Igjen har jeg klart å plukke ut så mange, at jeg ikke når å lese alle.
Det er så mye fristende og det gleder meg så veldig at jeg kan velge.
Derfor vil det nok bestandig bli for mange, men det gjør vel ikke noe.
Jeg gjør jo dette fordi jeg selv synes det er fantastisk inspirerende og jeg tvinger meg ikke til å lese liksom. Det må være lystbetont. Men det blir mer lest, når jeg har en stabel enn når jeg kun plukker en og en.
Tema er Nyheter, 2022.
20 bøker stablet opp, 17 lest, og helt tilfeldig ble det bare kvinnelige forfattere.
Gjør oppmerksom på at det er leseeksemplarer.
Jeg er ikke pålagt eller har betalt for å lese de.
Denne måneden kom det også to nye som hoppet inn foran alle andre.
For meg var det en svært spennende stabel.
Mange kvinner fra ulike deler av verden.
Ikke alle falt i smak, mens andre blåste meg av banen.
Det finnes ingen grenser for gult var favoritten denne måneden. Den var spesiell og grep meg veldig.
Jeg begynner med de to som kom hoppende inn.
Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den dumpet ned i postkassa mi her en dag og la seg fremst i lesekøen.
Ja, du er freidig sa jeg til den og lot den legge seg til rette på toppen av stabelen.
Nå er den lest og det var en flott leseopplevelse.
Noe av det jeg likte godt og som slett ikke alle forfattere får til, er at språket varierer etter hvilken person som forteller. Vi følger ulike personer og i ulike tider. 2009, Linnea, har et lett, småhumoristisk språk, men nydelige små ordbilder, men når vi går til krig og fanger og bygging av Blodveien, er det lette og lune, byttet ut med alvor.
Ofte reagerer jeg på dette i bøker der det er ulike personer som forteller, at de alle har samme måte å snakke på. Dette skjer ikke her.
Forfatteren skriver veldig livaktig fra ei lita bygd i Nordland og jeg sklir rett inn, som om jeg hører de snakke til meg og ser det for meg.
Jeg kunne ønsket meg noen sider mer fra krigen, hverdagslivet, fangeleirene og byggingen av veien, for jeg har ikke lest mye om dette i andre bøker. Kanskje kan det bli i neste bok?
En virkelig fin og velskrevet roman fra Jorid Mathiassen.
Anbefales varmt. Allerede solgt til både Tyskland og Danmark
Gir dere noen av de små fine ordbildene. Jeg elsker slike ord som danner bilder inni meg.
Sitat:
Hun lagde seg en kopp kaffe og satte seg ved pc-en for å fortsette med arbeidet. Det fløt lettere nå, ordene stilte seg på geledd og marsjerte fram nøyaktig der hvor hun hadde mest bruk for dem.
Sitat:
I et forsøk på å riste av seg de dystre tankene reiste Linnea seg og gikk ned til strandkanten igjen for å kjenne på vannet. Det hadde steget mens hun satt ved båthuset, og da hun stakk hånden ned i sjøen, kjente hun hvordan fingrene forvandlet seg til iskalde klør på et blunk. Hun trakk hånden til seg igjen og lot blikket gli utover havet. Det stanset opp ved noen holmer og skjær som lå der som rusk fra en kjempes lomme. Ingenting var symmetrisk. Bølgene slo utrettelig mot steinene og berget. Det hørtes ut som om havet var i godlune i dag, for bølgene pludret som om de var skravlekjerringer i et teselskap, fniste og jabbet i et toneleie som steg og sank. Linnea klarte ikke å la være å smile, for det hørtes så livaktig ut. Om ikke annet fikk hun slå av en prat med havet hvis hun kom til å føle seg ensom.
Til og med omslaget er vakkert. Omslagsillustrasjon: Anne Gundersen
Der hvite liljer vokser av Jorid Mathiassen er en vakker og dramatisk fortelling om livslang kjærlighet og krigens brutalitet. Romanen har handling på to tidsplan, der den ene kvinnens skjebne får innvirkning på den andre kvinnens valg. Romanen er inspirert av historien om Blodveien i Nordland, der krigsfanger fra Jugoslavia ble satt til å bygge veier for tyskerne under 2. verdenskrig.
Nordland 2009: Linnea har behov for å komme bort fra Oslo etter at et kjærlighetsforhold har tatt slutt, og takker ja da venninnen tilbyr henne å låne det gamle huset som har tilhørt hennes grandtante Marie på Hjartøy i Nordland. Linnea vet ingenting om hva som venter henne da hun kommer til den forblåste øya midt i mørketiden og utfordringene lar ikke vente på seg. En dag finner hun en liten klokke som setter henne på sporet av en dramatisk historie fra andre verdenskrig.
