Ønsker vi endring, må vi tillate det

 

Ønsker vi endring, må vi tillate det.

Det høres kanskje merkelig ut for deg.

Men dette er noe jeg merker med meg selv.

Jeg vil ha endringen, men samtidig vil jeg ikke gi slipp på det gamle.

Jeg dveler ved det og lar det få bo i meg på et vis.

Jeg tror jeg klarer å la det gå, men det vil ikke slippe taket likevel

 

Når man er høysensitiv og har store følelser, skal det ikke bestandig så mye til.

Tankene kverner i hodet så man nesten blir gal.

Man vet hva som skal til for å gi slipp.

Man klipper tråder og snur tanker.

Likevel spinner karusellen rundt og rundt.

Det blir kastet mot deg gang på gang.

Da må det jobbes med.

Jeg bruker ulike teknikker.

Det første jeg gjør er å spørre meg selv om dette er mitt.

Deretter om det er noe jeg kan gjøre noe med. 

Er det noe jeg skal gjøre noe med, må jeg jo tenke ut hva.

Det rare er at selv om det ikke er noe jeg skal gjøre, så slipper det ikke taket.

Det er da det slår meg at jeg tillater det ikke å gå. 

Jeg må si Ja inni meg.

Det er energier i alle tanker, en kraft.

Jeg sier inni meg at dette er ikke mitt, jeg tillater det å gå.

Jeg sier Ja til endring.

Det er en enorm kraft i å si ja.

Og sakte, men sikkert, løser det seg opp.

 

Og jeg får jo hjelp.

Jeg blir ledet inn på et av mine gamle innlegg, der jeg også hadde behov for å ha tillit. 

http://lillasjel.blogg.no/1529158608_look_at_me_i_am_sandra_dee.html

If You dont like it, then stop it.

Begynn å la tankene vandre dit du vil ha dem

Sakte, men sikkert endres de og forsvinner.

I dag

 

 

 

 

 

 

Noen ganger må jeg rømme

 

Jeg er så skiftende

Hvis det er mye støy rundt meg finner jeg ikke igjen meg selv

Det er som om tusen personer roter rundt i hodet mitt

Jeg finner ikke meg selv i vrimmelen av mennesker

Den ene taler over den andre

Jeg kommer ikke til orde

Det er som om jeg sitter gjemt i et hjørne og ikke kjenner meg selv igjen

Jeg blir en annen

En stresset humle som suser rund

En høyrøstet humle kan man kanskje si

Jeg hører meg selv roper

Og ofte når jeg er sånn, faller jeg ned i fordømmingsfellen

Blir opptatt av alle rundt meg, hva de sier og hva de gjør

Kanskje synker jeg i frekvens, samtidig som jeg fyrer meg opp i stressnivå

 

Sånn er det nok å være høysensitiv

Man skal ha disiplin når man er det

Når man så lett tar inn andre

Når man trenger mer ro enn de man er sammen med

Når vanlig musikk eller radio plutselig graver seg inn i hodet ditt med gravemaskin

Når du kjenner det koker inni der, så lufta går ut av deg

Noen ganger må jeg bokstavelig talt rømme

Når jeg er sammen med mange, rømmer jeg ut eller på do

På do kan det være veldig fredelig

Er jeg hjemme,  kan jeg finne meg et eget stille rom

Sige ned i en stol eller legge meg på senga og lese litt i en bok

Da kjenner jeg hvordan støyen sakte, men sikkert, stilner hen

Noen ganger er det fort gjort, andre ganger må jeg ha mer hvile

 

Tenk på alle de høysensitive barna som har sånne travle hoder

På skolen er det full fres, liten tid til nedstressing

Hadde bare skolevesenet forstått betydningen av meditasjon

Forskning viser jo at meditasjon bedrer konsentrasjon og innlæring

I dag bombarderes barna av visuelle inntrykk fra alle kanter

Er man hyperaktiv har man behov for å roe ned

Det har man og når man er sensitive, ekstra følsomme

Det blir for mange inntrykk på en gang

5-10 minutters meditasjon i stillhet gjør underverker

Jeg er avhengig, totalt avhengig for å holde kroppen i gang

Avhengig av å få tid til å hente meg inn igjen

Noen minutters stillhet gjør underverker for meg

Stemmene i hodet blir lavere og jeg kan igjen høre meg selv

Jeg faller på plass der jeg skal være

Rolig, med oversikt over situasjonen, som meg selv

Lyttende og søkende og følende, akkurat som jeg skal være

I dag

Jeg har mange følelser i meg

 

