Meditasjonsøvelse, der vi kaster noe vi ikke lenger ønsker å bære på.

 

 

 

Jeg er ikke akkurat verdens mest erfarne,  når det gjelder spirituelt arbeid.

Derfor blir jeg stadig forbløffet når jeg ser hjelpen vi får.

Jeg følte for å samle noen venninner en kveld.

Det er siste uken før jul har alle det travelt, men likevel ønsket flere å komme.

Etter å ha skravlet litt, ville vi meditere sammen.

Jeg følte jeg hadde ingen ord å lede meditasjonen med, så jeg sa at vi får ta en stille meditasjon, hvis det ikke dukker opp noe.

Vi lukker øynene og det er da magien begynner.

Ordene kommer dalende av seg selv.

Etterpå viser det seg at det var nettopp dette vi var samlet for denne kvelden.

Her kommer meditasjonen.

Prøv den gjerne, den var svært virkningsfull.

Lag gjerne din egen versjon, slik du føler det kommer til deg.

 

Lukk øynene

Senk skuldrene, pust rolig.

Se for deg at du skal ut på en vandring.

Du føler det er noe det er på tide å la gå.

Du har bært det med deg en stund og nå er det på tide å gå videre i livet.

På tide å gi slipp.

Det kan være en bekymring, en konflikt, en væremåte, sårhet, fornærmelse, hva som helst, bare du vet hva det er.

Visuelt legger du dette i en ryggsekk og så begir du deg ut på vandring.

Kanskje er det en bitteliten ryggsekk, men tung å bære, eller det kan være en stor ryggsekk, men likevel lett.

Alt dette føler du på.

 

Du legger ut på vandring.

Du ser et høyt fjell og vet du skal opp dit.

Du bruker så lang tid til foten av fjellet, som du føler du har behov for.

Kanskje er det noen som møter deg der og vil hjelpe deg.

Kanskje vil vedkommende være med deg opp, eller et stykke på veien.

Eller du kan møte noen på veien opp.

Det er viktig å la underbevisstheten din gi deg akkurat det du har behov for.

Gi deg tid på vei opp.

Se om du møter noen eller hvil deg på de ulike depotene.

Du går gjennom partier som er lette og partier som er tunge.

Noen steder er det lyst og lett og du ser langt utover landskapet.

Stopp litt her og dvel ved utsikten.

Andre steder går du gjennom mørk skog

Til slutt kommer du endelig til toppen.

Det er en benk der og takknemlig setter du deg ned der for å hvile.

 

Men du har en oppgave som venter, så du går bort til kanten.

Det kan føles skremmende,  men også viktig.

Du åpner sekken din, tar ut det du har bært på og du kaster det så langt du greier.

Du ser hvordan det krystalliser seg, deler seg opp i partikler, løser seg opp og forsvinner i luften.

La det skje på den måten som føles riktig.

Kjenn på følelsen du får i det det løser seg opp foran deg.

Hvordan har du det nå?

 

Så snur du deg og ser en stor krystallpendel.

Du går og legger deg der og ber om å få healing.

Du slapper av, tar imot de healende energiene og vet at du har gjort et viktig arbeid.

Når du føler deg ferdig, takker du for healing og eventuelt de som har hjulpet deg.

Kanskje de også følger deg ned igjen hvis det er riktig.

Så begir du deg ned igjen der du kom fra, i ditt eget tempo.

Når du er klar for det, rører du på fingre og tær  og åpner øynene når du er klar.

 

En slik øvelse er lettere når noen snakker enn når du må lese den først, men det er ikke så viktig at man gjør det, akkurat som beskrevet, la deg bare bli ledet, inni eget hode.

Lag din egen versjon, kort eller lang, etter hva som passer deg

I dag

 

Hurra, for alle skriveglade, modige sjeler på Lillasjel

 

Jeg har Lillasjelsiden min på facebook som jeg er så glad i.

http://www.facebook.com/Lillasjel

Alle disse fine menneskene, som er der og holder meg aktiv.

