Grå, skumle energier, eller?

 

Jeg synes energier er fascinerende.

Som mange av dere som følger meg vet, er jeg litt opptatt av å avdramatisere de.

Vi hører mange snakke om klebeånder.

Min tro er at ingen ånd kan klebe seg fast til noen.

Men energier fra både ånd og åndeverden, kan se grå og tung ut.

Vi mennesker forbinder det grå med noe som er tungt og dystert.

Det skaper frykt og vi blir redde.

Jeg tror også at fryktenergier kan være ekstra grå.

LIkedan veldig fortettet energier på steder der det har vært vonde hendelser.

Men det er ikke noe vi skal gå rundt og være redd.

Jeg liker å si at du var ikke redd før du følte energiene så da trenger du ikke være redd nå heller.

Men du verden det er delte meninger om dette i den spirituelle verden.

Alle må få tro det de vil og dette er min tro.

 

Når jeg var på transetale og kommunikasjonskurs i juni i fjor, gikk jeg dypt i transe når jeg talte.

Ved et av de tilfellene sa læreren at det kom grå røyk ut av munnen min.

Denne gangen, nå i april var det tung energi rundt meg som vistes på kamera.

Man ser på bildene at energien blir tettere.

 

 

 

 

Slik så teltet ut der vi satt.

Her har Carolina akkurat begynt så energiene har ikke blitt fortettet enda.

Jeg tok ikke bilder etter at hun var dypt i meditasjon.

Læreren tok bilder, slik som hun gjorde med meg.

De er tatt uten blitz for ikke å forstyrre oss i transen.

 

 

Her er fra den første turen min til Arthur Findlay.

Vi tok bilder i parken.

Den gangen hadde jeg et kamera som tok to  bilder etterhverandre, et med og et uten blitz.

Det øverste er uten blitz

 

 

Dette bildet ble tatt med mobilkamera.

Jeg har prøvd å ta bilder flere ganger, men det er ikke så enkelt å fange energier på bildene.

Jeg fikk se et bilde en annen kursdeltager hadde tatt på skolen.

Der satt det ei dame på en benk.

Du trenge ikke å prøve å se om det satt noen der, hun var kjempetydelig.

Man kunne se detaljer på klærne hennes.

 

 

Her healer Anne Berit hesten.

Her ser vi at healingenergien er lysere, mer hvit.

Jeg synes dette er så spennende.

Jeg vil jo gjerne bort fra dette overnaturlig snakket.

Dette er våre naturlige sanser som vi utvikler.

Vi bruker hjernen vår og kobler oss på energier som kan hjelpe oss.

Det er ikke noe enkelte har fått i gave, alle kan lære seg å bruke healing.

Mange er naturlige healere i dag, uten at de vet om det.

Bare tenk deg om, kanskje du har noen du synes du føler deg bedre sammen med når du er litt pjusk.

Slik at når du går hjem. tenker du at dette var et oppkvikkende møte.

Healing er ikke noe hokuspokus som kan gjøre alle friske ved et trylleslag.

Men healing og meditasjon er kjempegode verktøy i hverdagen.

Hold hendene dine litt fra hverandre, beveg de litt forsiktig rundt.

Varier avstanden og kjenn etter om du kjenner en kald trekk mellom dem.

Hvis du ikke kjenner noe enda, øv litt og plutselig er de der.

I dag

 

Om et år

 

 

Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem fra Arthur Findlay Spritual college.

Sammen med mennesker fra hele verden var jeg kurs for å fremme kreativiteten min.

Min fargereise startet første året jeg var på Arthur Findlay.

Da var jeg på norsk uke og Lynn Cottrell var en av lærerne.

Da hadde vi en øvelse hvor vi med bind for øyene skulle fortelle hva vi følte når vi holdt på små biter av kartong i ulike farger.

Aldri hadde jeg trodd at farger skulle kunne fortelle meg noe, via sine lysfrekvenser.

Det er jo fargekurs der man lærer hvilke farger som kler en, vår, høst, sommer og vinter.

Men dette er noe helt annet.

Dette er hvordan bruke farger i healing.

 

Den gangen ønsket jeg ikke å jobbe med fargene med tegning, maling, osv

Men høsten 2017 ba jeg om at vi skulle få tegne aurograph, for da kjente jeg dragningen mot  det kreative.

Tankene om å bruke det til bestillnger kom til hodet mitt.

Men jeg gjorde ikke så mye mer enn å tegne litt til noen venner.

I juni i fjor var jeg på transetale og kommunikasjon kurs.

Da hadde vi ikke oppgaver med farger, bare med skriving, tale og healing.

Men etter det, meldte det seg inni meg et ønske om å utvikle mer fargene.

Vi har hatt fargeøvelser på Lillasjel innimellom også.

Jeg dro på kurs med Lynn Cottrell og to andre flinke lærere og fikk inspirasjon.

Etter at jeg kom hjem, gikk jeg straks i gang med å tegne sjelebilder.

Det er ikke rene sjelebilder, jeg føler det blir feil å kalle dem det, for jeg ser at det også er readinger i de.

Det er en kombinasjon mellom den du er som person og det du har i livet ditt.

Dette er et festlig arbeid som jeg liker godt, selv om hvert bildet tar mange timer.

Det er flere som venter på bildet sitt, men jeg må bare ha litt tid på meg.

Dette er ikke noe jeg kan gjøre på et øyeblikk.

Jeg skal zoome meg inn på hver enkelt og få gitt de, de symbolene som er riktig for hver enkelt.

Når jeg tegner, er jeg i en mer aktiv energi enn når jeg tar ned ord.

Det er vel ganske logisk for jeg kan jo ikke synke så lavt i frekvens at hodet faller ned over tegningen.

Tuller litt nå da, men det er litt sånn.

Jeg må motta energier, men samtidig arbeide.

Auragraph og blomsterreading

 

Og endelig kommer jeg til poenget.

Som ofte ellers prater jeg meg bort.

