Hva skjer, roper gubben

Jeg har det travelt som vanlig.

Ja nå er jeg ironisk, hvis du ikke forstod det.

Jeg er jo bare ute på lufting en gang i uken vanligvis.

Da kjører gubben meg på Rema, så jeg får handlet inn til ukens matlaging.

Ellers forskanser jeg meg på bokrommet mitt, ivrig opptatt av å stable bøker.

Han nyter freden på stua.

Han er ikke av den typen som roper.

Det er jeg som har en stemme som hever seg i takt med humøret.

Min stemme kan ha en ganske så bra rekkevidde.

Ja jeg har hørt fra tunghørte, at også de hører meg ganske godt.

 

Men plutselig hører jeg fra stua høyt og tydelig.

Hva skjer, roper han.

Ja så høyt at jeg til og med hører det.

Vi har nemlig en god del, sånn god dag mann, økseskaft-samtaler.

Vet du ikke hva det betyr?

Jo, det er når vi hører noen si, noe helt annet enn det de egentlig sier.

Det betyr at vi begynner å bli gamle og tunghørte.

Ja jeg innrømmer det lett, gubben prøver å nekte på at det kan være tilfelle.

Ja han er jo enig i at jeg ikke hører, han derimot hører godt.

Ja slik er det nok i mange gode hjem rundt om.

Men dette hørte jeg, høyt og tydelig.

Hva skjer, ropte han.

 

Hæ, gaulte jeg tilbake.

Ja, det er et slikt rart lys ute her, hørte jeg.

Stadig like høyt.

Har det vært et utbrudd fra et atomkraftverk, ropte jeg.

Nei, dette er annerledes, hørte jeg fra det fjerne.

Jeg måtte da gå helt inn på stua, hele 15 meter, for å sjekke.

Å ja, han hadde rett. (Det er nemlig ikke alltid, men det er en annen diskusjon, og her i bloggen kan jeg bestemme at alt går til min fordel).

Det var et rart lys.

Etter dager og uker med høljeregn og hagl og snø og Gud bedre, ikke vet jeg alt som har falt ned fra himmelen, så titter solen inn.

Kanskje bare for å si at, haha, om en ukes tid forsvinner jeg og kommer ikke igjen før om 3 måneder.

Da ropte jeg tilbake til den.

Haha, vi reiser etter deg snart.

Om enn ikke 3 mnd, så ihvertfall to uker.

Der har vi bare et rom, så der trenger vi ikke rope.

I dag

 

 

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Goddag_mann_økseskaft

 

 

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Lucy Dillon skriver underholdningsbøker. Jeg håpte den ikke var overromantisert så jeg skulle få et allergisk anfall, hihi.

Den var ikke det. Dette er vel det en kan kalle en helt vanlig kjærlighetsroman for alle som liker det.

Litt supersøtt i starten for en som ikke er så glad i at alt er perfekt, men det kom seg etterhvert og ble koselig.

Er du glad i hunder, vil du nok like den ekstra godt. Avslappende lesestoff, ville vært perfekt hvis man kunne strekt seg ut på en solseng i tillegg, men gikk fint under pleddet med katten på fanget også.

Ja Lucy Dillon, er fortsatt inne i varmen her hos meg.

 

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg

Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.

 

 

 

Jeannie har alltid drømt om å bli forelsket, og nå får hun endelig oppleve den heftige romansen hun har ønsket seg. Dan er kjekk, han er utdannet dyrlege, og han har fridd til henne på Brooklyn Bridge i New York! Jeannie kan nesten ikke tro at hennes nye liv faktisk er virkelig, og må stadig klype seg i armen. Det virker faktisk for perfekt, for magisk til å være sant. Og akkurat sånn er det … På vei til bryllupet klarer hun ikke å riste av seg en trykkende følelse i brystet. Er det bare kalde føtter, eller skjer ting litt for fort?

 

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.

Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på.
Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

 

Damen i proseccotåken (Jeg lurer på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken)

 

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

 

 

 

Vigdis Svingen finner knokler og en mystisk ring under graving ved hagehekken sin, og tilkaller privatdetektiv Olivia. Hvem er denne “Din Gro” – navnet som er gravert inn i ringen? Førstebetjent Evert blir tilkalt, mens Olivia bestemmer seg for å snoke i nabolaget. På runden sin finner hun seriebokforfatter Fie Frantzen død, knust under sine egne bokhyller … Fie surret ofte rundt i proseccorus, men hadde også både fiender og turbulente kjærlighetsforhold. Men var det kanskje en ulykke? Olivia kaster seg rundt under påskudd av å skulle finne Gro, og oppsøker bokbad, bokfestivaler, deltar på poesikurs, får avtaler hos agenter og forleggere . .. Ingen går trygge i Olivias søken etter Gro…eller den eventuelle morderen.”

 

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Bolinhos inspirert av Morsmiddag.blogg.no

Jeg følger bloggen Mors middag.

Her en dag hadde hun lagd Bolinhos, Klippfiskboller og det har jeg lenge tenkt jeg skulle prøve.

For oppskrift:

https://morsmiddag.blogg.no/bolinhos-med-bacon-chips-aioli-og-salat.html

 

Jeg har bestandig klippfisk i fryseren, i passe porsjoner, ca 500 GR.

Nå trengte jeg bare halvparten,  men vil bruke restene til å lage fiskegryte over helga.

Når jeg har rester av fisk, surrer jeg potet i terninger, løk og gulrot og lager hvit saus, der jeg blander inn fisken.

Derfor vanner jeg ut og koker alt.

Jeg har også poteten i biter sammen med fisken, så sparer jeg en kasserolle.

 

 

 

 

Når det var kokt, ca 25 min, tok jeg av fisken på toppen, som jeg skal gjemme. Kraften tar jeg også vare på, for å bruke den til saus.

 

 

Jeg hakket hvitløk og løk med hurtigmikseren. Jeg hadde også fisken i. Moste det sammen.


Jeg moste poteten med en stamper, og blandet det i fiske/løkmassen, sammen med et egg.

Dette var nok ikke så lurt. Jeg skulle nok ikke brukt mikseren, men heller hakket alt og blandet det mer forsiktig sammen.

Min røre ble derfor litt løs og frustrert fant jeg ut at de kan jo ikke rulles. Jeg ble redd de ville falle sammen, men jeg brukte en skje og klarte å få brødrasp rundt de. Jeg hadde ikke baconcrisp, så jeg brukte vanlig brødrasp.

For å tykne litt, hadde jeg i mel, men det var egentlig ikke nødvendig. Jeg stekte en prøvebolle uten mel og den ble fin den.

Da vet jeg det til neste gang.

 

 

Jeg serverte med salat, hvitløksmajones og pommesfrites. Kan bruke poteter også eller droppe poteten, for det er jo potet i bollene.

Egentlig gjør jeg klippfisken mer usunn ved å oljesteke og ha pommes frites til. Jeg må nok kjøpe meg en airfryer.

Jeg kjøpte en, men var ikke fornøyd, så jeg leverte den tilbake. Jeg må nok investere i en dyrere og bedre modell.

Mors middag hadde hjemmelagd aioli til. Jeg jukset og blandet majones, litt rømme, en dasj sitron, et hakket fedd hvitløk, salt og pepper.

Aioli Morsmiddag:

https://morsmiddag.blogg.no/1520782339_hjemmelaget_aioli.html

 

 

Men det må sies at de ble smellgode. Så gode at jeg får vann i munnen av å tenke på de, nå når jeg er litt sulten.

 

Se det fine, sa hun

 

Jeg hørte på Berit Nordstrand i går når hun reklamerte for Omstartskurset sitt.

Det er et kurs i å legge om kostholdet.

Jeg er veldig glad i hennes matfilosofi.

Det skal jeg komme tilbake til senere, for det var noe annet hun sa, som jeg grep tak i.

Se det fine, sa hun.

Hun bruker denne øvelsen i kognitiv terapi.

Se det fine.

Og med enkle ord, så er vel det jeg bruker mest av alt, for å skape dagen min god.

 

Hun fortalte om sanseturer.

Å gå ut og suge til seg det man ser som er fint.

Jeg snakket i går om at jeg følte ofte jeg fikk hjelp.

At ting jeg kunne bruke for å bedre hverdagen min, ble lagt ut foran meg.

Som dette med bloggen.

