Av og til blir jeg oppgitt.

Ja det ser du vel på bildet?

Jeg blir frustrert og irritert over hva folk kan finne på å si, uten at de i det hele tatt har peiling eller prøvd å sette seg inn i hva jeg holder på med.

Kanskje er healing et ord som må byttes ut.

Mange tror det er som det står i Bibelen at man vifter med en tryllestav og gjør at blinde kan se igjen.

Det er ikke slik.

Det er jeg selv et levende bevis på.

Jeg får mye healing, men er ikke frisk.

Det er ikke alt som helbredes.

Men sakte, men sikkert, blir jeg helere som menneske.

Men den jobben krever at jeg jobber mye med meg selv.

Legge forholdene til rette så kroppen bedres, I den grad det er mulig.

 

En healer kan heller ikke påstå, ja ikke er det lov heller, av man kan gjøre noen frisk.

Man kan ikke styre healingen.

Hadde man det, ville jo alle vært frisk.

Hvor mange healere er selv friske?

 

Healing er en hjelp til selvhjelp.

Du tar en migretablett og migrenen forsvinner….. men kommer igjen.

Det er et hjelpemiddel.

Slik er healingen også.

Det er universelle energier som kan løse opp blokkeringer og gi kroppen hjelp til å heale seg selv.

I den grad det er mulig.

Og ofte kommer det opp ideer du kan vurdere om de vil hjelpe deg.

Som: Er du plaget med senebetennelse i armene, kan det være du bør vurdere om du hviler dem godt nok.

Og en healer har aldri løsningene for deg.

Det er du selv som må vurdere hva som er riktig for deg.

Husk også at veldig mange som healer, som meg, ikke har noen fagutdannelse, så vær skeptisk.

Veldig skeptisk.

Noen lirer ut av seg mye bullskitt.

At du skal forlate familien din, si opp jobben din, dra til en retreat i India.

INGEN skal fortelle deg hva du skal eller ikke skal gjøre.

Og tro heller ikke at jo mer du betaler, jo bedre hjelp får du.

Kanskje er venninna di bedre hjelp, helt gratis.

Ja, for alle kan øve seg på healing, det er ingen gave fra Gud som enkelte får utdelt.

Men noen er åpnere enn andre og jo mer du bruker det, jo åpnere blir du.

 

Men det rareste, i det jeg skriver av meg noe irritasjon her 😃, er at det er de som vet aller minst om healing og energier, som uttaler mest.

Hvordan skal man uttale seg om ting man ikke har peiling på.

Det er jo umulig.

Ikke har det med tro å gjøre heller, selv om tro på tilfrisking, er bra for kroppen.

Positivitet healer i seg selv, skaper bedre forhold i kroppen din.

Så velkommen skal du være til meg for healing.

Både her i rommet, via telefon eller fjernhealing, der vi avtaler når jeg sender.

Ja for healing har heller ikke noe med håndspåleggelse å gjøre, selv om mange liker det og det er fint å gjøre.

Det har kun med energier å gjøre.

Mange påstår at månen påvirker dem.

Ja, det er jo også energiene.

Så velkommen skal du være.

Men jeg lover deg ingenting.

I dag

 

Ps. Hvis du tør etter å ha sett hvordan jeg ser ut på bildet 🤣🤣🤣

 

 

Av og til blir jeg blåst av banen.

Det skjedde i går.

Vi ble så forbløffet i bilen på vei hjem at vi lo og lo.

 

Flere ganger denne uken i England, har jeg snakket om gulrøtter.

Det ble snakk om å skrive inspirert og jeg sa, gi meg hvilket som helst ord og jeg kan skrive om det.

Gulrot foreksempel.

Og jeg sa også at jeg skjønner ikke hvorfor, men ordet gulrot dukker opp i hodet mitt gang på gang.

 

Så fortalte jeg at når jeg var liten, hadde jeg nok god kontakt med åndeverden.

Jeg visste mye.

Jeg gikk på besøk i alle hus og var nysgjerrig og veslevoksen.

Når vi var på gulrotplukking, lærte jeg bonden at de trengte ikke skjære gresset av gulrøttene.

De kunne knekke det av, gikk mye raskere.

Han fortalte meg senere at de aldri brukte kniv igjen.

Jeg var vel 10 år eller noe

 

Det jeg forstår er at alt er ett, vi kan plukke ned informasjon.

Alt er energi og det kan leses.

Så sitter vi i bilen og skravler.

Jeg skravler mye for å holde sjåføren aktiv.

Egentlig skravler jeg like mye alltid, men det var unnskyldningen.