Siden dette føles inni meg som veldig riktig, har jeg bestilt nytt kreativt kurs på Arthur Findlay.

For å få ny inspirasjon og utvikle meg mer.

Ikke utvikle tegneteknikker for det er ikke det vi lærer, men å knytte nærmere kontakt med det spirituelle i oss.

Nå er det andre lærere, da jeg føler for å variere.

Men også fordi tidspunktet passet meg.

Jeg stoler på at det tidspunktet jeg velger og det kurset jeg velger blir riktig for meg.

9. mai, 2020 drar jeg avgårde igjen.

 

Course 19b 2020

(09 May – 16 May 2020)

Spirit Art & Altered States

When we paint, write, compose or connect with creative energies we are naturally drawn into an altered state. As we deepen this connection we open to our inspired talents and the skills that arise from our natural blending and closeness with the Spirit World.

Dedication and patience are usually required to achieve an evidential likeness or high standard of communication. A focused approach and willingness to work can make a big difference to our work. Students will be guided in the art of drawing and the ability to be able to draw a portrait.

Experiencing art and mediumship in differing levels of awareness can advance the potential of the Spirit Artist. Blending through the altered states with our inspirers reveals and enhances the quality of our creativity in the passive state. Embracing the ‘Trance’ state can gently encourage a special creative adventure and sense of freedom. The result for some can become quite magical.

An opportunity for ‘Cabinet’ work will also be offered to students wishing to experience this traditional approach. We shall touch into exploring properties of ‘precipitated art’, colour and the auragraph, automatic drawing, and writing plus the use of 3D materials. Music can also bring new depths and influences to our style and experience.

Working as individuals and in pairs extends our abilities. Become familiar, confident and comfortable with the Spirit World to bring forward colourful, inspired and evidential art. “THE SPIRIT ARTIST” booklet by Alan Stuttle NDD RCA is a useful guide available from Amazon and the AFC Bookshop.

 

Jeg prøvde jo å sitte i Cabinet nå sist og energiene ble sterke, så det er noe jeg har lyst til å gjøre mer av.

Jeg vet egentlig ikke om de ble sterkere enn de bruker å være, men de ble ihvertfall fanget på bilder slik dere ser under her.

 

 

Jeg tenker at nå har jeg et år på meg med å bruke fargene.

Jeg har bestillinger å øve meg på, noe som gleder meg.

Vil du ha tegning og ord, bare send meg en melding, eller sms.

 

 

Lag på lag med alt som godt er

Det vil se ut litt sånn, men selvfølgelig ulikt fra person til person.

Nå har jeg også bestilt noen akvarellpenner fra USa som jeg er spent på.

Jeg gleder meg til de kommer.

Men så spør jeg deg om du har lyst til å bli med på kurs.

9. mai neste år, en uke i England, jeg drar fra Gardermoen.

Si bare fra hvis det føles riktig og jeg hjelper deg videre.

Og nei, jeg er ikke sponset av skolen til å si det.

Jeg gleder meg allerede

I dag

 

Mer healing, lov og ikke lov

 

 

I går skrev jeg mye om min oppfatning av hvordan healing funderer.

Hva jeg ikke har lov til som healer

Selvfølgelig, som det bruker å være med meg, kom det flere tanker utover kvelden. Og jeg minner om at du må tenke selv, dette er kun min mening, det som  er riktig for meg. Jeg kan ta feil.

 

En lov jeg er helt enig i, er at som healer skal man ikke stille diagnoser. Det skal man overlate til det offentlige helsevesen.

Når jeg har vært på kurs, har jeg vært ukomfortabel med øvelser der vi skal se hvor noen har problemer. Hjernen min protesterer og da gjør jeg heller ingen god jobb. Dette skjer fordi jeg føler at jeg trenger ikke vite hvor noen har utfordringer, i og med at jeg ikke styrer healingenergiene. Jeg er også redd for at jeg gjør noen urolig eller tar feil.

Jeg har hørt healere som har fortalt pasienten at vedkommende hadde kreft og så var det ikke tilfelle. Jeg har også hørt at klienter har blitt sendt til legen og det har reddet livet deres. Jeg føler likevel at slikt skal jeg være ytterst forsiktig med og dermed er jeg heller ikke noe god på den biten.

Det jeg nok er best på er å få opp ting som har skjedd i fortiden, som kan være årsak bak plagene.

 

Jeg skrev også i går om at sender vi gode tanker, sender vi også healing. Da spør du deg kanskje om hva da med de som ikke vil ha?

Jeg tror det er umulig å sende healing til noen som ikke vil ha. Det vil ikke fungere. De tar ikke imot. Samtidig mistenker jeg at man ubevisst kan ha en annen agenda enn man har bevisst, at kroppen vet bedre hva den vil ha, enn vi gjør med hjernen. Dette er også spørsmål jeg liker å sysle med men ikke har svar på.

 

 

De som er religiøse, de vil jo gjerne be for de som de føler har behov for det. Det er jo også healing og der syndes det ihvertfall med å få tillatelse først. Jeg har sett i bønnegrupper der de ber for de som er enslige, har pengeproblemer og andre ting. Jeg stiller meg litt undrende til om det er ok, men det er vel forhåpentligvis  bare gode tanker det også.

Men derifra til å be om at noen skal finne frelse i Jesus, det mener jeg blir helt feil. Religion må få være en privatsak.  Samtidig kan man ikke påføre noen noe ved hjelp av energier, så skadelig er det vel ikke, men det bør være en nøytral agenda bak det en gjør.

Hvis jeg sender gode tanker, enten det er til en gruppe mennesker i nød eller enkeltpersoner, sender jeg kun et ønske om det beste for de menneskene, at det skal gå bra.

Hjelper det selv om  man ikke tror på det? Ja.

Jeg har gitt healing til de som har sagt ja, men ikke tror, som er blitt mye bedre. Samtidig har jeg gitt til de som tror, som ikke har følt bedring.

