Så drar vi hjem fra Ungarn.

Vi har hatt det veldig fint.

“Hotellet” vi har bodd på har hatt veldig god service.

God mat, egen sjåfør, gode senger, hyggelige ansatte.

Vi har ingenting å klage på og kommer gjerne tilbake.

I dag hadde vi privatsjåfør til butikken så dronningen fikk shoppet.

Karene tok seg en tur opp i utkikkstårnet for å ta noen bilder til meg.

 

Jeg tror elven heter Tisza (Tissa)

 

Kanskje skulle jeg kjøpt meg et slikt flott hus.

Pasta. Bare fordi det er gøy med andre typer. Suppepasta.bittesmå.

Salatost med fylte grønnsaker og spekepølse.

Og ikke å forglemme aperol som jeg har begynt å like godt.

 

 

 

Limosinen med privatsjåfør og godseier, kjører oss til flyplassen.

Bedre service får du ikke.

 

4 storker var det i dette redet.

 

Vi kom på flyplassen og hadde litt innsjekkutfordring.

Vi fant nemlig ikke selvinnsjekk enda godseieren hadde forklart hvor det var.

Men tålmodig forklarte hun enda en gang og i det vi entrer et rom bak den store lystavle, kommer de trillende med denne.

På riktig vei til riktig tid, men vips forsvant den igjen.

Men endelig var det en som prøvde å hjelpe.

Vi hadde forstått at det var lurt å sjekke inn først på telefonen.

Vi er jo av gamlesorten som liker papir men nå brøt vi oss løs.

På skjermen dukket Norwegian opp og vi fikk hjelp og fikk fra oss koffertene.

Og tro ikke at det var bare oss gamle.

En hel gjeng norsk flott idrettsungdom stod i kø.

Vi tok oss tid til å gå tilbake og vise dem hvordan de skulle få sjekket inn.

Dagens gode gjerning, sparte de for en time i kø.

Så nå venter vi på gate.

Vi kjører alkoholfritt i dag siden bilen venter på Gardermoen.

Vi skal kjøre hjem i natt.

Vi fikk tilbud om å komme til Halden, men akkurat nå vil vi hjem.

I dag

 

 

Det er late dager her for meg.

Jeg har snytt, hostet og lest bøker.

I morgen drar vi hjem.

Da håper jeg slimhinnene mine går ut i ferie, for de har jobbet hardt,  siden jeg kom til Ungarn.

 

Denne lille krabaten har det mer travelt.

Den iler avgårde.

Karene har begynt med et prosjekt
Tak over bassenget.

Godseieren lager suppe til oss.

Men så kommer regnbygene.

Det bøtter ned.

Plantene blir nok glade.

På få minutt fylles taket.

Her må det tømmes.

Suppepasta. Det skal jeg kjøpe med hjem.

Godseierens grønnsakssuppe smaker fortreffelig.

Jeg har lest ut denne.

Lisa Ridzén, Tranene flyr mot sør

Denne har jeg også lest.

Også en nydelig bok og omtale kommer.

Nå skal jeg begynne på denne.

Prosjekt ferdig. Nå mangler det presenning.

 

Så avslutter vi kvelden på restaurant.

Jeg bestilte bakt camembert med eplekroketter.

For en diger porsjon. Kunne jo ikke spise opp alt. Men det var godt.

 

Koselig restaurant og god mat.

Denne restauranten stenger om vinteren og de åpner en mindre en, i sentrum.

Det ligger nemlig dusinvis med bungalower i dette området.

Folk fra Budapest som har sommerhus.

Disse husene er ikke så store og finnes i alle farger og fasonger.

 

 

Nå er det en aperol som kveldsavslutning for meg.

I kveld blir det tidlig i seng.

Nok en fin dag.

I dag

 

I går dro vi ut på tur.

Godseieren hadde ærender.

 

Vi kjørte til Kecskemēt

 

Først skulle godseieren ha en koketopp.

Vi drar til Electronics.

Der hadde de litt av et utvalg.

Sjekk barbermaskiner.

Prisene er ikke mye forskjellig fra i Norge.

Så dro vi på Jysk og det er jo også som å være i Norge, samme varer.

Det var på ettermiddagen og vi var sultne.

Da måtte vi på leting etter mat.

Jeg kunne ruslet her i byen i timesvis for her var det mye å se.

Men det var ettermiddag og selv om eventyreren i meg ville utforske, ville kroppen hjem og hvile.

