Det er et tema som er til frustrasjon for veldig mange som har oppdaget det spirituelle og det er periodene med stillstans.
Man er i læring og elsker fremgangen.
Man nyter å være i energiene.
Man kaster gammelt følelses-skrot man har bært på.
Man ser man får det bedre.
Man er så stolt og glad og man fryder seg.
Endelig har man funnet veien.
Så er det som om plutselig bommen faller ned.
Beklager nå er veien stengt.
Man river seg i håret, for veien var jo kjempebred og fin, nå nettopp.
Alt gikk på skinner og plutselig er sporene igjengrodd og toget stopper.
Da kan jeg trøste deg med at det er noe du bare føler.
Hvis du ser litt tilbake noen år, vil du oppdage at du er endret.
Du har et helt annet reaksjonsmønster i situasjoner.
Mest sannsynlig er du sterkere psykisk.
Kritikk og andres oppførsel, påvirker deg i mye mindre grad enn før.
Du er roligere og mer balansert, selv om du kanskje lettere blir rørt over ting du ser eller opplever.
Av og til har man nemlig en liten ferie mellom læringene.
Da vil det føles som om det stopper opp.
Da er det bare å lene seg tilbake og vente på nytt semester.
Gi seg selv en klapp på skulderen og gode karakterer for det man har lært og glede seg til ny læring.
Alt kommer nemlig til riktig tid.
Det betyr at av og til må man vente til ting legges til rette.
Mennesker man skal møte, kan ikke komme før de er klar og vi er klar.
Kanskje er det situasjoner vi skal møte som gjør at vi forstår den nye lærdommen.
Jeg skal gi dere et eksempel på situasjoner som oppstår.
Jeg hadde en healing der vedkommende er i startfasen, når det gjelder dyp meditasjon.
Jeg “vet” at hun har behov for å lære å bruke dette fantastiske verktøyet, for det vil gi kroppen hennes en etterlengtet ro.
Jeg hjelper henne å senke hjernebølger, gå dypt ned i meditasjon.
Når jeg jobber slik, så sier jeg ordene som kommer til meg, likedan som jeg skriver, når jeg skriver Lillasjelord.
Etter å ha ledet henne dypere, sier jeg derfor:
Vær klar over at selv om du går dypt, vil du høre alt som foregår rundt deg. Lyder som du ellers ikke reagerer på, kan du skvette høyt av. Derfor skal du komme sakte tilbake når du er dypt, for i likhet med hvis du bråvåkner fra dyp søvn, kan en bli litt svimmel og uvel, hvis en kommer tilbake for raskt. Så hører du høye lyder, ikke slå opp øynene, men vent litt før du kommer tilbake. Rør litt på fingre og tær og vent til du er klar. Hvis det ikke er noe du må reagere på, bare la det gå og Finn tilbake til roen inni deg.
Så går det fem minutter.
Plutselig ringer det på døra og vedkommende hopper nærmest i stolen.
Vi fikk et eksempel på læring.
Slike situasjoner opplever jeg ofte.
Ofte skjer det at jeg får opplysninger jeg ikke tenker over, før det dukker opp en situasjon en stund etterpå, som gjør at jeg forstår sammenhengen og kan forstå læringen.
Det er da vi sier at aha, nå forstår jeg.
Derfor kan ikke læring stresses til å gå raskere.
Alt lærer du når tiden er inne.
Føler du det stopper opp, bare len deg tilbake og slapp av.
Det vil gå fremover igjen og da vil du gjerne oppdage at du er litt enda åpnere.
Kanskje ser du lettere bilder, hører bedre ord som blir gitt deg,(inne i hodet), kanskje du kjenner lukter, ser aura og farger, sterkere healingevner, osv.
Så senk skuldrene og nyt dagene
Snart er det nytt semester
Ny læring og nye skolebøker og medstudenter venter
De som er personlige, som jeg skriver til andre mennesker som bestiller.
De siste årene har jeg plukket ut en sang og sendt ved ordene.
Som en inspirasjon.
Jeg plukker den ut etter intuisjon.
Jeg tenker at det kan være tittelen, selve melodien, teksten eller andre ting som kan føles riktig ved den.
