Jeg åpner opp igjen

 

Jeg åpner opp igjen.

Ja, det er slik det kjennes ut.

Når man utvikler sansene sine, vil man innimellom få hviletid.

Man blir presset til å ta et steg tilbake og ta livet med ro.

Når man så åpner opp igjen, er det som om man har åpnet mer opp.

Blir kanskje litt spesielt dette innlegget, for vet ikke om alle helt forstår hva jeg snakker om.

 

Men det er sånn at når man åpner for healingkraften og begynner å bruke den, vil den utvikles og modnes med årene.

Enkelte er nok der fra de var barn, særlig nå i disse dager, når flere er åpnere, men de som begynner sent, som meg, trenger tid.

Nå har jeg hatt en periode der jeg har jobbet lite.

Jeg har skrevet litt Lillasjelord, (readinger), men flere har måttet vente på de, for jeg har trengt å være i form.

Jeg hadde en gruppe her hjemme som jeg øvde sammen med, men avsluttet det før jul.

Jeg kjente rett og slett at jeg må ha en pause fra energiarbeid.

Jeg har gjort noen fjernhealinger, litt på telefon,  men hjemme har jeg ikke tatt imot, inntil nå nylig.

Jeg har også hatt få gratishealinger på Lillasjel.

Nå har jeg åpnet igjen hjemme og det var fint å få folk i stolen igjen.

Jeg har jo taushetsplikt,  så jeg skriver ikke om mye av det som  skjer under healing.

Jeg gjør det av og til og da ber jeg om tillatelse først.

 

Dessverre er det ikke slik at healing er en tryllestav du vifter med og alle blir friske på et blunk.

Det kan være spenninger i kroppen som skaper sykdom.

Derfor kan det gjerne sitte i nakken og skuldrene, mens du kjenner det i føttene.

Energien får ikke gå fritt.

Healing kan derfor være en hjelp til å løse opp.

Det kan også være opplevelser fra oppvekst man bærer på.

Til og med fra foreldre og besteforeldre, traumer og stress vi arver.

Noen ganger greier ikke kroppen å reparere alt.

Mens andre ganger kan det skje mirakuløse ting man ikke forstår.

Når jeg gir healing, kan jeg derfor aldri love noe og det er jeg svært opptatt av å være tydelig på.

Her gis ingen lovnader.

Jeg åpner kanalen og så må vi se hva som skjer.

Som når vi søkte på fmkanalen for å se om det var skurring eller om vi fant fin musikk eller fremmede språk vi ikke forstod.

 

Når jeg skriver Lillasjelord, ser jeg på profilbildet av vedkommende og så går jeg i lett transe.

Med lett transe er jeg fortsatt tilstede i bevissthet, men jeg tuner meg på et vis inn i en energi som gir meg ordene som vedkommende trenger å høre.

Disse ordene føles ofte, noter dere jeg skriver føler for jeg påstår fortsatt ingenting, som god, dyp healing.

Det virker som om de forløser noe av det man bærer på.

Spesielt spennende er det med de som kommer igjen senere og vil ha nye ord, for da ser man at det har skjedd en utvikling.

Jeg husker ikke hva jeg har skrevet før og ser heller ikke tilbake på de tidligere.

Jeg vet nesten ikke hva jeg har skrevet når ordene er der, for jeg skriver de bare ned så raskt jeg kan, jeg tenker ikke på hva som skal skrives, de blir på et vis gitt meg.

 

Nå eksperimenterer jeg også med å heale fortid.

Jeg har nemlig tenkt på hvordan energier renses når man jobber med de i hus og områder der det har vært tungt.

I områder og hus der mye vondt har skjedd, der er det ofte tungt å være.

Man kan få hodepine og bli trøtt og nedstemt.

Det er da jeg tenker at når dette er mulig, må det gå an også å rense det vi har opplevd.

Det blir jo aldri borte, men kanskje det kan bli lettere å leve med.

De fysiske vondtene og angsten, kan kanskje bli litt lettere.

Dette synes jeg ihvertfall er spennende.

Da får man arbeidet med traumer uten at man må gjenoppleve dem.

Mange orker jo ikke tenke på det som var vondt, derfor gjemmer de det og dette skaper sykdom.

 

Høres ikke dette spennende ut?

Kanskje tror du ikke på det?

Det er helt i orden, det respekterer jeg.

Jeg er selv fortsatt skeptisk til mye i denne bransjen og går ofte mine egne veier.

Skeptisk men likevel åpen og nysgjerrig er kanskje det beste.

Det var slik jeg begynte min spirituelle reise.