Men da er det fint å få med seg litt for litt er mye mer enn ingenting.

 

Bare synet av de nydelige trærne, de er så fine. Kunstverk.

 

Røttene sprenger opp fortauene.

Og lyset som skinner gjennom kommer ikke til sin rett på bildet.

Det er så vakkert et lys, skinnende lys blått.

Det er 5 kirker her i bykjernen.

Sjekk rådhuset.

Himmel og hav. Jeg tenker på den brune, kjedelig bygningen vi har hjemme.

Men noe slikt som dette, kan man jo ikke bygge i dag.

 

Kirka er bygd på ruinene av et kloster.

Noe av ruinene er der enda.

Wow

Svært vakkert beplantet er det også.

Det var bare så innmari fint der.

Der ser vi enda en kirke.

 

 

Vi gjør det enkelt.

Kyllingburger og stekte poteter.

 

Godseiergemalen anbefaler oss en tur på toilettet, for på vrien dit, ser vi gårdsplassen til rådhuset.

Sjekk den døra. Pris? Hvis du skulle kjøpt den i dag.

Etter dotur, måtte vi fylle på.

Hmmmm, hva er det der?

Nakne barn? Ja, det hadde neppe gått bra i dag.

 

 

 

Jeg får spørsmål om jeg vil rusle i gågata og svarer ja, nei, vet ikke.

Egentlig vil jeg, men samtidig vil kroppen inn i bilen.

Så vi rusler tilbake.

Håper jeg kommer tilbake hit en gang i fremtiden.

Hvis vi oppfører oss fint, litt usikker på om jeg får til det, så får vi kanskje komme tilbake.

 

Sjåføren kjører en liten runde så vi får sett litt mer.

Dette er en veldig fin by.

Skulle nesten trodd det var et dukkehus.

Det er mange fine hus, men jeg får ikke fanget dem i kameralinsen.

Men i et lyskryss oppdager jeg han som tørker slipset sitt på balkongen 😂😂

Det er sikkert et merke til noen så de skal finne rett leilighet, utleie kanskje.

Så er vi på vei hjem etter en fin tur.

Vi er på bondelandet. Mais, korn og solsikker

Trærne er plantet i rekker.

Et slikt lite hus ville vært fint det.

Mange som bor i byen, har slike små hus der de bor om sommeren.

Nesten som et kolonihagehus.

En fin tur ble det.

I dag

 

 

 

Godseieren og jeg gikk oss en tur inn til sentrum i går.

 

Tiszakécke er en liten by.

Det er ikke langt å gå.

 

Tøft tre.

Denne presser seg frem i veikanten.

 

 

Det er koselig å vandre langs gatene og se hvordan folk bor.

Noen har fine hager.

Andre har pynten på huset.

Fine porter.

Og forsyne meg også en bjørk.

Flere bjørker midt i sentrum.

Det er to kirker i byen, en katolsk og en protestantisk,  og vi hører stadig kirkeklokker.

Godseieren hørte en hakkelyd og sa at nå er det storker her.

Og der satt de og klikket med nebbet sitt.

Det er litt av noen reir de har.

Vi gikk på kafé og spiste sandwich.

Da kom det en som var svært interessert.

Men interessen forsvant når han ikke fikk noe.

Fornærmet ja.

Vi koste oss likevel vi.

Middagen bestilte vi.

I dag har vi vært på tur.

Kecskemét, en større by.

Men gidder ikke styre med alle bildene i dag, så det kommer i morgen.

Det er avslapping nå.

I dag

 

 

I dag er siste formel 1 dag for karene.

Vi damene går på søndagsmarket.

På vei dit går vi forbi blomsterbutikken.

Her er det ofte butikker i bolighus.

En del butikk, en del bolig.

 

 

Det var mer folk på markedet i dag enn på fredag.

 

Dette er kokt flesk av gris.

Det brukes som pålegg.

Honning er det mange som selger.

Jeg kjøpte solsikkehonning, den gule, av godseierens nabo.

Jeg kjøpte også hjemmelagd krydder av denne kjekke karen.

Jeg kjøpte sterk paprika og søt paprika, det siste er på bildet her.

1500 for en liten pose, som slett ikke er liten.

Det er ca 45 krone for den sterke, 60,- for den søte.

Når jeg kommer hjem skal jeg prøve å lage pasta med paprikasaus.

 

Æsj, at jeg ikke tenkte på å kjøpe meg en brødkurv.

Det har jeg faktisk bruk for.

