Husker du å lade huset, ikke bare telefonen

Har du tenkt over hvor mye du kan endre med tankene dine?

Se bare på dette treet.

Ved å endre perspektiv får du ulike bilder.

Et kunstverk er det, hvis du vil se det.

 

Vi lader telefonene våre med elektrisitet.

Er du klar over at du kan lade huset ditt med positivitet?

Det er faktisk utrolig enkelt.

Du vet energier i hus kan være tunge, mye gammelt kan henge igjen.

Det kan gjøre oss trøtte og uopplagte, skape hodepine og irritasjon eller nedstemthet.

Har du unger som er urolige, gretne eller sover dårlig?

 

Da kan du prøve å jobbe litt med energiene.

Det er enkelt, det tar ikke lang tid, men det krever litt trening.

Det blir nemlig sterkere og raskere effekt, jo mer du øver.

Øver du til samme tid hver dag, kan du oppleve at etterhvert starter det av seg selv.

Kanskje synes du dette høres tullete ut?

Vel, det er helt gratis og krever lite av deg.

 

 

Bruk 5-10 min morgen og kveld, når du åpner øynene og før du sovner.

Er du redd for å sovne igjen, sett deg på sengekanten.

Lukk øynene.

Be om at energiene i huset ditt renses.

At huset fylles med god energi, glede, kjærlighet og ro.

Se for deg at det brer seg gjennom hus, mennesker og dyr.

Etterhvert som du øver, vil du føle det fysisk på kroppen, ved en tyngde og en ro.

Så er du klar for å starte dagen eller legge deg å sove.

Hvis “huset” starter å føles kaotisk, lukk øynene, pust dypt et par ganger og se for deg at roen senker seg,

Gjør du dette regelmessig, vil du oppleve at atmosfæren i huset blir behageligere.

Lykke til, la det bli ditt prosjekt, bedre innemiljø, koseligere hjem.

I dag

 

Sippeguri

Når jeg kom tilbake fra Arthur Findlay spiritual college, nå nettopp, tenkte jeg at dette gikk fint.

Fortsatt blir jeg ikke utmattet etter turer, slik jeg ble før.

Men………jeg er blitt enda mer sensitiv.

Man jobber med sanser og når de utvikles, blir man mer sensitiv.

Mange sier at det kommer med alderen, men vet du?

Vi åpner også mer opp, jo eldre vi blir, enten vi tror eller ei.

 

Nå har Kompani Lauritzen begynt på igjen, med Tropp 1.

Dette er vanlige, unge mennesker, som ønsker å bli tøffere.

Og jeg sitter der i stolen og sipper og griner for hver og en.

Det er nesten patetisk, men det er umulig å stoppe, det bare renner av seg selv.

Jeg tar inn sårbarheten deres, ønsket om å bli sett, å være god nok.

Å utvikle sanser, er ikke bare solskinn.

De som ikke har prøvd dette, vil kanskje fnyse og si, herlighet hvor teit hun er.

Prøv selv, sier jeg.

Jeg er nok ikke en gjennomsnittsbestemor i bygda her.

 

Hver morgen under morgenkaffen, siger energiene inn.

Både før turen til England, og etterpå, er de så sterke at de lammer meg nesten, ja, ikke så galt, men jeg finner ikke riktig ord.

De snakket på skolen om å sitte i kraften, for å åpne opp for kontakt.

Jeg sa at hos meg skjer dette helt automatisk, uansett hva jeg gjør.

Det kommer til samme tid hver dag, hvis jeg sitter her på healingrommet.

Jeg sa at energiene er der og jobber med meg, uansett om jeg spiller candy Crush (det sa jeg ikke), chatter eller leser eller skriver.

Da så hun rart på meg.

Kanskje var det Isfjordsengelsken som var uforståelig eller så er det noe rart med meg.

Jeg tror det jobbes med meg, uansett hva jeg holder på med.

Jeg gidder rett og slett ikke forsvinne inn i meditasjon hver dag.

Jeg har ikke tid, sier hun, som er hjemme hele dagen.

Men jeg liker å kose meg og føler ikke for å la en times tid hver dag, forsvinne inn i meditasjon.

Ofte sovner jeg til slutt, noe som ihvertfall er bortkastet.

Jeg gjør akkurat det som føles riktig for meg for enhver tid.

Noen ganger når jeg sender healing, går jeg dypt, andre ganger føler jeg for å holde meg mer bevisst.

Jeg kan heale om jeg kjører bil, om jeg ser tv, om jeg leser.

Jeg tror dette varierer ut fra hva vedkommende har behov for av healingfrekvenser.

Har jeg folk her i stolen, får de jo også healing, om vi snakker.

Jeg kan ha besøk av ei venninne og plutselig kjenner vi energiene samtidig, uten at det har vært snakket om.

Jeg er overbevist om at vi ikke har så stor rolle i dette, som mange har trodd.

Er sansene våre utviklet nok, jobbes det.

Men det er slitsomt, derfor må vi ha stillstand innimellom.

