Er det ikke merkelig hvordan vi henger oss opp i det negative?

Vi kan få et dusin fine tilbakemeldinger men kommer det en negativ, da får den fullt fokus.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har en hjerne som kan være veldig slitsom.

Høysensitiv kalles det vel, nesten litt hyperaktiv.

Synd ikke kroppen kan ha samme farten.

Jeg tar inn altfor mye.

Skal jeg lese, kan jeg ikke høre TV-en stå på i bakgrunnen.

Da blander ordene de sier seg med ordene i boken og det blir kaos.

Jeg mister konsentrasjonen.

Han jeg bor sammen med, han skrur bare av han.

Da er han i sin egen verden, hører ikke en skitt hvis du ikke roper til han.

Mannfolk er ofte sånn.

Jeg har ikke den av-knappen.

Og kommer det inn noe negativt, da romsterer det rundt i hodet, ja hele døgnet.

Jeg våkner om natten og problemstillingen kverner rundt.

Hva som er sagt, hva som bør sies, hva som ikke bør sies.

Det er skrekkelig slitsomt.

La det bare ligge, sier gubben, ikke bry deg.

La det gå sier mine venninner, kast det.

Ja, jeg prøver sier jeg.

Jeg prøver å se tankene forsvinne ned i en tank og skrur igjen så de ikke kommer opp igjen.

Jeg lar de forsvinne i havet til rensing.

Jeg mediterer, gir de healing, de forsvinner men kommer igjen.

Jeg blir enda mer tussete enn jeg er fra før. Går det an?

Hvorfor kan jeg ikke bare la det gå?

Det er noe du må gi slipp på, sier en venninne, gamle følelser

Ja, jeg prøver.

Jeg forstår at det handler om utenforskap, om det å bli stengt ute, om det å være annerledes, ikke å bli sett.

Mye gammelt fra man var barn.

Men kjære vene, har jeg ikke jobbet nok med det?

Må det komme gang på gang.

Egentlig tror jeg at det er noe jeg bør gjøre at det er først da slipper tak?

Nei, hører jeg inni meg.

Du skal ikke gjøre noe.

Du skal ta det med ro, du skal vente.

Tiden er ikke inne enda.

Og du? Har du glemt at du står overfor en endring i tiden som kommer?

Vær tålmodig, det vil skje mye du ikke trenger å reagere på.

Finn fred og alt vil komme for en dag

Nå kom freden inni meg igjen, i hvert fall for en stund.

Fryd deg sier stemmen, fryd deg over alt det fine.

Når du gir rom for de tankene, da vil de negative forvitre.

De vil bli uvesentlige, for det er nettopp det de er, uvesentlige.

De betyr ingenting for de er ikke sannheten.

Sannheten sitter du på selv.

Du er god nok.

Akkurat som du er

Akkurat slik skal du være.

I dag

Var ordene til meg eller var de til deg?

For mange år siden kom det noen på besøk.

De ville jeg skulle endre meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De var ikke fornøyd med den jeg var.

Den gangen tok jeg en avgjørelse etter råd fra en venn.

Rådet var: Vil de ikke ha deg som du er?

Det var da jeg bestemte meg for at nå ville jeg ikke prøve lenger å tekkes alle andre.

Jeg vil være den jeg er.

Ihvertfall så fremt at jeg er snill og grei og ikke ønsker noen noe vondt.

Men…..

Av og til blir jeg rystet over hva folk tror om meg.

Jeg driver jo med mye som andre ikke forstår seg på.

Jeg kan se et bilde av noen og sette meg ned og skrive og da handler ordene om den personens liv.

Uten at jeg vet noe som helst om dem.

Jeg kan også ta ned ord fra de som har gått bort.

Og jeg gir healing i håp om at det kan hjelpe noen.

Dette er det mange som ikke tror går an.

Det har jeg stor forståelse for.

Det respekterer jeg.

Men…..

