Der smalt det

 

Ja, det er bare å si det som det er.

Det smalt og jeg falt.

Jeg har snakket denne uken om å rense det gamle vi bærer på.

Om det er mulig å rense det, slik vi renser energier i hus.

Min logiske sans sier meg at det kanskje da blir lettere å bære på.

Om det stemmer, ja det vet jeg ikke.

Jeg er også litt vinglete, for jeg tror jo egentlig ikke jeg kan styre hvordan healingen virker.

Og er det egentlig forskjell på healing og rensing?

Men jeg er i læring og jeg har ikke fasiten.

 

Jeg kjente at jeg var litt sånn molefonken en kveld.

Dagen etter stekte jeg brød.

I det klokka plinger ferdig, ser jeg i ovnen og ser at de er hvite.

Det slår meg at jeg har glemt å stille opp temperaturen til 200.

Jeg har stekt de på 150.

Og der smeller det, akkurat i det øyeblikket.

Alt det gamle overmanner kroppen min på et sekund.

Autopiloten slår plutselig inn etter å ha vært ute i drift i årevis.

Den sier DU ER UDUGELIG

Jeg får stilt opp temperatur og gråten tar meg.

Her er beviset på at jeg er udugelig

Jeg hikster og hulker og gråter.

I det øyeblikket er alt av fornuft borte.

Det hjelper ikke å si at dette er bare tull, selvfølgelig er jeg ikke udugelig.

For det er slik jeg føler meg akkurat da.

Hele kroppen føler det.

Hvorfor er du så tykk, skal du ikke prøve å gå ned noen kg?

Hvorfor vil du ikke arbeide?

Hvorfor er det så rotete hos deg?

Det er bestandig slikt styr med deg.

 

Ordene som ble sagt ble nok sagt uten at det ble forstått hva de innebar.

Likevel bar jeg de med meg og de fikk vokse og vokse.

Jeg la de i haug.

Hvorfor høres du så sint ut?

Hva gneldrer du etter?

Du er så sta og egen.

Du er så kritisk og belærende.

Jeg ble ofte misforstått for jeg mente det ikke sånn, men jeg hørtes sånn ut.

 

Det gikk mange år med selvransakelse før jeg innså at jeg er alt dette.

Jeg er alt dette, men det er ok.

Jeg er nemlig så mye mer.

Og alt jeg er, kan jeg bruke til noe.

Jeg hadde sluttet fred med meg selv.

Trodde jeg.

Men der stod jeg og hulket og kjente på hele kroppen hvor udugelig jeg var.

Klumpen i magen ble som et fjell.

Det jeg hadde av krefter rant ut av meg.

Her var beviset på at jeg er udugelig.

 

For de som ikke har opplevd å bli overmannet av følelser, kan dette høres patetisk ut.

De har ikke mulighet til å kunne forstå det.

Dagen etter hadde jeg et par ærend som måtte utføres, men beina skalv og jeg hadde nesten ikke styrke til å stå og gå.

Når jeg skulle lage salat, måtte jeg ha hvilepause midt i.

Det psykiske blir nemlig utrolig fysisk.

Man mister kontrollen over kroppen sin.

Det fyller hele kroppen din.

Du kan rope ta deg sammen til meg så mange ganger du vil.

Jeg har ikke en sjanse i havet.

Det er et fjell inni magen min, en stor diger klump.

 

Jeg gjør det jeg må gjøre, nemlig snakke til meg selv.

Jeg tar den lille jenta inni meg som er såret.

Jeg sier du vet at dette er gamle følelser, ikke sant?

Ja snufser hun.

Du vet at dette ikke har rot i virkeligheten?

Hvorfor føler jeg det da?

Jo du har åpnet et gammelt sår som har vært lukket.

Nå skal vi rense det.

Jeg ber om å få healing.

Jeg sitter minst en time.

Jeg tar en Ibux for hodepinen som siger innpå.

Det roer seg ned etterhvert, men etter to dager er det enda ikke helt over.

 

Fornuften er tilbake.

Jeg vet at jeg ikke er udugelig.

Jo da, det er mye jeg ikke er flink til og tykk er jeg fortsatt, men jeg er også god til mye.

Og jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg, at jeg fisker etter sympati.

Det har jeg ikke bruk for, for det hjelper meg ikke.

Jeg skriver for alle de som ikke har ordene som forklarer hvor vondt det er når dette skjer.

Når det du bærer på, overmanner deg og du blir hjelpesløs.

Vi legger nemlig på lager det vi føler.

Helt fra vi var barn, lagrer vi.

Lag på lag på lag.