Jeg har mange følelser i meg

Det jeg forstår er at de er ikke bare mine

Jeg rommer så mye mer

Jeg føler på en måte det andre føler

Og så kjennes det ut som mitt

 

Jeg har ikke forstått det helt før nå

Selv om det er en del av det jeg driver med til daglig

Jeg skriver jo til mennesker om det de er inni seg

Da får jeg på en måte tilgang til et lager som ikke er mitt

Der kan jeg hente ut det som passer min situasjon

Noen ganger gir det meg nye tanker

Andre ganger setter det meg tilbake

 

Så spør jeg meg om jeg da skal ha det sånn

Skal jeg være nødt til å føle så mye

Ja, jeg tror det

Jeg kan nok begrense det, rense meg og stenge det ute

Samtidig er dette en del av meg

Det er en del av min kreativitet, min skaperevne

Er det ikke nettopp dette som gir meg ordene

Det som gir meg forståelsen av et menneskes sanne vesen

Av det som foregår bak fasaden

Kanskje må jeg og ta i bruk mer av min kreativtet

Kanskje er ikke ordene nok for meg

Det vet jeg ikke, jeg lar meg lede

 

Det jeg forstår er at dette er den jeg er

Jeg er meg, men og litt av deg

Jeg sanser hvordan du har det

Hvordan det ser ut inni deg

Jeg må være det bevisst, ikke tro at alt er mitt

Kanskje er det derfor jeg trenger mer ro enn mange andre

At jeg lett får indre stress som gjør meg sliten

Men jeg kan ikke si det til min omverden

Du skjønner at i dag må jeg ta det med ro for jeg føler for mye

De forstår ikke min verden

Det er umulig å forklare til noen som ikke vil tro

De tror det er sånn inni meg som i dem selv

De ser ikke mitt kaos der tanker sloss med følelser opp mot et  rasjonelt handlingsmønster 

De har ikke kjent fysisk på hvordan det er å være meg

Det er det bare jeg som vet hvordan det er

Jeg synes det er ganske så fint

Som oftest ihvertfall

Jeg vil ikke være noen annen

Jeg vil ikke være annerledes

Jeg vil være meg

I dag

 

 

Jeg står med mitt høysensitive hode i en tunnel

 

Jeg står med mitt høysensitive hode i en tunnel.

Merkelig utsagn sier du.

Jeg holder på å utforske nye teknikker for å få fred i hodet.

Å skulle forklare noen som ikke er høysensitiv, hvordan det fungerer er vanskelig.

Ja, det er veldig vanskelig.

Det må oppleves for at man skal forstå.

Det er som om hjernen din går på et så høyt gir at kroppen ikke klarer å følge med den.

Som om hjernen springer i alle retninger på en gang, mens kroppen går sakte som en skilpadde og virrer rundt og rundt på skallet sitt fordi den klarer ikke følge med så fort.

Tror der man blir sliten av det eller.

Tenk dere tanken.

Ja, nettopp tanken.

Tenk at det kommer inn mange tanker i hodet på en gang, alle forskjellige.

 

Jeg står i dusjen og hjernen jobber på spreng.

Den tenker på sauer som gjeteren mister ut fra flokken.

Den tenker på cruise i Middelhavet om under hundre dager.

Den tenker på middagen i dag.

Den tenker på hva som skal handles.

Ut av dusjen ser jeg et sommerfuglsmykke som ligger ved vasken.

Automatisk tenker da hjernen på sommerfuglen som vokser ut fra puppen sin og blir så vakker.

Ikke vet den vel hva den skal, den utvikler seg helt naturlig.

 

En høysensitiv hjerne tar ikke inn kun det den ser.

Den kommer samtidig med opplysninger om hvordan det er kommet dit og hvilke erfaringer den har gjort seg.

Og gjerne om flere emner samtidig.

Pusser du tenner så tenker den på all såpen som er i de fleste tannkremer.

De som skummer hvitt i tennene når du pusser.

Samtidig som du planlegger dagens gjøremål.

Det er travelt hører du, innmari travelt.

 

Eksempel:
http://lillasjel.blogg.no/1336404832_betraktninger_om_hjer.html

Og hvis du da legger til følelsene.

Ja, for hver en følelse som er tilknyttet hver tanke, kjenner man også.

Og de følelsene er store, kjempestore.

Små detaljer, som andre ikke legger merke til,kan skape orkanbyger i kroppen.