Nå åpner jeg altså opp igjen, både for ord og healing.

Føles deilig og gleder meg til mer aktivitet

I dag

 

Ja, jeg er nok litt annerledes enn de fleste

 

Jeg føler jeg har et indre kompass som viser meg veien.

Og for en som er tussete etter bøker, måtte det jo være en bok involvert i utgangspunktet.

Jeg leste Alkymisten av Paulo Coelho.

En av verdens mest leste bøker.

En bok millioner har trykket til sitt bryst og like mange som synes den er kjedelig.

For meg var det starten på en annerledes måte å leve på.

Den lærte meg å lytte til stemmen inni meg.

Ikke den rasjonelle stemmen som roper i hodet, men den gode stemmen i hjertet, som kviskrer til deg.

Når du følget den, får du en ro i kroppen.

Jeg lærte at store drømmer kan være fint, men ofte er de bare en drivkraft for å få deg ut på veien.

De er som drivstoff på bilen for at du skal komme deg avsted.

Det er veien mot drømmen som er viktig.

Det er å lytte og så følge de små stegene fremover.

 

 

 

Jeg hadde besøk i går av Tove, min gode cruisetjener.

Hun som ordner alt med reisen vår.

Og gjett hva vi snakket om da?

Jo, cruise selvfølgelig og reiser generelt.

Jeg sa at jeg føler at å reise er viktig for meg.

Og jeg velger stort sett turer dit hjertet kviskrer at jeg skal.

Jeg får en egen følelse inni meg når jeg velger.

Vanskelig å forklare, men det er som et ja eller nei.

 

 

Skal jeg reise til Thailand, nei, Elvecruise, nei, ikke nå.

Australia og New Zealand, ja du skal dit.

Foreløpig er planen januar 2024.

Det føles som om jeg blir ledet rundt og jeg innbiller meg at det er for at jeg skal være i de ulike energiene eller at jeg har ulike “oppdrag”, som menneskemøter.

Ja, det er lov til å le, for det høres jo tåpelig ut.

Men jeg bryr meg ikke så mye om at det høres dumt og usannsynlig ut, for jeg gjør det likevel.

 

Når jeg tenkte vi kunne dra på en tur i mai, var det aldri spørsmål hvor.

Vi skulle tilbake til Rhodos by.

Jeg ble ikke helt ferdig der når vi var der i sommer.

Ferdig med hva, spør du kanskje.

Det vet jeg ikke, jeg “vet” bare at jeg skal dit.

Jeg vet også at kommer det noe i veien, da er ikke tiden inne eller noe er endret så det ikke er nødvendig.

 

 

 

Vi skulle egentlig på cruise fra Venezia men det ble kansellert.

Istedet fikk vi bytte til cruise fra Barcelona til Roma og tilbake.

Jeg har bestilt tre utflukter.

Jeg så på en utflukt til Nice, Eze og Monaco, fra Cannes, men bestilte ikke.

Jeg sitter så her i Paradisbukta mi, Isfjorden og leser.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen.

Jeg leser at de drar på utflukt til Eze.

De vandrer rundt der og er inni kirken.

Når jeg leser dette, “vet” jeg, at ok, da skal jeg dit.

Jeg går inn på bestillingssiden til Celebrity cruises og bestiller den utflukten.

Og jeg bare kjenner inni meg, at dette er noe som vil føles riktig.

Når jeg nå leser teksten igjen, så viser også den hvordan dette fungerer.

Hun kjørte bare rundt og “tilfeldig” fulgte skiltene.

I det de kjører inn på plassen, kjører en ut, så de finner parkering.

Det er nemlig slik det legger seg tilrette når noe er riktig.

Hvis man hele tiden blir stoppet, da er det en grunn for det.

 

 

Nå kan du si at ikke alle har mulighet til å reise dit de ønsker.

Det er helt sant.

Når jeg begynte å følge stemmen inni meg, hadde ikke jeg heller det.

Det handler ikke bare om reiser, det handler om å følge hjertet i hverdagen.

Si de ordene som kommer til en, til den de kommer til.

Slik jeg fortalte Sissel på.Rhodos at hun stod mitt hjerte nært, enda vi nesten ikke har møttes før.

Det kan du ikke si til alle, men jeg visste inni meg at hun var slik som meg, som åpner hjertedøren på vidt gap, til de man føler skal være der.

Eller hva som er bra for meg å spise.

Der har jeg slitt litt med usikkerhet i vinter, så den stemmen er litt uklar nå.

Jeg forsker litt på det, om jeg reagerer på sitrus blant annet.

