Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Leseeksemplar fra Tiden forlag

 

Gaute Heivoll har jeg ikke lest noe av før, og derfor tenkte jeg at nå var det på tide da jeg ser mange skryter av han. Du verden for en forfatter, for et vakkert språk og så sårt og nært og tankevekkende også.

Dette er romanen for de som liker de stille fortellingene uten action, men med følelser og nærhet. Veldig fint å lese. Anbefales for de som liker solide, gode, rolige historier fra vårt eget land.

Sitat:

Ja ja, sønn. – Nå har vi ved nok, om ikke annet.
Også sønnen kjenner hvilken fred som ligger i disse ordene, der han sitter på fanget med farens store never rundt magen. Hvilken salighet og lykke som strømmer fra de enkle ordene og de sterke nevene. Han vil så gjerne kjenne det samme som faren, han vil få de samme store arbeidsnevene som alle får som elsker skogen og snøen, og stjernene som skjelver over alt sammen. Han vil kjenne gleden i skuret der hele sommerens brennende sol slår mot han når han åpner døra. Han vil kjenne gleden når man stabler kubbene oppå hverandre, det som må gjøres med forsiktighet og omsorg, for når ilden flammer opp i bjørkeveden, kjenner man ilden i sitt eget hjerte. Har man ved nok, kan alt annet gå til helvete, verden kan gå under og Jesus kan stå på trappa som en soldat som skal i krigen. Har man ved nok, lyser det ømt i farens øyne, og han kjenner at sånn er det når du elsker noen. Sånn er kjærligheten. Kjærligheten er velduftende, den bruser gjennom bjørkelauvet, den legger seg som gullstøv på snøen, den brenner bak den svarte sola og gjør stua så varm at faren til slutt må brette opp skjorteermene og noen ganger bli sittende i bar overkropp mens han vokter flammene.

 

Er det vel ikke vakkert? Jeg kjenner denne følelsen jeg med å ta ned ved og stable det opp og beundre stablene og kjenne takknemligheten inni seg for at man har ved og varme hele vinteren.
En annen følelse jeg kjenner igjen, er denne:

Sitat:

Han bærer bøkene hjem og setter dem ved siden av hverandre i vinduskarmen på rommet sitt over syrinene, så alle kan se bokryggene når de står på trappa. Han liker å lese, han liker å se bøkene stå pent på rekke i vinduskarmen. At de står der stille ved siden av hverandre, klare til å åpnes,  men ennå lukket om hver sin gåte. Han liker at de venter på ham. At han kan gå bort og åpne dem og forsvinne fra seg selv.

 

Sukk, jeg kunne plukket hundre sånn fine avsnitt, så nyt denne vakre leseopplevelsen.

 

Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.

 

Iben Mondrup, Tabita

Leseeksemplar fra Pax forlag

Liv Gade, Norges bokinspirator nummer en, sa at jeg måtte lese Tabita og jeg lystrer selvfølgelig.

 

 

Tabita er en roman om lengsel, om å høre til og å være fremmed. Romanen handler om mødre og døtre og hvordan fortiden alltid forfølger en uansett hvor hardt man prøver å unnslippe. Forfatter Iben Mondrup, som selv er oppvokst på Grønland, forteller historien om de to grønlandske barna, Tabita og Vitus, som blir tvangsadoptert bort til en dansk familie på midten av 1960-tallet. Trange kår tvinger barnas biologiske mor til å gi avkall på sine to minste barn, men hun prøver desperat å få dem tilbake. Romanen trekker historiske paralleller til «det grønlandske eksperiment» i 1951, hvor 22 grønlandske barn ble sendt til Danmark på et «dannelsesopphold» i ett år i regi av den danske staten. I Danmark skulle de lære dansk språk og kultur, og tanken bak var at barna skulle bli danske og få et bedre liv. Men etter ett til to år i danske fosterfamilier, mistet flere av barna kontakten med familien sin og ble enten adoptert bort eller sendt tilbake til et barnehjem i Nuuk på Grønland. Tabita og Vitus blir i likhet med barna i «det grønlandske eksperiment» frarøvet familie, hjemland, språk og kultur. I barnas nye danske hjem skal fortiden forties. Tabita og Vitus nektes å snakke morsmålet sitt og deres nye, danske mor Eva blir rasende hver gang Tabita gir uttrykk for at hun savner den biologiske moren sin. De ulike kulturene kolliderer og mannen, Berthel, er stilltiende vitne til Evas innbitte fornektelse av barnas opphav. Vitus er litt for liten til å skjønne hva som foregår da han blir sendt til Danmark, men Tabita husker alt og raseriet over alt hun er blitt frarøvet, vokser seg større og større for hvert år som går.

OMTALER

«Sterkt familiedrama kan ende som årets roman. … Det er rystende godt skrudd sammen.»
Jyllandsposten

«Iben Mondrup skriver satans god litteratur. Tabita er en fremragende litterær prestasjon.»
Berlingske

«Historien til de grønlandske adoptivbarna er er en viktig historie å få fortalt, og Mondrup gjør det på en god og varsom måte med denne romanen.»
Politiken

Oktober:

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Anne Nyheim, Enkepalasset

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

 

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg