I kveld starter jeg første meditasjon av 4.

Jeg har hatt slike kvelder noen år nå, som regel vår og høst.

Jeg melder folk inn i en egen lukket gruppe etterhvert som de melder seg på

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk: De beste går først

Jeg sender live i gruppa klokken 19.00, men sendingene blir liggende der, så man kan se de om igjen så ofte man vil, hvis ikke Facebook ødelegger på noe vis. Det har gått bra til nå.

Dette skrev jeg i gruppa i dag.

Jeg gjør det litt annerledes denne gangen og det blir spennende, for jeg aner ikke hvordan det blir. Forrige gang hadde jeg to korte meditasjoner, nå blir det en lengre. Kanskje snakker jeg, kanskje er jeg stille, så om dere ikke hører meg, bare stol på at alt er som det skal. Ikke vil jeg følge med klokka heller, så det blir jo spennende i seg selv.
Jeg vil gå dypere i transe denne gang, så jeg vil bli mer “borte”, men godt mulig det likevel kommer ord. Kanskje er det noen som vil snakke gjennom meg, vi får se hva som skjer. Jeg lar åndeverden bestemme i kveld og gjør meg selv kun til et verktøy de bruker, for å nå dere.
For dere som ikke har vært med før eller ikke har meditert så mye, bare sett dere godt tilrette. Gjerne med et pledd og et glass vann, for energiene kan gjøre at det begynner å klø i halsen. Det kan det også gjøre med meg, så om jeg begynner å hoste litt, bare ikke bry dere om det.

Hvis dere er uvant med dyp meditasjon, ikke tenk at dere skal oppnå noe. Føler dere ubehag eller synes det blir for lenge, føl dere fri til å avslutte. Så fremt fb ikke spenner bein under oss, kan dere se det om igjen, spol gjerne frem i sendingen.
Hvis jeg snakker og dere ikke greier å se for dere det jeg snakker om eller ikke vil høre, da lar dere bare være å ta det inn. Alt blir riktig bare du gjør det som føles rett for deg. Kanskje får du egne bilder og ord som er beregnet kun for deg.
Prikking rundt om i kroppen, spenninger, piping, varme, kulde, alt er normalt.

Og hvis noen vil ha tilgang til de kortere meditasjoner jeg har hatt før, er dere velkommen til det. Kr 400,- for de jeg hadde i høst, det var 4 kvelder, før det har jeg flere ganger hatt 3 sendinger a kr 300,- Healingene er like sterke uansett når dere ser de. Energiene vil alltid være der så fremt jeg ikke går inn og renser de.

Hvis du har lyst til å være med, bare rop ut, så melder jeg deg inn.

Får du det ikke med deg mens jeg sender, kan du se det senere.

Men er du nysgjerrig på hva jeg holder på med, er dette en fin mulighet til å oppleve healing live.

Velkommen

Meditasjonskvelder februar/mars 2025

Jeg vil ha fire nye meditasjonskvelder á 50-60 minutt.

Denne gang vil det bli meditasjon og healing på fortiden vår.

Rensing av energier tilbake i tid, akkurat som når man renser hus for tunge energier.

Det som har skjedd blir jo ikke borte, men når energiene endres, kan den fysiske smerten som har satt seg i kroppen vår, kanskje bli mildere.

Det vil bli en lang, dypere meditasjon hver av kveldene, der vi har et tema men jeg lar ordene komme intuitivt.

Jeg melder dere inn i gruppa etterhvert som jeg får påmelding og betaling, kr 400,-  og meditasjonene kan ses så ofte en vil.

Med forbehold om at Facebook samarbeider slik de har gjort før.

Temaer og datoer

Tirsdag 25. februar :Heale traumer, vonde opplevelser

Tirsdag 04. Mars :Heale sorg over å ha mistet noen, noe

Tirsdag 11. mars :Vi ser fremover og tar styringen over livet vårt

Tirsdag 18. mars (med et lite forbehold om annen dato) Vi innfører gleder og skaper dagene god

Man får definitivt Harry Potter fealing når man ser dette bildet.

Jeg har lånt det av en av studentene, Donna King.

Henne har jeg møtt flere ganger på skolen.

Annonsørinnhold

Endelig: Årets skjønneste påskeegg er her

Tenk at nordlyset kom og lyste opp himmelen.

90 studenter fra 19 land, i det jeg kaller Harry Potter trappa.