Det er ikke nødvendigvis at ordene skal være riktige, det kan være noe annet.
Jeg åpner YouTube, ser nedover lista til høyre.
Ofte vet jeg med en gang hvilken sang som skal være med.
Andre ganger må jeg bla litt i listene, kanskje lytte litt.
For en stund siden kom det kun sanger som handler om ord fra noen som hadde gått bort.
Da blir jeg litt usikker og tenker at hmmm, kan jeg sende den, tar jeg feil nå eller.
For jeg spør meg selv om sangen jeg har fremme, er riktig.
Så kjenner jeg etter inni meg, om det føles riktig eller galt.
Sier det ja inni meg, sender jeg den.
Men den gangen var jeg usikker, så jeg lette videre.
Men når den tredje sangen på rad, har samme budskap, da overgir jeg meg.
Prøv selv.
Bla tilfeldig frem og tilbake på YouTube, åpne sanger du ikke kjenner og se om du tilfeldig klarer å åpne sanger med budskap fra noen som har gått bort, 3 på rad.
Hva er sannsynligheten?
Noen ganger sender jeg sangen vedkommende hørte når denne traff kjæresten
Shall i stay or Shell i go, havnet hos noen som vurderte å forlate samboer (jeg visste ikke det)
Sang sunget i fars begravelse.
Sang vedkommende har sunget på i ukesvis
Sang som barnebarnet går og synger på.
Ja selvfølgelig er det ikke slik match hver gang.
Men denne uken ble det et treff av det usannsynlige igjen.
Jeg åpner YouTube og ser på høyre side
Der er en sang og den vil jeg sende med.
Jeg kjenner det inni meg at den er riktig.
Så får jeg dette svaret
Tusen ❤lig takk Mariann.
Er på yoga retreet i Spania (aldri vært borti yoga før ) meditasjon sangen økten blir avsluttet med heter
I am the light of my soul.💜
wow
Hva er sannsynligheten for at det skal kunne skje?
Dette er en reprise fra noen år tilbake, men vi tåler å se den igjen, gjør vi ikke?
Jeg har de siste årene utviklet mer og mer “varme hender” ,og i den forbindelse får jeg en del spørsmål.
Jeg har lyst til å ta for meg en del av de spørsmålene her, og skrive litt om hva jeg tenker.
Ingen kan ikke påberope seg noe full sannhet, for det er etter min mening helt umulig.
Vi kan ikke vite, vi kan bare tro og mene.
Jeg googlet litt om healing for å se om det var noe info jeg kunne bruke, men kom frem til at jeg skriver kun ut fra mitt hjerte hva jeg opplever, og hva jeg tror.
Dette er ikke noe propaganda som skal overbevise noen om at de skal tro på healing.
Det må få være opp til hver enkelt.
Det er ingen som kan komme til meg og overtbevise meg om at healing er bare humbug, og da kan heller ikke jeg forvente at jeg skal overbevise noen til å tro det jeg tror.
Jeg deler derfor kun de tanker jeg har om emnet, og hver enkelt kan velge om de vil kaste det over skulderen som tøys og tull, eller om de finner noe interessant ved det.
Hva er healing?
Jeg tror healingevner er en helt naturlig ting, ikke noe hokus pokus eller overnaturlig
Alle kan ta det i bruk, hvis de sier seg villig til det.
Alle og alt har et energifelt rundt seg, og i det energifeltet ligger det masse informasjon.
Kroppen gjemmer på masse informasjon som vi ikke ser eller vet om bevisst.
Den har masse minner om traumer vi har vært igjennom, og smerter den har vært utsatt for.
Det er veldig mange som kan ha smerter i kroppen mange år etter at de egentlig skal være frisk i følge legen og røntgenbildene.
Hjertet vårt har både kort og langtidsminne
Det er flere som har fått transplantert nytt hjerte som får med seg minnet om hva personen som har hatt hjertet har vært igjennom
Jeg leste nettopp om ei som oppklarte drapet på den personen hun fikk hjertet transplantert fra.
Kroppen er mye mer intelligent enn vi har trodd, og den er i stand til å utføre mye mer enn det vi kan fatte.
Men den er og sårbar og kan bli skadet.
