Tid for hvile

 

Og så kom de smygende

De varme, beroligende energiene

De brer seg rundt meg

Som en varme rund skuldrene

Som om jeg blir omfavnet av englevinger

 

Du har jobbet så hardt hvisker stemmen

Nå skal du få en pause

Og ja, vi vet den er etterlengtet

Du sier ja til de oppgaver du får

Selv om du vet at de koster deg krefter

Likevel lytter du godt

Du følger den gode stemmen inni deg

Du vet at følger du den, blir ting lagt til rette for deg

Du forstår også at hvilen er viktig

Gir du ikke deg selv den roen som er nødvendig,stopper alt opp

Alt dette har du erfart

Derfor lytter du fordi du forstår det er nødvendig

Nå gleder du deg til nye opplevelser, ny energi, sol og varme

 

Ja, akkurat det hviskes det inni meg

Jeg kjenner roen senke seg i meg

Takknemlig lukker jeg øynene og nyter de healende energiene

Hvilke farger bringer de med seg i dag, skal tro

Jo, behagelig rosa og lys blå, forfriskende og rensende

Men også en mørkere rød og en mørkere orange, for jording og ro

Jeg renser meg først før jeg synker ned i de mer nærende, beroligende fargene

Takknemlig flyter jeg avsted

Nå skal batteriene lades og sjelen få påfyll av forfriskende energier

I dag  Continue reading “Tid for hvile”

Mennesket har et indre fryktdyr

 

 

Mennesket har et indre fryktdyr

Det dyret er vi veldig flinke til å gjete

Vi lar det vokse seg stort og skremmende til tider

Media er til stor hjelp, gir dyret vekstmuligheter

Vi fores med terror, krig, katastrofer

Og for ikke å snakke om sykdommer vi skal være redd for å få

Vi må se etter symptomer

Med lys og lykte skal vi kjenne etter i kroppen vår hva vi feiler

Vi må få hjelp til riktig tid hvis ikke går det oss ille

Jo mer vi frykter, jo verre får vi det

Kroppen går i konstant alarmberedskap

Radaren vår snurrer rundt og rundt

Vi søker etter noen som kan stagge frykten

Vi spør våre venner om hjelp

Som regel så treffer vi noen, som kan berolige oss

En liten stakket stund finner i ro og trøst

Vi forer dyret vårt med beroligende setninger

Det vil gå bra, slapp nå av

Mange har det som deg, det er helt ufarlig det du kjenner på

Selvfølgelig går du også til legen for å sjekke om det er noe alvorlig galt

Det også roer en ned en stakket stund

 

Men så blir dyret like sultent igjen

Det våkner opp og roper til deg

Jeg vil ha mat, jeg vil ha mat, jeg kjenner FRYKT

Så er det på igjen, med en ny runde

En ny runde for å søke trøst og lindring

For så å sige ned igjen med en indre ro

Faren over, det gikk bra denne gangen også

 

Det vi til slutt må innse er at alt har med egne tanker å gjøre

Det vil ikke hjelpe å fore dyret gang på gang

Vi må jage det på dør

Vi må endre tankegang

Det er tankene våre som skaper frykten

Det er tankene våre som tiltrekker seg mer å være redd for

Er vi ikke redd for en ting, skifter vi til noe annet

Vi skaper frykten i vårt eget sinn

Fryktdyret vil igjen og igjen kreve mer mat, hvis vi ikke kaster dyret ut

 

Er det sykdom, ja da går vi til legen og sjekker kroppen

Trenger vi behandling, så gjør vi det

Utenom det, så slutter vi å ha fokus på alt vi feiler

Vi må ha fokus på at vi er frisk og trygg

Vi har ikke kontroll over hele livet

Frykten vil ikke gi oss bedre helse eller et tryggere liv

Frykt avler frykt

Hver gang det kommer en tanke om frykt, kan vi analysere den

Er den gjentagende, og helt uten grunn, da bytter vi den ut med en takknemlighetstanke

En lykketanke, en happyplass i hjernen, en glede over livet, en bok, en film, et medmenneske vi kan le sammen med

Vi bytter den unyttige frykten i et fokus på glede og takknemlighet og kjærlighet

Hver eneste gang den kommer, bytter vi

Etterhvert kommer den sjeldnere og blir mildere

Å få den helt bort, kan nok være en umulig oppgave og det er ikke målet.

Målet er å leve uten å være i alarmberedskap døgnet rundt

Husk at det vi søker med tankene våre, det finner vi

Søker vi bekreftelser, vil vi få nettopp det

Demonter radaren, slik at du ikke må følge med døgnet rundt

En radar som går døgnet rundt, blir utslitt.

Ha fokus på det som er godt, som gir deg glede

Ha fokus på at du er trygg og lever et liv i kjærlighet, med kjærlighet i hjertet ditt

Gå ut i verden og bre rundt deg med den kjærligheten

I dag

 

Skru av radaren din

Happyplass

 

Av og til blir jeg blåst av banen av undring.

 

Av og til blir jeg blåst av banen av undring.

Det ble jeg i dag.

Jeg har en meditasjonsgruppe på Lillasjel.

Jeg sender meditasjoner og øvelser der tre tirsdager.

Sist tirsdag ble det problemer med lyden.

Det kan være min feil, at jeg rett og slett satte ipaden der lyden går inn.