Fra det å ikke tro, til å kaste ut beskyldninger om meg , det er ikke noe gøy.

Da mister jeg respekt for dem.

Jeg har fått høre at jeg utnytter de svakeste i samfunnet.

De som har minst og ikke ser noen annen utvei enn å komme til meg.

Og det siste jeg fikk høre var at det jeg lærer på kurs er å bruke det folk sier, til å lure dem.

At jeg manipulerer ordene deres.

Går det an?

Jeg kan garantere at det eneste vi lærer på kurs er å trå varsomt og oppføre oss etisk riktig.

At man kan tro det om et menneske du ikke kjenner, ok, du kan tro at dette er en lurendreier.

Men å tro dette om et menneske du kjenner godt?

Nei, ærlig talt, da blir jeg lei meg……en stund

Men så lander jeg igjen.

Du må ikke bry deg med dem, sier gubben.

Heldigvis har jeg aldri hørt et ord fra mann og barn.

Selv om de heller ikke forstår så mye av det jeg holder på med, kritiserer de aldri.

Og jeg synes litt synd i de av og til, som har en mor, som ikke er helt a4.

Og så kommer jeg til poenget.

Vi kan ikke la oss styre av andres meninger og uforstand.

For uforstand er det.

De har ikke peiling på hva jeg driver med, de som tror at jeg lurer noen.

Jeg lover aldri at jeg kan hjelpe, bare at jeg kan prøve.

Jeg påstår heller aldri at det jeg sier er fasit, gjør gjerne det motsatte, sier jeg.

Finn din vei og dine svar.

Vær den personen du er inni deg.

Ikke la deg styre av hva andre mener om deg.

Jeg kan fortelle deg av erfaring, at du blir aldri lykkelig av å prøve å tekkes andre.

De vil aldri bli fornøyd uansett.

Men….. husk at det går begge veier.

Du må også la andre få være den der er.

Også de som ikke forstår seg på hva du driver med.

De som mangler kunnskap om emnet og driter seg ut med sine uttalelser.

La de bare være.

I dag

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Plutselig åpnet jeg det rommet