Under trappa er nemlig rommet som inspirerte J. K. Rowling, når hun skrev Harry Potter.

Flyplassventingen i går gikk så fort, for vi hadde tusen temaer og ta opp.

Skravla gikk i ett.

Men jeg ble veldig sliten, før jeg kom meg på rommet, enda flyet var i rute.

Først trasket jeg frem og tilbake på flyplassen, for å finne meg mat.

Endet opp med å vente på nystekt pizza på Peppes.

Jeg kunne like godt tatt de stykkene som lå der for det var lang kø i lobbyen, så før jeg kom meg på rommet, var den helt lunken.

Og Peppes er ikke hva det en gang var.

Den er ikke god lenger, synes jeg.

Men oppgradert rom, som trofast kunde og en diger seng, helt for meg selv og jeg sov godt.

Så var toget forsinket, 50, minutt.

Jeg tenkte at på alle reisene i år, er vel dette de eneste forsinkelsene.

Utenom dette, har alt gått som smurt, flere ganger har vi til og med landet tidligere enn skjema.

Bildet er faktisk utsikten fra doskålen 😂😂😂

Jeg ser nesten hjem.

Været er høst.

Det er ikke til å komme utenom.

Om et par uker, vinker jeg farvel til solen i 3 måneder.

Hvis vi ikke plutselig finner på å reise etter solen og trekkfuglene.

Jeg blir modigere.

Denne gang hadde jeg kun skrevet ut flybillett, men det var enklere å bruke telefonen.

Nye innsjekkingsskranker igjen på stansted.

Det skjer stadig nye ting.

Togbilletten hadde jeg kun på telefon.

Det er jo merkelig for oss “gamlinger”.

I det reisen starter, dukker det opp en qr-kode.

Tja, er ikke så lenge siden vi ikke visste hva en qr-kode er.

Og forstå det? Ganske så vanskelig å forstå at disse prikkene kan inneholde all mulig informasjon i hele verden.

Som her på togsetet, hvor man kan hente opp menyen i restauranten.

Jojo, verden går fremover, hetes det.

Vi fikk beskjed om at toget venter på oss på Dombås.

Det var greit å slippe buss.

Kan jo ofte bli det når vi er forsinket, slik vi er nå.

Så vi ruller på skinner oppover Gudbrandsdalen.

Fruen gleder seg over at hun skal hjem.

Nå starter meditasjonskveldene mine på tirsdag, live på Facebook, for de som vil være med der.

Både meditasjon og healing, det er ikke verst.

Jeg er alltid litt spent, men går nok bra

Ta kontakt hvis du vil være med.

Kanskje følger det med ferske Arthur Findlay energier 😂😂😂

Jeg har lagd meg en liten huskeliste som jeg skal jobbe videre med.

Skal bli to korte meditasjoner hver kveld.

Kokong

Tre

Solseng

hjerte

Tredje øye

Fargebad

Sortere

Meditasjonskvelder Lillasjel høst 24

Tirsdager 15.10, 22.10, 29.10 og 05.11

Tidspunkt 19.00. Varighet 50-60 minutt

Tema

Lær å meditere

Enkle, korte øvelser

Inklusiv healing

For nybegynnere eller andre som vil ha enkle, korte øvelser for å lære seg å finne ro i hverdagen.

Jeg melder inn i egen gruppe ved påmelding.

Navn på gruppa Meditasjonskvelder Lillasjel høst 24

Jeg sender live i gruppa, men øvelsene kan ses så ofte du vil, så fremt ikke fb finner på noe nytt og fjerner noe.

Påmelding Vipps kr 400,- til 99467178

Mariann Sæther Tokle

Ps. Vi må være fbvenner så jeg kan bruke messenger for å sende link til gruppa.

Takk for følget på reisen, sier jeg

I dag

Da forlater vi ekornene på Arthur Findlay college.

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk: De beste går først

Jeg gleder meg enormt til komme hjem.

Der har vært en fin uke igjen.

Kroppen har spilt på lag denne gang.

Det jeg mest sitter igjen med er at jeg trenger ikke å springe etter så mye lærdom.

Jeg vet det jeg har behov er å trene og utenom det, bare være meg selv.

Nå skal jeg i gang med ny meditasjonskvelder først og fremst.

Så skal jeg øve på automatskrift og tegning.

Har fått noen ideer jeg skal ta fatt på.

Aktiviteter på Lillasjel blir det også.

Vi har hatt god tid i dag.