Jeg tror at kroppen vår kan i de fleste tilfeller heale seg selv, hvis grunnlaget for det blir lagt.
Healing er derfor å ta i bruk de energiene vi har rundt oss og hjelpe kroppen å huske hvordan det var å være frisk
Vi må komme til bunns i hvorfor sykdommen/traumet er der
Det forskes mer og mer på placeboeffekten, nemlig at vi tror at vi blir friske, og da blir vi det( Jeg sier ikke at alle blir det)
Det er utført operasjoner der de spretter opp kroppen og syr igjen uten å gjøre noe, og pasienten blir like frisk som ved en ordentlig operasjon
Jeg leste og et forsøk med astmamedisiner til en gruppe som var sterkt plaget av astma. Først fikk de placebomedisin med den beskjeden at den hadde en del bivirkninger, og at det var en del som ikke tålte den. Resultatet var at få ble bedre. Mange fikk bivirkninger, og noen ble verre av astmaen. Deretter fikk de akkuarat samme behandlingen med beskjed om at dette var en ny type med veldig god effekt og nesten ikke bivirkninge,r med det resultat at mange ble mye bedre og hadde nesten ikke bivirkninger.
Det viser for meg at kroppen kan heale seg selv hvis den tror den blir frisk
Det er viktig for meg å påpeke at jeg påstår ikke at alle kan bli friske.
Jeg må og få si fra at sykdommene vi har, ikke er noe vi går rundt og innbiller oss at vi har. Sykdommene kan dokumenteres så de er helt reelle.
Jeg sier derfor ikke at dette er hypokondere, for det er det langt fra
Mange spør meg om jeg får smerter selv når jeg behandler folk og om jeg blir tappet?
Det blir jeg ikke. Jeg kan få forbigående smerter av og til, etter at folk har vært hos meg til behandling, men de er der bare så jeg registrerer dem, og så forvinner de igjen. Noen ganger kan jeg få vondt dagen etter at folk har vært hos meg. Jeg tror det er i det smertene forløses at jeg av og til kjenner dem, men det vet jeg ikke sikkert. Jeg fokuserer ikke så mye på det, for jeg tror at hvis jeg begynner å tro at jeg får andres smerter, så vil jeg få mer av det.
Jeg tror nemlig ikke at det er noe jeg gjør eller gir. Jeg gir ikke fra meg noe som helst. Jeg fomidler bare det som er her, og det er ikke noe bestemt mengde ,det er en utømmelig kilde.
Jeg ser det som jeg er en strømkontakt som settes i veggen som leder strøm, jeg leder energi.
Hvis jeg ikke gir fra meg noe, kan jeg heller ikke bli tappet.
Tvert i mot , jeg får like mye som jeg formidler, for energien går igjennom meg.
Healing er energibølger vi ikke kan se med det blotte øyet, lkedan som lyd og lysbølger, som faktisk og kan brukes til healing.
Biothononbehandlinger er lysbølger som brukes til å gjenopprette svakheter i kroppen. Healing ved hjelp av lyd forskes og mer og mer på.
Selvfølgelig kan man likevel bli sliten, for man har jo med menneskeskjebner å gjøre, og mange får jo opp sine traumer og har vært gjennom mye tungt, men jeg blir det ikke av selve healingen.
Jeg blir veldig fasinert over de historiene om mennesker som er oppgitt av legene og likevel klarer de å bli friske.
Hvorfor klarer noen det og noen klarer det ikke?
Det er ikke alt man kan svare på innen healing, og det er vel derfor det ofte kan være vanskelig å tro.
Jeg elsker å forske og å stille meg undrende til hva som skjer i helbredelsesprosessen.
Mange tror at går de til en healer, så skal denne ta på dem, og vips så er de friske.
Sånn kan det være, men oftest er det ikke så enkelt.
Vi kan ta noe som oftest er ganske enkelt å kurere, nemlig senebetennelser.
Noen blir friske med en gang, de fleste trenger noen flere behandlinger før det slipper taket, noen blir bedre, men ikke helt bra, mens noen blir ikke bedre i det hele tatt
Hvorfor det?
Det kan jeg rett og slett ikke svare på, for jeg vet ikke svaret.