Helt av seg selv uten at du styrer det.

Andre ganger kan ting ligge foran deg og du ser det ikke.

Da kan man være så distre i andre tanker at man ser ikke det man burde se.

 

Sukk, derfor trener jeg på teknikker for å få fred.

I en uke var jeg med i kulissene til den lokale revyen.

Hver kveld, mye folk, mye latter og mye hjerneinput.

Etter det har det vært det totale kaos i toppetasjen.

Jeg har vansker med å konsentrere meg, for det er fortsatt altfor mye ståk.

Det kommer inn alle slags tanker på en gang.

Tanker jeg ikke ønsker å ha der.

Jeg blar opp i tidliger innlegg jeg har skrevet om høysensitivitet.

http://lillasjel.blogg.no/1475915736_08102016.html

Jeg tar for meg de teknikkene jeg forklarer der.

De hjelper i øyeblikk, men så starter det på igjen.

Jeg må prøve noe nytt.

Jeg leser bøker for det hjelper.

Når jeg leser, da greier jeg stort sett å koble ut, men ikke bestandig.

Nå har det vært så intenst at også det til tider er vanskelig.

Jeg leser Inferno av Dan Brown, kjempespennnende.

Der får jeg inspirasjonen til en tunnel.

Jeg ser for meg at jeg er i en tunnel.

I den tunnelen kan ikke noe nå meg.

Jeg velger selv hva som skal få slippe gjennom veggene inn til meg.

Jeg må fysisk bestemme hva jeg skal åpne opp for.

Alt annet må fly forbi utenfor tunnellen.

Det kommer ikke inn til hodet mitt.

Det høres forlokkende ut akkurat det der.

Jeg er i hardtrening.

I dag

http://lillasjel.blogg.no/1409776037_er_hysensitivitet_og_.html

http://lillasjel.blogg.no/1365858217_hva_et_sensitivt_hode.html

#høysensitiv

 

 

Høysensitive barn

 

Det er mye snakk om høysensitivitet i dag

15-20 prosent av befolkningen har denne personligheten.

Nervesystemet er mer følsomt og man får stooore følelser.

Man reagerer på ting som andre ville bare ha ristet på hodet over.

Man blir sliten av mye lyd og  lys og mennesker.

Ca 70 % av de høysensitive er inadvendte.

De liker seg best alene.

Jeg er selv en av de som er utadvendte og glad i å være sammen med mennesker.

Jeg har skrevet mye om høysensitivitet det siste året.

Det har vært fint å lære mer om det, for brikker faller på plass for en selv.

Etter siste innlegg fikk jeg en kommentar om hvordan det var som barn.

Jeg husker veldig lite fra jeg var barn.

Frem til jeg var 12, bodde jeg på et lite sted med bare 8 elever på skolen.

Jeg var mye alene og jeg vet at jeg oppsøkte mye voksenkontakt.

Jeg gikk på besøk til nesten alle hus i bygda.

Jeg vet og at jeg tok det veldig tungt når jeg ble misforstått eller urettferdig behandlet.

Jeg var veldig veslevoksen og forstod lett hvordan ting hang sammen.

Sta og egen var jeg også.

Jeg måtte liksom ha det på min måte.

 

 

Det er en ganske så fin egenskap, men bringer med seg utfordringer.

Jeg tror nok at blant de som utøver kreativitet, som kunstnere, musikere, dansere, skuespillere, osv, finner vi et flertall høyssensitive.

De har en høy evne til å kjenne på følelser og dermed leve dem ut i kreativiteten..

De er ofte mennesker som svinger lett i følelsene, glad i det ene sekundet og lei seg i det neste.

 

Hvert femte barn er høysensitiv.

http://www.denlilleklinikk.no/saerligsensitiv/saerlig-sensitivt-barn/

http://www.sensitiv.dk/srligt_sensitive_brn_og_unge

For dem kan det å måtte ha på seg den røde lua, fremfor den blå, føles som  en katastrofe.

De kan sette himmel og jord i bevegelse fordi det føles så feil inni dem.

Hvis den ene lua føles behageligere enn den andre, har barnet vanskelig for å forstå hvorfor den må ha på den andre luen.

 

Overaskelser er ikke kjekt.

De liker å ha kontroll.

De liker å mestre det de skal gjøre.

De vil øve i ro og fred, ikke kaste seg uti noe.

Nederlaget blir veldig stort hvis de mislykkes.

Da kan det være at de skygger unna og vil ikke prøve mer.