Vi dekker over og vi glemmer eller vi tror vi er ferdig med det, slik jeg var bombesikker på at jeg var.

Kom dette nå for å bevise at jeg vil aldri bli kvitt det?

Eller kom det for å vise meg at, ja, jeg kan rense det?

Er jeg på riktig vei, skal tro?

Humøret er ihvertfall tilbake, om kroppen fortsatt er litt matt.

Jeg stikker nesa i boka mi, for for meg, er det det som hjelper mest.

Da roer tankene seg og kroppen får hvile.

I dag

 

ps. Når sola kommer tilbake, skal jeg opp på fjellet igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Øv dere på å skrive

 

 

Øv dere på å skrive

Eller bruk lydopptak på telefonen hvis dere ikke har notater tilgjengelig

Går du tur i skogen, snakk høyt

Ta det gjerne opp og hør det om igjen

Ja vet at det er litt rart i starten, men du venner det til det

Bare si eller skriv de ordene som kommer

Det kan være enkeltord eller setninger

De trenger ikke å ha noe sammenheng

Bare skriv og skriv

 

Etterhvert vil ordene endre form

Du vil oppdage at de på et vis daler ned

Det kan være fra underbevisstheten din

Eller fra andre kilder

 

Det vanskelige med denne øvelsen, er å ikke være kritisk

Hvis vi fikk det vi ønsket oss, ville jo alt vi gjorde vært perfekt

Men dette handler ikke om å gi ut noe nok

Det handler om å få kontakt med vårt indre

Uten at kritikeren sitter på skulderen vår og dømmer

 

Ikke bedøm ordene i det de kommer

Bare skriv og skriv og skriv(eller les)

Først når du kjenner at du er tom kan du lese

Og du må være tålmodig

I starten får du kanskje ingenting

Det stopper helt opp

Ordene sitter helt fast

 

Og nettopp derfor er det så viktig

Når ordene sitter fast, må vi få dem frem

Å få satt ord på ting kan utløse mirakler

Du kan si høyt alt du ønsker deg

Du kan drømme deg bort i eventyrland

Kanskje kommer kun et og et ord

La det bare komme det som kommer

Og gi ikke opp, øv flittig, gjerne noen minutter til fast tid hver dag

Sett av fem minutter der du skriver

 

Dette er en spennende øvelse

Og jeg er sikker på at hvis du gjør dette hver kveld i en måned fremover, vil du bli forbløffet

Da kan du se hva du har fått av ord

Forbauser meg ikke om det er en forbindelse mellom ordene

Sett på alarm en tid du er litt avslappet

Fem minutter kan du ha tid til

Det er faktisk også en god meditasjon for du kobler ut alt annet

La meg få høre hvordan det går

Jeg ønsker deg lykke til

 

ps. Disse ordene ante jeg ikke for 10 min siden at jeg skulle skrive. Plutselig kom de bare.

 

Kjære dere Dere har så mye frykt for å feile

Ordene i dag er tilegnet alle de som nå holder på å åpne opp sansene sine. De opplever gjerne at ord “faller ned” i hodet deres, de ser bilder, osv. Øv dere på å ta ned det som kommer. Ikke vær redd for at det ikke skal være bra nok, bare øv. Skriv ord, bruk farger, tegning, les bøker, se bilder i hodet.
Vit bare at fra åndeverden er det godhet som kommer. Ingen fordømmelse.
Er det destruktivt og nedbrytende, kommer det fra deg selv og dine opplevelser eller andre mennesker som lever eller ting som har skjedd. Skriv det likevel ned, for det kan være du trenger å skrive det ut av kroppen.

 

Kjære dere

Dere har så mye frykt for å feile

For ikke å få til

For ikke å gjøre ting bra nok

Det er som om dere forventer at alt skal være perfekt før dere prøver

Men hvem er det dere skader om dere gjør feil

Ingen

Det skjer ingen verdens ting om dere gjør feil

Annet enn at dere får en ny erfaring

 

Det er så merkelig denne redselen for å si noe galt

Hvem er det som dømmer dere

Jo dere selv

Egoet som sitter i hjernen og dømmer

Legg det bort sier vi

Legg det bort

Omfavn gleden det er i å prøve å få til noe nytt

Den gode inspirerende gleden i de nye tankene

Det er som om man blir mer levende

Fryd dere når dere mestrer

Fryd dere over deres venner som mestrer

Le om dere gjør feil

Og hva er egentlig feil

Hvem dømmer dere

Jo dere selv

 

