I dag var Tutta og jeg på balkongen 07.30.
Det er tidlig til meg å være.
Ser dere hvor trøtt jeg er.
Tutta er nok ivrigere enn meg på å stå opp.
Det var 15 grader så varmen må på, på teppet.
Men deilig å være ute.
Noen sier at overskriftene mine ikke samsvarer på innholdet i bloggen.
Det er faktisk ikke sant, men det er veldig interessant.
Det viser nemlig at man legger ulik tolkning bak ord.
Når jeg i dag har overskriften Valgets kvaler, så er det nettopp det for meg.
Jeg skal begynne å pakke som smått og 18 bøker er for mye, det skjønner til og med jeg.
Nå kan jeg skylde litt på gubben, for han leser nesten like mye som meg, når vi er på ferie.
Han leser nemlig mens jeg blogger og mens jeg sover, og begge deler er tidkrevende.
Han er jo oppe i porkotta, som vi gamle sier, betyr veldig tidlig på morgenen.
Så overskriften, den stemmer den.
Og de som kjenner meg, vet at jeg stort sett har en småhumoristisk tone.
Slik som i går.
Etter 44 år sammen, er det på tide å prøve noe nytt
Vi skal jo prøve noe nytt, når gubben drar på jobb 12 dager, for så ha 9 dager fri.
At du tenkte noe annet, kan jo ikke jeg for.
Jeg skøyer litt nå også, men det er interessant hvordan vi lokkes og lures.
For litt lureri er det jo, de som ikke kjenner meg godt nok, blir kanskje nysgjerrig og må lese.
Mindre morsomt er det hvordan media lurer oss.
Jeg venter jo nå spent på hvordan det går med Sas.
Media benytter jo seg av vår spenning.
Like før fristen for megling går ut, legger de ut artikler, som vi hiver oss over.
Det står ikke noe nytt der, det er det samme om og om igjen, for de vet jo ikke noe mer.
Men vi håper jo på avklaring.
Likedan lurer de oss, de som er ved forhandlingsbordet.
I en og samme artikkel kan det stå at de nå er enig om det viktigste, men lenger ned, at de fortsatt er langt fra hverandre.
Det er et kynisk spill, avisen for å få klikk, foreningene for å true.
Sitat fra vg:
følge Roger Klokset, Norske SAS-flygeres forening og nestleder i SAS Pilot Group, er pilotene villige til å forhandle etter fristen som er satt til klokken 12.00 mandag, men SAS på sin side mener det blir vanskelig
– Det skal veldig mye til for at vi velger å utsette enda en gang, det må komme en avklaring av hensyn til våre passasjerer, sier Hernæs.
– Det er ikke noe poeng i å utsette og utsette hvis man står langt fra hverandre, da er det nok bedre bare å rive av plasteret.
Og her går vi og tripper og venter.
Eller rettere sagt, sitter og venter.
Heldige vi som har trivielle ting å uroe oss over.
Det skjer langt verre ting i verden.
Men vi mennesker har lett for å glemme å se verden rundt oss.
Vi er mest opptatt av det som berører oss selv.
Og slik må det kanskje være.
Vi kan ikke bekymre oss for alt.
Så Tutta og jeg, vi prøver å ta livet med ro.
Jeg skal lese ut Hjertets usynlige stormer og senere begynne på Fordi det er bittert og fordi det er hjerte.
To bøker som har stått lenge i bokhylla og ventet.
Jeg skal stryke noen skjorter i dag, kanskje åpne koffertene.
Og ta det endelige valget om hvilke bøker som skal få være med.
Bøkene er bestandig de som kommer i kofferten først.
Det skaper forventning og det er en god ting.
Og med det, håper vi på en fin dag, Tutta og jeg.
I dag