Flyet går ikke før 18.15

Jeg tror det bor en mann i det treet 😂😂😂

Jeg klarte å finne min lille hule denne gangen også.

Kjempegod kaffe.

Så traff vi Lena som er svensk, men bor i Spania.

Hun var i Solfrids gruppe.

Kjempekoselig. Jeg har ikke snakket med henne på skolen.

Jeg skal sjekke inn på hotell i kveld, Radisson Red.

Toget hjem går i morgen tidlig.

Nå sløver vi her.

Men du verden hvor fort tiden går, for skravla går i ett.

Vi går aldri tom for samtaleemner.

I dag

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Siste dag i dette magiske men grenseløst slitsomme eventyret.

Uten enerom med bad, ville det blitt på grensen av for slitsomt.

90 elever fra mange land summer rundt overalt.

Mange nye venner, som hjertevarme Naomi fra England.

Lærer Debra har tatt godt vare på oss.

Det har vært en fantastisk støttende og hjertevarm atmosfære i det lille blå rommet vårt.

Vi startet dagen med en magisk transetale fra mesteren selv, Eileen.

Så jobbet vi i grupper, der jeg var så frekk at jeg ba om å få være først ut.

Endelig satt det.

Første gangen hele uken at jeg har følt at noen snakker gjennom meg.

Engelsken flyter, en kraftig, annerledes røst.

Det er som om jeg hører meg selv utenfra og som om jeg hadde en annen aksent enn jeg bruker.

Ingen nøling, ordene fløt.

Noen ganger må man bare og jeg visste allerede fra jeg stod opp, at nå skulle jeg bare gripe sjansen.

Litt frekt å ikke spørre læreren først, men jeg spurte fint, mens jeg egentlig var helt klar til å begynne.

Jeg hadde benyttet tiden mens vi mediterte, til å blende, som vi kaller det.

Jeg snakket om det å være trist.

At vi ikke må prøve å unngå det for enhver pris.

Ikke hele tiden springe etter lykken.

Vi må anerkjenne at vi er mennesker og skal vi føle lykke, må vi også ha følt på det motsatte.

Og jeg sa mye mer, men husker ikke.

At hvis vi møter andre som er nede, ikke gå ned, sammen med dem.

Lytte, forstå men ikke falle selv, for da kan vi løfte dem.

Og bla bla bla 😂😂😂 Synes selv jeg var god.

Og det var godt, for da vet jeg at jeg kan.

To personer skulle over i en annen gruppe for å tale, så de fikk øve seg.

Deretter kom to inn til oss.

Den ene ga healing, den andre talte til oss.

Deretter ga lærer Debra oss hver en oppsummering om vår utvikling og da falt det en rørt tåre hos fruen.

Christine delte jeg bord med uken for to år siden.

Nå var hun gjestelærer og gjorde en svært god jobb.

Til slutt hadde vi en nydelig video som handlet om å være snille med hverandre.

Jeg finner den ikke på YouTube.

Deretter kom det opp en person fra hvert land og tente et lys.

19 land, 90 mennesker. Er det ikke fantastisk.

De sa noen ord hver der de takket for uken.

Nydelig

I kveld rømte jeg på rommet mitt straks det var slutt.

Jeg kjennet at jeg må ha stillhet.

Så starter jeg på hjemturen i morgen.

Nå er det kveld blitt.

I dag

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Du verden hvordan lærdom og erfaring dukker ned.

Små drypp dag for dag, gir plutselig en åpenbaring.

En person sier noe, den neste noe annet, men merkelig nok danner de en sammenheng.

Så får du svaret dalende ned.

Slik var det i natt.

Jeg gjorde så som så i går, når jeg prøvde å ta ned en bestemor, i transe.

Men med 40-50 mennesker som snakker rundt en, er det nesten umulig.

Jeg sa: Du elsker hester. Men når du var liten satte jeg deg på en hest og falt ned. Og jeg sa en del annet også. Vedkommende kjente igjen det med hestene, men hun hatet hester. Men…. Datteren hennes elsket hester og hun hadde falt av. Jeg leste forholdet hun hadde til sin datter, det var ikke fra bestemor.

Vi har hatt gruppearbeid. Fra morgenen av i dag.

Vi har hatt healing og det har vært deilig.

Det er morsomt at de andre i gruppa sier at jeg er alltid in head of everything.

Med det mener de at jeg spør eller forteller om ting, som kommer litt senere på dagen.

