Kaos i hodet og merkelige hendelser jeg ikke forstår

Når man har et kaotisk hode, må man bruke noen triks.

Hjernen vår reagerer ofte på bilder vi skaper i hodet.

Det benytter jeg meg av når jeg blir stresset.

Jeg har ikke sånn stress der man fyker rundt, jeg har kaos inni meg.

Som om jeg går på et høyere gir enn kroppen vil.

Første tegn er at sanger går og går i hodet, gjerne noen irriterende men også fine.

Akkurat nå var det, En stjerne skinner i natt.

Det er jo en nydelig sang, men ikke hvis du må høre den om og om og om igjen, mens du prøver å konsentrere deg om noe annet eller du trenger ro.

I tillegg til at det “bor” det mennesker i hodet mitt.

Jeg hører ikke hva de sier, men jeg hører stemmene deres.

Dette er slitsomt rett og slett.

Da må jeg bruke noen knep jeg har.

 

Jeg kom på et bilde som fungerte veldig godt.

Jeg så for meg et rom med skiltet kaos på.

Så så jeg for meg at jeg sendte alle tankene, stemmene og sangene dit inn.

Så lukket jeg døren.

Det var så fullt at jeg måtte presse den igjen.

Så låste jeg den og la nøkkelen på hylla over døra.

Ja, for det kan jo hende jeg må ha tak i noe senere, som jeg har stuet bort.

Så så jeg bildet i hodet av stengt dør til kaos og døpte rommet utenfor til fred og ro.

Så lagde jeg meg en huskeliste over det jeg har å gjøre i dagene fremover.

Da slipper jeg å gå rundt og være redd for å glemme noe.

Det gir også ro.

Jeg har også noen merkelige hendelser i huset for tiden.

En av de dagene jeg var hjemme alene, lå det plutselig en grønn diamant midt på kjøkkenbenken.

Hvordan har denne klart å komme seg dit?

Den logiske forklaringen må være at den har ligget under noe jeg har flyttet på.

Jeg er ikke i stand til å huske at jeg har flyttet på noe.

 

Men den største overraskelsen kom i dag.

Jeg har et knep når noe er borte for meg.

Jeg ber om hjelp.

HENDER DET SEG AT DU IKKE FINNER IGJEN TING

Denne gangen var det bordbrikkene mine.

Jeg vet ikke om jeg vil ha duk på bordet, kanskje bruker jeg brikker så bordet vises litt, for jeg liker det.

Men de var borte.

Jeg lette gjennom alle skuffer der de egentlig bør ligge, men nei.

Jeg er ganske sliten etter sofavask og leting krever energi.

Sånn er det bare, jobbe, jobbe

Jeg satte meg ned og jeg sa ut i luften at nå trenger jeg hjelp.

Jeg har en ny duk jeg kan bruke, men vil gjerne vite hvor brikkene er.

Litt senere tenker jeg at jeg må henge opp klærne jeg tok inn fra snora i går.

Jeg trenger benkeplassen til å julegavepakking.

Midt mellom de klærne, der ligger brikkene.

Hvordan de var klart å komme seg inn mellom de plaggene der uten at jeg har sett de, nei det er totalt uforståelig.

Hadde de ligget under, så hadde jeg vel lagt klærne over sikkert, selv om jeg ikke vet at jeg har lagt de der.

Men innimellom, merkelig er det.

Men deilig å ha funnet dem.

Jeg må rydde garderoben på nyåret, etter at jeg er ferdig med regnskapet.

Det er en plan, men akkurat må lukker jeg døren til kaoset.

En ting av gangen, fred og ro.

Farsken, det var noe jeg skulle skrive på huskelista.

Ja, det dukker vel opp igjen.

