Lesestabel april 2023, tema Nyheter

 

 

Kjære vene, allerede skriver vi april.

Jeg forstår ikke hvor dagene blir av.

Det blir mindre lest for tiden, virker det som, men stablene er like høye.

Det betyr at her er det uendelige diskusjoner om hvem som skal inn og hvem som skal ut.

Det tutres på alle språk.

Derfor er det litt fint når jeg hadde norsk i februar for de kunne jeg jo krangle med.

Nordisk i mars var verre.

Har du hørt når svenske og finske og danske og islandske, tutrer i kor?

Og hva tror du når jeg ikke når å lese de?

For et leven det er.

Noen av de hadde ventet lenge, faktisk flere år og så får de komme frem for så å bli satt tilbake i hylla.

Ikke alle er like blide skal jeg si deg.

 

Nå er det april og tema er Nyheter 2023.

Nye bøker er ofte litt mer kjepphøye og brautete enn eldre bøker, som har nådd å bli litt mer tålmodige.

Jeg sagt klart og tydelig at jeg blir mye på reisefot og hele stabelen blir ikke lest.

Likevel insisterer de på å være med og sier at de har mer sjanse hvis de er i stabelen enn om de står i hylla.

Ja, det er jo sant, men da må de takle når måneden er over og de må flyttes igjen.

Da vil jeg ikke ha gråt og sutring og sure miner.

Det er stor variasjon i stabelen denne måneden også.

Og det er som julaften hver gang jeg begynner på en ny stabel, merkelige greier.

Men det er jo derfor jeg stabler.

Hadde jeg ikke sett stabelen foran meg når jeg sitter der i godstolen, ville jeg lest mindre.

Det inspirerer å se bøkene,  så la de ligge fremme så du ser de.

Dette er leseeksemplarer som jeg har fått fra forlagene, men jeg har ikke betalt for å lese og er heller ikke pålagt å lese de.

Teksten over bildene, som er hentet fra internett, er min, under bildet poster jeg teksten fra omslaget.

Noen får egne omtaler, alle blir omtalt i en samleinnlegg den 1. i neste måned.

Jeg håper du finner noen du kan tenke deg å lese.

 

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Jeg har lest mange av Bjerkli og likt de godt. Den eneste jeg ikke har lest, er den hun er nominert til Rivertonprisen for, nemlig Grønnøyd monster. Jeg skulle nok skaffet meg den ja.

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

 

Elskede Emilie har fått gode kritikker og jeg grugleder meg for den skal visst være gripende.

 

 

Elskede Emilie er en medrivende politikrim om hvordan løgnene kan være både ødeleggende og limet i en familie, om familiebånd som er skåret over, og om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet. Boken er den sjette i serien om Håkon Haakonsen, som Myriam H. Bjerkli har høstet gode kritikker og fått tre nominasjoner til Sølvkniven for. En sensommerdag i Sandefjord bryter noen ungdommer seg inn i en container utenfor en matbutikk. Mens de ser etter mat de kan redde fra en unødig søppeldød, finner de et avhugget hode. Lokalavisene rapporterer sjokkert om hendelsen, men ingen er mer opprørt enn politioverbetjent Håkon Haakonsen: Han kjenner mannen. Frank Skår, enkemann og faren til Emilie Skår, en jente som fikk en tragisk fireårsdag da moren døde i en bilulykke. Når han nå skal overbringe nyheten om at hun har mistet faren også, oppdager de at den nå attenårige Emilie har forsvunnet. Da den dødssyke Dagny får vite om sønnens død, kan hun ikke fortelle noe om hvor verken Emilie, eller resten av Franks kropp, befinner seg.

 

 

Jojo Moyes, I dine sko

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Denne gleder jeg meg veldig til, for den nyeste boken av Moyes har fått gode omtaler. Nå har vi de siste årene fått mange av hennes eldre utgivelser, av ulik kvalitet, så nå ser jeg fram til en nyskrevet.

Jojo Moyes, Hestekunstneren

Jojo Moyes, Når hvalene synger

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Jojo Moyes, Over horisonten

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Fremdeles meg, Jojo Moyes

 

 

 

“I dine sko” er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt – full av Jojo Moyes’ humor, kløkt og varme. Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag – hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres – og at det er henne selv.

 

Annie Ernaux, Jeg er fortsatt her inne i mørket

Fått av en venn

 

Ernaux er høyt hyllet. Selv har jeg lest kun en og ble ikke så fanget, men denne ser interessant ut.

Annie Ernaux, Far / En kvinne

 

Nobelprismottaker Annie Ernaux’ dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen – en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om sorg, tap og kjærlighet. I en skarp, ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv som voksen.

 

Ernaux katalogiserer forvitringen av denne en gang så kraftige, nesten totemiske skikkelsen. Et fall så katastrofalt at det ikke kan analyseres eller kontekstualiseres, bare rapporteres. I Jeg er fortsatt her inne i mørket … forlater Ernaux sin søken et I denne sjokkerende ærlige og intime teksten skildrer Ernaux morens siste år, da hun levde og døde med demens … Ernaux skriver om minnet, kjærlighet, om vemmelse, om avsky, om ømhet; hun skriver om den skrøpelige, lekkende, hjelpeløse, grufulle kroppen,

 

 

Louise Erdrich, Hjemsøkelsen

Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag

 

Nå er jeg skeptisk til spøkelseshistorier, men den ser litt morsom ut.

