Jeg håper du vil prøve

 

Jeg har snakket mye dette året om å bli glad i seg selv.

Jeg hadde blant annet en konkurranse på Lillasjel, på Facebook, der man skulle si noen fine ord om seg selv.

Mange syntes dette var vanskelig.

Forrige uke la jeg derfor ut en ny konkurranse.

Du kunne framsnakke en annen person.

Stor var min overraskelse da det var veldig liten respons.

Mye mindre enn når man skulle skrive om seg selv.

Jeg klødde meg i hodet og funderte på årsaken.

 

Jeg har kommet frem til at de fleste har vansker med å si rosende ord.

Ikke til seg selv og slett ikke til noen andre.

Og Ihvertfall ikke i full offentlighet på Facebook.

Jeg synes det er litt trist rett og slett.

Tenk på hvor mye det betyr for den som får støtten.

Kanskje er det en av grunnene til at Lillasjelordene er så gode, for de har bestandig noe positivt ved seg.

 

Men vi gir ikke opp, gjør vi vel.

Jeg hadde jo selv en revolusjonerende oppdagelse

Det er så tåpelig at jeg blir flau over å tenke på det

Slike øvelser og ord, kan kanskje høres bagatellmessig og tåpelig ut, men hjernen vår responderer på de likevel.

Jeg har en liten øvelse som jeg har lyst til at så mange som mulig, prøver.

Den er superenkel.

Stryk deg selv over kinnet og kjenn hvordan berøringen kjennes ut.

Lukk øynene mens du gjør det og kjenn etter.

Det er noe som skjer med en, gjorde ihvertfall det med meg.

Som om man er sin egen omsorgsperson.

Det ligger en trøst og en støtte i den berøringen.

Den frigjør følelser.

Og jeg tror berøringen gjør at du blir mer glad i deg selv.

Hvis du i tillegg kan si noen gode ord, forsterkes handlingen.

Jeg gjør så godt jeg kan.

Jeg er god nok, akkurat som jeg er.

I dag

 

ps. Har du prøvd nå ?

Øvelser for tankespinn

 

 

Jeg har et hode som er altfor aktivt.

Tanker kverner rundt der konstant, som om tankene går i loop.

Det er slitsomt med et hode som ikke gir deg fred, og meditasjon er noe jeg ofte bruker for å roe ned tankevirksomheten oppi toppskallen

Hvis det er noe jeg er urolig for, noen jeg skal ta opp noe med, eller noe som skal planlegges, får jeg ikke sove for tankene tar helt over hodet. Da er det en del knep man kan bruke for å få det stille. Her er forskjellige øvelser jeg har brukt når jeg har hatt behov for å roe ned.

Hvis du planlegger noe så du har hodet fullt av det, skriv det ned, for da slipper du å være redd for å glemme noe.

Er det noe du føler du skal si til noen, skriv det ut av hodet ditt.

Vær sikker på at er det noe du virkelig trenger å huske så dukker det opp igjen

Kroppen  vår er avhengig av hvile for hvis du tenker hele tiden, da er den i full alarmberedskap kontant og det skaper mye stress og til slultt blir man syk.

Ting man ikke får gjort noe med der og da, de kan arkiveres og tas frem igjen når det passer

 

1: Se for deg en stor tank. Se for deg at du sender alle tankene i hodet ditt ned i den tanken og skru godt igjen. Si til deg selv at jeg skrur opp når/hvis jeg får bruk for den informasjonen jeg sendte ned dit.

2: Se for deg et arkivskap med masse lommer i. Hvis du har et spesifikt problem legg så problemet i en mappe, skriv navnet utenpå og arkiver, lås igjen mappen.

3: Tenker du på noe du vet er bare tull og vas, kast det i peisen. Se at det brenner opp

4: Dukker det opp bilder i hodet du ikke liker, bytt dem ut med et som gjør deg godt i stedetfor. Tren på det så det blir et mønster i det, hver gang det du ikke liker kommer, så bytter du det automatisk ut med et som er bedre. Se for deg at du tar ut et og setter inn et.