I dag

 

 

Det er mye som foregår i et høysensitivt hode

Det er mye som foregår i et høysensitivt hode

Only teardrops

Det kan være vanskelig å forstå for en som har et rolig og sindig hode

Et hode der man tenker hver en tanke klart og tydelig

How many  times can we win or lose

How many times can we break or lose

For all del, å være høysensitiv er herlig

Jeg elsker det skrullete hodet mitt, ja skrullete er her ment postivit

Alle gledene det gir meg, alle innfallene, spontaniteten ,impulsiviteten, kreativiteten

How many times to we win or lose

Jeg bobler jo over av ideer og av glede

Jeg ser sammenhenger som andre ikke tenker over

Only teardrops

Jeg ville aldri byttet bort hodet mitt med et fredeligere ett

How many times do we have to fight

Only teardrops

 

Ja, jeg skjønner jo at dere lurer på hva disse teardropsene har med saken å gøre

ONLY TEARDROPS

HOW MANY TIMES DO WE WIN OR LOSE

Ja, nå ble de enda høyere

Jo, det gjelder musikk og høysensitivitet

Det er enkelte sanger som er innmari plagsomme

Only teardrops

Ja, som denne

Den vant Grand Prix et år, denne sangen fra Danmark

Egentlig en fengslende sang, men for min høysensitive hjerne, er den plagsom

How many times do we get it right between us

Only teardrops

Den har en plagsom dam dara dam dara dam dam dam rytme som går om og om igjen inne i hodet mitt

Vokalisten  sluker ordene, hun stresser sangen,hun har ingen innlevelse, hun synger med et smil om hvor fortvilt alt er between us

Only teardrops

Alt dette forteller mitt hode meg hver gang jeg hører den

 

Jeg var på besøk hos en venninne

Hun har et sånt sindig, rolig hode, som er flink til å sortere tanker og det er ikke kaos hos henne

How many times can we break the rules…..BETWEEN US

Nå ble det høyere igjen

 

Jeg skulle derfor forklare henne hvordan hodet mitt virker

Denne dagen var det ganske enkelt å forklare, for jeg ble tutet full av teardrops

Denne sangen gikk i hodet mitt hele tiden

Versene er egentlig ganske fine, det er refrenget som er plagsomt

Når jeg snakket med venninna mi, sang jeg høyt hver gang de setningene  kom oppe i hodet mitt mens vi snakket

Det ble slik som dere har lest det nå, bare at da sang jeg høyt

Prøv om dere kan lese innlegget høyt og hver gang dere kommer til sangteksten,så synger dere den høyt

Mens man snakker om noe helt annet, synger man samtidig høyt og tydelig oppe i eget hode

Only teardrops

Bare prøv

Vi lo godt begge to, for det ble jo morsomt med meg som sang en strofe høyt og falsk, midt inni alle samtaler,hehe

Men det er plagsomt når det står på, det må innrømmes

 

Det er sikkert innmari irriterende å lese

Da kan dere tenke dere hvordan det føles inne i hodet

Det er utrolig slitsomt

En sånn sang kan ødelegge en hel dag

Tenk deg om neste gang du sitter i en forsamling og tapper med fingrene eller klikker på en kulepenn

I går var jeg på et møte og personen ved siden av meg satt og klikket

For hvert klikk, skvatt jeg til og det er mange klikk

Jeg faller ut av samtalen, jeg mister konsentrasjonen og jeg blir sliten

Det er utrolig vanskelig for andre å forstå

De ler jo, synes det er innmari morsomt når du prøver å forklare

Det er ikke så morsomt, men det er noe vi må leve med , når vi har disse høysensitive hjernene

Vi kan ikke forlange at alle andre skal endre seg pga oss

Vi vil heller ikke måtte endre oss for dem

Jeg har lagt bort teardropsene nå, for dere har vel forstått hva jeg ville si

Før jeg satte på teardrops, hørte jeg på Matilda sin When somethings end

Jeg kjenner jeg roer meg helt ned

Nyter musikken

Den har en helt annen rytme, en annen dynamikk , noe som er godt for å roe ned hodet

Vi bør kanskje velge musikken vi hører på med omhu

Noen sanger er mye bedre for hodet enn andre

Det er ikke bestandig vi har mulighet til å velge, vi må ta det som er rundt oss

Overalt er det musikk, kjøpesenter blant annet

Kan dere i det hele tatt forestille dere hvordan det er å være høysensitiv inne på et travelt kjøpesenter

