Siste dag i Mogan.

I dag var det marked og vi ruslet ut etter frokost.

Rart med julepyntingen og sommer, blir liksom feil for oss nordboere.

Jeg elsker å rusle rundt i gatene her.

Det er bare så fint, både til lands og til vanns.

Massevis av restauranter så man kan sitte og se på folket og slappe av.

 

Her kommer et knippe bilder fra den lille turen.

 

Se på det digre treet. Det er så flott.

 

 

Markedet er kjempestort. Det er boder overalt.

Og alle vil selge for enhver pris, selvfølgelig.

Det er jo levebrødet deres.

En var ekstra fornøyelig i dag. Han kjente nok igjen dialekten vår,  for han ropte “Jeg har spist fiskeboller i Molde”.

Senere så jeg på en kjole og jeg dro på at den var for liten for meg, men nei den passet stooooooor amerikansk dame så den passet nok. Og den ville også passe en elefant 😂😂😂😂 Det ble ikke noe salg. 😂😂

 

Vi tok en pitstop på moloen.

På andre siden ser dere hotellet

 

Men disse tok kaka.

Jeg lo og lo og enda mer når jeg hørte de snakket finsk.

Se, sa jeg til gubben. Julenissene fra Finland er på kickoff før de skal dele ut julegavene 😂😂

 

Se på denne lille fine som står og skinner så fint alene.

Siste solnedgang for denne gang.

 

Takk for oss for denne gang.

 

 

Da er enda en solingsdag over.

Nå er det siste dag i morgen.

 

 

Vi har ligget på takterrassen i dag også.

I dag tok vi lunsjen der også.

Karene gikk på butikken og handlet ost og skinke og baguetter.

Ikke noe å si på utsikten.

Alle har takterrasser her.

 

Hadde ikke vært meg imot å hatt en sånn terrasse.

 

Varelevering må på plass.

I det jeg åpner nøtteposen får vi besøk og du verden hvor nærgående de ble.

Til slutt måtte jeg legge bort posen.

 

Men de er søte da. En liten vask må til.

 

Herr og fru due

Er de ikke koselig ?

Katter er det også mange av. Og litt mindre koselig er det at bassengområdet lukter innmari kattepiss. Det er vi kvitt oppe på takterrassen.

 

Kveldssolen siger inn.

 

 

Sushi i kveld, det var godt.😃

Nå finner fruen roen for kvelden.

Takk for i dag

Vi koser oss her i Mogan.

Ser det ikke sånn ut sier du?

Den alvorlige minen er fordi jobben er krevende og det røyner på.

 

Dere ser her hvor krevende det er.

 

Men enkelte er blid likevel

Calamaris i dag også, frityrstekt denne gang.

 

Det pyntes til jul. Samarbeid. En holder trådene til pynten og en henger den på. Sysselsetting er fint.

I dag gikk vi opp på takterrassen.

Her er det deilige, tykke puter på solsengene.

Man skulle tro jeg var så polstret at jeg ikke blir berørt av harde solsenger, men slik er det nok ikke.

Utsikten er som på et cruiseskip.

På klippen der ligger Vistamar, dit skal vi i mars.

Suite Princess heter det nederste hotellet.

Der har vi vært flere ganger.

Anbefaler begge.

Det er all inclusiv hoteller, suite Princess er et voksenhotell.

 

Vi har ikke vært på badestranden enda, men det er fint å bade i sjøen ved hotellet.

Jeg har bare ikke fått kommet i gang, kroppen er ikke helt i slag, type ustabil.

Et underlig styr, en hel føljetong, har det vært med fruen og dynen. Først en diger dobbeldyne og da får fruen klaustrofobi. Hun må ha beina ut ett på hver side. Du verden hvor sær man blir. Hun fikk jo to dyner, men dagen etter hadde de tatt tilbake en, skrekk og gru. Men nå er alt i sin skjønneste orden og fruen får luftet tærne om natta og sover så godt.

Vi har størst balkong. Derfor samles vi alle her før middag til et glass sprudlende. På butikken kjøpte vi to flasker hver, inkl 2 glass, til 18.95.

De har vi merket med navn.

 

 

Hold deg unna vaskedame. Ikke ta glassene våre.

De har masse spennende tapas til middag, nye hver dag. Røkt sverdfisk, squash med tomat, grønnsaksamosa, stekt ost, potet med laks, skinke og ost og noe gulrotgreie.