5: Se for deg et knuseverk, send tankene avgårde, la de bli knust opp til sand for så å renne ut i havet til rensing.

6: Se for deg en elv som renner gjennom hodet ditt og vasker tankene bort.

7: Eller la en hvitt lys strømme gjennom deg, komme inn i hodet, renne ned i kroppen din, fylle deg opp så alle tankene renner ut i jorden.

8: Konsentrer deg om å se et glass vann foran deg.

9: Er det noe jeg skal ta tak igjen snart, ser jeg for meg at jeg legger det oppe på en hylle der jeg vet jeg kan få tak i det, når det passer meg.

10: Hvis ingenting hjelper, sett opp stoppskilt. Se for deg et stort stoppskilt. Si til hodet ditt at beklager nå stenger jeg for tankevirksomhet for dagen, jeg vil ha fred

Noen andre øvelser

Skru av radaren din

 

 

Fargehealing

,,

 

 

Jeg merker at farger er viktig læring for meg for  tiden.

I og med at jeg også tegner sjelebilder nå, jobber jeg jo med fargene også.

Men jeg får dem også mer inn når jeg healer.

Både når jeg gir healing til andre og når jeg ber om selvhealing.

Visste du kanskje ikke at du kunne be om selvhealing.

Det er en flott måte å utvikle sansene sine på.

Sett deg ned, lukk øynene i meditasjon og be om healing.

 

Ja, nå hører jeg mange si:

Jeg får ikke helt tak på den meditasjonen jeg, jeg prøvde for noen år siden, men ga opp.

Det ble ikke stille i hodet mitt.

Nei, det blir sjelden det.

Da må du ned i dyp meditasjon for å klare å slippe taket og det krever øving.

Det er slett ikke alle ganger jeg gjør det.

Husk at når du strikker, maler, er ute i naturen og andre ting, også er former for meditasjon.

Du går inn i din egen lille boble, der alt annet flyter litt bort.

Nydelig for kroppen.

 

Her kan du bruke fargene for lettere å få det til og det er god healing i denne øvelsen.

Du lukker øynene og så ser du for deg at du konsentrere blikket mot øynene dine.

Med øynene lukket, visualiserer du inni deg at du ser inn i øynene.

Når du sitter sånn vil det dukke opp farger.

Konsentrer deg om å se det som dukker opp.

Kanskje er det svart, ja da ser du grundig på det svarte.

Så kan det plutselig dukke opp lilla, som flammer inni øynene.

Da studerer du de lilla fargene.

Kanskje svinger de som nordlyset, kanskje former de hjerter.

Sitter du ute, tror jeg det er enda enklere for da er det mer lys.

Farger er jo lysfrekvenser.

Hvis du i starten ikke klarer å se noen farger, tenk deg at du bader i de.

Se deg for deg inni de.

Be om å få se de fargene som du har lyst til å se og hjernen din sender de til deg, inni deg.

 

På et av kursene jeg var på, ble vi spurt om vi så farger.

Jeg tenkte at det var om jeg fysisk så farger rundt mennesker og sa nei.

Så sa hun at vi skulle lukke øynene og se for oss utdøren hjemme.

Ja, da så jeg jo den hvite døren.

Se der ja, sa hun, dere kunne jo se farger.

Når man er på et kurs, kan det være at det er en sånn enkeltsetning man har bruk for å høre.

Er du ellers misfornøyd med kurset, var det kanskje det du skulle ta med deg.

Ikke tenk at noe er feil fordi du får noe annet enn du har forutsett.

Men nå snakker jeg meg bort igjen, som vanlig.

 

Ta noen minutter hver dag og øv på dette.

5-10 minutter, klarer du det, er det flott.

Sitt lenger når du føler for det, kortere når du føler det butter imot.