Det er som om kroppen min springer foran meg.

Og slik opplever  jeg det ofte. Uten at jeg tenker over det, så vet kroppen hva jeg skal, før hodet vet det.

Slik som i dag når jeg fortalte dem om i går, at jeg nok ikke var i transe, men hadde noe de kaller inspirert tale.

Slik jeg gjør når jeg skriver Lillasjelord.

Jeg får et bilde og et navn og så faller ordene ned.

Så sier læreren at jo, det hadde hun planer om at vi skulle øve på i kveld.

Nå skal jeg skulke unna forelesning og meditasjon, for jeg trenger å hvile meg.

Jeg sov på ettermiddag i går og jeg sovnet igjen ca 9 i går kveld og sov til nesten halv 8.

Var bare oppe på do tre ganger, men sovnet igjen med en gang.

Jeg har vært her så mange ganger, at nå føler jeg at jeg kan ta litt fri.

Men når vi jobber i grupper, må man prøve å stille opp, for vi er bare 10.

Og det er jo i gruppearbeid vi får øve.

Nå gikk jeg meg en tur i parken, før jeg la beina opp i senga.

Og der kom solen.

Nå skal jeg sløve her litt.

Jeg tenkte å gå på kreativitetsworkshop, men ombestemte og ville til Eileen. Så ombestemte jeg meg igjen og valgte kreativitet.

Og jeg klorte meg fast ved et bord.

Å sitte med et brett på fanget og skrive for hånd, er et mareritt for meg, som ikke får til å skrive for hånd, siden jeg skjelver og hendene føles klumpete.

Jeg valgte skriving fremfor tegning. Øve på å tegne kan jeg gjøre hjemme.

Her er ordene som kom. Heldigvis kan jeg velge engelsk rettekontroll.

Og jeg kunne skrevet de på norsk, hvis jeg ville det.

Lærer Debra ga oss et ord i starten og mitt var I am vibrant.

Derfor kom ordene dalende ut fra det.

I am vibrant

I am free

I am strong

I am different

I am loved

I am me

And that is why I am perfectly unperfect

And that’s exactly what I am born to be

Do y believe every flower in the world look at everyone else and think they are more beautiful

Do y think every bird look at all other birds and wish to be someone else

Do y think every fish in the water looks at all other creatures swimming around, and want to be like them

No

They are all unik, one of a kind

Not one single flower or bird or fish or any living being stribe to be better or more beautiful or shine more, than the others

They are the one they are born to be and so are y

Y are unik

Y are a diamond

Y are vibrant

Y are strong

Y are free

Y are perfectly unperfect

That’s mean y are beautiful

Y need to be y

Never let anyone else take the control over your life

Y have an inner voice

That voice is for y the most powerful voice in the world

Don’t let the brain kick your legs so y fall

Follow the voice in your heart

That voice know where y are going

Yes y might have big dreams

Y need the dreams as a goal

But don’t run against the goal

Your heart whispers to y

One step at the time, my love, one step at the time

Maybe y need to follow other paths as well

Maybe a tiny, narrow, difficult one, that gives y a lot of pain

But when y pass that tiny path, the road can suddenly be wider

Maybe y are not going all the way to your dream

Your dream can change and new dreams pop up

Be listening to your heart

Be y

Så skulle vi gjøre det igjen og da kom disse ordene.

Everyone is running towards what they think will make them happy

They are buying stuff they think they need

But when they got their stuff, they are happy only minutes before they start looking again

They look at other people, wishing to be them

They never feel good enough

But who is the judge rather then themselves

And will they find that happiness?

Never

Why

They are looking all other places, than where it is to find

Inside them selves

Do y know it does not matter how many think y are beautiful, if y don’t feel it yourself

It doesn’t matter how many telling y that y are good enough, if y don’t think it yourself

Y don’t listen to anyone, do y

Why

Because y don’t feel it in your heart

Y need to give yourself the affirmations y need

Y need to start loving yourself

Y need to see your self in the mirror and smile

This is y

One of a kind in the whole world

Buying stuff will never give y happiness

It is not for sale in any store

Stop looking please

And

Happiness isn’t a lifelong condition where you walk around with a smile on your mouth

Floating along in a perfect life

No

Happiness comes in moments

Seconds, minutes, some hours if you are lucky

Y need to embrace those moments

But if y only could accept who y are as a human being, comfort, accept, love, nourishing and taking care of yourself, then those moments come often and last longer

Love is the answer

Love is the only thing y need

And with love, self love have to come first

When y love yourself, y send out that love and by doing so, y create happiness

For y and for everyone around y

I kveld skal vi jobbe i gruppa vår.