 

 

 

«Hjemsøkelsen» er en skarp og morsom spøkelseshistorie, og et svært relevant tidsbilde av det amerikanske samfunnet mellom november 2019 og 2020. En liten bokhandel i Minneapolis blir hjemsøkt av spøkelset Flora, som inntil nylig var butikkens mest irriterende kunde. Tookie har klart å få seg jobb i bokhandelen etter flere år bak murene, og må finne ut hvorfor Flora hjemsøker butikken. Samtidig prøver hun å forstå alt som skjer i løpet av dette året som blir hjemsøkt av sorg, forbløffelse, isolasjon og voldsomme demonstrasjoner. Spøkelseshistoriene er de drivende kreftene i denne frodige og rørende fortellingen fra en av USAs største nålevende forfattere. «Hjemsøkelsen er blant Louise Erdrichs mest magiske romaner.» – Washington Post

 

Grethe Bøe, Snøleoparden

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Grethe Bøe, Mayday

Jeg er klar for bok to om Ylva, men er usikker på om det blir april eller mai. Mai blir nemlig tema Bøker i serie, og det blir ihvertfall to måneder i år med seriebøker, for det er mange som venter der.

Mange norske blant annet, som jeg gleder meg til, men siden jeg leser veldig variert, er det vanskelig å nå over alle jeg ønsker å lese.

 

Jagerpiloten Ylva Nordahl er tilbake. Snøleoparden plukker opp tråden der den suksessrike debutromanen Mayday slapp. Det er planlagt et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard. Attentatet er planlagt av en uhellig allianse med våpen- og forsvarsindustrien, islamistiske fundamentalister og kinesisk etterretning. Den eneste som kan stoppe terrorangrepet, er Ylva Nordahl.

 

Jenny Fagerlund, Begynnelsen på noe nytt

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jenny Fagerlund, Mitt hemmelige liv

Jenny Fagerlund, 24 gode gjerninger

 

Dette er feelgood. Jeg liker godt varmen i Fagerlunds bøker. Jeg må nok ha en måned med feelgood, tror det blir juni, så vi får se om jeg når å lese denne eller om den må inn i en ny stabel. Det er litt krig her både mellom titler og stabler. Året har ikke nok måneder.

 

 

 

Når et flyktig møte kan vise seg å bli begynnelsen på noe nytt. Johanna har akkurat flyttet med familien til den svenske småbyen Båstad. Endelig skal hun realisere seg selv og skrive en roman. Men hun finner seg ikke til rette, romanen er vanskeligere å skrive enn først antatt, og snart begynner hun å lure på om hele flytteprosessen var et feiltrinn. Alex har gjort karriere som influenser, mens vennene har slått seg til ro og fått barn. Etter et brått samlivsbrudd flykter hun til familiens sommerhus i Båstad. Langt unna den sedvanlige støyen hun er omgitt av, innser hun hvor ensom hun er. Hvem skal hun lene seg mot når det stormer som verst? Mona har motvillig gått av med pensjon etter førti år som flyvertinne. Men det som burde blitt en herlig tid, føles tvert imot som et fengsel. Hun aner ikke hva hun skal gjøre med all tiden hun har fått til rådighet. Og hvordan kan hun håndtere sorg og smerte når hun ikke har en jobb å gå til? Disse tre kvinnene møtes helt tilfeldig, og bestemmer seg for å delta i en konkurranse sammen. Og det som først fremstår som et flyktig møte, viser seg å bli begynnelsen på noe nytt.

 

 

Maren Uthaug, 11 %

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Jeg digger Maren Uthaug. Hun er den eneste av sitt slag, hun skriver så annerledes. Dette er en fremtidsvisjon og det liker jeg egentlig ikke, men likevel høres den innmari morsom ut, og med Uthaug vet man aldri hva man kan forvente, så jeg er spent.

Maren Uthaug, Og sånn blei det

Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt

Jeg har en i hylla som jeg enda ikke har fått lest også, Der det fins fuglar. Den skal visstnok også være både makaber og morsom på samme tid.

 

 

 

 

Fra omslaget:Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Romanen er omsett av Ingvild Holvik.

 

 

Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet

Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

 

Denne ble jeg fristet til å lese, fordi det var så mange fine omtaler, men så er det meg og humor da. Jeg er jo gørr kjedelig og ler ikke av det andre ler av, så det blir spennende å se hvordan det går.

 

 

Den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar har endelig funnet roen på Sofienberg eldresenter. Hver dag får han besøk av barnebarnet Elliot, som sitter i rullestol. De to har et nært forhold og tilbringer tid sammen ved å se på gamle TV-serier og spise middag i kantinen med Berit og Alma. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma er Norges første FBI-utdannede profilskaper. På en av sine daglige rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Hva har skjedd? Det som begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute finnes en virkelig morder … *** «Sofienbergmysteriet» er den første boken i det som skal bli en humoristisk «feelgood» krimserie.

 

Natasha Lester, Tre liv

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Jeg har lest og likt veldig godt alle Lesters bøker og jeg gleder meg sykt til denne. Hun skriver feelgooddrama, basert på virkelige hendelser.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den franske fotografen

 

 

 

 

Fra omslaget:En usedvanlig medrivende og smart historie om kjærlighet og krigens offer. Fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Natasha Lester som har solgt over 55 000 bøker i Norge. En skjult identitet og en hemmelighet som venter på å bli fortalt … 1943: Krigen raser, og unge Alix St. Pierre blir vervet som spion for de allierte. På oppdrag i Frankrike kommer hun nær en kilde som er villig til å hjelpe henne med informasjon, men det er også en mulighet for at han er dobbeltagent. Så går noe forferdelig galt … 1946: Fast bestemt på å unnslippe sin hemmelige fortid, flytter Alix til Paris for å jobbe for motehuset Christian Dior. Men når en skikkelse fra hennes gamle liv plutselig dukker opp igjen og truer med å sette fremtiden hennes i fare, innser Alix at hun må gjøre noe drastisk for å rette opp i fortidens urett.

