Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi skriver oktober.

Jeg ventet og ventet på sommeren.

Jeg skulle være hjemme hele sommeren, sitte på balkongen og lese.

Men hva skjer?

Jo sommeren kom og sommeren dro, før jeg fikk sukk for meg.

Og det er mange år siden jeg har lest så lite.

Årsaken er at jeg har gått fra å være pendlerfrue til pensjonistfrue.

Jeg er ikke alene lenger.

Før leste jeg hver kveld, nå blir det oftest tv.

Alt til sin tid.

Nå er det høst og om høsten blir det utgitt mye nytt.

Selv om jeg synes det kommer mye om våren også.

Jeg har stablet og også tatt med noen som har ventet en stund, som jeg nå ønsker å få lest.

I tillegg kan jeg garantere at det kommer flere som vil legge seg øverst i denne stabelen og fortrenge de som ligger der allerede.
Natasha Lester vil helt sikkert gjøre det og kanskje flere også.

Stabelen er ikke tvang, den skal være inspirasjon og om jeg ikke leser alle, blir bøkene ihvertfall presentert og det liker de.

Ja, jeg snakker jo med de.

De vet at jeg setter stor pris på dem.

Jeg duller og steller mer med bøkene enn med potteplantene mine.

Jeg prater til dem, lar de bytte plass, klapper dem litt og smiler pent, mens potteplantene de får en skvett vann, hvis de er så desperate at de roper høyt nok til at jeg hører dem.

Bøkene er også med i nesten hvert eneste hverdagsinnlegg i bloggen, potteplantene er svært sjelden med.

Slik er det her i huset.

Bøkene er Leseeksemplar, men jeg har ikke betalt eller pålagt for å skrive om de og jeg er nøytral.

Tekst over bilder er min, bilde og omslagstekst er hentet på internett.

Birger Emanuelsen, Odysseen

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

Ukjent forfatter, ser interessant ut.

Fra omslaget:

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe.

Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.

Odysseen er en roman om en far og en sønn ved verdens ende. En historie som får oss til å tenke over hva verdighet og styrke egentlig betyr, og hvem vi er for hverandre.

Sunniva Lye Axelsen, Johanne den vanvittige 

Leseeksemplar fra Tiden forlag

Denne ser unektelig spennende og annerledes ut. Det er jo ikke bare menn som er voldelige i et forhold.

Fra omslaget:

Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt?

I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene?

Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.

Fra omslaget:

Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.

Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …

Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.

Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand

Leseeksemplar fra Forlaget Press

En av mine favorittforfattere

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.

I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.

Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter

adlyder ingen annen lov enn sin egen.

I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.

Emilia Hansen, Vinterbaderen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Vinterbaderen ser også ut til å være en roman som passer meg godt.

Fra omslaget:

Vinterbaderen er en hjertevarm roman av Emilia Hansen om fortvilelse og sorg, men også om vennskap og kjærlighet – skrevet med en lun og uimotståelig humor som gir håp selv i de mørkeste stunder.

Grytidlig en mørk og iskald morgen skal Helene vinterbade for første gang. Vannet er svart og truende, og Helene kan ikke fatte at hun gjør dette frivillig. Men idet hun slipper seg ned fra brygga, omfavner det mørke vannet henne og roer alle tanker og stress.

Det er ikke mye annet som føles vidunderlig for Helene. Datteren, Lærke, er sporløst forsvunnet, og Helene sliter med en tung depresjon. Ekteskapet, huset, venner og jobb er gått i tusen knas. Det eneste hun har igjen å leve for er sønnen, Oliver – og drivet etter å finne ut hva som skjedde med Lærke.

Det gjør Helene godt å få venner blant de andre vinterbaderne, og snart dukker det opp en ny mann i livet hennes. Han har også sine arr på sjelen, og ingen av dem er helt ærlig med den andre. Men størst av alt er Helenes sorg, for hvordan kan hun tillate seg å være lykkelig når datteren fortsatt er savnet?

Gaute Heivoll, Himmelens krystall

Leseeksemplar fra Tiden forlag

Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Jeg har fortsatt bøker av Heivoll jeg ikke har lest, men jeg liker svært godt bøkene han skriver.

Fra omslaget:Tomas går den samme ruta med posten, dag ut og dag inn. Gjennom årene har han gått jorda rundt, og vel så det, og samtidig brakt verden med seg i postvesken. Broren hans Salve døde i en tragisk ulykke sommeren 1897, men hva vet folk i bygda ellers om ham? Lite. Han er en enkel mann, som bor sammen med foreldrene, og som forblir ugift og alene. Men selv et bortgjemt liv rommer en hel verden.

Hva skjedde egentlig med Salve? Hvorfor ble det aldri noe med Anna Kristine, nabojenta, som lovet ham en fremtid? Hva er det læreren Nils Abelseth ser i den stille, reserverte postmannen? Og hvor ble det av fotografiet som ble tatt av ham den marsdagen i 1911? Det hender Tomas tenker på dette bildet, og hvem han vil være hvis han en gang i fremtiden får sett det.

Himmelens krystall er en mangslungen, rørende og vakker beretning om et helt liv. Et helt liv i ensomhet, men også et liv i den største rikdom.

Iris Wolff, Lysninger

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne er jeg også spent på.

Fra omslaget:

«Lysninger» er den første romanen på norsk av Iris Wolff, en av Tysklands mest leste og mest kritikerroste samtidsforfattere.

Som 11-åring blir Lev utsatt for et sjokk som gjør ham sengeliggende i flere uker. Læreren velger Kato – den stille jenta som bare sitter og tegner – til å gå hjem til ham med leksene. Mellom det umake paret oppstår et ubrytelig bånd, som senere skal gi to rotløse tenåringer i det kommunistiske Romania et holdepunkt i tilværelsen.

Et halvt liv senere følger Lev fortsatt sporene fra barndommen, mens Kato for lengst har dratt til Vesten. Alt Lev har igjen etter henne, er tegnede postkort fra hele Europa. Inntil han en dag mottar et kort fra Zürich med den ene setningen: «Når kommer du?»

Iris Wolff tar i «Lysninger» utgangspunkt i det øyeblikket da et liv berører et annet. I et originalt og poetisk språk tegner hun et vakkert portrett av et ubrytelig vennskap – i en roman som også byr på en fascinerende reise inn i fortiden og fra Europas midte til periferi.

Elif Shafak, Det er elver på himmelen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg skulle lese Fikentreet av henne, men kom aldri så langt. Nå har jeg funnet den frem igjen. Men først leser jeg denne som har fått gode kritikker.
Denne har ligget i stabelen måned etter måned og jeg ser gode omtaler. Nå skal den leses.

Fra omslaget:

I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.

I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.

2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.

2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.

Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.

Sven Petter Næss, I dødsonen

Leseeksemplar fra Aschehoug

Sven Petter Næss, Løvinnen

Sven Petter Næss, Passasjeren

Sven Petter Næss, Skyldig

Sven Petter Næss, Skjebnesteinen

Sven Petter Næss, Den stille uke

Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge for å komme inn i en stabel og nå ligger den her.

Det spørs bare hvem som hopper oppi hendene mine når jeg velger, for jeg leser færre krim for tiden. Men jeg har ikke så mange krim denne måneden så håper å få lest den.

Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.

London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.

Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.

Eva Fretheim, Papirdukkene

Leseeksemplar fra Tiden

Eva Fredheim, Fuglekongen

Eva Fretheim, Dronningland

Jeg likte bok 1, Fuglekongen og jeg likte bedre bok to, Dronningland. Den fikk hun nettopp Rivertonprisen for.

Er derfor spent på bok 3, Papirdukkene. Samme som Næss, har ventet og ventet.

Fra omslaget:For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting.

Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.

Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?

Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve

Ragna Dahl, Omfavnelsen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

Ragna Dahl skriver om vold i nære relasjoner, dessverre for man nesten si, er det basert på en virkelig historie.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Frittstående oppfølger

Fra omslaget:

Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.

RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.

Oddvar Schjølberg, Angitt av mamma

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

Dette er ingen ny bok, men en bok jeg gjerne skulle lest. Den blir ofte skubbet til side for jeg orker bare små porsjoner av slike vonde historier. Samtidig trenger vi å lese de så de ikke blir glemt.

