Celebrity Millenium, sjødager, februar 2026

For meg er sjødager absolutt nødvendig.

Jeg trenger dager der jeg ikke gjør noe som helst.

Hvile mellom slagene.

Først i dag begynner kroppen så smått å komme seg.

Var sikkert glad den for en ekstra hviledag på sjøen selv om jeg hadde ønsket meg Kuala Lumpur.

Mange tror det er kjedelig om bord.

Hvis du vil er det fullt program fra tidlig morgen til sene kveld.

Jeg får trim med å gå korridorer frem og tilbake til lugaren flere ganger hver dag.

Så er det show av ulike typer hver kveld for de som ønsker det.

Vi skulle på offisersparty men fikk ikke med oss at det ble flyttet frem en dag.

Ikke så nøye med det heller.

Vi trenger ikke gratis drinker, vi har drikkepakke.

Så er det måltidene.

Hvis du ikke gidder pynte deg, går du til buffeten.

I restauranten kan du ikke ha shorts og sandaler og ermeløs hvis du er mann.

Men nok med bukse og T-skjorte, skjorte.

Så sitter vi litt ute, men i små porsjoner for å venne oss til varmen og luftfuktigheten.

Vi er jo ikke noe solbadere.

Det tar tid i restauranten.

Går man på buffet, går det raskt.

Men vi liker best å få retter porsjonsvis servert på fat, ikke dunge på med all verden som jeg gjør på buffet.


Før middag liker vi en aperitiff.

Man kan spise middag til fast tid, 6 eller halv 9 eller man kan velge free seating, at man får tildelt et bord når man kommer.

Så har vi jo med biblioteket for jeg skal jo lese så mye og så skjer det ikke likevel.

Vi er som regel innom kaffebaren en til to ganger om dagen.

Det er egen pizzaavdeling på buffeten.

De lager 3-400 pizzaer hver dag og du kan få din helt egen hvis du ønsker det.

Etter eget ønske.

Kaker og desserter mangler ikke.

De har iskrembarer både på buffeten og ved kaffebaren.

Om morgenen før frokosten åpner kl 6, drar de plast rundt alle reoler så ingen begynner å forsyne seg.

De har eget bakeri på de fleste celebrityskipene.

Hver morgen får du nystekte brød, rundstykker og diverse søt bakst

.

 

I kaffebaren får vi også te.

 

 

Iste får vi også.

Det er deilig på varme dager.

Oftest spiser vi salat til lunsj.

Balkongen er god å ha.

Du kan være med på ulike kokeklasser. Men det er enkle saker.

Jeg var med på sushi i høst og nå skal jeg lage tartar.

 

Du må skrive under på to a4 ark med retningslinjer at du er selv ansvarlig for det du gjør.

Så kutter du deg, blir det ingen erstatning.

Og love å vaske deg både her og der og ikke være snørrete eller kvalm.

Jeg sa at jeg var snørrete pga allergi, men det var ok.

Det stod presisert at man måtte ha langbukse og tette sko men av de fire som var med, var det ihvertfall en i kjole.

Og sikkert ikke lov å ta bilder men ikke alle hører etter der heller.

Fiken renset og klar for dessert sikkert.

 

Ingrediensene er linet opp.

Men sjekk de hanskene.

Hvordan skal man finkutte med hansker som er et par cm lenger enn fingrene mine?

Kokken er fornøyd.

Jeg hadde i litt for mye majones. Den ble litt lys.

Men moro var det.

Men å spise tre slike halv 11, nei, det går ikke.
Men jeg spiste en og den var helt grei.

Den dagen gikk vi i restauranten til lunsj.

Det var lenge fredelig, men ikke så veldig lenge, før det strømmet på med kaklehøner.

Kentucky fried chicken med pannekaker, tja, ikke all verden.

Vi hadde bestilt vindusbord til neste cruise, men i dag ombestemte vi oss for vi er jo blitt så glad i kelnerne våre at vi vil ikke bytte.

 

Det var noen rare striper bortover sjøen i dag. Kanskje etter all regnet?

 


Ikke all kunst er fin?

Kun her koste seg med å hekle påskekyllinger og se på film.

 

Nydelig på sjøen.

Vi seiler gjennom Malaccastredet. Et av de mest trafikkerte.

Noen drikker sprudlende og leser bok mens andre drikker øl og ser på fb-videoer.

Sjekk denne skogen da?

Fantastisk

Bare så synd at jeg ikke hadde lyst på noe. Men fint var det.


Men jeg spiste av froskelårene. Kjempegod. De smaker som kylling.
Det varierer hver dag hva som er på menyen.

Jeg prøvde litt ulik ceviche i dag.

 

 

Gubben var oppe når vi passerte Singapore igjen.

Alle de fargeprikkene er båter. Ser at det er trafikkert ja.

 

Fra bakeriet.

De går rundt med store fat og byr på bakverk i tillegg til at de ligger på fat så du kan ta selv.

Men vi spiser jo lite søt bakst til frokost.

 

Hver dag er det noe nytt.

Men husk at det er ulikt fra selskap til selskap.

Det er ikke slik hos alle.

 

 

 

Men nå er det kvelden her.

I morgen skal vi på tur i jungelen i Malaysia.

Og jeg krysser fingrene for at kroppen nå har sluttet å protestere.

Min beste dag så langt.

I dag

 

Celebrity Millenium, Bali, Celukan Bawang, del 2

 

Vi kjørte fra Celukan Bawang til Singaraja.


I Singaraja ble vi tatt med for å se den eldste havnen på Bali.

Det var fint der nede ved stranden.

Guiden fortalte at en far mistet sin sønn her og fikk bygd denne minnestatuen.