Hos meg som det nå er blitt jobbet beinhardt med energimessig, håper jeg at ferieturen vil la dette nye sette seg litt.

Kroppen må fysisk venne seg til nye frekvenser.

 

Jeg forstår at dette ikke er dagligtale for alle, at det høres rart og fremmedt ut.

Men jeg kjenner at jeg nå holder på å bli riktig god til det jeg holder på med.

Og jeg tør å si det.

I går var det en “alminnelig” dag hos meg.

Jeg hadde en venn innom, som ville ha healing for en fot.

Jeg skrev Lillasjelord, som er en reading, der det kommer oppmuntrende ord til det denne personen er i, akkurat  nå.

Så ble energiene så sterke at jeg skjønte at jeg måtte overgi meg, at noen ville tale.

Jeg satte på lydopptak og det kom en bestemor igjennom.

Dette sa de også på kurset, at det ikke gikk an.

Åndeverden måtte ha tilhørere,  når vi skulle trene.

Tull, sier jeg. Nå har jeg tre ganger siden jeg kom hjem, tatt ned ord til lydopptak.

De er da ikke dumme. De lærer seg også vår moderne verden.

De forstår hvordan dette foregår.

Skal jeg øve, må jeg bruke lydopptak.

Jeg skal også etterhvert øve på automatskrift. På pc.

Hvis de kan styre hånden som skriver eller tegner, må de også kunne lære seg å bruke tastatur, spør du meg.

Fortsatt speiler talen, altfor mye meg selv, jeg er for redd for å koble meg helt ut.

Jeg blir usikker på detaljene og da ødelegger jeg for talen.

Men jeg øver videre.

Jeg har meldt meg på transekurset neste høst også, så jeg skal bli god til dette.

Når jeg har øvd nok, vil jeg derfor tilby lydopptak, ikke bare skrevne ord.

Jeg har også et symbolbilde som skal tegnes, bildene dukker ned, men jeg har ikke følt helt for å sette meg ned med tegnesaker.

Fingrene mine føles litt stive og klumpete for tiden, vanskelig å jobbe med tegneblyanten.

Til slutt i går kveld hadde jeg en fjernhealing.

 

Jeg kan vel derfor med rette si, at det nok er en fremmed verden for de fleste 62~årige damer her i kommunen.

Men dette er meg.

For meg kan det bare ikke være annerledes.

Det er bare slik det må være.

I dag

 

Utvikling av sanser

Når man sysler med det spirituelle, er det mye rart som skjer med en.

Man trener opp sanser og det skjer ikke uten at en merker det fysisk.

Jeg har før snakket om at energier går på frekvenser, de vibrerer som lyd.

Dette påvirker trommehinnen i øret.

Man kan høre piping, ikke som tinnitus, dette er forbigående.

Man kan også få topper i ørene, nesten som om om man er oppe i høyden.

 

For flere år siden, hørte jeg en stemme som sa til meg, les.

Les mye, hva som helst.

Først nå i det siste, har jeg skjønt hvorfor.

Når man leser, danner man seg bilder i hodet av det man leser.

Jeg venner meg til å se bilder.

 

Når man arbeider med åndeverden, får man sjelden historien dalende ned.

Man får bilder, man hører, man føler eller man bare vet ting.

Dette må man så tolke.

Man får ned mer og mer jo mer man øver.

Man trener rett og slett opp sansene man bruker, så de blir mer effektive.

Jeg merker nå at jeg ser lettere bilder enn før.

Som når jeg var på kurs nå nettopp og skulle ta ned en person og så henne i flyvertinnedrakt.

 

Slik er det også med hørsel.

Det har jeg heller ikke forstått før jeg fikk beskjed på kurset, at klarhørselen min ble jobbet med.

Jeg har klagd en del siste par årene om at jeg er så sliten av at folk prater i hodet mitt.

Jeg vet hvem de er, venner og familie, jeg hører bare stemmen, ikke hva de sier.

Nå forstår jeg at også det er læring og utvikling.

Kanskje er det også læring, å høre forskjell på stemmene.

 

Dette høres kanskje rart og uvirkelig ut, for mange.

For noe tull, sier dere kanskje.

Men vi mennesker vi bruker bare en brøkdel av det vi kan med sansene våre.

Tenk bare på hvor mange krimsaker som blir løst fordi etterforskerne får en magefølelse.

Den magefølelsen heter intuisjon og den trenes også opp.

 

Det er spennende å jobbe med sansene og se hva en får til.

Det er ikke noe som skjer over natta.

Og man blir aldri utlært.

Jeg liker best de lærerne som sier at de fortsatt lærer selv også.

At de kan plukke opp ting fra elevene.

På kurset sa min gruppeleder at man ikke kunne ta ned noen uten et publikum, at jeg måtte ha noen der, som åndeverden kunne snakke til.

Jeg har allerede erfart at dette stemmer ikke.

Jeg har to ganger nå “snakket” til lydopptak på telefonen.

De er smarte mennesker, selvfølgelig skjønner de at det er mulig.