Enten det eller så var bare internett dårlig den kvelden.

Sendingen som heter Happyplass ble ihvertfall ikke mulig å høre på.

 

Happyplass er en meditasjon der vi finner et sted i oss selv, vi har det godt.

Vi går inn i meditasjonen og tenker på et sted vi liker å være der det er fred inni oss.

Det kan være i skogen eller ved et fiskevann.

For meg er det på en stol på balkongen på et cruiseskip, med en god bok, der jeg ser utover havet og det er stille.

Men det kan være hvor som helst der du føler du finner ro inni deg

Så sitter vi og kjenner på den følelsen av å være der.

Når vi er ferdig, klikker vi lagre på det øyeblikket.

Så kan vi når som helst gå inn i igjen i meditasjon og be om å få det øyeblikket.

Finne igjen happyplassen vår.

 

Men tirsdag ble det ingen god øvelse jeg publiserte

Nesten uten lyd og jeg fant ikke ordene på riktig måte, slik jeg liker.

Jeg måtte derfor gjøre det om igjen.

Det hadde jeg planer om i dag.

Men før jeg begynte fikk jeg en melding fra en venn.

De går gjennom tøffe tak for tiden.

Det faller plutselig ned i hodet mitt at den øvelsen vil være fin for dem.

Jeg sier at jeg skal spille den inn på nytt, slik jeg føler den skal være.

Det gjorde jeg og energiene ble veldig sterke.

Ordene fløt mye bedre og øvelsen ble noe helt annet enn på tirsdag.

Så det var da det slo meg at kanskje skulle det bli feil slik at den skulle gjøres om igjen.

Det var nemlig noe annet som skulle på plass først.

På slutten av sendingen hadde jeg den følelsen jeg har prøvd å fortelle om i de seneste innleggene.

Når hjertet ditt forteller deg at noe er riktig.

Du kjenner det i hele kroppen og tårene renner og du blir helt rolig.

Det er nydelig

I dag

Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

 

 

Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

Ja, det kan faktisk det.

Jeg skal nå skrive dagens innlegg og det blå håndkledet gav meg inspirasjon

Jeg vet enda ikke hva jeg skal skrive, men håper at fingrene vet det.

Jeg vet bare sånn noenlunde hva det kommer til å handle om.

Jeg kom ut av dusjen og stod og tørket meg.

Det er faktisk på badet jeg får de fleste innspillenen mine til skriving.

Da er jeg litt sånn uforberedt og i en egen modus som tillater at tanker plutselig kommer.

Ja, jeg tørket meg og turen var kommet til de litt mer bortgjemte steder, de stedene der lite sol kommer til.

Jeg er jo miljøbevisst nok til at jeg ikke vasker håndklær etter kun en gangs bruk, derfor liker jeg å ha et litt mindre til disse edlere delene.

Jeg visste at jeg fant et nytt i går, et blått men nå var det ikke der.

Jeg fant et nytt, jeg tørket meg og hengte opp håndklærne.

Ja, unntatt det som lå på gulvet, det blå, som jeg hadde stått på.

Ja, er det ikke typisk.

Vi ser ikke det som er foran nesen vår.

Jeg forstod da at det er dagens tema.

 

 

Mange har fortalt meg at det går en dokumentar på Netflix som heter Heal.

Jeg satte på den og den er svært, svært interessant.

Den dokumenterer det jeg de siste årene har forstått mer og mer.

At det vi har med oss i bagasjen, er det som skaper sykdom i oss.

Særlig indre stress.

Stress hindrer kroppen i å holde seg frisk.

Det ødelegger immunforsvaret vårt og så pøser vi på med medisiner og gjør alt verre, for medisinene har bivirkninger som gjør at vi igjen får nye ting vi strever med og vi er kommet inn i en ond sirkel.

Og nå sier IKKE jeg at vi ikke skal ta medisiner, for selvfølgelig må vi det når det er nødvendig.

Og vi må ha leger og operasjoner, så jeg sier ikke at noen ikke skal gå til lege og få en diagnose.

Det jeg sier at vi må se på hva vi har opplevd og hvordan vi tenker for å holde oss friskere.

At kroppen har en evne til helbredelse som vi ikke forstår.

Og så spør du deg kanskje hva i all verden har det med det blå håndkleet å gjøre.

 

Jo, det skal jeg si det.

Vi ser ikke hva vi selv gjør med egen kropp enda det oftest er rett foran nesen vår.

Opplevelser vi bærer på fra vi var barn, roller vi spiller som snill pike/gutt.

Det å vokse opp med vold, misbruk, dårlige hjemmemiljø, osv, osv

Men ikke bare fra vonde hjem, men fra helt alminnelige hjem.

For ingen av oss er feilfrie når vi oppdrar barn, veldig få kommer fra en oppvekst uten arr.

Opp til vi er ca syv år, suger vi til oss av alt som skjer uten å kunne behandle disse inntrykkene.

Det skal ikke så store opplevelser til.

Jeg glemmer aldri hun som fortalte at hun kom springende til moren for å få klem og trøst og moren sa at jeg har ikke tid nå, gå ut en tur.

Ja, moren var nok opptatt, og noen ganger er vi det, og det hadde ingenting med manglende omsorg å gjøre.

Likevel følte den lille seg så avvist, at opplevelsen dukker opp i en healing førti år senere.

