Jeg har jo bestilt cruise til oss to gamlinger i oktober om to år.
Et cruise fullt av det vi ikke liker så godt nemlig mange sjødager, mange sydhavsøyer der sol og bading står i fokus.
Hvorfor? Nei, det vet jeg ikke.
Det føles bare så innmari riktig.
Jeg tror vi kommer til å kose oss jeg og jeg tror at å være i energier rundt om i verden, ja det gjør noe med deg.
Vi skal gå fra Vancouver, Canada til Sydney, Australia.
Og siden det nå er black Friday, bestiller jeg oppgraderinger og utflukter.
For en ting er helt sikkert, prisene går ikke ned.
30% rabatt istedenfor 15% som vi har fast.
Er man lojalitetsmedlem, får man prosenter.
Så bestilte jeg utflukter.
Jeg synes dette er så gøy.
Kunne se på bilder og planlegge turen.
650 dager igjen.
Det høres utrolig lenge ut, men det er nifst hvor fort dagene går.
Det var to år når vi bestilte til Asia også, og nå er det bare 3 måneder og det kiler i magen av spenning.
Jeg vil på utflukt i Seattle men foreløpig er det ingen turer der.
Og på sydhavsøyene er det mest turer til landsbyer der det blir vist dans og seremonier og det er vi egentlig ikke så glad i, men vi må se litt der vi er, derfor liker vi bussturer.
Den eneste utflukten jeg har bestilt på Hawai er en tur til den eneste vinprodusenten på øya.
Jeg har lyst til å se museet for Pearl harbour, men dit må vi dra på egenhånd for de selger kun turer med airportdrop og vi skal jo ikke til flyplassen. Vi skal være med Edge videre.
Det var Celebrity Edge vi reiste med sist vi var i Australia og New Zealand.
Men dette blir nok en fin tur med fin utsikt, tenker jeg.
Første stopp fra Hawai, er Pago Pago, Samoa.
Deretter Apia, Samoa
Og der har jeg pina døtte meg bestilt beachtur.
Skal tro hva gubben sier nå.
Men vi må jo på tur.
Kanskje vi til og med må bade.
Ha på badeklær? Wow, det gjør vi jo aldri.
Men det står vi skal på busstur så da blir det nok bra.
Fra omslaget: «Tenkte problemer er som regel større enn ekte. Ekte problemer er nemlig begrenset av virkeligheten, mens tenkte problemer bare er begrenset av vår fantasi.»
Mange nordmenn plages av bekymringer og uro, men mye av dette er helt unødvendig og kan unngås. Det hevder den erfarne psykiateren og populære foredragsholderen Ingvard Wilhelmsen, som har hjulpet mennesker over hele landet med å bli kvitt angst og ødeleggende tanker. Etter å ha drevet Norges eneste hypokonderklinikk i 30 år, foreslår han at vi ikke gjør livet vanskeligere enn det allerede er. I denne boka gir Wilhelmsen oss konkrete verktøy som hjelper oss å skille mellom reelle problemer og unødvendige bekymringer. Som lege, psykiater og professor stiller Wilhelmsen oss til ansvar, slik at vi selv kan finne veien ut av uføret.
Bli sjef i eget liv! Hvem skal ellers være det?
Og en julebok jeg har ventet på. Fra Cappelen Damm.
Jeg har foreløpig bare to julebøker men håper det kommer flere
Fra omslaget: En magisk julefortelling – drinker, drama og drømmer i en bar med sjel!
Lisa Winter har tilsynelatende alt: en solid jobb i et advokatfirma i London, og en kjæreste som folk misunner henne. Men en desemberkveld rakner både karrieren og kjærlighetslivet. Samtidig mottar hun et brev fra en advokat i Oslo. Hun har arvet en gammel bygård i sin barndomsby, og reiser motvillig tilbake. Der venter et tradisjonsrikt skjenkested: «De ensomme hjerters bar».
Snart vikles Lisa inn i et sjarmerende miljø med fargerike karakterer, men også mange utfordringer. Heldigvis byr den kloke bartenderen Henri på magiske cocktails som gjør alle problemer lettere å håndtere. Og mens julen nærmer seg, må Lisa finne ut hva hun virkelig ønsker – og hvem hun vil være.