Jeg visste vel egentlig ikke at jeg hadde stengt det

Men jeg forstår det nå

Vi har aldri kontroll på tiden

Alt kan ikke skje med en gang

Det må være stillstand

Det må være pauser

Det må være ro

Jeg glemmer det hver gang

Man stiger i frekvens, man føler man flyr

Hele verden åpner seg

Vi er så lykkelig

Nå er vi der vi skal være

Tror vi

dagene går, vi faller igjen

Vi faller, vi faller

Kroppen roper høyere og høyere

Den må ha ro

Hallo der, hvorfor hører du ikke

Vi må ha ro

Men du faller, er sliten, du orker ikke

Tikk takk tikk takk

Sekunder, minutter, timer, dager, måneder

Når er ventetiden over

Ventetiden jeg har glemt at finnes

Når man flyr glemmer man at man må lande

Det er slik det må være

Men så plutselig slår lynet ned

Døren åpnes

Det er så vakkert at vi nesten mister pusten

Det er da vi forstår hvor mye vi har savnet det

Og vi forstår nedetid og stillstand

Vi forstår med ett alt

Hvorfor, hvordan og vi jubler

Selvfølgelig

Vi vet jo alt dette, men det er så lenge siden forrige gang

Etter den lange reisen til den andre siden av kloden

Jeg visste jeg skulle dit av en årsak

Jeg visste det kom til å bli menneskemøter

Jeg visste det skulle bli energiutveksling

Og jeg visste når de skjedde

Men så kom jeg hjem og merket ingen endring

Jeg var forundret over det

Men visste at frekvensøkning tar tid

Kroppen begynte å rope etter ro

Ro og hvile, men jeg hadde oppgaver…..trodde jeg

Viktige oppgaver…..trodde jeg

Da ropte den høyere

Den ville ha ro og null stress

Den fikk ikke nok av det og dermed kom fallet

Først en gang, så en gang til

Endelig forstod jeg at jeg må hvile og hvile og hvile

Og nå kom åpningen endelig

Nå jublet kroppen for lyset som strømte inn

For kanalen som økte i frekvens og ble sterkere

Men enda roper den om fortsatt ro

Det lover jeg den

Bøkene er redningen

Det er vår, det er lys

Det er utetid, natur, gode energier

Dette blir vidunderlig

Takk

Lag på lag åpnes vi opp

Lag for lag forløser vi

De vonde følelsene vi har båret på siden vi var barn

Sorgen, smerten, ensomheten

Vi åpner opp så det får dryppe ut

Vi vil ikke ha alt på en gang

Det blir for sterkt, for vondt, for overveldende

En gang stengte vi av

Det var når morgendagen ble utrygg

Da låste vi døren

Vi lukket oss inne

Er det noe rart, nei vi blir jo redd

Årene går, vi husker ikke

Vi husker ikke nettopp fordi vi har fortrengt

Og kroppen vet at tiden ikke er inne

Vi kan ikke få alt på en gang

Vi er ikke klar for det

Ikke har vi visdom nok, ikke greier vi å forstå alt

Vi trenger livserfaring for å kunne bearbeide

Men når tiden er inne begynner dryppene

Drypp, drypp, dråpe for dråpe, kommer det

Visdommen, innsikten, forståelsen, årene går

Bit for bit vokser puslespillet

Vi merker endringene, wow, å ja, sånn ja

Så lukker vi ned igjen og alt blir mer uforståelig igjen

Hvorfor må det være så tungt, så slitsomt

Og så med ett kommer lyset

Selvfølgelig

Kroppen har igjen tatt tak

Den har igjen åpnet kranen

Den har visst at du nå er klar for mer

Du slipper mer lys inn

Du slipper mer lys ut

For hver runde heles du

Du åpner mer og mer opp for kilden

Du blir mer og mer i ett med alt som er

Du slippes ut av fengsel

Lyset strømmer inn, åpner deg enda mer

Åpner deg for det du er

Et levende, lysende vesen av…… kjærlighet

Ja, det tar tid

Ja det er tøffe tak

Men kroppen din vet at det er verd det

Det er verd det

Himmelen er inni deg

Freden ved å kunne være deg, det unike deg, annerledes enn alle andre

Men likevel i ett med alt som er

Jeg er meg, her er jeg

Takk

I kveld starter jeg første meditasjon av 4.

Jeg har hatt slike kvelder noen år nå, som regel vår og høst.

Jeg melder folk inn i en egen lukket gruppe etterhvert som de melder seg på

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sender live i gruppa klokken 19.00, men sendingene blir liggende der, så man kan se de om igjen så ofte man vil, hvis ikke Facebook ødelegger på noe vis. Det har gått bra til nå.

Dette skrev jeg i gruppa i dag.

Jeg gjør det litt annerledes denne gangen og det blir spennende, for jeg aner ikke hvordan det blir. Forrige gang hadde jeg to korte meditasjoner, nå blir det en lengre. Kanskje snakker jeg, kanskje er jeg stille, så om dere ikke hører meg, bare stol på at alt er som det skal. Ikke vil jeg følge med klokka heller, så det blir jo spennende i seg selv.
Jeg vil gå dypere i transe denne gang, så jeg vil bli mer “borte”, men godt mulig det likevel kommer ord. Kanskje er det noen som vil snakke gjennom meg, vi får se hva som skjer. Jeg lar åndeverden bestemme i kveld og gjør meg selv kun til et verktøy de bruker, for å nå dere.
For dere som ikke har vært med før eller ikke har meditert så mye, bare sett dere godt tilrette. Gjerne med et pledd og et glass vann, for energiene kan gjøre at det begynner å klø i halsen. Det kan det også gjøre med meg, så om jeg begynner å hoste litt, bare ikke bry dere om det.