En far og sønn på fisketur.

 

 

 

 

Vi har ikke sett mye grafitti på Bali.

Så spaserte vi noen meter til dette kinesiske tempelet.


Jeg er jo mest opptatt av blomstene på gulvet jeg.

 

Vi kunne gå inn. Her snakker en guide med en norsk familie men siden jeg ikke har bedt om tillatelse, har jeg visket de ut.

Vi måtte ta av oss på beina hvis vi gikk inn og i og med at jeg ikke visste om jeg fikk skoene på igjen.

Imponert over trappa.

Kanskje skulle jeg hatt en sånn?

Men på do måtte jeg.

Og kunne vært vel anvendte penger å kunne gjøre det litt finere for gudene også.

Flusjen på toilettet virket ikke så her var det alternativ spyling.

Men det var i det minste papir her, noe vi sjelden har sett på toilettene.

 

Så gikk turen til Beratan Lake, Ulun Danube Beratan temple.

Vi hadde små minibusser, forholdsvis nye men det er trangt.

Man sitter ikke godt og vi kjørte mye denne dagen.

 

Frem kom vi.

Et tydelig påkostet område bygd for turisme.

Til og med toilettet kostet her, så det var bare å knipe sammen til neste stopp.

For penger har vi kun på kort .

Vi har ikke tatt ut cash, for det er jo nye valutaer i nesten hver havn.

Se! Gulvene mine her også.

Inne i bygningen til høyre er det en seremoni.

Med ofring.

Det var ikke lov å gå inn og området foran bygningen var stengt.

Men til og med frøken ofte grynter på nesen, syntes det var fint her.

Guiden maste hele tiden om at hun kunne ta bilde og mange stilte seg opp i ulike positurer, men jeg er gørr kjedelig sånn. Ok, en selfie innimellom men trenger ikke være med på alle bilder.


Glad vi ikke hadde bestilt båttur.

 

Det regnet innimellom men var ikke så ille.

Dette bildet skulle symbolisere hvordan innbyggerne kom fra sjøen for å slå seg ned her…….tror jeg

Så fine!

 

Der bak skimter vi en stor moské.

Så dro vi til et flott hotell for lunsj.

Maten var kjempegod.

De greiene til venstre der var knallgode.

De må jeg prøve å lage.

Det er grønnsaker med en røre rundt som er frityrstekt.

Nå jeg kommer hjem skal jeg minnes turen med middager fra de ulike landene.

Da skal jeg lage satsyspyd, vårruller og slike greier.

Må finne navnet på de, vet jeg egentlig vet det.

Utsikten derimot hadde tåka tatt.

Og siden det var åpent ut, var det grusomt kaldt.

Trolsk stemning men kjedelig å kjøre i tåke.

Nå er vi i Norge litt bortskjemte med fin natur så er nok ikke verst for oss.

Vi er vant til VÆR.

Så var det innom et salgssted slik de som oftest gjør.

Men her var jeg så sliten at jeg fikk ikke med meg alt.

Men de har stor urtehage og tørker urter de bruker til oljer, med mere.

Vi fikk hver vår lille flaske.

Så fikk vi kaker lagd av brunsukker og risblomster.

 

Og slangefrukt.

Ser ut som slangeskinn.

Jeg tok med en men har enda ikke smakt.

 

Buddhaen er på plass.

Så kjører vi ca en time tilbake til skipet.

 

Og igjen får jeg min dose med hverdagsliv.

Han her har en pause i oppussingen.

Og han her kjøper hortensia.

Det var mange åkrer med blå hortensia her.

 

 

Og statuer selvfølgelig.

 

Pause på jobben.

Kom gutt skal jeg hjelpe deg av.

Jeg synes det er så fælt med alle barna på motorsykkel, uten hjelm.

Mange er så små at de ikke kan gå en gang.

Fruktselger.

De var overalt de små salgsbodene ved veien.

 

Vi så på nyhetene at det hadde blitt flom på Bali.

Jeg har ikke undersøkt hvor.

Nå er vi på vei til Malaysia først og så Thailand.

Men i går var det en medisinsk nødssituasjon så de måtte legge om ruta for å få hjelp til vedkommende.

Det gjorde at vi når ikke begge havnene i Malaysia.

Vi mister turen til Kuala Lumpur som jeg hadde gledet meg til.

Men kanskje har jeg bedre av en ekstra hviledag og er noen syk, går det først.

Da lir det ikke 250 trappetrinn opp til Baku Caves i morgen, men avslapping om bord.

Kanskje får jeg tid å lese litt også.

Jeg har kun lest en av de 15 bøkene som er med på turen.

Kanskje blir det en bokomtale også.

Nå er det straks seniorparty med offiserene for oss som har mange cruise.

Og så er det middag igjen.

I dag burde jeg vært i teateret men jeg hadde ikke fått med meg at det var et flott sirkusshow,

Jeg må følge med neste gang det blir.

Gubben som “aldri” sover middag, han snorker nå.

I dag

 

 

Celebrity Millenium, Bali, Celukan Bawang, februar 26, del 1

 

 

I går var vi i Celukan Bawang, nord på Bali.

Første dagen jeg greide å spise litt til frokost.

Jeg tar med et par croissanter i veska så jeg har til niste.

Oppe klokka 04.50, oppmøte 6.55.

Travelt å være på ferie.

I dag hadde klokka mi gått tilbake en time igjen, så jeg trodde gubben vekket meg 7, men den var 8.

 

 

Først kjørte vi laaaaaangt til Singoraja, tidligere hovedstad på Bali.

Hovedstaden ble flyttet sør til Denpasar for der er det flyplass.