Får se om jeg finner senere.

 

 

Ved til salgs.

Markedet åpner 7 om morgenen og klokka 12 har alle gått hjem.

Litt ulikt fra hjemme kan en si.

Vi ville nok ikke gått  marked klokka 7 en søndagsmorgen.

Trenger du dekk til sykkelen din?

På tur hjem, er jo jeg fascinert av blomstene.

Disse blomstene blomstrer kun en dag.

 

Da er det bra det er mange knopper så det blir blomster mange dager.

 

Jeg prøvde med mitt vakreste smil til eieren, men jeg tror han tenkte, gærne turist. Var ikke noe smil tilbake.

 

 

Mye fint å se.

Her har de ansvaret for å vedlikeholdet rabatten på deres side av veien.

Det er lett å se hvem som er ivrig på oppgaven.

Mange tre som jeg ikke er kjent med.

Men flotte er de.

 

I dag har jeg skrevet en bokomtale.

Kelly Rimmer, Agenten i Paris

 

Nå skal jeg skrive en til.

Denne var riktig så spennende.

Anbefales hvis du liker etterforskingskrim.

 

 

Deretter en ny bok, Tranene flyr mot sør.

Og en kald forfriskende videre, Sommersby blåbær, ny favoritt.

Her koser vi oss.

Det gjøt nok gutta også, på formel 1.

I dag

 

 

Dagen i dag er sånn.

Vann, litt salt og bok.

Med andre ord ord, en helt perfekt dag.

Kroppen er sliten etter travle bydager i Budapest og den nyter å h rolige dager.

Men det er førsteklasses service her på hotellet.

I går var det hjemmelagd spareribs, mais og ovnsbakte lilla poteter og grønnsaker.

Dette var en annen type airfryer.

En airfryer er praktisk å bruke ute.

Osten i skåla skal jeg kjøpe med hjem.

Jeg så på den hos grønnsakshandleren i går.

chilier fylt med ost og terninger av ost, i lake.

Det blir nok fullere i kofferten hjem.

Og jeg hjalp til.

Jeg bar disse to glassene inn på kjøkkenet.

Det var vel bra?

 

I dag er det litt mer skyte og jeg må nesten tilstå at det er litt godt.

I går leste jeg ut denne. Bra bok er det.

Jeg må somle meg til å skrive en omtale.

 

 

Denne skal leses i dag.

Hastrup kommer til Osterøy i september så fint å lese seg litt opp.

Vi fikk besøk av den lille rakkeren.

 

Hvis du ser nøye på bildet, ser du godseieren i arbeid.

I dag ble gårdsplassen kostet.

Og det å oppvarte dronningen er hardt arbeid.

 

Men i dag har jeg virkelig imponert med arbeidsinnsatsen.

Jeg har vasket av og dekket bordet.

Jeg er sikker på at alle ble svært imponert.

Nå venter jeg på middagsservering.

I dag

 

 

 

Da er den store dagen kommet for de små, les store guttene.

De skal på formel 1 løp elle rettere sagt treningen.

Vi damer koser oss hjemme.

Vi rusler en morgentur til markedet.

Her er det ikke som hjemme at markedet varer langt ut på ettermiddag.

klokka 12 her, har like reist hjem. Varmt vettu.

Jeg ble imponert over de forseggjorte grøftene de har her.

Elektriske ledninger ser litt merkelig ut, men det er nok et system.

 

Et krokete tre.

Godseieren forteller at huseieren har ansvar for vedlikehold av siden inn mot veien.

Den kan beplantes eller plen, steinlegges eller hva man ønsker.

 

Derfor er ikke rabattene like.
Og hvis de ikke gjør dette, blir de bøtelagt.

Noen planter mye, andre ikke noe.

Så er vi på markedet. Det er lite folk i dag.

Jeg funderer på om jeg skal kjøpe med meg noen pølser hjem,

Det er jo kjekt å spise når man kommer hjem og minnes ferien.

Disse bollene var veldig fine.

Her er brukte og nye klær til en billig penge.

Alt mulig rart å få kjøpt.

 

Her er både støvsugere og slalåmski.

 

 

Grønnsaker og blomster.

Kattunger.

Levende fisk var det også, men bildet ble for dårlig.
Vi kjøpte ikke noe.

Godseieren hadde et par ærender.

Innom bakeriet for å kjøpe noen rundstykker til lunsj.

Og innom grønnsakshandleren.