Men stemmen var ganske høy når jeg planla å følge omstart dietten til Nordstrand.

Alt inni meg protesterte og sa at det å kutte så mye, er ikke veien å gå.

Når jeg så bestemte meg for å droppe det og heller tilføre det jeg mangler, da følte jeg en enorm lettelse.

 

 

Det er en fantastisk fin måte å leve på, dette å følge tegnene.

Kanskje er det derfor jeg ikke er redd for å reise i denne tiden når mange velger det bort.

Hadde du spurt de rundt meg for 15 år side, hvordan jeg ville forholde meg til å reise under en pandemi, ville de sagt at hun, aldri i verden, hun vil være livredd.

Så jeg synes det er rart selv, men jeg finnes ikke redd.

Ja, kanskje vil jeg angre en dag men jeg kan ikke legge det inn på bestilling.

Slik det er akkurat nå, stoler jeg på at jeg blir ledet dit jeg av en eller annen grunn skal.

Den tilliten er så stor at jeg finnes ikke redd for å reise.

Jeg er nok litt mer hyper når det gjelder å kjøre så jeg er tidlig nok fremme.

Så helt i mål, er jeg ikke med å lytte.

Eller er jeg det?

Slik at jeg velger rett tid å kjøre på?

Tja, tiden vil vise det også.

Nå er ihvertfall utflukt til Eze bestilt.

Gubben er nok ekstra fornøyd med en liten tur til Monaco igjen og kjøre et stykke på Formel 1 banen.

I dag

https://www.cruise-travel.no/

Når man er midt oppi noe, distanserer man seg

 

Når man er midt oppi noe, distanserer man seg

Man er midt i situasjonen, men man flyter så oppi det at man ikke helt vet hva som skjer

Når så situasjonen er over, da greier man ikke å tenke tilbake

Det er når man ser tilbake, man kjenner smerten og slitet

Det er da tårene kommer

 

Det er derfor ryggsekker med bagasje kan være tunge å bære

Men likevel føles det lettere å bære dem, enn å se hva som er nedi sekken

Det er for mye følelser der nede

Det er som at hvis man åpner opp, kommer de flytende ut

Helt som Alladin ut av lampen

De smyger seg rundt deg, eter seg inn i deg og du vil flykte

Og når de først har kommet seg ut, er det umulig å få de tilbake igjen

 

Samtidig vet fornuften at man kan ikke legge følelser lag på lag

Man kan ikke gjemme dem og tro at de er borte

Vi må ta mot til oss, vi må klare å kjenne på dem

Vi får heller prøve å ta de i små porsjoner

Jeg holder på å eksperimentere litt for tiden.

Jeg tenker på når jeg renser hus for tunge energier.

Da blir det lettere å være der.

Unger som våkner mye og er redd om natta, blir roligere.

Hodepine blir lettere og trøtthet forsvinner.

Jeg tenker at når det er mulig å rense energier, må man også kunne gjøre det med det man har opplevd.

Da vil det kanskje bli lettere å håndtere?

Kanskje kan vi da tilnærme oss det uten å bli slått ut fysisk.

Hva da med angst?

Kan man også rense det fysiske med angsten?

Vil man da kunne leve litt friere?

Ja, det er dette jeg forsker litt på nå, for det fascinerer meg.

Healing er innmari spennende,

I dag

 

 

Lillasjel er et rart navn

Lillasjel er et rart navn

Særlig på en dame som aldri har likt lilla

En dame som meg

Men damen er litt rar  så det passer godt

Hun liker faktisk å være litt rar også

Hun er født litt snodig og har bestandig vært litt annerledes

 

Hun er nysgjerrig

Særlig på mennesket

Menneskets natur

Hvorfor tenker vi sånn

Hvorfor gjør vi sånn

 

De siste 20 årene er jeg blitt dratt mer og mer mot det alternative

Eller skal vi kalle det det naturlige

Det å bruke vårt fulle potensiale

Det å bruke alle sansene våre

Intuisjonen

Magefølelsen

Følge hjertet

Jeg har sett at når jeg følger hjertet, gjør jeg aldri feil

Av og til kan det virke feil men som oftest blir det rett likevel, bare på en annen måte enn jeg hadde tenkt

Sånn var det med Lillasjel

Jeg har aldri likt fargen lilla

I en drøm en natt drømte jeg at ordet Lillasjel ble sagt til meg

Jeg våknet og smakte på ordet

Lillasjel

Hørtes merkelig ut

Hvorfor kom det til meg

Jeg lever i troen at vi er her på jorden for at vår sjel skal utvikle seg

Vi skal erfare og oppleve følelser og det å være menneske

Vi får en oppmålt tid vi skal gjøre dette på

Jeg leste litt om sjelens utvikling og fant at en av sjelens farger er lilla

Kanskje min sjel er lilla

Jeg har aldri likt lilla……………

Det gjør jeg nå

Lillasjel er meg

Hvem er du?