Vi snakker om det vi gjorde på kurset og at vi nok har mer kontakt med åndeverden enn vi er klar over.

Vi snakker om det å få ned ord.

 

Jeg forteller så at jeg innimellom har tatt ned ord fra de som har gått bort.

Det er litt utfordrende, for man får ingen bekreftelser underveis, om det man skriver er riktig.

Jeg åpner bloggen og finner at jeg har skrevet mange flere innlegg enn jeg husker.

Jeg leste noen av dem høyt og de er veldig fine.

 

 

Det begynte nok med denne:

https://lillasjel.blogg.no/1508878479_24102017.html

 

Så leste jeg et annet som var fint, som jeg husker grep meg.

Ofte renner tårene når jeg skriver disse for nærværet er så sterkt.

 

https://lillasjel.blogg.no/1515925073_ord_fra_noen_som_har_gtt_ut_av_tiden.html

 

Jeg blir egentlig overrasket for det var så mange slike fine ord og jeg hadde glemt de.

Kanskje fordi jeg ble mer og mer nervøs, jo flere jeg skrev.

Jeg spurte meg om dette var autentisk? Var det riktig? Stemte det jeg skrev?

Jeg ble redd for å feile.

Derfor er det blitt færre innlegg etterhvert.

 

 

Etter at jeg åpnet mer og mer opp for kontakten med åndeverden, har jeg forstått at min far har hjulpet meg.

En dag for noen år siden, hørte jeg en sang og tårene begynte å renne, mens jeg skrev disse ordene jeg følte var fra min pappa.

Jeg var bare 11 år når han døde.

Så leste jeg høyt disse ordene og kommer til:

 

Du har hatt en stri reise

Mye alene har du gått

Stanhaftig har du stått på og kjempet

Innimellom er det som om du har vært helt alene

LIkevel har du aldri gitt deg

Du har en sterk indre drivkraft i deg

Du har en enorm uselvisk kjærlighet

Det er ikke det du kaller det selv, du tror du er dradd  frem av egoistiske grunner

Men det er fordi du ikke ser lyset i deg

Du ser bare gulrøttene som henger foran deg

Du trekkes mot de, de er belønningene dine for jobben du gjør

Men den indre drivkraften din er kjærlighet

 

Du ser nå det hele så tydelig

https://lillasjel.blogg.no/i-tusener-av-ar-har-jeg-elsket-deg.html

Og i det jeg leser gulrøtter og så Du ser det nå så tydelig, starter vi å le.

Vi ler så vi holder på å tisse oss ut, ihvertfall jeg.

 

Derfor har jeg fått gulrot hele uken i hodet.

Pappa har vært der hele tiden og brukt det ordet for å vise meg.

Derfor måtte ordet være så rart, for hvis ikke ville jeg ikke lagt merke til det.

Men mår du tenker ordet gulrot, flere ganger hver dag, ja da forundres du over det, for det hadde ingen sammenheng med det jeg holdt på med.

Jeg hørte bare gulrot nevnt inni hodet.

Så blir jeg ledet til jeg kommer til dette innlegget.

Du ser det nå så tydelig!!!

 

Ja, nå gjør jeg det.

Nå skal jeg i gang igjen.

Jeg må legge vekk nervene og forstå at dette må jeg gjøre mer av.

Jeg må stole på at jeg får hjelp så ordene blir riktige og at nærværet av energiene vil følge ordene.

Men det er nervepirrende og jeg kan ikke gi garantier for at de vil treffe 100 %

Og hvis man ikke forstår det, ja da må man prøve selv, for å se hvor vanskelig dette er.

I dag

 

Og send meg en melding hvis du vil ha Lillasjelord, enten til deg selv om ditt liv eller fra noen som har gått bort.

 

 

 

Da sier vi på gjensyn Arthur Findlay.

Her er fire av de jeg delte bord med.

Nina, Camilla, Sophie og Corinne

Fruen venter på taxi.
Under trappa der er ei dør.

 

Det ble sagt at J.K. Rowling fikk inspirasjon av døra under trappa og brukte det i Harry Potter bøkene.

Koffertene er klare for turen tilbake til det virkelige liv.

Mange nydelige opplevelser har det vært.

Mange øyeblikk som er umulig å beskrive.

Når du bare kjenner varmen inni deg av takknemlighet for at du selv har klart å finne veien hit.

 

Forandringene som har foregått inni deg disse årene.

Hver tur gir meg mer innsikt, mer trygghet.

Jeg finner meg selv og nettopp det er det viktigste.

 

https://www.arthurfindlaycollege.org/history-of-stansted-hall/

 

Kvitte seg med gammel bagasje, se mulighetene og arbeide seg fremover.