Det er trygt og godt.

I dag

Det som er mest spesielt med Arthur Findlay, er menneskemøtene.

Vi kommer jo tett innpå hverandre.

I min gruppe, er vi bare 10.

Fra Sverige, Tyrkia, Hellas, England, Irland, Sveits, ja kanskje flere også.

Mange av oss er ikke ekspert i det engelske språket, men vi klarer oss bra.

Disse menneskemøtene setter spor.

En etter en kryper noen inn i hjertet ditt og klorer seg fast.

Vi leser jo hverandre.

Vi ser hva som bor dypt inni dem.

Vi ser ensomheten, vi ser hva som holder dem tilbake, opplevelser de har hatt.

Noen strever for å overgi seg, slippe noen inn, de stenger litt av, mens andre åpner armene og bare omfavner deg.

Det er så nydelig.

Ikke akkurat noe jeg opplever hjemme i mitt daglige liv.

Man drar hjem igjen, med et større hjerte, enn når man kom.

I dag har vi jobbet parvis.

I første forsøk strevde jeg fælt.

Jeg gikk inn og ut av energiene og når jeg faller ut, sliter jeg med språket.

Når jeg er i energiene, ja da flyter det.

Så byttet vi partner, jeg leste igjen og nå ble det en fantastisk opplevelse.

Jeg er jo vant til å skrive Lillasjelord, til fremmede mennesker, men da sitter jeg jo alene.

Nå sitter du foran et menneske og du forteller dem hva de føler inni seg og gir dem inspirasjon og støtte.

Når det du sier får dem til å gråte, da vet du at du treffer en nerve i dem, noe som betyr noe.

Denne gangen snakket vedkommende, mens jeg snakket.

Jeg måtte lytte og så gi rettledning, mens jeg var i energiene.

Det var innmari spennende og ble veldig personlig også.

En nydelig opplevelse.

Etter lunsj, som i dag var spareribs for meg, tar jeg en timeout.

Jeg kryper opp i senga i stillhet, ja det skulle det være, men ute durer det en gravemaskin.

Slappe av skal jeg uansett.

Min svenske venninne, Ayla, i gruppen min.

Fint med en vi forstår, uten å snakke engelsk.

Men ofte blir vi så vant til å snakke engelsk, at vi glemmer at vi kan bruke eget språk.

Jeg sov en time før middag.

Så gikk jeg på forelesning med Eileen.

Vi øvde på transekommunikasjon, det gikk litt bobbob.

Nå er jeg grenseløst mett og trøtt igjen.

Jeg spiser mye mer her enn hjemme, to varme måltider, gjerne med dessert.

Etter Coronaen var maten ikke noe særlig her, men nå er den tilbake til normalen igjen.

God mat er det.

Men jeg er trøtt og trøtt og trøtt i dag.

Derfor har jeg slengt beina opp i senga.

Her skal jeg bli hele kvelden.

For første gang, dropper jeg en demonstrasjon.

Jeg vil slappe av, sitte her og tusle litt med spillet mitt og lese ut boken.

Jeg er desperat for litt ro.

Jeg reagerer også på alle teppene og gamle stoffmøbler og gardiner.

Men nå er jeg halvveis og gleder meg til resten av uka.

I dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Å lære seg selv å kjenne

Er det mulig?

Ja til en viss grad

Og det er vel det disse reisene hit dreier seg om.

Vi møter fortiden via familie som dukker opp.

Noen ganger ubehagelig,  men det må nok til for at vi skal gi slipp

I morges hadde jeg en samtale med min mor og jeg må innrømme at det kom noen tårer.

Kanskje jeg snart kan slutte fred med fortiden og konsentrere meg om fremtiden.

Beskjed etter beskjed fra både den ene og den andre som går på samme tema.

Vi startet i dag med en gripende tale fra sjefen sjøl, Eileen Davids

Hun er en vidunderlig eldre dame har jeg tenkt, men fant utvist hun er bare to år eldre enn meg. Det betyr vel at også jeg er en eldre dame.

Hun snakket om hvor viktig vi er, hvert enkelt menneske.

Det er så lett å glemme i hverdagen.

Men husk et smil, noen gode ord, et klapp på skulderen.