Hehe, jeg må nesten le

Tenk dere tanken med teardrops i hodet fra før,så har du summingen , pratingen, alle lydene, musikk i høytaleren, alle energiene fra menneskene rundt oss,som vi suger inn i kroppen, og i tillegg går only teardrops igjen og igjen i hodet uten at vi får stoppet den

Klarer dere å forestille dere det

Og midt oppi alt skal vi kjøpe gaver til barnebarn, bikini til ferien, huske apoteket, hva vi skal ha til middag

Hehe, men vi er flink til å multitaske, så vi greier oss så fint

Vi må bare passe på å finne hvile når vi kan, sette grenser for oss selv

Mest av alt må vi finne evnen til å kose oss, til å glede oss

Det er vi nemlig rasende flink til vi høysensitive

Vi har jo masse følelser

Kos dere med Matilda

i dag

 

Nei, jeg er slett ikke flink

Mange sier jeg er så flink som ser positivt på alt.

Vel, jeg gjør faktisk ikke det.

Så snart jeg møter motgang, psyker jeg meg ned.

Særlig når det er ting jeg kjenner på i kroppen.

Det skal lite til ekstra før jeg begynner å bekymre meg.

Jeg tenker da på alle de som har alvorlige, store bekymringer.

De ser ut til å takle det med en stoisk ro.

 

Ja, det finner du ikke her hos meg.

Tankene går i loop og bombarderer hodet konstant, både i våken tilstand og i søvne.

Og de er slett ikke av det positive slaget.

Det er de verste scenarioer som utspilles.

Klumpen i magen vokser til store fjell.

Jeg er slett ikke flink, jeg er helt rævva.

Det er som om jeg setter meg på en karusell av frykt og kjører rundt og rundt, uten å komme meg av.

Som å være inne i en spiral av negativitet.

Og jeg blir så innmari sliten.

Og jeg vet jo at det er selvforskyldt.

 

Så samler jeg krefter da og forstår at noe må gjøres.

At jeg har verktøyene jeg trenger for å få mer ro.

 

Meditasjon.

Et fantastisk verktøy som roer systemet.

 

Visualisering.

Mens jeg mediterer men også når jeg kjenner klumpen hardner til, visualiserer jeg gleder.

Jeg ser for meg alt jeg har som er bra og alt jeg ønsker for fremtiden.

Jeg drømmer meg litt bort i det som er godt.

Da skaper jeg kjemiske reaksjoner i hjernen som produserer de gode hormonene.

De som skaper velvære i kroppen.

Bøker.

Når jeg leser, må jeg konsentrere meg om det jeg leser og tankene får mindre plass.

Det gir en deilig ro i kroppen, samtidig som ikke hjernen sløves.

 

Spill.

Jeg har mine små spill på iPad og pc, som også er tankeflukt. Men ikke alle av de gjør nytten, for tankene overdøver dem.

Naturen.

Mange bruker naturen.
Nå får ikke jeg gått så mye tur når kroppen streiker, men snart kan jeg sitte ute på balkongen.

Og når jeg blir bedre igjen og våren kommer, da håper jeg å få ut å gå.

 

Jeg er derfor ikke automatisk positiv.

Det er faktisk beinhard jobbing.

Ofte vil tankene roe seg for en stund, og så smeller det igjen.

Da er det på igjen.

Og jeg blir så irritert over at jeg ikke bare kan ta livet med ro.

Nyte dagene og gjøre det beste ut av det.

Så nei, jeg er slett ikke flink til å være positiv.

Men skrive det ut av hodet, hjelper også.

I dag

ps. Om en uke titter solen frem

Av og til må jeg bruke logg av knappen.

Av og til må jeg bruke logg av knappen.

Når man er høysensitiv har man en hjerne som jobber på høygir.

Slik det har vært nå, jobber den også om natten.

I natt våknet jeg med et tema jeg kan bruke til en artikkel.