Fra omslaget:Angitt av mamma er jøden Maria (Schwartz) Gabrielsens sterke historie, fortalt med hennes egne ord. Marias mor ble forelsket i en SS-offiser. For å starte et nytt liv med ham, anga hun både ektemannen og sine sju barn til Gestapo. Mannen ble sendt til gasskammeret i Auschwitz. Maria og søsknene hennes ble fraktet til konsentrasjonsleiren Therezienstadt i Tsjekkia, dit ca. 144 000 andre jøder også ble sendt under andre verdenskrig. Rundt 33 000 av dem kom aldri tilbake … Angitt av mamma kom første gang ut i 2006. Dette er en utvidet og revidert versjon, der vi også følger Marias liv fram til i dag. Går det noen gang an å komme over et slikt svik, gjort av ens egen mor?

Birgit Skarstein, Ingeborg Senneset, Så mye hadde jeg.

Leseeksemplar fra Bonnier.

Dette er en bok jeg gleder meg til.

Fra omslaget:

Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina.

I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd.

Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet.

Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, motstandskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du

Hege Norman-Stormbringer, Bare for et år

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

Norsk historisk feelgood, det sier jeg ikke nei til, men er spent på om jeg vil like den.

Fra omslaget:

Stemningsfull feelgood fra Vestlandet

Lena er lut lei ektemannen, Nils har problemer på jobben, sønnen Markus har sluttet å snakke, og tenåringsdatteren Amelia er utslitt av alle forventningene som stilles til henne. I et forsøk på å finne tilbake til seg selv og hverandre flytter familien til en liten øy i havgapet på Vestlandet for å pusse opp et småbruk.

Men livet på øya byr på utfordringer og gamle, sjokkerende hemmeligheter kommer for en dag. Alt er knyttet til et britisk jagerfly som styrtet i fjorden under andre verdenskrig …

Bare for et år er som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» møter Himmelblå, og byr samtidig på en gripende kjærlighetshistorie fra andre verdenskrig.

Marie Lunde, I fjerde stadium

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Denne ser gripende ut. Forfatteren har selv hatt alvorlig kreftsykdom og er blitt frisk.

Fra omslaget:

I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.

En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?

I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.

Lene Lauritsen Kjølner, Høst på Seilerholmen

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Da er vi klar for høst på Seilerholmen. Det blir sikkert like koselig som når det var sommer der.

Fra omslaget:

Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.

Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.

Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.

Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.

For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?

Heine Bakkeid, Nattseileren

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg likte godt den forrige serien av Bakkeid. Han skriver bra men den siste i den forrige serien synes jeg ble for rå for meg. Håper denne ikke er likedan.

Fra omslaget:

Ellen Hofsø, Dit Várok flyr

Leseeksemplar fra ČálliidLágádus

Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.

Jeg skal lese den ferdig i dag, omtale kommer.

Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.

Nå er jeg klar for bok 2 og den skal definitivt leses denne måneden.

Fra omslaget:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.

Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege sår?

I dag har jeg ingenting å skrive om, sier jeg til gubben,

Nå ja, du finner vel på noe, sier han.

Ja hva har jeg gjort i dag?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jo, jeg har jo spilt litt, men ikke så mye, for jeg har brukt tid på bloggen til i morgen.

I morgen er det nemlig månedspresentasjon igjen.

Postkassa leverte i dag.

Fire nye gledesspredere.

Fra omslaget Himmelsk måne over ytterste rand: Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.

I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.

Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter

adlyder ingen annen lov enn sin egen.

I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.

Himmelens krystall:

Fra omslaget:Tomas går den samme ruta med posten, dag ut og dag inn. Gjennom årene har han gått jorda rundt, og vel så det, og samtidig brakt verden med seg i postvesken. Broren hans Salve døde i en tragisk ulykke sommeren 1897, men hva vet folk i bygda ellers om ham? Lite. Han er en enkel mann, som bor sammen med foreldrene, og som forblir ugift og alene. Men selv et bortgjemt liv rommer en hel verden.

Hva skjedde egentlig med Salve? Hvorfor ble det aldri noe med Anna Kristine, nabojenta, som lovet ham en fremtid? Hva er det læreren Nils Abelseth ser i den stille, reserverte postmannen? Og hvor ble det av fotografiet som ble tatt av ham den marsdagen i 1911? Det hender Tomas tenker på dette bildet, og hvem han vil være hvis han en gang i fremtiden får sett det.

Himmelens krystall er en mangslungen, rørende og vakker beretning om et helt liv. Et helt liv i ensomhet, men også et liv i den største rikdom.

Vinterbaderen:

Fra omslaget:

Vinterbaderen er en hjertevarm roman av Emilia Hansen om fortvilelse og sorg, men også om vennskap og kjærlighet – skrevet med en lun og uimotståelig humor som gir håp selv i de mørkeste stunder.

Grytidlig en mørk og iskald morgen skal Helene vinterbade for første gang. Vannet er svart og truende, og Helene kan ikke fatte at hun gjør dette frivillig. Men idet hun slipper seg ned fra brygga, omfavner det mørke vannet henne og roer alle tanker og stress.

Det er ikke mye annet som føles vidunderlig for Helene. Datteren, Lærke, er sporløst forsvunnet, og Helene sliter med en tung depresjon. Ekteskapet, huset, venner og jobb er gått i tusen knas. Det eneste hun har igjen å leve for er sønnen, Oliver – og drivet etter å finne ut hva som skjedde med Lærke.

Det gjør Helene godt å få venner blant de andre vinterbaderne, og snart dukker det opp en ny mann i livet hennes. Han har også sine arr på sjelen, og ingen av dem er helt ærlig med den andre. Men størst av alt er Helenes sorg, for hvordan kan hun tillate seg å være lykkelig når datteren fortsatt er savnet?

Fra omslaget Et nytt liv for Mirielle West:

Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.

Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …

Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.

Jeg kan fortelle at denne har fått omtale:

E.R. Enoksen, Den falne ridder

Jeg kan fortelle at i går prøvde jeg noe nytt.

Jeg lagde soppsaus på fløtepoteten.

Først bløtla jeg kantarell. Så lagde jeg hvit saus med vannet den lå i bløt i og litt fløte.

Så tømte jeg sausen over poteten og satte i ovnen, 40 min.

Det ble veldig mektig.

Jeg serverte det til biff. Kanskje skulle det vært litt friskt tilbehør som noe syltet eller en salat.

Jeg har jo både syltet sopp og så har jeg sterke grønnsaker i ost, skulle hatt noe som bryter litt.

Lurer du på hva du skal ha til middag hver dag?

Det er mange steder du kan få tips.

Blant annet i Rema-appen.

Du kan også bestille Godt levert. Er du ny kunde og vil prøve, kan jeg verve deg. Da får du tre leveringer med 30% rabatt.

Selv oversvømmes jeg av adventskalendere.

Jeg er sikker på at jeg har sett 100 minst.

Mange utenlandske navn på butikkene.

Her er det hageglede som har frøkalender.

Her er en du sikkert kan fylle selv.

Og det er sjokolade og godterier i alle varianter.

Denne er neppe med alkohol for det er vel bare vinmonopolet som kan selge.

Ja feeden min er full av kalendere.

I fjor hadde jeg en te-kalender.

Jeg var vel ferdig med å åpne den i februar eller noe sånt.

Det er ikke alt som går som planlagt her.

Jeg kan også fortelle at Ryanair sier jeg skal sette lønnen i arbeid.

Skal tro hva de mener med det.

Nå leser jeg denne og er kjempeglad jeg har et bind nummer to på lur, Dit Várok flyr.

Se på den skrifta. Deilig med store bokstaver.

Så kan jeg fortelle at det ble fiskeboller i karrisaus til middag.

Nå er fryseskapet på kjøkkenet så fullt igjen at det renner nesten over.

Neste uke blir det spis ut av skapet, uke igjen.

Jeg kaster inn dit når jeg har rester eller bare en pakke av noe, og så er det hyller, ikke skuffer og da blir det rot.

Mye rester av loff tar også stor plass.

Ja det var den dagen.

I dag

E.R. Enoksen, Den falne ridder

Leseeksemplar fra Bok i Nord

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Av og til er en fantasy gøy, hvis den ikke er for sær, og det er denne ikke. Dette liker jeg. Det jeg liker med fantasy, i motsetning til en vanlig krim, er at det er en fremmed verden vi ikke kjenner og derfor kan man heller ikke forutse hva som skjer.

Det er spennende hele tiden, for her blir venner fiender og fiender blir hjelpere og helten blir både nedkjempet og kommer seg fri, så det er helt uforutsigbart.

Og for meg er det akkurat passe fantasy. Med det mener jeg at det er litt overnaturlig men ikke mer enn at jeg tenker at ja slik kan det være.