Uventede endringer kan være vanskelig å takle.

Da er det fint med tid til gode forklaringer før endringen skjer.

 

De kan ha behov for alenetid.

Tid for å observere gruppen de skal inn i.

Ofte liker de derfor å ha litt tid for seg selv når de kommer til skole eller barnehage.

Deretter kan de gli inn i leken når de føler seg trygge.

 

Stress kan være vanskelig å takle.

Dette at man skal fyke ut om morgenen for å rekke ting.

Da er det gjerne også kaos rundt en og det er vanskelig å konsentrere seg.

Det kan være bedre for dem å stå opp litt før, så de har tid til å våkne opp og ha god tid, før de skal avsted.

 

De ser ofte urettferdighet, både for seg selv og andre.

De kan ha sterke reaksjoner på nettopp det, for de har ikke forståelse for det.

De har ofte stor empati for de som har det vondt og vil gjerne trøste og støtte.

De tar lett inn andres energier og derfor kan de bli sliten selv av å føle det andre føler.

 

Høysensitive barn er ofte veslevoksne.

De forstår lett  hvordan ting henger sammen.

De har ofte lett for å lære og kan være forut for sin tid i barnehage og skole

De kan derfor ofte trives bedre sammen med eldre barn og voksne.

De kan ha et tidlig utviklet språk med stor ordforståelse og bruker ofte ord, som selv eldre barn, ikke har forståelse for bruken av.

 

Det er viktig at man ser disse barna og lar de få være som de er, ikke presse de inn i båser.

Man må  la de få utvikle kreativiteten sin.

Det er og viktig at de møter forståelse for de sterke følelsene de har.

Det betyr ikke at de skal føyes i alt, men at de har behov for fornuftige forklaringer.

Får de tid til å forstå, går alt mye lettere.

 

Alle barn er forskjellig.

Alle har sin personlighet.

Det er mye snakk om de høysensitive for tiden.

Vi må ikke glemme at alle barn er like viktige.

Vi kan ikke overse de andre barna med andre personlighetstrekk.

De fortjener også å bli sett og få lov til å være som de er.

Kanskje det nå er på tide å slutte å putte alle barn inn i samme bås.

Regelen er liksom at alle skal være lik og er man ikke som alle andre, da er det feil.

Vi trenger alle typer mennesker, for da blir det et godt samarbeid.

Dette innlegget er mine refleksjoner.

Jeg har ingen faglig kompetanse så det er kun mine tanker, men les gjerne artiklene jeg legger ved.

I dag

http://www.aftenposten.no/norge/Barna-som-ikke-bare-kan-ta-seg-sammen-70289b.html#.U7EjJSWFG1s.facebook

 

Ikke la deg bombardere av andres følelser

 

Når man er høysensitiv, er man ekstra følsom.

Følelsene skifter lett, fra høyt oppe til langt nede.

Ofte uten forvarsel, flyr man i taket av glede,  for så å dukke under bordet igjen og ville gjemme seg.

Selv om det høres uforklarlig ut for mange, går det an å lære seg å stenge mye ute.

Jeg hører mange roper høyt at det går ikke an.

De roper at de er så høysensitiv at de tar inn alt og blir utslitt av det.

 

Ja, som høysensitiv blir man lett sliten av andre.

Man tar andre menneskers energier, inn under huden.

Man har noen store antenner som oppfatter både det som blir sagt og det som ligger mellom linjene.

Men det går an å lære å stenge mer ute.

Jeg vet det, fordi jeg har klart det.

Ikke hele tiden, noen ganger greier jeg,  mens andre ganger går jeg på trynet igjen, men jeg er blitt mye flinkere.

Jeg lærer at jeg kan faktisk velge å ikke bry meg,  hvis det er noe som ikke går min vei.

Hvis noen ikke er fornøyd med meg.

Jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet fordi de ikke liker meg.

Det er ikke mitt problem.

De er fri til å gå igjen.

Jeg er meg, og ferdig med det, take it or leave it liksom.

Da velger jeg heller de som vil ha meg, akkurat som jeg er.

 

Jeg kan og velge hvilke følelser jeg vil ta inn.

Når jeg jobber som healer, er jeg nødt til det.

Mennesker forteller meg ofte triste historier eller de har det vondt.

Da kan jeg rett og slett ikke tillate meg å føle det de føler.

Jeg kan lytte og forstå så godt jeg har mulighet til, men jeg kan ikke ta inn følelsene.

Da tror man kanskje at man er blitt kald og ufølsom.