Healing er ingen tryllestav. Det er ikke alt som kan fikses og noe kan ta år. Veldig ofte er det en kombinasjon av flere elementer som må til og man må bestandig be klienten konsultere fagfolk.

 

Men…… Hvis noen ligger og venter på å gå over til den andre siden, vil ikke healing være livsforlengende men kan lette overgangen. Jeg har selv blitt bedt om å gi healing ved dødsleie og det var fint å se pasienten som var veldig urolig, bli mye roligere og finne fred.

Hvis det derfor er mennesker som har bedt om ikke å få noe som forlenger livet deres, vil ikke healingen gjøre det, kun lindre.

 

Som jeg forklarte i går, går healing på ulike frekvenser og hver enkelt får det man har behov for. Jeg innbiller meg at jo  dypere jeg går i meditasjon, jo flere frekvenser får jeg tilgang til. Derfor vil gode tanker være en lett healing. Men disse tankene er jeg ikke ferdig med. Jeg vil gjerne vite mer om hvordan dette foregår.

Telepati forskes det jo også på, hvordan vi reagerer på hverandre selv om vi er på hver vår side av kloden.

 

 

Øver på tegning

Lag på lag med alt som godt er

 

I sommer hadde jeg stor bedring i mine blodprøver. Insulin og fettstoffer i blodet, var merkbart bedre. Jeg spurte legen min om det kunne skyldes at jeg satt veldig mye ute i fjor sommer, for kostholdet hadde vært motsatt av det jeg burde. Han syntes det var en interessant teori. Men i september falt alle prøver tilbake og jeg var jo mye ute i august også. Derfor tror jeg ikke været og lyset, var den fulle årsaken bak.

Jeg hadde legetime denne uken og jeg fortalte da at forut for prøvetaking i fjor var jeg i England på kurs i transetale og kommunikasjon og hadde derfor en uke med mye dyp meditasjon og healing. Dette syntes han hørtes superspennende ut, om meditasjon kan hjelpe på stressmestringen, noe som er en av utfordringene med stoffskiftet. Har man lavt stoffskifte, mestrer man dårlig stress og dette erstattes ikke av medisinene. For egen del, føler jeg at medisinene heller stresser meg opp, men det kan vær innbilning.

Jeg skal derfor prøve å meditere mer fremover til nye prøver tas i august. Det dumme med meg er bare at jeg er ganske flink til å sluntre unna det jeg har satt meg fore.

Men……. nå har jeg jo begynt å tegne Lillasjelbilde, som er en kombinasjon av sjelebilde og en reading. Når jeg sitter ute og tegner, er det som en meditasjon, så kanskje kan det være et verktøy. Jeg har flere bestillinger og hvert bilde tar mange timer, så da blir det mye meditasjon. Og når jeg tegner er jeg i en mer aktiv meditasjon, ikke i dyp transe, så da blir det spennende å se hvor det fører meg.

Jeg anbefaler alle å lære seg avspenningsteknikker som meditasjon, mindfullness og yoga. Dette fordi det er godt for kroppen å redusere indre stress.

Du verden da ble det en lang avhandling i dag også.

Og det kan være jeg tar en livesending på temaet dn dag det passer seg sånn.

Men det blir ikke

I dag

I transe. Energiene var sterke rundt meg.

 

 

 

 

 

Hva jeg ikke har lov til som healer

 

Dere som følger Lillasjel, vet at jeg stort sett har gratis fjernhealinger på mandagskveldene.

Der kan man skrive seg på i kommentarfeltet hvis man ønsker å bli med.

De som kun klikker liker, blir ikke med.

Dette fordi jeg må ha tillatelse til å sende healing og et likerklikk, er ikke et ja.

Ofte vil noen også ta med ektefeller, foreldre, voksne barn, osv.

Men Igjen det samme, jeg har ikke lov til å sende healing til noen som selv ikke har gitt tillatelse.

 

Det er heller ikke lov å fortelle hvordan healing kan hjelpe.

Hvis noen har suksesshistorier om hvordan de har blitt hjulpet, har ikke jeg lov å fortelle det.

Vedkommende som har fått hjelp, kan heller ikke selv publisere det på min side, for da er det markedsføring som ikke er tillatt.

Man har ikke lov til å behandle alvorlige sykdommer, som kreft, osv.

Derfor sier jeg hvis noen ber meg om det, at jeg kan kun gi healing for å lindre.

 

 

Og der kommer det tåpelige og det som er basert på gamle tanker om hvordan healing foregår.

Jeg styrer ikke healingenergiene.

Jeg er kun en åpen kanal som videreformidler energi.

Jeg kan ikke si at  healingen skal gjøre hverken det ene eller det andre.

Det er ikke opp til meg.

Det kommer an på kroppen som mottar healingen hvordan den tar imot healingenergiene.

Det er en hjelp til selvhelbredelse.

Her er det tusen meninger.

Og som vanlig, presiserer jeg at det jeg skriver, er kun mine tanker, min mening og jeg kan ta feil.

Jeg tror ikke på healing som noe hokus pokus, at vi trenger bruke symboler eller teknikker eller fine navn.

Likevel trenger vi de ulike retningene, for det får folk til å bli interessert i å utvikle seg, å kalle alle kurs, kun healingkurs vil ikke lokke mange.

Jeg tror vi ved hjelp av hjernen vår, åpner for ulike energifrekvenser

Som kan hjelpe oss å bli friskere.

Jeg tror at også tanker har energi, en skapende kraft og sine frekvenser.

Lyd og lys går på frekvenser også.

Farger er lys, derfor har hver farge sin healingfrekvens.

Og jeg er overbevist om at etterhvert vil dette mer og mer kunne dokumenteres vitenskapelig.

Når vi sier at vi blir åpnere og åpnere, at healingen vår blir sterkere, ja da tror jeg det er fordi vi trener hjernen vår til å nå flere og flere frekvenser og jo flere frekvenser vi formidler, jo større effekt, har healingen.