Og alle bevisene en får på at en er på riktig vei og at det er mye mer å utforske.

For meg er det utrolig spennende.

 

Etter 8 turer hit, er jeg ihvertfall overbevist om at det må finnes en verden etter denne.

Hvor skal jeg ellers få all denne informasjonen fra.

Vite akkurat hva mennesket foran meg, har behov for å høre.

Det kan umulig være tilfeldig hver eneste gang.

 

Men jeg blir jo sliten.

Alle er slitne for det er så intenst.

Aldri kan jeg dra uten å ha rommet alene.

Jeg er avhengig av å kunne trekke meg tilbake.

 

 

Så får vi se om det blir ny tur i oktober.

Jeg har bestilt før jeg dro, for det er et svært populært kurs, som raskt blir utsolgt.

 

 

Vi fleipet med drosjesjåføren som trodde han skulle hente 8, men fikk bare 2.

Jeg lurte på om han ikke så de andre.

Vi hadde med oss noen spøkelser.

Og jeg tilbydde meg å ta dem med meg når vi dro, men han sa han kunne beholde dem.

 

Så da er jeg her på Stansted AirPort, venter på fly og lang kjøretur hjem.

Heldig er jeg som har sjåfør.

 

 

Tilbake på bokkafeen der jeg satt i april.

Lengter hjem til min trygge havn.

Nå skal jeg være i ro, helt til begynnelsen av desember.

Takk for nå sier jeg.

I dag

 

Ja, da var siste dagen her, for denne gang.

Jeg har booket til neste år, men om jeg reiser, ja det får tiden vise.

Men det er visst allerede ganske fullt, for det var mange på venteliste i år.

Jeg får takke reisefølget mitt for at hun bestilte, for det lokket meg til å bestille.

Og det er smekkfullt, 90 elever, så jeg var utrolig heldig som fikk et enkeltrom med bad.

Jeg fikk nemlig ikke det når jeg bestilte, men når jeg var her i april, hvisket stemmen inni meg at jeg skulle gå og spørre på nytt.

Og det var da hun i resepsjonen, fant dette rommet på loftet(in the attic)

Det har vært et deilig rom for meg.

Jeg har sovet godt.

 

Vi startet morgenen med tale om hvordan transemediumskap har endret seg de siste årene.

Og endring vil vi fortsatt få.

Vi aner nok ikke hva som er mulig en gang i fremtiden.

Da skal jeg komme dit og spøke litt for dem.

 

 

Så hva gjorde vi i gruppen i dag.

Tja, nesten glemt det allerede, dagene går i surr.

 

I grupper på tre, fikk vi en lapp. Min gruppe var 3a,B,c, tror jeg.

Anne Marie leste en setning og vi skulle fortsette på den setningen, begynne med because og deretter en and. Skriftlig.

Setningen var:

Today find ways to create balanse in your Life.

Så fortsatte jeg:

Because too much of something is not good for y and the same with too little. Y need that balance to create harmony in your life

Og så kom de etter tur alle sammen. Fin oppgave.

 

 

 

Vi skulle skrive brev til hverandre. Jeg var a og skulle skrive til B.

Oversatt til norsk:

       Kjære kjære deg

Hvor høyt er du elsket

Akkurat som når vinden blåser i trærne ute, slik har ditt liv vært

Wow hvor du har vokst som menneske, som deg

Stammen din blir mer og mer kraftfull og solid

Du strekker ut dine greiner for kunnskap

Du blir bare vakrere og vakrere jo mer du lar ditt indre få stråle

Mer og mer blir du deg

Så enkelt er det

Du blir deg

Så mange år du har gjemt deg

Men vet du, at det var det du hadde behov for

En knopp brer aldri ut sine kronblad før tiden er der

Og tiden har ikke vært inne før nå

Og få bivåne hvordan du nå forserer hindringer som før stoppet deg, er nydelig

Det ene kronbladet etter det andre

Det er bare så vakkert

Men rush ikke, ingenting haster

Fortsatt må du være deg

Alt kommer til riktig tid

Mennesker kommer deg i møte akkurat i rette øyeblikk

Stress ikke

Og nå venter nye eventyr på deg

Ny læring

Nå er tiden inne og du vet det

Du kjenner det i hjertet ditt

Men igjen husk å bruke tid

Lytt til hjertet ditt, det viser vei

Steg for steg

Vær deg selv

Vær deg selv fullt ut

 

 

Disse ordene fikk jeg. ❤️

 

 

Deretter trekte vi et kort og skulle lese hverandre ut fra det kortet.