Dere forventer at alt skal  være støpt i samme form

Slik er det ikke

budskap kommer på ulike vis

Det blir tilpasset hver enkelt

Det er ikke noe riktig og galt

Ha tillit til det dere får

Ikke analyser eller tolke

Bare stol på at det kommer av en årsak

 

Legg fra dere frykten

Si ja til tillit

Ikke anstreng dere så hardt

Lek dere, få frem barnet i dere

Enten det er farger eller ord eller bilder

Bare la det flyte

Ta imot det som kommer uten å vurdere om det ser perfekt ut

Det perfekte er det hjernen som er opptatt av

Gå heller for det uperfekte

Det du ikke forstår

Det er det du lærer mest av

Da blir du en åpnere kanal

Det krever bare at du slipper deg løs

Si det som kommer

Skriv det gjerne ned

Da vil du se det utvikler seg etterhvert

Det skal ikke utvikle seg til å bli en spesiell form

Utviklingen er for din egen del, for å styrke kontakten

 

Dere skal lære ulike uttrykksformer

Hvorfor det spør du

Hvorfor kan jeg ikke få gjøre det slik jeg gjør det nå

Jeg er trygg nå sier du

Du vil stagnere i en form sier vi

Du skal hele tiden være åpen for endringer

Åpen for å ta ned det som kommer

Så i det du føler deg trygg, vil du igjen føres på nye stier

Hvis du skal kommunisere godt, må du kunne gjøre det på ulike måter for du møter ulike kanaler

Du skal lære deg å være fri

Du trenger ikke noe form når du har øvd nok

Da vil du elske variasjonen, måten du blir gitt ord og bilder på

Får du det samme hele tiden, vil du gro fast i den formen

Det blir lite spennende

Så omfavn det å øve

La ord og bilder komme til deg

Ta imot de kanalene som åpner seg for deg

Vær aldri redd for å feile

Bare gled deg over øvelsene

Vi er der for dere

Vi er ikke redde for å feile

Det skal heller ikke dere være

Det var våre ord til dere

Takk for jobben dere gjør

Takk for at dere vil samarbeide med oss

 

 

Av og til må jeg bare le av det jeg får opp, når det stemmer

 

Jeg er ikke noe glad i vanlig husarbeid.

Det jeg derimot liker veldig godt, er å rense hus for energier.

Alt vi gjør setter spor etter seg.

Alt andre gjør og har gjort, setter spor etter seg.

Energiavtrykk.

I enkelte områder kan det derfor være tungt.

Det kan skape hodepine, trøtthet og nedstemthet.

Jeg renser nå et hus i et område der jeg tror det har vært mange småkonger og ufred.

Jeg ser gravhauger og båter som brenner.

Dette blir så bekreftet ved at vedkommende forteller at det nylig har vært utgravinger der.

Tenk hvor mye som henger igjen etter slike hendelser.

Jeg tror ikke noen går igjen, men energiene er der.

Det rare som jeg ikke har funnet svar på enda, er hvorfor ting kommer lagvis.

 

Jeg renset for en stund siden et hus der barna sov veldig urolig.

Lenge var det bra, men nå var det uro igjen.

Det lille barnet var redd og sa det var en mann der.

Barn er jo ofte mye åpnere enn oss voksne.

Og i det hjernebølgene går litt opp og ned når vi sover, tar de lett inn ting.

 

Jeg setter meg ned i meditasjon og ber om å få opp huset.

Jeg drar ikke dit fysisk.

Energiene er ikke stedbundne så etter det jeg opplever, er det helt unødvendig.

Jeg “ser” da lett denne mannen.

Det jeg er usikker på er om han er levende eller død.

Jeg har ikke lært å skille mellom det enda.

Jeg føler egentlig det er en som begynner å bli litt dement og som da lett går inn og ut i bevisshet.

Alt jeg føler vet jeg jo aldri om det er sannhet eller bare noe jeg tror.

Men han liker ikke rot denne mannen.

Det er som om han går rundt i nabolaget og er ergerlig over alt som ikke er i orden.

Blant annet lyspærer som ikke virker.

Det er som om han også går gjennom husene og pirker på det som er rot.

Jeg ber så om at energiene blir renset.

 

Jeg forteller så dette til den som har bestilt rensing.

Her er svaret jeg fikk:

 

Minstemann var våken i natt også, men roet seg mye fortere. Vi har satt inn et lys hos han, så det ikke blir helt mørkt, og det virker som det hjelper litt. Han sa ikke noe om at han var redd i natt, så det er bra.