Jeg skriver jo litt i nettmagasinet til Hverdagsnett,

http://Hverdagsnett.no

Det er et gratis nettmagasin proppfullt med mye spennende lesestoff.

Det kommer ut et nytt 1.desember.

Den artikkelen har jeg levert, nå er det nye ideer som dukker opp.

Eller jeg har egentlig ikke en artikkel, men en mer småhumoristisk småprat.

Slik jeg innimellom har her på bloggen.

Derfor våknet jeg altså i natt, med et nytt tema.

Vel og bra det men så blir jeg liggende der da og “skrive”, inne i hodet.

 

Man blir sliten av et høysensitive hode for det bearbeider tanker og sanseinntrykk konstant.

Jeg har ikke den av-knappen som de fleste rundt meg, (kalles for det meste menn), har.

I tillegg er jeg påvirket av alle energier vi mennesker omgir oss med.

Plutselig blir det som jeg har drukket ei flaske vin og er halvfull.

Jeg som stort sett drikker alkohol bare i ferier, går på en energisnurr.

Så har vi da i tillegg alle tankene.

Kunne jeg bare latt de hvile, men de surrer rundt og rundt som om det er en karusell inni hodet.

Akkurat nå gleder jeg meg til at vennegjengen skal på Eggen restaurant lørdagskvelden.

https://www.romsdalen.no/eggen-restaurant

Og at jeg skal på ferie snart og hva jeg skal lese, osv.

Jeg har det jo slett ikke travelt i det hele tatt, men tankene surrer som en jordveps sverm på vei etter deg hvis du har plaget dem.

De omringer deg og går til angrep.

Heldigvis har jeg bare gode tanker, ingen depressive.

Takk og lov, tenk hvor nedbrytende det må være, å bli bombadert med negativitet.

Og enda har jeg ikke nevnt de som snakker inni hodet mitt.

Mange ulike mennesker, kjente og mindre kjente, som jeg hører stemmen til og ser de også.

Det betyr ikke at jeg hører hva de sier real life, nei slik tankeleser er jeg ikke.

Men det er som om sekvenser spilles av på film inne i hodet.

Legg så til en sang eller to som går og går.

Er det rart man blir gal eller?

Synes du det er rart at jeg som regel ikke har på tv eller radio?

At jeg fortrekker stillheten?

 

Ja, nå er det ikke like ille hele tiden, heldigvis.

Men en avlogging er av og til helt nødvendig.

Særlig når energiene er sterke i tillegg.

Da lukker jeg øynene.

Jeg puster rolig og konsentrerer meg om pusten.

Ofte ser jeg for meg de farger som dukker opp når jeg har fokus på øynene.

Så lar jeg meg sveve bort noen minutter.

5-10 minutter gjør underverker for å roe systemet.

Det har jeg virkelig behov for nå.

I dag

 

Høysensitivitet er utfordrende i disse dager

 

Å være høysensitiv i disse dager kan være en utfordring.

Ja nå skal ikke jeg påberope meg å ha fagkunnskap om emnet.

Det eneste jeg har å forholde meg til, er jo meg selv.

Når man er høysensitiv har man  ofte kaos i hodet.

Vi har så mange tanker og så mange følelser å bearbeide.

Det kan virke som vi ikke har evnen til sortere ut, slik de har de med rolige hjerner.

Jeg sammenligner ofte vi to som bor her i huset.

En har nemlig en rolig og sindig hjerne som ikke lar seg så lett forstyrre, mens jeg har kaoshode.

 

Alle mennesker har mange tusen tanker innom hjernen hver dag.

Hos meg og mange andre høysensitive, kan det føles som om vi har det dobbelte av det andre har.

Når gubben og jeg står overfor en situasjon, ser vi det helt ulikt.

Jeg analyserer i det vide og brede og ser alle mulige utfall, men for han er det enkelt og greit.

Når det nå er antydning til krise der ute, jobber min hjerne på spreng for å bearbeide.

Jeg kan ikke se nyheter og lese om virus og død og hvor mange som er syke.

De forlater nemlig ikke hodet mitt igjen, mens gubben kan lese det og la det gå.