Nå er jo jeg en av de som tar ned tekster fra de som har gått bort og jeg skriver readinger til fremmede mennesker, så jeg lever vel litt i det noen ville kalle fantasy jeg selv, selv om for meg er det virkeligheten.

Og det med å dope ned mennesker for å ha kontroll på dem, ja det er vel også noe som skjer. Ofte når det ikke burde være sånn. Så akkurat det er skremmende aktuelt. Og vi vet jo at det har vært mye skremmende behandling av psykisk syke.

Så selv om det er fantasi, så er det en snev av virkelighet inni der og jeg synes det er fascinerende.

Og manipulasjon ser vi jo for fullt nå i dag, når fake News hele tiden blir brukt kynisk, for å lure folk og for å sverte motstandere. Løgner fabriseres for å fremme egen sak og svekke motstanderen. Det er skremmende.

Det eneste vi mangler er å forflytte oss ved hjelp av tankene våre og noen drager til å krige for oss.

Anbefaler varmt Den falne ridder, hvis du liker fantasysjangeren

Fra omslaget:

Ryllian D’farrow var en berømt general i Drageordenen, respektert av allierte og fryktet av fiender. Helt til hun begikk en enorm forbrytelse …

Straffen var sa nadeløs at hun tilbrakte de neste femten arene innelast pa et mentalsykehus med alle minner fra hendelsen slettet. Nå har erindringene om den grusomme fortiden begynt a dukke opp i drømmene. Hun ser manipulasjonen, indoktrineringen og den anstrengte politiske krigen som herjer i vaket etter hennes gjerninger. Venner forsøker a hjelpe, men er deres intensjoner hederlige?

Ryllian er en kriger, et våpen. Kan det bli fred, eller brygger det opp til en ny krig?

Nå leser jeg:

Ellen Hofsø, Messe for de navnløse

Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus

Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.

Jeg hadde den velkjente kriblingen i fingrene når jeg begynte på den, som om kroppen min vet at dette blir leseglede.

Jeg liker den svært godt etter å ha lest halve.

Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.

Ellen Hofsø, Elvesang 

Soldråper:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik.

Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.

September:

Lesestabel september, ferie og ikke ferie, nytt og ikke nytt

Nilla Kjellsdotter, Himmelgården

Catherine Ryan Hyde, Den siste reisen

Geir Tangen, Snøengler

Fatma Aydemir, Djinner

Karin Härjegård, Syersken og friheten

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Jeg må bare si at de tjenerne mine, de overgår seg selv innimellom.

Det kan være at konkurransen om å få være dronningens lakei, nå tilspisser seg.

De står jo nærmest i kø og snart sloss de vel om å få hjelpe.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå kom vi jo nettopp fra Bergen, fra en av de ivrigste, med bilen full av tørket sopp og syltetøy.

Det kan jo trigge panikken hos noen av de andre.

I går var vi ute sammen med gjengen og spiste middag og så dro vi hjem til oss etterpå.

Og se hva jeg fikk da!!

To store glass med kjempegod agurkmiks.

Og så det beste av alt, chilimarmelade.

Vi har nemlig sørget litt, etter at vi tømte det siste glasset,

Vi har gode hjelpere på kitchnbutikken som har stukket til oss erstatning og de er gode de også, men de slår ikke denne fra tjeneren fra Osphaugen.

Så stor jubel over fem glass.

Vi er jo glad for ett, to er fantastisk, men 5 glass da, det er bare fabelaktig.

Neste helg blir det bakt Brie med pære og chilimarmelade.

Gleder meg allerede jeg.

Og ikke nok mrd det, men gubben fikk også.

Og det gubben får, ja det er jo egentlig mitt det også, ikke sant?

Kaffe, lakris og svart te fra Kitchn, håper det blir lenge til kitchndama pensjonerer seg.

Hun har jo stått bak rabarbraleveringene også, så vi kan ha rabarbragrøt i fryseren.

Jeg som prøver ulike tesorter, gleder meg til å teste den.

Se på disse to søtingene.

De er sikkert nyforelsket.

Eller kanskje er de et sendebud?

I dag var det sommertemperatur igjen.

Jeg satt likevel inne mye av tiden, men jeg satt ute en stund også.

Jeg bar ut gammelfrøkenen også, men hun var ikke ute lenge hun heller.

Hun sover på badet hele dagen.

Denne fikk omtale i dag.

Karin Härjegård, Syersken og friheten

Denne må få omtale i morgen.

Halvveis i denne, koser meg.

Vi har kjøpt et år med britbox, så nå har vi mye underholdning.

Blue murder er en av de vi liker.

Etterforskningskrim fra politistasjonen.

Death Valley er slik krim som er typisk engelsk, med litt sånn merkelige og småhumoristiske karakterer, en kvinnelig etterforsker og en skuespiller som har spilt etterforsker.

Når vi dro hit i går kveld, hadde jeg ikke stort å by på.

Og nå hadde plutselig alle tjenerne tatt fri på samme tid, så dronninga måtte tenke raskt.

Vi dro innom butikken og kjøpe is.

Så tryllet jeg frem en pose tyttebær.

Fyller en del bær og sukker i skåla som følger med stavmikseren, ett minutt i mikroen og så mikser vi lett.

Rørt tyttebær og is er en smaksbombe, med det sure mot det søte.

Suksess det og vi koste oss.

Og da ble det rester tyttebær og isrester på oss til krimmen.

I dag

Karin Härjegård, Syersken og friheten

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Bok to i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt . Å isbade blant fjellene og nå koser jeg meg veldig med nok 2.

Det står at bøkene kan leses frittstående.

Karin Härjegård, Isbade blant fjellene

De kan nok leses frittstående, men jeg anbefaler å lese dem kronologisk.

Dette er rolig feelgood om menneskers liv og relasjoner. Koselig er det.

Hvor realistisk de er de hotelldrømmene er en annen sak. Høres nok romantisk ut å ha en fjellgård og lage mat til gjester, men med millioner i investeringer og få det til å gå rundt økonomisk, vel det er neppe like romantisk, men det er en annen sak.

Men nå er dette en underholdningsbok man koser seg med, ikke en bok i realisme, så da er det greit for meg.

Det handler om mot til å følge hjertet og kunne gjøre det som føles riktig for en selv, ikke bare det som andre ønsker en skal gjøre, møte kun andres forventninger.

Men litt synes jeg den faller igjennom i forhold til bok 1. Kunne vært litt mer handling for meg, både om Hilda og Helena, men avslappende og koselig lesing.

Fra omslaget: I Syersken og friheten tar Sveriges nye feelgood-stjerne, Karin Härjegård, leseren med tilbake til Härjedalen og Helenas vaffelkafé. Men også tilbake i tid, til 70-tallet og en gripende kvinneskjebne.

Livet har blitt lysere for Helena, som søkte tilflukt i Härjedalen da livet hennes krasjet. Nå steker hun vafler i den koselige vaffelkaféen, men lengter samtidig etter mer. Når hun får øynene opp for det gamle gule huset der Hilda – kvinnen som tidligere drev vaffelkaféen – en gang bodde, settes tankene i gang.

Hilda lever i et ulykkelig ekteskap på gården Fjällnäs på 70-tallet. Det eneste som holder henne gående, er vaffelstekingen og møtet med gjestene. Det hun aller helst vil gjøre er å sy. Når et filmteam fra Stockholm plutselig dukker opp, blir alt snudd på hodet. Har Hilda motet som kreves for å våge å endre livet sitt?

Nå leser jeg på dagtid:

Denne er lest, omtale kommer

E.R. Enoksen, Den falne ridder

Leseeksemplar fra Bok i Nord

Av og til er en fantasy gøy, hvis den ikke er for sær, og det er denne ikke. Dette liker jeg. Det jeg liker med fantasy, i motsetning til en vanlig krim, er at det er en fremmed verden vi ikke kjenner og derfor kan man heller ikke forutse hva som skjer.

Fra omslaget:

Ryllian D’farrow var en berømt general i Drageordenen, respektert av allierte og fryktet av fiender. Helt til hun begikk en enorm forbrytelse …

Straffen var sa nadeløs at hun tilbrakte de neste femten arene innelast pa et mentalsykehus med alle minner fra hendelsen slettet. Nå har erindringene om den grusomme fortiden begynt a dukke opp i drømmene. Hun ser manipulasjonen, indoktrineringen og den anstrengte politiske krigen som herjer i vaket etter hennes gjerninger. Venner forsøker a hjelpe, men er deres intensjoner hederlige?

