Er det dette man kaller skyskraper?

 

Vi vender nesen hjem og reflekterer derfor over nye cruiseerfaringer. Dette er vel cruise nummer 17 tror jeg, nummer 3 med Norwegian  cruiseline.

På bildet ser dere 8 solsenger noen har reservert. En person la håndklær på 18 solsenger klokka 07.30 og fire timer senere hadde ingen kommet. Når noen til slutt begynte å klage, ble hun sint og rapporterte til vakta. Noen er utrolig frekke. Vi måtte si som sant var, at det hadde ikke vært noen der. De var utrolig dårlig på å tømme senger ombord. På Celebrity sjekker de jevnlig. Er senga tom, setter de på en lapp med tidspunkt og har du ikke kommet tilbake når de sjekker om 30 min, tar de tingene dine.

 

Siste dagen lå vi bare og slappet av i skyggen. Jeg lot skliene være i fred. Det er nok ikke noe for meg. Svømmebassenget fikk også være for her var det rett og slett overbefolket. 4000 passasjerer og svømmebassenget er ikke noe større enn på skip med 2000 passajerer, heller mindre. Og her svømmer man ikke. Man sitter man som sild i tønne på bassengkanten eller står i kø, i bassenget. Vel vel, stod over jeg. Slik sett liker jeg voksenbassengene på Celebrity bedre.

 

Vi var på show med Alan Chamo fredagskvelden. På sjødagen, var det foredrag som jeg ville ha med meg. Han snakket om hypnose og det er jo egentlig mye likt meditasjon, noe han også påpekte.

De ulike stadiene vi går i og det dypeste er når vi sovner. Hypnose i likhet med transe, er ikke farlig. Man våkner jo opp av søvn også.

Han snakket om hvordan vi ved hjelp av tanker mens vi er i hypnose, kan snu ting positivt.

Noe jeg selv må bli flinkere til.

Hvis dere går inn på denne nettadressen, kan dere laste ned 3 programmer.  Jeg skal teste de selv senere.

 

Det var fint når vi kom til Miami igjen søndag morgen.

 

 

Her står lastebilene klar med påfyll.

Norwegian Breakaway midt i skoleferien er ikke det jeg vil anbefale en førstegangscruiser. Det var hektisk på sjødager, mye folk og man må lete etter rolige steder. Amerikanerne er høylytte og engasjerte, så de høres.

Det er freestylecruising på Norwegian. Det betyr at du spiser når du vil og hvor du vil. Det er tre hovedrestauranter men det var samme many på de alle, så jeg forstår egentlig ikke vitsen.

Vi foretrekker spisesalen med faste spisetider. Der er det to bordsettinger. Det gjør spiseopplevelsen roligere for slik det var her, var det ofte stress hos kelnerne som skulle få mest mulig gjester gjennom på kortest mulig tid.

Jeg synes derfor servicen ble dårligere og smilene og personligheten til kelnerne mer fraværende. Har man samme bord og kelnere hver dag, blir det mer personlig. Men dette er jo en smakssak.

 

Vi vinker farvel til Breakaway. Det var kø for å forlate skipet selv om vi ble oppropet i grupper, men immigration var fantastisk. Køen for å gå av skipet skyldes at vi ble sendt kun i små grupper til immigranter og det eneste vi trengte å gjøre var å se inn i kameraet. Ansiktsgjenkjenning. I fort Lauderdale i desember var det jo ei mil kø.

Skorpiontower i midten, den billigste leiligheten her ble oss fortalt koster 5,8 mill dollar.

 

Ikke langt utenfor bykjernen, er det vanlige byområder med småhus.

 

Og det er ikke langt til flyplassen, ca 20-25 min

 

Fruen testet en donut til før hun forlater Usa

 

Ingen innsjekkingskø, rolig fin flyplass, den deler der vi var. Vi fikk sjekke inn fra klokka 13, selv om flyet går først klokka 17. Litt kø gjennom sikkerhetskontroll men ingen kø inn til England. Ganske så smooth hele turen, så langt.

Nå sitter vi på Gatwick og er litt tidsforvirret. Vi startet fra Miami 5 pm og plutselig er natten borte og klokka et 7 om morgenen, 6 timer frem.