Dette trekte jeg.

 

Etter lunsj hadde vi også en fin øvelse.

Alle skrev tittel på en sang som hadde betydd mye for dem.

Jeg valgte Fix you, med Coldplay.

Så spilte vi sangene en etter en og vi dedikerte vår sang til noen i gruppa.

Vi måtte si hvorfor denne fikk sangen.

Jeg var lur og meldte meg først for da kunne jeg velge blant alle.

Men jeg visste med en gang hvem jeg ville gi den til.

 

Vi hadde også transetale.

Jeg hadde en healing og midt i healingen, sa jeg noen ord som bare kom.

Jeg hadde også en lengre tale, 20 min, som jeg var noenlunde fornøyd med.

Men føler enda at jeg ikke var blendet helt, men det beste denne uken, tror jeg.

Flere andre snakket også.

 

Det har vært en fin uke med Anne Marie Bond, som hovedlærer.

Vi var alle samlet til avslutning.

Til slutt ble vi bedt om å finne en partner og gi denne noen ord til veien fremover.

Da var vi egentlig oppbrukt både jeg og reisefølget mitt, så vi lot egentlig som om vi snakket til hverandre.

Vi får vel ta oss sammen, sa hun.

Ok, hvem begynner, jo jeg skulle begynne.

Og jeg snakket litt og så fniste vi litt og så sa jeg, nå er det din tur.

Hmmmm, sa hun, det ble visst for sent, for vi er ferdig nå.

Etter en uke med peace og love og kindness to each other, avsluttet jeg med…

Helvetes drittkjerring

 

Og vi lo, så vi nærmest ramlet av stolen.

Takknemlig for denne uken.

I dag

Det regnet i går ettermiddag og i formiddag, men så ble det opphold så jeg fikk tatt bilder.

I morgen er siste dag.

Det er så gøy å være her men det blir sykt deilig å komme hjem.

Jeg var med på morgenmeditasjonen i dag, men etter det gikk jeg på rommet og sov litt.

Jeg trodde Anne Marie skulle snakke om spirit artists, men det hadde jeg hørt før, så jeg skulket,  for jeg var så trøtt.

Men det viste seg at istedetfor viste hun ulike typer av spirituell kunst.

Jeg funderte litt på hvorfor jeg da ikke ble ledet dit, men så datt det ned en åpenbaring.

Jeg liker jo å gjøre det som er riktig for meg, finne min vei og det er det jeg skal gjøre.

Jeg skal finne en måte å gjøre det på som er min egen, ikke kopi av andres.

 

 

I gruppa hadde vi transetale igjen, vi byttet på, i grupper på tre.
Jeg fikk tale, men er usikker på om jeg var dypt nok.

Følte egentlig at det var mer inspirert tale enn transe, for jeg måtte vente for å høre ordene.

Er du i transe, snakker du uten å tenke.

Språket er en utfordring. Jeg får meg ikke til å snakke norsk, for det er jo et budskap i ordene.

Men er jeg i transe, snakker jeg mye bedre engelsk.

 

Så var det ei som ville gi healing og det var deilig.

Det ble mye healing i dag.

Etter lunsj, fikk resten tale.

Etter det, gjorde vi noe fint.

5 av oss gikk ut av rommet, de andre 5 ble igjen.

De fikk instrukser.

Så kom vi inn igjen og skulle sette oss på rekke foran de.

En spilte på syngebolle og rytmeinstrument, en på tromme, en tok ned et fantastisk nydelig budskap om healing og de to siste ga transehealing.

Det var rett og slett MAGISK.

Til slutt var det ei som fikk prøve tale igjen og mestret det.

Vi som så på, ble helt forgapt, for det var som om det kom en annen person inn i ansiktet hennes.

Og jeg så munnen bevege seg, også når hun ikke sa noe.

Helt snålt.

 

I workshop valgte jeg Mathew og vi øvde transehealing.

Jeg var først ute og etter en stund ba han oss som var healere, å sitte i transe fortsatt, mens sitteren byttet plass.

Det kom altså en ny person foran deg som du ikke visste hvem var.

Det var morsomt å kjenne hvordan energiene endret seg og jobbet annerledes.

Etterpå var vi i grupper der en skulle sitte i midten og ta imot og jeg var lynrask å flytte stolen min så jeg ble den heldige som fikk healing fra de andre.

Så skulle de etterpå si hvor de følte healingen gikk og både de og jeg hadde følt det samme.

 

En fikk beskjed om å følge med en av de som healet, i hver omgang og han valgte meg.

Dette var det han skrev han følte når jeg jobbet.