Hvis jeg leser, så suger jeg det til meg og det bosetter seg inni meg.

Jeg kan våkne mange ganger i løpet av natten og jeg tenker fortsatt.

Jeg legger ikke stresset av meg i søvnen, mens han ved siden av meg sover tungt.

 

Jeg må derfor sette grenser for meg selv.

Jeg må bekytte meg ved å holde meg unna rett og slett.

Vi sensitive suger også lett til oss det andre føler.

Vi får derfor dobbelt opp, både fra oss selv og andre.

Arbeidet med å roe stresset i kroppen, gjør at jeg føler at jeg får ikke gjort noe som helst annet.

Jeg kommer ikke i gang med noe.

Hadde jeg enda kastet meg i gang med alt som burde vært gjort, men det er som om jeg er paralysert.

Det eneste jeg gjør er å jobbe med å forholde meg rolig.

Det spørs om jeg må prøve å sette meg opp en liten arbeidsliste.

Men den må være liten, for er det mye på den listen, blir det stress også.

Jeg kan bestemme meg for en liten ting hver dag.

Kanskje skulle jeg ha ryddet en roteskuffe jeg har her eller vaske en kjøkkenskuff.

Det må jeg vel klare innimellom tenkingen eller?

I dag

ps

Jeg må bare innrømme at jeg tenker på en annen mann flere ganger i måneden

 

Jeg må bare innrømme at jeg tenker på en annen mann flere ganger i måneden

Ja, jeg gjør det.

Jeg er godt gift som det heter.

Vi har snart 37 års bryllupsdag.

Og vi har det fint sammen.

Det er ikke sånne tanker jeg tenker på.

 

Men det er sånn med oss høysensitive at tanker er ofte vanskelig å legge fra seg

De kommer gang på gang uten at vi klarer å stoppe de.

Og derfor vil samme tanken komme gang på gang.

Og ikke vet jeg hvordan jeg skal stoppe de.

De dukker jo opp automatisk.

Ja, nå lurer du vel fælt på hvilken mann og hvilken tanke

Det er selvfølgelig helt banalt og ufarlig.

 

Dere som følger meg vet at jeg leser mye.

Akkurat nå er jeg ferdig med Edvard Hoems, Jordmor på jorda.

Den er jo fra Romsdalsområdet, så det er morsomt å lese.

Åndalsnes og de høye fjell oppover Romsdalen, der jeg er vokst opp, er nevnt.

Og jeg mistenker at bildet utenpå boken, også må være derfra.

Det skal jeg finne svar på etterhvert.

Men boka var fin den.

 

 

Men den mannen har ikke noe med den boka å gjøre.

Ikke den jeg har lagt frem for å begynne på, nå heller.

En modig datter, Renita D’Silva

Jeg leste En mors hemmelighet av samme forfatter og gleder meg til denne.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

 

 

Men det har seg sånn at i sommer var vi på cruise i Middelhavet.

Man kan spise middag når og hvor man vil, når man er på cruise.

Men på noen av skipene, blir man plassert ved et fast bord hver kveld, hvis man ikke endrer dette selv.

Vi tok sjansen for å se om vi fikk noen hyggelige mennesker å dele bord sammen med.

Og det gjorde vi så sannelig, så vi spiste sammen hver kveld i 12 dager.

Og Bjørn, som mannen het, fortalte at hver gang han begynner på en bok, da ser han først etter hvor mange sider boken har.

Og det bruker jeg også å gjøre.

Derfor tenker jeg på Bjørn,helt automatisk, hver gang jeg begynner på en ny bok.

Så Bjørn, jeg sender deg en tanke 8-12 ganger hver måned.

Jeg håper du ikke har noe i mot det, for det er vanskelig å stoppe den tanken, den kommer automatisk.

Nå var Bjørn og Sissel, fruen hans, veldig hyggelige mennesker som vi storkoste oss sammen med.

Så derfor er det bare fint å sende en minnetanke om en hyggelig tur til dem.

Men…………….