I dag

I og med at mange nå åpnet opp for sansene sine, dukker det opp mange spørsmål.


I og med at mange nå åpner opp for sansene sine, dukker det opp mange spørsmål.

De lurer på hvordan man går frem for å lære.

Jeg kan bare fortelle fra hvordan jeg selv har erfart det.

For det første sa jeg ja inni meg.

Ja jeg vil øve.

Deretter har jeg egentlig bare fulgt hjertet, gjort de tingene som har føltes riktig for meg.

Ikke la noen få deg til å tro at du trenger å bruke hundretusener av kroner.

Det er så mange ute der som gjerne vil tjene penger på deg.

Du bør følge akkurat det de selger.

Det er bullshit.

Du må ingenting.

Du må ikke følge en bestemt retning for å komme frem dit du skal.

Dessuten kommer du ikke frem, det er en livslang læring.

Gå gjerne kurs.

Det er fint å gå kurs og møte andre som også er ute etter å lære.

Det er ikke det jeg mente, at du ikke burde gå kurs.

Kurs kan være bra, men det er ikke noe du er nødt til å bruke mye penger på.

 

 

Vær tålmodig.

Dette er ikke læring der du er utlært på ei helg.

Finn noen å øve sammen med.

Det er ikke så enkelt å skille mellom hva som er ditt eget og hva som blir gitt deg, når du sitter alene og øver.

Tar du ned til noen, vil det være lettere for de må gi deg bekreftelser på om det stemmer.

 

En fin øvelse er å gå i meditasjon, sette på lydopptak og bare si de ordene som kommer uten å filtrere de.

 

Skriv.

Øv deg på å skrive.

I starten vil du ofte merke at du skriver det du tenker men plutselig vil du oppdage at ordene kommer dalende.

Be om ord til deg selv og andre og skriv de ned.

Husk at skal du ta ned til andre, må du ha tillatelse.

Spør venner om du kan få øve på dem.

Gjør gjerne slik jeg ofte gjør.

Grip det første ordet som dukker ned i hodet ditt og skriv om det.

Ikke gruble, bare skriv ordene før du tenker de.

Slik jeg gjorde i dette innlegget

I dag

 

 

 

Ånd og energi, hvordan kjennes det på kroppen

 

Flere og flere åpner nå opp sansene sine.

De begynner å se og føle noe de ikke helt greier å forklare.

Og det er ikke enkelt.

Det er nemlig ikke bare å gå et kurs og du er et erfarent medium.

Selv er jeg slett ikke i mål, men du verden hvor man utvikler seg…..

Hvis man tar tiden til hjelp og øver.

Slik kunnskap er det umulig å lese seg til, det krever øving.

Øv sammen med en venn, alene eller på kurs.

Har du en gruppe å øve sammen med, er det fantastisk.

 

Finn ut hvordan du får din læring.

Dette varierer nemlig fra person til person.

Noen ser fysisk, andre føler, hører, lukter eller bare vet.

Hos meg er det en kombinasjon om at jeg bare vet ting om noen, det daler bare ned i hodet uten at jeg bevisst tenker det og jeg føler.

Så på et vis hører jeg ting blir sagt ved at det daler ned i hodet mitt.

Setter du deg ned og grubler, da er det som regel ditt eget hode.

 

 

Tro ikke på noen.

Finn ut ting selv, men vær åpen til andres innspill.

Med det mener jeg at det er veldig mye bullskitt ute der.

Også fra erfarne medium.

Mange har stagnert i sin utvikling og holder fast på ting de lærte når de begynte.

Mest tro har jeg på de som enda føler for å lære mer og utvikle seg, selv etter å ha praktisert i årevis.

Gode lærere lytter til dine opplevelser og er åpen for det du forteller.

Ingen har nemlig fasit.

 

Så hvordan vet du at det er ånd tilstede?

Ofte er det våre nære og kjære som dukker opp.

De vil fortelle oss at de er her.

De vil aldri kjefte og være onde på noe vis, de vil deg bare vel.

Hvis noen plutselig dukker opp i hodet ditt, uten at du bevisst har tenkt på de, kan det være de er der.

Du kan også sette deg ned og be de komme.