Men ofte er det ting de utsetter seg for, konflikter de er inne i, mye som skjer på en gang, mistrivsel osv, som kan hindre bedring. Kroppen vil ha en endring av noe.
Jeg ser ikke som mange andre, hva som feiler folk.
Jeg vil heller ikke se det, for det er ikke noe jeg har bruk for. Det vil bare være en plage for meg, gå rundt og se at folk har det vondt, det er ikke moro.
Jeg lever jo og etter tankens kraft og loven om tiltrekning.
Det betyr at jeg tror at det jeg fokuserer på, får jeg mer av. Derfor vil jeg ikke fokusere på sykdom.
Forskning viser at de som har tro på at ting går bra når de blir operert, de blir fortere frisk enn de som er redd og har dårlig tro. Sårene gror raskere, og de kommer fortere tilbake på jobb.
Tankens kraft er mye mer viktig enn vi har trodd, i alle aspekter i livet
Når jeg healer, enten personen er hos meg eller jeg fjernhealer, ber jeg kun om å få sende energi til denne, og at denne skal være frisk og ha det godt. Jeg ser ikke for meg at vedkommende er syk, for det tror jeg gagner dem ikke. Det er jo ikke opp til meg hverken å diagnostisere hva som feiler folk(Jeg er ikke lege), eller å gjøre dem friske, for det er det deres egen kropp som må gjøre. Jeg tar bare på meg å være senderen, strømledningen. Hva som skjer er helt ute av min kontroll.
Det eneste jeg er helt sikker på er at det skjer ikke noe galt, for det vil kroppen deres ikke. Den vil hele tiden få hjelp til å bli bedre, ikke bli verre. Enkelte kan likevel bli litt verre før det slipper taket eller at smerten flytter litt på seg før den blir borte. Uansett er det ikke noe jeg gjør.
Det jeg innimellom kan få opp, er årsaken bak traumer kroppen bærer på.
Plutselig vet jeg bare at vedkommende har sorg etter å ha mistet et barn, har blitt misbrukt i barndommen, osv
Det er ikke noe jeg tenker på eller funderer på, men plutselig “vet” jeg det bare.
Det jeg har sett mer og mer er at kroppen vår sier fra hvis vi ikke tar hensyn til den.
Hvis det er for mye stress, slår det gjerne ut i sykdom.
Traumer tidlig i livet kan utløse sykdom senere i voksen alder.
Kroppen vår er nemlig så smart at den ofte opererer på egen hånd, uten din viten.
Hvis den føler det er viktig for meg å vite dette om deg, det vil hjelpe deg, lekker den informasjon
Hvis kroppen din er lukket, slipper den ikke noe ut.
Det kan og være at kroppen lukker seg og vil ikke ha hjelp, for den vil ikke huske traumet den har vært igjennom for den er redd det skal gjøre vondt igjen.
Healing kan hjelpe til å lege traumet, men du blir ikke sporenstreks fysisk bedre , derfor tror du at healingen ikke har hjelpt deg.
Min erfaring er at det ofte er nok å bli klar over hvilket minne som skaper problemet.
Da kan vi si til kroppen at dette er over, det er ikke noe du trenger å tenke mer på.
Vi healer minnet på en måte og kroppen kan gjøre seg frisk.
Vi skal ikke grave oss ned i traumene på nytt, bare se at de er der, og så gi kroppen lov til å kaste de.
Mange blir forbløffet når de begynner å gå litt tilbake i tid og se når de har vært syke.
Ofte kan de se at de har vært syke i bestemte perioder, når de har hatt det ekstra travelt eller vonde ting har skjedd.
Hvis de da ikke tar hensyn til det, vil kroppen gi deg beskjed ved å få vondt.
Tar du ikke hintet vil du få mer og mer. Plutselig faller du og bryter en fot, ødelegger en skulder, får influensa med høy feber eller lignende, og blir faktisk fysisk nødt til å ta livet med ro.
Mange spør og om jeg bruker noen bestemte metoder når jeg healer.
Det finnes utallige retninger innen healing og alle mener jo at sin retning er best.
Mange har og patenterte måter å gjøre healing på. De har sitt varemerke som de promoterer og holder kurs i.
Det alternative er blitt en større og større industri.