En blogger er opptatt av å dokumentere det man gjør.

Uansett hva vi gjør, tar vi bilder.

Og hva betyr det?

Jo man er bestandig opptatt av øyeblikkene.

Og det er da det er viktig å se etter alle de fine øyeblikkene.

Så ved å fokusere på de fine øyeblikkene, gjør jeg dagen min bedre.

 

For noen år siden, gikk jeg ut av arbeidslivet, etter å ha strevd i mange år.

Jeg prøvde det ene og prøvde det andre av arbeidstrening, men kroppen brøt sammen i infeksjoner.

Så ble jeg hjemmeværende.

Dette var på senhøsten, vi gikk mot vinter.

På en måte var det en lettelse.

På mange andre måter, en sorg.

Det tunge og triste må få komme ut.

Det legger vi ikke på lager.

Slik er det enkelt når man er et følelsesmenneske, men det er også en utfordring for man har så mange tanker.

 

Tanker og følelser henger jo sammen.

Heldigvis klarte jeg som Nordstrand sier, å se det fine.

Er det tungt, da får jeg det ut og så putter jeg inn alt som er fint.

Små ting som synet av en trøtt katt, en bok i posten, gubben kommer hjem i dag.

I dag kommer han

Hele tiden tenker jeg på små hverdagsting som gjør meg glad.

Det er ikke så enkelt, sier du kanskje og ramser opp alt som ikke er bra.

Nei, i starten er det kanskje ikke lett for alle, men trening gjør mester.

 

Og det beste av alt, er at dette styrer man selv.

Det er et valg man kan ta for egen helse og velvære.

Sporer man av når noe skjer, ja da er det ok, når man er klar, skifter man inn på riktig spor igjen.

Gjenta ordene inni deg gang på gang.

Se det fine

Er du på Facebook, se etter det fine.

Ikke heng deg opp i problemer og negativitet, finn det fine isteden  for.

Arrester deg selv hver gang du henger deg opp i en negativ kommentar eller bagatell.

Se heller det fine.

Møter du mennesker, let etter det fine de representerer.

Er du på butikken, smil og se om du ser noe fint.

La det hele tiden være fokuset ditt.

Greier man det hele tiden, nei, og det er ikke noe mål.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Men gjør det så mye du bare greier å få til.

Se det fine.

I dag

 

ps Jeg skal følge kurset til Nordstrand over nytt år og har bestilt bøkene, så det vil nok bli utprøving av oppskrifter og tips etterhvert.

 

 

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 2

Sven Petter Næss, Skyldig

Sven Petter Næss, Skyldig

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Nå ser denne boken kjempetykk ut på bildet av lesestabelen, men det er fordi det er et Leseeksemplar Aschehoug sendte ut før ferien, som inneholder alle tre bøkene i Harinder Singh serien. Jeg har lest de to første, så det er bare en tredjedel jeg har lest nå.

Det er noe lett og ledig med skrivemåten til Næss. Jeg koser meg når jeg leser. Det er så uanstrengt, samtidig som det er fengende. Historien er likevel komplisert. Mange personer involvert og umulig for meg å finne ut  hva som har skjedd. Jeg tenker aha, sånn er det, men så er det ikke slik jeg har trodd allikevel. Og selvfølgelig kommer det en vri til slutt som jeg Ihvertfall ikke hadde sett komme.
Dette er rasende god etterforskingskrim, akkurat slik jeg liker det. Rolig spenning uten at det blir makabert.

Jeg gleder meg allerede til neste bok av Sven Petter Næss.

 

Sven Petter Næss, Den stille uke

Sven Petter Næss, Skjebnesteinen

 

 

 

Helene Waaler slipper ut av fengsel etter å ha sonet 18 år for drapene på moren og stefaren. Hun har aldri innrømmet skyld.

Førstebetjent Harinder Singh er sykemeldt og sliter med å fylle dagene med innhold. Da han blir overtalt til å se på den gamle drapssaken, finner han raskt svakheter i det store etterforskningsmaterialet. Er det mulig at Helene ble feilaktig dømt?

Veien fører tilbake til deres felles hjemsted Elvestad i Østerdalen. Et sted hvor ingen liker å rippe opp i fortiden.