Ryllian er en kriger, et våpen. Kan det bli fred, eller brygger det opp til en ny krig?

Nå leser jeg på senga og på dagtid, nyter den.

Ellen Hofsø, Messe for de navnløse

Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus

Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.

Jeg hadde den velkjente kriblingen i fingrene når jeg begynte på den i går kveld, som om kroppen min vet at dette blir leseglede.

Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.

Ellen Hofsø, Elvesang 

Soldråper:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik.

Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.

September:

Lesestabel september, ferie og ikke ferie, nytt og ikke nytt

Nilla Kjellsdotter, Himmelgården

Catherine Ryan Hyde, Den siste reisen

Geir Tangen, Snøengler

Fatma Aydemir, Djinner

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Hun her tar livet med ro for tiden.

Gubben fyker hit og dit på jobb.

Og i går var det rimet på taket. Huttetu

Og i går fikk vi invitasjon til julebord på båten til København, i november.

Buss fra Åndalsnes, alt organisert.

Wow, det var en stor overraskelse og kjempegøy.

Gleder meg.

Da blir det Rakkestad i oktober, Københavntur i november og Rakkestad i julen.

Og tid til å hvile imellom, slik som nå.

Ost under, sauashskiver over, inn i ovnen

Jeg fikk ikke squashen sprø, men det var godt likevel.

Jeg lagde litt avokadorømme i tillegg, syntes det måtte til.

Alt i alt fire gode retter fra Godt levert og flere tips som jeg kan bruke senere.

Lomper med fyll, stekt i panna, det skal jeg bruke til rester, både av kjøtt og fisk.

Og de enkle salatene som denne med mango, rødløk, lime og koriander.

Og denne agurksalaten, med bønnespirer, rødløk, sesamfrø, fersk ingefær, eddik, sukker, salt.

Jeg bruker bare å starte robotvaskeren, mens gubben han fjerner alt.

Jeg har en mistanke om at vi får besøk i kveld, etter at vi har vært ute og spist.

Neste fredag bor jeg nemlig sammen med en 70~åring.

Det høres aldeles fole ut, jeg er blitt 65 og han blir 70.

Vi er rett og slett blitt gamle mennesker, vi som er bare ungdom.

Vi dro og handlet matvarer til ukas middager.

Jeg ville ha det gjort i går, så jeg slapp ut i dag.

Menyen for uka, er ikke helt klar, men nesten.

Søndag, biff med fløtepoteter og soppsaus.

Blir dumt det kanskje, saus på saus.

Ja, får tenke litt på det.

Mandag: stekt fisk

Tirsdag: Sekkjepøse

Onsdag: fiskeboller med råkost

Torsdag: kjøttsuppe fra fryseren

Fredag: salciccakjøttboller med pasta og soppsaus, har ferdig deig, aldri prøvd før.

Lørdag: enkel pizza med ferdig deig….tror jeg

Enkleste menyen på lenge, lite tilberedning.

Og ingen diett før i slutten av oktober.

Deilig med en diettpause.

Hjemme igjen, 1700 kr fattigere.

Ingen middager, stort sett bare grønnsaker og meierivarer.

I dag kom småjentene med blomster til meg.

Og sjokolade. De vet hva jeg liker de.

Det gleder meg å se at det spirer. Ruccolasalaten er ivrigst.

Men basilikumen er på vei den også.

Men det er litt tid fårjeg kan høste enda.

6 krukker med ulike salater, måtte bare lusa holde seg unna.

Fatma Aydemir, Djinner

Denne fikk omtale i går.

Denne skulle få i dag, men ,å vente til i morgen.

Jeg vet det er mye spennende på vei som skal inn i lesestablene i høst.

Men vi får se hva som kommer i postkassa på mandag, for det er siste postgang, før stabelen skal presenteres.

Så hvilke kommer tidsnok skal tro?

Men jeg har faktisk noen som har ventet lenge, som jeg vil lese før de nye.

Denne skal jeg lese ut

I dag

Anita Ness, Artemisias verden, var på Forfatterne kommer hos Gyldendal.

Royal Garden i Trondheim.

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gubben fikk også være med inn, siden han hadde kjørt meg over 30 mil og betalt hotell.

Ingunn fra @ingunns_bokglede, var også der.

Det er spennende å se hva Gyldendal byr på i høst, og de har jo også noen av mine favoritter.

Kjekt er det å få komme på høstmøte og høre forfatterne fortelle.

Egentlig er jo disse møtene for bokhandlerne, ikke for bokfremmere, så er takknemlig for det.

Indirekte selger vi nok bøker, vi bokinfluensere også, i og med at vi prøver å inspirere til leseglede.

Og vi bruker mye tid på å skrive om bøkene.

Ansvarlige for kontakten med bokhandelkjedene Ronny Solibakke og Karina Rohde,  orienterte.

Jung Chang, Fly ville svaner

Bøkene av Jung Chang, så svært interessante ut. Jeg føler en dragning mot de.

Fra omslaget:

Ville svaner (1991) var en bok som definerte en generasjon – historien om «tre døtre av Kina»: Jung, hennes mor og bestemor, og deres liv gjennom et århundre med revolusjon. Fly, ville svaner forteller hva som skjedde videre. Boken er et kjærlighetsbrev til moren, satt mot Kinas utvikling – fra 1970-tallets relative frihet, gjennom 1990-tallets kapitalisme, til dagens autoritære styre under Xi Jinping. Med tilbakeblikk på familiens erfaringer i Kommunist-Kina, gir boken også en sterk skildring av Jungs forskning på Mao Tse-Tungs regime, løgnene hun avdekket, og konsekvensene av å publisere biografien hans.

Jung Chang kom til Storbritannia i 1978, 26 år gammel, gjennom et kinesisk stipendprogram. London var preget av punk, protester og Ziggy Stardust – en verden totalt annerledes enn den hun kom fra. Hun hadde vokst opp i isolasjon fra Vesten, med streng statskontroll og frykt for å bryte reglene. Hun møtte friheten, men adskillelsen fra familien i Kina var tung. Etter hvert som Jung tilpasset seg Vesten, ble hun fascinert av motescenen, og hun ble den første fra Folkerepublikken Kina som tok en doktorgrad ved et britisk universitet. Som suksessrik akademiker i Vesten viser Jung hvor sterkt hun fortsatt er knyttet til moren i Kina – og hvor vanskelig det har vært når den politiske situasjonen i landet har hindret dem i å møtes. Gjennom deres liv forteller hun gripende om det kommunistisk diktaturet hun vokser opp i og truslene Kina i dag utgjør for verdensordenen.

Åge Alexandersen/Levi Henriksen, Lørdagsbarn

Flere bøker er blitt gitt ut om Åge Aleksandersen. Her er det sangene det handler om.

Levi Henriksen har skrevet boken.

Fra omslaget:

Adriana Allegri, Solsikkehuset

En sterk og nok vond bok jeg gjerne skulle lest.

Fra omslaget:

Allina Strauss’ liv virker idyllisk: Hun jobber i onkelens bokhandel i en rolig, tysk landsby, lager strudel sammen med tanten, og tilbringer helgene sammen med sine venner og forlovede. Men året er 1939, Adolf Hitler er rikskansler, og Allinas familie skjuler en skremmende hemmelighet: hennes biologiske mor var jødisk, noe som gjør henne til en mischling.

Det skjermede livet tar brått slutt da Allina en skjebnesvanger natt mister alle hun elsker. Hun blir tvunget til å jobbe som pleier på det statlige Heim Hochland, der hun både er vitne til og deltaker i Heinrich Himmlers hensynsløse Lebensborn-program.

Da Allina møter Karl, en høytstående SS-offiser med sine egne hemmeligheter, må de begge bestemme seg for hvor de vil dele med hverandre – og hvor mye de tør å risikere for å redde så mange barn som mulig sammen.

I denne gripende og hjerteskjærende romanen veves trådene sammen til en fortelling om tap og kjærlighet, vennskap og svik, og om hemmelighetene vi begraver for å redde oss selv.

Ocean Vuong, Keiseren av gleden

For ikke å snakke om denne. Den ser aldeles nydelig ut.