Som gir meg oppmuntring i hverdagen.

Det setter jeg stor pris på.

Jeg liker å ha aktiviteter på Lillasjel, for det er så kjekt når man samarbeider.

Et av de første i høst var når vi alle gav hverandre inspirasjonsord og skrev det som kom til oss, om de ordene.

Det kan du lese om her:

http://lillasjel.blogg.no/1534847334_skriveprosjekt_p_lillasjel.html

 

 

Neste prosjekt var arbeid til meg.

Jeg fikk inspirasjonsord og skulle bruke de til å tekste bilder.

Det er jeg enda ikke ferdig med, for det kom inn over hundre ord.

Det tar sin tid å finne riktig bilde, sammen med riktig tekst.

Og i tillegg skal det jo være personlig.

Det vil si at teksten skal stemme med det den som har gitt inspirasjonsordet er i, akkurat nå.

Derfor må jeg jobbe med klarsynet mitt,  la ordene komme av seg selv.

På en måte slik  jeg skriver Lillasjelord på bestilling, men likevel ikke likt.

På bildene må teksten være for det første kort, for å få plass.

For det andre skal bildene etterhvert publiseres og de skal passe til alle, ikke bare den som har inspirert til de.

Så jeg holder på fortsatt, alle skal få, jeg må bare ha litt tid på meg.

Her kan du lese om den utfordringen og se noen av bildene

http://lillasjel.blogg.no/1536055947__la_seg_inspirere_er_fint.html

 

 

I går kjørte vi i gang enda en utfordring.

Denne gangen var jeg ekstra spent, for det krevde ganske mye av de som ville være med.

Jeg var derfor veldig spent på om noen ble med.

Jeg ble derfor superoverasket og stolt og rørt over oppslutningen.

Og utfordringen ligger der enda, så den som vil, kan fortsatt delta.

Nå skulle den som ville være med, skrive det i kommentarfeltet.

Så gir jeg dem et inspirasjonsord.

Igjen tar jeg det første ordet som dukker opp i mitt hode.

Da stoler jeg på at det ordet jeg får, passer til den som skal ha det.

Så kommer utfordringen.

Vedkommende skal skrive noen setninger inspirert av det ordet.

Ikke bare stikkordsform, men i setninger.

Tenk at så mange tar mot til seg og skriver sine ord på min side, i full offentlighet

Jeg er så stolt av de og jeg blir veldig rørt, jeg både lo og tørket tårer i løpet av dagen i går.

Det er bare en helt fantastisk respons.

Det er så gøy at jeg nesten hopper i stolen av glede.

Hvis du ikke har meldt deg på, er du velkommen til å gjøre det

I dag

 

Skriveprosjekt på Lillasjel

 

Jeg har de siste dagene hatt en øvelse inne på Lillasjelsiden min

Det har vært veldig moro, for mange har vært med.

Alle kunne skrive et ord i kommentarfeltet.

Deretter var det åpent for at alle skulle bruke intuisjonen sin og skrive hva ordene sier dem.

Det er da om å gjøre å lytte innover og høre hva stemmen inni en, sier.

Man skal ikke bedømme ordene, men bare skrive de ned.

 

Det er mye fint med en sånn øvelse.

Man lærer seg at det er ok å bruke ordene.

For mange er det nok en stor terskel å skulle skrive noe selv, ikke bare svare på et spørsmål.

Derfor krever det litt mot å delta.

Det er også viktig å ikke være selvkritisk, men tro at ordene som kommer, kommer av en årsak.

Det er ord vi har lagret inni oss, av en eller annen årsak, erfaring vi har gjort oss i livet.

Nettopp derfor kan ordene være veldig forskjellig, selv om utgangsordet var det samme.

Det så vi også at noen hadde det motsatte av hva den andre hadde.