Hvis dere er uvant med dyp meditasjon, ikke tenk at dere skal oppnå noe. Føler dere ubehag eller synes det blir for lenge, føl dere fri til å avslutte. Så fremt fb ikke spenner bein under oss, kan dere se det om igjen, spol gjerne frem i sendingen.
Hvis jeg snakker og dere ikke greier å se for dere det jeg snakker om eller ikke vil høre, da lar dere bare være å ta det inn. Alt blir riktig bare du gjør det som føles rett for deg. Kanskje får du egne bilder og ord som er beregnet kun for deg.
Prikking rundt om i kroppen, spenninger, piping, varme, kulde, alt er normalt.

Og hvis noen vil ha tilgang til de kortere meditasjoner jeg har hatt før, er dere velkommen til det. Kr 400,- for de jeg hadde i høst, det var 4 kvelder, før det har jeg flere ganger hatt 3 sendinger a kr 300,- Healingene er like sterke uansett når dere ser de. Energiene vil alltid være der så fremt jeg ikke går inn og renser de.

Hvis du har lyst til å være med, bare rop ut, så melder jeg deg inn.

Får du det ikke med deg mens jeg sender, kan du se det senere.

Men er du nysgjerrig på hva jeg holder på med, er dette en fin mulighet til å oppleve healing live.

Velkommen

Meditasjonskvelder februar/mars 2025

Jeg vil ha fire nye meditasjonskvelder á 50-60 minutt.

Denne gang vil det bli meditasjon og healing på fortiden vår.

Rensing av energier tilbake i tid, akkurat som når man renser hus for tunge energier.

Det som har skjedd blir jo ikke borte, men når energiene endres, kan den fysiske smerten som har satt seg i kroppen vår, kanskje bli mildere.

Det vil bli en lang, dypere meditasjon hver av kveldene, der vi har et tema men jeg lar ordene komme intuitivt.

Jeg melder dere inn i gruppa etterhvert som jeg får påmelding og betaling, kr 400,-  og meditasjonene kan ses så ofte en vil.

Med forbehold om at Facebook samarbeider slik de har gjort før.

Temaer og datoer

Tirsdag 25. februar :Heale traumer, vonde opplevelser

Tirsdag 04. Mars :Heale sorg over å ha mistet noen, noe

Tirsdag 11. mars :Vi ser fremover og tar styringen over livet vårt

Tirsdag 18. mars (med et lite forbehold om annen dato) Vi innfører gleder og skaper dagene god

Man får definitivt Harry Potter fealing når man ser dette bildet.

Jeg har lånt det av en av studentene, Donna King.

Henne har jeg møtt flere ganger på skolen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenk at nordlyset kom og lyste opp himmelen.

90 studenter fra 19 land, i det jeg kaller Harry Potter trappa.

Under trappa er nemlig rommet som inspirerte J. K. Rowling, når hun skrev Harry Potter.

Flyplassventingen i går gikk så fort, for vi hadde tusen temaer og ta opp.

Skravla gikk i ett.

Men jeg ble veldig sliten, før jeg kom meg på rommet, enda flyet var i rute.

Først trasket jeg frem og tilbake på flyplassen, for å finne meg mat.

Endet opp med å vente på nystekt pizza på Peppes.

Jeg kunne like godt tatt de stykkene som lå der for det var lang kø i lobbyen, så før jeg kom meg på rommet, var den helt lunken.

Og Peppes er ikke hva det en gang var.

Den er ikke god lenger, synes jeg.

Men oppgradert rom, som trofast kunde og en diger seng, helt for meg selv og jeg sov godt.

Så var toget forsinket, 50, minutt.

Jeg tenkte at på alle reisene i år, er vel dette de eneste forsinkelsene.

Utenom dette, har alt gått som smurt, flere ganger har vi til og med landet tidligere enn skjema.