Men ikke tenk at du ikke greier, for da er det nettopp det som skjer.

Tenk bare at du for til akkurat det du skal få til, kanskje to minutter med svart teppe.

Hemmeligheten er ofte å ikke forvente noe, bare se hva som skjer og ikke gi opp.

Send meg gjerne en tilbakemelding på facebook om hvordan du føler dette går.

Jeg gleder meg til å høre fra deg

I dag

 

ps Se på fargene på bildet, tegnet av Randi LInd og få inspirasjon. Hun er fantastisk å tegne og ta gjerne kontakt med henne,hvis du ønsker et av hennes bilder.

http://lindrandi.simplesite.com/426755641

Og tenk om vi kan unngå at hjernen vår skrumper inn ved å bruke meditasjon:
https://www.businessinsider.com/neuroscience-50-year-olds-brains-of-25-year-olds-habit-2019-4?nr_email_referer=1&fbclid=IwAR0sqfmiRGG8AOQd_TzcFGOqrbb2MVptqu-At7ufWkccQtoBQJUlu1NCGKQ&r=US&IR=T&IR=T

 

 

Øvelse ved avgjørelser, for å trene opp intuisjonen

 

Temaet i det siste har vært å følge hjertet.

Det er jo slett ingen enkel sak bestandig.

Særlig før man har lært den stemmen ordentlig å kjenne.

Men selv da kan det være vanskelig.

Her en dag snakket jeg med en mor som fortalte at datteren stod overfor et skolevalg.

Hvilken skole skulle hun velge.

I det vi snakker om det, dukker det opp et bilde i hodet mitt.

Det er ofte slik jeg får de små øvelsene jeg skriver om.

De jeg nå bruker under meditasjonskveldene jeg har i en gruppe på Lillasjel

 

 

Øvelsen kan være fin for å øve på å lytte innover.

Bruk den gjerne på små bagateller for å øve.

Og for all del, jeg sier ikke at det gir noen fasit.

Bare enn litt morsom greie for å øve opp intuisjonen.

 

Skriv ned ulike alternativer på små lapper.

Hold en etter en i hendene og lukk øynene.

Be så kroppen din fortelle deg om de ulike valgene.

Kjenn etter hvordan det føles.

Kanskje får du opp ord eller bilder.

Jeg tror denne lille øvelsen kan være morsom.

I dag

 

 

 

Meditasjonsøvelse, der vi kaster noe vi ikke lenger ønsker å bære på.

 

 

 

Jeg er ikke akkurat verdens mest erfarne,  når det gjelder spirituelt arbeid.

Derfor blir jeg stadig forbløffet når jeg ser hjelpen vi får.

Jeg følte for å samle noen venninner en kveld.

Det er siste uken før jul har alle det travelt, men likevel ønsket flere å komme.

Etter å ha skravlet litt, ville vi meditere sammen.

Jeg følte jeg hadde ingen ord å lede meditasjonen med, så jeg sa at vi får ta en stille meditasjon, hvis det ikke dukker opp noe.

Vi lukker øynene og det er da magien begynner.

Ordene kommer dalende av seg selv.

Etterpå viser det seg at det var nettopp dette vi var samlet for denne kvelden.

Her kommer meditasjonen.

Prøv den gjerne, den var svært virkningsfull.

Lag gjerne din egen versjon, slik du føler det kommer til deg.

 

Lukk øynene

Senk skuldrene, pust rolig.

Se for deg at du skal ut på en vandring.

Du føler det er noe det er på tide å la gå.

Du har bært det med deg en stund og nå er det på tide å gå videre i livet.

På tide å gi slipp.

Det kan være en bekymring, en konflikt, en væremåte, sårhet, fornærmelse, hva som helst, bare du vet hva det er.

Visuelt legger du dette i en ryggsekk og så begir du deg ut på vandring.

Kanskje er det en bitteliten ryggsekk, men tung å bære, eller det kan være en stor ryggsekk, men likevel lett.