Jakten på sannheten bak det som skjedde for 18 år siden, blir raskt farlig for flere enn Harinder.

 

 

Nå leser jeg:

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Lucy Dillon skriver underholdningsbøker. Håper den ikke er overromantisert så jeg får et allergisk anfall, hihi.

 

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg

Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.

 

 

 

Jeannie har alltid drømt om å bli forelsket, og nå får hun endelig oppleve den heftige romansen hun har ønsket seg. Dan er kjekk, han er utdannet dyrlege, og han har fridd til henne på Brooklyn Bridge i New York! Jeannie kan nesten ikke tro at hennes nye liv faktisk er virkelig, og må stadig klype seg i armen. Det virker faktisk for perfekt, for magisk til å være sant. Og akkurat sånn er det … På vei til bryllupet klarer hun ikke å riste av seg en trykkende følelse i brystet. Er det bare kalde føtter, eller skjer ting litt for fort?

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg skal fortelle en liten historie.


Jeg skal fortelle en liten historie.

Det føles ofte som om vi  får hjelp underveis.

Jeg begynte jo med livesending for å venne meg til å se meg selv for jeg kunne ikke fordra å se bilder eller film av meg selv og ihvertfall ikke høre stemmen min.

Nå har jeg holdt på med det i snart to år, men er enda ikke i mål.

Enda synes jeg det er grusomt å se meg selv.

Likevel gir jeg meg ikke, for jeg tror dette er veien å gå.

Venne meg til å se meg selv og godta at sånn ser jeg ut.

Ja, overvektig er jeg, men kroppen definerer ikke hvem jeg er inni meg.

Det er vel hvordan jeg er som menneske, som er viktig?

 

Jeg blogger jo og ønsker lesere.

Nå er jeg på topp 40, mye oftere enn før og hva skjer?

Jo der er det bilde.

Det betyr at hver gang jeg ser bildet av meg selv, blir jeg glad.

Hva gjør det med selvbildet mitt tror du?

Jeg er spent hver dag og se om jeg ser meg selv.

Det er ikke det at lesertallet er så viktig.

Jeg har jo blogget i årevis uten å vistes på noe lister.

Likevel er det jo gøy at så mange leser det jeg skriver.

 

Men det var eget selvbilde det skulle handle om i dag.

Husk at dine holdninger overfører du til de som kommer etter deg.

Det rare er at det er så mange som ikke liker seg selv, men de liker andre som er likedan.

Enten det er å være for tykk eller tynn, nesen er for stor eller rumpa for lita.

Så det som er ok på andre, er ikke ok for deg.

Ja du hører selv hvor tullete dette er.

Du velger vel ikke venner etter utseende.

Og du vil heller ikke at dine søsken, barn og barnebarn skal slite med selvfølelsen, som du ubevisst overfører til dem.

 

Derfor er det på tide å stråle uansett hvordan en ser ut.

Det er en skam hvor mye tid vi bruker på trekke oss selv ned.

Bildet av meg ble tatt etter et herlig menneskemøte i Bergen.

Et møte som gledet meg stort.

Og jeg ser selv at jeg stråler.

Jeg ser også at jeg tillater meg å stråle mer enn jeg gjorde før, når det ble tatt bilder av meg.

Det betyr at jeg har kommet lenger.

Å tillate er nemlig det vi må begynne med først.

Jeg har et bilde til som jeg liker.

Det er tatt sammen med forfatteren Amanda Prowse.

Det var etter et bokmøte og alle som følger meg, vet jo at jeg elsker bøker.

Denne gleden ser man på bildet.

 

Jeg sier ikke at dette er enkelt.

Det er jeg selv et bevis på for jeg er ikke i mål.

Men…

Jeg har det bedre med meg selv enn før.

I dag var det ikke noe bilde av meg.

Jeg hadde falt ned på 42. plass.

Nå gleder jeg meg til neste gang jeg ser bildet mitt igjen.

Husk å tillate deg å stråle da.

I dag

 

Biff Chop Suey, fra boken Alt asiatisk, Elisabeth Le

Jeg holder på å teste ut denne kokeboken, Elisabeth Le, Alt asiatisk.

Her er det utrolig mye snadder.

Først prøvde jeg å lage sushi for første gang.