Nordland 1942: Ungjenta Marie blir rykket opp fra den trygge tilværelsen på Hjartøy da hun blir sendt til søsteren på Rynes, noen mil lenger nord for hjemstedet. Rett ved gården er det en tysk fangeleir der serbiske soldater lever under svært kummerlige forhold. Men midt i grusomhetene vokser kjærligheten fram da Marie møter den unge fangen Jovan. Begge vet at det kan bety døden hvis forholdet blir oppdaget.
Etter hvert som Linnea finner ut mer om Maries dramatiske fortid, tar også hennes eget liv en ny vending.
Sofia Lundberg, Som en fjær i vinden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest tre bøker av Lundberg og likt de så godt at når denne kom, fikk den lure seg inn i stabelen for april.
Sofia Lundberg, Den røde adresseboken
Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte
I starten storkoste jeg meg og fant den roen jeg bruker å ha når jeg leser Lundbergs bøker. Det er en varme og medmenneskelighet i de som jeg liker godt.
Denne gangen følte jeg imidlertid at det ble litt haltende. Det var fin flyt en stund, men så ble det litt haltende og lett en periode, som om hun strevde for å finne på noe i midten, før det igjen ble flyt på slutten igjen.
Likevel er det helt klart en feelgood mange vil like, men at det er hennes beste, nei, det synes jeg ikke. Det manglet litt.
Har du enda ikke oppdaget Sofia Lundberg, og liker underholdningsbøker som ikke er for tragiske, anbefaler jeg henne.
Sofia Lundbergs nyeste roman Som en fjær i vinden syder av vennskap, kjærlighet og jazz, og av alle tilfeldigheter og omstendigheter i livet som er så vanskelige å rå over. Sensommeren 2019 får Viola en uventet telefon fra Lilly, nabojenta som en gang var hennes beste venn. Nå er de begge 80 år gamle, og Lilly er døende. Deres veier skiltes i ungdommen, men de sluttet aldri å tenke på og lengte etter hverandre. I Lundbergs varme og såre roman får leseren følge Viola og Lillys ulike livsveier fra 1950- tallet og frem til i dag. Når Viola og døtrene hennes til slutt reiser til Paris for å treffe Lilly en siste gang, får Viola endelig svar på spørsmålene som har plaget henne i alle disse årene. Sofia Lundberg regnes som en stor stjerne innenfor hjertevarme skandinaviske samtidsromaner.
Maren Uthaug, Og sånn blei det
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Maren Uthaug er en forfatter jeg finner svært spennende. Hun skriver det andre ikke tør å skrive. Jeg leste Ein lykkeleg slutt og var hekta. Den er ikke for den sarte, for den var til tider ganske så makaber, men samtidig morsomt å se hva vi mennesker reagerer på med grøss og gru.
Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt
Der det finns fuglar, hadde jeg også som mål å lese, men det har jeg ikke nådd enda. Den må vente litt til i hylla.
Uthaug har gjort det igjen. Jeg begynner på romanen og tenker hva i all verden, skal jeg lese dette?
Akkurat det samme tenkte jeg når jeg begynte på Ein lykkeleg slutt. Likevel er jeg trigget og plutselig sitter jeg der oppslukt, til boken er ferdig.
Den er ikke makaber på samme måte som Ein lykkeleg slutt var, men den fascinerer meg. Den gjør meg nysgjerrig og driver meg videre i historien. Jeg må vite hvor dette fører meg.
Uthaug er for meg en helt spesiell forfatter, for hun fanger interessen min.
Nå må jeg bare få lest Der det finns fuglar.
En slik forfatter jeg gleder meg allerede til hun gir ut neste bok.
Fra omslaget: Brutale oppbrot. Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku. Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå. «Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik. Til norsk ved Ingvild Holvik.
Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg er veldig glad i feelgoodsjangeren, men også utrolig kresen og gjerne kritisk til den type bøker. Jeg kan nemlig ikke fordra side på side med beskrivelser av savn og lengsel og hvor fantastisk noen er. Kyss, klapp og klem, i det uendelige, kjeder livet av meg.
Enten må det være en god historisk feelgood, gripende historie eller en som rommer alt livet byr på og der er Jenny Colgan.
Jeg er svært glad i hennes bøker. Det er romantikk ja, men ikke overdrevet. Det er en varme i de og medmenneskelighet og favner de sorger og gleder livet byr på.