Når jeg la ut ordet klokke, fikk jeg disse kommentarene:

Tidløs
Styres av tiden og “må” ting, tar seg ikke tid til å gjøre det en egentlig har lyst til.
Mistet tid
Et nødvendig onde. Så godt det hadde vært om en slapp å gå etter klokka. Mye mindre stress og stress er som kjent årsak til mange plager.
Rund i kantene og er raus utover mot verden.
Press
Urvisere som går fortere og fortere haste haste videre uten stopp til man nesten gir opp!
Tikk takk
Livet er her og nå
Noe som forstyrrer morgendrømmene..
 
Er det ikke spennende, så mange refleksjoner som kommer spontant av ordet klokke.
Helt forskjellige oppfatninger.
På denne måten kan vi øve opp inspirasjonen vår.
Vi kan skrive ut av oss ting vi bærer på.
Av og til hvis jeg funderer på noe, begynner jeg å skrive.
Jeg skriver spontant de ordene som faller ned i hodet mitt.
Når jeg er ferdig, ser jeg at jeg har svaret på det jeg lurte på.
Dette er en superfin øvelse.
 
Og så kommer det mest spennende av alt.
Når vi øver sånn, vil vi få akkurat de ordene vi har bruk for.
De ordene vi føler for å svare på, blir nettopp et svar vi har  bruk for.
Det viser denne kommentaren:
 
Ordet var Lidenskap:
Lidenskap er pasjon, noe som driver deg fremover fordi det gir deg noe.
Lidenskap er en stor kraft som gir deg styrke.
Følg lidenskapen i ditt hjerte om det ikke rammer andre.
Smak på ordet. Li-den-skap.
Når jeg deler opp ordet slik gir det meg ro og en god følelse inni meg. Jeg lukker øynene og smilet kommer fram. Pusten blir roligere.
Nå er jeg klar for å møte dagen med en indre ro jeg ikke hadde før jeg startet denne skrivingen og reflekterte over ordet lidenskap
 
 
Jeg følger jo hjertet hele tiden.
Når jeg får en ide om å lage en sånn øvelse på Lillasjel, ja da gjør jeg det.
Så ser jeg etterhvert som det utvikler seg, at det er en dypere hensikt bak det, enn jeg i utgangspunktet trodde.
Vi får hjelp fra våre guider til å finne de ordene som akkurat vi har bruk for.
I tillegg til vårt høyere selv, som også vet svarene vi ikke finner.
Øvelsene får stå der så alle kan fortsatt bidra.
Når det går en stund vil vi få nye oppgaver.
Bruk ordene dere har inni dere, som dere kanskje ikke umiddelbart får tak i.
Les om igjen svarene dine, kanskje får du også en aha opplevelse at det var noe du hadde bruk for å høre.
Jeg takker alle som ga sitt bidrag, fortsett gjerne.
Det er plass til både flere ord og kommentarer.
I dag
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 

· Svar · Melding · 1 d

Anita Hagen Carlstad
Anita Hagen Carlstad Noe som forstyrrer morgendrømmene..

 

Å sitte i kraften av energiene

 

Det var fjerde turen til Arthur Findlay Spiritual college nå i juni.

Jeg føler nesten det er den uken jeg har lært mest.

Men slik er det vel hver gang.

Man har en enorm utvikling hver eneste gang man er der.

Å være i de energiene sammen med likesinnede og øve en hel uke, er fantastisk.

Det jeg lærte mest om denne gangen var energier.

At hver energi har sin frekvens etter hvilken oppgave du skal gjøre.

Også når du gjør healing, varierer frekvensene etter hva som skal heales.

 

Jeg lærte at jeg kun har øvd meg på transe når jeg mediterer.

I og for se har ikke det vært dumt, men jeg ble gitt en annen måte å meditere på, som kan gi mer energi.

I transe er du dypt nede, det er nesten så du puster, og du forsvinner litt i din egen verden.

For meg er det godt det også, for det blir som å restarte pc-en.

Jeg faller til ro på et hvis inne i hodet.

Men skal man gjøre mediumskap er det bedre å gå opp, hvis jeg nå forstod det riktig.