 

Det var tender inn til land.

De hadde chartret en stor båt så det gikk radig.

Alt glir lett hos Celebrity.

Man møter i teateret, der en person går ned på høyre side og henter nummeroblat til bussen man skal ha.

Så venter vi på venstre side til vi blir ropt opp.

Der oppe bor vi. 9036.

Celebrity Millenium

Jeg gjør noen tabber.

Jeg trodde vi hadde fått samme guide som i går for de så jo så lik ut.

Og hun hilste jo også så hjertelig.

Guider og sjåfører kjørte hit fra Benoa etter å ha sluppet av oss i går.

Og så skulle de kjøre tilbake igjen i dag.

Det var gubben som sa hun het noe annet og når hun snakket, hørte vi det godt.

Men hun kunne faktisk hatt samme navn for alle på Bali heter nesten det samme.

Wayan, Made, Nyoman eller Ketut, etter hvilket nummer du er i rekken.

Om du er jente eller gutt spiller ingen rolle.

Får du mer enn fire barn, begynner du på nytt på rekken.

Merkelige greier. Etternavnet derimot er ulikt fra familie til familie.

Det står Eni på vår guide så hva det betyr vet jeg ikke, kanskje et kallenavn.

 

Vi kjører mer på landsbygda i dag, til vi nærmer oss byen Singoraya, som betyr løvekonge.

Se der i bakgrunnen. Fjell

Frodig er det ihvertfall her.

 

Sitte på lastebil er vanlig.

Overalt er det salgsboder.

Durian er i sesong nå og Rambutan, er den røde på bildet her.

Slangefrukt fikk vi når vi var på utflukt. Jeg tok med en men har ikke smakt enda. Gubben spiste en.

 

Mangostan( Manggis): Kjent som “dronningen av frukt”, med hvite, søte fedd inni et lilla skall.

Slangefrukt( Salak): Skallet ser ut som slangeskinn; smaker som en blanding av eple og ananas.

Rambutan (Hårete, rød frukt med et litchi-lignende kjøtt.

Durian (Den berømte “stinkfrukten” med en unik, sterk aroma og kremet konsistens.

Dragefrukt (Buah Naga): Frisk, ofte med intens rosa eller hvit farge inni.

Bali Pomelo (Jeruk Bali): En enorm sitrusfrukt.

Mango (Mangga): Solmoden og søt.

Disse bussturene er fabelaktig for man får sett så mye

Jeg elsker å suge inn alle inntrykkene.

Vi har i løpet av disse dagene sett mye av Bali.


Og overalt er det ofringer.

De setter ut mat i små skåler.

Noen lurte på om de var veldig engstelige som hadde så mange templer men det er motsatt.

De er veldig happy for de tror det er hvordan de skal få et godt liv når de reinkarneres.

Og vi vet jo at gleden blir større når den deles og at vi får tilbake det vi se der ut, så det er vel noe av det samme.

Her var det i tillegg en stang med ett eller annet, men jeg fikk ikke spurt hva det betyr.

Disse kladdene de har rundt symboliserer ulike ting.

De svarte og hvite står for kontrastene mellom bra og dårlig.

De tror at forer de det som ikke er bra så blir de gudene velvillige.

 

Overalt flyter det med vann fra de kraftige regnbygene.

De grønne søppelbøttene går igjen, så kanskje er det noe som samles inn med søppel.

Tørker klærne skal tro når luftfuktigheten er på 90 %


Her kan det se ut som det skal leveres frukt.

De er glad i statuer her.

Her var det så mange at det ble ikke plass til alle i bildet.
Statuene symboliserer ulike ting.

Denne symboliserte takknemligheten til bonden for jobben han gjør.

De dyrker ris hele året, ikke sesongbasert.

Når risen er nesten ferdig til høsting dekkes den med nett så ikke fuglene skal forsyne seg.

Det er mye bambus rundt om.

Bankene har alltid finere bygg, likedan de som veksler penger.

Mange tilbydere av turer.

De står i kø i havna og tilbyr turer.

 

Her er det rutete svart/hvite klede.

Bilforhandlere hadde også moderne, flotte bygg.


Det var ikke all last som var forsvarlig sikret.

Vått er det ja.

Skal du pusse opp?

Mange hadde gjerder foran eiendommen sin.

 

Bali er generelt en trygg destinasjon, men

turistområder som Kuta, Seminyak og Canggu opplever en del lommetyveri, veskenapping fra motorsykler og svindel. Vær obs på drikke-spiking (drinker tilsatt bedøvende midler), korrupsjon i trafikkpolitiet, og oppbevar verdisaker trygt, da tyverier er vanlige

Guiden sa det var lite tjuveri for i og med at de bor sammen store familier og ikke har privatliv, vil de vite det om noen stjeler. Er kanskje annerledes i turistifiserte strøk.

 

 

Dette bildet måtte jeg jo sende til Anita.

Motorsykler i alle versjoner.

Det var kø foran alle bensinpumper.

 

Ifølge data fra

BPS fra 2022 var det over 4,08 millioner registrerte motorsykler på Bali, med høyest konsentrasjon i Denpasar og Badung. Dette tallet overstiger antallet innbyggere, noe som understreker motorsykkelens rolle som det primære transportmiddelet på øya

 

Rundt om hos mange som jobbet eller solgte noe, satt de fleste på gulvet.

Sjelden de satt på en stol, slik han her gjorde.

Motorsykkelverksteder var det mange av. Det er jo logisk

 

Det var ingen el-biler å se…. Naturligvis

 

Tror jeg glemte å vise dere doen der vi så maleriene.

Steinene ligger løse på gulvet.