 

Etter middag var planen å gå en tur ut for en kveldsdrink, men jeg måtte melde avbud. Kroppen min er ikke samarbeidsvillig. Jeg får være glad for det jeg får til. Og jeg skal ha et par timer sammen med Ruth Galloway og iPaden og det er et fornøyelig selskap. Jeg er svært glad i denne serien, så jeg og Ruth skal ha det hyggelig vi.

Takk for i dag.

 

Vi klager ikke på utsikten fra restauranten.

 

Noen er kanskje ute etter å kjøpe seg en båt?

I dag var det overskyet og vi fant ut at dette var dagen for å teste kjøpesenteret.

Google ledet oss på vei.

 

Kirken

Jeg var mer opptatt av å finne benk enn å handle.

Egentlig var det det tristeste kjøpesenteret vi har sett.

Her var det ikke mange butikker og ikke mye folk.

 

Se på det huset med de høye murene. Merkelig.

Veien her oppe gikk før Taurito men et ras stengte den og den blir nok aldri åpnet igjen.

Det er rasfarlig men mange går tur der.

 

Vi fant en bred promenade vi aldri har sett før.

 

Gubben og jeg startet på hjemtur og fant oss et vannhull.

 

Her kommer gjengen

Så gikk vi ned til havnen og fant et sted å spise lunsj.

Og en nydelig strawberry daiqueri.

 

 

Men vi er litt ubestemt om det var alkohol eller ei, men god var den.

 

 

Han har ikke sovnet, ser bare sånn ut.

 

Blekksprut i olje. Nam, den var innmari god

Koselig sted.

Brødrester ble kastet til fiskene

 

Duene er også frempå.

Kjempemasse fisk.

 

Klesvask.

Filming Utenfor balkongen.

Jeg synes det var merkelig at jeg ikke ble headhuntet.

 

Da har vi sprudlet oss litt så vi er klar for middag.

 

 

 

 

 

Vi er trøtte som bare rakkern når kvelden kommer.

Tidlig på kvelden.

Men vi dristet oss opp i baren på takterrassen.

Baren var åpen men barkeeperen manglet.

Samstemt tuslet vi oss ned til hvert vårt rom.

Det er bare sykt nydelig å sitte ute på balkongen og roe ned.

En Jäger til fruen og cognac til herren og bare sitte stille og nyte tilværelsen.

 

Husdyr, eller kanskje husfugl har vi også fått.

Så når gubben kurrer komme da dua mi, ja da er det visst ikke meg han snakker til.

 

Så er vi på solsengjakt igjen.

Jeg sendte gubben avsted med slike viktige avgjørelser kunne han ikke ta, så jeg måtte trå til.

Men jeg klarte heller ikke avgjørelsen så jeg måtte innhente den i gjengen som alltid tar strålende avgjørelser basert på praktisk logistikk.

3 der og tre der sa hun og vips hadde vi solsenger.

Jeg er jo den vanskelige av oss og krever parasoll.

Jeg liker ikke steking i solen, mer langsom langtidssteking i ovnen.

Og gubben var plassert i andre enden av rekke og inntok rollen som pensjonist så jeg måtte klare meg selv.

Noe som viste seg var umulig.

2 kvinner og 2 menn, måtte det til før parasollen var oppe.

Da var kjerringa på utmattelsens rand og måtte hvile.

Hvordan dette kom til, ja det aner vi ikke.

 

Noen dristet seg til og med ut i sjøen

Før lunsj var karene ute på utflukt og jeg fikk lånt noen bilder av dem.

Ut på lunsjtur.

Vi har frokost og middag inkludert, ikke drikke, ikke lunsj.

Vi blar opp på trip avviser og losen strever fælt med å finne vei, men avsted kommer vi.

200 meter til skinkerestaurant. Spansk tapas, det går vi for.

Nå er vi fremme sier telefonen. Jamonal

 

Ivrig ventende.

Googleoversatt? Bryllup av ansjos og sprø ansjos.

Vi håper de får et lykkelig ekteskap.

 

 

Fruen koser seg med typisk spansk utsikt.

Brød i ovnen.

 

Sultne nordmenn, nysgjerrig på nye gjester.

Vi måtte siste inne, bord ute til 6 personer, fikk de ikke til, men var litt deilig avslappende å sitte inne også.

 

Skinketallerken for to og mozzarellasalat , vi dobler og deler som riktige tapasspisere.

på vei tilbake til havet, møtte vi denne julenissen som spanderte karamelliserte nøtter av ulike typer.