Nydelig.

Ja unntatt det at de minner meg på at jeg må bevege meg mer.

Av og til er det kjedelig at de vet alt. 😂😂

 

 

 

Er det derfor de har plassert meg på loftet? 🤣🤣

 

 

Nå er vi klar for siste økt, eksperimentell aften.

Vi skulle møte i våre vanlige grupper.

 

Når vi møtte opp, da så rommet sånn ut.

Noen hadde tromme, en hadde syngebolle, tre rytmeinstrument og vi andre mmmm-et og ooooc-et og aaaaaa-et og plystret innimellom.

Det ble supermorsomt og energiene i rommet steg.

Det ble tatt mange bilder og filmer, noen sa orber, andre sa at det var støv.

Og dette har jeg ikke greie på, så jeg aner ikke, men lyspartikler fløy gjennom rommet.

Morsomt.

 

Før de andre hadde fotografert ferdig, hadde jeg kommet meg til sengs.

Man blir sliten, selv om helsemessig tror jeg dette må være den beste uken her.

For ja, sliten er det naturlig å bli, men jeg har ikke noe utmattetfølelse.

Det er deilig.

I dag

 

 

 

 

 

Ja, da er denne dagen snart til endes.

Nå går dagene så raskt at timene bare suser avgårde.

 

 

I dag var det Mathew sin tur å holde tale og han var veldig inspirerende.

På en humoristisk måte forteller han om transe og mediumskap

 

 

Han forteller at det er en verden i endring.

Nye media tas i bruk til formidling, som zoom.

Og det de fortalte til elevene for noen år siden, sier de at der tok de feil.

Og slik vil det fortsette å være,  for vi forstår mer og mer og ikke bare vi, men den spirituelle verden er i endring.

 

 

Han sier også slik også jeg er overbevist om, at alle kan utvikle disse evnene.

Og at det i dagens samfunn blir flere og flere som åpner mer opp.

 

 

Gartnerne er i full gang med å forberede vinteren her.

 

I gruppene øvde vi på å tale to og to.

Etter lunsj var det min tur å tale til alle.

Det var litt snålt for jeg “visste” egentlig tema på forhånd.

Men på vei ned til forelesning kom en innskytelse at jeg skulle lese fra Anne Maries bok.

Hun skulle sette på en sang, sa hun og det var melodien fra Annie, Tomorrow.

Teksten var om å gi slipp på frykt.

Talen ble derfor om å gi slipp på frykt og ikke vente på morgendagen med å begynne.

 

 

I tillegg var det om at vi elsker våre barn, kanskje litt ekstra de med spesielle behov.

At vi fortsetter å elske dem når de er voksne.

At bi på samme måte, omfavner de vi møter med godhet og omsorg, også de som er annerledes enn oss selv.

For vi vil ikke at alle mennesker skal være like.

Og at vi husker at vi viser litt ekstra omtanke når vi møter de som kanskje har behov for at vi er litt ekstra tålmodig med dem.

På slike kurs møter vi jo mennesker fra ulike land og vi er forskjellige personligheter og har kanskje ulike tilstander i kroppen.

 

Etter lunsj fortsatte vi med tale i gruppene.

Flere og flere greier nå å få det til.

 

 

Siden Mathew var så inspirerende, valgte jeg hans workshop i ettermiddag.

Da skulle vi først tale to og to og jeg fikk en nydelig personlig tale, fra ei ung jente.

Den traff meg midt i hjertet så Mathew måtte komme med lommetørkle.

Den ga meg svar på ting jeg lurte på, den ga meg håp og den viste at noen ser hva jeg prøver å gjøre i livet mitt.

Jeg klarte også å gi henne en personlig tale, som grep henne.

Det er så nydelig når dette skjer.

Vi kjenner jo ikke hverandre og likevel kommer ordene og treffer så personlig.

 

Etterpå plukket han ut tre personer som måtte sitte foran de andre.

Jeg var en av de,

Så skulle vi tale etter tur, når han tok på oss.

Så gikk han videre til neste og når han kom tilbake, skulle vi fortsette der vi slapp.

Mens vi var i dyp transe.

Heldigvis gikk det fint og var en ny og morsom erfaring.

Nå er det mediumdemonstrasjon og jeg takker for denne dagen.

I dag

 

Fint vær i dag også.

Enda en dag er over på Arthur Findlay.

Ihvertfall for meg.

Mange koser seg nok i baren, men jeg har det best på rommet.

Selv om det helt sikkert er gøy.

 

 

Andrew snakket i dag om å bygge bro mellom denne verden og den neste.

 

 

Deretter var det grupper.