 

Når vi kom til stranden så vi en steinsamling og funderte fælt på det.

Men da kunne vi koble det opp mot doen fra i går.

I dag overrasket chefen med en ny forrett, laksetartar.

Veldig godt.

Lammet var også godt.

Men fortsatt strever jeg med kroppen min.

Jeg er oppblåst i magen og konstant sliten.

Så sliten at jeg starter å tenke tanken på å avbestille neste langtur.

Men krysser fingrene for at det går seg til etter hvert.

En hviledag til i morgen, da kommer del to fra Celukan Bawang.

Så er det tre dager med utflukter, før det blir fire dager hvile.

Nå er det snart god natt her.

I dag

 

Celebrity Millenium, Benoa Bali, Indonesia, februar 26, del 2

Bali er full av kontraster.

Et salig virvar av alt på en gang.

Her er ikke et strøk for rike og ett for fattige.

Her er alt vegg til vegg.

Guiden hadde tegnet opp ruten vår. Det var fint.

Jeg har streiket opp med blått. Det stemmer ikke helt men sånn noenlunde.

Vi fikk se mye.

 

 

Bildene er tatt via et regnfullt vindu på bussen.

Men det er slike bilder jeg liker.

Jeg liker å se menneskene som bor her.

Hverdagsliv.

Jeg er ikke så opptatt av guder og berømtheter.

Men religion er en stor del av menneskets liv her på Bali

 

Alle familier har egne templer.

Derfor er det mange butikker som selger gjenstander til templene.

 

Strøm har de.

Strømledningene går rett foran husene.

Noen steder over balkonger.

Egg. I brett slik jeg kjøper de hjemme.

Og tydeligvis trenger de ikke kjøling som de har på butikkene hjemme.

Det er mye fantastisk woodcarving i dette området.

Skal det være en stol?

Vel vel, de sengene ser allerede grå ut av fukt.

Luftfuktigheten her er jo veldig høy.

Et  typisk bilde i  bybildet. Buddha, ofringer, forfall og søppel, alt i skjønn forening.

Dette er Bali.

 

Så blir vi tatt med på salgsrunde.

De er nok sponset slike utflukter.

Vi ser på malerier og her er det mye fantastisk.

 

Bali.

fantastisk detaljert. Ser ut som en kylling. Guidens ord.

Det var alle stilarter.

Og ikke lov å ta bilder hørte jeg etterpå.

Selgerne var veldig pågående.

Hun bærer alle sjalene på hodet.

Men vi har ikke cash, kun card.

Du må bare gå uten å snakke med de og da føler vi oss uhøflig men sånn er det.

Risplanting. Ganske vannfylt.

De spiser ris til hvert måltid.

Planter mellom to til fire ganger i året, det varierer kanskje for hvor du bor?

Nytt og gammelt.

 

De dresser opp de statuene sine med ulike kleder.

De har ulike seremonier.

Svart og hvite kleder står for good and bad, harmoni.

 

Noen lilla skilt midt inne i det hele.

Så dro vi til en sølvfabrikant.

Ofte sånn med disse turene, sikkert sponset.

Sjefene tjener godt, de ansatte tjener ikke mye.

Kanskje kunne jeg kjøpt noe, men når det ikke står priser og de henger over deg, da blir jeg bare irritert.

Så vi står over.

Etter å ha blitt påført “skjørt” i går, ble gubben veldig inspirert av de mannlige guidene.

Greit å vite hva jeg skal kjøpe til han til jul.

Vi har sluttet med jule og bursdagsgaver men kan jo gjøre et unntak.

Trafikken er et kapittel for seg selv.

Alle kjører der det er plass.

Men guiden sier det er få ulykker og vi ser ikke bulkede biler.

 

Vil du ha en Buddha i hagen, har du utvalget her.

Cirqle q har de mange av.

Her ferdes unge og gamle, gjerne med barna foran seg, både ett og to uten hjelm, på motorsykkelen.

Så var vi i batikk produksjon.

Hun her ville stemple gubbens shorts men han protesterte iherdig.

Guiden forklarte prosessen.
Ei uke, to personer, bruker de på en duk.

Da er det en enklere prosess med trykk.

Ulike mønstre.

Blir veldig fint.

 

Ut i regnet igjen.

Politiet dirigerer med fargerik paraply.

Hjelm er ikke noe selvfølge her.

Vi så bittesmå unger der foreldrene hadde hjelm,. Barna ubeskyttet.

Bbq.?

Typisk blanding av hummer og kanari.

Det er mange utenlandske firmaer her, med nye flotte bygg.

Suzuki, Toyota, Honda osv.

 

Og må man, ja da må man.

Skal det være et toalett eller badekar? Tom bobler.

 

Han her fikk motortrøbbel og politiet kom raskt.

Han ringte ‘”en venn”, men plutselig begynte det å ryke.

Vi dro “hjem”.

Skiftet og fikk oss en en aperitiff.

Kylling til forrett.

Kvelden avsluttes med en baileyskaffe.

Dessverre var fruen så sliten at hun fikk ikke sove.

Og opp igjen klokke 5.

Ferie er hardt arbeid for en sliten kropp.

Men er så takknemlig for at jeg får sånne herlige opplevelser.

Føler meg heldig.

Og formen har bedret seg nå.

Nå er vi ferdig med Indonesia.

Jeg har jo fylt ut helseærklæring at jeg ikke har hatt feber, men det er løgn.

Må ikke si det høyt vettu.

I morgen kommer nytt reisebrev fra Bali.

Nå er det kaffe og te.

Og så tidlig i seng. (Nådde en dupp før middag også)

I dag

 

Celebrity Millenium, Benoa, Bali, del 1

I dag var jeg oppe 05.10.