De hamstrer ikke grønnsaker slik jeg gjør en gang i uken.

De kjøper heller ferskt hver dag.

Det hadde kanskje jeg gjort også hvis jeg hadde en grønnsakshandler i gåavstand til huset mitt.

 

Mye spennende.

Man kjøper seg plass på kirkegården.
Og man kjøper stein og graverer inn navn
Derfor står ikke dødsdato.

Disse var så store og vakre.

 

Et krukketre er visst helt vanlig.

Jeg vil ikke ha et slikt tre, men kanskje skulle jeg kjøpt meg en mugge eller krukke?

Det er kjekt å vandre rundt og se alle blomster og trær.

Plommetre midt i gangveien er jeg heller ikke vant til.

Høner i hagen, det har de på landet hjemme også.

 

Godseieren støvsuger ute.

Det var lurt.

En slik skulle gubben hatt.

Dronninga sitter på stas som vanlig.

Og hun ble servert deilig lunsj.

Gutta har kommet seg på formel 1.

Det var jo ett av delmålene med turen til Ungarn.

 

Og mens dronninga sløver, fortsatt litt medtatt etter å ha vært turist i flere dager, må godseieren stå på som et pisket skinn.

Her forberedes spareribs til karene kommer hjem.

Dyktig godseier.

Jeg må takke for god service.

I dag

 

 

 

I går ble vi hentet av privatsjåfører og kjørt til Tiszakécske.

Her blir vi tatt godt vare på.

Så egentlig er vi ikke i Budapest lenger.

Deilig frokost ble servert i dag.

 

Hjemmeavlede tomater.

Og godseierens aprikossyltetøy.

Fuglene fikk resten av rundstykkene servert i treet.

Grønne fiken.

I går kveld var vi ute og spiste.

Koselig restaurant med god mat.

Det tordnet og lynte i ett i går kveld, men vi kom oss avsted mellom bygene.

Det var en stor ku over hodet på oss.

Jeg spiste gyros og der var kjempegodt.

Gubben spiste langtidskokt oksekjøtt gryte.

Han fikk noen få poteter 😜

Syltet agurk med rømmedressing er vanlig tilbehør her.

 

I dag kjørte vi en liten runde i byen.

Her bor ca 11000 innbyggere.

Her dyrkes mye mais.

Vanningsgrøfter trengs så varmt som det er her.

Alle har gjerder rundt huset sitt.

Ikke alle hus var like velholdt.

Mange rømte fra Ungarn under revolusjonen

Sitat:Etter revolusjonen i Ungarn i oktober 1956 flyktet ca. 200 000 mennesker i løpet av noen måneder fra Ungarn. Om lag 1500 av disse flyktningene kom til Norge. Dette var hovedsakelig unge, enslige arbeidsføre menn, men gruppen bestod også av unge kvinner og noen familier med barn i varierende alder.

 

Og at vi er her, er en følge av den revolusjonen, for hvis ikke ville ikke godseieren hatt tilknytning til stedet og kjøpt seg hus her.

Jeg er jo også født som følge av en krig. Min mor ble jo evakuert fra Finnmark og kom til Romsdalen etter krigen. Noen av hennes søsken var evakuert dit.

Inne i skogen her kan man se varme kilder når det er mørkt, men mest når det er kaldt.

Tisza heter elva. Dette er et yndet badested.

Den ser ikke ren ut, men det er den fine sandgrunnen som gjør den grå.

Den er ren å bade i.

Man kan også drikke vannet fra springen, men vi bruker flaskevann så vi ikke risikerer å bli syke.

Det er jo en annen bakterieflora.

Vannet er nok ikke kaldt, men jeg står over badingen.

Jeg lurte på om jeg skulle kjøpe en kamel til gubben men det er vel nok at han er øltørst som en kamel.

Vi vil bestille mat.

Hjelp. Vi trenger tolk.

Her bestemmer vi hva vi vil ha.

Så henter man en lapp der man krysser av for tilbehør.

Gubben har visse utfordringer med å finne tilbehør til burgeren sin.

Mens vi venter på mat, nyter vi utsikten.

Jeg har oppdaget at det finnes mange gode lemonader, her pasjonsfrukt.

Det ble nok mat ja.

Gyros er godt.

Det var denne også men den i går var enda bedre.

Moro er det å gå på dagligvarebutikken.

En type paprika jeg ikke har sett før.

 

Bra det er bilde av produktet utenpå pakken.

Litt andre varer enn på Rema hjemme.