Jeg ble gitt en øvelse som ville gjøre at jeg lettere får ned budskap fra de som har gått over.

Samtidig er det lettere, mer aktive energier som også vil gjøre meg godt.

 

Lukk øynene, pust rolig og dypt inn og ut.

Tanker som kommer, ja de vil komme, de sender du bare ut igjen.

Du tar ikke tak i de men lar de gå like fort som de kom.

Så ser du for deg at et hvitt strålende lys kommer opp gjennom føttene dine.

Lyset fyller hofte og mage og skuldre.

Det går ned i armene, kanskje du kjenner det prikker i hendene.

Så går det opp til hodet og fortsetter oppover.

Opp, opp, opp, se for deg at du er en lyssøyle som går så høyt øyet kan se og enda lenger.

Så sitter du sånn en stund.

Hvor lenge er opp til deg selv.

Men har du tre minutter, så gjør det de tre minuttene.

Det vil gi deg mer energi.

Har du tid, sitter du lenger.

Kjenn etter hvor forfriskende det føles.

Hos meg blir luften friskere, som om jeg sitter utendørs.

Jeg har allerede gjort det en gang

I dag

Usynlighetskappe

 

Har du sett Harry Potter filmene eller lest bøkene?

Det har jeg og jeg digger de.

Jeg tror jeg har sett alle filmene 3 ganger.

Han har noe som jeg også bruker innimellom.

Han har usynlighetskappe.

Det var en facebookvenn av meg som tipset meg om den.

 

Jeg er nemlig opptatt av grensesetting.

Alle må få være seg selv.

Den eneste jeg kan endre, er meg og mine reaksjonsmønstre.

Jeg er ofte ømfintlig for lyd.

Musikk kan redusere utholdenheten min med et par timer, hvis jeg er i selskap.

Jeg sammenligner meg ofte med han jeg bor sammen med.

Han elsker å sitte med kaffe om morgenen i helga og høre radio og løse kryssord.

Så kommer da fruen og forstyrrer idyllen.

Nå har han en fremragende evne til å skru av lydene rundt seg.

Han sitter i sin egen lille boble og løser sitt kryssord.

Når jeg så kommenterer noe de sier i radioen eller på tv, da har ikke han hørt det.

Han hører det ikke fordi han løser kryssord.

Ja, den knappen har bare ikke jeg.

Jeg har ingen avknapp for lyder jeg ikke vil høre.

Ikke har jeg avknapp og ikke har jeg volumknapp.

Jeg hører derfor når han klikker på kulepennen, radioen, bilene utenfor og eventuelle andre lyder.

Alt det hører jeg samtidig.

Er jeg i selskap, kan høy musikk trekke to timer fra utholdenheten min.

Hjernen min suger til seg musikken som støy, selv om den er aldri så fin.

 

Når man har en høysensitiv hjerne, må man ta ansvaret med grensesetting.

Blir jeg sliten, drar jeg hjem.

Mennesker kan også ha  et høyt “volum”

Er jeg i fin form, kan jeg nok være en sånn selv.

Jeg kan prate mye og høyt og være veldig engasjert og ta stor plass.

Hvis jeg er sliten, måtte jeg nok derfor holdt meg litt unna meg selv.

Men når jeg er sliten, da er jeg mer stille og jeg må har ro rundt meg.

Jeg må da passe på at jeg unngår mennesker som går på høyt gir.

Jeg må omgås de som er mer rolige.

Det er opp til meg å sette mine grenser.

Det er nå en gang sånn at enkelte drar energi ut av en, hvis en ikke setter grense.

 

Nå har jeg fine facebookvenner som kommer med gode råd.

Jeg liker å ha kontakt på  nett med mange. for jeg er glad i å snakke med mennesker.

Der kan man skrive når det passer en og svare når det passer en.

Og det er helt stille, hvis man ønsker det, selv om man prater.

Vi snakket litt om grensesetting og jeg sa at jeg noen ganger ønsket å være usynlig.