Ofte er det nok for å løfte et menneske.

Og husk å sende ut det gode, for da får du det tilbake.

Så ble det gruppearbeid og nå er det action.

vi bytter på og snakker transetale.

Vi ble delt i par.

Jeg snakket filosofi en gang, men så fikk jeg ned et par bestemødre.

Bestemødre er de som er lettest å få tak i, hehe.

Jeg liker å ta ned de som har gått bort, mer enn bare å få ned kloke ord.

Selv om også de var personlige denne gang.

det er fint, for da får man bekreftelse på at det man sier stemmer.

Lunsj var det bakt potet med chili og kake.

I ettermiddag var jeg på cabinett forelesning.

Det ble litt tungt,  for bare de som ikke har prøvd dette før, fikk prøve.

vi hadde dratt for gardinene,  så jeg ble grenseløst trøtt av å sitte og observere 1,5 time.

Men….. med de to siste fikk jeg belønningen.

Jeg ser ikke energier fysisk, men jeg fornemmer at noen er der.

Hos den ene fikk jeg en mann som holdt et barn i hånden og det var noe vedkommende kunne gjenkjenne.

Så fikk jeg med den neste en bestevenn og en hund som lekte rundt henne.

Når man ser at de blir rørt, da vet man at dette var viktig for dem.

I kveld var det demonstrasjon,  der Eileen tok ned sine personer som snakker gjennom henne.

Det har jeg sett to ganger før og det er rett og slett magisk.

Magisk var det, sterkt var det og fruen er nå sliten.

Ikke noe bar i kveld nei.

Nå er det avslapping, lesing og så soving.

En flott dag

I dag

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Jeg tittet ut fra trappeoppgangen på vei ned fra 2. etasje.

Solen skinner.

Jeg har dradd for gardinene, så jeg har ikke sjekket været enda.

I dag går vi rett på gruppearbeid, så jeg går ikke til meditasjon før det.

Vi mediterer så mye i gruppa at det må være nok, tenker jeg.

Jeg gikk opp på rommet etter frokost og slappet av.

Når man har så mye folk rundt seg hele dagen, prøver jeg å lure inn så mange pauser som mulig.

Da slenger jeg beina opp i senga og nyter stillheten.

I gruppearbeid i dag, har vi meditert.

Siste økt satt vi to og to.

En mediterte, en observerte. Det var gøy.

Vi skulle utveksle etterpå hva vi følte og så.

Jeg fikk en personlig melding fra min venn Petra, som jeg satt sammen med.

Fra min oppvekst. Det var noe jeg hadde behov for å høre.

Selv så jeg noe hos henne, en hjelp hun fikk og det viste seg at hun hadde nettopp bedt om den hjelpen.

Det er helt fantastisk hvordan en kan lese hverandre via energiene.

Ayla har en stille stund, før alle andre kommer inn i rommet.

Lunsj i dag, hadde jeg kylling.

Det var tiramisu i dag til dessert men den stod jeg over, for jeg er ikke så glad i tiramisu.

Men muligheten til dessert var der.

Jeg spiser like mye dessert denne uken på Arthur Findlay, som hele resten av året hjemme.

Blir litt på cruise også 😜

I ettermiddag var jeg på transetale med Eileen.

Endelig kom jeg i gang igjen.

Dette er noe jeg synes er så morsomt.

Og vil øve mer på.

Man snakker mens man er i transe og da hører men ikke ordene før man sier dem.

Noen snakker gjennom deg.

Det er egentlig det samme jeg gjør når jeg skriver Lillasjelord.

Til middag var det kylling/sopp-pai for oss med normal diett eller pølser hvis du heller ville ha det.

Paien var kjempegod.

Det vil jeg lage.

I kveld har jeg valgt å gå på transehealing.

Det er jo noe jeg driver med hjemme så der slipper jeg å ha nerver.

I tillegg er det deilig med healing på kveldstid før man kryper i senga.

Det er quiz i kveld.

Håpte jeg orket å få med meg det.

Ja, jeg er sliten, men føler meg ikke like utmattet som jeg ofte har vært her.

Så foreløpig går det bra.

Er på rommet i alle lengre pauser. Det hjelper.

Og jo da, etter en fantastisk healingrunde der vi øvde på transehealing, havnet vi i baren igjen.

Tredje kvelden.

Det er 300% økning for min del, så jeg er helt klart mye bedre form.