Jeg er ikke så interessert.

Dette derimot fanget meg.

Nå har jeg spist uti mye av det jeg hadde i skuffen hjemme, men nå skjærer det seg.

Hjemmelagd suppepasta i ulike fasonger.

Det skal jeg garantert ha med meg hjem.

Jeg elsker å handle ting som jeg kan bruke hjemme for det forlenger feriefølelsen.

Det var rapporten fra Ungarn.

I dag

 

Ikke bare gamle bygg i Budapest.

Her er et forholdsvis nytt.

I dag ble vi hentet på hotellet av privatsjåfør.

Vi ble kjørt opp til Buda castle.

Det var mye lenger fra byen enn jeg trodde.

Vi ble ganske så blåst av banen her også.

For noen byggverk.

Vi skulle hatt mer tid her men det er begrenset hvor mye sightseing jeg orker.

Vi har mye vi ønsket å se men som vi ikke har hatt kapasitet til.

Vi skulle vært inne i Mathiaskirken blant annet.

Vi skulle sett mer av byen her oppe.

Men det er mange og tredve varmegrader og det er begrenset hva man greier.

 

Våre privatsjåføren og nye tjenere viser vei.

De skal huse oss en uke og sier at de gleder seg, men vi får nå se om de gleder seg enda mer når det nærmer seg avreise.

Og jeg ble også selv litt skeptisk når jeg så hvor de ville ha oss med.

Pestbuda.

Blir vi ledet rett inn i fortapelsen, skal tro?

Er det her det skal ende?

 

Neida.

Vi fikk mat og forfriskninger.

God mat.

Jeg spiste kylling med paprikasaus og en type pasta som er typisk for Ungarn.

Det var godt.

Utsikten var heller ikke noe å klage på.

Karer i arbeid.

Alle disse bygningene må kreve mye renovasjon.

Det må bli kostbart, men bra det er sysselsetting.

Vi skal på grottevandring men det er noen minutter til.

 

Man skulle hatt en hel dag her oppe.

Dette festningsverket ser faktisk nytt ut.

Jeg vet ikke om det er det.

For en utsikt.

Nå har vi sett parliamentet fra buss og båt og vi har spasert forbi det og nå ser vi det fra høyden.

Det er sannelig en flott by.

Der er det sannelig en herr Tokle også.

 

Er det noen som ikke er imponert?

Sjekk taket her også.

 

Og så er vi klar for grottetur.

Ned trappen bars det.

Og hun låste døra bak oss.

Grottene hang i utgangspunktet ikke sammen.

De fleste husene hadde trapp ned til sin egen grotte.

Slik er det ikke lenger.

Nå er det myndighetene som eier grottene og mange av de er sammenbygd, men langtfra alle

Det er flere visninger av grottene. De konkurrerer om kundene.

I tillegg er det andre grottevandringer. Der du må ha klatreutstyr og også en med vann der det dykkes.

Guiden fortalte masse men jeg husker jo nesten ikke noe.

Dette er ikke drikkevann. Det er vann som drypper fra taket.

Disse sjaktene er luftkanaler.

Rart å tenke på at alt dette er mange meter under bakken.

Skal tro hvem som bor på toppen her?

Nå er det murt igjen på toppen.

Guiden fortalte at før de stengte av, kom det plutselig en gammel dame ned i nattkjole og lurte på hvem som romstrerte der nede.

Et sted var ikke murt igjen så vi kunne kjenne på leiren.

Vi kunne gravd oss lenger inn.

Så førte hun oss inn i fengselet og slukket lyset.

Dæggern det ble mørkt.

Tenk å sitte der innelåst, fastlenket, i mørke.

 

På nittitallet ble grottene brukt ulovlig til party.

Da forsvant en del av hodeskallene her.

Gudene vet hva de skulle med de.

Dette er et apparat man sveiver på for å få inn luft.

Under krigen var det brukt som bomberom for innbyggerne.

Det var en lang tur og det begynte å bli vel tøft for gamla.

Ikke noen hvileplasser.

Det var 12 grader nede i grottene men det er jo en vanlig sommer for oss.

Installasjonen på veggen her er rester av stativ som de brukte til å stable vintønner.

Det var en tid innbyggerne ikke hadde lov å drikke vin fra andre steder. Kun hvis det ble tomt.

Enmannsbenker?

 

 

På vei til bilen.

Vi vurderte å ta en pitstop men valgte å kjøre hjem.

Privatsjåføren er på plass.