 

Lukk øynene, be vedkommende komme til deg.

Det kan ta litt tid før du kjenner noe og jo mer du øver, jo lettere blir det.

Du vil kjenne mer etterhvert.

Selv kjenner jeg kroppen blir tung, nesten salig, som om jeg har drukket alkohol.

Luften rundt deg kan bli kald eller du selv kan bli plutselig svett.

Veldig ofte klør det i ansiktet eller det føles som om noen fikler med håret ditt.

Et press i ørene eller piping.

 

Når navnet til vedkommende dukker opp i mitt hode, får jeg tårer og energiene forsterkes.

Og husk det er aldri noe å være redd.

Mange ser energier som grå skygger.

Ser du dette i kirker foreksempel, er det ingen såkalte demoner, det er mennesker.

Når du føler nærvær, snakk til dem som om de var der.

Du kan be de komme nærmere deg eller trekke set lenger unna.

Er det små barn i huset, våkner de ofte om natten og skriker når de føler nærvær.

Da kan du be åndene holde mer avstand.

De vet ikke hvor sterkt de påvirker oss fysisk.

 

Vær tålmodig.

Ingenting skjer over natten.

Ofte blir læringen gitt oss helt av seg selv.

De er nemlig intereressert i å ha kommunikasjon med oss.

Spennende er det å øve.

Når man plutselig kan fortelle noe om noen man aldri har møtt og det viser seg å stemme.

Det er gøy.

 

Jeg planlegger times meditasjonskvelder der det er mulig å melde seg på uten at det koster for mye.

Jeg lager arrangement og legger ut på Lillasjel, når jeg er klar.

Send meg gjerne et melding hvis du er interessert.

Da snakkes vi.

Vi og åndene

I dag

 

Et innlegg med fine bilder av energier

Grå, skumle energier, eller?

Kildesortering også når det gjelder energier

 

Jeg er så glad i disse to bildene læreren tok av men når jeg kanaliserte ned åndeverden. Da snakket de på et vis gjennom meg.

Jeg sa fysisk ordene, men jeg må streve for å få de frem uten å falle ut av transen. Dette er fra Arthur Findlay spiritual college. Nå planlegger de gjenåpning etter coronaen og i oktober skal jeg da på kurs i eksperimentell transe. Fy fillern hvor jeg gleder meg til å komme tilbake dit. Bildene viser hvordan energien blir sterkere.

 

 

Har du glemt hvem du er

Vi hører om de store oppdagelsesreisende

Marco Polo, Columbus, Thor Heyerdahl, blant noen

De drømte om nye kontinenter

De hadde en tro på at det fantes noe annet der ute

En gang trodde man at jorden var flat

Man kunne falle utenfor

Mange tror det i dag også

De tror fortsatt jorden er flat og man kan falle utenfor

Ja, nå tror de det kanskje ikke sånn bokstavelig talt

Man faller ikke utenfor moder jord

Det håper jeg er alle innforstått med

 

Men vi har glemt å være oppdagelsesreisende

Det er det vi er, alle sammen

Fra lysets kilde, fra verden utenfor vår lille klode, kommer vi dalende ned i en menneskekropp

Det kan være en tøff opplevelse

Bare det å bli født er tøft, grensesprengende

Vi tror kanskje vi tar på oss oppgaver før vi kommer hit

At hver og en av oss har en oppgave vi skal gjøre på jorden

Hva den oppgaven er, ja det er ikke lett å vite

Vi skal erfare for det første hvordan det er å være sjel i en menneskekropp

Sjelen er under utvikling, den skal lære og erfare

Det å være i en menneskekropp kan være en tøff læring

Vi mennesker er så sammensatt

En hel bunt av kropp, og sjel og sinn skal forenes

Vi skal kjenne på alle følelsene

 

De er mange

Det er derfor hver en av oss er så unik

Vi har hver vår oppgave å utføre

Vi vil så gjerne gå smertefritt gjennom livet

Det er ikke derfor vi er her

Hva var da vitsen med å komme hit

Da kunne vi vel vært der vi var

Noen kommer for å være lys for andre

Noen kommer for å spenne bein for andre, som skal lære å reise seg igjen

Noen kommer for å lære oss kjærlighet

Noen kommer for å la oss smake på hatet

Alle har sin misjon og vi trenger hverandre

 

Vi hører sammen hver og en

Skal vi finne hvilken oppgave vi har på jorden, da må vi lete

Vi må lete inni oss

Der er alle svarene

Man vet så godt inni seg, det man ikke vet utenpå

Det er der det er så fint med sjelemøter

Vi skal hjelpe hverandre i utviklingen vår

Den største utfordringen er at vi har glemt hvem vi er

Det er det vi må lete etter først og fremst

Det er da vi er oppdagelsesreisende

Oppdagelsesreisende inn i egen sjel

Det er vi alle sammen

Det er innmari spennende

Har du glemt hvem du er

I dag

 

Hos meg skjer det noe rart hver formiddag.