Herlig å føle seg “normal”, ihvertfall når det gjelder helse. 😂😂

Vi hadde quiz i kveld og vi hadde tullespørsmål og vi måtte synge.

Her med Cathrine og Ayla, begge bor i Sverige og vi møttes her i fjor også.

Og vi tror vi kom på andre plass, for vi fikk premie.

Og selvfølgelig fikk jeg en penn, for det har jeg nemlig savnet her.

Jeg får jo alt jeg ber om.

Jeg skulle i butikken og kjøpe en, men hadde glemt det.

Bøker, sier du?

Jo da, de er med, men leser bare litt før jeg sovner.

Jeg holder på med første bok i trilogien om Tue, av Korsgaard

Men nå blir det ikke lesetid.

I dag

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

God morgen fra Arthur Findlay.

Nå er jeg ferdig med velkomstkvelden, jeg har fått gruppe og lærer.

Og begynner å senke skuldrene.

En liten morgentur ut etter frokost, før første samling.

I går kveld fikk vi hilse på lærerne.

Det er en lærer som kom nå i kveld.

Allerede ble vi kastet inn i noen oppgaver, for at vi skal komme i gang.

For min del, ble det to herlige menneskemøter.

I den ene oppgaven fikk vi et kort.

på baksiden skulle vi skrive en notat til den som skulle få kortet.

Så skulle vi finne en person og utveksle hva vi hadde skrevet.

Dette kortet fikk jeg.

Jeg hater jo slike håndskriftsoppgaver, for jeg skjelver jo på hånda og har utfordring med å skrive.

I den andre oppgaven skulle vi fylle inn om oss selv.

deretter hva vi trodde en annen hadde skrevet om seg selv og så skulle vi finne noen å samarbeide med.

Jeg ergrer meg litt over at jeg var i ferd med å tegne en stjerne som jeg tenkte min samarbeidspartner hadde valgt for seg selv, men endret til et hjerte.

Så viste det seg at hun hadde tegnet en diamant og den ser jo ut som en stjerne.

Slik går det når man blander inn hjernen.

Best å følge det som kommer først.

Så fikk vi hvert vår nøkkelring med bilder av ulike medium.

Tidligere hadde vi gjort en meditasjon der Eileen leste opp en rekke navn på kjente medium.

Vi skulle notere oss hvis noen spesielle utmerket seg i hodet vårt.

Jeg husket Helen Duncan og Estelle Roberts.

Så fikk jeg “tilfeldigvis” en nøkkelring med bilde av Estelle.

Så ble det en aperol i baren og så senga.

Jeg må ha litt alenetid og stillhet.

Men sannelig, se der.

“Tilfeldigvis” er det bilde av Estelle på veggen utenfor rommet mitt.

Jeg sov noenlunde bra, men drømte at det var en hel gjeng som bråkte utenfor rommet mitt.

Jeg var ute flere ganger og klagde.

Inne på rommet igjen, tenkte jeg at gurimalla, gikk jeg rundt i gangene, uten klær?

Da bestemte jeg meg for at aldri om jeg skal hit uten å ha bad på rommet.

Det er nemlig smekklås, så jeg kommer til å låse meg ute så jeg må i resepsjon etter nøkkel.

Og jeg kan jo glemme å kle på meg.

Deretter fortalte lærer Irene om  Helen duncan, som er er kjent medium i England.

Hun drev med Fysisk mediumskap

Hun så ånder fra hun var liten og fikk streng beskjed om å holde stilt om det, hvis ikke ville hun bli utstøtt i samfunnet.

En gang var det en leteaksjon etter doktoren i byen og hun sa hvor han var.

Da ble hun arrestert for å være en heks.

Hun levde 1887~1956.

En gang på skolen, skrev hun på en tavle noe hun ønsket svar på.

Når hun etterpå så på tavlen, var svarene skrevet helt av seg selv.

En gang hun var på besøk hos en venn, kom broren hennes, Henry, tilbake fra krigen.

Hun hadde hatt et indre bilde av han og han hadde sett et indre bilde av henne når han var i skyttergravene. Så når de så hverandre visste de at de hørte sammen.

Hun fikk vite at hun var clearvoient, hva er det tenkte hun. Hun trodde hun var syk.

Hun kunne snakke hebraisk,  uten å ha lært det

Hun jobbet med fysisk mediumskap. Det kan være tøft for kroppen.

kroppen produserer en slags masse, ektoplasma og ut fra det kan det danne seg personer eller gjenstander.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ektoplasma

Hvis noen tar på det, trekkes det inn i kroppen igjen og kan skade den.