Bildet er faktisk utsikten fra doskålen

Jeg ser nesten hjem.

Været er høst.

Det er ikke til å komme utenom.

Om et par uker, vinker jeg farvel til solen i 3 måneder.

Hvis vi ikke plutselig finner på å reise etter solen og trekkfuglene.

Jeg blir modigere.

Denne gang hadde jeg kun skrevet ut flybillett, men det var enklere å bruke telefonen.

Nye innsjekkingsskranker igjen på stansted.

Det skjer stadig nye ting.

Togbilletten hadde jeg kun på telefon.

Det er jo merkelig for oss “gamlinger”.

I det reisen starter, dukker det opp en qr-kode.

Tja, er ikke så lenge siden vi ikke visste hva en qr-kode er.

Og forstå det? Ganske så vanskelig å forstå at disse prikkene kan inneholde all mulig informasjon i hele verden.

Som her på togsetet, hvor man kan hente opp menyen i restauranten.

Jojo, verden går fremover, hetes det.

Vi fikk beskjed om at toget venter på oss på Dombås.

Det var greit å slippe buss.

Kan jo ofte bli det når vi er forsinket, slik vi er nå.

Så vi ruller på skinner oppover Gudbrandsdalen.

Fruen gleder seg over at hun skal hjem.

Nå starter meditasjonskveldene mine på tirsdag, live på Facebook, for de som vil være med der.

Både meditasjon og healing, det er ikke verst.

Jeg er alltid litt spent, men går nok bra

Ta kontakt hvis du vil være med.

Kanskje følger det med ferske Arthur Findlay energier

Jeg har lagd meg en liten huskeliste som jeg skal jobbe videre med.

Skal bli to korte meditasjoner hver kveld.

Kokong

Tre

Solseng

hjerte

Tredje øye

Fargebad

Sortere

Meditasjonskvelder Lillasjel høst 24

Tirsdager 15.10, 22.10, 29.10 og 05.11

Tidspunkt 19.00. Varighet 50-60 minutt

Tema

Lær å meditere

Enkle, korte øvelser

Inklusiv healing

For nybegynnere eller andre som vil ha enkle, korte øvelser for å lære seg å finne ro i hverdagen.

Jeg melder inn i egen gruppe ved påmelding.

Navn på gruppa Meditasjonskvelder Lillasjel høst 24

Jeg sender live i gruppa, men øvelsene kan ses så ofte du vil, så fremt ikke fb finner på noe nytt og fjerner noe.

Påmelding Vipps kr 400,- til 99467178

Mariann Sæther Tokle

Ps. Vi må være fbvenner så jeg kan bruke messenger for å sende link til gruppa.

Takk for følget på reisen, sier jeg

I dag

Da forlater vi ekornene på Arthur Findlay college.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg gleder meg enormt til komme hjem.

Der har vært en fin uke igjen.

Kroppen har spilt på lag denne gang.

Det jeg mest sitter igjen med er at jeg trenger ikke å springe etter så mye lærdom.

Jeg vet det jeg har behov er å trene og utenom det, bare være meg selv.

Nå skal jeg i gang med ny meditasjonskvelder først og fremst.

Så skal jeg øve på automatskrift og tegning.

Har fått noen ideer jeg skal ta fatt på.

Aktiviteter på Lillasjel blir det også.

Vi har hatt god tid i dag.

Flyet går ikke før 18.15

Jeg tror det bor en mann i det treet

Jeg klarte å finne min lille hule denne gangen også.

Kjempegod kaffe.

Så traff vi Lena som er svensk, men bor i Spania.

Hun var i Solfrids gruppe.

Kjempekoselig. Jeg har ikke snakket med henne på skolen.

Jeg skal sjekke inn på hotell i kveld, Radisson Red.

Toget hjem går i morgen tidlig.

Nå sløver vi her.

Men du verden hvor fort tiden går, for skravla går i ett.