Hos meg skjer det noe rart hver formiddag.

Det starter helt av seg selv.

Og akkurat hva som gjør at det skjer, det vet jeg ikke.

Men for meg er det healing.

Hver eneste formiddag i 10~11 tiden.

 

Kroppen min er ofte tung og vanskelig å få i gang om morgenen.

Som en maskin som går tregt før du får den helt i gang.

Det er på en måte sirup i hele systemet.

Likevel kan jeg våkne stresset inni meg.

Rolige morgener uten stress er derfor gull verd.

Hvis jeg skal noe tidlig på dag, må jeg stå opp i god tid, så jeg ikke trenger å stresse.

Men stort sett er jo jeg hjemme.

 

Rolig morgen med god frokost og etter det, begynner det.

Energiene siger innpå.

Og har du aldri kjent det, er det vanskelig å forklare.

Kroppen reagerer likt som når den mediterer dypt eller får healing.

Den blir en tyngde i kroppen, nesten lammende, men på en god måte.

Nesten som etter to glass vin.

Styrken varierer veldig.

I dag var det veldig sterkt.

Kanskje skulle jeg lukket øynene, gått inn i transemeditasjon, men oftest gidder ikke jeg det.

Jeg lar det holde på mens jeg spiller mine småspill, chatter litt og drikker kaffe.

Men det er aldeles nydelig.

Det er den beste medisin jeg kan ha.

Jeg kjenner hvordan hele systemet faller til ro inni meg.

Det er så behagelig.

Og fullstendig gratis.

Hvor lenge det har pågått, det vet jeg ikke, men mange år.

Hvis jeg er opptatt eller ute av huset, da skjer det ikke.

Men det kan skje også til andre tider på døgnet.

Det er som om en dyp meditasjon eller healing starter helt av seg selv.

Jeg hører flere sier at hvis du mediterer jevnlig, vil det etter en tid, begynne av seg selv.

 

Jeg anbefaler det virkelig til alle som sliter med kroppen sin, uansett årsak.

Det er den beste medisinen jeg har.

Uten dette, vet jeg ikke hva jeg ville hatt krefter til å gjøre.

Nå er jeg litt småfrossen, blir ofte det etterpå, et pledd er derfor fint.

Nå er jeg klar for dagen.

I dag

 

Ja, jeg blander meg inn i andres liv, også. Det kan føre til mye rart.

 

Ja, jeg blander meg inn i andres liv, også.

Det kan føre til mye rart.

Jeg har jo sagt at jeg er nå en gang slikt skapt, at jeg sier og gjør mye rart.

Det dukker opp i hodet mitt og jeg bare gjør det.

Blander meg inn i andres liv.

Men jeg bare sier ting da, de bestemmer selv.

Og jeg aner jo aldri hva det fører til.

Men det har ført til mye overaskende.

 

I bloggen i går, nevnte jeg Kjersti, som har blogg og insta  Minmatgaleverden

Ja og nei og ja og jo, litt

#minmatgaleverden

https://www.minmatgaleverden.no/

Jeg begynte opprinnelig å følge Kjersti, fordi jeg trodde hun var her fra området. Det gikk lenge før jeg fant ut at hun var fra Bergen.

Så tipset jeg henne om at de søkte etter deltagere til Kakekrigen. Hun meldte seg på og ble topp 3. Hun lagde til og med Kake med sjel, som takk til Lillasjel.

Jeg er også litt Kirsten giftekniv uten å ane det.

Når jeg er i England på kurs på Arthur Findlay, sitter vi ved samme bord hele uken. Vi møtte en hyggelig dame til lunsj i byen, før kurset startet. Var jo moro å tilfeldigvis treffe en som også skulle på samme kurs. Hun ba om at hun måtte få sitte sammen med oss og jeg fant bord og tok av plass. Der satt to engelske menn og hun bor sammen med han nå i England.