Helen Duncan var ute for et sånn episode, der politi i salen, grep inn og skulle kjenne på ektoplasmaen og etter det slet hun med helsen

Diverse bilder med ektoplasma.

Jeg kom i gruppen til Debra.

Vi er kun 10 personer i min gruppe.

Det føles betryggende.

Her kan jeg slappe av.

Jeg var i samme rommet i fjor.

Blåfargen er beroligende

I fjor var maten så som så.

Nå ser det ut som det har bedret seg igjen.

Man blir gruelig sulten når man jobber med energier og måltidene er viktige avbrekk.

Og gubben er nok misunnelig når jeg spiser creme brulé.

Det spiser han nesten hver dag når vi er på cruise.

Da er jeg klar for automatskrift.

Jeg skriver jo hele tiden til folk, personlige readinger, også fra de som har gått bort.

Men ingen styrer hånden min.

Jeg får ordene i hodet, men jeg skriver selv.

Det hadde vært gøy hvis jeg kunne lære meg å gi slipp og la noen andre skrive.

Ja, her var det ikke mye leselig.

Men det var interessant å se at det forandret seg underveis.

Så hvem vet, nå må jeg hjem og øve.

Og jeg sliter jo med handikap når jeg skal skrive for hånd.

Og når jeg i tillegg sitter med et skrivebrett på fanget og penn og papir, ja det er håpløst.

Jeg må sitte godt hvis jeg skal være i transe, ikke føle papiret forsvinne.

Men gøy å se at skriften endrer seg.

Nå har vi spist middag og er klar for spirituell gudstjeneste.

Der er det fin musikk, visdomsord, en bønn, pluss at de tar ned noen av de pårørende til de i salen.

Alltid spennende å være med på.

Jeg gleder meg.

I dag

Først stod vi og ventet og ventet på innsjekk.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ryanair er jo suveren med ikke å ha selvinnsjekk som alle andre.

https://www.vg.no/nyheter/i/kwQoma/evakuerer-gardermoen-etter-brann

Brann i en grill.

Alt gikk fint og etter litt frisk luft, fikk vi komme inn igjen.

Og sannelig ble det innsjekk også.

Milelang kø i sikkerhetskontrollen og jeg angret på at jeg ikke hadde fast track.

Men det gikk radig likevel.

Vi stod ikke så lenge.

Så ble det deilig sushi.

Vi var i rute. Alt gikk kjempegreit. Igjen.
Jeg hadde glemt å legge AirTag-en i kofferten, men hadde en i håndveska.

Jeg fant en lomme på koffert-trekket jeg puttet den i.

Orket ikke begynne å åpne kofferten.

Det er så deilig å lande å se at kofferten er med.

Slipper å være nervøs for om den er på avveie.

Og først på båndet var koffertene og passkontroll var også rask i dag.

Jeg åpner en app.

Og der ser jeg kofferten, som i dag har navnet håndveske, siden jeg glemte å legge nedi den til den gule kofferten.

Veldig enkel i bruk. Men tror kanskje det er et Apple produkt.

Men kan kanskje brukes på andre også. Usikker.

En cider i baren og så senga.

Der er toget vi tar fra flyet til terminalen.

Tjoka fullt av folk, men tar bare noen få minutter.

Utsikt til flyene er gøy.

Da tar vi farvel med Hilton Honor igjen .

Praktisk, 300 M fra flyplassen

Så da er vi her.

Se hvor blide vi er.

Magisk

Arthur Findlay spiritual college.

Noen trenger litt ekstra støtte.

Hestene er på plass.

Litt større enn lønnetreet jeg har i hagen.

Gubben truer med å kutte greiner.

Tenk når det blir så stort.

Vi droppet å gå ned til byen i dag.

Vi slapper av og det er deilig.

Vi har smugkikket på programmet.

Veldig kjekt at vi kan velge hver ettermiddag hva vi vil være med på.

5 nye lærere blir spennende.

Suzanne tror jeg at jeg har hatt før.

Hurra, nå er jeg her igjen ❤️

Rom 218 denne gang.

Lite, men har det jeg trenger.

Først og fremst, alenerom med bad.

Det er en luksus her, for det er ikke så mange av de.

Her har jeg kaffe og te og her skal jeg kose meg.

I dag

Og resten av uken.