Oppskrifter på drinkene som serveres i De ensomme hjerters bar, finner du bakerst i boken!
Gubben har pakket halve garasjen fôr arbeidsoppgaver venter.
Postkassefangtsen er reddet og bilen er full.
Det har kommet litt snø.
Men bare et lite lag.
Novemberlys kaller jeg dette.
Duse farger.
Her er det ikke snø helt ned.
Trollveggen og Trolltindene gjemmer seg.
Men oppover dalen har Amy rasert skogen.
Store partier skog er kuttet midt på eller store rotvelter.
Det var et trist syn.
Jeg er ikke helt klar for brøyteplog og vinter.
Se her. Store, tykke trær er bare veltet ned.
De ligger strødd som fyrstikker.
Slik er hele dalen.
Nedover bygda ligger det trær overalt, men ved et mirakel er ingen hus truffet.
Kun en bit av forsamlingshuset på Marstein er borte.
Når dalen vider seg ut lenger oppe, så blir det bedre.
Her er det mer snø og det er de nok glad for på Bjorli.
Endelig er de i gang med utbedring av veien oppover mot Bjorli
Det er jaggu det på tide at det blir borte noen svinger.
De har snakket om denne veien i årevis.
Men snø er jeg ikke klar for.
Men sola liker jeg.
Men det er ikke sjelden at det snør i oktober og så blir det borte igjen.
Vi har gått tusener av skritt i Roma, tusener i Parma, litt mindre i Portofino, før vi kjører på igjen i Napoli, Messina, Kotor, Split, Dubrovnik og nå Trondheim.
Constellation er det nest eldste skipet til celebrity.
Og det er nok det skipet vi har likt minst .
Løsningene om bord er annerledes, servicen er dårligere i barene, for det virker som om det er færre ansatte.
Ikke mange som tar opp bestilling så man må til disken.
Men de som er der, gjør en god jobb, vennlig og smilende.
Underholdningen i barene var en del sangere med playback.
Vi savnet å sitte i 4. Og 5. og se ned på musikken.
Musikken var til tider altfor høy.
Det virket som om lydbildet var annerledes.
Vi er vant til at de lydfolk går rundt og sjekker lydforhold, det så vi ikke noe til.
I tillegg savnet jeg handsfree på toaletter og dører.
Toalettene som stort sett har vært gnistrende rene, fant man ofte med papir i, for flushen drar ikke ordentlig ned.
Så alt i alt bærer det preg av å være et skip der de ikke setter inn like mye ressurser som de litt nyere.
Og når vi drar til Asia i februar er det Millenium som er akkurat likedan, så vi får innstille oss på det.
Men når det er sagt, så skal man sammenligne med et sydenhotell, ja da må nok det hotellet ha 5 stjerner for å være bedre.
Vi er jo blitt bortskjemt med at alt bruker å være perfekt.
Jeg begynner også å bli lei av at det er de samme menyene år etter år i restaurant og barer.
I alle år vi har reist, på alle skipene.
Jeg kan snart menyene utenat.
Jeg hørte de si at det er slik på Princess også.
De sparer nok enorme beløp på å kjøre det samme hele tiden.
Nest siste dag er det bestandig en ekstraordinær meny og jeg kan den utenat.
Slik har den sett ut i 17 år.
Jeg savnet carpaccioen på menyen og spurte nest siste dag om det ikke var det på menyen.
Da viste det seg at det var når vi var på sushien.
Neste gang må jeg sjekke menyene i app-en før jeg bestiller sushi.
For denne retten er noe av de beste jeg vet.
At den ser blå ut, er lyset fra vinduet.
Det var en fantastisk service ved bordet vårt og når de hørte at jeg syntes det var så godt og ikke hadde fått det, bestilte de opp to til oss hver.
Jeg ble jo så mett at jeg greide ikke spise opp hovedretten.
Maten om bord var fantastisk god.
Men våre ti dager var over og det er jo så rart at man innstiller seg på hvor lenge man skal være der.
Nå ønsket jeg å dra hjem.
Når vi neste gang skal ha 24 dager, vil jeg være glad jeg ikke skal hjem etter 10.
Men jeg lærer meg nå mer og mer å tolke kroppen min.