Utsikten klager vi ikke på.

Vi øvde på de ulike stadiene for å komme dypt nok ned i transen til at åndeverden kan tale gjennom oss.

Litt vanskelig er det med 5 som prater samtidig i et lite rom, så jeg føler ikke jeg var helt der.

 

Cathrine fra Sverige delte jeg bord med, hele uken i fjor.

Her Camilla til venstre, også fra Sverige, som sitter ved samme bord som meg i år.

I år er vi to norske, en svensk, 3 fra Sveits og 1 fra USA

Cathrine og Christine, fra England, som også delte bord i fjor.

Det er mange her på dette kurset, som jeg har møtt før.

 

 

 

Workshopen jeg valgte i dag, var hos Eileen.

Men der var det så mange så hun spurte om noen ville bytte og jeg meldte meg.

Jeg gikk inn i den kreative gruppen.

Det merkelige var at det kom “tilfeldigvis” riktig antall personer til de stolene som var satt frem.

Og det var befriende god energi i rommet og jeg kjente det ble riktig.

 

 

Jeg er ingen kunstner, men vi skulle tegne eller skrive, inspirert gjennom energiene.

Siden jeg skriver hele tiden, valgte jeg nå å tegne.

Så skulle vi velge den personen vi mente tegningen var til og lese det vi fikk av informasjon.

Det ble ikke helklaff denne gang.

 

Det var to demonstrasjoner vi kunne velge mellom etter middag.

Men så kom de frem til at de skulle dele gruppene, tre og tre, så vi fikk ikke velge.

Jeg kom da i Matthew sin transehealinggruppe.

 

Wow, for en energi det var der.

Og det morsomme var hvor variabel den var i styrke og temperatur.

 

Han plukket ut personer etter hva han fikk beskjed om fra åndeverden at de skulle gi healing til.

Husk nå at healing ikke er en tryllestav, men et verktøy.

Først var det ei med giktsmerter, deretter astma.

 

Så var det smerter i nakke og skuldre.

Da var vi flere som meldte oss.

Da sa han at noen i tillegg hadde thyroid problemer, altså skjoldbruskkjertelen.

Da kjente jeg tårene, for i det øyeblikket nådde energiene meg.

Jeg og ei til ble plukket ut og jeg ba sporenstreks om papir for jeg kjente tårene kom.

Det kommer ofte tårer hos meg når energiene kommer igjennom fra åndeverden.

Han kunne jobbet med meg i to år, sa han, så det er mye som ikke er på plass ja.

Men du verden så nydelig godt det var.

Smerter i nakke/skuldre dalte fra 7 til 3.

Håper knærne blir bedre også, for de er litt vanskelige å ha med å gjøre for tiden.

Vi får se hva som skjer i dagene som kommer.

 

 

 

Nå skal jeg spille litt township og så lese litt i denne boken, som jeg synes er utrolig fin.

Er så fin form at det frister å gå i baren, men nei, ikke i dag.

Kanskje i morgen?

Nå er det hvile som behøves men til meg å være, har jeg vært utrolig fin form denne gangen, ja forrige helg også, når vi var i Bergen.

Det gleder meg og jeg er takknemlig

I dag

Det er ikke hver dag jeg har så mye å fortelle.

Ikke fordi det ikke skjer masse, men det er vanskelig å gjengi.

Jeg har få stikkord fra talen til Eileen på morgenen.

Ikke fordi den var kjedelig, men fordi den var så inspirerende at jeg satt helt fengslet.

Hun snakket blant annet om hvordan vi påvirker andre mennesker.

 

 

Arthur Findlay trodde ikke på evig liv.

Men tilfeldigvis var det et møte han ble så nysgjerrig på, at han møtte opp.

Der fikk han høre noen fortelle ham hemmeligheter om hans far som absolutt ingen visste om.

 

 

Dette gjorde han så overrasket og nysgjerrig at han deltok på flere møter og skjønte at her måtte det være noe han ikke hadde forstått.

Han ble spirituelt troende og donerte huset sitt til spirirualistkirken.

Nå kommer det hundrevis av studenter fra hele verden til college, hvert år, der vi bor og spiser og har undervisning,  i det samme huset.

 

Vi lærer om healing og mediumskap.

Tenk hvor mange tusener som har vært innom her, før de drar hjem og igjen påvirker andre.

Det jeg liker aller best er at det er ikke skrekkpropaganda, men kjærlighet, omsorg og positivitet, som står i fokus.

 

Hvordan påvirker vi andre?

Må vi slenge ut negative kommentarer eller kan vi holde oss positiv?