Og så var vi på cruise i Middelhavet, sammen med sønnen. Jeg så et par med en datter som så ut til å være på samme alder. Jeg tok kontakt og vi hang sammen hele cruiset og har vært venner siden. Merkelig nok er også de Bergensere. Nesten alle involverte i dette blogginnlegget er bergensere, noe så snålt. Men nok om det. Jeg fant et cruise jeg syntes passet oss og vi dro sammen med de året etter. Der traff datteren en ung mann, som hun nå er gift med og de har to barn.

Når vi snakker om bergensere, litt på kanten av temaet, møtte vi tre andre par fra Bergen på cruise et år. Vi dro også på cruise igjen sammen. Så bestilte jeg enda et cruise og spurte om de ville være med og da hadde de “tilfeldigvis” allerede bestilt på samme cruise, samme dato.

Så kommer den nyeste historien om enda en blogger. Randi fra Morsmiddag.

https://morsmiddag.blogg.no/

Randi og jeg møttes også først på Facebook. Så var vi en uke sammen på kurs og ble da godt kjent. På vår Norgesferie i 2020, møttes vi i ……..Bergen, ja hun måtte jo være bergenser hun også. Og vi møtte henne igjen nå sist høst. Da vartet hun opp med lunsj til oss når vi kjørte fra Haugesund til Bergen og vi spiste lunsj på restaurant sammen dagen etter.

Hun hadde egentlig sluttet å blogge, for hun var lei. Jeg fortalte henne at selv om hun hadde sluttet, lå bloggen hennes stort sett høyere oppe på statistikken enn meg, hver dag. Så du må bare begynne på blogge igjen, sa jeg. Og det gjorde hun. Nå ligger hun på topp 20 hver dag. (Jeg er litt misunnelig også,hihi,for der vil jeg være også) .
Nå har hun vært på Gran Canaria og stor var overraskelsen når gubben i går kveld fant artikkel i Dagbladet med Randi. Og med link til bloggen, så i dag fant jeg henne på andre plass.

https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-ikke-slutte-a-leve/75132624?fbclid=IwAR0A22dT5_j5NblRT1azMVn6g_759fjefKhBpVUurxjPkJcOTotuaPa_L9g

 

Moralen i historien;

Når du er deg selv og gjør det du føler for, uten filter av noe slag, da skjer “tilfeldighetene”.

Selvfølgelig må de være av det gode slaget. Vi må gjøre det fra et hjerte som vil alle vel.

Kjærligheten inni oss svinger nemlig på en høy frekvens og har en sterk tiltrekningskraft.

Høres teit ut, synes du kanskje, men prøv å leve etter det selv og se hva som skjer deg fremover.

Selv synes jeg det rett og slett er helt fantastisk og hver historie varmer mitt hjerte.

I dag

 

 

Merkelig, ikke sant?

De som følger meg vet at jeg blogger om mye forskjellig, litt for enhver smak.

Noen liker mat, andre bøker, reiser, ja tullprat også.

Men det som står mitt hjerte nærmest og som er aller viktigst for meg det er hvilke sanser vi mennesker har, som vi ikke bruker nok enda.

Flere og flere åpner nå opp og kjenner energiene som omgir oss.

Men mye av det man før trodde var kunnskap om dette er gått ut på dato.

Når jeg begynner å snakke om dette, blir jeg så ivrig at alt annet slutter å eksistere rundt meg.

Slik som i går kveld når dette kom opp i ei gruppe jeg er med i.

Det er så mange som nå kjenner energier og de vet ikke hva det er.

Ofte blir de redde så det er en av hjertesakene mine, forklare at de ikke trenger å være redd.

Det er bare energiavtrykk, ingen som vil dem noe vondt eller det er tante Klare som kommer innom, dog uten kropp, så du ser henne ikke, bare føler henne.

Men nå er jeg i gang igjen, fingrene går dom trommestikker og jeg prater meg bort.

Det var ikke det jeg skulle snakke om nå, men synkronitet og det som vi tenker på som tilfeldig.

 

I går skrev jeg at vi er magneter.

Jeg er en STOR egoist

Hvordan vi med å endre fokus, kan tiltrekke oss det dom godt er.

Noen har hørt før disse historiene jeg forteller men det får de tåle.

Jeg skal også ha noen livesendinger fremover der jeg snakker om dette.

Det vil også bli ting som er blitt sagt før, for ikke alle får det med seg.

Men nå skal jeg snakke litt om tall og “tilfeldigheter”.

 

Jeg er født 20.09

Jeg har skjult dagen på Facebook, så ingen ser den, for jeg er ikke så opptatt av bursdager.

Vi snakket i den gruppen i går om hvordan ting dukker opp når vi snakker om de.

Det du snakker om, ser du plutselig flere steder, ja uten at frøken Google er brukt.