Vi hadde bestilt Norwegian men det ble ingen drømmetur med Dreamlineren men mindre Style, nemlig Privilige Style. En mann var flyvert og smilte, de kvinnelige dro ikke på smilebåndet i det hele tatt,  de så ut som roboter.

Underholningssystemet som er så supert på Dreamlineren, var erstattet med en liten skjerm der de sendte film med dårlig bilde og skurrete lyd. Vi håper vi får Dreamlineren når vi drar igjen i desember.

De som tror det er kjedelig å være på cruise, tar ihvertfall grundig feil. Hvis du ønsker det kan du ha dager smekkfulle av opplevelser.

Denne uken har vi vært i Honduras, Belize, Costa Maya og Cozumel i Mexico. Samt 4 dager i Miami.

 

 

Cozumel, Mexico i dag

Losbåten ferdig med jobben sin.

Msc Armonia er nabo i dag også.

I dag sang de til oss under frokosten, Washing hands 🙂

 

 

    

 

Litt vittig med drugstore. Ja vet at det er apotek. I dag gikk de gjennom bagasjen vår når vi gikk i land, også med narkotikahund.

 

Vi skal til Chankanaab Adventure Beach club. Det er også en resort bygd opp for turisme.

Ikke alle dekorasjoner som er like lekre kanskje. Her har dere frihetsgudinnen.

 

 

Det ble ikke noe bra bilder på turen i dag, gikk for fort, hadde taxi.

 

Slike biler kunne man leie.

De er fine disse fargerike papegøyene

Vi hadde meldt oss på Beach og snorkeling. Mest for gutta for snorkling ble for stor utfordring for fruen, så hun pyset ut. Man skal ha litt energi for å klare dette. Til og med de to yngste syntes det var utfordrende, ihvertfall var de enig om at det var riktig av gamlemor å holde seg på land.

 

Men fruen har det ypperlig her hun.

 

Guiden vår Jorge, lager guacamole. Avocado, løk, tomat, salt, pepper lime. Han bare moset den med en gaffel og finhakket resten. Han lagde en dressing av habonerochili, lime, salt, pepper. Den grønne er den mildeste. De som ville hadde på dressing. Sterkt men godt.

 

Det var et veldig fint område

 

Så var vi klar for tequilasmaking. Fruen er ikke glad i tequila men hun var med på smakingen. Kan jo ikke være pyse i alt.

Deretter var det sjøløveoppvisning, også morsomt

 

 

Noen måtte til og med nusses.

Her er delfinområdet. Det så rent og pent ut og området rundt var stort så her har de tumleplass og for ikke å snakke om, at det er i sjøen, ikke et lukket basseng.

Se på denne luringen her.

 

Jeg var mindre imponert over sumpen til krokodillene

Svart iguana har vi ikke sett før. 

De har bygd en kopi av en Majalandsby og det var veldig fint.

 

Porten til landsbyen.

 

 

Her fikk vi smake lomper med en slags bønnestuing, vel vel, ikke noe vi kommer til å lage hjemme tror jeg.

 

 

 

Så går turen hjem igjen. Vi var litt lenger i parken enn turen egentlig var lagt opp til, men guiden fikset taxi for oss.

Fruen kom seg omsider i havet, hadde på meg maske så jeg fikk se de fargerike fiskene som svømte rundt meg.

Veldig morsomt, det var litt sjø og ikke så lett tilgjengelig så jeg greide ikke så lenge, men gutta var jo som fisken i vannet, ja utenom han som ikke flyter, heller ikke med flytevest. «Ja, han blir litt kjærlig mobbet «

Utenfor kjøpesenteret stod det fire soldater med våpen og slike transporter som dette virket det som om var veldig vanlig, for taxisjåføren var forundret når vi sa at militære med våpen, så ikke vi i Norge.

 

Sjåføren prøvde å slakke litt på når han skjønte at jeg prøvde å få med bilde av ett av disse vakre trærne. Han fortalte at de blomstret bare tre måneder, mai, juni og juli. Jeg sa ikke at vi kun har sommer i 3 måneder.

 

Etter å ha passert tusen turistsjapper, ser vi hjem. Fruen er ganske så sliten etter en innholdsrik dag.