Hvorfor?

Jo jeg var litt nervøs for om kroppen ville makte en 9 timers utflukt.

Jeg våknet klokka 5 og tenkte at å sove en halv time til ville være vanskelig.

Vi skulle opp 6.30

Klokken min har ligget en time etter så når jeg stod opp 5, mente jeg den skulle være  6.

Vi skulle møte 7.50.

Det jeg ikke visste var at i løpet av natta hadde klokka mi innstilt seg på riktig tid.

Jeg gikk i dusjen og etter det skrudde jeg på lyset så gubben våknet.

Og det var da jeg oppdaget at klokka faktisk var 05.30.

Men egentlig var det greit for da hadde jeg god tid å våkne på.

Jeg spiste litt yoghurt og en croissant og så nådde jeg å hvile igjen før oppmøte.

Og endelig fikk jeg se innseilingen.

Og fiskebåtene.

Så dro vi på utflukt.

Gubben var så fornøyd med antrekket.

Knærne måtte skjules.

Skal tro hvorfor hvor herre er så opptatt at vi må gjemme oss.

Det regnet i bøttevis.

Igjen ble vi klissvåt.

Vi skulle på tempelbesøk.

Her er det nemlig templer overalt, ja jeg overdriver ikke, de er overalt.

Og ikke er de fine heller.

Alle i familien bor hos sønnens familie, hos svigerforeldrene.

Mannen til guiden har fire brødre så de er 27 personer som bor sammen.

Og alle bestemmer,  så det er mye krangling når det er tre /fire meninger om hvordan ting skal gjøres.

Og man bor tett i tett med naboene og går mellom husene.

Mangler du salt, går du innom naboen og tar med deg deres.

Privatliv er noe som ikke eksisterer på Bali.

Uansett hva du gjør inni eget hus, vet naboene det.

Og de har alle egne templer der de ber og har ofringer.

I tillegg er det et tempel for området.

Så vi så nesten ikke andre hus i gata, for templene til hver hus, var mot veien.

De mangler plass i eget hus men bruker 50-60 kvadrat til tempel.

 

Her er inne på området til tempelet.

Det er egentlig ikke noe hus.

Bare et åpent område med diverse installasjoner som vi synes var bare ruiner.

Noen steder så det litt bedre ut men likevel rotete.

Det snakkes 380 språk på Bali.

Hovedspråket er indonesisk

Balinese er det lokale språket alle forstår i tillegg til indonesisk.

275 mill Bor i Indonesia, 

Bali 4,3 millioner, 8 regioner

 

Flyplassen var stengt i 3 år under Coronaen og for et land som lever av turisme og jordbruk sier det seg selv at det var krise.

Det er 4 timers kjøring til neste havn dit vi skal i morgen.

Guiden vår skulle dit og siden vi kommer dit 7, må hun starte i natt.

 

Dry or wet er årstidene her.

Wet September til Mars

100 dollar  er ca 1,6 millioner rupi

50000 rupi 7 dollars

Kvinner er mer uavhengig nå

Alle i familien tar vare på barna

90 % er hindu

Indonesisk er ellers mest muslimer

Familie templer

De velger Kremasjon når noen går bort

Deretter er det en Purification seremoni.

Alle familier må betale 100000 Bali penger,  hvis noen dør.

 

Alle familier har hund

Ingen er i bur

Veterinær kommer dør til dør for å vaksinere dem når government leader bestemmer det

Social hall samler alle i lokalsamfunnet

Ikke postbokser. Posten kommer dit

Er ikke kriminalitet for de har et åpent samfunn så alle vil vite hvem som stjal

50 kg ris i måneden, ris til hvert måltid

 

 

De Står opp tidlig 5 om morgenen

Handler på markedet 

Koker mat. De spiser når de er sultne
De har ikke faste måltider.

Det er to kjøkken i et familie kollektiv

Så gjør de Ofring.

Overalt står det mat som er ofret.

De Har sjelden mat i kjøleskapet mer enn et døgn.

De handler og bruker det de handler den dagen.

 

De tror på Karma, at det du gjør som er bra vil være med og skape et godt liv for familien.

De tror også på reinkarnasjon og at skaper du et godt liv, vil de neste livene bli bra.

Noe jeg litt tror på selv på et vis, at gjør vi gode ting, legger det seg til rette for mer.

 

De feirer Nyttår i mars, sakka kalender, 19.mars

35 dager hver måned.

Feier også luna kalender

 

Vi skal se inn i en tradisjonell familie,  men det er jo tydelig at det ikke er en vanlig familie når alle i familien står ved salgsbord.

 

Alle familier har hund

Ingen er i bur

Veterinær kommer dør til dør for å vaksinere dem når government leader bestemmer det

Social hall samler alle i lokalsamfunnet

Ikke postbokser. Posten kommer dit

Er ikke kriminalitet for de har et åpent samfunn så alle vil vite hvem som stjal

Mangler du salt går du til naboen og henter

50 kg ris i måneden, ris hvert måltid

100000 hvis noen dør

På skiltet utenfor står det nummer på huset og en oversikt over alle som bor der.

Her er det ene kjøkkenet.

Litt færre kjøkkenmaskiner enn mine syv.

Det sier seg selv at jeg ikke kunne bodd slik.

Alt er grønt, mosebelagt, muligens pga høyt luftfuktighet.

Hellig rom har de plass til

Soverommet.

Ser ikke særlig helsevennlig ut.

 

Jeg går ut fra at de er mer fornøyd med tilværelsen enn vi kan være.

Buddha er viktigst.

Fruen speiler seg på badet.