Men ikke usynlig for alle, men for enkelte jeg må sette litt grenser..

Det var da hun kom med det smarteste hjerneverktøyet jeg har hørt om.

Hjerneverktøy er da sånne fine bilder som vi bruker når det er noe vi trenger å få hjernen til å forstå.

Ta på deg usynlighetskappen sa hun.

Å du verden, det er brilliant sa jeg.

Usynlighetskappe ja.

Den tar jeg på meg når jeg ikke vil bli sett av andre enn de jeg selv bestemmer at jeg skal være synlig for.

Alt er energi, dere husker vel at jeg har skrevet det.

Når jeg bestemmer meg for å være usynlig, vil energien min endres.

Auraen trekker seg litt sammen så den er ikke så åpen.

Det rareste er at da vil det merkes, også om vi ikke er i samme rom.

Synes du det høres teit ut eller?

Det merkelige er at det funker som tusan.

……………Tror jeg

I dag

 

Meditasjon med sekk

Jeg hadde en sterk opplevelse i en meditasjon

Av og til når vi er sammen noen venninner, mediterer vi sammen

Jeg har fortalt før at sist jeg var i England, opplevde jeg at jeg talte uten at jeg visste helt hva jeg sa

Som om noen talte gjennom meg

Om det stemmer, ja, som vanlig, kan jeg ikke påstå det.

Men sånn føltes det og sånn hørtes det visst ut.

Jeg er ganske trygg på at ingen kommer og tvangsinnlegger meg.

Det er gode tanker jeg har, ingen tvangstanker av noe slag.

Du kan lese om den opplevelsen hvis du ønsker i linken under..

http://lillasjel.blogg.no/1502437216_hr_vi_taler_arthur_findlay.html

 

Tilbake til meditasjonen.

Vi lukker øynene og jeg begynner med å si at vi ser for oss at vi går på en sti i skogen

Solen skinner, fuglene synger og det er en vakker dag

Plutselig kjenner jeg et sterkt nærvær, som en tyngde i kroppen, slik jeg ofte kjenner det når energiene er sterke

Jeg hører ordet sekk på ryggen.

Jeg tenker er det noe jeg skal si

Det som nemlig er viktig, er at jeg kan velge å la være.

Det er ingen som tar over kroppen min, så jeg er hjelpesløs.

Jeg kan hele tiden si stopp, nei det sier jeg ikke.

 

Jeg sier at i det dere går på denne stien, kjenner dere plutselig at dere har en tung sekk på ryggen.

Den er så tung at det er et ork å bære den.

Det er som om den blir tyngre og tyngre for hvert skritt dere går.

Dere blir mer og mer sliten for hvert skritt.

Heldigvis dere dere en lysning litt lenger fremme

Steg for steg nærmer dere den og ser at det står en benk der

Vel fremme siger dere takknemlig ned på benken

Dere aner ikke hva som er i sekken som tynger dere sånn

Dere er derfor litt engstelig for å åpne den

Men dere forstår at det er noe dere må gjøre, for dere kan ikke bære lenger på det som tynger

Dere åpner sekken og tar en titt

Forsiktig, forsiktig åpner dere og ser

Sitt så noen minutter og føl på hva som er i sekken din

Hva er det du bærer på, som tynger deg sånn at du føler deg til tider hjelpesløs

 

Jeg lar så de andre sitte noen minutter

Hele tiden mens jeg prater, kjenner jeg at jeg er i ganske dyp transe.