Eller hun på over 80 år som gråt når hun tenkte på øyeblikket da foreldrene måtte la henne være igjen på sykehuset alene…… slik de gjorde før i tiden, når foreldrene ikke fikk være tilstede.

Og vi kan ikke som foreldre klare å gjøre alt helt perfekt.

Selv var jeg mye sint når barna var små, veldig sint.

Helt klart på grunn av en sliten kropp som ikke var frisk, men jeg ser i dag at mye kunne jeg gjort annerledes hvis jeg var klar over det.

Hvis jeg bare hadde sett det blå håndkleet.

Da kunne jeg startet jobben med å sette meg selv fri for mange, mange år siden.

 

 

Jeg hadde ingen vond oppvekst, var nok ganske så vanlig på den tiden.

Men jeg ble født av en mor med store ubearbeidede traumer.

Hun så ikke det blå håndkleet og om hun hadde sett det, ville hun ikke greid å plukke det opp.

Det gjorde at noe mor- datter forhold ble umulig, verre og verre jo gamlere vi ble.

Min fars brå bortgang når jeg var 11 år, gjorde verden enda mer utrygg.

I tillegg var jeg nok ganske så annerledes enn de andre i familien.

Veslevoksen, frempå, påståelig, masete, nysgjerrig, vitebegjerlig, sosial og jeg gjemte meg ikke.

Men etterhvert som jeg vokste opp, prøvde jeg å holde meg tilbake.

Jeg så at jeg fikk kritikk for måten jeg var på og jeg prøvde å forme meg selv til å bli en annen.

Hele mitt voksne liv, og sikkert også som barn, har jeg prøvd å ikke være de tingene jeg fikk kritikk for.

Jeg ville jo bli likt og at noen var glad i meg, jeg higet etter oppmerksomhet, en lengsel etter å bli sett og ….. anerkjent som den jeg var.

Men hvordan kunne jeg bli det, når jeg aldri var meg selv?

Jeg så heller ikke det blå håndkleet.

 

 

Jeg fikk disse ordene her en dag

De kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg

 

De ordene, rommer hele det blå håndkleet.

Jeg meldte meg på Art &Soul kurset på Arthur Findlay fordi stemmen inni meg sa at jeg må lære meg å slippe meg mer løs, uten regi, tørre å vise meg frem som jeg er.

Jeg startet enkeltmannsforetak i januar for å vise meg selv at jeg tror på meg selv og egen vekst.

Jeg tar mot til meg og går ut live og opplever et skred av følelser, når det viser seg at alt det jeg har hørt om meg selv hele livet, ikke stemmer.

Jo det er nok riktig, jeg kan fortsatt høres belærende ut, kritisk, jeg er sta og egen, jeg lytter mest til meg selv og er ikke så glad i andres innspill, hvis jeg føler de ikke passer meg, jeg blander meg inn i ting jeg ikke har noe med.

Jeg kan være litt sånn som The good Doctor, autisten som er kirurg, jeg kan si ting rett ut, uten filter, der andre ville pakket det inn eller tiet stille, for det føles riktig for meg.

Men poenget er at sånn er jeg og sånn må jeg være for å kunne være meg.

Og jeg ser at jeg har bruk for alt dette i det jeg nå gjør og jeg ser at det blir, ..stort sett, bedre mottatt enn når jeg prøvde å være en annen.

 

Så fortsetter prosessene mine som jeg har skrevet om den siste uken.

Vår sårbarhet – våre følelser

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

Jeg ser at bli frisk prosjektet som jeg har en egen kategori for, fortsetter for fullt.

Når jeg nå så filmen Heal, får jeg bekreftelser på at jeg gjør mye riktig.

At jeg har holdt inne med alle disse følelsene inni meg.

Jeg kjente meg så mye igjen.

Jeg lytter nå mye mer innover, jeg følger hjertet og jeg ser at det leder meg fremover.

 

 

Tankene våre har en enorm kraft.

Slik de fortalte i filmen om alt det gode hjernen vår produserer når vi mediterer.

Dette er ikke tull,  det har ikke noe med tro å gjøre, det er forskning som viser dette.

Når vi tenker gode tanker, skaper vi gode, healende prosesser i kroppen.

Når vi tenker negativt, spyr vi ut negative, kjemiske prosesser som ødelegger.

Og nei, det betyr ikke at vi ikke skal anerkjenne det som er vondt, vi skal ikke fortrenge noe.

Det er hele hemmeligheten.

Vi må finne de opplevelsene som har satt seg i kroppen vår,

Vi må lete etter det blå håndkleet og få plukket det opp og hengt det på knaggen sin eller som jeg gjorde, kastet det til vask, så jeg får ta et nytt, rent i morgen.

Vi må se det som holder oss tilbake, det som har gjort at vi ikke fungerer som vi skal.

For at kroppen har en sterk evne til selvhelbredelse, det tror jeg på.

I dag.

 

 

ps, gjør oppmerksom på at dette er mine tanker, mine følelser og at jeg ikke har noen fasit. Jeg har ingen faglig kompetanse som hverken lege eller psykolog og jeg oppfordrer alle som føler de feiler noe, til å gå til lege og følge legens anbefalinger. Jeg gleder meg til at enda flere leger får øynene opp for at vi må se på hele mennesket, ikke bare behandle symptomer.