Men jeg kan ikke styre hvilke frekvenser du skal ha.

Det er opp til din intelligente kropp å ta imot og benytte seg av det den har bruk for.

Og man blir ikke bestandig frisk, så enkelt er det ikke.

Vi er satt sammen som mennesker av arv fra våre forfedre, vi preges av oppvekst og miljøpåvirkning og derfor kan det være komplekst.

Og vi har tankens kraft som kan være til stor hjelp eller stor skade.

Det er også uenighet i bransjen om healing når man er i transe, fungerer hvis man ikke er i samme rom. Transe er når man senker hjernebølgene så man går dypere i meditasjonen. For meg er det igjen logisk tenking som gjelder. Jeg tror ikke energier er stedbundne. Jeg renser energier på avstand, jeg sender healing på avstand. Det er ikke jeg som healer. Det er energiene som healer.

Så lenge jeg kan sitte i transe en meter fra en annen, kan jeg sitte to meter, tre meter, utenfor rommet, neste hus eller på den andre siden av kloden. Energiene vi formidler er de samme uansett hvilken bevisshetstilstand vi går ned i.

 

 

 

Deretter tilbake til disse reglene.

Og igjen er dette kun min mening, andre skal få ha sin, for meg.

Når jeg tenker på noen som har en alvorlig sykdom og ønsker det beste for dem at de blir frisk, ja da sendes automatisk healingfrekvensene via meg til den personen, om jeg ikke en gang tenker ordet healing.

Det er umulig for meg å bestemme at healingen kun skal hjelpe for å lindre symptomer eller at healingen skal gå en bestemt plass i kroppen.

Men…… det kan hende at min intensjon kan hjelpe i tillegg.

Jeg vet det er gode healere som sier de styrer healingenergiene til visse områder på kroppen, så jeg utelukker ikke dette.

Men at vi skal klare å få energiene til kun å lindre symptomer, det tror jeg ikke.

 

Når vi får et mer realistisk syn på hvordan healing virker, forstår vi også at det er ikke tilfelle at man miste healingevnen igjen heller. Noen mener at hvis man  tar betalt eller gjør noe galt, så mister men evnene sine og for meg er det helt ulogisk. Hvem sitter oppe i skyene og er kontrollorgan for hva jeg gjør? Ingen.

 

Ingen kan heller påføre deg energier du ikke vil ha. Ja det kan føles tungt å kjenne på tunge energier, men ingen kan påføre deg noe. Det er du selv som senser energiene, ikke noe jeg kan gi deg som skader deg. Jeg vet de som ikke vil være med på gruppehealing for de er redd andres energier, men da kan de heller ikke være sammen med andre mennesker for de samme energiene er der. Ingen i hele verden kan pådytte deg noe som helst som  blir hengende ved deg. Ja noen kan være slitsomme og være sammen med og du føler deg tappet men du arver ikke deres energier.  Du kan føle på det de går igjennom og føle deg sliten av det, men da er det opp til deg selv å riste det av deg igjen.

 

 

 

En annen myte er st hvis jeg er syk så bør jeg ikke gi healing for da overfører jeg dette videre. Igjen, det samme. Jeg åpner kun for energiene, påfører deg ikke noe som helst. Noe annet er det kan være sterkt fysisk og virke utmattende, å være i sterke energier, at man kan skjerme seg selv, så man ikke blir så sliten, hvis man selv er syk.

 

Vi som jobber med energier, opplever ofte perioder der energiene er sterkere enn vanlig. Hvorfor vet vi ikke. Det kan være ting som påvirker oss i månefasene, solstormer, osv

Hvis det er som jeg funderer på, nemlig at vi rett og slett trener opp hjernen vår til å ta inn nye frekvenser, ja da kan vi kjenne dette fysisk på kroppen i en periode til  kroppen har vent seg til de nye frekvensene..

 

 

Så over til å sende healing kun til de som har gitt sin tillatelse.

Når jeg har gratishealing og det blir uttrykt ønske om healing til andre voksne, sier jeg at de selv kan videreformidle.

Det kan jeg gjøre i trygg forvissning om at healingen blir sendt de fordi tanken om det, er blitt satt.

Samtidig har ikke jeg gjort noe jeg i følge reglene, ikke har lov til.

Dyr og egne barn under 18 år, kan jeg sende til, ikke barnebarn for de er det foreldrene som må be om.

Det ble langt i dag men dette er noe som opptar meg.

Hvordan healing, klarsynthet, osv egentlig virker, har vi Foreløbig ingen fasit på.

Jeg kan derfor ha endret på mine oppfatninger hvis du leser det jeg har skrevet, når det har gått litt tid.

Er det ikke fascinerende?

I dag

 

Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling

 

Jeg har tenkt litt på hvordan jeg står frem

 

 

Jeg er jo en liten grubler, ja kanskje en litt stor en faktisk.

Jeg tenker en del på hvordan jeg står frem med Lillasjel.

Aktiviteten på Lillasjel vokser.

Etter at jeg begynte live etter nyttår, har henvendelsene økt mye.

For meg er det en fantastisk opplevelse.

At jeg kan sitte her hjemme og føle at jeg bidrar.

Jeg er takknemlig for hver eneste bestilling.

Akkurat nå er ventetid på bilde med tekst.

Det er fantastisk.

 

Det mange kanskje ikke vet er at ofte sier jeg også nei.

Jeg sier konsekvent nei til spåing av fremtid.

Jeg sier aldri til noen hvilken avgjørelser de skal ta ved veivalg.

Dette er en av mine hjertesaker.

Ja, vi kan samtale om valgene dine.

Ja, jeg kan gi deg Lillasjelord, for i de ordene gis  det aldri konkrete beslutninger.

De får deg kun til å tenke selv, gir deg inspirasjon, healing, i håp om at du dermed får klarhet til å velge.

Jeg ønsker heller å lære deg å følge stemmen inni deg.