Jeg hører og jeg føler, men er likevel sterkt inni i min egen energiboble

Når jeg blir ledet i en sånn meditasjon, får jeg på en måte ikke til å fortsette når jeg vil selv

Det er som om ordene blir holdt tilbake til de andre er klar for å gå videre

Jeg tenker skal jeg fortsette, men så får jeg på en måte ikke ut ordene og må vente

Når jeg føler ordene kommer, fortsetter jeg

 

 Bestem deg for å ta ut av sekken det du ikke lenger vil bære på

Ta det ut og legg det på benken eller kast det

Se for deg at du har et bål du kan kaste det i, så det brenner opp

Hvis det tilhører en annnen person, kan du visuelt se for deg at du gir det tilbake til denne

Dette er ikke mitt, jeg vil ikke bære det lenger for deg

Jeg vil være ferdig med det og gå videre

Du skal ikke få dominere dagen min, jeg vil bestemme over den selv

Er det noe annet, ser du for deg at du kaster det

Kanskje får du ikke tak i alt, at du ser at det er litt  igjen der, men det gjør ikke noe

Sekken er likevel lettere, etter at du har kastet

Når du føler deg klar, pakker du sekken og går hjem igjen

Begynn å røre litt på fingre og føtter

Når du er klar for det, åpner du sakte, sakte øynene dine

 

En slik øvelse kan være svært forløsende

Hjernen vår liker å jobbe med bilder

Den finner tak i det du har lagret ubevisst eller bevisst

Noen opplevde å sette hele sekken igjen

De ville ikke ha den med hjem

Hvilke bilder man får, er helt individuelt

Det er ikke sikkert du ser noe spesielt heller

Da tenker du bare at du legger fra deg det du ikke har bruk for

Vær ikke opptatt av at det må være noe, at du må prestere noe, se noe

Bare ta det som det kommer

Jeg ønsker deg god tur i skogen

I dag

Å lytte til stemmen inni seg

 

Jeg skriver jo mye om det å følge hjertet

Jeg har lært meg å gjøre det hver eneste dag

Det er lite jeg gjør, som jeg føler er feil for meg

Men jeg kom ikke dit fra ene dagen til den andre

Mange sier til meg at det er så vanskelig å høre denne stemmen inni en

Det er det nok i starten

Det er derfor man må øve i det små

Og alt starter med det viktigste av alt

Vi må ønske det og vi må tillate det

Når man sier ja, til det, da er man i gang

Å tenke at man skal prøve, ja det duger ikke

Å prøve, det er nesten det samme som å si at, men du jeg greide det ikke

Man må si ja, dette skal jeg lære

 

Så må man øve.

Men man kan ikke ha lange, vanskelige øvelser som tar lang tid.

Det kan ikke være for krevende.

For hva skjer da, jo vi faller ut.

Det må være enkelt og ikke tidskrevende.

 

De aller fleste av oss må på toalettet med jevne mellomrom.

Hva er det som gjør at du går dit.

Jo, kroppen forteller deg at du må på do.

Lytter du ikke, ja da går det galt.

Bruk dette bevisst som en øvelse.

Når du kjenner du må på toalettet, sier du inni deg at ja jeg hører deg, nå går jeg.

Var ikke det enkelt?

Du kan ikke komme og si at det er en vanskelig øvelse.

Nå er du i gang.

 

Du blir vel sulten i løpet av dagen.

Hva gjør du da?

Jo, du spør kroppen din om hva den vil spise

Hvis du er usikker, tenker du på noen mulige alternativer.

Du kjenner etter inni deg, hva du har lyst på.

Og når du øver, ikke forkast noe.

Sier kroppen din at du har lyst på sjokolade, så ikke forkast det med det får du ikke lov til.

Bruk det for å kjenne etter.

Spør så om det er hjernen eller kroppen som ønsker sjokolade.

Kjenn så etter hva du føler inni deg.

Kanskje trenger kroppen sjokolade eller så er det hjernen som prøver å lure deg.

 

Når du står opp om morgenen, spør deg selv hva du skal ha på deg

Ja, dette kan høres banalt ut, men så enkelt er det faktisk å øve.

Bruk sånne små ting å øve på i hverdagen.

Spør og kjenn etter hva svaret blir inni deg.

Sakte, men sikkert lærer du deg å lytte innover.

Du vil høre svarene bedre og du vil kjenne de fysisk.

 

En annen øvelse er rett eller galt lek.

Finn noen å øve på eller let etter fleip eller faktaspørsmål

Kjenn så etter inni deg, hva som føles som riktig svar.