Jeg lever i den troen at kroppen min vet hvordan jeg skal gjøre ting.
Jeg trenger ikke å lære noen bestemt måte.
Jeg liker å være med på kurs og samlinger innimellom.
Jeg tror imidlertid ikke at det er et spesielt kurs jeg trenger eller en måte å gjøre ting på.
Når mange er samlet er det masse energier der, og de åpner en opp og en kjenner at det gjør en godt.
Jeg bruker hendene mine helt intuitivt og lar dem leve i sin egen verden uten at jeg blander meg inn.
Ofte holder jeg på andre plasser enn der folk sier de har vondt.
Jeg holder der hendene vil holde, i den tro at de vet best.
Jeg tror nemlig at ofte kan blokkeringen være på en helt annen plass enn der vondtet sitter.
Jeg kjenner ofte kulde på plasser, nesten som du setter hendene i en trekkfylt vinduskarm midt på kaldeste vinteren.
I tillegg kjenner jeg ofte energier. Jeg blir helt matt, på en måte salig, som en rus, en tyngdefølelse i kroppen, en avslappenhet, nesten som et par glass vin:)
Ofte sovner den som sitter i stolen, for vedkommende får slappe så godt av.
Man kan og heale på avstand.
Jeg vet det høres merkelig ut, men det funker faktisk som oftest.
Man kan jo heale dyr og barn, så det kan ikke bare være innbildning.
Det gjøres mer og mer forskning på healing på andre ting enn mennesker, nettopp for å unngå placeboeffekten.
Det heales krefceller i reagensrør, vann som blir renset, planter, osv
Det er vel gammelt nytt at de som prater mye med blomstene sine, får finere planter:)
Mange spør meg og om når og hvordan jeg fant ut at jeg kunne heale.
Jeg vet ikke når jeg fikk varme hender. Jeg har vært varm i mange år, men jeg har ikke trodd at jeg kunne heale noen med dem.
Vi er jo og opptatt av at folk ikke må snakke om oss, eller at vi skal tro vi er noe bedre enn de.
Hva vil nå vel folk si om jeg begynner å si at de kan få healing av å være sammen med meg,hehe
Jeg kjenner ikke selv denne varmen, den kommer når jeg legger den på andre. De blir varme, mens jeg blir ikke varm, unntatt ved betennelser og feber, da kan jeg bli varm og klam i hendene.
Jeg var på en alternativ samling og satt og kjente på de sterke energiene som kom når vi beveget hendene våre, og det gikk bare opp for meg at nå må jeg begynne å bruke dette.
Jeg må bare bestemme meg for å bruke dem.
Virker det ikke, ja da virker det ikke.
Vil folk snakke bak ryggen min, så får de bare gjøre det. Ja, det var ikke så enkelt, jeg måtte ha noen runder med meg selv om det temaet, men i dag har jeg kommet dit.
Vi må tørre å være oss selv.
Det er da en grunn til at vi er blitt den vi er, det kan da ikke være til ingen nytte:)
Jeg begynte å øve på folk,har nok som mange andre til tider nesten truet meg på folk,hehe, men jeg håper de har tålt det.
Jo mer jeg har brukt dem, jo sterkere er de blitt.
Nå skjer det mye mer og mye fortere enn før.
Hva som skjer er ikke opp til meg heldigvis.
Det jeg har oppdaget er at jeg aldri er lykkeligere enn i de øyeblikkene jeg møter menneskene ved healing.
Det at de lar meg berøre dem, de lar meg få deltagelse i deres liv, det gjør meg veldig ydmyk.
Jeg er utrolig takknemlig for alle de som lar meg få hjelpe dem i prosessene.
Det gir meg en stor glede.
Det gjør godt i sjelen og det healer meg like mye som dem.
Det er da jeg kjenner at jeg er meg, den meg jeg er ment til å være inni meg
Det vil nok han jeg bor sammen med, være helt enig i, selv om vi nok ikke er enig om hvordan.
Det er litt intern humor.
Jeg har jo en hjerne som er superaktiv, ganske så travel.
Jeg blir jo nesten tussete av å ha radioen på mens jeg leser foreksempel.
Når jeg så refererer om noe som blir sagt, har ikke han hørt det.