 

Peter Strassegger, Kvil i fred

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Ukjent forfatter for meg, ser interessant ut.

 

 

 

Fra omslaget:Per og kameraten Oskar går i tiande klasse og stel øl, taggar og slåst. Heime slit Per og faren med sorga etter at mora døydde. Kvifor klarar dei ikkje å snakka om det som har skjedd? Og kvifor er Per sint på faren? Per og Oskar røyker hasj og køyrer bil ulovleg. Så ein dag blir dei tekne av politiet, som ber dei om å ta eit oppgjer med det livet dei har levd til no. Men Per er ikkje klar for å leggja alt bak seg enno. Han må ta eit anna oppgjer først. Eit oppgjer som han kanskje vil angra på. Men han må. Noko driv han, han får ikkje fred. Kven er det som ikkje kviler i fred? Peter F. Strassegger blei nominert til Nordisk råds litteraturpris og Uprisen for sin førre ungdomsroman, Aleksander den store. Den nye romanen hans tek utgangspunkt i same tematikk og landskap: gutar som fell utanfor i ei lita vestlandsk bygd. Kan ein forstå utagerende åtferd hos ungdom på ein annan måte enn gjennom fordømming?

 

Valérie Perrin, De tre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

 

Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.

 

 

John Boyne, Alt som er ødelagt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Gutten i den stripede pyjamas er en bestselger. Jeg trodde jeg hadde lest den men når jeg leste om den, ble jeg usikker. Jeg vet at jeg har lest Boyne for noen år siden, men finner ikke ut hvilken det var, og jeg leste en i fjor, som jeg likte svært godt. Dette er en forfatter jeg skal lese alle bøker han gir ut. Og nå skal jeg på feelgood festival hos Aschehoug og dit kommer John Boyne og gjett om jeg gleder meg. To dager med bokfestival. Det er julaften med stor J det.

John Boyne, Hjertets usynlige stormer

Den hvite fjæren og Hendelsenes hus, står i hylla og venter.  De må jeg snart få lest. De har vært med på flere ferier men blitt med hjem igjen. Og jeg må skaffe meg Gutten i den stripete pyjamas og Gutten på toppen av fjellet.

 

 

 

Fra omslaget:En frittstående, etterlengtet oppfølger til verdenssuksessen Gutten i den stripete pyjamasen. 91 år gamle Gretel Fernsby har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille, tilbaketrukket og behagelig liv, til tross for hennes dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om. Hun snakket heller ikke om etterkrigsårene i Paris sammen med moren. Og minst av alt snakker hun om sin far, som var sjefen for en av de mest beryktede og fryktede konsentrasjonsleirene i Polen. En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med den lille gutten, Henry, selv om synet av ham vekker minner hos Gretel som hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom Henrys foreldre, forstår Gretel at noe må gjøres. Men for å hjelpe gutten må hun fortelle verden hvem hun er. Alt som er ødelagt er en knusende, men nydelig fortelling om en kvinne som må se sin egen fortid i øynene for å innse at det aldri er for sent å være modig.

 

Maggie O’Farrell, Portrett av en brud

Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag

 

Jeg spurte etter denne romanen, for jeg trodde jeg hadde lest en bok av forfatteren før, men jeg har visst blandet henne sammen med en annen. Men jeg har sett fine omtaler og  for meg, nye forfattere, er spennende. Og jeg har visst en i hylla fra før ser jeg, kjøpt for kr 10,-

 

 

Fra omslaget:I 1560 forlater femten år gamle Lucrezia de’ Medici hjembyen Firenze for å starte sitt ekteskapelige samliv med hertugen av Ferrara. Under et år senere er hun død. Dødsårsaken var offisielt «flekkfeber», men ryktene om at hun var blitt myrdet av sin ektemann, var vanskelige å slukke. Få skriver historiske romaner som Maggie O’Farrell. Med «Portrett av en brud» gir hun et fascinerende innblikk i livet ved et italiensk renessansehoff – og i datidens kvinneliv. Som datter i en adelig familie blir Lucrezia nærmest solgt inn i ekteskapet for å knytte strategiske og politiske bånd. O’Farrell skriver glitrende litterært og lar menneskelige tanker og følelser krysse århundrer på en svært engasjerende måte

 

 

John Irving, Den siste stolheisen

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Irving er i likhet med Uthaug, noe for seg selv. Det er flere år siden jeg leste en bok av han sist og jeg ser frem til denne, utenom at det er 960 sider. Det er tungt å holde i hendene det. Kanskje jeg må dele det opp over litt tid, noen lettere bøker innimellom.

 

 

 

Fra omslaget:

Adam blir unnfanget på det berømte Hotel Jerome i Aspen på 1940-tallet. Moren er en av USAs første kvinnelige slalåmkjørere, og faren er en skuespiller som Adam aldri får bli kjent med. Siden moren er mye bortreist, vokser Adam opp hos besteforeldrene, et solid par av den gamle sorten. Men resten av familien er et fargerikt galleri av tanter og onkler, kusiner og venner som alle setter sitt preg på Adam. Selv slutter han aldri å lete etter faren, noe som fører ham tilbake til Hotel Jerome og spøkelsene som henger igjen der.