Hvis noen spør om nye ord, blir jeg jo glad, veldig glad og takknemlig.

Men hvis det ikke er lenge siden sist de bestilte, ber jeg de faktisk om å lese de om igjen først.

Les om igjen, føl litt på det og hvis du så kjenner at du vil ha nye, da er det ok.

Likedan gjør jeg det hvis noen ønsker flere ting på kort tid.

Da ber jeg de også å vente litt med bestilling, kjenne etter og så tar vi en ting i gangen.

Det er ikke det at jeg ikke ønsker at de bestiller, men det jeg ønsker mest av alt, er at de føler de får hjelp.

Og det å pøse på med for mye på en gang , er sjelden lurt.

Dessuten ønsker ikke jeg å sitte her og bare selge for å få mest mulig penger ut av det.

Jeg selger jo mer hvis jeg sier ja til alt, men da ødelegger jeg også intensjonen bak Lillasjel, som hele tiden skal være å følge stemmen i hjertet.

Så ja, jeg tar betalt, men jeg sier også nei.

Jeg tar heller ikke imot bestillinger på ord til barn.

De skal være modne nok til å forstå og tolke det de får.

Jeg har ingen aldersgrense men jeg føler på det når jeg får spørsmål om det, men de bør være over 15 år.

Heldigvis vet jeg at ordene kun er oppbyggelige, ikke kritiske, men de kan være litt høytflyvende, så kanskje må man være litt moden for å ta de imot.

Men nettopp fordi de er så positive er de også veldig fin healing, for de som er litt usikre på seg selv.

 

En annen ting jeg har tenkt på i det siste, er hvordan jeg står frem.

Jeg er et vanlig menneske, kone, mor og bestemor.

Jeg har ingen faglig kompetanse bak meg, ingenting coaching eller psykologi eller noe innen rådgiving.

Jeg vil derfor aldri påstå at jeg kan hjelpe noen.

Ja kanskje healing, Lillasjelord, samtaler, hjelper deg, men jeg vil aldri gå ut og love det.

For det første er det ikke opp til meg, det er opp til deg selv hva du gjør med de verktøyene du får.

For det andre er det ikke lov i følge de nye reglene for alternative behandlere å påstå at man kan hjelpe. Dette er det mange som ikke er klar over.

Jeg har ingen tro på at et diplom fra et healingkurs er et bevis på om jeg er en god healer eller ei. For meg, og jeg gjentar dette er hva jeg mener, er det like godt som å gi alle et diplom der det står at du har kurs i å synge. Alle har sangstemme, men ikke alle synger like godt.

Når det er sagt, er ofte de som stadig føler for å utvikle seg videre, de jeg har mest tro på. Ikke for å få noe diplom, men for å utvikle seg selv.

 

Da har jeg funnet en ro med det jeg er.

Jeg er Lillasjel inni meg, slik føles det.

Jeg følger stemmen inni meg, intensjonen er god.

Jeg har mine produkter, som jeg selv utvikler, ingen kan gjøre de akkurat som jeg gjør de.

Jeg elsker å gjøre dette, jeg tenker Lillasjel hele døgnet.

Jeg suger til meg inspirasjon overalt, fra mennesker, naturen, filmer, alle bøkene og reisene.

Jeg bruker all erfaring jeg har gjort meg i årenes løp, språk, salg, markedsføring, regnskap, sykdom, sorg, savn, oppvekst, osv

Alt bruker jeg i Lillasjel

Men jeg vil aldri påstå at jeg kan hjelpe deg med noe.

Den jobben er helt og holdent din egen.

Jeg kan gi deg noen innspill, inspirasjon og verktøy

Men hvis  du føler du får hjelp, da er det du som benytter deg av de verktøyene du får.

Det er ditt ansvar å ta vare på deg og ditt liv.

Det er du som skriver boken om ditt liv, slik jeg skriver min.

I dag

 

 

 

 

Du stritter imot

 

 

Sett deg ned litt

Ta deg tid

Tid til ingenting

Tid til ikke å tenke på noe

Du stresser inni deg

Det er ikke bare fysisk stress

Det er tankestress

En hjerne som er hyperaktiv

Som suger til seg alle inntrykk

Det den ser, det den hører, bilder som faller ned, ord andre sier

De snakker inni hodet ditt

Du hører den ene stemmen etter den andre

Du suger til deg av det andre mennesker gjør

Du er som en magnet

 

Dette skaper indre stress

Du har verktøyet som roer ned

Men du stritter imot

Du kjenner behovet for ro inni deg, for stillheten

Likevel forer du på med inntrykk utenfra, i tillegg til det du sanser

Når skal du forstå

Når skal du lytte

Kroppen din forteller deg hva den ønsker

Du sier du lytter, men du gjør ikke det

Du stritter imot

Lukk nå øynene

La alt annet være noen minutter

Kjenn på spenningene i kroppen din

La de gå

Senk hjernebølgene dine i frekvens, i meditasjonen

Gjør det akkurat nå

I dag

 

 

 

Lillasjelord og Lillasjelbilder

 

 

Jeg filosoferer litt i dag.

Jeg tenker på disse Lillasjelordene jeg skriver.

Der ordene faller ned i det jeg skriver dem.

Til fremmede mennesker.

Alt jeg vet om dem er navnet deres og hvordan de ser ut.

Og så kommer ordene som rommer det dem står i.

Noen ganger fortid, noen ganger nåtid, noen ganger hvor veien går.

Det står ingenting konkret men likevel vet den som får de, hva det betyr.

Noen ganger stusser de litt over noe, får det ikke helt til å stemme.

Så går det en tid og plutselig stemmer det på en prikk.

Bekreftelser kommer ofte senere.

Vi får små puslespillbiter som vi kanskje må gjemme, til vi får de på plass.

Det kan være andre ting som skal skje først.

Aldri er ordene fordømmende, de er bare gode.

Kanskje kan de noen ganger svi ltt, hvis det er såre ting som kommer frem.