Alt dette føler du på.

 

Du legger ut på vandring.

Du ser et høyt fjell og vet du skal opp dit.

Du bruker så lang tid til foten av fjellet, som du føler du har behov for.

Kanskje er det noen som møter deg der og vil hjelpe deg.

Kanskje vil vedkommende være med deg opp, eller et stykke på veien.

Eller du kan møte noen på veien opp.

Det er viktig å la underbevisstheten din gi deg akkurat det du har behov for.

Gi deg tid på vei opp.

Se om du møter noen eller hvil deg på de ulike depotene.

Du går gjennom partier som er lette og partier som er tunge.

Noen steder er det lyst og lett og du ser langt utover landskapet.

Stopp litt her og dvel ved utsikten.

Andre steder går du gjennom mørk skog

Til slutt kommer du endelig til toppen.

Det er en benk der og takknemlig setter du deg ned der for å hvile.

 

Men du har en oppgave som venter, så du går bort til kanten.

Det kan føles skremmende,  men også viktig.

Du åpner sekken din, tar ut det du har bært på og du kaster det så langt du greier.

Du ser hvordan det krystalliser seg, deler seg opp i partikler, løser seg opp og forsvinner i luften.

La det skje på den måten som føles riktig.

Kjenn på følelsen du får i det det løser seg opp foran deg.

Hvordan har du det nå?

 

Så snur du deg og ser en stor krystallpendel.

Du går og legger deg der og ber om å få healing.

Du slapper av, tar imot de healende energiene og vet at du har gjort et viktig arbeid.

Når du føler deg ferdig, takker du for healing og eventuelt de som har hjulpet deg.

Kanskje de også følger deg ned igjen hvis det er riktig.

Så begir du deg ned igjen der du kom fra, i ditt eget tempo.

Når du er klar for det, rører du på fingre og tær  og åpner øynene når du er klar.

 

En slik øvelse er lettere når noen snakker enn når du må lese den først, men det er ikke så viktig at man gjør det, akkurat som beskrevet, la deg bare bli ledet, inni eget hode.

Lag din egen versjon, kort eller lang, etter hva som passer deg

I dag

 

Hurra, for alle skriveglade, modige sjeler på Lillasjel

 

Jeg har Lillasjelsiden min på facebook som jeg er så glad i.

http://www.facebook.com/Lillasjel

Alle disse fine menneskene, som er der og holder meg aktiv.

Som gir meg oppmuntring i hverdagen.

Det setter jeg stor pris på.

Jeg liker å ha aktiviteter på Lillasjel, for det er så kjekt når man samarbeider.

Et av de første i høst var når vi alle gav hverandre inspirasjonsord og skrev det som kom til oss, om de ordene.

Det kan du lese om her:

http://lillasjel.blogg.no/1534847334_skriveprosjekt_p_lillasjel.html

 

 

Neste prosjekt var arbeid til meg.

Jeg fikk inspirasjonsord og skulle bruke de til å tekste bilder.

Det er jeg enda ikke ferdig med, for det kom inn over hundre ord.

Det tar sin tid å finne riktig bilde, sammen med riktig tekst.

Og i tillegg skal det jo være personlig.

Det vil si at teksten skal stemme med det den som har gitt inspirasjonsordet er i, akkurat nå.

Derfor må jeg jobbe med klarsynet mitt,  la ordene komme av seg selv.

På en måte slik  jeg skriver Lillasjelord på bestilling, men likevel ikke likt.

På bildene må teksten være for det første kort, for å få plass.

For det andre skal bildene etterhvert publiseres og de skal passe til alle, ikke bare den som har inspirert til de.

Så jeg holder på fortsatt, alle skal få, jeg må bare ha litt tid på meg.

Her kan du lese om den utfordringen og se noen av bildene

http://lillasjel.blogg.no/1536055947__la_seg_inspirere_er_fint.html

 

 

I går kjørte vi i gang enda en utfordring.