Det var en stund jeg funderte på det, om jeg hadde mistet empatien min.

Det har jeg ikke.

Kroppen min velger å beskytte meg, for det har jeg gitt den beskjed om.

Den beskytter meg mot andres følelser.

Jeg kan ikke tillate meg å eie dem.

 

Dette må trenes på, det kommer ikke av seg selv.

Man må bestemme seg og så starte å øve.

Å øve på små episoder først er fint.

Det er og viktig å ikke gi opp de gangene man ikke får det til.

Kroppen og hjernen skal lære nye mønstre, det tar tid.

Inngrodde reaksjoner, gjerne helt fra man var barn, skal snues på.

Når man så begynner å mestre, føles det fint.

Man føler seg sterkere og man setter mer pris på seg selv.

Man innser at man fortjener å ha det bra.

Man innser og at man må gjøre jobben selv.

Man greier ikke å endre andre, man må endre egne reaksjonsmønstre.

Når man så greier mer og mer, vil man sette pris på de gode tingene med høysensitiviteten.

Man lar ikke lenger andre trekke en ned.

Da gir man heller ikke så mye energi til andre.

En liten øvelse er å se for seg at et hvitt skinnende lys strømmer ned i hodet.

Det renser kroppen og tar med seg andres energier ut igjennom beina og går til jord.

Så fyller man på med ren, ny, frisk energi.

Man løfter hodet, ser frem mot horisonten, trekker inn ny luft og puster ut.

Det gjør jeg akkurat nå.

I dag

 

 

Teknikker for å roe et høysensitivt hode.

 

Mange er høysensitive.

Da blir man lett sliten, fordi sanseinntrykkene er så høylytte og krever så mye energi.

Lyder, lys, mennesker, musikk, alt blir kaos i hodet.

Det er viktig å lære seg teknikker for å få mer fred inni seg.

 

Jeg har øvd en stund nå og til min store forbløffelse, merker jeg nå at det er blitt lettere å stilne hjernen.

Det er som om den nå har skjønt tegningen liksom.

Den reagerer kjappere med å stilne tankene.

Så gi ikke opp om du ikke merker noe i starten, fortsett å trene.

 

Viktig å huske er at uansett teknikk, blir det ikke helt stille oppe i topplokket.

Tro ikke at hvis tankene kommer, så er det fordi du ikke får til.

Hemmeligheten er hva vi gjør med tankene.

Vi kan nemlig lære oss at vi vet de er der, nem vi hører dem likevel ikke.

Vi er ikke nødt til å behandle dem eller føle noe ved dem.

De vil da bli mindre støyende.

 

Lær deg å meditere.

Begynn med noen få minutter.

Mye gratis på YouTube.

Men et par minutter med øynene lukket, gjør underverker.

Det kan gjøres overalt, på tog, buss, fly.

Du føler kanskje ikke stillhet, men likevel begrenser du inntrykkene for hjernen

Jo mer du øver på dette, jo lettere vil det bli.

Etterhvert vil du oppdage at du greier å distansere deg fra støyen rundt deg.

Den er der, men den plager deg ikke like mye som før.

 

 

Når det gjelder andre mennesker, tenk på dem på en annen måte.

Ta ikke inn alt de sier og tro på det.

Tenk på det kun som ord, hvis du må omgås noen som sliter på deg.

Det er kun deres ord.

Du er ikke nødt til å føle noe.

Da kan du høre ordene, men de vil ikke plage deg så mye lenger.

Det har egentlig ikke noe med deg å gjøre, det er deres, ikke ditt.

Ofte er de som er høysensitive så ansvarsfull og pliktoppfyllende.

De føler at de på ett vis må reagere på ting, men det må man ikke.

Vi kan velge det bort.

Sett grenser for deg selv.

Du har lov å gå.

Trekk deg unna, når situasjoner blir slitsomme for deg.

Tankene går ofte i loop.

De bombarderer hodet med sekunders mellomrom.

Finn en teknikk du liker og bruk den.

En gang holder sjelden, gjenta og gjenta til det stilner av.

Selv bruker jeg ulike teknikker, for det som hjelper en dag, hjelper mindre en annen dag.

 

Teknikker jeg bruker:

1: Jeg lukker øynene og fokuserer på høyre hjernehalvdel.

2: Jeg ser enkelt og greit et glass vann foran øynene.

3: Jeg ser tankene gå inn ene øret og ut andre, kan også brukes med ord.