Fra omslaget:

En sensommerkveld i den tidligere industribyen East Gladness, Connecticut, står 19 år gamle Hai på kanten av en bro i øsende regn, klar til å hoppe. Så hører han noen rope til ham fra den andre siden av elva. Stemmen tilhører Grazina, en eldre kvinne, som overtaler ham til å velge en annen utvei. Hun er enke og i ferd med å bli dement. Hai, ensom og uten andre muligheter, blir vergen hennes. I løpet av et år utvikler de to et sterkt vennskap bygd på empati, forståelse og hjertesorg. Det gir Hai fornyet kraft til å endre synet på seg selv, familien sin og et lokalsamfunn på vei mot avgrunnen.

Keiseren av gleden er en varm roman om selvvalgte familier, uventet vennskap og om historiene vi forteller oss selv for å overleve. Ocean Vuong skriver med kjærlighet og ømhet om hvordan det er å leve på utsiden av samfunnet og hva det vil si å være menneske. Og om hvor langt vi er villige til å gå for å få en ny sjanse i livet.

Jenny Colgan, Midnatt i julebokhandelen

Og julebok av Colgan. Sukk, den burde vært med når juleboklesingen starter. Jeg ser det er del to og jeg har ikke lest den første heller.

Fra omslaget:

Carmen har det ikke så greit. I den sjarmerende bokhandelen hennes spilles det inn en julefilm og kaoset er totalt. Søsteren har kastet henne ut av huset, og mannen hun elsker, er tusener av mil unna. Det ser ut til å bli en lite gledelig jul! Men da den eldre eieren av butikken kommer til Carmen med et helt spesielt juleønske, vet hun at hun må ta grep, og får én ide. Hun tror hun vet hvordan hun kan skaffe pengene som ikke bare vil oppfylle ønsket, men også redde bokhandelen fra tvangssalg.

Fristen nærmer seg raskt, men med hjelp fra naboene, tantebarna og en distraherende søt mannlig barnevakt, kan det hende at Carmen klarer å skape magi denne julen også.

Hilde Hagerup, Du eneste

En ungdomsroman men ser også ut som det kan være en bra voksenroman.

Fra omslaget:

Du eneste er en roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier.

Året er 1940. Nazistene invaderer Norge. Gunvor Hofmo, nitten år, får jobb i Arbeidstjenesten på Feiring gård ved Mjøsa. Der møter hun Ruth Maier, en jødisk flyktning fra Wien. Når Ruth legger albuen på skulderen til Gunvor, røsker hun tak i noe inni henne. Og Gunvor vil at det skal vare for bestandig.

«De tror visst alle sammen at jeg ennå ikke vet hva kjærlighet er. Men nå vil jeg komme bak det der. Jeg vil vite det helt nøyaktig.» Ruth Maier

I en verden der høyrepopulisme og ekstremisme stadig brer om seg, viser Hagerup oss at Gunvor og Ruths historie fortsatt er skremmende aktuell. Dette er en roman for ungdom – og for alle.

Daisy, O’Shea, Den irske nøkkelen.

Denne ser ut til å være noe jeg ville like.

Fra omslaget:

Olga Tokarczuk, Jakobsbøkene

Jeg har to bøker av Tokarczuk i hylla som enda ikke er lest.

En svært anerkjent forfatter som har fått Nobelprisen i litteratur.

Jeg håper å få lest ihvertfall en av de på nyåret når jeg setter sammen stabler av eldre bøker som har ventet lenge. Kan være de er for avansert for meg men jeg er nysgjerrig.

Fra omslaget:

I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender.

Jakobsbøkene er Olga Tokarczuks mesterverk. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Jakob Frank skriver hun fram en fargerik freske over 1700-tallets Europa, som også sier noe om vår tid. Olga Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2018.

«Olga Tokarczuk er inspirert av kart og et perspektiv ovenfra som får hennes mikrokosmos til å bli et speilbilde av makrokosmos. Hun konstruerer romanene sine i spenningsfeltet mellom kulturelle motsetninger: natur versus kultur, fornuft versus galskap, mann versus kvinne, hjem versus fremmedgjøring. Hennes magnum opus hittil er den historiske romanen Jakobsbøkene, som skildrer mystikeren og sektlederen Jakob Frank fra 1700-tallet. Verket gir oss også et bemerkelsesverdig rikt overblikk over et nesten forsømt kapittel i europeisk historie.» Fra Nobelkomiteens begrunnelse

Isabel Allende, Jeg er Emilia Del Valle 

Sukk, ny Allende. Den må jeg vel kjøpe når den kommer i pocket.Jeg leser jo alle hun skriver.

Fra omslaget: I San Francisco i 1866 føder en irsk nonne, latt i stikken etter et brennhett forhold til en chilensk aristokrat, en datter som hun gir navnet Emilia del Valle. Emilia vokser opp hos en kjærlig stefar og blir en selvstendig tenkende ung kvinne. Hun vil ut i verden, og vender seg til journalistikken. Da hun får muligheten til å dekke en borgerkrig i Chile. Hun griper den, og det samme gjør kollegaen Eric …

I Chile møter Emilia sin egentlige far og fordyper seg i den voldelige konflikten i landet der hun har sine røtter. Samtidig som Eric og hun finner kjærligheten, eskalerer krigen, og Emilia befinner seg i ekstrem fare. Frykten for å miste livet får henne til å stille spørsmål ved sin identitet og skjebne.

Chimamanda Ngozi Adichie, Drømmeregnskap.

Ser ut til å være interessant.

Fra omslaget:

Gunnar Staalesen, 1899, Preludium 

Denne skal i hvert fall leses. Dette er boken før det som kalles Bergenstrilogien og de tre har jeg kjøpt og jeg har fått den siste med Gyldendal, så nå skal alle leses utover vinteren.
Staalesen har jeg møtt flere ganger, nå sist på Osterøy.

Osterøy krimfestival, september 25

Fra omslaget:

I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart.

Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.

Aicha Bouhlou, Aichas smaksreise

Denne kokeboken ser kjempespennende ut.

Fra omslaget:

I Aichas smaksreise fra Marrakech til Beirut inviterer forfatteren deg med på en personlig vandring gjennom mattradisjonene i Nord-Afrika og Midtøsten. Inspirert av sin marokkanske arv, utforsker hun hvordan mat ikke bare nærer kroppen, men også bygger broer mellom mennesker, generasjoner og kulturer. Fra de aromatiske krydderne i en klassisk marokkansk tagine, til sødmen i sprø baklava og duftende retter som hjemmelaget shawarma, byr boken på en rik samling av oppskrifter. Her finner du både tradisjonelle favoritter og moderne vrier, og retter for både små og store anledninger, alltid med et personlig preg og kjærlighet til råvarene. Et eget kapittel er viet meze, de små, fargerike rettene som inviterer til lange måltider og gode samtaler. Her lærer du å lage alt fra kremet hummus og frisk tabbouleh, til smakfulle dipp, salater og småretter som gjør ethvert bord til en fest.

Dette er mer enn en kokebok, det er en oppdagelsesreise fylt med farger, historier og smaker. En feiring av fellesskap og tilhørighet, og en påminnelse om at noe av det vakreste vi kan dele, er et godt måltid.

Holm & Bolther, Nattjeger

Del tre i serien til Hom  & Bolther, Nattjegeren

Fra omslaget:

I lasterommet på en forlatt varebil på Østerbro ligger en død mann. Han er naken, lemlestet og likvidert. Den dødes tilstand peker på et oppgjør blant Københavns mest kyniske kriminelle, men etterforskerne Mikael Dirk og Frederik Dahlin har vanskelig for å få det til å passe.

Ufrivillig blir politihistoriker Maria Just dratt inn i saken, mens hennes eget liv er i oppløsning. Forholdet hennes til ungdomskjæresten er over, Mikael Dirk har tatt avstand fra henne, og i tillegg truer en nyansatt forsker karrieren hennes på Politimuseet.

Først når en avdød kvinnes dagbok om en gammel uoppklart barnesak finner veien til henne, aner Maria en mulighet for å vinne tilbake det tapte.

På Christiansborg forsøker den skandaleombruste statsminister Troels Mejding å sikre sitt ettermæle, men den pågående saken og den mystiske dagboken avslører litt etter litt fortidens synder og kaster skygger over statsministeren og flere mektige mennesker rundt

ham.

Kristina Ohlsson, Nattanker.

En kjempefin, rolig krimserie som jeg liker svært godt. Jeg har lest tre og den fjerde venter i hylla.