Denne gangen var jeg ekstra spent, for det krevde ganske mye av de som ville være med.

Jeg var derfor veldig spent på om noen ble med.

Jeg ble derfor superoverasket og stolt og rørt over oppslutningen.

Og utfordringen ligger der enda, så den som vil, kan fortsatt delta.

Nå skulle den som ville være med, skrive det i kommentarfeltet.

Så gir jeg dem et inspirasjonsord.

Igjen tar jeg det første ordet som dukker opp i mitt hode.

Da stoler jeg på at det ordet jeg får, passer til den som skal ha det.

Så kommer utfordringen.

Vedkommende skal skrive noen setninger inspirert av det ordet.

Ikke bare stikkordsform, men i setninger.

Tenk at så mange tar mot til seg og skriver sine ord på min side, i full offentlighet

Jeg er så stolt av de og jeg blir veldig rørt, jeg både lo og tørket tårer i løpet av dagen i går.

Det er bare en helt fantastisk respons.

Det er så gøy at jeg nesten hopper i stolen av glede.

Hvis du ikke har meldt deg på, er du velkommen til å gjøre det

I dag

 

Skriveprosjekt på Lillasjel

 

Jeg har de siste dagene hatt en øvelse inne på Lillasjelsiden min

Det har vært veldig moro, for mange har vært med.

Alle kunne skrive et ord i kommentarfeltet.

Deretter var det åpent for at alle skulle bruke intuisjonen sin og skrive hva ordene sier dem.

Det er da om å gjøre å lytte innover og høre hva stemmen inni en, sier.

Man skal ikke bedømme ordene, men bare skrive de ned.

 

Det er mye fint med en sånn øvelse.

Man lærer seg at det er ok å bruke ordene.

For mange er det nok en stor terskel å skulle skrive noe selv, ikke bare svare på et spørsmål.

Derfor krever det litt mot å delta.

Det er også viktig å ikke være selvkritisk, men tro at ordene som kommer, kommer av en årsak.

Det er ord vi har lagret inni oss, av en eller annen årsak, erfaring vi har gjort oss i livet.

Nettopp derfor kan ordene være veldig forskjellig, selv om utgangsordet var det samme.

Det så vi også at noen hadde det motsatte av hva den andre hadde.

Når jeg la ut ordet klokke, fikk jeg disse kommentarene:

Tidløs
Styres av tiden og “må” ting, tar seg ikke tid til å gjøre det en egentlig har lyst til.
Mistet tid
Et nødvendig onde. Så godt det hadde vært om en slapp å gå etter klokka. Mye mindre stress og stress er som kjent årsak til mange plager.
Rund i kantene og er raus utover mot verden.
Press
Urvisere som går fortere og fortere haste haste videre uten stopp til man nesten gir opp!
Tikk takk
Livet er her og nå
Noe som forstyrrer morgendrømmene..
 
Er det ikke spennende, så mange refleksjoner som kommer spontant av ordet klokke.
Helt forskjellige oppfatninger.
På denne måten kan vi øve opp inspirasjonen vår.
Vi kan skrive ut av oss ting vi bærer på.
Av og til hvis jeg funderer på noe, begynner jeg å skrive.
Jeg skriver spontant de ordene som faller ned i hodet mitt.
Når jeg er ferdig, ser jeg at jeg har svaret på det jeg lurte på.
Dette er en superfin øvelse.
 