Jeg har flere slike historier om bursdagen min.

 

20.09 2009, satt jeg i senga og leste. Plutselig kjenner jeg at kroppen blir tung og slapp. Jeg ble ikke redd, for jeg koblet det sammen med et healerbesøk jeg skulle på dagen etter. Plutselig får jeg sms fra henne. Jeg svarer og så begynner det igjen. Jeg spør henne da når jeg kommer dit om hun tenkte på meg. Det gjorde hun jo siden hun sendte melding. Dette var første gang jeg kjente energiene fysisk på kroppen. Før hadde jeg kjent det kun som kald vind mellom hendene. Nå kjenner jeg jo dette ofte når jeg har kontakt med andre på nettet.

En annen viktig hendelse var ei helg jeg var på en samling. I det vi ble hentet av hun som arrangerte, viste klokka på bilen hennes 20.09. Den helga var det jeg forstod at jeg måtte begynne å bruke healingevnene mine.

På et av kursene i England var en Facebook-venn med. Vi møttes der for første gang men jeg visste fra Facebook at vi hadde bursdag samme dag. Så satt vi der og ventet på læreren og snakket vel om at vi hadde bursdag snart. Når har dere dag da, sa en tredje. 20.09 sa vi. Det har jeg også sa hun. Der satt vi tre norske damer, på hver vår stol, ved siden av hverandre, i ei gruppe på 11 mennesker,  på et kurs i England og alle var født 20.09.

 

I høst ringte en dame til meg etter en livesending. Hun ville bare fortelle at akkurat det jeg hadde sagt, hadde hun akkurat opplevd. Hun syntes det var så merkelig at jeg sa nettopp det. Hun satt sammen med søsteren sin og spiste kake, for vil du vite en hemmelighet, sa hun, jo hun hadde bursdag i dag. Da kan jeg fortelle deg en hemmelighet sa jeg, det har nemlig jeg også.

Er vel ikke det helt utrolig?

20.09=11.

Lillasjel har navnetall 11. Et navn jeg aldri mitt liv kunne ha funnet på, likte ikke lilla en gang, men det ble gitt meg i en drøm oh kom til meg dalende når jeg skulle finne navn på bloggen.

 

Så hadde jeg en healingtime nå den 4.01.2022. I det jeg ringer opp klienten får jeg det innfallet at jeg regner sammen tallene. Uten at jeg noen gang har snakket med vedkommende før, begynner jeg samtalen med å si at det er 4.01. 2022 i dag. Det blir 11. kjenner du noe til det med tallene og numerologi. Neeeei, sier hun litt usikker, men 11 har bestandig vært mitt såkalte lykketall. Dessuten har jeg bursdag den 11.

Slik er det når jeg har healingtimer. Jeg bare sier det som dukker opp helt av seg selv inni meg. Hvordan kunne da vel jeg ha visst dette. Ja det kan jo hende hun har bursdagen sin på Facebook, det har jeg ikke sjekket. Og er du skeptisk nok, så kan du si at det var jeg som bestemte timen, og planla det slik,  så er man skeptisk nok, kan man jo påstå at det er lureri, men det er det ikke.

Og det er derfor jeg ønsker at alle skal begynne å prøve selv, for når du selv begynner å gjøre ting og oppleve ting, ja da vet du at det ikke er lureri. Som en av de første gangene jeg tilfeldig tok ned en avdød og sa at dette forstår jeg ikke helt, men hun viser meg noe gul drikke. Jo da, hun serverte bestandig enten solo eller Fanta.

Det er ingenting å være redd. Eneste du skal passe deg for, er hva du sier til andre mennesker. Trå varsomt. Husk at mange kan ha opplevelser som er vonde og du ikke har kompetanse til å snakke om. Husk også at noen kan ha psykiske sykdommer som gjør at de oppfatter ting annerledes og bør ha kvalifisert hjelp. Du er ingen lege eller psykolog, uten utdannelse for det.

Ikke la noen lure deg til å ta drastiske avgjørelser og bruke mye penger, for det er helt unødvendig. Du utvikler sansene dine uansett. Men det kan være fint å møte likesinnede i et kurs eller samling, men det er ikke nødt til å koste mer enn du har råd til.

Vær skeptisk, men åpen. Og husk at hjernen kan prøve å lure deg, så vær aldri skråsikker, men forsiktig.

Dette skrev jeg om før jul også. La ingen lure deg. Hold beina godt plantet på jorda.

I dag

https://lillasjel.blogg.no/for-all-del-ikke-hor-pa-de-tenk-selv.html