Vi har en utelampe på veggen til uthuset med bevegelsessensor på. Denne slo seg av og på i ett sett hver kveld, og jeg syntes det var så ubehagelig at vi koblet ut solcellebatteriet, så nå virker den ikke lenger. 😅
Han liker sikkert ikke at jeg har et pappeskelager i innerste rommet i uthuset heller da..

 

Da måtte jeg jo le, for det er så merkelig.

Jeg vet jo ikke en gang hvor i landet dette er.

Hvis man ikke tror, kan man jo si at det er tilfeldig, men det er ganske liten sannsynlighet for at jeg skulle treffe med den lyspæren.

Da krysser vi fingrene og håper det blir ro i huset igjen.

I dag

 

Har du startet din spirituelle reise?

 


Har du startet din spirituelle reise?

Har du åpnet opp for energiene?

Har du skjønt at det er mer mellom himmel og jord enn det vi mennesker kan fatte?

Er du fortsatt skeptisk?

Ja, det er lov det og det er viktig også.

Man skal ikke sluke alt som sannhet.

Alle har lov til å mene og tro det de vil.

Jeg tror.

Jeg er hellig overbevist om at vi mennesker kan så mye mer enn det vi hittill har trodd.

Eller hittil, det blir vel feil.

I tusenvis av år har mange skjønt det som vi har lagt lokk over.

Vi er spirituelle vesener som kan kommunisere med hverandre.

Vi vil forstå alt vi.

Vi vil ha forklaringer.

Vi vil ha bevis.

Hvorfor det?

Jo ,vi vil ikke bli lurt.

Det vil være så flaut hvis vi tror på noe som vi mener ikke kan gå an.

Tenk på hva folk vil si.

Jeg er også skeptisk til mye.

Det er mye humbug i verden i dag, særlig der det er penger å hente.

Det er derfor jeg forsker selv.

Hvis jeg selv er den som forsker, hvem kan lure meg da?

Det koster meg ikke en krone.

Når jeg får opp opplevelser som andre har hatt, mennesker jeg aldri har møtt.

Hvor får jeg det da fra?

Er det tilfeldigheter?

Sånne tilfeldigheter der det er en  milliontedels sjanse for at det skal skje?

Om igjen og om igjen, mange tilfeldigheter som nesten er umulig at det skal skje?

Jeg møter nå flere og flere som sier: Jeg har også varme hender.

Mange er fortsatt i startgropen, litt skeptisk og undrende og litt sjenert og vet ikke helt om de skal tro på seg selv.

Og for ikke å snakke om hva andre vil si.

Flere og flere bruker intuisjonen sin, de ser at magefølelsen de har på ting, blir riktig.

Følger de hjertet, da blir det ikke feil.

Bare pass deg sp du ikke tror det er hjertet når det egentlig er hjernen.

Det er spennende å være forsker.

Det er spennende å se hva som skjer.

Det er spennende å følge med i hvem som blir friske.

Det er spennende når man hører noen får en aha opplevesle når de skjønner hvorfor de blir syke.

Det er spennende når man får opp ting som er lindrende for den det gjelder.

Det er spennende når man kjenner forbindelsen man har med et annet menneske man aldri har møtt.

Det må være noe mer.

Vi må henge sammen på et vis, som dråper i et vann.

Jeg elsker livet som forsker,

Jeg elsker å kunne styre det selv, selv finne ut hva jeg skal tro eller ikke tro.

Jeg elsker å lære, livet er kjedelig hvis man aldri lærer noe nytt.

Jeg elsker å møte mennesker, nære menneskemøter sjel til sjel.

Det er opplevelser som er så store at setter man ord på de blir de små.

Mange av de kan jeg ikke fortelle dere om, for da smuldrer de bort som et brød som blir til smuler.

Det må oppleves.

Egentlig kalles det kjærlighet.

Kjærlighet til sine medmennesker.

Kjærlighet til livet.

Jeg skulle så gjerne ønsket meg at flere nå blir forskere.

At flere med åpent sinn vil tørre å utfordre seg selv.

Ikke være så skeptisk.

Stole på seg selv og være interessert i å se hva en kan, og hvem en er inni seg.

Vi har mange flere sanser enn det vi tror.

Vi har bare stengt av.

Vi må bare våge å åpne opp igjen.

Det er ikke farlig, hvem skulle det vel være farlig for?

Det er kun godhet der, omsorg og kjærlighet.

Hvem er redd for det?

Jo ,de som ikke tillater seg å elske eller bli elsket.

Og de som elsker å utøve makt.

Det er de som er farligst.

De som med alle midler prøver å ha på deg munnbind, skremme deg til å tie.

Før ble vi brent på bålet, alle vi hekser, er det rart at folk har stengt av sansene sine.