Når sårheten i halsen kommer, vet jeg at jeg må hvile.
Slik er det her hjemme også, men her kan jeg ta det med ro.
På reise er det travelt og får jeg ikke hvilt nok da, går slimhinnene bananas, jeg får småfeber og helt uten krefter.
Det er slik kroppen har vært i årevis og det var dette som var årsaken til at jeg måtte ut i trygd.
Men jeg greier mye mer enn før, så det går fremover og jo mer jeg lærer meg å passe på, jo bedre går det.
Og jeg vet at disse anfallene er verst første døgnet, hviler jeg da, går det sakte, men sikkert over igjen.
I tillegg har jeg gode venner som sender meg healing.
På Asia turen er det mange sjødager, så det vil nok være perfekte hviledager.
Men jøss, dette er bagateller.
Jeg kommer meg ut på reise verden rundt, så jeg har ingen verdens ting å klage på.
Jeg er takknemlig.
Bussturen fra Ravenna til Venezia var nydelig.
Soloppgangen og lyset.
Veldig spesielt og vakkert landskap.
Av og til reagerer jeg på ting jeg finner morsomt.
Man ser jo ting så godt fra en buss.
Her så jeg dette huset som var så vakkert pyntet på alle vis.
Men rundt hele var det fylt opp med biler av alle slag.
Og da funderer jeg på om det er en bruktbilbutikk?
Skal tro om herr og fru i dette huset er enige om disposisjonen av utearealet?
Hun vil ha vakker hage, mens han har hodet fullt av kun bil?
Hehe, sånn sitter jeg og funderer.
Mange har båt i hagen.
Mest av alt fryder jeg meg over fargene og sanseinntrykkene.
Det ble dyrket mye mais her og mye stod der og tørket.
Jeg ble litt nysgjerrig på det.
Står det sånn til det visner det?
Og ett felt med trær som er plantet i snorrette linjer.
Da måtte jeg google:
Gresset (halmen) fra maisplanter fjernes ikke umiddelbart etter innhøsting fordi det er en viktig del av jordens næringsstoffkretsløp og jordhelse. Den tørkede maishalmen, som er en slags ettårig gress, bidrar med organisk materiale som forbedrer jordstrukturen, reduserer erosjon og etterlater næringsstoffer når den brytes ned over tid.
Usikker på hvilke tresort som er plantet der.
Så nærmer vi oss Venezia.
Det var bare så sykt vakkert.
Jeg har prøvd å google, men greier ikke å finne ut hvilket havbruk det er her.
Om det er fisk eller skalldyr.
Jeg er mest henført over fargene.
Det er som et nydelig maleri.
Er det en forlatt båt, er det flo og fjøre så vannet stiger igjen?
Her skulle man hatt en guide som kunne fortelle?
Så er det noen med kunnskap, fortell meg. 🙂
Kunne godt tenkt meg et hus her ja.
Så kommer vi igjen til et landbruksområde.
Sukk. Det er bare så nydelig.
Det er en egen ro over slike landskap.
En gruelig hektisk flyplass.
Ikke så enkelt å finne frem.
Turen gikk fint og innsjekk gikk fint, når vi greide å tråkle oss frem til Lufthansas innsjekk.
Ingen kø, sikkerhetskontroll gikk ganske radig etter at vi måtte gå laaaaaaangt og lengre enn laaaaaangt, i flere runder.
Kunne de ikke justert det etter antall mennesker.
Rundene var jo tomme for folk, nesten så jeg funderte på om jeg skulle smyge meg under båndene.
Fullt overalt, vanskelig med sitteplasser.
Men se gulvet ?
Gulvet ved boarding.
Fra luften så vi hele Venezia-lagunen.
Det er klart at den ligger utsatt, til hvis havet stiger.
Og som vi vet har mange øyer forsvunnet i løpet av tusener av år.
Jordskjelv og tsunamier og vær i endring.
Slik har det vært fra tidenes morgen og ingenting vi gjør kan stoppe den endringen.
Så var det tre timer i München og der fikk jeg den beste flyplassmaten jeg har spist.
Crispy chicken bowl.
Nydelig salat med mye spennende, både grønnsaker, sprø løk og ris og sennepsdressing.