Utfordringen er å klare å bygge opp energiene alene.

Det er nemlig lettere når man er flere.

Spennende er det å se hvordan dette utvikler seg.

 

Fruen er på vei hjem

På toget på vei hjem. Øverste bildet har jeg fått låne av turfølget mitt.

Herlighet, Stanstead er en grusom flyplass, komplett kaos, alltid.

Den lille stemmen inni meg hvisket til meg forrige uke.

Den sa der står det fast track Security, bestill det, kr 81,-

Jeg var litt usikker på hva det var, om det bare var raskere inn på flyet.

Når du kommer til Stanstead er det laaaaaaaaaaaange køer, da mener jeg laaaaaaaaaaaaaaange køer.

Du står der forvirret og forstår ikke hvor du skal gå.

De roper og skriker og peker.

Har du sjekket inn ja, skal du droppe bagasje ja, da er det den køa.

Heldigvis har de funnet opp automater der også nå, det var det ikke sist vi dro.

En titt bort på Security, kjære fred, et hav av folk.

Men til høyre lyser det fast track Security.

Jeg tror jeg aldri i mitt liv har vært mer glad for å ha brukt kr 81,-

svisj svusj, kontroll unnagjort, frokost venter.

På flyet kom vi og alt gikk fint.

 

Du verden for en uke.

Jeg er stolt av meg selv for at jeg drar.

Dette er jo en verden som er ukjent for veldig mang.

Ja mange tror det er svindel og bedrag at man kan snakke med de som har gått bort.

Men når jeg sitter der og  en mor “snakker” med sin datter, ja hvordan i all verden kan jeg vite noe om det.

Eller en venn som snakker til sin venninne og forteller henne om barndommen hennes.

Jeg har jo aldri møtt de før. Jeg aner ikke hvem de er.

Det er enklere å jobbe på skolen enn hjemme for energiene er så sterke der, så vi får se hva som skjer når jeg kommer hjem.

 

 

Jeg skal øve på å la de snakke gjennom meg.

Det var utrolig å se hvordan en mann i 40 årene plutselig blir til en eldre herre og den kvinnelige læreren blir før til en mann som snakker gebrokkent engelsk for så å bli Ula, som vi så for oss som en mørk sørstatskvinne, på talemåten.

Det var bare utrolig.

Og igjen, hvis man tror det er lureri, ja da må man lære seg å gjøre det selv.

Hvis jeg gjør det selv, vet jeg jo at det er ekte.

Gruelig spennende er det ihvertfall.

 

Arthur Findlay Spiritual college er en skole dit det kommer elever fra hele verden.

Jeg møtte elever fra Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Finland, Tyskland, Canada, USA, Belgia, Nederland, Italia, Frankrike og selvfølgelig England.

Er det ikke fantastisk.

Dette kurset foregår på engelsk og i og med at man er fra ulike land, er engelsk et felles språk.

Neste gang i april, skal jeg på svensk uke. Da er det svensk tolk og man får jobbe sammen med skandinaver.

Det skal bli kjent å kunne øve uten å måtte oversette.

Det rare er imidlertid at når jeg talte i transe, var engelsken min mye bedre. Da knotet jeg ikke.

Da var det jo ikke jeg som snakket. Merkelige greier.

 

Vel, nå er det på toget, på vei hjem. Mjøsa er blank og fin.

Det blir godt å få lande litt før jeg skal ut på neste tur.

En tur der jeg ikke skal øve på noe som helst, annet enn å slappe av.

Miami venter om tre uker. Wow, det er bare utrolig

Takknemlig er jeg.

I dag

 

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 7

 

Siste kveld for denne gang.

Er det lov å si takk og lov.

Det er så herlig å være  her, helt fantastisk

Men hva er vel  bedre enn å komme hjem.

Heldigvis må en si.

 

 

I dag har vi eksperimentert med både foto og lyd.

Litt suksess i noen grupper, ikke noe i vår.

Men vi skal hjem og øve.

Bruke lydopptak og se hva vi kan fange opp.

Øve på å ta ned ord.

Heldigvis har jeg noen å øve sammen med

 

 


I gruppen hadde vi mest healing i dag

slik er det ofte siste dag.

Vi er sliten av å øve og det er godt å bare ta imot og å gi også.

Kofferten er pakket.

Bilder tas men de kan ikke deles her og ikke er det vel av så stor interesse for andre enn vi som har vært her.

Vi har vært en nydelig gruppe, rolig og hjelpsom.

Ikke noen egoer som presser seg frem og god atmosfære i rommet.

Takk til dansken, svensken, den engelske og norske, jeg var så heldig å få dele bord med. Du verden hvor mye latter vi har hatt sammen. Herlig ❤️

Morsomt var det at jeg fikk ord når jeg kom,  om å slutte å ta alt så seriøst og leke mer og tror dere ikke at jeg fikk de ordene av en annen nå de siste minuttene.

 

 

 

Å ja, jeg glemte øvelsen der vi skulle trekke kort og så prate inspirert og så gå litt dypere.