 

Så fikk vi dette armbåndet.

Hun sa at vi skulle bære det på høyre hånd og var vi negative, måtte vi flytte det til venstre i 21 dager.

Jeg har selv en tendens til å være negativ så det kan fort bli bytte av hånd.

Men jeg prøver å lære at har jeg ikke noe positivt å si, eller tenke, er det bedre å la være.

For negativiteten treffer en selv midt i fjeset og med det skapes ikke dagen bedre.

I gruppene jobbet vi med meditasjon i ulike stadier.

Den siste øvelsen var dyp transe der vi observerte den som satt i transen.

Vi jobbet parvis.

 

Workshop jeg valgte i dag, var spirit art.

Det vil si at vi øver på å overlate hånda vår til åndeverden,  så de styrer den.

 

Hånda går på et vis av seg selv, men foreløpig får jeg nok ikke millioner for disse kunstverkene.

 

 

Vi gjorde flere øvelser, både inspirert og i transe.

Vi tegnet blomster til hverandre og ut fra den blomsten leste vi hvordan vedkommende vi jobbet med, er som person.

 

 

Etter middag var det transedemonstrasjon med Eileen og det er nesten umulig å gjengi.

Gjennom henne kommer stemmen til tre ulike personer som taler til oss.

Anne Marie, læreren sa at i morgen skal vi få prøve selv.

Jeg har prøvd dette flere ganger og synes det er fasinerende så jeg gleder meg.

Og gidder ikke grue meg.

i dag

 

 

Jeg bor på loftet denne gang.

Nå skal jeg ta dere med dit bilde for bilde.

Først opp denne trappen

 

Deretter denne.

Inn denne døren.

bortover denne korridoren.

Så rundt hjørnet.

Bortover her, inn til venstre.

Så til venstre igjen.

Bort denne korridoren.

 

Ned denne trappen.

Opp denne trappen.

Fremme 230.

 

Etter frokost en tur i parken.

 

Dagens program.

Hva ønsker vi å få ut av uken og hva er vi villig til å gi?

Simone Key hadde første “tale” i dag.

Hver morgen starter 9.30 med en tale.

 

Så er det gruppearbeid fra 14.30-18.00, inkl kaffepause

Etter middag 19.30 er det mest demonstrasjoner av mediumskap.

I dag er det søndag og det de kaller divine service(gudstjeneste)

Da er det først litt filosofi og så tar de ned beskjeder fra noen som har gått bort til noen i salen.

Da er det åpent for besøkende.

 

 

Men i talen i dag snakket Simone om at ingen har fasiten og at man skal ikke høre på noen, uten at det føles riktig inni en.

Det har jeg alltid fulgt.

Hun nevnte at før Coronaen,  trodde ikke hun at transehealing fungerte på avstand.

Det trodde ikke jeg kunne stemme, for healingenergiene er ikke stedbundne. Under Coronaen begynte de med transehealing kurs online og fikk se at det fungerte helt fint.

Veldig mye er ulikt fra det vi i trodde før, mange forandringer, også på de årene jeg har vært her.

Jeg synes det er gøy når mange av mine tanker som før ingen trodde på, nå gjentas av flere og flere.

Så tenk selv, ikke bare sluk rått alt som blir sagt.

 

 

Min misjon er å fortelle at det er ikke noe hokus pokus, noe man må tro på for at det skal fungere, men det er lesing og bruk av universelle energier og alle kan utvikle dem. Til og med de som ikke tror, de åpner opp likevel for å bruke sansene sine.

I starten er alle usikre og vil gjerne bil vite alt, med en gang, ha kontroll.

Slik fungerer det ikke. Det er bruk av disse sansene som gjør at man utvikles.

Man forlater ikke kroppen sin om man er i transe. Ingen kan si som er fullstendig imot deres egen overbevisning når åndeverden kommuniserer med oss.

Går vi for dypt i bevissthet, da får vi ikke ord.

Tenk selv, erfar selv, still spørsmål, sier Simone.

Før sa de at vi hadde en hovedguide, noe jeg fant ulogisk, da energien blander seg med andre energier. Vi trenger ikke navn på guider, alt vi trenger å vite at det er energier der som vi kan trekke ut informasjon der som vi har bruk for.

Den endres etter hva du trenger å vite og når vi har progresjon og vil lære mer.

Når du kjenner energiene, er det umulig å nekte at de finnes for de kjennes så fysisk.

Lære folk å kjenne kraften i energiene som gir deg ro og healing og svar

Det er ulike frekvenser i hvert stadie.