Og så kommer det mest spennende av alt.
Når vi øver sånn, vil vi få akkurat de ordene vi har bruk for.
De ordene vi føler for å svare på, blir nettopp et svar vi har  bruk for.
Det viser denne kommentaren:
 
Ordet var Lidenskap:
Lidenskap er pasjon, noe som driver deg fremover fordi det gir deg noe.
Lidenskap er en stor kraft som gir deg styrke.
Følg lidenskapen i ditt hjerte om det ikke rammer andre.
Smak på ordet. Li-den-skap.
Når jeg deler opp ordet slik gir det meg ro og en god følelse inni meg. Jeg lukker øynene og smilet kommer fram. Pusten blir roligere.
Nå er jeg klar for å møte dagen med en indre ro jeg ikke hadde før jeg startet denne skrivingen og reflekterte over ordet lidenskap
 
 
Jeg følger jo hjertet hele tiden.
Når jeg får en ide om å lage en sånn øvelse på Lillasjel, ja da gjør jeg det.
Så ser jeg etterhvert som det utvikler seg, at det er en dypere hensikt bak det, enn jeg i utgangspunktet trodde.
Vi får hjelp fra våre guider til å finne de ordene som akkurat vi har bruk for.
I tillegg til vårt høyere selv, som også vet svarene vi ikke finner.
Øvelsene får stå der så alle kan fortsatt bidra.
Når det går en stund vil vi få nye oppgaver.
Bruk ordene dere har inni dere, som dere kanskje ikke umiddelbart får tak i.
Les om igjen svarene dine, kanskje får du også en aha opplevelse at det var noe du hadde bruk for å høre.
Jeg takker alle som ga sitt bidrag, fortsett gjerne.
Det er plass til både flere ord og kommentarer.
I dag
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 

· Svar · Melding · 1 d

Anita Hagen Carlstad
Anita Hagen Carlstad Noe som forstyrrer morgendrømmene..

 

Å sitte i kraften av energiene

 

Det var fjerde turen til Arthur Findlay Spiritual college nå i juni.

Jeg føler nesten det er den uken jeg har lært mest.

Men slik er det vel hver gang.

Man har en enorm utvikling hver eneste gang man er der.

Å være i de energiene sammen med likesinnede og øve en hel uke, er fantastisk.

Det jeg lærte mest om denne gangen var energier.

At hver energi har sin frekvens etter hvilken oppgave du skal gjøre.

Også når du gjør healing, varierer frekvensene etter hva som skal heales.

 

Jeg lærte at jeg kun har øvd meg på transe når jeg mediterer.

I og for se har ikke det vært dumt, men jeg ble gitt en annen måte å meditere på, som kan gi mer energi.

I transe er du dypt nede, det er nesten så du puster, og du forsvinner litt i din egen verden.

For meg er det godt det også, for det blir som å restarte pc-en.

Jeg faller til ro på et hvis inne i hodet.

Men skal man gjøre mediumskap er det bedre å gå opp, hvis jeg nå forstod det riktig.

Jeg ble gitt en øvelse som ville gjøre at jeg lettere får ned budskap fra de som har gått over.

Samtidig er det lettere, mer aktive energier som også vil gjøre meg godt.

 

Lukk øynene, pust rolig og dypt inn og ut.

Tanker som kommer, ja de vil komme, de sender du bare ut igjen.

Du tar ikke tak i de men lar de gå like fort som de kom.

Så ser du for deg at et hvitt strålende lys kommer opp gjennom føttene dine.

Lyset fyller hofte og mage og skuldre.

Det går ned i armene, kanskje du kjenner det prikker i hendene.

Så går det opp til hodet og fortsetter oppover.

Opp, opp, opp, se for deg at du er en lyssøyle som går så høyt øyet kan se og enda lenger.

Så sitter du sånn en stund.

Hvor lenge er opp til deg selv.

Men har du tre minutter, så gjør det de tre minuttene.

Det vil gi deg mer energi.

Har du tid, sitter du lenger.

Kjenn etter hvor forfriskende det føles.

Hos meg blir luften friskere, som om jeg sitter utendørs.

Jeg har allerede gjort det en gang

I dag

Usynlighetskappe

 

Har du sett Harry Potter filmene eller lest bøkene?

Det har jeg og jeg digger de.

Jeg tror jeg har sett alle filmene 3 ganger.

Han har noe som jeg også bruker innimellom.

Han har usynlighetskappe.

Det var en facebookvenn av meg som tipset meg om den.