I klassisk Irving-stil inviterer Den siste stolheisen oss inn i et univers av varme, humor og originale skikkelser. Et univers der normer om kjønn og seksualitet stadig utfordres, og der kjærligheten alltid seirer til slutt.

 

Lea Ypi, Fri

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Ukjent forfatter for meg , ser interessant ut.

 

Fra omslaget:”Minneverdig og kraftfull.” – Tara Westover. Elleve år gamle Lea elsker hjemlandet Albania. For henne er sosialismen ensbetydende med trygghet, sikkerhet og en lys fremtid blant likesinnede kamerater. Men en dag på vei hjem fra skolen blir hun skremt av et opptog protesterende studenter. I neste øyeblikk klamrer hun seg gråtende til en halshugget statue av Josef Stalin. I løpet av noen få dager raser hele hennes verden sammen. Foreldrene har løyet for henne og snakket i koder hele livet. Familiebakgrunnen er ikke hva Lea trodde den var. Alt som før var trygt, er brått ukjent og uforståelig. Fri handler om hva som skjedde da Europas siste sosialistiske fyrtårn sluknet: hvordan overgangen fra en sosialistisk stat til et fritt marked førte til korrupsjon, kaos og kriminalitet. Den handler om hva frihet er, og om hva som skjer når et ungt menneske får hele sitt verdigrunnlag, sin identitet og sannhet revet vekk under føttene. Denne prisvinnende boken er under utgivelse i 25 land.

 

 

Jenny Colgan, En evighet fra deg

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Jenny skriver med varme, slik den andre Jenny, Fagerlund, gjør og det gjør at jeg koser meg veldig med deres bøker.

Jeg leser to serier:

Bok 1 til 4, fra øya Mure, bok 5, Bryllup på øya blir også utgitt nå i år.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

 

En evighet fra deg er fra samme miljø som denne serien:

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

 

Fra omslaget:Lissie jobber som sykepleier i en hektisk del av London. Etter en traumatisk hendelse blir hun diagnostisert med PTSD, så når hun får mulighet til å bytte jobb med en sykepleier i en liten by på det skotske høylandet, griper hun sjansen.

Den som tar Lissies plass i London, er Cormac – en yrkesmilitær som bosatte seg i Skottland i søken etter ro og fred. Men i det siste har han begynt å føle seg rastløs, så kanskje er et miljøskifte akkurat det han trenger?

Lissie og Cormac mailer fram og tilbake om stort og smått, og endelig begynner ting å falle på plass for dem begge. Men fortsatt er det en bit av puslespillet som mangler. Hva – eller hvem – kan det være?

En evighet fra deg er en sjarmerende roman, satt i samme miljø som bøkene Den lille bokhandelen på hjørnet og Den lille bokhandelen på stranden.

 

Kjell-Vidar ÅhmanTeig, En kamp mot demoner

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg sa ja til å lese denne romanen, men er svært usikker på om det er helt i min gate, så det blir spennende.

 

Fra omslaget:En kamp mot demoner byr på skrekk, magisk realisme og en liten touch av krim. Mimrefaktoren er skyhøy da vi møter Robert Baastad fra Øyerstad, i Indre Østfold, på midten av 80-tallet. Grensene mellom fantasi, galskap og virkelighet er syltynne i Roberts reise fra ung til voksen.

 

 

Joyce Carrol Oates, Barnevakten

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Joyce Carol Oates, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene

Joyce Carol Oates, Mitt liv som rotte

 

Oates er en fantastisk forfatter og jeg har skaffet meg stort sett alle bøkene hennes. Dette er en spenningsroman, så det blir en ny side for meg.

 

 

Fra omslaget:

På dørhåndtaket til rom nummer 6183 på Renaissance Grand Hotel henger skiltet: «OPPTATT! IKKE FORSTYRR». Hannah vet at det å ignorere advarselen og tre inn i rommet ugjenkallelig vil endre livet hennes.

I kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet, vikles livene til flere personer sammen – og med tragiske konsekvenser: Hannah, en velstående forstadsfrue og mor, gift med en fremstående lokal forretningsmann, har dratt til hotellet for å innlede en affære med en mystisk mann hun møtte på en veldedighetsgalla. Den tidligere barnehjemsgutten Mikey, en gatesmart småkjeltring, er ute på oppdrag for å gjøre opp for urett. I periferien av Detroit-eliten opererer seriemorderen, kjent som Barnevakten.

Barnevakten er en bitende anklage mot korrupte politikere, et oppgjør med fordekt rasisme og seksuell rovdyrmentalitet – en psykologisk spenningsroman som tar pulsen på det moderne USA slik bare Joyce Carol Oates kan.

 

Lucy Diamond, Alt kan skje

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg skal lese alt av Diamond, men er ikke ajour enda. Lett og koselig feelgood.

 

Lucy Diamond,  Midnattsløfte

Lucy Diamond, Julekort fra strandkafeen

Lucy Diamond, En italiensk affære

Lucy Diamond, Strandkafeen

Fra omslaget:For Lara og datteren Eliza har det alltid bare vært de to. Men, den dagen Eliza fyller 18, vil hun ha kontakt med faren sin. Lara blir tvunget til å avsløre hemmeligheten hun har hold skjult fra datteren hele hennes liv, og hun må også selv gå tilbake i sin egen historie.
Eliza vil ha svar, og Lara har selv mange spørsmål. Jakten på sannheten fører dem ut på en roadtrip gjennom hele England, og til slutt fører det dem til New York, der hvor alt starten den gangen. Noen drømmer har blitt knust på veien, og med det er mange muligheter gått tapt. Men det ser ut til at livet likevel har noen overraskelser liggende.
Dette er en varm og klok – og oppløftende roman, om kjærlighet, nye sjanser og om de uventede og ekstraordinære veiene livet kan føre oss ut på.