For alle som har Netflix, se filmen Heal. og har du ikke, er det kanskje mulig å få en gratis måned der og så si det opp igjen?

 

 

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

 

 

Jeg skrev nå i helga om å forløse gammelt gruff vi bærer på.

Hvordan det får sette seg uten av vi er klar over det.

https://lillasjel.blogg.no/var-sarbarhet-vare-folelser.html

Hvordan vi går inn i prosesser, der vi forløser og at det er viktig å se disse prosessene.

Det er viktig at vi ikke legger noe skyld på andre.

Ja, kanskje er det andre som i løpet av livet, har såret oss, men nå er det på tide å ta kontrollen selv.

La de ikke få bestemme lenger.

 

Hele tiden har vi fri vilje.

Det er viktig å huske på.

Jeg snakker mye om å følge hjertet.

At jeg gjør som stemmen i hjertet sier.

Men husk da at dette er en god stemme.

Det er ikke negative tanker eller formanende.

Det er ikke tvangstanker.

De er kun gode og de er forsiktige.

I dag sa stemmen at jeg skulle gå live igjen.

Det sa den forrige uke også men da lot jeg være.

Da tok nervene mine meg og jeg tenkte at nei, jeg vil ikke.

Det er hele tiden opp til en selv hva man skal gjøre.

Dette er veldig viktig å huske.

I dag følte jeg at nå skulle jeg gjøre det.

Jeg må øve på å tørre å være synlig.

Det er på den måten jeg forløser.

Det er på den måten jeg lærer meg å slippe meg løs.

I dag sprang jeg nesten rett fra dusjen for jeg var redd jeg skulle ombestemme meg.

Det er ikke bestandig så enkelt å sette seg selv fri fra gamle tankemønstre.

Men det gjør veldig godt når man greier det.

 

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

Posted by Lillasjel on Monday, February 25, 2019

 

Når man skal følge hjertet, bruker jeg å si at begynn med basic.

Tenk over at når du er nødt til å gå på do, ja da gjør du det.

Det er noe inni deg som forteller deg at det er nødvendig.

Det er ikke hjertet, men hjernen, men likevel er det fint å tenke over det.

Likedan med å spise når man er sulten, drikke når man er tørst.

Still litt spørsmål til deg selv.

Hva skal jeg spise, hva skal jeg drikke.

Hører du det som du vet er helt feil for deg, ja da er det gjerne hjernen som kommer med det den har lyst på.

Det er dette som er vanskelig i starten, skille mellom hjerne og hjerte.

Lær deg istedetfor å tenke, så føl inni deg.

Hvordan kjennes det ut med leverpostei på skiva, nei det føles feil,hvordan kjennes salami ut.

Dette kan høres teit ut, men prøv litt og se hva som skjer.

Det er en enkel og fin måte å lære seg til å kjenne etter, ved å bruke ufarlige ting.

Da vil du og kroppen lære hverandre å lytte til hverandre.

Jeg bruker det mye når jeg lager middag også.

Hva skal jeg ha i denne gryten og så kjenner jeg etter inni meg.

Passer det med paprika, nei, ikke i dag, hva med chili, tja, da venter jeg litt og spør igjen, hvitløk, ja

Slik øver jeg meg som om jeg lærer et nytt språk,

Ja, høres tåpelig ut, men det funker for meg og da funker det kanskje for deg også.

 

 

Nå viser nyere forskning det mange av oss lenge har visst, at vi kommuniserer telepatisk med hverandre.

Koblinger melleom bevissthet, jordens magnetiske felog og hyperkommunikasjon (gjen)oppdaget.

 

At vi har kontakt uten å møtes øyne til øyne.

Dyr og planter kommuniserer med hverandre

Så hjertet vårt er som en kommunikasjonssentral.

Den er det viktig å bygge ut og stelle fint med.

Ofte kan vi ha store drømmer, men drømmene blir gitt oss som en drivkraft.

Dette er noe jeg har skrevet mye om før, men jeg er veldig opptatt av nettopp det.

Fordi om vi skal bevege oss mot drømmen, betyr ikke det at vi skal kaste alt og springe.

Drømmen kan også virke veldig usannsynlig og vi vet ikke om vi skal helt dit.

Den kan nemlig endre seg underveis.

Men den er der for å få oss i gang.

Hjertet vil så gi oss små ledetråder og hjelpe oss å komme oss fremover, et steg i gangen.

Så plutselig kan du se, slik jeg har sett nå, at en rekke situasjoner har sammenheng med hverandre.

 

Januar: enkeltmannsforetak, gå live, jobbe med selvtillitt og tro på meg selv

Februar: ting blir lagt til rette, så jeg får bevisst opp det jeg trenger å forløse.

Slik jeg forteller om boken Reisen i livesendingen. Jeg skal til en venninne, tar på sko og tenker jeg må ha med strikking. Jeg går inn igjen, finner strikking men også en bok, Reisen, som jeg “tilfeldigvis” så i bokhylla noen dager før og tenkte jeg skulle lese om igjen. Tar med den til venninnen. Hun er opptatt, jeg tar frem strikking, men der har jeg gjort en feil, så den må tas opp når jeg er hjemme igjen. Tar opp telefon, nesten strømløs. Tar da frem boken og blar opp tilfeldig der den åpner seg, leser om hvordan vi lagrer følelser i organen i kroppen.