 

 

Jeg havnet i gruppa til Anne Marie Bond. Vi er kun 11, alle engelskspråklige unntatt vi to norske. Mange av de er nye. Jeg håpte på en rolig gruppe og det tror jeg dette er, stort sett.

 

I det jeg går inn i grupperommet, klokken er 11.11.

Et tegn for meg at jeg er på riktig sted.

 

 

I Beta er du våken prater og organiserer.

Alpha, da er litt fraværende, dagdrøm. Ikke helt tilstede. Lett meditasjon.

Theta mottakende, er ikke så logisk tenkende, hypnose og transe

Delta, da sover du, drømmer, er “borte”

Hva vil du bruke transe til?

Jeg vil ha alt, både kreativitet, skriving, kommunikasjon, healing

 

 

På første gruppemøte hadde vi to små meditasjoner. Fruen hadde hentet seg stol med armlener. Og ble utrolig fornøyd når Anne Marie sier at vi må gjerne bruke puff til beina. Hurra armlener og puff, nå snakker vi.

 

Siden det er mange nye, blir det nok mindre kommunikasjon enn jeg kunne ønsket meg men samtidig slipper jeg å være så nervøs siden det er ingen som er erfarne her. Ihvertfall sier de så selv.

Første workshop velger jeg Letters from spirit. Anne Marie har den også. Hver dag kan vi velge mellom tre ulike. Nå blir gruppene delt for hver og en velger det de selv ønsker. Og jeg håper jeg vil velge den rette. Vanskelig dette synes jeg når man må velge.

 

Dette var en fin workshop.
Først skulle vi skrive tallene fra 1-9 og et ord ved hvert tall.

90 sekunder skulle vi bruke.

Vi hadde valgt en partner og jeg jobbet sammen med Mette fra Danmark.

Det var fint for vi forstod hverandre godt uten å måtte bruke engelsk.

Tall og ord skulle vi gi til den andre som da fortalte hva de handlet om.

Etterpå skrev vi brev til hverandre og det rare var at alle parene opplevde at ordene deres ble like.

De ble jo skrevet til samme tid så ingen visste hva den andre skrev,

 

 

Egentlig har jeg litt lyst til å droppe divine service men Eileen skal være en av de som tar ned beskjeder og hun er så flink, så jeg får vel ta meg en tur ned alle kriker og kroker igjen.

Men noe barrunde er utelukket.

Det ble ikke i går heller.

Jeg må ha litt stillhet på rommet.

Takk for i dag

 

 

 

 

Slik startet morgenen etter en god natts søvn.

Med et hjerte i en helt vanlig automatkaffe.

 

 

Og da er jeg her igjen.

Arthur Findlay college

Sol, 19 grader i skyggen.

Vi går ned til Stansted Mountfitchet.

Vi får ikke sjekket inn før klikka 15.00

 

Vi spekulerer fælt på alle disse trærne som er plantet.

De står jo så tett.

Det er mange ulike arter, plantet omhverandre.

Og et annet sted de hadde plantet, var alle tørket ut.

 

Det er så fint å gå her.

Og kroppen  spiller på lag.

I dag gikk jeg både til byen og tilbake, ingen taxi

 

Kolonihagen.

 

En litt ny sti denne gang.

 

Nylig flyttet inn ?

 

Vi spiser lunsj, der jeg alltid spiser når jeg er her.

Vi kan sitte i bakhagen og der sitter det sannelig to kjenninger jeg har vært på kurs sammen med to ganger før.

De er fra Holland.

Inne møter jeg to til, ei fra Sverige og ei fra England som vi delte bord med i fjor.

Her er det sånn at du finner et bord første dagen og der sitter du til alle måltider.

 

 

 

Her er favorittplassen min.

Venter på innsjekk.

Rom på loftet denne gang.

Ingen gardiner, men heldigvis åpent vindu.

Og det er oktober så det er mørkt om natten.

Så lenge jeg har singelrom og bad er jeg veldig fornøyd.

 

Men det var ikke lys på badet.

Jeg prøvde alle brytere.

Jeg har ikke særlig teknisk innsikt men selv jeg skjønte at det måtte da være lys her.

Aha, der var svaret.

Det hang der og dinglet rett foran nesen min.

Nå skal jeg pakke ut og så hvile litt.

Klokken 17 braker det løs og gjett om jeg skal tidlig på plass.

Det er nemlig 90 elever her på dette kurset og 6 lærere.

Skrekk og gru, nerver ja.

Jeg vil sitte forrest så da må jeg være tidlig ute.

Så vil bli inndelt i grupper og jeg håper at jeg kommer i en rolig gruppe.

Nå er jeg snart i gang igjen.

I dag