Fin og ren kam?

 

Jeg spurte ikke om å få låne gjesterommet.

Her er et offersted.

Overalt stod det ofringer.

Etter antall busser er det tydelig at dette er en turifistisert landsby.

Og hvem klandrer de? Inntekt er vi alle opptatt av.

Og levestandarden på Bali stiger.

 

Lykkelig og våte. Deilig å komme inn på bussen, selv om vi er kliss våte.

Godt var det å ha Stormberg jakka mi med.

Når vi kom tilbake på båten, hadde klærne tørket på kroppen.

Så dro vi på fjellet der det skulle være blå himmel og nydelig utsikt.

Mat fikk vi i hvert fall.

 

Men her var det skodde slik vi kjenner til det fra hjemme.

Lykkelig over å være halvveis på turen, trapper fruen innpå mer Ibux og biter tennene sammen.

Dette greier hun….. slik hun alltid greier det.

Fortsettelse følger i morgen.

Klokka er snart 22 og nå blir det natta.

I morgen starter vi nemlig enda tidligere.

Så mer fra turen får dere ikke

I dag

 

 

Celebrity Millenium, februar 26

 


Vi har hatt to late dager om bord.

24 timer uten søvn og et travel Singapore blir too much for meg.

Første kvelden var det silent disco og gubben koste seg.

Vi traff noen engelske og de var fornøyelig å være sammen med.

Jeg må innrømme at det ble litt mye alkohol på meg og man vet jo at med alkohol innabords, blir hvilen dårligere.

Men det var gøy da.

.Middag i går ble laks tartar.

Og chefs special for aftenen.

Biff i en nydelig, litt spicy saus.

 

Så gikk vi i teateret på disco show.

Den greske kapteinen ønsket velkommen.

Og presenterte sjefene for de ulike departementene om bord.

Celebrity satser på kvinner men her var det bare menn.

 

Vi snek oss ut et par minutter før slutt og her stod offiserene og ventet.

 

 

I dag har vi sittet ute litt men også mye inne.

Gulrot, appelsin og ingefærjuice.

Burger med blekksprut blekk i deigen.

Det var de beste burgerbrødene jeg har smakt.

Matlysten er foreløpig litt laber, men spiste over halve burgeren.

Det er ikke mangel på noe å velge her.

Det er nesten ingenting de ikke har.

Salater, supper, pizza, grill! pasta, indisk, taco, kalde og varme retter i fleng.

Gubben tar en aperitiff før middag.

Jeg stod over alkohol både i går og i dag.

Jeg må nemlig hvile så godt jeg kan for nå venter 2 lange utflukter med gåing og ståing.

Og fillern det er meldt regn.

På vei til middag passerer vi denne karen.

Chicken terrine. Den var litt tørr og kjedelig.

Gubben gikk for Sirloin steak. Det blir mange av de.

Jeg tok chef’s specialties som var satay kyllingspyd med stekt egg.

Var helt ok, men ikke fantastisk slik som den biffretten i går.

Nå har vi sjekket innreisepapirene til Indonesia som de skulle ha skriftlig.

Og plutselig manglet min.

Men når vi spør i resepsjonen sier de at det trenger vi ikke.

Og vi vet det var de som ikke hadde fylt ut sine.

Så det er litt forunderlig.

Vi trodde man ikke kom om bord hvis de ikke var komplett.

Jojo, pass har vi ikke for de har de samlet inn.

Så jeg får ta et bilde.

Det går vel bra tenker jeg.

I dag

 

 

 

Celebrity Millenium. Fra Singapore


Resepsjonen ringte, sjåføren vår var kommet.

10,45, ikke 11.30.

Men vi var klar, lykkelig over at nå er tiden  inne.

Vi er så klar for cruise.

Jeg sa det i dag at disse hotellene stresser meg, det er kaotisk.

Cruise er orden, enkelhet og orden.

Det roer meg.

 

 

Vi forlater Singapore.

 

Se der er hun.

Celebrity Millenium

Innsjekk. Gikk raskt.

 

På vei om bord.

 

 

Sekunder igjen.

 

Vi forlater landjorden og går til sjøs.

 

Vi tar en drink før lunsj.


Det er så befriende deilig å være om bord, vite at vi skal på nytt eventyr.

For meg som må hvile mye er dette den mest fantastiske ferie.

Jeg kan senke skuldrene og nyte, vite at jeg mestrer det jeg skal og har nok hvile mellom det travle.

Jeg lover deg at det er mer travelt på et hotell som vi har vært på nå mot det å være om bord her.

Frokosten på hotellet i dag var kaotisk, trangt og overbefolket.

Men han her har misforstått!

Tror han at han han har ferie?

Nei nå  skal det pakkes ut.

bye Bye Singapore

 

 

 

Biblioteket har åpnet.

Endelig er vi på vei.

Godt å ha alle papirene i ordene når vi sjekker inn.

Må vise til visa for Indonesia.

Og så må vi fylle inn helseærklæring før ankomst on 2 dager.

 

 

En passion fruit og en lychee Martini og fruen surrer rundt.

 

 

 

Fruen har sovet og gubben har inspisert flere dekk.

Nå er vi klar for middag.

Vi har fått bord og er fornøyd,  men har bestilt vindusbord til neste cruise.

Fruen fikk sine snegler og prøver å overtale gubben til å prøve,

Etter 28 år har han enda ikke prøvd og jeg vet at han vil like det,

Det er bare så innmari godt.

Men første steget er tatt for han smakte på den gode sausen.

Det ble en biff på oss i dag.

Veldig god mat i dag og god drikke,  så dronningen svever litt.

Nydelig kiwi sorbet til dessert.

