Macau, del 1:
https://lillasjel.blogg.no/celebrity-millenium-mars-2026-macau-del-1.html
Fra kirken går vi for å se gamlebyen.
Herrejemini, hadde det vært mye folk før, doblet det seg mange ganger nå.
Og hun raste av gårde nedover gaten.
Jeg som elsker å rusle og samle inntrykk, nådde så vidt å ta bilder.
Av og til så fort at bildene ble uklare.
Ikke bare noen få.
Og guiden langt foran.
Her har hun i hvert fall snudd skiltet så vi ser 24.
Tenk å kunne satt seg ned på en kafé, smakt på noen av smaksprøvene vi ble tilbydd.
Vi burde absolutt hatt egentid her men det er klart at når turen allerede er på 11 timer, er det ikke tid til overs.
Og dette er jo også en del av opplevelsen.
Politiet er på plass.
Med våpen.
Og det var tusenvis av unge mennesker.
kaker og jerky deles ut som smaksprøver.
Oversatt fra engelsk–Jerky er magre, trimmede kjøttstrimler som er dehydrert for å forhindre at de blir råtnet og krydret i varierende grad. Normalt inkluderer denne tørkingen tilsetning av salt for å forhindre mikrobiell vekst gjennom osmose. Ordet «jerky» stammer fra det quechuaanske ordet ch’arki, som betyr «tørket, saltet kjøtt».Wikipedia (engelsk)
Jeg nådde ikke å se på husfasader eller noe.
Tok jeg et bilde, ja da er 24 kommet langt fremover.
Det var ikke snakk om noe saktegåing her.
Men her i gamlebyen er det som å gå i gater i middelhavslandene.
Og nå har vi passert restaurantene og kommet til designerbutikkene.
Og her skjedde det et mirakel. 15-20 minutter egentid.
Gubben ruslet litt mens jeg slengte rævva nedpå en kant.
Og endelig fikk jeg tid til å suge inn noen inntrykk.
Alle de nydelige kinajentene, så søte.
En gjenganger var store, digre sko. Det andre var vide bukser for gutta.
Her er det pyntet for kinesisk nyttår.
Noe vi har sett mye av på reisen vår, men nå plukkes det snart ned.
Kineserne elsker farger, særlig rødt, grønt og gull.
Som står for hell, lykke, rikdom og god helse
City hall, blir kalt white house.
Og bak lurer skyskraperne.
Vi var heldige (som nesten alltid, litt uheldige i Singapore og Indonesia) med været.
Det hadde i to uker vært dårlig vær.
Så heldigvis siden vi måtte i båt, var det rolig sjø. Forholdsvis.
Vi fyker av gårde på vei til bussen.
Det var en stilig bmw hører jeg på norsk. Gjett hvem?
Og vi sier farvel til gamlebyen.
Her er grunnleggeren.
Nå skal vi 60 etasjer opp hit. Lunsj.
Roterende restaurant
Her lages det nudler.
Ramen. Suppe.
Men jeg hadde stresset i kroppen og raste gjennom uten å tenke.
Oppdaget ikke før senere at her var det alle typer mat jeg kunne tenkt meg å smake.
Men da hadde jeg fylt opp fatet med kjedelig kjøtt og potet.
Så så jeg andre dukke opp med det ene spennende etter det andre.
Fikk lurt ned litt sushi.
Denne gangen har vi ikke gått på sushirestaurant om bord.
Tror ikke det blir denne gangen.
Har holdt oss til hovedrestauranten.
Utenom når vi hadde thaimiddagen.
Utsikten kunne man ikke klage på.
Man kunne betale for å få tatt bilder oppe i lufta og disse hadde med seg en liten guttunge, 6-7 år.
Og man kunne hoppe.
Gubben fikk filmet en i farta.
Så skulle vi til kinesisk utetempel.
Gubben dro til tempelet, jeg satt på bussen og hvilte.
Her har tre busser parkert midt i et kryss og blokkert hele krysset mens de venter på at tempelbesøkerne kommer tilbake.
På vei mot casinoene.
Det er litt trist også. Gambling.
Folk som spiller bort alle pengene sine så noen kan bli styrtrike.
Særlig de unge sa guiden, de spilte bort grunnlaget for et godt liv.
Gull og glamor.
Vi skal inn i dette kasinoet.
Her er det visst kanaler som i Venezia.
Busser var det ihvertfall her.
Til og med busser i gull.
Det er et digert kjøpesenter med designerbutikker.
Vi kunne gå opp for å se det flotte hotellet og casinoet, Venezia
Men herr og fru Tokkel som de kaller oss her, de er lite opptatt av gull og glamor.
Ja vi kan nok si wow, men det beste for oss er å være så heldig at vi finner oss et hjørne på starbucks, får kjøpt oss en kaffe og logget oss på wifien og forsvinner inn i vår egen lille verden noen minutter.
Ut igjen til gullhusene.
Det koster 1000 dollar å åpne et spill på casinoet.
Og gjett hvem som tjener seg rik. Det er ikke spillerne.
Her er det Londoner med big ben og det hele.
Det er helt sykt.
Det er Parisier også med Eiffeltårnet men der var på andre siden av der jeg satt på bussen, så ikke noe foto.
Hus med hull i midten.
Tilbake på hurtigbåten var det ingen som ventet. Veldig rolig og turen gikk fint.
Vi kom tilbake 19.45, opp på dekk for å spise middag på buffeten og håpte å se litt av lasershower klokka 20,00 men der vi lå var det ikke så mye å se av det.
Men alt i alt en hektisk og herlig opplevelse,
Det ble en aperol på balkongen og så senga.
Gjøre klar for ny dag i Hongkong og det ble en fantastisk morsom opplevelse.