Jeg er derfor svært spent om Den lille bokhandelen på hjørnet, gir meg samme glede. Dette er en ny serie, der bøkene kan leses frittstående.
Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé
Jenny Colgan, Den endeløse stranden
Dette var skuffende for meg, Dette er ikke Colgan som tar tak i livets utfordringer. Jo da, hun har flere hun kunne tatt tak i og gjort til noe veldig, veldig bra, slik hun gjorde med den forrige trilogien, men her løses utfordringene lett som en fjert og er altfor urealistisk og overfladisk.
Dette er boken for de som elsker lette underholdningsbøker og ikke er en sånn kritisk pirkedame som meg.
Vil du ha en bok, blott til avslapping, med hjerte og smerte, da må du lese denne.
Nina Redmond elsker bøker, og hun elsker å finne rett bok til rett leser – til nå har dette vært jobben hennes. Men da byens bibliotek legges ned, står hun uten jobb eller framtidsutsikter.
Så får hun en idé. Hun flytter til en søvnig landsby i det skotske høylandet og kjøper en buss som hun bygger om til en omreisende bokhandel. Med den tar hun bøkene med seg fra det ene nabolaget til det andre, og med fortellingens kraft endrer hun livet til menneskene hun møter på sin vei. Snart oppdager hun at disse menneskene endrer hennes liv også. Er det mulig at Ninas eventyr får en lykkelig slutt?
Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Så snart denne romanen ble gitt ut, begynte det å hagle med henførte kommentarer og jeg tenkte, går det an? Finnes det en bok alle simpelthen elsker. Nå ser jeg at omtalene er litt mer varierte. Noen elsker den, andre finner den kjedelig og jeg ser mange skriver at etter 100 sider, faller du ihvertfall for den.
Ja, jeg var spent. Jeg likte den jeg, fra første side. Jeg synes den var annerledes, siden hovedpersonen bor og jobber på kirkegården og har kontroll på alle de døde og deres historier, men den favner mye mer enn det, hele livet faktisk, fra kjærlighet til svik og sorg. Jeg synes det var fint å lese om hva hun gjorde på kirkegården og tenkte at slik skulle det egentlig vært overalt. En person som dullet og stelte og passet på og mintes de døde.
Det er en del kirkegård de første sidene, for de som reagerer på det, men etterhvert er det de levendes historie vi får høre, både Violette sin og ektemannen, men også andre som er involvert i historien. Reagerer litt på at det ser ut som det er kun ved utenomekteskapelige forhold, den store kjærligheten er, og litt urealistisk er det nok at hvordan alle personene tilfeldigvis knyttes sammen, men jeg velger å overse det denne gang.
Så ja, fin bok som jeg er glad jeg har lest. At det er verdens vakreste som det blir reklamert med, nei, så langt vil jeg ikje strekke meg. Jeg ville ikke gitt den terningkast 7 heller, men en 5 kan jeg godt gi den.
Ingen problem med å anbefale den varmt.
Fra omslaget: Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Hun vanner blomster og steller alle gravene, og vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor. Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet.
Til hverdags er den stillferdige Violette omgitt av gravstøtter, blomster, katter og sørgende, men hun omgås også den lokale sognepresten og gravlundens tre gravere. Flere ganger om dagen stikker folk innom kjøkkenet hennes for å få en kopp kaffe, litt portvin eller noen trøstende ord.
Men Violette har også sin egen sorg å bære på. Hvor har det blitt av ektemannen og datteren, og hvorfor er hun så ensom?
Valérie Perrin var en forholdsvis ukjent forfatter da denne boken ble utgitt. Likevel ble den en enorm suksess og publikumsfavoritt, takket være dedikerte bokhandlere og begeistrede lesere. Over 1 million eksemplarer er til nå solgt i Frankrike, og i 2020 ble den Italias store «lockdownroman» og årets mest solgte bok, og den ble omtalt i italiensk presse som «den vakreste boken i verden».
Natasha Lester, Huset på Rivieraen
Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag
Jeg har lest alle bøkene som er oversatt av Natasha Lester og likt den svært godt. Det har vært gripende og tankevekkende bøker, type mine favorittbøker å lese.
Natasha Lester, Den franske fotografen
Natasha Lester, Syersken fra Paris
Natasha Lester, Den hemmelige gaven
Dette var enda en fengende bok av Natasha Lester, vanskelig å legge fra seg.
Jeg ble litt forundret de første tretti sidene og tenkte hva i all verden, en tøff oppvekst, ingen følelser, men når historien først kom i gang, ja da var alt på plass. Følelser, selv om jeg ikke skjønner hvorfor alle må være så vakre, og spenning.