Denne type oppgaver er lett for meg for jeg gjør det jo stort sett hver dag i blogg og Lillasjelord.

Jeg lar bare ordene komme.

Kortet mitt var fokus.

 

 

Jeg startet med å nevne første sangen som ble spilt, lærer spilte 3 sanger. Jeg sa at den første sangen fikk meg til å miste fokus og bli irritert. Den neste fikk meg til å grine av salighet før hun igjen satte på en som stresser meg.
Skal vi holde fokus må vi rydde bort stresselementer. Det kan være venner vi må si adjø til i perioder, kanskje vi må si nei til andre og ja til oss selv og for ikke å snakke om ha fokus på vår indre stemme.
Stemmen fra hjertet. Den gode stemmen. Den som sier vi skal ta kontakt med en venn, gå på besøk, gå på en konsert, for min del poste et bilde eller noen ord. Lærer vi oss å følge den stemmen får vi mange fine opplevelser og den leder oss videre i vår utvikling som menneske.

Jeg sa vel noe ditt og datt mer men det husker jeg ikke. Det var noe med å sende ut gode tanker fra hjertet for da får vi det tilbake og de tankene når andre, enten de blir plukket opp i India eller Australia. At vi derfor må kun sende ut de gode, ja ikke det at jeg klarer det alltid, men jeg prøver. At vi må  være glad i oss selv og sende ut det også, for i det vi trekker ned oss selv og sender de tankene ut, vil noen andre sårbare plukke de opp.

Send ut godhet og kjærlighet og få det i retur som et ekko.

Med de ordene ønsker Lillasjel alle godnatt fra rom  218 Arthur Findlay college for denne gang.

 

 

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 6

 

I dag har jeg ikke skrevet et eneste stikkord.

Dagen startet med transedemonstrasjon der Eileen i transe, svarte på spørsmål.

Etter det husker jeg nesten ikke hva vi har gjort.

 

I gruppen skulle vi skrive ord, først til oss selv og så til verden generelt.

Ja, da hadde jeg skrevet noe likevel i dag og allerede glemt det.

Er det ikke slik livet er. Jo, tiden er flyktig og det som er viktig i ene øyeblikket er glemt i det neste.

 

Men ordene var sånn:

 

Alt handler om å være denne ene brikken i puslespillet. Vi trenger alle brikkene, små og store. Derfor er alle like viktige. Husk det når du føler deg liten og ubetydelig og ensom. Du er her fordi du hører til, selv om du ikke finner de brikkene som passer inntil din akkurat nå. Vær klar over at ditt lille lys kan lyse opp for de du møter på din vei, et lite lys i mørket, jager mørket bort. Hvis alle sendte ut lys og kjærlighet fremfor frykt, da ville det bre seg som ringer i vann. Mørke energier som ligger rundt jorden vil lette, bevisstheten øker og i det bevisstheten øker, øker også kjærligheten, dette fordi Da vil energiene svinge på en høyere frekvens. Dette er så lett, men likevel så vanskelig. Men hver en sjel som er villig til å ta på seg denne oppgaven, gjør livet lettere for sine medmennesker. Og hver en kjærlighetsdråpe i det store menneskehavet vil bre seg. Derfor er alle like viktige. Se for deg at du skrur opp flammen inni deg så du lyser enda mer.

 

Så kan jeg legge til nå.

Når du så har skrudd opp flammen din, tillatt deg å være enda mer deg, ta på deg et smil i tillegg. Smil til deg selv i speilet, smil til de du møter, smil til de du ikke liker og de du liker,  smil til naturen, til katten og hunden og småfuglene som synger i treet. Legg så merke til hvordan dette påvirker deg og andre du møter.
Dette er nemlig lykkehormoner uten resept og uten andre bivirkninger enn at du gjør dagen bedre for både deg selv og dine medmennesker. Se for deg at smilet ditt når frem til hele verden, at det går i bane rund moder jord. Jeg gleder meg til å møte deg.

 

Klokken er 21.00 og fruen er igjen kommet på rommet. Jeg bare må ha litt tid for meg selv med stillhet, så baren blir mindre viktig og derfor valgt bort selv om det ville vært hyggelig. Vi får se i morgen. God natt.

Se på det store treet der i det fjerne. Det er mange slike trær. Importert fra Amerika for over 100 år siden.

 

 

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 5

 

I foredraget i dag ble det snakket om at mediumskap går to veier. Vi må lære å snakke med de og de må lære hvordan de når oss. Utviklingen og læringen vår stopper ikke om vi forlater kroppen vår. Det er ikke slik at vi går over til åndeverden og har svar på alle spørsmål.

 

 

Arthur Conan Doyle var svært interessert i mediumskap, mens han levde, og når han gikk over ville han kommunisere tilbake hvordan det var.

Han klarte det ikke. Bare biter av info som kom gjennom

De visste han var der, men han fikk ikke budskapet gjennom. 