 

 

Se hvor rent vannet er. Vi ble oppfordret til ikke å ha på solkrem før vi badet for å spare havet. Men vi nordboere kan jo ikke være ute i varmen uten, desverre, så den var allerede på.

 

 

Kvelden ble avsluttet med show av en mentalist før middag, briesalar og lammeskank. Nam.

Fruen sier god natt. De andre spiller nok bordtennis tenker jeg. De er jo ikke trøtting som meg.

God natt nest siste kveld på Norwegian Breakaway.

 

 

Costa Maya, Mexico i dag

 

Først frokost, i dag går vi i restauranten. Fruen synes det er deilig å få servert istedenfor buffet.

 

Utsikten i det vi går landgangen. I det vi passerer ene falleferdige skuret etter det andre, tenker jeg igjen på hvor mye disse besøkene betyr for lokalbefolkningen. 3 store skip i dag, 10 tusen mennesker.

 

Det var et fantastisk fint område i havnen med mange restauranter og salg av all verdens souvenirer.

 

 

 

Litt andre souvenirer enn hjemme.

Stor gutt må ha stor hatt.

Det var delfinsvømming her slik som når vi var i Cayman Island, men det var slett ikke så rent og fint og så mye plass å boltre seg på her.

Men det sies at de tar inn skadede delfiner, pleier de for så å slippe de ut igjen, men jeg håper de har et større område enn dette. I Cayman hadde de store områder der de kunne svømme fritt.

 

Jeg skulle kjøpe souvenirer på vei tilbake, men brukte mine siste dollar på taxi så jeg må se om jeg får kjøpt noe i morgen.

Det blir også sånn at når jeg er på vei tilbake, er jeg mettet av sol og inntrykk og vil gjerne inn i skipet igjen for å slappe av på balkongen.

Vi ble overtalt til å kjøre med en slik «buss», som ble trukket av en pick up. 4 dollar hver til stranden. Hadde vi bare gått utenfor ville vi fått en taxi for 8 dollar, men jeg fikk nå noen bilder underveis.

Sånne «hus» så vi overalt. Det er da jeg føler meg bortskjemt når jeg klager på at Internett er tregt. Jeg skulle skammer meg, men slik er det når vi tar alt for gitt.

Jeg nådde ikke å ta bilde av den lokale kafeen som var et lite skur, med noen plaststoler utenfor og det var fullt av folk der, både når vi kom og når vi dro. Eller fullt, det var kanskje tre eller fire bord. Sikkert god mat.

 

 

 

Det var ikke noe tipp topp strand for de hadde problem med at det fyltes opp av tang, så de måtte stenge av for å hindre tangen å fylle området. De brukte store river og  raket og kjørte den bort i trillebårer.

De tre badeløvene der ute, syntes nok det var godt å avkjøle seg.

 

Han kompisen her gravde seg ned i sanda og tok en siesta.

Militærbiler og soldater i full utrustning er ikke dagligdags for oss.

 

Vi valgte å spise lunsj før vi dro på båten. Litt for å støtte de lokale og litt for å spise ekte meksikansk. Jeg bestilte Quesedillas med biff.

 

Gubben spiser Enchiladas og junior var fornøyd med sine fajitas mens den mest glupske av oss har bestilt tacos med choritzo og den fikk han når vi hadde spist ferdig. Men alle var fornøyd.

 

 

Her ser vi delfinene.

Det er et stort skip, Norwegian Breakaway.

 

 

Etter ønske fra den yngste i reisefølget ble det den irske puben O’Sheehan’s. Der ville han ha Fahitas, mens fruen spiste Shepherd’s pai.

 

Leo har livemusikk i lobbyen ikveld og vi har en liten dansestjerne med smokk.

 

Jeg digger å få en hel pose klær vasket, 19,95 dollar for en stor sekk.

I dag er vi I Harvest Caye, Belize

Her har Norwegian Cruiseline en egen privat øy. Vi valgte å bruke den for der hadde vi gratis solsenger, både basseng og strand.

Det er overbygd vei fra skipet til øya og det passet fin i dag siden det kom en skikkelig regnskur mens vi gikk.