Det er godt illustrert i boken, men likevel fomlet jeg en del, ble rene komedien.

Godt ble det og jeg skal prøve igjen.

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

 

Søndag lagde jeg Biff Chop Suey.

Det var noe enklere ja og ble sabla godt.

 

 

Jeg brukte mørbrad. Her kan man bruke kylling eller svin eller hva man måtte ønske.

Natron på kjøttet, det har jeg aldri visst at man brukte. Jeg bruker kun natron i sveler jeg, men jeg gjorde som det stod i oppskriften.

 

 

Det står ikke paprika i oppskriften, men jeg liker godt paprika så det ville jeg ha med. På bildet er det også noe rødt, men det er kanskje chili? Står ikke noe om det. Det er litt dumt når noe vises på bildet som ikke er i oppskriften.

 

Alt jeg trengte til sausen, utenom mørk soyasaus, en litt tykkere, søtere, som jeg hadde kjøpt på asiabutikk en gang, kjøpte jeg på Rema. Lys soyasaus er vanlig soyasaus. Det står fine forklaringer forrest i boken som forklarer de vanligste asiatiske ingrediensene. Jeg kjøpte både østerssaus, sesamolje, fiskesaus (ikke brukt her), noriark og bambusmatte  på Rema.

Kjøttet stekes og får renne av. For en gangs skyld stekte jeg bit for bit, ikke kastet alt i en dunge på panna. Da ble det stekt fint.

De grønnsakene som trenger lengst tid, får surre litt først, deretter blandes alt i woken. Har du ikke wok, bruk en litt vid, høyere kasserolle.

Jeg hadde glemt å kjøpe broccoli, men hadde noe frossen, men den ble for bløt.

 

Jeg hadde i de ristede sesamfrøene som var til overs etter sushien.

Ser det vel ikke fristende ut?

 

 

Det ble himla godt og rester til meg to dager når gubben har dratt på jobb.

 

Oppvasken? Ja den tar den personlige tjeneren seg av. Heldig jeg.

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

 

Jeg lovte dere resultatet av mitt første forsøk på å lage sushi.

Haha, det ble litt av en testing.

Som bildet viser, hadde jeg til og med sushiris på tærne.

Elisabeth Li, Alt asiatisk

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg har bestandig trodd at sushi, ja det er rå fisk det og skummelt.

Slik er det ikke.

Sushi kan også lages med scampi, Crab/hummersticks, røykalaks, osv.

Trygge, gode, ingredienser.

Dette er en fin og inspirerende kokebok med gode forklaringer.

Anbefales til de som vil lære å lage asiatisk mat.

I morgen testes Biff Chop Suey.

 

 

Det er egentlig lite forberedelser når man lager sushi.

Det meste skjer etter at man har kokt risen.

Men greit å forberede det man skal ha i sushien mens risen koker.

Den skal både vaskes og bløtlegges, kokes opp, trekke og så dampe.

Og så må den avkjøles litt, før du får til å jobbe med den.

Det tar snart tre kvarter.

For en som er ny i faget, ble det mye lesing og plundring, før jeg ble ferdig med risen, men den ble klebrig og god.

 

For oppskrifter, se inn på

https://www.altasiatisk.no/

 

 

Sukker, salt, riseddik, kokes også opp, avkjøles og røres inn i risen.

Trinn for trinn forklart.

Dette ser enkelt ut.

 

Da var jeg klar……trodde jeg.

Norimatten skal ligge med det glatte ned.

Jeg tror jeg gjorde tusen feil underveis.

Slik føltes det ihvertfall.

 

Risen skal legges jevnt utover. Jeg strødde på ristede sesamfrø.

Og så skulle dette snues.

Nå var det blitt kveld og jeg begynte å bli sliten.

Jeg har noe som heter essensiel tremor.

Det gjør at hender og føtter skjelver ved anstrengelse.

Den anstrengelsen kan være så liten som å stå rolig på beina eller å bære en kopp på er fat.

Det blir verre når jeg er sliten eller stresset.

Jeg så derfor litt svart på å skulle snu det der.

Jeg tenkte at nå kliner jeg ris overalt.

Heldigvis hadde jeg ved en feil, skal tro om det var tilfeldig, kjøpt to bambusmatter.