Noe som igjen leder meg til å tenke over hva jeg har lagret i leveren og jeg får at der har jeg lagret kritikken jeg har sugd til meg fra jeg var barn til jeg ble voksen. Jeg har sugd til meg alt og lagret det og tatt det for å være sannhet. Når jeg da går live i januar og får gode tilbakemeldinger, blir det en storm for kroppen, som hele tiden har trodd det motsatte.

Og alt dette er forberedelser til kurset jeg skal på i mars, Art and Soul, der jeg skal skrive, tegne, male og snakke.

 

Derfor må jeg forløse det jeg bærer på og “tilfeldigvis” har alt dette skjedd.

Ja, er det noen som tror at det er tilfeldig?

Jeg gjør ihvertfall ikke det.

Jeg ser at hvert tegn, alt jeg gjør leder meg fremover dit jeg skal.

Hvis jeg er på riktig vei, legger ting seg tilrette.

Små bagateller som man ikke legger merke til, hvis man ikke er årvåken for sammenhenger, slik denne damen er.

Og hvorfor er jeg det?

Jo, fordi da kan jeg fortelle om dem og inspirere andre så de også kan lære seg å lytte innover.

Jeg tror fullt og helt at lærer vi oss å lytte innover, ja da finner vi svarene.

De er slett ikke bestandig så hyggelige i det de kommer.

Slik min kropp er filleristet etter helgen.

Men likevel har jeg en ro, for jeg vet at alt blir bedre.

Så kjære deg, lytt til hjertet ditt.

Følg stemmen inni deg, lær deg den å kjenne.

Ta små steg i gangen og du er på vei.

I dag

 

Hva skal til for å gjøre meg lykkelig

 

Jeg vil gjerne inspirere andre til å skrive

Dette fordi jeg ser at jeg har stor nytte av det selv

Det er en fin måte å bli kjent med seg selv på

Jeg ser det så tydelig under øvelsene

Først så skriver man det hjernen ønsker

Man er rasjonelt tenkende

Skal  jeg se nå, tenker man, og så kommer det hjernen vil

Den baserer seg på tidligere erfaring

Men hva skjer hvis du fortsetter å skrive

Etter at hjernen er ferdig å tenke

 

Hva skal til for å gjøre meg lykkelig

Jeg trenger ro og alenetid

Jeg trenger at mine nærmeste har det godt

Jeg må ha dekket mine behov for søvn og sult

Jeg må ha natur å se på rundt meg

Jeg vil gjerne ha opplevelser, reiser gjør meg lykkelig

 

Men hva hvis  jeg går dypere:

I dypet av sjelen det hviskes til meg

Jeg vil så gjerne danse

Jeg vil være i rytmen, i min skapende rytme

Jeg vil være i fargenes energi

Jeg ser de slynge seg rundt meg i spiraler

Jeg vil danse i de energiene

Jeg vil være fri, jeg vil være gleden som bobler av forventning

Jeg vil sveve avgårde, være i flyt, være kreativ

Jeg vil stråle av alt lyset jeg bærer på

Jeg vil være kjærlighet, ekte og dyp

 

Hva så hvis jeg går enda lengre og tar ned fra åndeverden:

Mennesket er så opptatt av sine behov

De ser ikke at de selv er skapende mennesker

At de tiltrekker seg det de har fokus på

De er så opptatt av det rasjonelle, det fornuftige, hva de trenger, istedetfor det de kan gi

Hva hvis de tenker mer over hva de kan gi, fremfor det de kan få

Det er det å gi som gir lykken i retur

Gir man kjærlighet, ekte kjærlighet, får man det i retur

Det er som et ekko som vokser i styrke

Jo høyere du roper via frekvensene dine, jo bedre har du det inni deg

det er da lykkefølelsen stiger

Det er da man er i flyt og føler eufori

Kontakten hjerte til hjerte, kontakten med det åndelige, noe som er større enn seg selv

Når den verden åpnes for en, blir man aldri den samme

Man oppdager at man ikke er ensom lenger

Man er ett med alt som er rundt en, mennesker, dyr og natur

Det er det som er kjærlighet

Ingen verdslig lykke kan måles på samme måte

Så gå ut og vær kjærlighet

Vær ekte, ikke opptatt av fasader men av hjertene til de du møter

gi det du selv savner og du vil få

Da vil du kjenne på lykken

 

ps Dette er kun slik jeg føler det

Mennesket er som en robot

 

Mennesket er som en robot

En robot med hjerne

Den hjernen gjør at de tror at de kan alt

Noe de slett ikke kan

De vandrer rundt som roboter

De velger sine ledere, sine guruer og følger dem med bind for øynene

De glemmer å tenke selv

De tror de vet det hele men de vet egentlig bare så lite som et støvkorn

 

De ser ikke sammenhenger

De greier ikke å se at det de gjør, gir ringvirkninger

De ser ikke skaden de påfører andre med sine ord og gjerninger

Skader som fortsetter å være der i generasjoner

Skader som endrer verden

Mennesket vet så inderlig lite om hvordan alt henger sammen

De forstår ikke hvilken påvirkningskraft de har på hverandre

 