Men sjekk dette huset da.

 

Herlighet, sier jeg.

Da er vi på vei hjem.

Nå ble det Lyn og torden.

Det dundrer rundt oss.

Og lyner i ett.

Men det gir seg vel snart.

Da skal vi ut og spise.

I dag

 

I går kveld skulle vi på båttur.

Sighseing er slitsomt og det merkes på kroppen.

Håper jeg ikke brenner av for mye så jeg blir syk igjen.

Vi tok taxi ned til båten.

Men som vanlig, var vi altfor tidlig ute.

Ikke fikk vi vente ombord og sola stekte, ingen skygge.

 

Da gikk vi videre et lite stykke og fant en restaurant båt.

Jeg kjøpte noe utrolig forfriskende.

Rosevin, jordbærpure og soda og masse is.

Så dro vi avsted.

Ikke noe tak ute, så vi satt inne.

Hadde nok vært en mye bedre opplevelse å kunne sitte ute på dekk men jeg var redd det ble for varmt.

Men vi hadde et åpent vindu.

Vi gikk en halv time, snudde og gikk ned igjen, så vi fikk sett begge sider.

Margareta broen

https://reisebloggen.allertravel.no/budapest-donaus-dronning/

Parlamenter er jo spektakulært.

Men de ligger på rekke og rad, de gamle, flotte bygningene.

Det er jo dette som skaper turismen.

Vi drar for å se.

 

Vi bor ikke så langt fra denne broen og er i området her vi har vært.

Elvebåtene er det også mange av.

 

Margaretabroen er det mest spektakulære.

 

Hva dette er, aner jeg ikke.

Det var ingen guide ombord som fortalte hva vi så.

Det synes jeg var dumt.

 

Vi ble advart mot å ta drosjene som stod opplinet på veien, selv om de ser likedan ut som de andre.

Det var visstnok Bolt taxi som var til å lite på.

Jeg var sliten, tok en Ibux og bestemte at vi prøver å gå.

Vi finner en restaurant og tar taxi derfra.

3 km er mye.

Men det gikk fint å gå.

Ibuxen hadde fjernet kroppsverken.

Vi gikk langs en vakker park.

Eller rettere sagt utenfor. Her er det inngjerdet så hunder kan springe fritt.

Mye fint å se.

Balkonger foreksempel.

 

Frisør for de blonde.

Gubben hadde skrytt av alle restaurantene i nærheten.

Her skulle være både tapas og texmex.

Men var det noe?

Nei, vi fant en bitteliten, men der var det reservert hele kvelden, så vi tuslet videre.

Men det ble en fantastisk opplevelse.

Her passerer vi parlamentet fra den andre siden.

Og soldater som står på vakt.

Her er det nok restaureringsarbeid konstant.

Parlamentet speiler seg i vinduet  til denne modellen.

Det er bare fantastisk.

Men….gubben? Hvor er restaurantene.

Bare 25 minutt igjen hjem nå.

Aha.

Han leder meg utenfor restaurantene slik at jeg må gå.

Han er blitt treneren.

Og vi går.

Og jeg sukker henrykk.

Nå er det blitt kveldslys og helt fantastisk.

 

Og der fant vi en restaurant.

Italiensk ble det og bare 19 minutt hjem.

 

Vi delte en forrett og det var så godt at det var like før jeg slikket tallerken ren etterpå.

Så enkelt men så nyyyyyydelig.Brødet og pestoen,  mmmmmmnamm

Så delte vi en diavolo som også var god.

 

 

Så startet vi på hjemveien.

Det var også en opplevelse.

Kveldslyset var magisk.

 

Turen hjem ble nesten en større opplevelse enn båtturen.

Vi hadde jo hatt en busstur rundt byen første dagen, så vi hadde jo sett mye da,

Masse folk overalt.

 

 

Øynene mine gikk på kryss og tvers.

Gubben talte minutter.

14 minutter igjen.

Morsomme små puber.

Retro stil.

Det var restauranter og barer overalt.

 

To bord ute har Bamba Mahra.

Ni minutter

 

 

Må være en designerbutikk.

Alt sydd av samme stoff.

Merkelig.

Der er pariserhjulet, 4 minutt igjen.

Der er kirken min.

Vel blåst kjerring.

Du greide det.

Til og med sent på kvelden til deg å være.

Og så flott en opplevelse det ble.

Jeg er så glad jeg fikk med meg dette.

Det har vært en vidunderlig dag.

I dag