 

Tenk på alle disse tankene vi ikke vil ha.

De som bare kommer og kommer, for oss som har så mange av dem.

Gubben liker å høre på radio om morgenen.

Han sitter der med avis eller pc og radioen står på.

Jeg kommenterer hva de sier, musikken, osv, men han hører jo det ikke.

Han har på radio men det som foregår på radioen går han hus forbi.

Mens jeg har problemer med å lese boken min fordi de snakker til meg på radioen.

Det er forskjell på hjerner folkens.

For noen er små lyder, sånn som klikking på kulepenner eller tapping på sofaryggen bak deg, konsentrasjonsstjelere.

Ja, jeg kan bli helt gal, noe jeg muntert får høre at jeg er hele tiden.

Jeg vet de som har fobi mot spiselyder, tygging, slafsing og sånn.

Jeg er ikke ekstrem der, men innrømmer litt, foreksempel når noen   Slafser tyggis, kan sette meg ut av konsentrasjon.

Kan ikke bry seg med slikt, sier gubben.

Men hvordan i all verden, skal man klare å la være, når kroppen hopper opp for hverk klikk eller slafs.

Det er rett og slett forskjell på hjerner.

Noen har den rolige typen og andre den mer sensitive.

En av fem, sies det er høysensitiv.

Sånn er det bare med den saken.

Vi må bare forstå hverandre og respektere at vi er ulike.

I dag

Ønsker vi endring, må vi tillate det

 

Ønsker vi endring, må vi tillate det.

Det høres kanskje merkelig ut for deg.

Men dette er noe jeg merker med meg selv.

Jeg vil ha endringen, men samtidig vil jeg ikke gi slipp på det gamle.

Jeg dveler ved det og lar det få bo i meg på et vis.

Jeg tror jeg klarer å la det gå, men det vil ikke slippe taket likevel

 

Når man er høysensitiv og har store følelser, skal det ikke bestandig så mye til.

Tankene kverner i hodet så man nesten blir gal.

Man vet hva som skal til for å gi slipp.

Man klipper tråder og snur tanker.

Likevel spinner karusellen rundt og rundt.

Det blir kastet mot deg gang på gang.

Da må det jobbes med.

Jeg bruker ulike teknikker.

Det første jeg gjør er å spørre meg selv om dette er mitt.

Deretter om det er noe jeg kan gjøre noe med. 

Er det noe jeg skal gjøre noe med, må jeg jo tenke ut hva.

Det rare er at selv om det ikke er noe jeg skal gjøre, så slipper det ikke taket.

Det er da det slår meg at jeg tillater det ikke å gå. 

Jeg må si Ja inni meg.

Det er energier i alle tanker, en kraft.

Jeg sier inni meg at dette er ikke mitt, jeg tillater det å gå.

Jeg sier Ja til endring.

Det er en enorm kraft i å si ja.

Og sakte, men sikkert, løser det seg opp.

 

Og jeg får jo hjelp.

Jeg blir ledet inn på et av mine gamle innlegg, der jeg også hadde behov for å ha tillit. 

http://lillasjel.blogg.no/1529158608_look_at_me_i_am_sandra_dee.html

If You dont like it, then stop it.

Begynn å la tankene vandre dit du vil ha dem

Sakte, men sikkert endres de og forsvinner.

I dag

 

 

 

 

 

 

Noen ganger må jeg rømme

 

Jeg er så skiftende

Hvis det er mye støy rundt meg finner jeg ikke igjen meg selv

Det er som om tusen personer roter rundt i hodet mitt

Jeg finner ikke meg selv i vrimmelen av mennesker

Den ene taler over den andre

Jeg kommer ikke til orde

Det er som om jeg sitter gjemt i et hjørne og ikke kjenner meg selv igjen

Jeg blir en annen

En stresset humle som suser rund

En høyrøstet humle kan man kanskje si

Jeg hører meg selv roper

Og ofte når jeg er sånn, faller jeg ned i fordømmingsfellen

Blir opptatt av alle rundt meg, hva de sier og hva de gjør

Kanskje synker jeg i frekvens, samtidig som jeg fyrer meg opp i stressnivå

 