Noen tør å gå sin egen vei

Noen tar motet til seg og prøver å være annerledes

Hvordan blir de møtt

Jo, gjerne med latter og latterliggjøring, uthengt i gapestokk

Hva tror du at du er da

Du må være som oss andre

Det er vi som sitter på sannheten

Her skal ingen være annerledes

Her skal ingen komme med nye tanker eller ideer

Her er jorda fortsatt flat og det kommer den bestandig til å være

Ingen kan snakke med noen på den andre siden av kloden

Ingen kan fly i luften

Kom ikke her og påstå du vet noe vi andre ikke vet

For vi vet alt det er behov for å vite

Vi er verdensmestere

 

Beklager men istedetfor å latterliggjøre de med nye tanker, så bør de hylles

De bør hylles for sitt mot for å stå frem

For å la folket se dem som annerledes

Det er de som er de egentlige lederne

Ikke de som kommer etter og arver andres kunnskap

De som går foran og truer andre til å følge

De som er opptatt av å indoktrinere sine ideer til sine disipler som blindt følger etter

Ikke de som ikke vil at andre skal tenke selv

 

De som tør å gå sin egen vei, det er de som er modige

De har med seg en ny energi, en skapende energi

Mennesket ser ikke ringvirkningene av det disse gjør

De ser ikke at disse nye bølgene når nye land som enda ikke er oppdaget

De forstår nok heller ikke selv de fleste av dem hvilken viktig rolle de har

Enten det er å farget håret blått eller påstå at man kan se inn i fremtiden

Alle som tør å gjøre noe som ikke alle andre gjør, ja de bør hylles

Menn som gjør såkalte kvinneting eller kvinner som går i mannsroller

Hurra for dem

Hurra for alle som kan tenke selv og ikke la seg sette i bås

 

Men også de er fortsatt roboter

De ser heller ikke ringvirkningene av det de gjør

De handler bare der og da etter eget forgodtbefinnende

De gjør det de selv føler er best for dem

Ingen ser det hele bildet

Ingen ser sin egen skaperevne

ingen ser kraften det er i tankene deres

De greier ikke å se at det de gjør skaper endringer som man først ser endringene av, år frem i tid

 

Alle tanker har en energi

Hver en tanke er som en vanndråpe

En vanndråpe alene skaper lite

Men hva når det blir to, når det blir fire, når det blir hundretusener, millioner

Da er det et hav

Et hav har sterke krefter

En tanke er med på å skape en bølge

Vi ser det da hele tiden men tenker ikke over det

En liten tanke som å lage en jojo, eller en spinner, plutselig er de overalt

Det postes en tanke i weben og plutselig ser man at den har spredt seg til den andre siden av kloden

Alt du gjør har ringvirkninger

Men mennesket er som roboter

Med bind for øynene følger de sine ledere

De ser desverre ikke sammenhengen

De tar ikke i bruk evnene sine, fordi noen forteller dem at de ikke er der

Ja, da ler vi dem heller bort

Hva tror vel hun at hun er for noe, er hun blitt gal som sier det

At vi faktisk kan vite hvordan et ukjent menneske har det inni seg, hva de har opplevd selv om vi ikke kjenner de

Le det bort, tro ikke på det, helledussen det går ikke an

Ja, sånn er mennesket

istedetfor å være interessert, så spennende, dette må vi forske videre på

Hva mer er det vi kan, har vi flere evner vi kan bruke som vi ikke er klar over

Du verden så mye nytt og spennende vi kan lære

La oss bruke hjernen vår mer, la oss bruke sansene våre

La oss tørre å gå ut i verden med noen nye tanker

De nye tankene om det så er å gå på en annen måte eller sitte et annet sted i sofaen enn du bruker, er viktige tanker

Det er nye tanker i din hjerne som får din hjerne til å utvikle nye spor

Lag nye spor i hjernen din, tør å tenke nye tanker

Rop hurra til alle som tør å gjøre noe annerledes

Det er de som bør hylles

Selv og de også desverre fortsatt er roboter

Men kanskje en dag en gang i fremtiden, kan mennesket se sitt fulle potensiale

Vi sier kanskje

I dag

 

Følg Lillasjel på facebook

http://Www.facebook.com/

 

https://www.nettavisen.no/livsstil/hanne-kristin-rohde-om-skjulte-evner–folk-tenker-sikkert-at-det-har-klikka-for-meg-na/3423594013.html

 

Jeg åpner for nye meditasjonskvelder

 

 

Jeg har hatt mitt første meditasjonskurs live.

Det er siste kvelden i kveld.

Det har vært en spennende opplevelse.

Jeg vil derfor åpne for en ny runde sendinger,  tre kvelder.

Tirsdagskvelder 26.02, 05.03 og 12.03, klokken 20.00

Sendingen varer ca 1 time 15 minutt.

Jeg melder dere inn i gruppa etterhvert som dere ber om det.

Pris kr 200,- for tre kvelder.

vipps 9946 7178

For de som ikke liker store grupper, setter jeg et tak på 25 personer.

Vi var 12 nå første gangen, men ikke alle ser de  live, så det er ikke så mange med samtidig.

For de som vil være litt anonyme, så er det en hemmelig gruppe.

Kun navnet mitt vil vises på facebook, ikke navnet på medlemmer, slik jeg har forstått det.

Først når man er i gruppen, kan man se hvilke andre medlemmer som er med.

Det er også taushetsplikt innad i gruppen, for å gjøre det som trygt som mulig.

Sendingene blir liggende der, gruppen blir ikke slettet, så man kan høre de mange ganger.