De lette etter det rette mediumet

Grace Cooke ble valgt og ved hjelp fra henne fikk han sagt det han ville. Dette var i 1930~årene

Her kan dere lese om henne.

https://spiritualpathspiritualistchurch.org/grace-cooke-physical-trance-medium/

 


Vi må bli et tomt fartøy , flytte all søppelet vi har i bagasjen unna, for det vil hindre oss i å få kontakt. 

Man blir mer følsom, for nervesystemet blir trigget. 

 

Energiene dine har en tykk gardin i starten,  så blir gardinen tynnere etterhvert og det blir lettere å kommunisere. Det er øvelse og atter øvelse som skal til.

 

 

Første gruppearbeid i dag jobbet vi tre og tre. Jeg lot en mor snakke til datteren sin gjennom meg og det var sterkt. Alt jeg sa stemte, til og med avskjedsordene. De var de samme som moren brukte å skrive i mailene sine. Det er nesten helt uforståelig.

Nå skal jeg bruke transe når jeg skriver ord fra den andre siden.

 

I andre gruppe, satt vi i kabinett og igjen var det noen som kom gjennom meg. Temaet han snakket om var barn som vokser opp i dag, de er så åpne. De senser så mye og tror de er annerledes og blir lett sårbar. Det er derfor viktig at de som jobber med barn er klar over dette og søker kunnskap.

Etterpå ble jeg bedt om å gå dypere og det gjorde jeg men da fikk jeg etterhvert en merkelig stemme og noen rare ord og visste ikke om jeg skulle fortsette, så jeg begynte å le. Jeg turde ikke si de.

Halleluja, she said. Yes thats what she said. Halleluja praize the lord, she said.

Jeg kunne ikke si det, jeg ante jo ikke hva som ville komme. Men i det jeg skriver dette, forstår jeg hvorfor jeg fikk de. De viser nemlig at vi er ikke helt borte om vi er i transe. Vi hører ordene og vi kan stoppe. Ikke noe vil skje som er utenfor vår komfortsone. Takk og lov.

Det kan også hende at jeg er klar for å la de “flytte” litt dypere inn i meg. Jeg turde bare ikke. Følte jeg var på revyscenen igjen, men kanskje bringer de inn en slik person for at jeg skal forstå at jeg kan.

 

I workshop hadde vi et eksperiment. Lærer hadde invitert inn en rekke døde personer. Vi skulle deles i grupper på tre. Så skulle vi en etter en ta ned informasjon om den personen. Utfordringen var bare at vi fikk kun et nummer. Vi visste ikke hvilken person i verden dette kunne være.

Vel, så vi gjorde og resultatet var forbløffende. Det vi fikk ned stemte med personen det var. Jeg husker ikke navnet og kjente han ikke, men det var et kjent medium i England. Jeg vet ikke om alt stemte for det gidder jeg ikke sjekke, men det hang ihvertfall godt sammen.

 

Til slutt er det igjen public service. Musikk, fine ord og mediumdemonstrasjon.

Det er fascinerende å se lærerne jobbe. Det er utrolig med informasjon de tar ned.

Jeg begynner å bli litt matt og gleder meg til å komme hjem, men fortsatt to arbeidsdager igjen.

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 4


Det var mange gode Medium før i tiden. De hadde ikke kurs, de bare satt der og tok imot

I London var det demonstrasjoner for 5000 mennesker

Hvor dypt du går i bevissthet varierer og du må være åpen for dette. Det er aldri likt.

Den som får budskapet må være åpen for det, hvis ikke kan det stoppe opp.

 

Mange kjente politikere oppsøkte medium for rådgiving.

William MacKenzi  King fra Canada, Abraham Lincoln og Winston Churchill

Mediumene før i tiden hadde ikke kurs. De bare satt der i stillhet og lot åndeverden komme nær dem.

Svarene kommer ikke alltid når du spør dem, men på ulike måter. Det kan være det dukker opp i hodet ditt mens du lager middag, dusjer, ser tv, kjører bil, i en bok, osv.

Du trenger ingenting. Ingen symboler, ingen chakraer som skal åpnes, bare deg selv.

 

Det var et herlig foredrag i dag av Eileen. Jeg elsker å høre henne fortelle om det som er min filosofi, gjøre det enkelt. Vi trenger ikke noe fiksfakserier hverken med healing eller mediumskap.

Man kan ikke gå et kurs og bli medium, slik man lærer andre fag. Det må utvikles i samsvar med at man utvikler seg selv og man blir aldri utlært.

 

Når vi kom til gruppe i dag, stod det er kabinett der. Det var satt der ved en feiltagelse, men siden det stod der, brukte vi det.

Dette var av tre, ikke et plasttelt som jeg brukte sist jeg var her.

Tre personer satt i kabinettet og vi fikk kjenne på energiene hvor forskjellig de var etter hvilke intensjon som ble satt.

 

Deretter satt vi to og to og skulle ta ned en person først inspirert for så å la de taler gjennom oss. Det var lett for meg denne gangen. Jeg visste med en gang å forklare den som kom ned, hadde rett alder og yrke og jeg kunne også snakke lenge om hva vedkommende i stolen foran meg, hadde opplevd.