Hurra, tenkte jeg og la den andre oppå og snudde.

Obs….. Husk å legge matten den veien du skal rulle.

Tror du det var noen stønning og rare ord underveis eller?

 

Jeg hadde skjært opp ingredienser jeg ønsket å ha i sushien.

Tror dere jeg fikk brukt det eller?

 

 

Det var jo ikke plass til noe som helst.

Jeg hadde jo glemt å skjære snitt i scampiene også.

I boken er de rette som snorer, mine så ut som  ……scampi

Og noe grønnsaker var det ikke plass til.

 

Jaja, rull ble det på et vis.

 

 

Jeg hadde egentlig planlagt tre forskjellige.

Tempura maki med scampi

Tempura Futomaki med scampi

Vel de to første ble til en og knapt nok det.

Jeg hadde jo ikke plass.

Nå først ser jeg at på den siste skulle hele noriarket brukes, ikke bare halve, som på den øverste.

Den tredje var California-rull

Du verden de så lekre ut på bildet i boka.

 

Velvel, mine ble ikke sånn.

 

Helt likt er det kanskje ikke.

 

 

Nå hadde jeg kommet så langt at det var bare å bruke opp risen og klæsje noe på et fat.

Ble det vel ikke lekkert?

 

Nesten som i boken er det vel ikke?

 

 

Men servering ble det.

Med skjelvende hender kom de på fat.

Med soyasaus og wasabi, ble det faktisk godt.

Det var da jeg forstod at her må det et kurs til.

Sliten, men ganske så fornøyd allikevel.

 

 

Jeg insisterte på at sushi var kosemat og skulle spises ved tv-en.

Det er jo fingermat.

Jo egentlig, men det var ikke de jeg hadde lagd.

De kunne ikke tas opp og duppes.

Nei, med min versjon spiste vi med skje.

Vi var skjønt enig om at det ble veldig godt og kan godt gjentas.

Jeg skal spise restene.

I dag

 

Camilla Grebe, Alle lyver

Camilla Grebe, Alle lyver

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.

Grebe er virkelig en forfatter å se opp for. Hun skriver kjempebra. 71 sider ut i boken, tenkte jeg, jeg tror dette er virkelig. Hun forteller det så menneskelig at vi føler vi blir kjent med personene.

Når jeg var på krimhelg på Osterøy, fortalte de at nordiske krimforfattere var flinke til å ta opp viktige samfunnsrelaterte temaer i sine krimbøker og det tenkte jeg på her. Temaer som barn med downs syndrom, rasisme og hvilke holdninger vi har og for ikke å snakke om hvordan vi lyver og hva konsekvensene kan bli av våre løgner. Alle lyver, fantastisk tittel.

I forrige bok, lot Grebe ulike kvinnelige etterforskere i flere generasjoner, etterforske den samme morderen. I denne lar hun ulike personer fortelle historien, ut fra ditt ståsted, og i ulike tidsperioder. Annerledes og spennende. Når jeg først oppdaget det, tenkte jeg å,nei, nå var det så spennende, må hun ødelegge det, men når jeg fortsatte var det faktisk ok.

Nok en gang en innertier fra Grebe, jeg bruker jo ikke terningkast, for finner det vanskelig, men finner ingen feil med Alle lyver. Den er både velskrevet og spennende og uten blodige, makabre utbroderinger.

Eneste jeg ikke helt forstår, er omslagsbildet.

 

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret


Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

 


Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen. 

Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?

Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.

 

Nå leser jeg:

Victoria Hislop, August

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Jeg leser alle Hislop gir ut, men jeg ser at ikke alle er overbegeistret for denne nyeste, så vi får se. Jeg har likt veldig godt noen av bøkene hennes mens andre synes jeg har vært dårlig.

Se som er elsket tror jeg er den jeg har likt best.

Victoria Hislop, De som er elsket

Postkort fra Hellas likte jeg ikke

Victoria Hislop, Postkort fra Hellas

Jeg har lest Hjemkomsten og Øya også og de likte jeg.