Kanskje er det noe vi vet vi må jobbe med.

Men de er aldri kritisk.

Og de spår aldri fremtiden.

Det er noe jeg har gitt beskjed om at jeg ikke tar imot.

Jeg er ingen spåkone.

Jeg tar ikke avgjørelser for noen.

Det er fordi jeg tror at vi skaper det vi har fokus på.

Gir jeg noen en gulrot går de kanskje etter den, når de heller skulle tatt eplet.

Det er ikke opp til meg å bestemme.

 

Jeg sier aldri hvilken kilde ordene kommer fra.

Jeg liker å tro at jeg kanaliserer dem fra en kilde utenfor meg selv.

I og med at jeg ikke tenker dem først.

Men jeg kan aldri påstå det.

Mange har navn på sine kilder og sine guider.

Jeg har ikke det.

Jeg tror jeg har et team som jobber med meg.

Jeg fikk et bilde når jeg var i England av den som skulle være hovedguiden min.

Jeg ble fortalt at jeg skulle jobbe tett med denne, for da ville jeg få enda sterkere kontakt med mitt åndeteam.

Jeg har ikke behov for å ha et navn å forholde meg til.

Jeg tror ikke at mine guider har behov for at jeg kaller dem ved navn.

Hvis det er guider som jobber med meg, så opererer de ikke med navn på hverandre

Det tror jeg er menneskeskapt, så jeg lar det være.

Jeg kommer derfor aldri til å si at jeg tar ned ord fra noen som jeg har et navn på.

Jeg tror på tanken, på intensjonen

Det kan også være at jeg henter de opplysninger jeg har behov for i den usynlige veven.

Den som ligger der som et energilager, der vi kan hente fra.

Alt dette vet vi ikke, og jeg liker ikke å påstå noe jeg ikke kan gå god for.

 

 

 

Men……………

Det jeg funderer på er om jeg nå får tilgang til ny informasjon.

Etter at jeg kom hjem fra England har jeg startet et nytt prosjekt.

Jeg tegner sjelebilder og legger til tekst.

Det er en helt ny måte å jobbe på, i forhold til bare tekst.

Det tar tid å få ned de riktige bildene, symbolene som skal være med.

De kommer til ulik tid.

Plutselig faller de bare ned i hodet, som i dag ved frokostbordet.

Jeg så jeg hadde tegnet en prestekrage, en blomst, og tenkte at den hører til på neste bestilling.

Ikke den jeg tegner på nå, som er i planleggingsfasen, men den neste.

Jeg så også plutselig bilde av en peis der det brenner og jeg bare visste at den skulle på den samme tegningen.

Så hvordan vet jeg hvem som skal ha hva.

Aner ikke, jeg bare kjenner det inni meg.

I tillegg må jeg trene på å tegne, for jeg har ikke tegnet siden jeg var barn.

De er derfor ikke noe profesjonelle de tegningene mine, ganske så amatørmessige, så langt.

Men det jeg håper er at de rommer forløsende energier.

At de som en helhet, sammen med ordene, er forløsende healing.

Men jeg kan ikke påstå dette heller.

Men det jeg hører tilbakemelding om, når jeg sender Lillasjelord, at da skjer det ofte sterke forløsninger.

Det er en kraft i de, som healer.

Ofte får jeg beskjed om at de gråter når de leser, så da skjer det ihvertfall noe bra.

Men nå prater jeg meg bort.

 

Det jeg skulle fortelle er at energiene rundt meg har vært så trykkende og sterke etter at jeg kom hjem.

Det er derfor det føles som om jeg jobber med nye energier, nye frekvenser, nye kilder.

Jeg har nesten blitt presset ned i stolen.

Likevel har jeg hatt en motstand mot å gå inn i de.

Jeg har bare latt de være der, uten å meditere.

Men til tider er de så sterke at jeg nesten ikke greier å la være.

Det er ikke noe grunn til at jeg skal la være, jeg føler bare ikke for det og da gjør jeg det ikke.

Det er sånn jeg er, jeg gjør det som føles riktig.

Det er likedan med healingen.

Noen ganger føler jeg for å være i lett meditasjon mens jeg healer, gjerne tusle med noe.

Andre ganger føler jeg at jeg skal dypt ned i transe.

Jeg lever i den forvissning at hver healing skal gå på sin frekvens, eller ulike frekvenser, at jeg derfor blir tatt ned til den frekvensen jeg skal være akkurat da.

Men dere kjenner meg, jeg påstår ikke det heller, men det kan være sånn.

Derfor føler jeg at nå skal nye kilder på plass når jeg skal tegne og skrive.

Ordene vil bli litt annerledes for de skal speile bildet.

Jeg bruker lang tid på disse bildene, så de som bestiller må være tålmodig.

Jeg skal ta imot noen flere før jeg setter opp prisen.

Jeg har ikke bestemt meg for hvor mange, men jeg føler meg frem.

Noen tegninger til må jeg ha så jeg føler de blir finere.

Jeg vil føle meg fornøyd med det jeg sender ut.

For i motsetning til Lillasjelord som kun er digitale, sender jeg tegningen til den som har bestilt.

Så det er fortsatt mulig for den som vil være med i utviklingsfasen.

Når jeg så blir rik og berømt, kan du skryte av å ha et av de første bildene, hihi

Tuller ja

Minner også på at meditasjonskveldene begynner på tirsdag.

3 kvelder med meditasjon og øvelser.

Ta kontakt i melding eller SMS 9946 7178, hvis du vil være med.

Det er livesendinger, men de kan sees når og hvor ofte du vil.

Jeg gleder meg til å bli nærmere kjent med flere av dere

I dag

 

 

 

Hva vi ser, begrenser seg av innrammingen

 

Når man skriver, faller ofte inspirasjonen ned i hodet, på et vis.

Når jeg tok disse bildene, visste jeg at det kom til å bli et blogginnlegg om rammer.