 

 

 

Susanna Alakoski, Bomullsengelen

Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne så utrolig spennende ut, gledet meg. Jeg har hatt denne på sengekanten nesten hele måneden. Jeg har vært trøtt og ikke fått lest så mye og dette er en les sakte og nyt bok. Jeg har gledet meg til den hver eneste kveld. Bomullsengelen er bare helt fantastisk og den kommer til å komme på topp i år, det er jeg helt sikker på. Den er på nynorsk og derfor litt mer krevende å lese.
Den er detaljert og jeg har ikke ord for å beskrive hvor bra den er.
Forfatteren forteller fra Finland og Sverige fra 1900-tallet. Det er detaljert om de små ting i hverdagen samt store politiske skiftninger i samfunnet. Hun skriver så du føler du går der sammen med hovedpersonene.
Dette er definitivt ikke noe lett feelgood, her er det gleder og sorger, hverdag og lite fest, for fattigdom og krig rår.
Det må ligge år med research bak en slik bok men forfatteren sier at det er mye hun har endret på, så ikke alt er autentisk, hun har diktet opp det meste av hendelser. Likevel får vi et innblikk i historien få klarer å gi oss.
Liker du solide romaner, må du bare lese Bomullsengelen.
 

Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

 

Anna Jansson, Skjebnegudinnen på Salong D’Amour

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne dukket overaskende opp i postkassa og så utrolig lett ut. Jeg tenkte det kunne være fint å avslutte med noe lett, men litt skeptisk. Jeg har lest ca 50 sider og smilt i ett fra starten. Dette er gøy. Dette er min humor og jeg skal kose meg med denne i dag.

 

 

Fra omslaget:Anna Jansson har solgt over 5 MILLIONER solgte bøker og feelgoodbøkene om frisøren Angelika Lagermark har solgt mer enn 300 000 solgte eksemplarer bare i Sverige! Gled deg til å lese Skjebnegudinnen på Salong D’Amour! På Södertorg i Visby på Gotland ligger Salong d’Amour. Når du kommer inn i min frisørsalong og jeg spør «hva kan jeg gjøre for deg?» mener jeg ikke bare håret ditt. Jeg mener «hva kan jeg gjøre for deg i ditt liv?» Jeg har større ambisjoner enn å gi deg en fin hårklipp, jeg vil gi deg et møte. Som frisør møter jeg mennesker i alle livssituasjoner. Bryllup, begravelse, skilsmisser og skoleavslutninger. Jeg får høre om livshistorier, og jeg får en spesiell tillitt. Du kan stole på taushetsplikten min – hemmelighetene dine blir hos meg. Jeg har hjelp i frisørsalongen av en ung mann fra Grötlingbo. Han heter Ricky. Jeg har lovet mammaen hans å få ham stueren og lære ham å lage mat. Om du er en trofast kunde og våger å se deg selv i mitt speil, kan hva som helst skje. Vi sees på Salong d’Amour! Møt Anna Jansson i for henne en ny sjanger. I Skjebnegudinnen på Salong d’Amour har hun skapt en fantastisk person i

 

Mars:

Continue reading “Susanna Alakoski, Bomullsengelen”

Jada, jada, jeg vet det.

 

Jada, jada, jeg vet det.

Jeg vet hva jeg må, men noen ganger blir man drittlei.

Jeg er på dag 4 av min tredje diettrunde, a 5 dager.

På de to første rundene syntes jeg dag 4 var verst.

Og hva skjer da?

Jo, jeg innstiller meg på at dag 4 er en drittdag.

Kjempelurt!

Da legger jeg jo grunnlaget for nettopp det.

Innstiller meg på forhånd at det blir dritt.

 

Men nå har jeg jobbet med å snu tanker i det siste og grep tak i det.

Jeg byttet ut fjerdetanken med dette går jaggu det unna.

Jo da, må innrømme en stund på slutten av tredje dag, slet jeg, for suppa vokste i munnen min.

Men da bladde jeg i menyene og fant noe friskere å begynne på i dag.

Men jeg skulle ønske jeg hadde flere menyer å velge blant.

Jeg burde nok lære meg å komponere de selv.

Samtidig stresser kroppen når den ikke får nok mat, så jeg kan ikke gape over for mye.

Jeg får se hva som skjer fremover.

Nå blir det pause til 8. mai.

Uka etter påske, skal jeg ta nye blodprøver så det blir spennende.

Det er tegn på at det kanskje nytter, men sier ikke noe enda, for det er så usikkert og jeg er nervøs.

 

 

I påska skal vi være hjemme.

Vi starter palmelørdag med å dra til vennegjengen hvor vi skal kose oss med tapas og bobler.

Det er meldt strålende vær så frem med solbriller og solkrem.

Vi har også flere som stikker innom oss i påska, så det gleder oss.

Noen turer til Eggen restaurant med gondolen, blir det nok også.

Det har vært kaldt om natta, men snøen forsvinner.

Tuttapusen har begynt å ta turen på balkongen så det lover vår.

Etter blodtapping forrige uke, er jeg ikke så trøtt lenger.

Men kreftene er ikke helt tilbake enda.