Han stenger ute det han ikke har fokus på.
Her en kveld sammen med venner snakket vi om noen bilder jeg skulle henge opp på den blomstrede tapetet på stua, om at de kanskje ikke passet for det var for mye farger på dem.
Da dro karene på at det var det vel ingen som så, når de så på bildet.
Jo selvfølgelig sa vi damene, vi ser jo både bildet og veggen.
Nei, så man på bildet, da så man på bildet, fikk vi til svar.
Ja, hjerner er ikke like, det er noe vi alle vet.
Jeg så dette klippet av mediumet Theresa.
Jeg har ikke sett noe av henne på tv for jeg synes alt blir så dramatisk.
Men det er fint at de forsker på hva som skjer med hjernen vår når vi mediterer.
Og jeg tror det er forskjell fra person til person hvor fort vi kan gå opp og ned i bevissthet.
Jeg var en gang på søvnregistrering fordi jeg var så konstant sliten.
Legen sa at jeg hadde ingen søvnproblemer, heller tvert imot.
Jeg sov ekstremt godt, men………..
Det rare var at jeg var ofte våken, men gikk rett ned i drømmesøvn igjen.
Det var ikke vanlig sa han.
Så jeg har nok en litt annerledes hjerne jeg også.
Det har jeg god bruk for når jeg nå arbeider med Lillasjel.
Når man jobber med healing, readinger og mediumskap, jobber man i ulike bevissthetsstadier.
Det er som om man er en radio man må tune inn på den rette frekvensen for å motta det man skal.
Jeg forsker jo litt nå på hva lyset gjør med insulinet mitt så jeg sitter ute hele dagen så fremt det er mulig.
Noen ganger er pus også med, slik som på bildet.
Jeg hadde jo noen oppsiktivekkende resultater i juli i fjor med stor bedring av flere prøver.
Jeg prøver også å meditere mer når jeg sitter ute, men har fortsatt en tendens til å lure meg unna.
Men tegningene er en form for meditasjon, det er også Lillasjelord og det å lese.
Jeg merker når jeg leser en bok, så faller kroppen inn i en avslappende modus, selv om det er krim.
Det skal derfor bli superspennende å se hva prøvene viser i slutten av august.
Det er tid for nytenking når det gjelder spirituelt arbeid.
Håpet mitt er av vi skal avdramatisere det.
Gå bort fra ord som alternativt og overnaturlig.
Innlemme det i det naturlige, rett og slet ulik bruk av våre egne hjernebølger.
Hva vi kan utrette med kroppen når vi går inn i de ulike bevissthetsstadiet.
Det er ikke bare våken og søvn.
Alle har vel opplevd det stadiet når du nesten sover men du hører liksom lyder rundt deg.
Det er mange ulike stadier.
Fra de mer aktive der vi kan jobbe, som skriving og maling til dyp transe.
Er vi dypt nok, er hjernen stille, men vi hører fortsatt lyder.
Jeg synes det er utrolig spennende å jobbe med dette.
Jeg synes også det er fantastisk at yoga og meditasjon så vidt har begynt å inntre barnehager og skoler.
Å gi ungene et verktøy for å roe ned systemet, er bare gull verd.
Det kan bedre helsen deres både fysisk og psykisk.
Likedan i psykiatrien.
Før var de redd for meditasjon, men når vi har fått fordommene vekk og vet hvilket fantastisk verktøy det er for å roe hjernen, da brukes det mer og mer.
For selvhealing er det også gull verd.
Er du ikke i form, eller du er stresset, ta deg noen minutter hver dag med å gi kroppen ro ved å meditere.
Og tro ikke at du får til, for det gjør du.
Mange tror de ikke får til for det blir ikke stille i hodet.
Mitt dustehode er så krakilsk at det er ikke stille uten at jeg går veldig dypt i transe, men meditasjon er det likevel.
Så gi deg selv noen minutter hver dag der du lukker øynene og er i stillhet.
Se for deg et glass vann inni hodet og ha fokus på det.
Eller la tankene bare komme og se at de forsvinner ut igjen.
Øk også gjerne tiden der du er i naturen, leser, hører musikk, kreativt arbeid, der du roer ned.