Hun tok også fint ned til meg, blant annet en liten gutt som innimellom “besøker” meg og synes jeg er gørr kjedelig og vil ha meg til å leke. Han kom til meg igjen forleden, i går kom samme beskjed og nå kom gutten selv igjennom.

Det er så gøy når samme beskjed kommer flere ganger via flere personer.

 

I workshop i ettermiddag var det automatskrift. Jeg har så lyst at de skal kontrollere hånden min, men det ga jeg opp. Å skulle holde et skrivebrett på kanten av en stol og en penn, med en hånd som er for klumpete til å skrive med for tiden, nei for noe tull sa jeg til meg selv.

Jeg tar ned budskap på iPad og pc og vi er i 2022 så de får lære seg å bruke moderne hjelpemidler. Jeg skrev derfor på iPaden og oppdaget at to av oss 4 i gruppa hadde lignende ord til samme person. Den ene tok ned fra far, mens jeg tok ned fra åndeverden.

 

Nå skal vi møtes 19.30 for å meditere og etterpå er det quiz.

Nei, ikke jeg. I kveld tar jeg fri. Jeg vil sitte her i senga og slappe av.

Takk for en fin dag.

 

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 3

 


Det er ikke bare en rett vei

Det jeg liker ved de lærerne jeg har hatt på Arthur Finlay er at de stort sett er åpne for at hver enkelt må finne sin vei, det som er riktig for dem.

Du må finne din vei, hva du tror på.

Sist jeg var her, fikk jeg høre at transe under fjernhealing ikke gikk an.

Dette trodde jeg var bare tull, i og med at det er åndeverden som healer, ikke oss.

og åndeverden trenger ikke at vi er i samme rom.

Læreren i gruppa vår sier nå det samme.

Samme rom eller fjern, går akkurat på det samme.

Det er intensjon om healing og den når frem uansett, både vanlig healing og fjernhealing.

 

For meg dukker det må opp en tanke at det er egentlig det samme hva jeg gjør, i og med at det ikke er jeg som healer uansett. Forskjellen er bare hvor mye vi blander oss inn. Ber vi åndeverden hjelpe oss å heale, skjer det nok uansett. Vanlig spirituell healing er vår egen overføring av energier og jeg tenker det må være mindre kraft i det. Bare noen tanker som falt ned. Healing går på ulike frekvenser og når jeg healer, stiller jeg meg til disposisjon og sier de tar meg ned på den frekvensen de har behov for. Men det er ikke fasit.

 

Hver tanke vi sender ut skaper. Hvis dere ser på foræderen på tv, ser dere hvor lettpåvirkelige vi er. Hvor lett vi gjør oss selv skråsikker på noe, hvis vi bare begynner å tenke tanken. Slik er det i det spirituelle også. Det er ikke lenge siden de fleste trodde at healing var en gave kun til enkelte. Nå er det vel de fleste som tror det er noe alle mennesker kan utvikle. Men dette var ikke i foredraget i dag, kun mine tanker.

 

Hver tanke skaper var en del av temaet i dag.

Hvis vi tenker vi må være på er bestemt sted, for å heale, så skaper vi et behov

Uansett hva vi tenker vi må ha som en forutsetning, skaper et behov om nettopp det.

Det gjelder hele tiden å bare være, bare følge hjertet.

 


Hvorfor gjør du det du gjør, hva er drivkraften din ?

Det var også noe vi skulle tenke på. Strever du etter å bli sett, være flink?

For egen del, må jeg nok innrømme at jeg har et snev av det. Jeg har lyst til å være flink.

Da er det lett å prøve for hardt og det stopper opp.

Er du ute etter å bli kjent stjerne, da har du nok feil motivasjon for å starte denne reisen.

 

 


Mediumskap  er å finne ut hvem en er og frigjøre seg fra alle slike behov om å være flink og bare være den en er. Følge hjertet og bare være.

Om det er enkelt. Nei, stadig oppdager vi nye ting, slik som under healingen vi hadde senere. Der fikk jeg beskjed om å leke mer, ikke være så opptatt av alvor og at alt må være så riktig og ja, jeg er altfor pirkete sånn. Opptatt av at alt skal være så riktig. Samtidig er jeg blitt flinkere, ved hjelp av symbolbilder jeg lager, som slett ikke er noe perfekt og ved å bruke livesending. Men jeg har fortsatt et stykke igjen.

I gruppen hadde vi først transehealing, to og to, deretter transetale. Da lar vi åndeverden tale gjennom oss.

Når vi skal i transe er det enkelte ting som må på plass.

Det fysiske. Vi må sitte godt, ikke kjenne på hvor vi har vondt, osv, men slappe helt av. Koble ut den fysiske kroppen. 

Følelser må slås av. Det vi føler, må vi bare sende videre.

Vi må ikke spørre oss selv om alt vi kjenner på, henge oss opp i det, men bare la det gå.

 


Det Psykiske kan nok være verste bøygen. Jeg tror ikke på meg selv tankene, samme med hvis du er for selvgod og brautende. Man skal være helt nøytral.