Vi synes det er morsomt med iguaner.

 

Det var en liten oversikt der over dyre og planteliv i Belize, men det var ikke noen dyr, bare noen få fugler, en slange og noen sommerfugler.

 

 

 

Første gang jeg smaker kokosnøttvann. Det var helt ok, men ikke noe jeg kommer til å springe langt etter.

 

Vi gikk tilbake til båten for å spise lunsj. Lille vennen haiket sammen med meg med en av bilene som går frem og tilbake. Et fint tiltak for de som er dårlig til beins. Noen av bilene har også plass til rullestoler.

 

 

I dag ble det fajitas med kylling til lunsj og det var yummi.

 

Googlebilde

I kveld ble det endelig show på meg. Vi gikk på første forestilling slik at jeg ikke skulle sovne før showet.

Jeg har ingen bilder for i motsetning til Rccl og Celebrity som oppfordrer til deling på sosiale medier, fikk vi her ikke lov å ta bilder.

Det er et Broadway show og det ligger masse bilder på nett, men Internett ombord er rett og slett elendig. Men betaler i dyre dommer men kommer ikke inn på nett. Jeg prøvde å klage men da får man bare beskjed om at de kan kansellere ordren. Man kan da ikke selge et produkt som ikke duger. Som om jeg skulle kjøpe meg er flott kamera, men et som bare kan ta bilder av og til. Det er for dårlig.

Jeg kunne jo bare latt være Internett på ferie men jeg synes jo det er så moro å lage disse innleggene så da velger jeg å sitte her i timesvis og laste opp bilder, men jeg slenger ut fraser som ikke egner seg på trykk.

 

 

Første frokost.

For gubben og meg, er dette et helt nytt skip. Vi er vant til Celebrity og Rccl og de skipene er jo bygd opp likt, så det er lett for oss å finne frem.

Her ombord blir jeg som en forvirret høne som kaklende følger etter sønnen, som har like stålkontroll og lav puls, som når han kjørte på seksfeltsvei i Miami, på kveldstid. Akkurat da var den kaklende høna litt stille, hun bare klukker litt når hun dro pusten ekstra dypt når det plystrer rundt henne og veisperringene vistes flere og flere på GPS-en.

Sønn hadde orientert seg og visste at det var buffetfrokost med uteservering på dekk 8,

Der var det helt rolig, lite folk og vi fikk bord ute. NYDELIG

 

 

Man blir nesten litt svimmel av å se ned.

Det er ikke alt vi har vært fornøyd med så langt.

Vi hadde betalt 99 euro for ei såkalt Free at sea pakke. Der var det premium drikkepakke og 250 minutts wifi, eller 1 GB.

Vel vel.

I drikkepakken kan man få drinker, vin og cognac med mere,

men…….

Ikke vann på flaske.

Ei flaske vann, 1l, koster 7 dollar.

Vi kan kjøpe ei pakke vann, 6 liters flasker for 18 dollar.

 

 

Nesten kunst det der. Vakkert.

Så var det Internett som er stort sett så tregt at jeg brukte 250 min bare for å få lastet ned bilder til bloggen i går.

Jeg måtte derfor, eller måtte er vel feil ord, jeg valgte derfor å betale mellomlegget på fri Internett, for å få lage reisebrevene mine.

Det er faktisk noe jeg liker godt å gjøre for da kan jeg se tilbake på de senere.

Og mange liker jo også å følge meg på turen og det er jo koselig.

Selv om jeg betalte 120 dollar for internett, som skulle være så bra at man kunne streame film, er det gruelig tregt.

Hvis jeg laster opp kun et bilde i gangen, ser det ut til å fungere bedre.

 

Da var klagene over og forhåpentligvis går resten av uke smooth.

Jeg elsker cruise.

Men jeg forstår at å komme ombord i et slikt stort skip, med så mange mennesker, kan virke veldig stressende.

Har man først reist noen ganger, vil man lære knepene.

Reiser man med samme selskap, lærer man skipene å kjenne.

Det er stort sett de samme restaurantene og de ulike elementene er på samme sted.

Man slipper å bruke mye tid på å finne frem.

Hvilket selskap man reiser med, er også veldig viktig.