4: Jeg ser en elv renne gjennom meg og rense meg. Hjelper og for å rense andres energier.

5: Jeg ser et knuseverk, hvordan tankene blir lagt på båndet, knuses til sand og ført ut i havet.

6: Jeg ser foran meg et stille vann.

7: Jeg ser et stoppskilt, eller sier stopp, og putter inn et bilde av noe som gir meg glede. Her kan du bruke en ferie du gleder deg til, bilde av dine nærmeste, blomstene i hagen eller hva som helst som gir deg glede og ro.

8: Jeg ser foran meg en stor tank. Dit sender jeg alle tankene og skrur igjen toppa så de ikke kommer opp til overflaten igjen.

9: Har jeg mye å tenke på, sorterer jeg. Jeg ser for meg arkivskap. Jeg sorterer i permer eller mapper. Noe låser jeg inn i en skuff, andre ting setter jeg på hylla og sier at der kan du sitte, så vet jeg hvor jeg har deg hen og kan nå deg når jeg har bruk for det.  Skriv huskelapp hvis noe er under planlegging, hvis ikke vil alle de gjøremålene gå i loop, for du vil bære redd for å glemme.

10: Jeg lukker øynene og sier : tøm hjernen og ser så for meg at tankene rader ut og forsvinner i luften

11: Lykk øynene og tenk ord som gir deg fred, som fred. Tenk så på det ordet om og om igjen. Fred, ro, stille, Finn et ord eller flere som du liker.

12: Har du ufordringer, analyser dem litt. Er dette noe du må kan gjøre noe med? Må det i så fall, gjøres akkurat nå eller kan det vente? Kan det vente, så putt det opp på hylla eller skriv det ned. Hvis utfordringene har med andre å gjøre og ikke er dine bekymringer, tenk at dette har du ikke noe med. Ja, du vil så gjerne hjelpe, men bekymringene dine hjelper dem ikke uansett. Det du kan gjøre som faktisk kan hjelpe, er å tenke på gode løsninger for de det gjelder. Er noen ute og kjører bil, så tenk at de kommer trygt hjem. Er noen syke, tenk at de er friske.

13: Skal du ut blant mange mennesker eller i støyende omgivelser, si høyt til kroppen din at den skal trekke auraen din inn til kroppen din. Si at den skal stenge av for andre menneskers energi. Trening hjelper her også. Vanskelig i starten, lettere etterhvert som du øver. Se deg selv inni en boble der ingen kan trenge inn. Hjernen din vil lære seg disse teknikkene.

Men husk at stenger du av, stenger du også av for det som er godt for deg, de gode energiene. Men er man sliten, er det ok med hvile.

 

ps.Ikke tenk at du må klare alt helt perfekt, da gir du opp, tenk bare at det skal bli bedre enn det er

I dag.

 

Jeg elsker å være høysensitiv

 

For noen år siden var jeg fortvilet.

Jeg likte ikke meg selv.

Jeg følte meg så annerledes enn alle jeg hadde rundt meg.

Følelser som fløy fra høyt til lavt på et øyeblikk.

Kunne bli innmari lei meg av veldig så lite.

Sliten av sanseinntrykk som lys og lyder.

Jeg aner ikke hvor mange oppgitte sukk jeg har fått fra de rundt meg når jeg klager på klikking av kulepenner, høy lyd og sterkt lys

Lyder som de ikke hørte.

Lys som de ikke la merke til.

Du må bare skru av sier de.

Det er ikke noe å bry seg om.

Men det er jo umulig å skru av.

Når andre var lei seg, ble jeg lei meg.

Jeg var veldig nærtagende overfor kritikk.

Det hele var slitsomt.

Jeg slet med å få være den jeg er.

 

Så en dag dalte det ned en artikkel om høysensitivitet.

Pling, pling og alle brikkene falt på plass.

Jeg var ikke så annerledes og rar likevel.

Det var mange av meg, 10 % av befolkningen er superfølsomme mennesker

Mennesker med større svingning i følelsene enn de andre,

Mer sensitiv for lys og lyd,

Noen tusen flere tanker å holde styr på i hodet.

Det er bare en form for personlighet rett og slett.

Jeg er en sensitiv person.

Fra den dagen snudde det hele.

Jeg lærte meg å sette pris på den jeg er.

Det gir meg enorm glede.

 

Jeg er forståelsesfull og jeg ser andre mennesker.

Det har jeg bruk for nå når jeg jobber med det åndelige, healing og mediumskap.

Det sanselige, åndelige, kommer lettere til oss som er sensistive fra før.