 

Jeg er nemlig opptatt av grensesetting.

Alle må få være seg selv.

Den eneste jeg kan endre, er meg og mine reaksjonsmønstre.

Jeg er ofte ømfintlig for lyd.

Musikk kan redusere utholdenheten min med et par timer, hvis jeg er i selskap.

Jeg sammenligner meg ofte med han jeg bor sammen med.

Han elsker å sitte med kaffe om morgenen i helga og høre radio og løse kryssord.

Så kommer da fruen og forstyrrer idyllen.

Nå har han en fremragende evne til å skru av lydene rundt seg.

Han sitter i sin egen lille boble og løser sitt kryssord.

Når jeg så kommenterer noe de sier i radioen eller på tv, da har ikke han hørt det.

Han hører det ikke fordi han løser kryssord.

Ja, den knappen har bare ikke jeg.

Jeg har ingen avknapp for lyder jeg ikke vil høre.

Ikke har jeg avknapp og ikke har jeg volumknapp.

Jeg hører derfor når han klikker på kulepennen, radioen, bilene utenfor og eventuelle andre lyder.

Alt det hører jeg samtidig.

Er jeg i selskap, kan høy musikk trekke to timer fra utholdenheten min.

Hjernen min suger til seg musikken som støy, selv om den er aldri så fin.

 

Når man har en høysensitiv hjerne, må man ta ansvaret med grensesetting.

Blir jeg sliten, drar jeg hjem.

Mennesker kan også ha  et høyt “volum”

Er jeg i fin form, kan jeg nok være en sånn selv.

Jeg kan prate mye og høyt og være veldig engasjert og ta stor plass.

Hvis jeg er sliten, måtte jeg nok derfor holdt meg litt unna meg selv.

Men når jeg er sliten, da er jeg mer stille og jeg må har ro rundt meg.

Jeg må da passe på at jeg unngår mennesker som går på høyt gir.

Jeg må omgås de som er mer rolige.

Det er opp til meg å sette mine grenser.

Det er nå en gang sånn at enkelte drar energi ut av en, hvis en ikke setter grense.

 

Nå har jeg fine facebookvenner som kommer med gode råd.

Jeg liker å ha kontakt på  nett med mange. for jeg er glad i å snakke med mennesker.

Der kan man skrive når det passer en og svare når det passer en.

Og det er helt stille, hvis man ønsker det, selv om man prater.

Vi snakket litt om grensesetting og jeg sa at jeg noen ganger ønsket å være usynlig.

Men ikke usynlig for alle, men for enkelte jeg må sette litt grenser..

Det var da hun kom med det smarteste hjerneverktøyet jeg har hørt om.

Hjerneverktøy er da sånne fine bilder som vi bruker når det er noe vi trenger å få hjernen til å forstå.

Ta på deg usynlighetskappen sa hun.

Å du verden, det er brilliant sa jeg.

Usynlighetskappe ja.

Den tar jeg på meg når jeg ikke vil bli sett av andre enn de jeg selv bestemmer at jeg skal være synlig for.

Alt er energi, dere husker vel at jeg har skrevet det.

Når jeg bestemmer meg for å være usynlig, vil energien min endres.

Auraen trekker seg litt sammen så den er ikke så åpen.

Det rareste er at da vil det merkes, også om vi ikke er i samme rom.

Synes du det høres teit ut eller?

Det merkelige er at det funker som tusan.

……………Tror jeg

I dag

 

Meditasjon med sekk

Jeg hadde en sterk opplevelse i en meditasjon

Av og til når vi er sammen noen venninner, mediterer vi sammen

Jeg har fortalt før at sist jeg var i England, opplevde jeg at jeg talte uten at jeg visste helt hva jeg sa

Som om noen talte gjennom meg

Om det stemmer, ja, som vanlig, kan jeg ikke påstå det.

Men sånn føltes det og sånn hørtes det visst ut.