Det er også stor forskjell på sesongene.

Sommersesongen er skipene mer overfylt av barnefamilier.

Vi liker best Celebrity Cruises, roligere, bedre service og mat.

Reiser man for første gang, kan det også være lurt å bestille hos et lite reiseselskap, der du får personlig service og kan stille spørsmål og få gode råd.

Vi liker å ha vår egen personlige Tove, hos Cruise & Travel.

Bestandig blid og behjelpelig hvis det er noe vi lurer på.

 

 

Da er cruisedronningen vel installert på et av de stedene hun koser seg som mest.

De mest observante vil se at hun enda ikke har fått lest ut boken fra tidligere innlegg.

Det betyr at det har vært travelt og fruen blir sliten.

Det tok noen dager å venne seg til at når klokken var 23 her, var den 05.00 hjemme.

Nå er vi på vei til Roatan, Honduras og har stilt klokka enda en time tilbake.

 

 

Mahimahiburger til lunsj, fiskeburger, etter en liten enkel cæsarsalat.

Sammen med et glass kald Hvite Zinfandel, som heter hvit men er rosa, nam.

Når vi kom opp fra lunsj litt etter gutta, fant vi lille vennen slik. Under håndklærne har han sekker og bøker. Det kom et skikkelig uvær med torden og lyn.

 

Vi tuslet ned på balkongen og noen minutter etter, var det sol igjen. Det er hurricaneseason i karibien nå. Den starter i begynnelsen av juni og varer ut november.

Man kan derfor risikere uvær denne tiden. Det har allerede vært mange runder med regn, men de varer ikke så lenge.

 

Røkt laksetartar

 

Parmesancrusted svinekotelett

Det ble en rolig ettermiddag i dag. Jeg leste ut boka mi og så ble det tid til en liten lur.

 

Veldig få sitter ute og det er jo bra for oss, for vi nyter å sitte ute etter middag.

Det er nok noe med oss nordiske som har bare en kort sommer, som ønsker å være mest mulig ute.

I natt stilte vi klokka en time tilbake og før vi når Roatan, Honduras, skal vi enda en time tilbake.

I kveld ville jeg på danseshow klokka 21.30, men jeg er så trøtt og sliten at jeg greier ikke, så gutta får gå alene mens jeg hviler kroppen.

Natta.

Da ligger Norwegian Breakaway og venter på oss.

Den er stor ja.

 

Vi har sjekket inn og venter på å få gå ombord. Vi slippes ombord gruppevis og vi er gruppe nummer 13.

 

 

 

Da er vi i gang.

 

 

Vi er ombord.

 

Vi går direkte til lunsj. Vi velger restaurant fremfor buffet, mye roligere. Første dagen er som regel kaosdag i buffeten, for alle kommer til lunsj stort sett på samme tid.

 

 

Popcornshrimps

Phillysteak

 

Creme caramel.

 

Vi har lugar 13774

Fin lugar men balkongen er liten i forhold til Celebrity cruises.

 

Fint bad.

Butleren henger på plass klær. Cruisefølelsen tar plass. Å komme fra er hotell på land til cruise, det er bare himmelvid forskjell. Når man er på et cruiseskip er alt tipp topp, mat og renhold, service, insektsfritt, det er bare så innmari nydelig. Man slipper å tenke på penger og stress, bare nyte.

Og utsikten er jo også fantastisk når man er på dekk 17.

 

     

 

 

 

Der forlater vi South Beach, Miami, sjødag i morgen før vi går i land i Roatan, Honduras.

 

 

 

 

I dag dro vi på Ducktour. Det er en buss men den er også en båt, så den går både på veien og i sjøen.

Turen varte 90 min, kostet 32 dollar. Det var kjempekjekt. En flink guide fortalte oss mye om Miami.

 

Det er et konglomerat av byggestiler her.

 

Fisherman Island

 

Vi passerte cruisehavnen. Her troner flaggskipet til Rccl, Symphony of the Seas.

 

På rekke og rad ligger de, to Carnival, Msc Seaside og Empress of the Seas. Vi vurderte å dra med Seaside denne gangen, men valgte Norwegian Breakaway.

Msc Seaside

 

 

Men nå kjører «båten» vi er på i dag, ut i sjøen.