Ikke bry deg om at du bommer, bare øv deg på å kjenne etter

 

Still deg selv spørsmål om ting du vet du ikke har lyst til

Kjenn da etter hvordan kroppen svarer med motvilje

Still deretter spørsmål om ting du liker.

Gjør det samme med personer.

Føl på utsagn folk kommer med, er de sanne eller er de usanne.

Etterhvert blir du litt hektet for det blir en morsom greie

Så vil du oppdage etterhvert at stemmen blir høyere og tydeligere

Den har nå funnet ut at den blir hørt.

Du vil føle en bekreftelse inni deg når noe er riktig

På samme måte vil du kjenne en ubehagsfølelse over det som er galt.

 

Når du og hjertet ditt hører hverandre bedre, vil det dukke opp forespørsler

Nå skal du ringe den personen

Nå ville du ha godt av å sette deg ned og slappe av litt

Nå skal du ta deg en tur ut og gå

Se her, her er et kurs som ville være spennende for deg

Spør henne om dere skal delta sammen

Slik lærer du å lytte innover

Jo mer du lærer, jo mer stiger du i grader

Du går dypere og dypere, du kjenner rett og galt mer på kroppen

Du blir ledet fremover på riktig vei.

Ny lærdom og nye muligheter og nye mennesker vil bli ført til deg for læring

Det er superspennende, skal jeg si deg

Hva sier stemmen inni deg nå?

I dag

 

ps min sier at denne sangen var så fin og ville være med

Trim hjernen

 

I det jeg skulle finne noen linker på youtube, dukket det opp

https://healdove.com/mental-health/Brain-Training-Improve-Your-Neuroplasticity-with-10-Easy-Tips

Jeg ble da veldig nysgjerrig og litt hektet.

Det å trene hjernen vår er veldig viktig.

Hva gjør vi i hverdagen for å trene hjernen skal tro.

Jo, jeg spiller pc-spill. Det er ypperlig mat for hjernen.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, jeg må reagere raskt, jeg må observere, planlegge,ressonere meg frem til løsninger, reagere hurtig.

Jeg leser bøker, noe som er fantastisk mat for hjernen.

Man forer den med informasjon, samt visualiserer.

Når jeg skal handle til helgen, bruker jeg sjelden huskelapp.

Jeg prøver å huske hva jeg skal ha.

Jeg glemmer noe ja, innimellom, men det gjør jeg også med huskelapp.

Jeg regner i hodet, ypperlig hjernetrim.

Den yngre generasjone regner ikke i hodet lenger.

Nå husker vi lite telefonnummer også, slik vi gjorde før.

Sosial omgang er superviktig.

Det er veldig stimulerende for hjernen å være sammen med andre mennesker.

Å kommunisere og sosialisere.

Det viser seg også at de som er mye alene, er mer syk, så det er viktig å være sosial.

 

Likevel svekkes hjernen min.

Jeg blir eldre og jeg har lavt stoffskifte, begge deler svekker hukommelse og konsentrasjon.

Men jeg gjør så godt jeg kan

I dag

Begynn i det små

 

Ingen blir verdensmester første gang de prøver noe

Først må man begynne

Ofte er det det vanskeligste steget

Kanskje strever du med å bli glad i deg selv

Du føler det er vanskelig å lytte til den indre stemmen

Gang på gang faller du i fellen med å la deg såre av andre

Eller det er noe du vil i gang med som du ikke tør å kaste deg ut i

Kanskje er det noe du skulle ha gjort, men ikke orket å komme i gang med

Det er da man må begynne i det små

Begynne med det som er bittelite

Så lite at det ikke føles vanskelig i det hele tatt

 

Et par av temaene som å bli glad i seg selv og lytte innover, skal jeg skrive mer om i et annet innlegg

Hvis ikke blir det altfor langt

Og da vet du, da blir det for mye på en gang

Det var dette bittelille

Har du et helt rom som skal ryddes, begynn med en liten ting

Ikke se for deg hele rommet, men bare den ene tingen

Når du så har tatt den tingen, da roser du deg selv

For da har du gjort litt

Vær da glad for det du har gjort

For føler du glede ved det, da øker du også mestringsfølelsen

Når du så føler deg klar for det, kan du ta en ting til, kanskje to

Men fall ikke i den fellen igjen da, å skulle mestre hele rommet

Bit for bit arbeider du deg frem.