 

 

Nå sitter vi ute.

Mette, fornøyd og ekstremt takknemlig.

I dag.

ps og snart silent disco til gubben

Singapore februar 26.

Frokosten på hotellet var kaotisk men bra.

Jeg vil ha en slik.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gubben kan sette kaffe og mat på den så kan den komme tøffende inn til meg på rommet mitt. Så kan jeg sette skitne kopper på og sende dem tilbake for vask.

 

Elven heter også Singapore.

Vi skal ha hoppe på, hoppe av bussen.

Den går like bortenfor hotellet.

Men….

vi er uten internett og trøbler fælt med å få lastet ned billettene for de må kjøpes online.

Etter mye om og men, går vi nærmere hotellet og tukler og styrer og endelig får vi opp qrkode. Heldigvis mistet vi ikke bussen.

Vi kommer oss på bussen. Fortsatt følger flaksen oss for vi fikk to ledige seter, de eneste, under tak oppe på bussen. De som satt uten tak slet med solen.

Fin pynt 😊

 


Stor by, mange høyhus.

Spesielle bygninger.


I denne gaten ligger designerbutikker på rekke og rad.

 

Og HM.

Dette er en by der de baserer seg på inntekter fra turisme.

 

Gubben og gamla på tur.
vi hadde gubberumpepute i sekken men denne gangen ble de ikke brukt.

Mange fantastiske trær overalt.

Disse blokkene ser ut som reoler med kasser.

 

Der ser vi første mål og første tabbe.

vi gikk av ved Singapore flier men kunde sittet på to stopp til. Det ble et stykke å gå.

Men…. Var jo fint vær, passe temperatur


Vi passerte hjulet og fant veien til hotellet.

Og gubben lyste ved synet av det han mente måtte være deler av formel 1 banen.

 

 

 

 

 

 

 

 

På dette hotellet er det beplantning på balkongen. Jeg så på prisen når jeg skulle bestemme hotell. Lurer på om det var 7000 eller noe? Det var uaktuelt å bruke så mye penger.


Så fant vi starbucks og kjøpte oss kaffe og hadde gode stoler å hvile i. Og da var vi også heldig for da satt vi under tak når regnet kom.

Og regnet kom og det ville ikke gå igjen.

Vi satt der aldri så lenge men det auste ned.

Faktisk en slik byge vi har hjemme som aldri tar slutt.

 

Vi hadde planen klar.

Vi skulle tilbake til hotellet og hvile og så ta bussen ned igjen for å se lysshowet når alle lysene i parken skrus på.

 

I stedet måtte vi prøve å finne bussen.
Først ventet vi lenge på feil plass.

Når vi fant ut det måtte vi vandre gjennom regnet for å finne bussen.

 

Det var mange som ventet på den så det var fullt og vi måtte stå. Men fruen spurte sjåføren hun om å få slenge rumpa ned på en kant ved førersetet og det fikk hun.

 

Så gjorde vi en tabbe til.
Vi hadde sett oss ut stopp 6 og mente det var like ved hotellet vårt.

 

 

Det var nemlig mange spisesteder her ved elva.
Men vi skulle nok stoppet ved stopp 7 for det var et stykke å gå ja.

Maten var enkel men god.
Gaffel og skje dekkes på men ikke kniv, ikke ved frokosten heller.

Her var det koselig og under tak så vi tenkte kanskje å gå ned hit og spise middag.

Men….

Det var ikke bare fontene fra nede.

Det var også fontene fra oven.
Alle sluser var Åpne.

 

Vi gikk under tak der det var mulig.

Vi ventet der det var mulig men det ga seg ikke, så vi måtte videre.

 

Ja det kunne jo være veldig romantisk når vi hjalp hverandre av med klærne på hotellet…. Men når vi måtte hjelpe hverandre fordi klærne var så våte at det rant av dem og de klistret seg fast, ja da var det lite romantikk gitt.

Jeg har aldri i mitt liv vært så våt med klær på.
Så det blir lysshow kun på YouTube.

Ikke alt går etter planen. Men en tur vi vil huske og mange koselige mennesker møtte vi underveis som vi lo sammen med. De kommenterte jo at vi ikke hadde paraply.

Nå skal jeg huske paraply på utflukter heretter. Det bruker å være en på lugaren.

 

Og de er utrolig vennlige her i byen. Står du med kart stopper de opp og spør om de skal hjelpe. Og følger deg på veien og viser hvor du skal gå.

 

Fruen dreit på draget her.

hun trodde hun hadde bestilt vårruller men fikk noe merkelige greier. Men grillspydene var veldig gode. Det andre var sånn passe.
Men nå er kvelden her og i morgen starter ferien på rett.

Vi sier god natt og takk for en begivenhetsrik dag

I dag

 

 

Ankommet Singapore


Gjett hvem som var først i innsjekkingen i dag?

Boarding pass fikk vi.

Og gubben fikk ølen sin.

Gjett hvem som var først til boarding?

Det var så fredelig, ikke en gang den hersens musikken.

Flyet vårt.

 

 

Gjett hvem som var i sone1 og ble ropt opp først og dermed fikk sitte på bussen?

Herlighet hvor mange ansatte det var på flyplassen i Doha, klokka ett om natta.

Jeg så sikkert 100 flyplassbusser.

På toilettet ved gaten vår var det to som vasket hele tiden og hvor mange toilet tror du det var.

Og alle butikkene og restaurantene.

Og ute vrimlet det store gjenger av renholdsarbeidere. Og i alle innsjekker.

Screenshot

Slutter vi å reise blir det mange som blir arbeidsledige.

Det er fantastisk service både hos Qatar og Emiratene.

