Meg Waite Clayton, Det siste toget til London
Leseeksemplar fra Anemone forlag
Ojojoj, der kom det en og spratt til topps. Dagen i går forsvant mellom sidene på denne romanen.
Jeg begynte dagen før og tenkte at sukk, dette blir trist lesing, for det er bestandig trist å lese om ondskapen når nazistene toget frem. At mennesker kan være så onde, det har jeg vanskelig for å forstå, men slik var det dessverre.
Jeg skulle lese noen sider til i går og der ble jeg sittende helt til kvelden.Dagen forsvant rett og slett. Jeg tørket snørr og tårer, og greide ikke å legge boken fra meg, før jeg kunne legge den sammen som ferdig lest.
Ferdig lest, men aldri glemt, for dette var en sterk leseopplevelse.
Det har vært flere av de allerede i år, blant annet:
Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng
Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren
Men Det siste toget til London, var en bok som helt klart kommer på toppen når året avsluttes. En bok alle bør lese. Det er slett ingen lettvint feelgood, men en roman basert på virkelige hendelser, de jødiske barna som blir reddet ut fra nazistenes klør.
Dette er romanen du må bare få med deg.
Basert på en sann historie om en heltemodig kvinne som reddet tusenvis av barn fra nazistenes klør.
Wien, 1936: Seksten år gamle Stephan, eldste sønn i en velstående jødisk familie, lever en sorgløs tilværelse og drømmer om å bli dramatiker. Hans beste venn er femten år gamle Zofie-Helene, mattegeni og datter av en kvinnelig avisredaktør med sterke anti-nazistiske meninger. Alle drømmene deres knuses imidlertid den dagen tyskerne invaderer byen. Nederlandske Truus Wijsmuller, eller tante Truus som alle kaller henne, risikerer livet for å smugle jødiske barn ut av nazistenes jerngrep. Stephan og Zofie-Helene er blant de som kjemper mot klokka for å komme med på det siste toget til London.
Oversatt av: Miriam Lane