 

Dette var programmet første kurset:

Kurskveld 1. Meditasjon der vi kjenner på forskjell i energier når åndeverden er med oss og når de ikke er det.
Øvelse I meditasjon: Vi tar en titt inn i hjertet vårt og vi besøker tredje øye for å legge ned radaren vår, så vi får litt fred fra å passe på alle andre.

Kurskveld 2. Meditasjon der vi kjenner på forskjellen i energi på ulike farger.
Øvelse : Vi går opp på fjellet og legger fra oss noe vi bærer på inni oss og gjerne vil bli kvitt.

Kurskveld 3: Meditasjon der vi ber en vi har kjær som er på den andre siden om å komme nær oss.
Øvelse: Vi kutter tråder til noe/noen

 

Jeg tenker at neste runde skal vi prøve noen nye øvelser, blant annet Ditt indre barn, som kan være ganske så forløsende.

Vi fortsetter som før med å dele opp sendingene i to.

Kurskveld 1, 26.02

Meditasjon: Vi starter som forrige gang med å kjenne energiene på kroppen. Vi lærer oss hvordan vi kan be åndeverden komme nærmere for så å trekke seg tilbake igjen.

Øvelse: Kurven. Vi ser på hva som gir oss energi og hva som tapper oss.

 

Kurskveld 05.03

Mediasjon: Vi lærer oss å finne oss en Happyplass inni oss

Øvelse: Ditt indre barn. Vi møter det lille barnet inni oss vi en gang var.

 

Kurskveld 12.03

Meditasjon: Vi klatrer i frekvens

Øvelse: Vi lærer oss å rense oss selv og huset vårt

 

Hvis du vil være med, ta kontakt via sms 9946 7178 eller på messenger, Mariann Sæther Tokle eller melding på Lillasjel. Man må være på facebook for å kunne være med

 

Jeg kan lytte, jeg kan forstå, jeg kan være der, men ikke overta deres følelser.

 

 

Jeg er så heldig at jeg er beriket med så mange venner

I går fikk jeg melding fra ei som var litt lei seg.

Dårlige nyheter og hun var bekymret.

Hun sier at det er kanskje dumt å overøse meg med sine problemer.

Jeg svarer det er helt ok, for jeg tar det ikke inn slik jeg gjorde før.

Før sugde jeg til meg andres følelser.

Var de lei seg, ja da ble plutselig jeg lei meg.

Var de sur, ja da tok jeg til meg deres ubehag.

Og var det noen som hadde det vondt, ja da gråt jeg for dem.

Dette har jeg sluttet med.

Noe har skjedd meg underveis i min spirituelle utvikling, så jeg tar ikke inn deres følelser på samme måte lenger.

Jo da, litt tar jeg nok inn uten å vite det, men når jeg er det bevisst, lar jeg være.

De føler seg ikke bedre om jeg føler det like ille som dem.

Jeg kan ikke hjelpe dem hvis jeg selv blir nedfor eller føler stor sorg og smerte.

Jeg kan lytte, jeg kan forstå, jeg kan være der, men ikke overta deres følelser.

Da hadde jeg ikke kunne jobbet med mennesker som står i ulike kriser i livet.

 

Det jeg derimot fortsatt tar inn, er energier.

Litt vanskelig å forklare for følelser er jo også energi.

Jeg tror jeg svinger selv på en høyere frekvens nå energimessig.

Ikke fysisk energi, for den er ganske så lav, men jeg tar ikke så lett inn det negative.

Jeg har jobbet mye med meg selv, kastet mye negativt følelsesmessig søppel på bålet.

Og det er noe som er høyere enn alt i frekvens.

Hva er det sier du, ja tenk nå etter.

Det er kjærlighet, ekte, ren uselvisk kjærlighet.

Når noen stråler ut kjærlighet, ja da blir jeg berørt.

 

Jeg kan se et menneske og tårene renner.

Uten at de har åpnet munnen.

Det er noe ved dem som griper meg.

Ofte så sier vi at de med Downs,  stråler så mye kjærlighet.

Ja, nettopp,  de er ikke så fylt av alt det negative, som vi andre lett blir.

De sender ut sin kjærlighet og vi blir truffet.

Jeg er blitt mer og mer sensitiv, for nettopp dette.

Jeg ser folk på tv og så snufser jeg og sier til gubben, at nå griner jeg igjen.

Og hvis de synger med en litt sår stemme i tillegg, ja da griner jeg enda mer.

Men jeg griner i reklamefilmer også, hvis det er med noen som har denne type utstråling.

Ja, jeg er litt rar, jeg vet det.

 

I dag var jeg på besøk med ei anna venninne og vi snakket om nettopp dette.

Jeg nevnte noen av de små menneskemøtene jeg hadde hatt på ferie.

Bittesmå møter med fremmede mennesker, men de har føltes så viktig for meg.

https://lillasjel.blogg.no/1448359409_24112015.html

Vi snakket om hvordan vi spinner et nett av energier i disse møtene.

Det er som om hvert enkelt møte er en viktig knute i det nettet.

Og jo flere vi møter som er skjebnebestemt for oss, jo større og sterkere blir det nettet.

Og vi åpner da mer og mer opp.

Jeg lever jo i troen på at alle reisene mine er,  for at jeg skal få flere knuter i nettet jeg spinner.