Pute og pledd.

All mat og det du ønsker å drikke, dog ikke cognac til gubbens skuffelse.

Men det blir nok av det fra fredag av, tenker jeg.

Og 24 dager fremover.

Jeg så en fin film, australsk, om ei som fikk diagnosen ms.

Det er hundrevis av filmer og musikk og podcaster og fra Doha til Singapore var det internett også.

Det står ingen og demonstrerer lenger sikkerhetsregler.

Nå var det proff filmet og på et av bygningene så vi dit reisen ender på neste langcruise.

 

Doha er to timer før oss i Norge,

Det så ut som vi skulle over Ukraina.

Men den la om kursen.

Doha var en fantastisk flyplass.

Det var en stor park der.

Med lysbro.

Og diverse småpynt, haha

 

De var litt tøffe selv om jeg ikke helt forstår hva de gjorde der?

Var de i jungelen?

Vi gikk opp men skulle holdt oss nede for det var der gaten vår var men vi hadde god tid.

Så fruen var ikke stresset.

Singapore er 7 timer før Norge, 5 timer før Doha, så vi gikk fra natta i Doha til det plutselig ble soloppgang.

Vi dro fra Oslo akkurat på minuttet.

Men ned til Singapore seilte vi rundt og rundt noen runder før vi fikk lande.

Og kjerringa ble #å tissetrengt at hun måtte spørre om hun fikk gå på do når hun fikk av setebeltet.

Og det var ikke noe problem.

 

 

Det var fullt opp med lasteskip i alle størrelser.

 

Det var skip overalt.

Endelig fikk vi lande.

Og så gikk og gikk vi slik det er på alle flyplasser og plutselig var vi kommet til immigrasjon uten å ha fått bagasjen.

Da måtte vi spørre og det var riktig. Heldigvis hadde jeg fylt ut helseattesten så passkontrollen gikk greit.

Scanne pass, ta bilde og fingeravtrykk.

Så måtte vi finne bagasjen og det gikk greit og koffertene var kommet.

Så ble jeg litt nervøs for vi skulle jo hentes.

Hvor skal vi begynne å lete?

Men da kom det mot oss en blid mann med et skilt med navnet mitt på.

Trøtte og slitne har vi fått installert oss i 11. etasje.

Vi har balkong men det er ikke sånn sitte ute på balkongen og se på utsikten balkong.

Det er sjelden i de store byene tror jeg.

Men beliggenheten er midt i smørøyet.

Vi måtte en tur ut og kjøpe litt mat.

Vi bestilte et fishermans måltid og herregud det var mye mat.

Scampi, blekksprut og fisk med to sorter chips.

Nå har vi kommet oss tilbake på rommet.

Jeg har spurt to ganger etter en ekstra dyne for jeg liker ikke dobbeltdyne.

Men ingen dyne er kommet.

Klokka er snart 8 om kvelden, jeg har sovet 15 minutt siden vi dro og er grenseløst trøtt og sliten.

Det er hårda bud å være på ferie.

I dag

 

 

 

 

Da drar vi


I går kveld moret jeg meg litt over å se på programmet for første dag på cruise.

Jeg ymtet frempå om ballroomdancing men jeg hørte bare noen grynt i nabostolen.

Jeg ymtet om konsert med Adele sanger, men kom bare grynt da også.

Men mest sannsynlig sitter vi nok ute på dekk.

Men når jeg sa det var silent disco allerede første kvelden, ja da lyste han opp.

Egentlig tenkte jeg å se hva som var på menyen første kvelden, men det fant jeg ikke.

Men det bruker å være der. Kommer kanskje ikke før dagen er der.

Jeg liker jo å glede meg til å bestille mens gubben venter til vi får meny ved bordet.

 

Og i dag fikk jeg levert helseattest til Singapore.

Det gikk greit men det er en del å svare på.

Passnr, flynr, adressen til hotellet og hvor vi drar videre, tlf, mail , når vi er født.

Men jeg fylte ut min og så ble gubbens autoutfylt.

Håper det går like greit når vi skal levere til flere land.

 

Dagen er kommet.

Bilde av rolig sjø passet godt for det var ikke mye rolig inni meg.

Bilde nå så skal vi se når vi kommer hjem.

Da går den nok over hele.

Se nå har vi solen inn på stua.

Er du lei av at jeg tyter om solen?

Det er ikke jeg, hihi.

Vi hadde barnebarnbesøk og etter det dro vi avsted.

Jeg planla å lage lunsj men ingen av oss hadde matlyst.

Vi tok med oss niste.


Bye Bye hjemme.

Endelig var vi på toget på vei ut på nytt stort eventyr.

Helt avslappet blir vi nok ikke før vi går om bord på fredag.

Nå må Eggen klare seg uten oss.

Farvel fjellene.

Litlefjellet nederst, 790 m over havet.

Med Vengetindene bak.

Det fine med Litlefjellet er at fra baksiden kan man gå opp på ca 20 min.

Men man nå kjøre opp i Vemgedalen først.

Enda lå det mye skog oppover dalen etter Amys herjinger.

Noen steder var det nesten ikke trær igjen.

 

Og det blir fortsatt jobbet der et ras tok både veien og jernbanen.

Bøkene har kommet frem.


Men de ble pakket bort igjen for det var ikke noe godt å lese på toget.

Jeg ble uvel og måtte legge bort både iPad og bok.

Nå har vi spist sushi på rommet og slapper av.

I morgen går flyet klokka 15.00 via Doha, til Singapore.

I morgen blir det nok derfor en bloggfri dag.

Deilig er det ihvertfall at vi endelig er på vei, etter over 2 års venting.

I dag