Sånn er det nok å være høysensitiv

Man skal ha disiplin når man er det

Når man så lett tar inn andre

Når man trenger mer ro enn de man er sammen med

Når vanlig musikk eller radio plutselig graver seg inn i hodet ditt med gravemaskin

Når du kjenner det koker inni der, så lufta går ut av deg

Noen ganger må jeg bokstavelig talt rømme

Når jeg er sammen med mange, rømmer jeg ut eller på do

På do kan det være veldig fredelig

Er jeg hjemme,  kan jeg finne meg et eget stille rom

Sige ned i en stol eller legge meg på senga og lese litt i en bok

Da kjenner jeg hvordan støyen sakte, men sikkert, stilner hen

Noen ganger er det fort gjort, andre ganger må jeg ha mer hvile

 

Tenk på alle de høysensitive barna som har sånne travle hoder

På skolen er det full fres, liten tid til nedstressing

Hadde bare skolevesenet forstått betydningen av meditasjon

Forskning viser jo at meditasjon bedrer konsentrasjon og innlæring

I dag bombarderes barna av visuelle inntrykk fra alle kanter

Er man hyperaktiv har man behov for å roe ned

Det har man og når man er sensitive, ekstra følsomme

Det blir for mange inntrykk på en gang

5-10 minutters meditasjon i stillhet gjør underverker

Jeg er avhengig, totalt avhengig for å holde kroppen i gang

Avhengig av å få tid til å hente meg inn igjen

Noen minutters stillhet gjør underverker for meg

Stemmene i hodet blir lavere og jeg kan igjen høre meg selv

Jeg faller på plass der jeg skal være

Rolig, med oversikt over situasjonen, som meg selv

Lyttende og søkende og følende, akkurat som jeg skal være

I dag

Jeg har mange følelser i meg

 

Jeg har mange følelser i meg

Det jeg forstår er at de er ikke bare mine

Jeg rommer så mye mer

Jeg føler på en måte det andre føler

Og så kjennes det ut som mitt

 

Jeg har ikke forstått det helt før nå

Selv om det er en del av det jeg driver med til daglig

Jeg skriver jo til mennesker om det de er inni seg

Da får jeg på en måte tilgang til et lager som ikke er mitt

Der kan jeg hente ut det som passer min situasjon

Noen ganger gir det meg nye tanker

Andre ganger setter det meg tilbake

 

Så spør jeg meg om jeg da skal ha det sånn

Skal jeg være nødt til å føle så mye

Ja, jeg tror det

Jeg kan nok begrense det, rense meg og stenge det ute

Samtidig er dette en del av meg

Det er en del av min kreativitet, min skaperevne

Er det ikke nettopp dette som gir meg ordene

Det som gir meg forståelsen av et menneskes sanne vesen

Av det som foregår bak fasaden

Kanskje må jeg og ta i bruk mer av min kreativtet

Kanskje er ikke ordene nok for meg

Det vet jeg ikke, jeg lar meg lede

 

Det jeg forstår er at dette er den jeg er

Jeg er meg, men og litt av deg

Jeg sanser hvordan du har det

Hvordan det ser ut inni deg

Jeg må være det bevisst, ikke tro at alt er mitt

Kanskje er det derfor jeg trenger mer ro enn mange andre

At jeg lett får indre stress som gjør meg sliten

Men jeg kan ikke si det til min omverden

Du skjønner at i dag må jeg ta det med ro for jeg føler for mye

De forstår ikke min verden

Det er umulig å forklare til noen som ikke vil tro

De tror det er sånn inni meg som i dem selv

De ser ikke mitt kaos der tanker sloss med følelser opp mot et  rasjonelt handlingsmønster 

De har ikke kjent fysisk på hvordan det er å være meg

Det er det bare jeg som vet hvordan det er

Jeg synes det er ganske så fint

Som oftest ihvertfall

Jeg vil ikke være noen annen

Jeg vil ikke være annerledes

Jeg vil være meg

I dag