Stor kreativitet.

Skal tro hvor mange kunstnere, komponister, dansere, skuespillere,osv, som ikke er høysensitive.

Selv bruker jeg jo ordene.

Følelsene er så sterke at de blir lettere å sette ord på.

Er man nede, kan man skrive om det, er man oppe, så kan man skrive om det også.

Slik kan  følelsene brukes både i musikken og dansen og kunsten og skrivingen.

 

Det å kunne skilne mellom det ekte og det falske.

En høysensitiv vil gjerne ha sannheten, ikke løgnen, selv om sannheten smerter.

Man ser hvordan ting henger sammen.

Man er observant og ser detaljer og setter de så sammen så man ser hele bildet.

Derfor er man ikke så lett å lure.

Det er ikke ondskap i oss, for det greier vi ikke å leve med.

Vi ønsker det gode for alle.

Men så er det det å lære seg å leve godt med det.

For meg har det vært og er noen viktige regler.

 

 

1: Jeg må sette grenser.

Det er jeg som må trekke meg tilbake når jeg er sliten.

Det er jeg som må velge hvem jeg skal være sammen med og hva jeg skal være med på.

Jeg må evne å få nok hvile.

Skru av musikk og lyder og finne stillheten.

 

2: Ikke la meg såre av andre.

Jeg kan endre meg selv, ingen andre.

Jeg kan ikke forlange at andre skal endre adferd for å tekkes meg.

De har rett til å være den de ønsker å være, likedan som jeg har det.

Blir jeg såret, må jeg jobbe med de følelsene.

Jeg er blitt rettelig så flink til å se at det kun er deres ord.

Jeg kan velge å ikke la meg såre.

Jeg kan si nei, takk, den følelsen ønsker jeg ikke å ta inn i min kropp

 

3. Meditasjon og healing som verktøy

Begge deler er gull verd for meg.

Det gir meg en egen ro som ikke noe annet kan..

Det er som jeg har funnet en resetknapp for hjernen.

Jeg fryder meg og over at det er helt gratis og hele tiden tilgjengelig.

 

4: Tankene må styres

Det mest slitsomme for meg er alle tankene, grublingen over små og store hendelser

De går i loop i hodet og trenger derfor å jobbes mye med.

De kommer tilbake og tilbake med sekunders mellomrom.

Noen ganger er det som om hjernen bombarderer meg.

Jeg har derfor en del teknikker jeg bruker for å få stoppet dem.

Noen ganger er det nok med en teknikk, andre ganger må jeg kombinere flere.

 

5: Jeg er ikke noe offer, det er ikke synd i meg

Det har vært en av de viktigste reglene for meg.

Ikke skylde å¨amdre. for det vil ikke hjelpe meg.

Ta ansvar for mine egne følelser.

Alle møter mennesker som ikke forstår eller som opptrer uakseptabelt.

Vi kan ikke endre de, derfor må vi selv ta ansvaret med å takle dem.

La de bare være, de greier ikke å forstå uansett.

Vi kan velge dem bort.

 

6. Se gledene ved å være høysensitiv

Istedetfor hele tiden tenke på hvor fælt en har, det så gled deg istedetfor

Glede deg over alle de postive egenskapene.

Jeg ville ikke byttet med noen for alt  i verden.

Jeg vil ha alle følelsene mine og elsker å være sanselig og medmenneskelig.

Jeg elsker å være høysensitiv.

Jeg elsker det når en vakker sang gjør meg rørt så tårene renner.

Jeg elsker det når et menneske er takknemlig for at jeg “ser” det.

Jeg elsker å fryde meg over små ting i hverdan, når hjertet hopper mange hopp av glede.

Jeg elsker å leve livet mitt med de store følelsene som fyller hele kroppen min.

Følelsene som gjør at jeg kjenner hvordan livet smaker.

I dag

Jeg har en egen fane inne på min Lillasjelblogg om høysensitivet.

Der er det både innlegg som forklarer og det er diverse tips til til verktøy man kan bruke for tankene og det å jobbe med seg selv.

http://lillasjel.blogg.no/1340206721_stopp.html

http://lillasjel.blogg.no/1348838871_hysensitive_hjerner.html

http://lillasjel.blogg.no/1371202903_gode_rd_for__f_fred_i.html

http://lillasjel.blogg.no/1444549569_11102015.html

#høysensitiv

 

Hva Canal Digital og Telenor gjør med mitt høysensitive hode

Canal Digital og Telenor krangler om pris.