Kristina Ohlsson, Skoddehav

Fra omslaget:På det idylliske Hovenäset forbereder man bryllup mellom August og Maria Martinsson, men lykken trues fra flere hold. August graver desperat i fortiden for å avdekke en familiehemmelighet, men ser ut til å bli motarbeidet av alle han henvender seg til. Og noen sender anonyme, ubehagelige meldinger til Maria. Er det en av hennes tidligere saker innen politiet som spøker?

Samtidig oppsøker en mann politiet for å fortelle hva han så en kald natt ute på et av skjærene. En ung kvinne, løpende med panikk i stegene, lettkledd og haltende. Maria og kollegaen Ray-Ray gjør et makabert funn på stedet; en benprotese i metall med tydelige blodspor. Hva var det egentlig som skjedde den kvelden? Og hvorfor er den norske fremmede som har reist hele veien fra Tromsø til Kungshamn, så interessert i hva som skjedde den natten på skjæret.

Nattanker av Kristina Ohlsson er femte bok i suksesserien om August Strindberg.

Jannicke Mikkelsen, Astronauten

Min reise til verdensrommet.

Skrevet sammen med Jon Gangdal

Og så kom forfatterne.

Og da kom hun som fikk meg til å grine.

En astronaut!

Den første norske astronauten fikk meg til å grine ja.

Hvorfor?

Beklager, jeg er ingen proff fotograf og hun fikk lyset i ansiktet.

Men jeg må bare få med hvor engasjert hun forteller.

Og vi fikk se film fra oppskytingen.

Og det var da jeg grein.

For der ser vi hennes foreldre står og ser på at datteren fyker opp i lufta som en ildkule.

Man kan jo tenke seg på forhånd alle farene.

Men å se hun fyker opp som et prosjektil i et flammehav?

Jeg hørte moren som ropte ut sin redsel og faren som la armen rundt sin kone for å trøste.

Og jeg grein så mye, at forfatteren fikk tårer i øynene hun også.

Hun sa at hun hadde ikke tenkt på det på forhånd, at dette påvirket så sterkt de som stod henne nær.

Etter at hun landet, hadde hun hjernerystelse, fordi trykket på hjernen blir så sterkt.

Og hjernen husket ikke hvordan hun gjorde det for å kunne gå og hun kunne ikke si en hel setning.

Hun måtte trene det opp igjen.

Huttetu, håper at ingen av barnebarna mine finner på å bli astronaut.

Det er nok at eldstemann kjører lettmotorsykkel og planlegger en jobb på sjøen.

Ørjan N. Karlsson, Det levende mørket.

Del 4 om Jakob Weber

Intervjuet av Hilde Sandvik

Takke meg til litt fiksjon.

Fra omslaget: I løpet av en uvanlig varm sommeruke i Bodø blir det gjort et uhyggelig funn av kroppsdeler på et avfallsanlegg utenfor sentrum. Hele anlegget må gjennomsøkes. Samtidig blir en halvnaken, blodig og truende mann observert i turistperlen Gildeskål, ti mil sør for Bodø, og etterforskningsleder Jakob Weber får hendene fulle. Begge hendelsene får raskt nasjonal medieoppmerksomhet, og etterforskningen sliter med lekkasjer til pressen. Jakob må prioritere ressursene strengt, samtidig som han sitter med følelsen av at det er noe han har gått glipp av. Et eller annet han burde ha forstått. Og langt unna offentlighetens lys har landbruksavløseren Abraham hatt uforklarlige og dypt foruroligende opplevelser på nabogården: en ulv som kommer og går, en mystisk birøkter, et lik som forsvinner.

Her sammen med Anita Ness som anbefaler varmt Karlssons krimbøker fra Bodø-området.

Levi Henriksen, Livet de døde ser

Litt beskjemmet må jeg innrømme at jeg har ikke lest noe av Levi Henriksen.

Fra omslaget:

Endelig en oppfølger til storsuksessen «Snø vil falle over snø som har falt»!

Snøen har falt, smeltet og falt igjen. For Daniel Kaspersen har livet tatt en uventet og brutal vending. Mona Steinmyra, kvinnen han endelig fant lykken med for over tjue år siden, har gått bort. Mens Daniel kjemper med sorgen og prøver å finne mening i en verden uten Mona, forsøker han å forstå hvordan han kan være en god far for sønnen hennes, Sebastian, og deres felles datter, Jakobine. De er femte generasjon Kaspersen i huset oldefaren bygget ved foten av Brattberget.

Samtidig er Daniel på stadig hyppigere besøk hos sin gamle mentor Markus Grude, den pensjonerte lensmannen på Skogli som ikke lenger er så åndsfrisk som han var. Gammellensmannen forsøker å få ham interessert i en sak han aldri fikk løst, og etter hvert skjønner Daniel at saken også kan komme til å få konsekvenser for hans eget familieliv.

Men siden det er en oppfølger til Snø vil falle over snø som har falt, bør jeg nok lese den først kanskje?

Hanne-Lene Dahlgren, 2 om gangen.

Fra omslaget:

Vil du spise mer frukt og grønt hver dag – og faktisk like det?

De nye kostrådene anbefaler at vi helst får i oss hele 800 gram frukt og grønt daglig. Men det er det svært få av oss som får til. I kokeboka To om gangen-metoden viser Hanne-Lene Dahlgren deg hvordan du enkelt kan komme nærmere målet.

Hver eneste porsjon inneholder minst 200 gram frukt eller grønt – altså to om gangen. Du lærer også hvordan du kan få i deg mer av andre viktige råvarer vi nordmenn får i oss for lite av. Metoden er nøye utviklet av forfatteren i samarbeid med noen av landets fremste ernæringseksperter, og er samtidig utrolig enkel å ta i bruk.

Oppskriftene er nøye testet og kvalitetssikret – over 90 retter har vært gjennom mer enn 900 tilbakemeldinger fra 350 testkokker over hele landet. Her får du skikkelig digg inspirasjon til frokost, lunsj, middag og dessert, helt uten pekefinger.

Hanne-Lene Dahlgren er Norges fremste grøntinspirator og står tidligere bak suksess-serien En skikkelig digg kokebok.

Hun har skrevet en kokebok som skal hjelpe oss å spise mer frukt og grønt.

Enkle, velutprøvde retter, der minst to av ingrediensene er grønnsaker.

Og det ser unektelig fristende ut.

Bjørn Andreas Bull-Hansen

Under Danekongens flagg

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Danehæren

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking, Vinland

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking

Foreløpig har jeg kun lest 3, men liker du vikingebøker, må du få med deg disse.

Fra omslaget:

Det er år 1021. Torstein Jarl og jomsvikingene drar til Wales for å delta i gravølet etter Sigurd Buesson. I England sitter nå Knut, Svein Tjugeskjeggs sønn, på tronen med den saksiske adelens velsignelse. En ny tid er i emning – konger samler makten gjennom sterke allianser, og jomsvikingenes brorskap står i fare for å bli en saga blott.

Likevel har Torstein ikke gitt opp håpet om å vinne tilbake Vingulmork og drive Olav Digre ut av Norge. I Sverige forberedes Anund kongssønn på å ta makten, og han søker forbund med Torstein og hans ætt. Strid venter, hærer skal møtes, og ære skal vinnes – men Torstein er ikke lenger en ung mann. Vil de norske stormennene reise seg mot Olav før det er for sent?

Den syvende boken i Jomsviking-serien gir et unikt innblikk i et Europa i endring, der gamle styreformer utfordres og makten sentraliseres. En historisk fortelling med slående paralleller til vår egen

Anne Holt, Diamanter og rust
Siste forfatter var Anne Holt.

Fra omslaget:

Det er sommer og sol i Skandinavia. Hanne Wilhelmsen befinner seg, mye mot sin vilje, på familiens nyinnkjøpte, staselige hytte ved Viksfjord i Vestfold. Badegjester kommer og går, og det ene høytrykket etter det andre siger inn over Sør-Norge. Alt er ren idyll. For alle unntatt Hanne.

Det har gått to år uten at hun har deltatt i noen etterforskning, og politimesteren selv har nedlagt forbud mot å involvere henne i nye. Lediggangen går både henne og familien på nervene. Men så blir en eldre kvinne blir funnet død, naken i et badekar, innerst i Maridalen i Oslo. Avdøde viser seg å være en bekjent av familien Wilhelmsens hyttenabo, den folkesky krimforfatteren Kristine Hoff. For å slippe unna en hytte full av fester og gjester, søker Hanne raskt tilflukt i den svale, skyggefulle hagen til Kristine. Et merkelig vennskap oppstår, og Hanne Wilhelmsen skal enda en gang få vist at hun overgår de fleste når det gjelder å grave opp gamle hemmeligheter og løse nye forbrytelser.