Vi går aldri tom for samtaleemner.

I dag

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siste dag i dette magiske men grenseløst slitsomme eventyret.

Uten enerom med bad, ville det blitt på grensen av for slitsomt.

90 elever fra mange land summer rundt overalt.

Mange nye venner, som hjertevarme Naomi fra England.

Lærer Debra har tatt godt vare på oss.

Det har vært en fantastisk støttende og hjertevarm atmosfære i det lille blå rommet vårt.

Vi startet dagen med en magisk transetale fra mesteren selv, Eileen.

Så jobbet vi i grupper, der jeg var så frekk at jeg ba om å få være først ut.

Endelig satt det.

Første gangen hele uken at jeg har følt at noen snakker gjennom meg.

Engelsken flyter, en kraftig, annerledes røst.

Det er som om jeg hører meg selv utenfra og som om jeg hadde en annen aksent enn jeg bruker.

Ingen nøling, ordene fløt.

Noen ganger må man bare og jeg visste allerede fra jeg stod opp, at nå skulle jeg bare gripe sjansen.

Litt frekt å ikke spørre læreren først, men jeg spurte fint, mens jeg egentlig var helt klar til å begynne.

Jeg hadde benyttet tiden mens vi mediterte, til å blende, som vi kaller det.

Jeg snakket om det å være trist.

At vi ikke må prøve å unngå det for enhver pris.

Ikke hele tiden springe etter lykken.

Vi må anerkjenne at vi er mennesker og skal vi føle lykke, må vi også ha følt på det motsatte.

Og jeg sa mye mer, men husker ikke.

At hvis vi møter andre som er nede, ikke gå ned, sammen med dem.

Lytte, forstå men ikke falle selv, for da kan vi løfte dem.

Og bla bla bla Synes selv jeg var god.

Og det var godt, for da vet jeg at jeg kan.

To personer skulle over i en annen gruppe for å tale, så de fikk øve seg.

Deretter kom to inn til oss.

Den ene ga healing, den andre talte til oss.

Deretter ga lærer Debra oss hver en oppsummering om vår utvikling og da falt det en rørt tåre hos fruen.

Christine delte jeg bord med uken for to år siden.

Nå var hun gjestelærer og gjorde en svært god jobb.

Til slutt hadde vi en nydelig video som handlet om å være snille med hverandre.

Jeg finner den ikke på YouTube.

Deretter kom det opp en person fra hvert land og tente et lys.

19 land, 90 mennesker. Er det ikke fantastisk.

De sa noen ord hver der de takket for uken.

Nydelig

I kveld rømte jeg på rommet mitt straks det var slutt.

Jeg kjennet at jeg må ha stillhet.

Så starter jeg på hjemturen i morgen.

Nå er det kveld blitt.

I dag

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du verden hvordan lærdom og erfaring dukker ned.

Små drypp dag for dag, gir plutselig en åpenbaring.

En person sier noe, den neste noe annet, men merkelig nok danner de en sammenheng.

Så får du svaret dalende ned.

Slik var det i natt.

Jeg gjorde så som så i går, når jeg prøvde å ta ned en bestemor, i transe.

Men med 40-50 mennesker som snakker rundt en, er det nesten umulig.

Jeg sa: Du elsker hester. Men når du var liten satte jeg deg på en hest og falt ned. Og jeg sa en del annet også. Vedkommende kjente igjen det med hestene, men hun hatet hester. Men…. Datteren hennes elsket hester og hun hadde falt av. Jeg leste forholdet hun hadde til sin datter, det var ikke fra bestemor.

Vi har hatt gruppearbeid. Fra morgenen av i dag.

Vi har hatt healing og det har vært deilig.

Det er morsomt at de andre i gruppa sier at jeg er alltid in head of everything.

Med det mener de at jeg spør eller forteller om ting, som kommer litt senere på dagen.

Det er som om kroppen min springer foran meg.