 

 

I sin nye roman August vender den britiske suksessforfatteren tilbake til universet hun skapte i Øya – en av århundrets største internasjonale litterære triumfer. Det er endelig tid for å møte igjen Anna, Maria, Manolis og Andreas på tidspunktet da øya blir evakuert – og i tiden etter. 25. august 1957. Leprakolonien på Spinalonga er historie. Sykdommen er kurert, og beboerne kommer tilbake til fastlandet etter en hjerteskjærende atskillelse fra familie og venner. Men dramaet er ikke over. En uforutsett voldshendelse får fatale konsekvenser. Tiden bokstavelig talt stopper for hjemvendte Maria Petrakis og søsteren Anna. Familien splintres. For befolkningen i Plaka vil avviklingen av Spinalonga for alltid være forbundet med tragedie. Hvordan tar man fatt på livet etterpå? Hvordan klarer man å forsones, og bygge et nytt liv på ruinene fra fortiden? «Vi vender tilbake til Hislops timianduftende Hellas, omgitt av Egeerhavets bølger.» The Sunday Times «Oppslukende historiefortelling som trekker deg inn.» The Express «Fengslende og rørende, dette er en skikkelig pageturner.» Woman’s Weekly «Som en ekspert dykker Hislop inn i den rikholdige historien til et fascinerende land – en nydelig skrevet familiesaga.» Daily Mirror

 

 

 

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Når bestemor er YouTube-er

 

Vi hadde besøk av barnebarna i høstferien deres.

Eldstemann på 8, fortalte at når han ble stor, da skulle han bli YouTube-er.

Det er bestemor også, sa jeg.

Først så trodde han nok at jeg tullet med han.

Bestemor, liksom.

Så viste jeg han programmet jeg brukte for å lage innlegg.

Og så viste jeg han et innlegg der jeg snakket.

Ja, da ble han forundret kan dere tro, hihi.

Dette kunne jo hverken mamma eller pappa, eller bestefar, men bestemor da liksom.

At jeg har bare 14 følgere og foreløpig kun noen få innlegg, ja det reagerte jo ikke han på.

 

Jeg har planlagt å lage flere innlegg etterhvert, men det går ikke bestandig så fort i svingene med meg.

Jeg skal ha bokomtaler……..hadde jeg tenkt.

Men først skal boken leses, omtale skrives og deles her og der, Instagram og så er jeg lei.

Slik har det vært, for det tar tid og energi å holde på med disse tingene.

 

 

Jeg skriver personlige Lillssjelord på bestilling.

De ønsker jeg å lese inn til de som ønsker det. Kr 500,- for å skrive, kr 700,- med innlesing.

Dette har jeg heller ikke reklamert med enda, av samme årsak, ikke kommet i gang.

Men jeg føler for det, for jeg håper det blir enda sterkere for den som mottar, når de hører ordene, i tillegg til å lese de selv.

Jeg har gjort det med noen for å prøve.

 

 

Jeg tenker også at jeg skal lese inn ulike bloggtekster.

 

 

Eller ha healing og meditasjoner eller ta opp ulike spirituelle temaer.

 

 

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre.

Men mest sitter jeg bare her og kommer ikke i gang.

Når jeg tenker tilbake, var det verst å skulle lage kanal og finne ut hvordan jeg lagde innlegg.

Jeg tenkte jeg måtte finne noen som kunne hjelpe meg.

Jeg ventet egentlig at noen skulle dukke opp, jeg spurte flere, men fikk ikke napp.

Så leste jeg en bok, Stjernes knitring, og den var bare så fin at jeg plutselig hadde lagd Lillasjel på YouTube og lært meg å lage innlegg.

Helt av meg selv, helt alene, uten hjelp fra noen, ved hjelp av et gratisprogram, Videoleap.

Egentlig helt forunderlig.

 

 

Ojoj, 80 visninger på den til nå, ikke langt igjen til en halv million, hihi.

Egentlig kunne jeg vært litt mer stolt av meg selv, enn jeg er.

Jeg har jo fått det til, men det virker fortsatt bare litt fjernt og rart egentlig.

Som om jeg lurer litt på hva jeg tror liksom, at jeg virkelig skal gjøre dette.

Men samtidig føles det riktig og jeg vet at jeg må i gang med flere innlegg utover vinteren.

Så bestemor er en YouTube-er ja, en i minimini-versjon

I dag