Det er klart at blir man truet på livet, setter det spor.

Det setter spor i generasjoner.

Nå er det på tide å kaste håndjernene og ta ansvaret selv.

Bestemme selv over eget liv.

Ta tilbake sansene våre og bruke dem.

Kan du ikke bli med meg?

Bli en forsker du også?

I dag

Kanskje det er på tide å bli litt mer tanketom

Mye av det som sliter på  oss i hverdagen er egentlig bare tanker

Det er noe å tenke litt på

Hvor mye av det som plager oss er tankearbeid i eget hode

Hvor mye er virkelighet

Hvor mye er fortid

Hvor mye tilhører andre enn deg selv

Vi produserer tusenvis av tanker hver dag

Hvor mange av de er til nytte for oss

Hvor mange saboterer oss

Hvor mange ganger grubler du på ting som du ikke kan gjøre noe med

Kun 5 prosent av det vi bekymrer oss for er ting som blir realitet


Kanskje det er på tide å bli litt mer tanketom

Å trimme kroppen er viktig, det vet alle

Å trimme hodet er også viktig, det har ikke alle forstått enda

Idrettutøvere gjør det hele tiden

Mental trening

De trener bevisst på hvilke tanker som skal være inne i hodet deres

Det bør vi gjøre også

Jeg  mediterer noen minutter hver morgen

Jeg setter meg ned  ca 10-15 minutter, før jeg gjør noe annet

Jeg  lukker øynene og lar kroppen hvile, mens jeg lytter til musikk eller en guidet meditasjon

Det gjør underverker

Jeg kjenner hvordan kroppen får tid til å våkne opp fra søvnen

Jeg kjenner gleden kommer smygende inn, gleden over en ny dag

Jeg kjenner hvordan kroppen våkner til live etter nattens dvale

Det skal ikke så mange minutttene til

Det kan være nok å sette seg ned og lytte til en rolig melodi du liker godt

Jeg har lavt stoffskifte, det gjør at hele kroppen er treg om morgenen

Jeg kan være sliten når  jeg slår opp øynene

Hvis jeg stresser meg opp og i gang for raskt, da blir jeg fort tom for energi

Da er det så deilig å sitte litt og kjenne at energien kommer smygende og organene i kroppen våkner til live, smidig og rolig

 

Jeg tror det vil være godt for alle mennesker

Tenk hvis alle skoleelever og alle arbeidstaker kunne starte dagen med 5 minutters meditasjon

Det ville føre til en roligere dag, bedre konsentrasjon, bedre læring og vi ville få mer gjort i et fredeligere miljø

En fin start på dagen

En rolig start på dagen

La kroppen din få tid på seg til å våkne opp

I dag

Mange har startet reisen

 

 

Mange har startet reisen inn i det spirituelle

Det å kjenne kontakten med det åndelige, føle en indre ro, mindfullness

Mange er i startgropen

Noen er usikre på hvordan de skal komme dit eller hvor de skal

Ingen av oss vet hvor vi skal

Derfor kan vi ikke ta samme toget eller flyet eller bussen

 

Alle mennesker er forskjellig

Noen liker å ta fly fra a til å for å komme frem med en gang

Alle mulige omveier er for de hindringer de ikke liker

Andre tar tog

Lokaltog eller hurtigtog

Mange tror de er kommet frem til målet, bare for å finne ut at de er akkurat ferdig med første etappe

Noen vil gjerne stoppe og se seg om

Noen hopper av toget og blir en stund før de drar videre

Noen har ikke bestemt seg på forhånd før de starter reisen hvor de skal ende opp

 

Slik er det med den spirituelle reisen også

Noen har et sterkt kall og vet hvor de skal

De fleste av oss aner ikke hvor vi ender opp

Hvorfor er vi her på jorden

Hva er vår misjon

Hva er hensikten med vår fødsel, våre opplevelser, traumer, vårt liv

Hva skal det brukes til

Hvor skal vi
Det er derfor utallige veier man kan ta

Jeg kan ikke vite hvor du skal, for jeg vet ikke hvor jeg selv skal

Noen skal oppleve det å bli født inn i en kropp, for så å vende tilbake til kilden umiddelbart

Noen trår på jorden med menneskeføtter kun en kort periode eller over noen få år

Noen kommer for å lære  kjærlighet eller sorg eller svik

Noen skal være her for å vekke hjertene våre, åpne opp for lyset

Noen er her for å erfare hvordan fysisk eller psykisk smerte kjennes ut

Hver og en av oss har forskjellige oppgaver vi skal utføre

Vi aner ikke hva det er eller hvem vi skal møte på veien

Vi kan tro, men ikke vite

 