Nan, vi var ikke tungbedt.

 

 

Det er så fint her i Mogan.

Så tok vi turen til baren som er nabo til hotellet der striden om denne planten, vakte stor latter.

Solbrillegudfaren truet nemlig med å gi den bort til ei dame på et annet bord, bomsikker på at det ville blitt veldig populært.

Heldigvis kom kelneren og befridde oss for veksten, før han nådde å komme så langt.

Noen ganer er det fint at litt alkohol i blodet skaper en viss treghet i systemet så vi ble reddet.

 

Gin og Tonic kan være svært komplisert lærte vi i dag.

Den unge damen her hadde en stor operasjon før karene fikk seg en drink.

Blid ble de ihvertfall. Ja, nå er det stort sett det hele tiden da heldigvis,

 

Verre var det da fruen kom hjem til middagshvilen sin, bare for å finne dynen sin forsvunnet.

Første kvelden måtte hun opp med en finger og så to, i resepsjonen, for å forklare at hun måtte ha to dyner.

Hun er nemlig litt sær og må ha en fot ut på hver side av dyna og når dyna er to meter bred og har en gubbe i ene enden, er det grenseløst vanskelig.

Men to dyner fikk hun, to digre dyner fikk hun, så i natt har hun hatt svare strev med at hun regelrett gikk seg vill inni der.

Men hvor lenge var hun i paradis.

Når hun kom hjem nå i ettermiddag, var dyna hennes borte.

Kun gubben hadde dyne nå og igjen måtte hun i resepsjon og vise frem både en finger og to fingre.

 

Men nå er vi straks klar for middag.

Cava på balkongen, herlig.

Nok en fin dag

 

 

På flyplassen, nå drar vi.

Der kom resten av gjengen

 

Da er pensjonisten i gang

 

 

Gode venner er også med.

For en luksus.

 

 

Romsdalsfjellene

Vi forlater snøen

Vi nærmer oss Gran Canaria, Teide i bakgrunnen

 

 

Noen sover

 

Noen blunker litt når de leser, i følge dem selv

Noen leser og noen ser film.

Noen har næringsvett.

 

Romnummer 111, kan det bli bedre. Og balkong med plass til alle.

 

 

Å se utsikten da !!

 

Mogan

 

Klar for en nydelig uke.

 

Klokka er 7 om morgenen og vi forlater Romsdalen.

Fruen i bare legger.

Hun later som om hun ikke ser nysnøen i fjellene.

 

Hmmmmm, i lavlandet også.

Det var snø i luften nedover Gudbrandsdalen i dag.

 

Fram kom vi og da ble det lunsj på Havsalt.

Se der kommer flyet.

I rute var det.

Og det var her det skjedde det som aldri før har skjedd meg.

Jeg så min gule og blå koffert bli løftet ombord.

For første gang kunne jeg la være å uroe meg for at jeg skulle bli uten klær.

Vi så begge koffertene være forsvinne inn i flyets mage.

 

Her er Ryanairs farger.

 

Her er kofferten min med blått trekk.

Jeg må nesten få Ryanair rabatt.

 

Denne boken var med i vesken.

Jeg funderte på om den skulle ligge igjen i bilen, men den insisterte på at den ville til England, ikke vansmekte på Dalen parkering helt alene.

 

For å rettferdiggjøre at den ble med, måtte jeg lese litt på flyet.

Og koste meg.

Nå har jeg spist nachos.

En liten porsjon var nok nå på kveldingen.

Var sikkert et halvt glass chili.

 

Klar for en Kopparberg cider med jordbær og lime.

 

Deretter er det avslapping på rommet.

Alt har gått som smurt.

I dag

 

 

 

 

 

Blåbærsyltetøy, eplemos og plommesyltetøy. Nam.

Snilleste Tone.

Vi har hatt en fin tur og herlige møter med masse fine mennesker.

Osterøy krimfestival 2023

Noen flytter inn uten betenkningstid

 

 

Er jeg ikke heldig?

Tenk å få så masse tørket kantarell og traktkantarell.

Dette er skogens gull det.

Jeg har lært mer om å rense sopp.

 

Alt har en ende, også denne turen

På tide å vende nesen hjem igjen, vaske klær og så pakke min nye knallgule koffert.

 

Vi kjørte rett på ferga på tur nedover og sannelig var vi like heldig på hjemtur.

Hver gang veien var bred nok til gulstripe, jublet jeg.