Diamanter og rust er en historie om sår som aldri leges, om misunnelse, svik og hevn, og om en forbrytelse så godt og grundig planlagt at den kanskje aldri lar seg oppklare. Om ikke Hanne Wilhelmsen får prøve seg.

Dette er siste boken i serien om Hanne Wilhelmsen og boken får strålende kritikker.

Og med det er høsten her og vi krøller oss ned i stolen med en god bok.

Fatma Aydemir, Djinner

Leseeksemplar fra forlaget Press

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ny forfatter, så ut til å være i min gate og det var det. Jeg likte denne romanen svært godt.

Det handler om en tilsynelatende helt normal familie. De har flyttet fra Pakistan til Tyskland for mange år siden. Foreldrene ønsker at barna skal få et bedre liv.  Nå er faren pensjonist og har kjøpt en leilighet i Istanbul der han og kona nå vil bo og nyte pensjonstilværelsen. De har nå fire voksne barn.

I det han flytter inn, får han hjertesvikt. I stedet for innflytting, blir det begravelse.

Så får vi høre historien til hvert enkelt av barna, i tillegg til foreldrene, og som i de fleste familier er de veldig forskjellige og har ulik forståelse og oppfatning av det de har opplevd.

Det har vært misforståelser, kulturkrasj, fortielser, ting man nekter å se i øynene, hemmeligheter, sorger det ikke snakkes om.

Samtidig er det ikke enkelt å komme til et nytt land og skulle tilpasse seg. Ulike samfunnsutfordringer med både miljø, språk, arbeid, osv.

Mye blir tatt opp i denne romanen og med ulike stemmer. Og noe blir hengende i luften og vi får ikke alle svar på hvordan det vil gå senere.
En roman jeg gjerne anbefaler, ikke hvis du kun liker feelgood med masse romantikk, men en solid, utrolig velskrevet, roman.

Her kan du lese hva Djinner betyr:

https://no.wikipedia.org/wiki/Djinn

Det er noe som henger i luften, noe uutalt, hemmeligheter , noe man bare føler er der, kan også være nærvær av ånd.

Fra omslaget:

En av de 100 beste tyske romaner de siste 100 år. Spiegel

Året er 1999. I tretti år har Hüseyin arbeidet i Tyskland. Nå kan han endelig oppfylle drømmen om å kjøpe en leilighet i Istanbul. Men på innflyttingsdagen faller han død om og hans kone Emine og deres fire barn Hakan, Perihan, Ümit og Sevda må reise fra Tyskland til Tyrkia for å begrave ham.

Hvis alle familier er et nett av historier, hva kan hullene i nettet fortelle? Trenger vi hullene fordi vi ikke kan se hele sannheten i øynene? Eller vil hullene til slutt ødelegge alt?

Djinner er en fortelling om seks fundamentalt forskjellige mennesker som tilfeldigvis er i familie. De bærer alle på sine egne hemmeligheter, lengsler og sår, men de er forent av følelsen av at noen holder øye med dem i Hüseyins leilighet i Istanbul.

Nå leser jeg på dagtid!

Sølvi Nilssen, Koffertene

Leseeksemplar fra forfatteren

Jeg sier som regel nei til noveller fordi jeg er ikke glad i korte historier. Nå ville forfatteren sende meg  boken likevel, selv om hun er advart 🙂 Så da gjør vi et forsøk.

Jeg har lest de to første og syntes at de var veldig bra.

Så jeg gleder meg faktisk til å lese de neste og leser en novelle hver dag.

Fra omslaget:

Hva kan skje om livet treffer oss når vi minst venter det?

Møter vi den store kjærligheten bare én gang, eller kan den komme igjen?

Hvilke hemmeligheter skjuler seg i hytta i skogen?

Og hva skjer med kvinnen som planter rosebusker i byens hager?

Koffertene inneholder tolv magiske, underfundige, vakre og velskrevne noveller.

Historiene gir oss dyp innsikt i menneskesinnet, og løfter frem både det fine og det triste i en skjør balansegang.

Vi bærer alle kofferter – på godt og vondt.

Noen er mer synlige enn andre.

Hva er det som gjør oss til hele mennesker?

Hva holder oss oppe når verden rakner?

Fortellingene i denne novellesamlingen blir sittende i deg – lenge.

Sølvi Nilssen har gitt ut en rekke diktbøker og små noveller. Hun har mange års erfaring med arbeid i barnehage og førskole. Sølvi er også billedkunstner og har hatt en rekke kull- og maleriutstillinger.

Koffertene er et resultat av skrivelyst og gjennomført Master Class på Skriveakademiet AS.

Nå leser jeg på dagtid:

E.R. Enoksen, Den falne ridder

Leseeksemplar fra Bok i Nord

Av og til er en fantasy gøy, hvis den ikke er for sær, og det er denne ikke. Dette liker jeg. Det jeg liker med fantasy, i motsetning til en vanlig krim, er at det er en fremmed verden vi ikke kjenner og derfor kan man heller ikke forutse hva som skjer.

Fra omslaget:

Ryllian D’farrow var en berømt general i Drageordenen, respektert av allierte og fryktet av fiender. Helt til hun begikk en enorm forbrytelse …

Straffen var sa nadeløs at hun tilbrakte de neste femten arene innelast pa et mentalsykehus med alle minner fra hendelsen slettet. Nå har erindringene om den grusomme fortiden begynt a dukke opp i drømmene. Hun ser manipulasjonen, indoktrineringen og den anstrengte politiske krigen som herjer i vaket etter hennes gjerninger. Venner forsøker a hjelpe, men er deres intensjoner hederlige?

Ryllian er en kriger, et våpen. Kan det bli fred, eller brygger det opp til en ny krig?

Denne er lest, omtale kommer

Karin Härjegård, Syersken og friheten

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Bok to i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt . Å isbade blant fjellene og nå koser jeg meg veldig med nok 2.

Det står at bøkene kan leses frittstående.

Karin Härjegård, Isbade blant fjellene

Fra omslaget: I Syersken og friheten tar Sveriges nye feelgood-stjerne, Karin Härjegård, leseren med tilbake til Härjedalen og Helenas vaffelkafé. Men også tilbake i tid, til 70-tallet og en gripende kvinneskjebne.

Livet har blitt lysere for Helena, som søkte tilflukt i Härjedalen da livet hennes krasjet. Nå steker hun vafler i den koselige vaffelkaféen, men lengter samtidig etter mer. Når hun får øynene opp for det gamle gule huset der Hilda – kvinnen som tidligere drev vaffelkaféen – en gang bodde, settes tankene i gang.

Hilda lever i et ulykkelig ekteskap på gården Fjällnäs på 70-tallet. Det eneste som holder henne gående, er vaffelstekingen og møtet med gjestene. Det hun aller helst vil gjøre er å sy. Når et filmteam fra Stockholm plutselig dukker opp, blir alt snudd på hodet. Har Hilda motet som kreves for å våge å endre livet sitt?

Nå leser jeg på senga:

Ellen Hofsø, Messe for de navnløse

Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus

Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.

Jeg hadde den velkjente kriblingen i fingrene når jeg begynte på den i går kveld, som om kroppen min vet at dette blir leseglede.

Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.

Ellen Hofsø, Elvesang 

Soldråper:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik.

Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.

September:

Lesestabel september, ferie og ikke ferie, nytt og ikke nytt

Nilla Kjellsdotter, Himmelgården

Catherine Ryan Hyde, Den siste reisen

Geir Tangen, Snøengler

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Sommeren jeg ventet så inderlig på, den kom og den gikk.

Nydelig vær er det, men ikke noe balkongvær.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men maleriet er vakkert.

Og solen har vi enda en måned.

Og vi skal ikke reise etter den i vinter.

Før vi drar til Asia, har den vært borte og kommet igjen.

Middagen fra Godt levert igår.

Kyllingen var ok, men det er et pirk å lage mat etter oppskrift og med alle de små posene.

Den agurksalaten var bare innmari god og det er dette som er så fint med disse leveringene, jeg får nye ideer. Agurk, rødløk, sesamfrø, bønnespirer, eddik, sukker, salt. Jeg ville hatt mindre sukker. 2 ss kunne vært redusert, kanskje til ei halv. Kjempegod var den.

De reklamerer med mindre matsvinn, men mindre emballasje blir det ihvertfall ikke.

Se her. Ruccalaen spirer.