 

Det var de praktiske gjøremål

Hva så med annen endring

All endring kan nemlig behandles på samme måte

Trenger du å komme i gang med å bevege deg

Ja, gå da opp og ned trappen et par ganger

Skryt så av deg selv, klapp deg selv på skulderen og si nå var du flink

Vips øker du mestringsfølelsen

 

Ønsker du å bli mer synlig, at du føler ingen ser deg

Ja, da må du selv sørge for å bli sett

Det meste ligger nemlig i eget hode, ikke hos andre

Still deg foran speilet og se deg selv

Snakk til deg selv

Fortell deg selv hvordan du har det og hva du ønsker

Gå ut på kafe og tenk at nå er det mange som ser meg

Sakte, men sikkert, endrer du tankemønstre og det vil bli lettere

Ikke forvent at andre skal endre seg

Når du selv vet hvor vanskelig endring er, kan du ikke forlange at andre skal gjøre nettopp det

Det er en felle jeg selv går i, ganske så ofte

Jeg glemmer at det er jeg som må forandre hvordan jeg reagerer

Jeg kan ikke forvente eller forlange at andre endrer seg for å tekkes meg

 

Blir du såret av andres ord

Ja, da kan du velge å la være å ta i mot de

Ja, du hører de selvfølgelig, men du kan la de går rett ut igjen uten å føle de

Det øver jeg også på, for det er også en felle jeg fort går i

Dette må øves på

Derfor må man begynne i det små.

Se for deg ordene som en person som banker på døra di

Du kan åpne døren og si desverre, det passer ikke å ta imot deg

Dette er ikke noe jeg har bestilt og ikke har jeg bruk for det

Slik kan man øve seg når man er alene

Man kan visualisere de som bruker å si ting og øve på å la være å ta imot ordene

Begynne i det små

Hjernen vår liker nemlig å jobbe med bilder, det forstår den godt

Den skiller ikke mellom det andre sier eller det du sier til den

Den tror du vil ha alt du tenker

Tenker du derfor det negative, ja da tror den det er sånn

Så uansett hva du står i som du føler er en utfordring

Finn det som er bittelite og helt ufarlig å øve på

Og deretter roser du deg selv

Slik vil du endre tankemønstrene dine, sakte men sikkert

Og du er ikke avhengig av andre for å greie det

Begynn i det små

I dag

 

 

Takk, omsorg, glede og kjærlighet

 

Takk, omsorg, glede og kjærlighet

Det er fire av de vakreste ord jeg vet om

Og de ordene bruker jeg som en liten øvelse for meg selv

Det er så fort gjort men å si dem gjør underverker for kroppen

Når jeg våkner om morgenen, ligger jeg med øynene igjen et par minutter

Da sier jeg Takk først og kjenner hvordan det brer seg velvære i kroppen in

Så dveler jeg med takket noen sekunder

Så gjør jeg det samme med omsorg, glede og kjærlighet

Jeg ser for meg hvordan energiene av dem brer seg i hele kroppen min

Det er aldeles nydelig

Slik avslutter jeg gjerne om kvelden også

I tillegg slenger jeg ofte med et par farger samtidig

Da kan det være lys blå energier med takk, rosa med omsorg, gule med glede og grønn kjærlighet

Eller andre farger som faller inn i hodet akkurat da

To til tre minutter når det passer deg

Kan gjøres under toalettbesøk på jobben, på flyplassen, på toget, i reklamepausen når du ser på yndlingsserien din på tv

Når som helst og hvor som helst

Et flott lite verktøy

I dag