I flere av talene kom budskapet om at vi må ikke prøve så hardt, heller fokusere mer på å slappe av. Når vi strever, slipper de ikke gjennom.

Ofte hører man de første ordene men det er en kamp å få til å si de fysisk. De kommer ikke av seg selv, ihvertfall ikke i startfasen.

Det er forskjell i energiene om åndeverden taler enn når våre nære og kjære taler. Det er transekommunikasjon. Dette må en øve på, er ikke noe annen måte å oppnå det på.

Når man har inspirert tale, er vi ikke i transe. Da blir ordene gitt oss litt lettere, for vi snakker dem selv. Vanskelig å forklare for både ved transetale, transekommunikasjon og inspirert tale, må vi fysisk si ordene. Jeg personlig synes det er lettest å skille de med hvor lett ordene blir gitt meg og hvor sterke energiene er.

 

 

Veldig viktig at man i grupper passer sammen, så man ikke motarbeider hverandre.

Når man skal gjøre en øvelse, må man sette en intensjon, fortelle åndeverden hva man vil jobbe med

Er man i en gruppe og mange har liten tro på at man får til, smitter dette over på hele gruppen og det er lettere at man stagnerer.

Under workshop jobbet vi i grupper der en først hadde inspirert tale. Når denne var ferdig, tok nestemann over og gjorde transetale.

 

Programmet ble litt omrokkert i dag, så foredraget vi skulle ha med Eileen, ble byttet til Andrew.

 

Jeg valgte fra inspirasjon til transe og der var da vi fikk øve på forskjellen på inspirert og transe.

Kveldens siste er transe-demonstrasjon og vi kan lene oss tilbake og bare bivåne. Det er deilig for man blir ganske så matt av å vasse i de sterke energiene hele dagen. 
Demonstrasjonen var fantastisk. Eileen, lærer, tok ned tre ulike personer og personligheter. Vanskelig å forklare, men de var helt forskjellige, to menn og en kvinne. Fint var det å oppleve at mye av det de sa, resonnerte med det vi fikk i talene våre før i dag.

Nok en fantastisk dag er over, nok en barrunde som droppes for stillheten på rommet er mer attraktivt.

Det er ikke så mye jeg kan vise til i bloggen på dette kurset, i forhold til når det var kunst, men nyt bildene og kanskje går du et lite innblikk i hva vi holder på med.

Jeg legger ved et klipp av en annen dyktig transemedium fra Arthur Findlay. Denne så jeg live. Selv om dette er en annen lærer, ser dere likevel hvordan dette foregår

ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 2

Da har dagene begynt å åpenbare magien ved Arthur Findlay college.

Jeg sov godt i natt.

Bare litt panikk i natt når jeg ikke fikk opp dodøra og lurte på om jeg måtte ned i resepsjon etter hjelp.

Heldigvis fant jeg ut at jeg kunne trykke håndtaket enda litt mer ned.

Solen titter inn til oss ved frokostbordet.

Her er engelsk frokost, toast, egg og bacon, ikke brød og pålegg, men er vi i England må vi spise det de spiser her.

Etter frokost gikk jeg en tur i parken.

Jeg hadde en liten livesending der,  som jeg postet på Lillasjel.

Skal prøve å få til noen flere, men det er gruelig travelt så kan ikke love noe.

Jeg prøver jo å få skrevet blogg også.

 

 

Vi starter morgenen 09.30 med meditasjon.

Det mest forunderlige med dette er at vi blir jobbet med og forberedt før vi kommer hit.

Allerede i sommer begynte jeg å jobbe med det som tydeligvis er temaet for meg nå.

Gi slipp på kontroll, stole på at alt går bra.

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg

Jeg har sluttet å puste

Underbevisstheten vår styrer veldig mye av det vi gjør.

Jeg har lært meg at jeg må passe på alt som skjer rundt meg, så jeg er trygg.

Og jeg er livredd for å miste de jeg er glad i.

Å miste sin far når en er 11, setter sine spor.

 

 

I drømmen i natt, drømte jeg at mine kjære dro ut på ting jeg ikke fikk være med på.

I tillegg romsterte gubben hjemme så jeg ikke fant igjen noe som helst.

Best jeg følger med, så det ikke skje real life, 😄men så slo det meg at nå når han blir pensjonist, blir han hjemme og han er den som rydder.😄

Jeg er en mer rotekopp så jeg må lære meg å gi slipp.

Jeg må rett og slett gi fra meg kontrollen.

Jeg er ikke nødt å blande meg borti alt.

 

 

Under den første meditasjonen, samme tema dukker opp.

Jeg er i utgangspunktet ofte negativ.

Det er som jeg er på vakt, leter etter hva som kan gå galt.

Som om jeg forbereder meg på å avvist, utestengt.

Derfor er jeg negativ, for da forbereder jeg meg på hva som skal skje.

Underbevisstheten styrer det,  uten at jeg er klar over det.

Jeg har ofte forundret meg over hvorfor jeg er så negativ når jeg egentlig vil være positiv.