Fyttirakkern hvor mye dårlig vei det er nedover E39

 

Vi stakk innom Bakar Jon på Byrkjelo.

 

 

Det var mye regn på turen men heldigvis sol innimellom.

Hellesylt.

Snart hjemme. Trollstigen

Det var så godt som ingen trafikk nå på kveldingen.

Ser du trollet i fossen. Nesa stikker frem.

 

 

Faktisk første gangen vi kjørte her i år.

 

Romsdalshorn og Vengetindene. Vakkert?

 

Og når jeg kom hjem, var det enda mer julaften på forskudd.

I dag

 

ps. Vi har bestilt på Osterøy krimfestival til neste år 20~22. september.

Bli med da vel 😄😄

Vakkert var det i går kveld i Trondheim.

Møtet hos Gyldendal var inspirerende.

Takknemlig for at de lar meg slippe inn, siden det egentlig er for bokhandlere og bibliotekarer.

Morsomt er det også å treffe igjen folk jeg har møtt på tidligere møter.

Rapport kommer senere.

 

 

I kjent stil, kommer jeg på stasjonen nesten en time før toget går.

Det er akkurat passe tid for meg.

Jeg gikk til og med opp ruta til spor 5, så nå begynner jeg å kjenne stasjonen.

 

Nydelig vær i dag også, men kaldt.

Jeg nyter utsikten og lyset og jeg tenker.

Og tenker

Og tenker

Ja, det er inspirerende.

Men jeg blir så sliten.

Hvorfor må jeg være så innmari stressa inni meg.

 

Nå kunne jeg turen, reiste jo forrige uke.

Jeg var ikke så ille nervøs som forrige uke, men jeg kjente det i magen nå også.

 

Jeg tenker da, er det verd det?

Hvorfor gjør jeg det likevel?

Jeg vet ikke helt.

Noen sier jeg er modig, men jeg føler ikke det krever noe mot, for det er ingenting jeg frykter.

Jeg stresser bare likevel.

Det er mer en sterk drivkraft inni meg, en stahet.

Jeg nekter å gi meg.

 

Stresset er som tåken som ligger her.

Den legger seg over som en skygge.

Det tar fokuset mitt.

 

I dag prøvde jeg den ene taktikken etter den andre, men det er som om kroppen min nå sier, haha, den har du tatt før.

Jeg tror ikke på deg.

Jeg kjører mitt eget løp.

Men etter å ha kommet på toget, kjenner jeg en inderlig ro.

Og da er det nesten verd turen, bare det.

 

 

Kanskje det er derfor viktig å ikke gi seg.

For hva vil skje?

Jeg sitter allerede mye passiv hjemme.

Jeg har vansker med å motivere meg, når jeg er i hjemmemodus.

Og det er ikke farlig å ha en stressklump i magen, bare ubehagelig.

Og så blir jeg sliten når jeg er hjemme igjen.

 

 

Men da letter tåka og jeg nyter fargene vi har ute.

Jeg må ha sanseinntrykk, kjenne at jeg lever.

Hadde jeg ikke hatt mulighet, ja da måtte jeg bli hjemme.

Da hadde jeg ikke hatt noe valg.

 

Jeg tror det er viktig å utfordre seg selv litt.

Pushe seg utenfor komfortsonen innimellom.

Hvis ikke, er jeg redd jeg vil miste litt av meg selv.

 

Men det er dyrt å reise, så vi får se hva som skjer neste år.

Men jeg kjenner jeg er glad jeg har denne drivkraften som pusher meg avgårde.

 

Nå kan jeg dra hjem og slappe av og nyte opplevelsene jeg har hatt.

Møte med fine mennesker.

Så skal jeg kose meg hjemme noen dager.

Jeg skal kjede meg gjennom en ny 5 dagers diettrunde.

Glede meg over bøkene som kommer i postkassa.

 

Om to uker, pakker jeg på nytt kofferten.

Da drar gubben og jeg til Osterøy utenfor Bergen.

Krimhelg er bestandig spennende.

Krimforfattere forteller om bøkene sine og etterforskere fra virkelige saker.

Et lite hotell der vi bor og spiser sammen.

Gleder meg til møte alle igjen.

Vi blir kjent med nye hver gang.

 

Venting på Dombås gikk så raskt i dag.

Nå er det siste innspurt.

Raumabanen.

I dag har vi bestilt take away sushi, levert til Åndalsnes.

Det blir godt.

 

Jeg klapper meg selv på skulderen.