Det tok noen dager sist gang også.

Men nå går vi nydelige dager i møte, god mat, tv-kos og godt selskap.

Nå kommer gubben hjem i morgen og har fri til etter påske.

Og før han drar, pakker jeg kofferten og reiser til England igjen.

Da må han og Tutta være hjemme alene noen dager.

Livet er godt, synes jeg.

I dag

 

ps prøv å si det noen ganger.

Livet er godt!

Livet er godt!

Livet er godt!

Livet er godt!

Livet er godt!

Hvordan kjennes det ut nå?

Ja, jeg tror det er slik

Liv Gade, Norges mest entusiastiske bokinspirator, spurte meg i dag om hva jeg syntes om Auður Ava  Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt.

Når jeg var på besøk hos henne, kan du lese om hvis du klikker på denne linken:

Storfine møter

 

Vil du se omtalen, klikker du her:

Auður Ava  Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt

Men innlegget skal ikke handle om bøker denne gang, ikke direkte ihvertfall.

Det skal handle om følelser.

Jeg har en stund tenkt på hva som får meg til å føle så mye i enkelte bøker, men ikke i andre.

Det kan være gripende, sterke historier, men jeg leser de uten å føle noe.

Slik er der med meg og Auður Ava  Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt.

Bra bok, bra tema, bra skrevet, likevel blir jeg ikke grepet.

 

Vi hadde besøk på biblioteket her forleden av Nina Lykke.

Det kan du lese om her:

Drittdag ble avsluttet med en stor porsjon Lykke

 

Bøkene hennes skal visstnok være forrykende morsom.

Men jeg drar ikke på smilebåndet, nei, jeg er frustrert.

Så sier hun at når hun skriver er det ikke gøy.

Nei, tvert imot, hun er skikkelig frustrert.

Aha, tenker jeg, enda en bekreftelse.

Jeg leser jo mennesker.

Jeg skriver Lillasjelord.

Det er personlige ord til en person.

Jeg kjenner vedkommende ikke, men jeg får navnet og et bilde.

Jeg tror derfor at jeg leser det forfatteren føler for boka.

 

Så ser jeg MasterChef.

Og jeg griner og griner.

Hvorfor?

Jo jeg føler det de føler i den situasjonen de er i.

I dag var det ei som ble så rørt over å møte en legende at tårene rant.

Ja, det gjorde det her også, uten at det for meg var en legende.

Så tenker du kanskje, det ble bøker og mat igjen ja.

 

Ja, men nei, det handler om noe helt annet.

Det handler om at det vi sender ut av følelser når andre mennesker.

Uten at de er klar over det.

Når jeg har healingkunder, kan jeg ikke føle.

Da må jeg vite deres historie men jeg kan ikke føle det.

Hvorfor?

Jo det skulle tatt seg ut, hvis jeg falt ned i frekvens sammen med dem?

Hvorfor?

Jo, fordi hvis du skal hjelpe noen, er en del av jobben, å løfte de i energifrekvens.

Det gjør du ikke hvis du selv blir nedstemt.

 

Du er på jobben og kommer hjem og forundres over at du er så nedstemt.

Du tenker at du var jo så i godt humør, når du dro tidligere i dag.

En tur på butikken, på toget hjem, i et selskap.

Hele tiden påvirkes du av andre og du påvirker de.

Uten at man er nødt til å utveksle et eneste ord.

 

Nå skal vi ikke lukke oss ned og ikke føle.

Blir vi såret dypt nok og ofte nok, gjør vi det, vi lukker hjertet vårt.

Men da vil vi samtidig lukke ned litt av oss selv.

Og vi vil ha vansker med også å ta inn det gode som kommer.

Det er nemlig så mye kjærlighet ute der, så mye fint som rører oss.

Ta bare våren når alt der vakre spirer, solen som varmer, de nyfødte lammene som breker på jordet.

Vi må føle alt det vakre.

Så vi kan ikke stenge oss ned.

Derfor elsker jeg å føle det jeg ser og leser.

Det gjør at jeg føler at jeg lever.

I dag

 

Arnaldur Indriðason, Den tause moren

Arnaldur Indriðason, Den tause moren

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Island

Arnaldur Indriðason, Jenta ved broen

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Enda en av mine favorittforfattere. Dette er krim slik jeg liker det aller best.

Indriðason svikter ikke. Dette er for meg perfekt krim. Akkurat slik jeg liker det. Etterforskingskrim. Jeg liker kombinasjonen av den pensjonerte Konrad og etterforsker Marta. Hun blir ganske så oppgitt over at han stikker nesa si inn i etterforskingen, men samtidig lar hun han gjøre det for hun stoler på han og vet han er flink.

I hans bøker finner vi mange menneskeskjebner. Mange som har levd et hardt liv. Man får også et innblikk i livet på Island.

Dette er tredje bok og jeg gleder meg til å lese nummer 4 i denne serien, Mur av taushet, som kom ut nå i år.

Liker du etterforskingskrim som er lettlest og ikke makabert, da kan du prøve disse. Ca 300 sider er greit. Ikke alle trenger å være 500 sider for å være bra.

Jeg likte også svært godt hvordan han behandler spørsmålet om liv etter døden. Han forteller det akkurat slik jeg selv opplever å få ned beskjeder. Samtidig er Konrad selv ateist og tror ikke det er noe mer etter dette livet. Veldig saklig og fint, begge sider.

Jeg har noen få igjen å lese av den forrige serien hans og må etterhvert få tak i de.Anbefaler varmt.