Og slik opplever  jeg det ofte. Uten at jeg tenker over det, så vet kroppen hva jeg skal, før hodet vet det.

Slik som i dag når jeg fortalte dem om i går, at jeg nok ikke var i transe, men hadde noe de kaller inspirert tale.

Slik jeg gjør når jeg skriver Lillasjelord.

Jeg får et bilde og et navn og så faller ordene ned.

Så sier læreren at jo, det hadde hun planer om at vi skulle øve på i kveld.

Nå skal jeg skulke unna forelesning og meditasjon, for jeg trenger å hvile meg.

Jeg sov på ettermiddag i går og jeg sovnet igjen ca 9 i går kveld og sov til nesten halv 8.

Var bare oppe på do tre ganger, men sovnet igjen med en gang.

Jeg har vært her så mange ganger, at nå føler jeg at jeg kan ta litt fri.

Men når vi jobber i grupper, må man prøve å stille opp, for vi er bare 10.

Og det er jo i gruppearbeid vi får øve.

Nå gikk jeg meg en tur i parken, før jeg la beina opp i senga.

Og der kom solen.

Nå skal jeg sløve her litt.

Jeg tenkte å gå på kreativitetsworkshop, men ombestemte og ville til Eileen. Så ombestemte jeg meg igjen og valgte kreativitet.

Og jeg klorte meg fast ved et bord.

Å sitte med et brett på fanget og skrive for hånd, er et mareritt for meg, som ikke får til å skrive for hånd, siden jeg skjelver og hendene føles klumpete.

Jeg valgte skriving fremfor tegning. Øve på å tegne kan jeg gjøre hjemme.

Her er ordene som kom. Heldigvis kan jeg velge engelsk rettekontroll.

Og jeg kunne skrevet de på norsk, hvis jeg ville det.

Lærer Debra ga oss et ord i starten og mitt var I am vibrant.

Derfor kom ordene dalende ut fra det.

I am vibrant

I am free

I am strong

I am different

I am loved

I am me

And that is why I am perfectly unperfect

And that’s exactly what I am born to be

Do y believe every flower in the world look at everyone else and think they are more beautiful

Do y think every bird look at all other birds and wish to be someone else

Do y think every fish in the water looks at all other creatures swimming around, and want to be like them

No

They are all unik, one of a kind

Not one single flower or bird or fish or any living being stribe to be better or more beautiful or shine more, than the others

They are the one they are born to be and so are y

Y are unik

Y are a diamond

Y are vibrant

Y are strong

Y are free

Y are perfectly unperfect

That’s mean y are beautiful

Y need to be y

Never let anyone else take the control over your life

Y have an inner voice

That voice is for y the most powerful voice in the world

Don’t let the brain kick your legs so y fall

Follow the voice in your heart

That voice know where y are going

Yes y might have big dreams

Y need the dreams as a goal

But don’t run against the goal

Your heart whispers to y

One step at the time, my love, one step at the time

Maybe y need to follow other paths as well

Maybe a tiny, narrow, difficult one, that gives y a lot of pain

But when y pass that tiny path, the road can suddenly be wider

Maybe y are not going all the way to your dream

Your dream can change and new dreams pop up

Be listening to your heart

Be y

Så skulle vi gjøre det igjen og da kom disse ordene.

Everyone is running towards what they think will make them happy

They are buying stuff they think they need

But when they got their stuff, they are happy only minutes before they start looking again

They look at other people, wishing to be them

They never feel good enough

But who is the judge rather then themselves

And will they find that happiness?