Jeg er ganske trygg på at ingen kommer og tvangsinnlegger meg.

Det er gode tanker jeg har, ingen tvangstanker av noe slag.

Du kan lese om den opplevelsen hvis du ønsker i linken under..

http://lillasjel.blogg.no/1502437216_hr_vi_taler_arthur_findlay.html

 

Tilbake til meditasjonen.

Vi lukker øynene og jeg begynner med å si at vi ser for oss at vi går på en sti i skogen

Solen skinner, fuglene synger og det er en vakker dag

Plutselig kjenner jeg et sterkt nærvær, som en tyngde i kroppen, slik jeg ofte kjenner det når energiene er sterke

Jeg hører ordet sekk på ryggen.

Jeg tenker er det noe jeg skal si

Det som nemlig er viktig, er at jeg kan velge å la være.

Det er ingen som tar over kroppen min, så jeg er hjelpesløs.

Jeg kan hele tiden si stopp, nei det sier jeg ikke.

 

Jeg sier at i det dere går på denne stien, kjenner dere plutselig at dere har en tung sekk på ryggen.

Den er så tung at det er et ork å bære den.

Det er som om den blir tyngre og tyngre for hvert skritt dere går.

Dere blir mer og mer sliten for hvert skritt.

Heldigvis dere dere en lysning litt lenger fremme

Steg for steg nærmer dere den og ser at det står en benk der

Vel fremme siger dere takknemlig ned på benken

Dere aner ikke hva som er i sekken som tynger dere sånn

Dere er derfor litt engstelig for å åpne den

Men dere forstår at det er noe dere må gjøre, for dere kan ikke bære lenger på det som tynger

Dere åpner sekken og tar en titt

Forsiktig, forsiktig åpner dere og ser

Sitt så noen minutter og føl på hva som er i sekken din

Hva er det du bærer på, som tynger deg sånn at du føler deg til tider hjelpesløs

 

Jeg lar så de andre sitte noen minutter

Hele tiden mens jeg prater, kjenner jeg at jeg er i ganske dyp transe.

Jeg hører og jeg føler, men er likevel sterkt inni i min egen energiboble

Når jeg blir ledet i en sånn meditasjon, får jeg på en måte ikke til å fortsette når jeg vil selv

Det er som om ordene blir holdt tilbake til de andre er klar for å gå videre

Jeg tenker skal jeg fortsette, men så får jeg på en måte ikke ut ordene og må vente

Når jeg føler ordene kommer, fortsetter jeg

 

 Bestem deg for å ta ut av sekken det du ikke lenger vil bære på

Ta det ut og legg det på benken eller kast det

Se for deg at du har et bål du kan kaste det i, så det brenner opp

Hvis det tilhører en annnen person, kan du visuelt se for deg at du gir det tilbake til denne

Dette er ikke mitt, jeg vil ikke bære det lenger for deg

Jeg vil være ferdig med det og gå videre

Du skal ikke få dominere dagen min, jeg vil bestemme over den selv

Er det noe annet, ser du for deg at du kaster det

Kanskje får du ikke tak i alt, at du ser at det er litt  igjen der, men det gjør ikke noe

Sekken er likevel lettere, etter at du har kastet

Når du føler deg klar, pakker du sekken og går hjem igjen

Begynn å røre litt på fingre og føtter

Når du er klar for det, åpner du sakte, sakte øynene dine

 

En slik øvelse kan være svært forløsende

Hjernen vår liker å jobbe med bilder

Den finner tak i det du har lagret ubevisst eller bevisst

Noen opplevde å sette hele sekken igjen

De ville ikke ha den med hjem

Hvilke bilder man får, er helt individuelt

Det er ikke sikkert du ser noe spesielt heller

Da tenker du bare at du legger fra deg det du ikke har bruk for

Vær ikke opptatt av at det må være noe, at du må prestere noe, se noe

Bare ta det som det kommer

Jeg ønsker deg god tur i skogen

I dag