Jeg har fire dager igjen av måneden, så jeg når kanskje to til.
Disse roper ganske høyt.

 

Men så gikk jeg forbi disse som lå i hylla og forsynemeg ropte de også.

Så da ser bordet mitt slik ut.

Ryddig?

Nei, det skjer aldri.

Ihverfall svært sjelden.

 

 

Klar for ovnen.

Jeg er klar for å spille litt og lese.

Jeg har det godt.

I dag

 

 

Fabelaktig

Noen dager er litt morsommere enn andre.

Ja selv om jeg aldri kjeder meg, skratter jeg jo heller ikke så mye her for meg selv.

Men i dag har jeg skravlet og ledd.

Det var minusgrader i dag men nydelig sol.

 

Ikke som hos mine slektninger i Vest-Finnmark.

Der hadde det lavet ned med snø i natt.

Noe de tar med knusende ro.

Ikke noe oppstyr på grunn av det.

Er det nevnt i media skal tro?

Men her flommer det over av sterke fine farger.

Rettelig vakkert, selv om det er for kaldt for verandalesing.

 

Jeg hadde ærender i dag.

Jeg skulle på biblioteket og høre intervju med Ingeborg Arvola.

https://lillasjel.blogg.no/lunsjmote-pa-biblioteket-ingeborg-arvola.html

 

Forfatteren bak disse to bøkene.

De handler om Britta Kajsa som strever for å få et godt liv, Finnmark, 1860~tallet.

I likhet med mine forfedre kom de over fra Nord-Sverige/Finland på leting etter et lettere liv.

Etterpå ble vi sittende på circle K og vente på bilen som de byttet dekk på, på verkstedet.

Der var vi en hel gjeng.

Og skravla gikk.

Det er så gøy når man møtes, folk man kjenner, men sjelden snakker med.

Og så glad jeg ble når en dame kom bort til med og spurte om jeg var Lillasjel.

Hun hadde ringt meg en gang og husket meg.

Tenk det da. Da ble jeg kry.

Og så traff jeg svigerinne og jeg traff Åse, som er fra samme sted som meg.

Sporty stilte hun opp på selfie.

 

 

Tutta tester ut ny håndduk.

Denne har hun ikke prøveligget før.

Den var godkjent en liten stund.

Roboten vasker kjøkken.

Så rotet den seg forsynemeg inn på gangen og det passet egentlig fint, for vi kom aldri så langt før påske at gulvet her ble vasket.

Jeg stengte den derfor inne så stakkars liten hadde ikke annet valg enn å ta seg en runde.

 

Lettvint middag.

Seikarbonader, stekte poteter og resten av pastaen fra i går.

 

Denne boken ble jeg glad i, allerede etter få sider.

Gleder meg til å lese videre.

Men først vil jeg lese ut denne som jeg har lest fra på senga flere dager.

Gubben skal nok ut igjen så da kan jeg lese.

Men det er fredag og da blir det vel litt tv også.

I dag

 

Lunsjmøte på biblioteket, Ingeborg Arvola

Hentet fra Rauma kulturhus:Ingeborg Arvola fikk sitt store gjennombrudd med romanen Kniven i ilden, som ga henne Brageprisen og et bredt publikum. Boka var første bind i serien Ruijan rannalla- Sanger fra ishavet, og nå gjester Arvola Litteraturhus i Møre og Romsdal med oppfølgeren; Vestersand. Vi får høre kvenenes historie og fortsettelsen på Brita Caisas dramatiske liv i Neiden med hvalfangerliv, amerikabåt, sommerfiske, kjærlighet og livsfarlig sjalusi.

 

 

Teateret vårt skal lage forestilling av historien til Brita Caisa, som er Arvolas tipp-tipp oldemor.

Bøkene er derfor inspirert av historien til virkelige mennesker.

Jeg har lest begge bøkene.

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Ingeborg Arvola, Vestersand

 

Det var et langt og interessant intervju,  Yngve Hustad Reite intervjuer, han er ansatt ved Litteraturhuset i Møre og Romsdal.

Arvola leste fra boken, noe som er litt gøy, for jeg har jo store utfordringer med de samiske navnene og forstår ikke helt hvorfor jeg ikke kan få til å si de riktig.

Man var innom mange temaer i intervjuet. Selvfølgelig i fokus var det at Brita Caisa og hennes store kjærlighet, blir satt i fengsel, fordi de bedriver utukt. Han er nemlig gift.

 

 

Fra omslaget:Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.

Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.

Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.

 

Fra omslaget:

Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.

Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.

Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.

Jeg så Arvola ble intervjuet når jeg var på.Cappelen Damms høstmøte i Bergen i fjor høst.

Høstens bøker 2024, Cappelen Damm,

 

Bøker om dette emnet interesserer meg for mine forfedre kom nemlig samme vei som Brita Caisa. Min oldefar Henrik Johannesen Allathi, snakket samisk og var tolk. Hans far kom fra Torneå i Sverige.

Jeg tenkte for mange år siden at skal jeg skrive en roman, må det være om nettopp dette.

Jeg kjøpte meg til og med en bok for å lese meg opp litt på hvordan livet var i den tiden, i Nord-Sverige.

Men lenger kom jeg ikke.

Men det hadde vært gøy å lært litt mer for vi bærer jo med oss gjennom generasjoner, det som engang var.

 

Har du enda ikke lest Ingeborg Arvola romaner, anbefaler jeg de varmt.

Jeg burde lest hennes flere av hennes bøker.

En oversikt finner du her:

https://snl.no/Ingeborg_Arvola