Om hva vi ser og hvordan det vi ser endres ut fra vinkelen vi ser det.

Selvølgelig tenker jeg ikke da, på vinduskarmer, selv om det er hva bildene viser.

Jeg tenker vi ser situasjoner ut fra erfaring, fra vår egen synsvinkel.

Også med hver vår hjerne.

Det er ofte vanskelig i vitnesaker for flere personer kan ha sett det samme, men likevel har de hver sin versjon.

Hjernen vår ser kun biter og setter det så sammen til et eget bilde.

 

 

Jeg visste derfor at innlegget skulle handle om det, i det jeg tok bildene for et par uker siden.

Men hva det videre skulle handle om, visste jeg ikke før i dag.

I dag diskuterte vi nemlig noe i den norske Arthur Findlay gruppen.

Den gruppen er for de som har vært eller skal dit og bildene er også fra skolen.

Når det gjelder de åndelige temaene som healing og mediumskap, er det jo veldig forskjellig hva hver enkelt tror på.

Her er det nemlig ingen konkret fasit, det handler om tro.

 

 

For meg gjør dette temaene ekstra spennende.

Man må være ydmyk til at man kanskje tar feil.

Vi snakket om at mange lærere innen dette faget, tviholder på gamle tanker og begreper, at de ikke tåler at noen stiller utfordrende spørsmål.

Jeg liker de som liker å bli utfordret.

De som ønsker nye tanker velkomne.

Desverre er ikke alle slik.

Noen føler at er de lærere, ja da skal de ha det siste og avgjørende ordet, at det de sier er loven.

Heldigvis har jeg på Arthur Findlay hatt bare lærere som liker at man tenker selv og har egne formeninger om hvordan ting henger sammen.

Men også her har vi lærere som liker å føle at de sitter på den hele og fulle sannhet.

 

 

 

Det vi diskuterte i dag var om transehealing krever at vi er i samme rom, for at åndeverden skal kunne heale.

Noen mener at man må fysisk være i samme rom.

For meg, er ikke det logisk.

For meg er alt energi og energifrekvenser.

Hver frekvens har sin virkning.

Jeg tror at åndeverden healer gjennom meg, at det ikke er jeg som healer.

Derfor er det min jobb, å ta meg ned til det stadiet der de når igjennom med den rette frekvensen.

Jeg sier derfor når jeg healer, at de skal ta meg ned til den frekvens de ønsker å sende på.

Noen ganger i dyp transe, andre ganger er jeg i lett meditasjon, der jeg kan sysle med noe annet, mens healingen foregår.

Siden jeg liker en vitenskapelig tilnærming på det hele, sysler jeg også med tanker om det er åndeverden eller sjeleriket, eller om det rett og slett er nullpunkssenergi og magnetisme og vår egen hjerne som tiltrekker oss det vi har bruk for.

Men Foreløbig har jeg ikke kommet noe lenger med de tankene, men jeg liker de nye tankene, for de har en skapende energi.

En ny tanke kan være feil, men samtidig kan den tanken lede deg til en ny tanke.

For meg, filosofen, som numerologen bekreftet, er dette en av mine livretter.

Nye, spennende tanker, som får danse rundt inni meg.

 

 

Likedan som tankene om tidligere liv.

Hvorfor skal så mye inni meg protestere på at sjelen vår vandrer stadig inn i nye liv, når det er det 99 prosent tror.

Når religioner er bygd opp rundt sjelevandring.

Så hvorfor kan jeg ikke bare godta det.

Nei jeg godtar det ikke, for jeg tror ar de tankene er menneskeskapt.

Alle de historier folk kan fortelle om tidligere liv, kan fortelles fordi vi når de historiene via energiene.

Likedan som vi kan se og høre og fortelle om våre forfedres liv.

Etterhvert som vi blir åpnere, får vi mer og mer og lettere tilgang.

Hvorfor skal vi automatisk tro på alt de før har trodd når vi ser hvor mye feil vi har tatt.

Jordkloden er rund, ikke flat.

Kanskje finnes der ikke noe åndeverden, bare energi.

 

 

 

Se på disse tre vinduene over her.

De viser tre forskjellige versjoner av samme utsikt.

Hvilket av de er det riktige?

Hvilket av de viser sannheten.

Selv om vi går utenfor og ser, vil vi se og velge forskjellig.

Vi er ikke nødt til å være enig.

Særlig ikke når det ikke er noe fasit.

Jeg kan ta grundig feil, men det kan du også.

Alle beviser vi drar frem for å støtte vår egen mening, kan tolkes ulikt.

 

 

På nederste bildet her, ser vi en hest.

Det gjør vi ikke på bildet over, men likevel er hesten der.

Den er bare skjult for oss.

Vi dømmer ut fra det vi selv ser.

Og du verden så spennende jeg synes det er.

Jeg elsker dette livet med energiarbeid og det å bruke og utvikle sansene mine.

Alle bøkene jeg leser hjelper meg også.

All informasjon vi forer hjernen med, øker evnen vår til å sanse og inspirerer til nye tanker.

Men det vi forer hjernen med, må ha ulike synsvinkler, ikke være hjernevasking, ensartet informasjon.

Og det er vidunderlig å oppleve hvordan jeg tar ned mer og mer informasjon, både som ord og bilder.

Er det fra åndeverden eller er det en kunnskapskilde der all energi samles?

Det vet jeg ikke og det vet ikke du heller

I dag

 

 

En fin historie om noe som neppe kan være tilfeldig

 

 

Ingen kan lenger få meg  til å tro at vi blir borte, når vi forlater denne verden.

Ja, jeg trodde det før, men ikke nå lenger.

Jeg har for mange opplevelser som viser meg, at vi fortsatt kan ha kontakt.

Kroppen blir borte men energiene er der.

I dag har jeg en fin historie som støtter opp om dette.

 

Jeg skulle gjøre noen ærend forleden.

Skulle skynde meg litt, for jeg hadde mange bestillinger som venter.