 

Folk bor i disse båtene året rundt. Her betaler de ingen husleie.

Under orkanen som herjet så fælt sist gang, havnet mange på land og ble knust. Ofte er det en som synker, slik vi ser det her.

 

Kajakk kan man leie.

Det var en del fine hus og båter. Det bor haugevis av kjendiser i dette området.

 

Jackie Chan, er det riktig navn skal tro, han eide visst huset i midten her.

Huset med kuppelen var med i 6 Miami Vice episoder. Det er spilt inn mange filmer og serier her i Miami.

 

Jeg kunne klart med med det lille der jeg.

 

   

Blide turister

Her durer vi opp på land igjen.

 

Parkeringshus

Midt inni alt det fancy, er det et lite, søtt ett.

I Collins Aveny bodde vi, South Seas Hotel

 

Enkelte steder var kjempepopulære

 

Mens det var tomt hos naboen

Men det var litt av en drink hun fristet med.

Lunsjen tok vi i dag på Maxines bistro og bar, rett ovenfor hotellet. Her er det smekkfullt av gjester hele dagen og maten var kjempegod,

Qesedillas med kylling. Nam

 

Etter lunsj, dro vi på stranden mens denne besøkte svømmebassenget. Så ut som den var lagd av grønn gelé.

Det er ettermiddag og cruiseskipene seiler ut.

Her er Symphony på vei og i morgen drar vi.

 

 

Kvelden ble avsluttet på restaurant som serverer mat fra Cuba. Vi bestilte et måltid bestående av småretter av kylling, biff og svin, servert med plantains, sorte bønner, ris og salat. Det var kjempegodt med klarte jo ikke spise opp alt dette, kan du skjønne.

Plantains har jeg ikke spist før. Det er en kokebanan og kan ikke spises rå, som vanlige bananer. De var gode, ikke så søte som banan, litt mer potet, på et vis, men likevel banan. Grønnsak, ikke frukt.

Enkelte i reisefølget syntes vi hadde hatt en rolig dag, men fruen synes det er travelt, så etter middag bars det rett på hotellrommet for å blogge og hvile. Takk for nok en fin dag.

 

 

 

Vi starter turen til Key West. Vi kom ikke i gang før nesten 9, for vi fikk ikke bilen før. Det ble en laaaaaaang tur for fruen, som lett blir både sliten og nervøs, når det blir for mye stress.

Men nå blir det et langt innlegg med typisk amerikansk

Først passerer vi Cruisehavna, hvor vi skal dra fra, på søndag.

Skolebussen som vi ofte ser i amerikanske filmer.

Fruen syntes det var snodig når bilene krysset på skrå, og tre felt.

 

Vi kjører Cadillac og Vi lar oss imponere av det store bagasjerommet.

 

Stilig bil, er vi enige om.

 

Siden vi skal ha en typisk amerikansk dag, starter vi med frokost på Dennys.

 

Det ble litt for mye mat, både omelett og pannekaker.

 

Typiske båser vi ser i amerikanske filmer.

 

 

Vi starter utover mot Key West

 

Skal det være en flamingopostkasse?

 

 

Mange av husene var bygd på påler med plass til både bil og båt under. Det er nok for å beskytte huset mot oversvømmelse.

 

Amerikanske trucker så vi mange av. De er litt stilige

Vi hadde ikke med privatfly denne gang

 

7 mile bridge

Ved siden av 7 mile bridge, gikk en smalere bru, kanskje den gamle? Men noen steder manglet deler av den

Litt morsomt med en busk midt ute på broen

En merkelig liten øy, med et hus. Alle trærne var døde,

Det var mange områder med døde trær, helt merkelig

 

Vi nærmer oss

 

Det er store sumpområder her og vi har litt lyst til Everglades og se alligatorer, men vi får se i morgen om vi orker.

 

Flere jagere og store militærfly tyder på at det nok er en militærbase her. Det er jo ikke langt til Cuba.

Endelig Key West. Veien ned var egentlig ikke så flott som vi forventet, men selve Key West var veldig fint, men oversvømmer av biler og mennesker og vi skulle hatt mye bedre tid.