Og Teige topper listene i Tyskland med mormor-trilogien sin.
Jeg måtte bare ta bilde og sende henne.
Men vi er i Norge, Mjøsa har andre farger på kveldstid.
Vi var kun 10 minutter forsinket på hele reisen.
Vi startet 06.00, kom hjem klokka 01.
I dag kjennes man fyllesyk ut etter å ha vært våken over 20 timer.
Vi sov ikke noe på flyet noen av oss, annet enn et par minutter.
Ikke fordi vi ikke kan, men fordi vi er mette og ikke har lyst på.
Jeg hadde med fotmassereren min.
Jeg hovner i beina og da er det godt med litt sirkulasjon.
Koster ikke mange hundrelappene denne.
Utsikten fra senga i dag. Split i Kroatia.
Ett av mine favorittsteder.
Frokostutsikten i dag.
Det er like fint i Split som Dubrovnik og av en eller annen grunn, synes jeg det er en roligere energi her.
Det var langt for meg å gå i dag, men viljen er sterk og med mange benkestopp går det bra.
Kunne jo tatt taxi, 15 euro.
Det jobbes i gamlebyen.
For meg ser det ut som de renoverer og får frem enda mer gammelt.
Vi går inn en annen inngang og finner ikke frem dit vi hadde tenkt oss.
Denne lille skuta gjorde seg klar for avgang.
Det lå flere slike digre skip i havna.
Egentlig skulle vi gått nedover her for her nede er hovedinngangen som vi har brukt før.
Men det husket vi ikke nå.
Hvor var det vi skulle.
Her ser det ut som de har renovert mye men kanskje er det bare at vi ikke har vært i dette området før.
Det er ganske fascinerende å tenke på hvordan de levde før i tiden, innenfor disse murene.
Fruen klarer nå å være blid, selv om det er slitsomt å være turist er det jo også spennende og inspirerende og jeg er glad jeg har muligheten.
Jeg er jo alltid fascinert over de gatene.
I alle rom mellom murene er det restauranter.
Og vi fant en som godtok at vi kun skulle drikke.
Det er noe merkelig.
30 bord ledig, ikke ett opptatt og de takker nei til kunder.
Og det koseligste var at vi gikk til naboen og der traff vi et hyggelig par fra Bodø, som også på på Constellation. De ble med på bildet men jeg visket de ut for jeg vet ikke om de ønsker å bli med på bildet.
Jeg tar bort de som er veldig fremtredende.
Det var en i dag som holdt hendene foran øynene når jeg tok bilde.
Men det er gøy å gå rundt og titte.
Se taket inni butikken.
Det er så mange inntrykk.
Litt morsomt med klessnorene.Det bor jo mennesker her.
Og det elektriske anlegget da, bestandig interessant.
Og der var den restauranten vi egentlig ville finne.
Der vi har hatt to fine møter.
Vi satt ved veggen der til høyre sammen med mennesker vi møtte om bord.
8 personer ved samme bord på celebrity century.
Og der ved veggen den gangen satt “Jesus”og spilte for oss.
Og han sang og spilte så vi alle hadde tårer i øynene og vi har aldri glemt det.
Men slik vi er, blir vi mettet av inntrykk og trekker tilbake til skipet.
Og med ei kjerring på slep som ikke vet om hun orker å gå mer, ja da gir vi oss.
På vei hjem så vi en som hoppet opp og tok en slik frukt eller kongle eller hva det nå er.
For meg var det laaaaangt å gå. Først den hvite frem og tilbake og så hit og dit innenfor murene.
Tilbake til lunsj.
Sjekk alle de fine tomatene.
Jeg hadde dessert.
Fikk en drue av gubben.
Hjemme er det snart valg og jeg gleder meg til det er over.
Drittlei av alle som leker politikere på Facebook.
Kan vi ikke alle få ha hver vår mening og holde fred.
Er det ikke det som er demokrati? Respektere hverandre.
Her er det måsevalg tror jeg.
Men det er veldig fredelig.
Nå drar vi hjem.
Jeg skulle i teateret i kveld, men jeg orker ikke.
Jeg har sett mange flotte show og om noen måneder skal vi på cruise 24 dager.