Vi begir oss ut på reisen

Vi må velge fremkomstmiddel

Noen tilbyr deg flyreiser, du kan komme hurtig frem,

Bla opp noen tusen for ei helg og jeg skal føre deg til himmelrik

Ja, kanskje skal du det, det kan være noe du skal hente der på et  kurs en helg

Kanskje du skal møte noen, kanskje det er noen der som har kunnskaper du trenger å gjennkjenne i deg

Eller kanskje du skal ikke

Har man rikelig med ressurser velger man kanskje annerledes enn om man har lite

Kanskje du skal delta på et foredrag, en messe, en reading

Skal du lytte til meditasjoner ledet av andre  eller  skal du meditere kun i stillheten

Skal du lese mine blogger for de gir deg input eller skal du drite i hva jeg har på hjertet ,for stort sett er det uinteressant for deg

Skal du investere økonomisk i dyre billetter eller skal du haike med noen andre

Skal du finne gode venner du kan ha dialog med eller skal du bli med på samlinger eller lese bøker av guruer som gir uttrykk for at de vet hvilken vei som er riktig for deg

 

Man kan bli helt forvirret av alle mulighetene man har

Det florerer kurser og samlinger og bøker og alle vil rådgi og påberope seg sannheten

Det er jo fint for da er det nok billetter til alle

Det er et rikt tilbud av utallige reisemåter og prisklasser

Alt fra økonomklasse til business

 

Til syvende og sist er det du som velger

Hvem vil du høre på

Hvilken måte vil du reise på

Du kan tro du kan ta en snarvei og ta et hurtigtog uten stopp på stasjoner underveis

Det kan være du blir skuffet når du oppdager at du  kun er på en mellomstasjon

Da er kanskje skuffelse noe du trenger å jobbe litt med

 

Det eneste som er viktig er at du følger ditt hjerte

Du skal gjøre det som er riktig for deg

Hvis det føles riktig for deg å gjøre motsatt av det jeg sier til deg, ja da gjør du det

Kanskje du tar feil trikk innimellom, havner på feil bane, men da tar du bare neste trikk tilbake til start

Vi lærer nemlig noe av veien vi går

Vi lærer av menneskene vi møter

Vi lærer av dem vi liker og vi lærer av dem vi ikke liker

Hvis toget sporer av eller det er tåke på flyplassen og vi blir værfast en stund, ja finn ut hvorfor

Hva er det du skulle lære akkurat her

Ingenting, ok, ja men det er fint

Kanskje du skulle bare lære å ta en pause

Ikke stress

Alle kommer dit de skal

Alle når målet, vi kan ta det helt med ro

Senk skuldrene, pust dypt, lytt til deg selv, stol på deg selv

Vit at du alltid har rett, selv når du tar feil, for feilgrepet lærer deg noe

Nyt livet

Nyt reisen

God tur

I dag

Energi kan kjennes veldig fysisk på kroppen

Jeg har hatt noen innlegg i det siste om healing, energier og spirituell utvikling.

Mange synes den spirituelle utviklingen er vanskelig

Fy flate, hvem har sagt at selvutvikling skal være lett

Er klarsynthet og mediumkontakt det samme?

 

 

Noe jeg snakker om i livesendingene mine er når man kjenner energiene fysisk på kroppen.

Jeg tror nemlig mange kjenner de uten å vite hva det er.

Jeg har skrevet om det før også.

Slik som det er her akkurat nå.

Jeg trykkes nesten ned i stolen.

Lukker jeg øynene, forsvinner jeg inn i transemeditasjon på et øyeblikk.

Trykk i hodet, susing og piping i ørene hører ofte med.

Energi går på frekvens, påvirker trommehinnene med vibrasjoner, slik lyden gjør.

 

Mange spør seg da hva er dette, hvor kommer det fra?

Noen blir redde, andre tror de er syke.

Jeg vet ikke hvor det kommer fra.

For jeg analyserer de ikke, jeg lar de bare jobbe.

Lukker jeg øynene og går inn i de, får jeg en indre ro.

Merkelig nok stritter jeg ofte imot, for jeg er så opptatt med denne iPaden.

Det starter gjerne i 10~ tiden hver dag her hos meg.

Jeg føler det er healing og gjør meg godt.

Men energibølger kan komme flere ganger i løpet av døgnet.

I perioder er det hyppige.

Har jeg besøk hjemme, merker vi det ofte.

Da kan det være noen som stikker innom oss.