Never

Why

They are looking all other places, than where it is to find

Inside them selves

Do y know it does not matter how many think y are beautiful, if y don’t feel it yourself

It doesn’t matter how many telling y that y are good enough, if y don’t think it yourself

Y don’t listen to anyone, do y

Why

Because y don’t feel it in your heart

Y need to give yourself the affirmations y need

Y need to start loving yourself

Y need to see your self in the mirror and smile

This is y

One of a kind in the whole world

Buying stuff will never give y happiness

It is not for sale in any store

Stop looking please

And

Happiness isn’t a lifelong condition where you walk around with a smile on your mouth

Floating along in a perfect life

No

Happiness comes in moments

Seconds, minutes, some hours if you are lucky

Y need to embrace those moments

But if y only could accept who y are as a human being, comfort, accept, love, nourishing and taking care of yourself, then those moments come often and last longer

Love is the answer

Love is the only thing y need

And with love, self love have to come first

When y love yourself, y send out that love and by doing so, y create happiness

For y and for everyone around y

I kveld skal vi jobbe i gruppa vår.

Det er trygt og godt.

I dag

Det som er mest spesielt med Arthur Findlay, er menneskemøtene.

Vi kommer jo tett innpå hverandre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I min gruppe, er vi bare 10.

Fra Sverige, Tyrkia, Hellas, England, Irland, Sveits, ja kanskje flere også.

Mange av oss er ikke ekspert i det engelske språket, men vi klarer oss bra.

Disse menneskemøtene setter spor.

En etter en kryper noen inn i hjertet ditt og klorer seg fast.

Vi leser jo hverandre.

Vi ser hva som bor dypt inni dem.

Vi ser ensomheten, vi ser hva som holder dem tilbake, opplevelser de har hatt.

Noen strever for å overgi seg, slippe noen inn, de stenger litt av, mens andre åpner armene og bare omfavner deg.

Det er så nydelig.

Ikke akkurat noe jeg opplever hjemme i mitt daglige liv.

Man drar hjem igjen, med et større hjerte, enn når man kom.

I dag har vi jobbet parvis.

I første forsøk strevde jeg fælt.

Jeg gikk inn og ut av energiene og når jeg faller ut, sliter jeg med språket.

Når jeg er i energiene, ja da flyter det.

Så byttet vi partner, jeg leste igjen og nå ble det en fantastisk opplevelse.

Jeg er jo vant til å skrive Lillasjelord, til fremmede mennesker, men da sitter jeg jo alene.

Nå sitter du foran et menneske og du forteller dem hva de føler inni seg og gir dem inspirasjon og støtte.

Når det du sier får dem til å gråte, da vet du at du treffer en nerve i dem, noe som betyr noe.

Denne gangen snakket vedkommende, mens jeg snakket.

Jeg måtte lytte og så gi rettledning, mens jeg var i energiene.

Det var innmari spennende og ble veldig personlig også.

En nydelig opplevelse.

Etter lunsj, som i dag var spareribs for meg, tar jeg en timeout.

Jeg kryper opp i senga i stillhet, ja det skulle det være, men ute durer det en gravemaskin.

Slappe av skal jeg uansett.

Min svenske venninne, Ayla, i gruppen min.

Fint med en vi forstår, uten å snakke engelsk.

Men ofte blir vi så vant til å snakke engelsk, at vi glemmer at vi kan bruke eget språk.

Jeg sov en time før middag.

Så gikk jeg på forelesning med Eileen.

Vi øvde på transekommunikasjon, det gikk litt bobbob.

Nå er jeg grenseløst mett og trøtt igjen.

Jeg spiser mye mer her enn hjemme, to varme måltider, gjerne med dessert.

Etter Coronaen var maten ikke noe særlig her, men nå er den tilbake til normalen igjen.

God mat er det.

Men jeg er trøtt og trøtt og trøtt i dag.

Derfor har jeg slengt beina opp i senga.

Her skal jeg bli hele kvelden.

For første gang, dropper jeg en demonstrasjon.

Jeg vil slappe av, sitte her og tusle litt med spillet mitt og lese ut boken.

Jeg er desperat for litt ro.

Jeg reagerer også på alle teppene og gamle stoffmøbler og gardiner.

Men nå er jeg halvveis og gleder meg til resten av uka.

I dag.