Fylte lomper. Kjempebra ide til rester av all slag, både fisk og kjøtt.

Og igjen en enkel frisk salat.

Uten sukker.

Mango, rødløk, koriander, lime og litt salt.

Og nå begynner jeg å venne meg til smaken av koriander og liker den bedre.

Merkelig hva som skjer når man bare smaker noe flere ganger.

Det var godt og en ide å følge opp, for jeg skal klare å lage det enda bedre.

Får du mail, du lurer på om er svindel, da sjekker du emailadressen.

Da ser du om den er ekte og denne var i hvert fall ikke det.

Slik er det her i huset.

Gubben har orden, jeg har kaos…..og litt flere par sko!

Jeg lette på bloggen i dag etter et bilde fra jeg var barn.

Jeg fant ikke det jeg lette etter så jeg må nok finne albumet.

Men dette er når jeg som 13~åring brøt lårbeinet og lå 5 uker på sykehus.

Her har jeg fått begynne å øve på krykker.

4 uker med beinet i strekk, slik gjorde man det den gangen.

Og når jeg kom hjem, da hadde vi fått tv.

Vår første tv. Ja, tenk det.

I dag har jeg hatt mye besøk og ikke gjort noe annet nyttig.

Bokomtaler som venter, er blitt to.

Nå planlegger jeg oktober, men det er litt vanskelig for mange av bøkene har ikke kommet enda.

Jeg får se hva posten bringer på mandag.

Nå skal jeg fortsette på denne fantasyboken.

Den er både gøy og spennende.

Og skulle det være noe tvil.

I dag

Når jeg er hjemme alene, er frokosten et helt kapittel for seg selv.

Ofte spiser jeg ikke før ut på formiddagen, så det blir nesten nattfaste.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå har vi kjøpebrød og da blir det 4 halve.

Ikke så mye mat i de.

En med roastbiff, en med fisk og rogn, en med salami og en med brie og syltetøy.

Toppet med agurk, mango, fermentert rødløk, tomat.

Alt i alt et måltid som er variert og næringsrikt og godt.

Min kostfilosofi er jo at kroppen min forteller meg hva den vil ha.

Den vil ha ingefærte også, men det har den ikke fått enda.

Men den skal få rå ingefær til middag.

Og jeg skal kjøpe mer ingefær, når jeg skal handle.

Det og rødbeter, for det ropte den nå.

Jeg vil ha rødbeter, roper den og Brie.

Da er det vel noe der noen av tarmtottene ønsker seg.

Hmmmm. Kjøpte ikke jeg en ingefærshot i helga.

Hvor er den?

Fant den. Da nikket kroppen fornøyd.

Den sier at ingefæren er bra kombinert med frokosten.

Ok sier jeg.

Jeg kan ikke alltid oppfylle alle dine ønsker til enhver tid, men gjør så godt jeg kan og det må være nok.

Og det er derfor jeg tyter om å lytte til kroppen.

Hvis du tror at jeg forteller hvor sliten jeg er, får å få stakkars meg, kan du ta på deg den stakkars deg og dra lengst mulig ut i villmarken.

Stakkars deg gjør en bare verre, ikke bedre.

Og jeg har et fantastisk godt liv, så meg er det ikke synd på.

Jeg går litt på en knivsegg for tiden, må passe på som en smed.

I går lot jeg viljen styre.

Jeg ønsker så veldig å få sådd igjen i auk-en.

Det gjorde at jeg strekte strikken litt langt og kroppen ropte.

Den bruker virkemidler som ømme lymfekjertler og kroppsverk.

Og……

Det er grunnen til at jeg tyter om dette.

Jeg har venner som har kjørt seg selv nesten inn i døden, med å presse seg for langt.

Jeg vil at folk begynner å lytte til hva kroppen forteller dem.

Ofte når jeg healer, får jeg opp episoder fra når de var barn.

Kanskje ble de oversett, strevde med å bli synlig, tok på seg være snill kappa eller ansvaret en voksen burde hatt.

Kanskje var det overgrep, sorg, skuffelser, utenforskap, svik.

Og husk også at du arver fra både din mor og bestemor, fra du ligger i deres livmor.

I tillegg til ytre påkjenninger.

Så legger det seg lag for lag i løpet av årene.

Når kroppen synes det er nok, da begynner den forsiktig å si fra.

Hos meg begynte det med astma når jeg var 3 mnd, for så å fortsette med infeksjoner jevnt og trutt opp.

Stress arvet via mor, sier legen, for mor hadde ryggsekken full av traumer.

Som barn har man hverken kunnskap eller mulighet til å forstå dette eller gjøre noe med det.

Så uforskyldt dytter kroppen meg ut i ulike diagnoser, gir meg flere og flere signaler på at jeg må gripe inn.

Stoffskiftet skranter, nervesystemet overbelastes, kroppen blir utmattet av infeksjoner, opplevelser og medisiner.

Derfor

Derfor tyter jeg

Som voksen og ansvarlig for egen helse, må man ta noen valg.

Ta de riktige valgene for egen kropp.

Nå lytter jeg, stort sett ihvertfall og kroppen har det bedre.

Sakte, sakte, bedres forholdene i min kropp.

Jeg kan være med på mye, jeg kan reise og få opplevelser, jeg sover ikke lenger halve dagen og jeg har ikke stadige infeksjoner.

Nå er det 1,5 år siden jeg har hatt en pencillinkur.

Bihulebetennelser og forkjølelser har forsvunnet.

Jeg har sår hals innimellom, men også der har jeg knekt koden, tror jeg, så det er bedre.

Og jeg kommer til å fortsette å tyte og tyte om dette, det lover jeg.

Jeg minner deg på det gang på gang.

I går strekte jeg strikken litt langt, men den røk ikke.

Og jeg fikk sådd.

Jeg tok posen med jord oppi et plastnett, så ble det lite rot.

Og det ble akkurat nok….trodde jeg.

Så oppdaget jeg at det var en igjen.

Nå skjønte jeg imidlertid at skjerp deg, du begynner ikke på en ny pose nå.

Nå hviler du.

Dessuten var jeg veldig i tvil.

Jeg har 6 salat, 3 basilikum, 2 persille

Jeg har korianderfrø og pai choy, men hver gang jeg har sådd de, får jeg lus.

Så hva gjør jeg?

God levert leverte middag.

Elgkarbonader med fløtepoteter og stekte grønnsaker.

Det var veldig godt.

Fløtepotetene var bedre enn de jeg lager, men det hadde vært bedre å surre grønnsakene i panna.

Det var litt lite tyttebær, så jeg fant frem spannet med tyttebærsyltetøy.

Jojo, agurksalat som har stått i ukesvis.

Typisk når jeg lagrer i slike bøtter, jeg glemmer hva som er i dem.

I dag kom jeg frem til at jeg måtte så i den siste også.

Dette er fiber fra kokosnøtter.

3 for 100,- på Clas Ohlsson.

Først tømmer man i 1 l vann og bryter opp platen.

Så har man i 2 l til og da har man en stor pose jord.

Denne er litt grovere enn den jeg har kjøpt før hos Biltema, tror jeg.

Nå har jeg sådd koriander og skal følge med som en smed,  så jeg får fjernet den hvis det kommer lus.

Vi må ha brød.

Disse kjøleelementene som følger godt levert, er supre.

Putter de i fryseren og bruker de når jeg skal ha med fisk.

Roboten har tatt på seg å vaske gulvene.

Jeg er usikker,  men det er mulig det kommer noen innom i helga og katta har rotet mye når hun har vært hjemme alene.

Tror du jeg tuller?

Nei, det er kattesand overalt.

Jeg begynte på denne i går og den er så spennende og gøy.

Innimellom liker jeg en fantasybok,  for ofte er det likheter der til det jeg selv holder på med.

Lese energier foreksempel.

Når jeg får et bilde, ser et par øyne og så kommer ordene strømmende til den personen.

Det er jo nesten fantasy det også, hadde det ikke vært for at det faktisk er sånn i virkeligheten.

Denne venter på omtale, men tror den må vente til i morgen.

Denne leser jeg på senga og skal lese ut i morgen.

For jeg gleder meg til å begynne på bok 1 i denne serien, Messe for de navnløse.

Brødene har kommet i ovnen.

Blogg er skrevet.

Roboten har vasket.

Gubben skal få flytte stoler og hjelpe meg å legge sammen sengeklær.

Han er ute på oppdrag om dagen og ofte om kvelden.

Jeg koser meg hjemme.

I dag