Føler mer fornøyd med meg selv.

Mestring gjør godt for kroppen.

Ja, for vi må måle oss selv etter det vi prøver.

Ikke etter det vi ikke får til.

Ikke sant?

I dag

Jeg forlater Isfjorden igjen, på vei til bokhandelmøte i Trondheim, Gyldendal forlag.

 

Litt regn denne dagen, men det går bra,

Toget mitt er jo innstilt og de har satt inn et nytt.

Vi har derfor ikke setenummer.

Jeg finner meg tilfeldig et sete og oppdager at det var dette setet jeg opprinnelig skulle ha.

Utsikten blir så som så.

Fjellene gjemmer seg i dag.

Der bak er Trolltindene.

Men det er noe som ikke vises på bildene.

Nemlig at det er nysnø i fjellene.

Ingen bønn om nåde, nå er vi på vei mot vinter enda en gang.

Men denne vinteren blir forhåpentligvis annerledes for meg, for jeg får en pensjonist i hus.

Derfor trenger jeg ikke bekymre meg for snømåking og bilkjøring slik det har vært i alle år.

Vi blir også 6 uker på reisefot i varmere land.

 

Ikke alle vet at her nedenfor Trolltindene er det mange vikingegraver som er fredet.

 

I går kjøpte jeg Toogoodtogo pk hos Hvelvet og fikk niste på turen. Nydelige lomper med kylling og bacon og i tillegg en ciabatta som jeg kan spise til lunsj. Ikke verst det for kr 49,-

 

 

Dalen med elva Rauma, ble dannet når isen trekte seg tilbake etter en av de mange istidene vi har hatt.

Jeg tror ikke de kalte det klimakrise den gangen.

Jeg vet ikke om det var mennesker på jorda heller når Raumadalen ble skapt.

 

 

Fårikålet og lammefrikassén har kommet ned fra fjellet.

 

Angående miljø.

Her renner Vermafossen, vakker og hvit?

Ser du den?

Nei, den er neddemt. Tørr. Kraftverk.

I dag vil man ha alt over på strøm.

Ok, den strømmen må lages av noe.

Til det trengs det kraftverk eller vindmøller.

Det siste vil ikke folk ha.

Men er dette bedre?

Dette er også inngrep i naturen.

Vi kan ikke bare rope opp om at alt skal gå på strøm for det er logisk at da må noe annet lide.

I Norge er det elbiler overalt, men drar du til andre land, da er det færre eller ingen.

Tenk når hele verden skal ha elbiler.

Og når det blir mangel på strøm, blir strømprisene skyhøye.

Vi lager gass. Men den selger vi ut av landet.

Ja ut av landet sender vi jo strøm i massevis.

Støre signerte jo langsidig avtale med Tyskland om strøm til få øre pr kw, mange år.

I tillegg vil vi ikke ha plast, men trær.

Det tar ganske mange år før et tre blir stort nok.

Etterhvert vil det bli papirmangel.

Dessuten er det ikke så veldig miljøvennlig å lage papir heller.

Kanskje har vi bruk for oljen fortsatt?

 

Heldigvis renner Rauma fortsatt vakker og fin.

 

Fra Bjorli blir det bedre vær.

Det er ofte slik, regn i dalen, fint når du kommer høyere opp.

 

 

Nå sitter jeg her på Dombås og funderer på så mye.

Buss for tog for de som skal til Lillehammer og videre til Oslo.

Bru på Ringebu tatt av flom.

På meg virker det som om mange tror vi kan stoppe klimaet fra å endre seg.

Det er faktisk helt umulig.

Øyer har dukket opp, øyer forsvinner, storflom eller tørke og varmebølge,  kontinenter er blitt skilt, jordskjelv og vulkaner, daler er blitt lagd, istider kommer og går.

Nå tror mennesket at dette kan stoppes.

I tillegg skal vi ta vare på alle dyrearter slik de er i dag.

De får ikke lov til å utvikle seg slik de gjorde før.

Jeg tror vi må innrette oss til det beste etter hva klimaet bringer oss.

Stoppe det fra endring er umulig, men få bukt med forurensing, selvfølgelig.

Da må vi begynne med de land som fortsatt forurenser noe enormt.

Og la oss ta med de som må jobbe i miljøskadelige omgivelser for å skaffe oss rike det vi ønsker oss, til en billig penge.

Vi må se utenfor vår egen nesetipp.

Tenker jeg her jeg sitter og glor og bruker strøm.

I dag