At jeg åpner mer og mer opp og at disse møtene hjelper meg med nettopp det.

Det er en utveksling av energier.

Så vær obs på menneskemøtene.

Se de du møter, gi dem ditt vakreste smil og en hjelpende hånd eller klapp på skulderen.

Det kan være viktigere enn du tror

Og tror du ikke at da kunne hun trekke frem et klipp hun hadde med Linn Skåber, som var helt nydelig.

Hun hadde et klipp fra der Skåber leser dette opp i kirken og det er mye finere enn det klippet jeg har med.

Men jeg finner det ikke til deling noe sted

Og da grein jeg jo igjen

I dag

 

Ordene Linn Skåber skrev, delt uten tillatelse fra henne, men siden de ligger på youtube går jeg ut fra at det er delbart:

 

Jeg tror

Jeg tror på Gud fader den allmektige.
Himmelens og jordens skaper.

Også tror jeg på andre ting …mindre ting.

På solfylte ettermiddager på Grünerløkka for eksempel. Når det akkurat har regnet og det er dammer på asfalten og glitter i luften….eller at noen bare har spylt asfalten natt til søndag morgen.

Også tror jeg på italiensk is og den franske ostebutikken ved siden av her og på Birkelunden og cafebord og lyden av trikk og lyden av hjerteslag og hun som alltid går og roper uten at vi skjønner hva hun sier, men som gir oss trygghet fordi hun tilhører oss, vårt sted, vår verden

…også tror jeg på møter.

Møter mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, men som snakker til hverandre likevel. Kanskje bare et: «Unnskyld meg» hvis de skulle komme til å skumpe borti hverandre midt i Thorvald Meyers gate eller på et hjørne av Markveien.

Også tror jeg på rom. Rommene i oss og rundt oss. Kanksje mest rundt oss. Der vi ikke er alene, men kan møte andre mennesker, i rom. Å være stille sammen, prate sammen, være sammen, høre sammen.

Rom midt i byen med vide porter og høye tak. Paulus kirke foreksempel. Jeg tror på det høye taket der.

Også tror jeg på mennesker inni disse rommene…som sier: Kanskje «Hei!» eller «Vil du ha en kaffe?» eller «Gud velsigne deg»…og de serverer trygghet og stearinlys og av og til egg og bacon.

Jeg tror på alt dette

Det er dette jeg tror på.

Det er derfor jeg tror på Gud den Allmektige

Himmelens, jordens, nyvasket asfalt, parkene, og Paulus kirke skaper.

Amen

Skrevet av Linn Skåber i anledning Paulus kirkes folkemøte 27.mai – 2013

 

 

New beginnings

 

 

Når jeg er i England på kurs, tar jeg oftest en reading med en av lærerne

Ikke fordi jeg føler det nødvendig, men fordi jeg er gruelig nysgjerrig på hva de vil fortelle meg

Egentlig er jeg jo mest opptatt av å ta det som det kommer

Men så er det det at nye tanker ofte må være som små spirer som skal settes i jorden

De må tenkes først, før du får de til å vokse

Ikke bestandig gir du dem så mye næring heller

Men det er som om de blir sendt ut i universet og så ekspanderer de

De finner flere likesinnede tanker som slår seg sammen

På den måten vokser de og når de så faller ned i hodet ditt igjen, er de blitt sterkere

Hos meg kan de holde på sånn lenge, før jeg tar tak i de

Slik var det med tankene om New beginnings jeg fikk av lærer Jenni høsten 2017

I can see many small green sprouts she said, new beginnings

Små spirer, små grønne spirer, klare til å gro

Ja, slik har det vært

Ting utvikler seg uten at jeg strever for det

Men jeg jobber jo, ja jobber ganske så iherdig, men jeg stresser ikke

Jeg gjør bare det som faller ned i hodet mitt der og da

 

I januar i fjor, tenkte jeg å starte opp et enkeltmannsforetak, men jeg ventet

Før nå i januar, gjorde jeg det

Nå er jeg klar til å ta noen steg videre

Lillasjel er nå offisielt registrert som et reklamenavn

I tillegg gikk jeg live på Lillasjel

Et par uker etter at jeg hadde sagt at jeg aldri skulle ha livesendinger

Slik er jeg, det er som om jeg er i en snøball som ruller

Jeg er med rundt, men jeg vet også at jeg styrer selv

 

New beginnings

Ja, det har vært flere siden den readingen

Jeg skriver Lillasjelord fra de som har gått bort

Jeg skal ha live kurs for en liten gruppe

Jeg skal utvikle kreativiteten min på kurs for å skape grobunn for enda flere små spirer

Det er viktig å tillate seg nye tanker

Ja, kanskje er du som meg, som ofte sier nei, det skal jeg aldri gjøre

For så å finne meg selv å gjøre nettopp det jeg ikke skulle

Og det er da jeg finner ut at det ble riktig likevel

Selv om jeg følte motstand ved tanken i starten

Og ble det feil, ja da kunne jeg jo bare la være flere ganger

Så tillat deg å tenke nye tanker

Ikke frykt de, men la de modnes over tid

Men husk det skal være gode,positive tanker, som vil gagne deg selv

Ikke negative som vil  bryte deg ned eller være ødeleggende på noe vis, hverken for deg eller andre

New beginnings, små nye fine spirer du kan vanne og stelle med

I dag