Små koselige butikker og kafeer.

 

Vi hadde tenkt oss på stranden men vannet var brunt langt utover og ingen badet. Vi funderte på om det hadde vært uvær i natt, for det regnet mye hele natten i Miami. Det lynte og tordnet når jeg var på dorunde.

På tur hjem var vi innom Dunkin Donuts, enda en typisk amerikansk kjede. Og i Key West hadde vi lunsj på Jimmi Buffet Margaritaville.

Enda en liten paradisøy

7 mile beach hjem igjen

 

Skal det være noe tvil, så serveres det hummer her.

Og så kom mørket og GPS fortalte om veisperringer klokken 21 og fruen ble mer og mer stresset men sjåføren var like rolig og så ikke noe problem med stor trafikk, tre felt hver vei, mørkt og at veier skulle stenges og at han ikke helt visste veien.

Men hjem kom vi heldigvis. Og når jeg nå er trygt tilbake på rommet, var Miami by night, litt stilig.

 

Første møte med Miami.

Vi fløy Norwegian da vi liker svært godt Dreamlineren.

Etter at vi hadde bestilt, viser det at Norwegian har leid inn fly og mannskap fra Privilige Style.

Fly var ok, men underholdning var jo ikke noe tess.

Norwegian er jo helt topp der.

Men vi fikk mat og drikke og turen gikk fint.

Immigration tok ikke så lang tid denne gangen.

Litt kø må vi tåle.

 

 

Vi sjekker inn på hotellet, South Seas

Utsikten fra hotellrommet er jo bare helt fantastisk. Haha. Akkurat som på bildene på nettet? Neppe. Men stor, god seng.

Når man først har fått smaken på cruiselivet, blir man noe bortskjemt med at alt er så tipp topp.

 

 

Vi har hotell med frokost. Når man bestiller hotell på nett, er det en del å være oppmerksom på. De fleste hotell har ikke frokost, hos mange på man betale en skatt PR natt i tillegg. Har man bil, koster det gjerne 30 dollar PR døgn. Ikke alle hotell har solsenger på stranda.

Så alt i alt, er vi fornøyd med hotellet. Vi betalte kr 8000,- for fire døgn, for et dobbeltrom.

 

 

Vi sovnet nok før klokka ni, lokal tid i går kveld, 6 timer bak Norge. Da hadde vi vært på farten siden klokka ringte 4.30, norsk tid.

Jeg har ikke reist så mye i mitt liv, ikke før de siste årene.

Selv om det er slitsomt for en kropp, som ikke er helt i slag, elsker jeg å reise.

Derfor er det også viktig for meg å reise mens jeg enda kan.

Det blir nok mindre strevsomme reiser om noen år, for jeg tenker på de som er gamle og skrøpelig til beins, når man forserer de lange flyplasskorridorene og det er travelt med flybytte.

Når man flyr om England, slik vi gjorde, må man gjennom sikkerhetskontroll på nytt og det tar tid. Vi hadde 1.20 min, men vi var litt forsinket og boarding var i full gang, når vi nådde gaten videre.

 

Men nå er vi her.

South Beach, Miami.

Lettskyet, over 30 grader og fruen har plassert seg under parasollen.

Tenker på hvor tullete det er at noen strender liksom skal være så mer famous enn andre, slik at alt koster skjorta.

Vel, for meg er en fin strand, en fin strand.

Folk er folk, uansett yrke eller rang eller hvor mye penger de har.

 

 

 

11åringen har hatt sitt første dykk i havet og insisterer på at disse fine skjellene må være med i bloggen

 

Fruen nyter tilværelsen og er svært takknemlig.

Imorgen leier vi bil og kjører til Key West.

 

 

Vi er i Halden eller mer korrekt i Svalerødkilen.

Der bor min sønn og hans familie så der blir vi nok godt kjent etterhvert.

I går var vi ute og gikk en liten tur mellom regnbygene.

I dag skinner solen fra knallblå himmel.

 

Svalerød gård

 

Svalerødkilen ligger rett ved svenskegrensen, like før Svinesundsbrua

 

PICNIC SAMMEN MED EN FREMMED I SVALERØDKILEN

Linken over viser flere bilder fra dette vakre området.