Men nå ble det vist meg at jeg styres av tidligere erfaring.

Dette må jeg snu.

 

 

 Vårt bevisste ego analyser, har kontroll, bruker ord, er logisk og rasjonell.

Bruker våre 5 sanser.

underbevisstheten er en radar med større nedslagskraft. 

Den er sensitiv, glemmer ikke, styrer  følelser og kan være svært irrasjonell

Nervesystemet styres

Underbevisstheten mottar signalene først, fører det videre så vi kan bruke bevisst

Vi blir gitt bilder og de tolker vi.

 

En undersøkelse ble gjort der en gruppe mennesker fikk hypnose.

De fikk beskjed om at de holdt i varme håndtak.

Etter hypnose hadde de blemmer i hendene.

Så sterk kan underbevisstheten være.

En mann var på vei til bilen, når han “hørte” stopp.

Han stoppet og få minutter etterpå eksploderte bilen hans. Det var en bombe.

Vi kan omprogrammere underbevisstheten.

Vi må bruke repeterende, positive ord, gjerne like før vi sovner eller med det samme vi våkner.

Da er vi mest mottakelig.

Ordene må gjentas, i en lett og glad tone, gjerne 5 minutt.

Man må bruke presens form, jeg er.

Hvis jeg sier jeg vil bli frisk, da dytter vi det inn i fremtiden.

Vi må si, jeg er frisk.

Ordet ikke, fungerer heller ikke.

Det er egentlig samme teknikken som vi bruker for loven om tiltrekning.

Vi må være positiv, lage bilder av det du ha, visualisere.

Etter første forelesning, jobber vi i grupper.

Jeg er svært fornøyd med både gruppeleder og de som er i gruppa.

En fin liten gjeng.

Først mediterte vi for å sette gruppenergien.

Lærer fortalte at ideer plantes i underbevisstheten så vi kan bli de bevisst, når åndeverden jobber gjennom oss.

Hun sa så mye som var bekreftelser for meg.

For noen år siden, var jeg mye plaget med sår i ørene.

Plutselig ble det borte og jeg har vært bra lenge.

Nå er det halsen og nakken.

Jeg må derfor tenke aha, når jeg hører henne fortelle hvordan de jobber med hals og nakke, før de skal tale gjennom oss.

Vi mediterer igjen, ønsker åndeverden inn sammen med oss.

Jeg husker jeg tenkte ett eller annet underveis og var litt forundret på hvorfor det ble bragt inn.

Jeg forteller dette når jeg blir spurt hva jeg opplevde.

Dette skjer ofte sa hun hvis du har lett for å analysere.

Da får du små ting som tar tankene dine til å fly bort, så du ikke blir sittende og kjenne etter.

Da får de fred to å blende med deg.

Men det er også en beskjed til meg om å gi slipp, for det dukker opp uvesentlig ting i hodet mitt, som jeg henger meg opp i.

Jeg skal ha med meg alt hele tiden.

Igjen dette med å gi slipp på å skulle kontrollere alt.

 

 

Det er også en aha-opplevelse når hun snakker om nervesystemet vårt.

Legen min sier at nervesystemet mitt var overbelastet.

Jeg har jo ikke hatt stressregulering på årevis, blir hyperstresset av ingenting.

Da tenker jeg på hvor sensitiv jeg har vært i årevis, sikkert mange flere år enn jeg er klar over.

Da er det logisk at det kan bli for mye og immunforsvaret bryter sammen.

Brikkene i puslespillet mitt daler ned og jeg begynner å se hele bildet…..håper jeg.

Senere satt vi to og to i transe, en mediterte og en observerte.

Det var veldig fint og fruen var svært fornøyd med at hun observerte det samme som læreren.

 

 

Etter gruppe, kunne vi velge workshop.

Jeg valgte transehealing og vi øvde på det i par.

Etter middag var det sermoni(spirituell gudstjeneste).

Da spiller de musikk og holder inspirert tale.

I tillegg har de mediumdemonstrasjon.

Det er alltid forbløffende å høre når de demonstrerer.

Hvor flinke de er til å ta ned detaljerte opplysninger om noen som er i åndeverden.

Rett og slett fantastisk.

Etter gudstjenesten, er baren åpnet, men da har fruen kommet på rommet sitt for å hvile.

Tusen takk for en fantastisk dag.

Hadde jeg enda kunne klart å fortelle hvor fantastisk det er.

Men jeg greier det ikke, ordene strekker ikke til.

Alle de som har vært her på Arthur Findlay, vet hvor magisk det er.

Jeg smiler fra øre til øre og er utrolig takknemlig for at jeg har funnet denne magien.

I dag

 

 

Når jeg gikk i parken møtte jeg pus. Han var ikke interessert i noe samtale. Jeg tror han var på dorunde.

Jeg nådde ikke å ta bilde av hele pusen i sola, for det var et skinnende hvitt lys rundt den. Dere ser det her på halen. Det er nok en healingpus og det er ikke så rart når han bor her på skolen.