 

 

 

Fra omslaget:Den tause moren er en gripende og hensynsløs roman om fortidens sår. Den tredje boka i Konrad-serien. En eldre kvinne blir funnet død i hjemmet sitt. På skrivebordet hennes ligger telefonnummeret til Konrad. Etterforskningen avslører at hun kontaktet Konrad rett før hun døde, for å få hjelpe til å finne barnet hun fødte femti år tidligere, et barn hun forlot like etter fødselen. Plaget av sorg fordi han ikke hjalp kvinnen, setter Konrad i gang sine egne undersøkelser for å finne ut hva som skjedde. Det tar ikke lang tid før han innser omfanget av tragedien han har havnet midt oppi.

 

 Susanna Alakoski, Bomullsengelen

Leseeksemplar fra Samlaget
Denne leser jeg på senga, synes den er kjempebra. Man får virkelig et innblikk i hvordan hverdagslivet var på tidlig 1900~tall i Finland.
Den er veldig fin men det går smått for jeg sovner så fort for tiden.
 

Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

 

Mars:

Continue reading “Arnaldur Indriðason, Den tause moren”

Enda godt jeg har mulighet til å være gal

 

I helga var vi i Geiranger på årsfest med jobben til gubben.

Der ble det fleipet med at de nok kunne få han til å jobbe til han var 70.

Og jeg fleipet med at ja, la han jobbe, så jeg kan bruke penger.

Nå har jeg nemlig booket et nytt eventyr.

 

Når hverdagsnettdama, som kommer med nytt magasin nå 1. april, sa at jeg måtte komme dit, sa jeg at nei, det går ikke.

Jeg kommer hjem fra England søndagen før og helga etter er det konfirmasjon.

Men hva tror du?

Jeg greide jo ikke å la være.

De bokfestivalene, er som magneter som suger meg til seg.

De lar meg være i et miljø der jeg føler meg verdifull.

Og hva er vel mer viktig enn det, når man er skubbet ut av arbeidslivet.

Det er som en rus som jeg blir avhengig av.

En lidenskap, der det er vanskelig å la være.

Og jeg har muligheten så hvorfor ikke?

To dager på hotell Bondeheimen, like ved  Cappelen Damm, som har festivalen.

Feelgoodfest

Jeg kjenner jeg hopper av forventning.

 

Og heldigvis fikk jeg billetter.

Jeg booket nemlig tog og hotell, før jeg så at jeg måtte hente billett.

For ikke lenge etter, var det utsolgt.

Det er gratisbilletter, men de må sette et tak på antall personer.

Men har du ikke billett, møt opp i god tid og se om noen ikke møter.

Mange har nok bestilt billett, for så å ikke ha mulighet til å komme likevel.

 

 


Om en måned er jeg der.

Jeg roper hurra hurra hurra.

Og før det er det påske med vennemøter og så en uke i England.

Tenk at lille meg får oppleve alt dette.

Veldig takknemlig.

I dag

Det skifter fort

 

 

Det skifter fort ja.

Når jeg våknet i dag var det snø igjen og overskyet.

 

Bra det ikke kom mer, for var litt nervøs når det lavet ned i går kveld.

 

 

Etter to dager med godt selskap og nydelig mat, måtte jeg susse gubben ha det bra.

I dag er det alenetid igjen og langt fra store måltider.

Men se nå er ihvertfall solen kommet frem.

 

Til og med frøken gamlepus drister seg ut.

 

Kanskje er det litt fordi at det vaskes gulv her.

Påskevasken er i gang.

Pus er ikke noe glad i den dingsen som summer rundt og vasker gulv.

Men jeg forguder den.

Jeg skal hvile et par dager men har noe jeg burde gjort før påske, som vasking av vindu og rent på sengene.

Ja, dere vet vel at husarbeid er ikke akkurat det jeg er best på.

Det er faktisk mye jeg ikke er god på og ikke later jeg som jeg er det heller.

 

 

De store måltidene fra helgas hotelltur til Geiranger, blir byttet ut.

1000 kalorier i dag, 700 de neste fire dagene.

 

Vekta er kommet frem fra skuffen igjen.

Det er bare tre uker siden forrige diettrunde og det sies det bør gå 4, men håper at der går bra.

Etter dette blir det nemlig en lengre pause, for jeg skal mye på farten fremover.

Frokost unnagjort.

Jeg kommer til å avslutte fasten fredag kveld når gubben kommer hjem, så jeg begynte i går kveld.

Ikke spist fra klokken 20.00 i går kveld, til 12.30 i dag.

Nå skal jeg snart forberede lunsj tenker jeg.

Jeg skal lese denne i dag.

Jeg liker godt bøkene til Indridasson.

 

Det har gått dårlig med lesingen i mars.

Blir sikkert ikke bedre i april, for da skal jeg mye på reisefot.

Likevel stabler jeg optimistisk aprilbøkene.

Så får jeg heller gjøre som i mars, plukke de ut igjen.

Men det er fem dager igjen enda, så nå noen til blir det nok, siden jeg skal ha hviledager.

Du verden hvor glad jeg er at jeg liker å lese.

I dag

 

Tilbake til start

Dårlige bilder blir det når det er mørkt i rommet og jeg ikke finner blitzen.

Men fruen er klar for ny middag.

 

Fortsatt blid, ikke verst bare det.

 

Italiensk igjen. Se på den fantastiske maten.

Utfordringen var at vi egentlig var mett, fra dagen før, pluss nydelig frokost og pizzabuffet til lunsj. God italiensk pizza og gode salater.