Jeg handlet på Rema og oppdaget at bankkortet lå igjen hjemme.

Jeg måtte derfor hjem igjen for å hente det, 7,5 km hver vei.

Jeg betaler for meg og kjører hjem igjen.

Like før jeg er hjemme, passerer jeg en venn.

Jeg er jo veldig impulsiv av meg.

Jeg følger de impulser jeg får.

Jeg tenker at jeg skal be henne på kaffe.

Så stopper jeg meg selv et sekund.

Snakker hardt til meg selv, har ikke du det travelt, sa du.

Likevel ruller jeg ned vinduet og roper til henne, sekundet før hun er ute av synsbildet mitt.

………..Blir du med og drikker kaffe, roper jeg.

Hun nikker.

Jeg parkerer bilen og om litt kommer hun på kaffe.

En kaffesup skulle jeg jo ha uansett før jeg begynner å skrive.

 

Det er lenge siden vi har snakkes.

Vi oppdaterer hverandre på de siste hendelser.

Hun hadde mistet sin mor for noen måneder siden.

Vi snakker om sorgreaksjoner.

Hun forteller at hun føler moren er hos henne og at hun føler en stor ro ved det.

Som om morens nærvær gjør henne rolig.

Hun sier det var trist hun ikke fikk være hos henne i det hun døde.

Jeg ser et bilde av at noen stryker henne over kinnet og samtidig hører jeg:

Du var ikke hos meg, men jeg var der,hos deg.

Vi kjenner begge energiene og vi får tårer i øynene.

Vi snakker litt om dette.

Så kjenner jeg energiene blir tyngre.

Din far er her også, sier jeg.

Jeg har ikke følt han har vært hos meg, sier hun.

…….Men det er 20 år siden i dag, faktisk, at han døde.

De visste ikke helt hva som  skjedde og for at historien skal være anonym, forteller ikke jeg det her, men jeg ble vist et bilde av det som skjedde i hodet mitt.

Dette forteller jeg, selv om jeg selvsagt ikke kan påstå at at dette stemmer.

 

Men hva er sjansen for at dette skal skje:

Først glemmer jeg kortet og må hjem igjen.

Så treffer jeg henne.

20 sekunder senere eller ett minutt tidligere og jeg ville ikke møtt henne.

At vi begynner å samtale om liv etter døden, noe vi aldri har gjort før.

På dagen 20 år etter hennes fars brå bortgang.

Tilfeldig?

I dag

Ja, jeg vet at jeg er splitter pine gal

 

 

Venner og familie har for mange år siden konkludert med, at jeg er litt rar.

Likevel er de nå glad i meg og det er sagt med kjærlighet.

Og det er sant, jeg er litt rar.

Jeg gjør og sier mange ting som de aldri ville kunne tenke seg å gjøre.

Slik som nå.

Som dere som følger meg vet, har jeg vært i England på kurs igjen.

Arthur Findlay Spritual college, Art & Soul.

Og så kommer det viktigste:

 

Tro for all del ikke, at jeg innbiller meg at nå er jeg en mester i tegning og maling.

Så langt langt i fra.

 

Og nå til den splitter pine gal, biten.

Jeg går likevel ut og sier at jeg vil tegne sjelebilder og skrive ord til dem.

Og jeg tar betalt for det.

Hvordan kan jeg finne på det, tenker du vel.

 

Jo, det skal jeg si deg.

For det første så føles dette inni meg, så innmari riktig.

Det er bare noe jeg skal utvikle og øve på.

Første gangen jeg var i England ville jeg absolutt ikke tegne.

Jeg hadde ikke tenkt at farger var så viktige heller.

Men vi fikk en øvelse der vi skulle kjenne på fargede papplapper.

Vi skulle med øynene igjen, si hva vi følte.

Det ga meg en ahaopplevelse at det er energierfrekvenser i farger, som vi kan lese.

Først høsten 2017, ba jeg om at vi måtte få tegne auragraph

Etter dette, har jeg nesten ikke øvd.

Nå visste jeg inni meg at nå var tiden inne til å finne igjen kreativiteten som bor i meg.

Men sier du kanskje, det er langt fra det til å tilby en tegning til andre.

Når jeg nesten ikke kan å tegne.

Ja, det er der galskapen kommer inn eller skal vi si troen.

Jeg tror så innmari at dette er noe jeg skal gjøre.

 

Jeg stoler på at jeg får hjelp fra mitt åndeteam.

At jeg nå har så sterk kontakt at det vil bli riktig.

Jeg stoler på at de som bestiller, vet at dette er riktig for dem.

De vet at jeg er i startfasen, de forventer ikke noe Rembrandt eller Picasso.

De håper på å få noe som griper dem i hjertet.

Og det er det jeg håper å kunne gi dem.

For i likhet med Lillasjelordene, er jeg sikker på at det følger energifrekvenser sammen med bilde og ord.

Noe som vil hjelpe, heale og forløse.

Og jeg kan ikke gjøre det gratis, for da vil jeg få altfor mange.

Jeg må stole på at jeg får akkurat de riktige.

 

Og jeg har allerede fått bestillinger

Modige mennesker som er villig til sammen med meg, hjelpe meg i min utvikling.

Jeg sitter her nå og aner ikke hvordan det blir.

Jeg er nervøs, men samtidig trygg.

Jeg må stole på at jeg får hjelp på veien, at det blir bra.

Og at de som bestiller er tålmodig med meg.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Kontakten med det åndelige i meg, med sjelen min og at jeg nå også løfter frem kreativiteten inni meg, føles nydelig.

Det er som om jeg selv har brettet ut enda flere av mine kronblader.

Som om sommerfuglen transformeres så den kan fly høyt.

I dag

 

ps.Og hvis du kjenner inni deg en stemme som sier at du vil være med på dette, ta kontakt på facebook.

www.facebook.com/Lillasjel eller sms 9946 7178. Prøvetilbud i en periode fremover, kr 400,-