1 million nordmenn har mistet mange tv-kanaler.

Og som den gjennomsnittsnordmann de fleste av oss er, så er man frustrert.

Man mister jo favorittkanalene sine.

For meg er det Masterchef.

Har du hørt sånt tull.

For en bagatell vi er opprørt over.

Tv- kanaler

 

Likevel vil jeg bruke akkurat denne settingen til å forklare hvordan et høysensitivt hode reagerer.

Jeg bor sammen med et ganske så rolig og sindig menneske.

Han ser opp og registrerer at kanalene blir borte og så fortsetter han med kryssordet sitt.

Men i mitt hode er det ikke sånn.

Jeg har tusenvis av tanker.

Jeg får ikke sett Masterchef, kakekrigen, Discoverykanalene, hvor kan jeg finne dem, vil de komme på apple-tv-en min, jeg må inn på internett og søke, stakkars de som jobber der, skal jeg ringe dem, nei, det er nok så mange som ringer og de vet sikkert ikke noe, tenk å sitte der hele dagen og være bekymret for om  du mister jobben og få masse sinte telefoner, de får sikkert kjeft hele dagen, de vet sikkert ikke hvordan det går, sjefene gir dem sikkert dårlig informasjon, skal tro alt folk lirer ut av seg når de ringer inn, de klager sikkert på alt mulig, ikke er det vits i å ringe heller for jeg får nok ikke svar likevel, kanskje blir  de enige til i morgen, jeg skjønner at folk blir frustrert, men tross alt har vi det godt her i landet, når tv-kanaler er en stor greie liksom.

Skjønner dere poenget.

Sånn er det i mitt hode.

Og disse tankene er bare en brøkdel.

Og hadde de kommet og så blitt borte, da hadde det vært greit, men de kommer igjen og igjen.

De går i loop.

Hele døgnet.

Jeg våkner midt på natten og da er de der da også.

Kan dere tenke dere hvor stresset kroppen blir når den tenker så mye.

Og hva gjør det med kroppen.

Jo, immunforsvaret blir svekket fordi kroppen går på høygir hele tiden.

Jeg lurer på hvor mange av de som har lavt stoffskifte og andre autoimmune sykdommer som er høysensitive mennesker.

Så hva gjør jeg.

 

Jeg setter meg ned i healingstolen min.

Jeg konsentrerer meg om høyre hjernehalvdel for den er ikke så analyserende.

Sakte, men sikkert tar jeg tak i tankene når de kommer.

Jeg legger de på et samlebånd og sender de i et knuseverk.

Der blir de til sand og blir ført ut i vannet til rensing og blir borte.

Jeg konsentrerer meg om pusten min.

Sakte roer jeg ned hodet.

Tankene blir færre og de kommer ikke så fort.

De bombarderer meg ikke lengre, men noen er igjen.

Jeg puster rolig, konsentrerer meg om å slappe av.

En etter en blir tankene sendt bort.

Jeg har ikke bruk for dem.

Dette er ikke noe som jeg skal fikse.

Jeg skal bare vente og se hva som skjer.

Det er ikke noe jeg må bombardere hodet mitt med.

Jeg kjenner jeg får ro  i hele kroppen.

Så kan jeg sette meg ned og skrive dem ut.

Roen er tilbake.

Canal Digital og Telenor får ordne opp uten min innblanding.

Det ordner seg nok.

I dag

 

#høysensitiv

Jeg legger frem et blankt ark

Jeg legger frem et blankt ark

Et skinnende hvitt ett

Jeg skal fylle det med roser

Røde, hvite, gule, ja alle farger

Kanskje også flere blomster

I alle regnbuens farger

 

Slik vil jeg og fylle dagen min

En helt ny dag

Uten innhold av noe slag

Jeg kan bruke den som  jeg vil

Fylle den med glede og solskinn

Eller sure miner

Nei, sure miner er det rett og slett ikke plass til

Ikke i min dag

 

Vi må nemlig legge forholdene til rette

For det gode

Det som er bra for oss

Det som kan fylle oss på en god måte

Skape trivsel og velvære

Det kan vi gjøre uansett hvilke begrensninger vi har

 

Jeg legger frem et blank ark

Et skinnende hvitt ett

Jeg kjenner det sitrer i meg av glede

Glede og forventning

Jeg takker for muligheten jeg får

Muligheten til å fylle det arket til randen

Om det er det jeg ønsker

Mitt blanke ark

Min nye dag

I dag