 

Porchetta. Beklageligvis var det tomt når jeg skulle ha. Vi spiste nok mer enn gjennomsnittet på fredag.

Carpattioen til venstre i bildet, en av mine favoritter.

 


Mozarella og tomatsalat hører med på italiensk buffet. Til høyre rødbeter og bressola. Bressola googlet jeg faktisk før jeg dro, for jeg leste om det i en bok og visste ikke hva det var. Men det er en ost som er litt lik mozarella, men slik jeg har forstått det, er den mykere inni.

 

Nesten så jeg forventet å se mormor og de åtte ungene komme,

 

Men jeg holder jo ikke lenge før jeg må krype på rommet for å hvile. Særlig lydnivået tapper meg.

Men er glad jeg har fått med meg mye.

 

Så vinker vi farvel til Geiranger for denne gang. Heldig med været har vi vært.

 

 

Tresfjordbrua.

Og der landet vi hjemme. Og tror du ikke det ble fortsatt italiensk, for middagen ble superenkel i dag. Bacon, hvitløk og tomat, med fløtesaus.

 

 

Litt avslapping, Lauritzen og Voice før gubben stikker av igjen på kveldingen.

Klar for ny uke, ny diett, snart påskeferie.

Vi har det godt.

I dag

 

 

Kan vi ha det bedre? Kan vel det, men det er ganske topp

Vi forlater Isfjorden, der isen holder på å løse seg opp.

Det var utrolig høy flo.

 

 

Vikjører Sjøholt, til Stordalen, videre til Linge, ferge Eidsdal.

 

Der nede ser vi den lille bygda Geiranger, som hadde 220 fastboende i 2020 men besøkt av mellom 850 000 og 1 million, hvert år

 

 

Se på det store rommet. Herlig.

 

 

Det ble ikke noe sen kveld på fruen.

Tv til og med, ved senga.

Men det ble bok, ikke tv

 

Det var da ikke pizzabuffet. For noe tull, det var italiensk buffet og det er det i kveld også.

Vi gleder oss sykt allerede for vi sa alle at det var den beste buffeten vi noen gang har fått.

Det var bare helt fantastisk.

 

Det ble fullt fat allerede når jeg kom frem til de kalde forrettene.

Det var virkelig italiensk. Og nydelig på smak.

Og frokosten var også kjempegod.

Rørt jordbærsyltetøy. Nydelig smoothie.

Se her ja, “barna” har funnet noe interessant.

 

Og se her da, her er det jo paradis for Bokidioten også.

 

 

Grethe og jeg koser oss i sola. Noen av bildene har jeg lånt av henne.

Hun vil heller ikke at gubben pensjonerer seg, for nå forsvinner den ene etter den andre fra årsfestene. Vi håper å få bli med neste år.

 

Jerløv ønsker oss velkommen til lunsj, og nå er det pizzabuffet.

Nå koser vi oss ja, heldiggrisene.

 

 

Se her, Johnny koser deg også i solen.

Her har vi det bra

 

 

Hvorfor må det være så vanskelig

Hvorfor må det være så vanskelig?

Hvorfor må man kjempe slik for å få hjelp?

I fjor hadde jeg mitt beste år på sikkert 10 år.

Kroppen fungerte mye bedre.

Etter at jeg begynte å tappe blod, har jeg fått en mye bedre kropp

Jeg tror jeg har hemokromatose på grunn av insulinresistens.

Så snart ferritin stiger får jeg kroppsverk, stive ledd, hodepine, trøtt, hjertebank.

Etter tapping, går det noen dager og jeg blir mye bedre.

Nå er det 5 mnd siden sist jeg tappet.

 

Jeg er lei av å springe til legen og mase.

Kan det ikke være slik stoffskiftelegen min sier, at hvis jeg føler meg bedre, så er det ok å tappe en halvliter blod.

Istedet må jeg gå og være nervøs for at jeg ikke får tappe.

De som er blodgivere, tapper jo ofte, uten at det er noe problem.

Og jeg har bra blodprosent.

 

Først må jeg få rekvisisjon til å ta blodprøve.

Det er ok, hvis jeg bare kan være trygg for at jeg får det.

Jeg må sjekke om blodprosent er bra og at ferritinet er for høyt.

I høst var den 93, nå var den kommet opp i 90 igjen.

Det står at man bør ligge mellom 20 til 50, hvis man har en av disse tilstandene i kroppen.

Normalt er 30-80 og du kan ha mye mer, uten at det er skadelig.

 

Ja, jeg vil tappe og jeg har gjort det i dag.

Nye prøver skal jeg ta i midlten av april, for jeg har time med stoffskiftelege.

Men jeg skal bestille en vanlig time etter det for å fortelle hvor mye bedre jeg blir.

 

 

På den andre siden.

Jeg skulle tappe i går, men timen ble utsatt fordi det kom inn mange ambulanser.

Så jeg må bare være takknemlig.

Å være trøtt og sliten, det er ikke noe jeg dør av.

Og du verden hvor god trening jeg har.

Gi meg en bok og jeg kan sitte her jeg.

 

 

Jeg er faktisk svært heldig.

Se lykkepillene som kom i posten i dag.

En merkelig krimserie, jeg ble hekta med en gang og så glad i hovedpersonen, Ruth.

Nå har jeg pakket kofferten og vi skal på hotel Union i Geiranger, sammen med jobben til gubben.

Så jeg er vel egentlig heldig med utdelingen av kroppslige plager.

Jeg har et svært godt liv.

I dag