Sitting in the power sa de på Arthur Findlay, sitte i kraften.

 

De som blir redde, kan legge bort frykten.

Er det sterkt kan det være ubehagelig men det er aldri farlig.

Jo åpnere du blir, jo sterkere og lettere føler du det.

Jeg kjenner det også ofte når jeg chatter.

Er noen åpne spirituelt, ja da kjenner vi energiene.

Jeg er så vant til det nå at jeg reagerer ikke i det hele tatt.

Er dette nytt for deg, len deg bare tilbake og aksepter.

Det vil komme og gå, du får ikke stoppet det.

I dag

 

Alle som utvikler seg spirituelt finner fort ut at det er ikke noen dans på roser.

 

Alle som utvikler seg spirituelt finner fort ut at det er ikke noen dans på roser.

Mye av læringen er rett og slett noe dritt.

Det er tøffe tak som slår deg ned i bakken så det smeller.

Så er det sakte, men sikkert,  å ta tak og lete etter hva læringen består i.

Hva er det jeg skal lære her?

Og lytter man innover, vil svarene komme etterhvert.

Man kan kjefte og rope at de må komme med svar.

Hva gjør jeg nå?

Kanskje eneste svaret man får er at man må finne svaret selv.

Men man får svar hvis man er oppmerksom.

Det kan være i en film, en bok eller en sang.

Eller et medmenneske som fanger  opp signalene i energiene og dukker opp.

Noen som kan gi deg innspill.

Eller svaret dukker opp mens du ikke tenker på det, som mens du pusser tenner eller dusjer eller er på vei til sengs.

 

Det blir noen slike smeller,  men heldigvis lærer man.

Man vet når de kommer at her er det læring.

Spirituell utvikling handler nemlig ikke bare om åndeverden og beskjeder.

Man kan være en åpen kanal, men det vil ikke hjelpe hvis man ikke har kunnskapen i tillegg.

Det handler om å bli den beste versjonen av seg selv.

Jeg er jo ikke bestandig noen enkel person å omgås.

Målet mitt er slett ikke å bli en snill nikkedukke som bare viser omsorg og klapper en på kinnet.

Det hjelper ikke med et klapp på kinnet nemlig, hvis man trenger en ørefik for å våkne opp.

Målet mitt er derfor å stå stødig i egen kraft og ikke falle om noen prøver å dytte meg overende.

Jeg trenger nemlig personligheten min i det jeg har å gjøre.

Jeg trenger å være modig.

Jeg trenger å være direkte og frittalende.

Jeg må hele tiden lytte til stemmen i hjertet som leder meg.

Jeg kan ikke gå på tå hev fordi noen kan bli såret hvis jeg roper for høyt.

Jobben min er ikke å være en omsorgsperson som skal stelle sårede.

Derfor setter jeg stor pris på venner som tør å komme med innspill.

Jeg har ikke behov for noen som bare sier ja og amen til alt jeg sier.

 

Nei jeg skal være med på å vekke folk, ja de som blir sendt min vei selvfølgelig.

Jeg skal ikke springe etter folk og fike til dem.

Men de som leter etter veien sin og blir ført til meg.

Er man sårbar og ikke tåler at jeg stiller vanskelige  spørsmål, ja da er det best å unngå meg.

Lillasjelordene er fine da, de er ikke negative men oppløftende og healende.

Men så er de heller ikke fra meg, jeg fører dem bare i pennen.

Når jeg er på Arthur Findlay på kurs, bruker vi å si at tirsdag eller onsdag er gråtedag.

Vi starter kurset på lørdag, så går det noen dager og vi løsner mer opp og plutselig kommer det lærdom som får tårene til å renne.

 

Det har vært mange slike runder.

På det kreative kurset jeg var på, var jeg ofte dritsur.

Ja ikke på andre, men inni meg.

Jeg hadde motstand mot å gjøre ting.

Når vi skulle fingermale med bind for øynene, ja da gråt jeg.

Jeg fikk opp en følelse av å være alene og hjelpesløs.

Så der satt jeg mens tårene rant under skjerfet som dekket øynene.

Jeg hadde også prestasjonsangst og jeg hadde motstand mot å gjøre ting jeg følte jeg ikke taklet.

Men alt må til for å finne fred inni seg.

Skal man bli en god healer er det viktig å tørre disse prosessene.

Man skal jo kjenne det igjen hos de man skal hjelpe.

I perioder blir man dyttet frem mer enn det som kjennes behagelig ut.

Plutselig kan man bli holdt tilbake når man egentlig føler at nå går det bra.

Det kan være tider man føler man har mistet alt man kan.

Frustrerende ja, til de grader.

Man stanger hodet i veggen og er forbannet.

Men plutselig løsner det og vi får en ny forståelse.

Vi senker skuldrene, smiler lettet og tenker at slik måtte det være ja.

I dag

Er klarsynthet og mediumkontakt det samme?

Er klarsynthet og mediumkontakt det samme?

Dette er et vanskelig tema men det er et svært viktig tema.

Og vanskelig å forklare på en enkel måte.

 

Vi har klarsynet vårt.

Mange ser ting og får beskjeder dalende ned i hodet.

Det er da man må ha tunga beint i munnen for å skille mellom eget klarsyn og åndekontakt.

Mange er veldig åpne og får ned beskjeder om andre mennesker de møter.

Da skal man trå uhyre varsomt.

De jeg har møtt er mennesker med mange vonde opplevelser i sekken.

Det er nesten så de har posttraumatisk stress.

Dere vet de som har vært i krigen og plutselig angriper noen for de føler de får beskjed om det.

Kroppen er i konstant alarmberedskap hele døgnet, for å passe på.

Hvis man har en vond oppvekst eller har mistet mange, bærer man på mye frykt.

For å forhindre at det skjer igjen, vil man derfor lære seg å ha en radar som sonderer og leter etter farer.

Da vil disse beskjedene komme og de kan komme om andre mennesker.

Det er også en større utfordring for disse å få skrudd av denne alarmberedskapen.

Hvis man ikke selv greier det med å trene på å skru av, bør man kanskje søke hjelp.

Det finnes mange terapiformer som kan hjelpe, blant annet tankefeltterapi og hypnoterapi.

For det er slitsomt å bombarderes med slike beskjeder, for oftest er de jo negative.

Det kan være om sykdom, om hva de har opplevd eller hva som vil skje med dem.

Men hele tiden er det klarsynet man bruker.

Det er ihvertfall slik jeg har lært det.

Åndeverden kommuniserer ikke på denne måten.

De kan gi oss advarsler, lede oss utenom fare, men de peprer oss ikke med beskjeder, hverken til oss selv eller andre.

 

Nå skal det også sies at loven om alternativ behandling sier at vi må ha tillatelse før vi behandler noen.

Det er derfor jeg sier når man skriver seg på gratis healing hos meg, at jeg kan ikke sende til voksne barn eller andre voksne i familien.
Hvis noen skal gi bort Lillasjelord, må jeg ha kontakt med den som skal ha ordene.

Det er uetisk å gå inn i den personens energi hvis jeg ikke har fått ja.

Det er heller ikke lov til å stille diagnoser.

Ingen skal derfor gå bort til noen og fortelle at de ser noe som vil skje med andre mennesker.

Kontakt med åndeverden, dvs hjelpere, engler, osv går på en helt annen energifrekvens, kontakt med de som har gått bort har andre frekvensnivåer.

Mange som er åpne har en ganske åpen kanal og kommuniserer lett med alle.

Da blir det enda mer utfordrende å skille mellom de.

Mens noen må konsentrere seg og gå inn i transe for å få kontakt, kan disse bare knipse i fingrene, så har de kontakten klar.

Da blir det enda vanskeligere å skille mellom de ulike kanalene.

Det krever trening og trening og atter trening, for å lære å skille mellom de.

 

Men slik jeg ser det, her er jo ingen fasit, er bearbeiding av  frykt et nøkkelord for å få radaren til å slutte å jobbe så hardt.

Det er nemlig gruelig slitsomt å hele tiden få beskjeder.

Man er så sensitiv at man orker ikke å gå på et kjøpesenter for man bombarderes av inntrykk.

Selv har jeg også bombardement i hodet til tider, så jeg vet litt om det.

Men hos meg er det tanker som går i loop, setninger og sanger som går igjen og igjen, til og med i søvne.

Og jeg hører folk snakke inne i hodet mitt.

Det er slektninger, venner, folk fra radio og tv.

Plutselig hører jeg stemmen deres.

Slike ting skjer enda mer når kroppen er stresset og sliten.

Det å meditere og finne indre ro, hjelper veldig.

Har man utfordringer med konsentrasjonen, kommer enda et element inn, for da blir det enda mer forstyrrende.

Jeg vet mange blir slitne av å ga det sånn og det forstår jeg godt.

Men kunnskap om hva det er for noe, hjelper.

Og jeg anbefaler alle å prøve ulike terapiformer som jobber med underbevissthet og traumer.

Og jeg gjør oppmerksom på at dette kun er skrevet ut fra min overbevisning, det jeg har lært.

I dag