Fra motstandsarbeidet i Frankrike under andre verdenskrig.Basert på virkelige hendelser, å sikre kunsten som Nazistene stjeler fra privatpersoner og gallerier. Men også nåtid, å leve med sorg. For de som elsker vintage, er det også fokus på mote fra noen år tilbake.
Vil du se hva jeg ble inspirert til når jeg leste, kan du åpne denne linken.
Natasha Lester, Huset på Rivieraen
Paris, 1939: Éliane forelsker seg i den talentfulle maleren Xavier mens hun arbeider ved Louvre-museet. Da nazistene okkuperer byen, må Xavier dra til England, og Éliane begynner å jobbe sammen med den mystiske Rose Valland. De tar fatt på det farlige og hemmelige oppdraget med å kartlegge alle de uvurderlige kunstskattene tyskerne beslaglegger. Nåtid: Remy forsøker å komme seg på bena igjen etter en kjærlighetssorg da hun på mystisk vis arver en eiendom på den franske Rivieraen. I det herskapelige huset oppdager hun en katalog over kunstverk som ble stjålet under andre verdenskrig. Da hun gjenkjenner et maleri som hang på barnerommet hjemme i Sydney, begynner hun å lure på hvor godt hun egentlig kjenner familien sin.
Isabel Allende, Violeta
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Jeg sluker alt fra Isabel Allende. En av mine desidert beste favorittforfattere.
Isabel Allende, Etter vinteren
Isabel Allende, Den japanske elskeren
Isabel Allende, En lykkens datter
Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker
Allende svikter ikke denne gangen heller. Violeta forteller om sitt liv til barnebarnet sitt. Isabel Allende skriver så bra at jeg tror det er virkelige mennesker hun skriver om. Hun tar oss med til ulike land, også Norge denne gangen, og ulike tidsepoker. Hun tryller sine personer inn i historiske hendelser og spennende situasjoner.
Jeg forstår ikke hvordan hun får det til i bok etter bok. Hun er bare en helt eventyrlig forfatter. En av verdens beste. En sann glede å lese.
Hun tar opp en rekke temaer. Hun begynner med en pandemi, Spanskesyken og avslutter med Covid. Hun er innom mafia og kvinners rettigheter, diktatur og kommunisme, rett og slett fantastisk alt hennes bøker rommer av ulike mennesker i alle samfunnslag og deres liv.
Det er slike leseopplevelser som gjør en leser lykkelig.
Violeta kommer til verden en stormfull dag i 1920, som første jente i en velstående familie med fem sønner. Etterdønningene av første verdenskrig er fremdeles merkbare, og Spanskesyken inntar hjemlandet Chile nesten i det øyeblikket hun blir født. På grunn av farens forutseenhet overlever familien, men depresjonstiden endrer alt. De mister alt de eier, og blir nødt til å trekke seg tilbake til en vill og avsidesliggende del av landet.
Violeta lever et utrolig liv og opplever noen av historiens viktigste hendelser: kampen for kvinners rettigheter, tyranners seire og fall, og til slutt ikke én, men to pandemier.
Gjennom øynene til en lidenskapelig og besluttsom kvinne skaper Isabel Allende nok en gang et gripende, ambisiøst og imponerende epos.
Veronica Henry, En familieoppskrift
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Ukjent forfatter, bestandig spennende.
Dette er en feelgood som mange vil like. Jeg likte den også. Den er egentlig en litt sånn klassisk underholdningsbok. Avslappende og koselig, under et varmt teppe eller på en solseng.
For meg som liker feelgood av mer den dramatiske typen, ble den fin, men setter ikke livsvarig spor. Det er en historisk bit der, fra da tyskerne bombet Bath. Jeg liker historier fra den tiden, men jeg greier bare ikke å helt falle for historien. Alt løser seg litt for lett for meg, det blir ingen spenning i det. Ja, traumatiske ting skjer, men så fikser vi det. Men nå er jeg sur kjerring igjen, for jeg vet at dette er en bok veldig mange vil kose seg veldig med. Ikke alle er som meg, som vil ha sterke, svært gripende historier.
Jeg ville hatt mer fra krigen, det frivillige arbeidet, menneskeskjebner, utfordringer. Jeg ville hatt mer fra nå tid, tidligere i boken, om b&b og torghandel, gjester og kunder. Jeg ville hatt mer dybde, mer innhold. Ja, jeg er litt vanskelig, jeg vet det.
Liker du feelgood, med alvorlige hendelser, men ikke grusomme skildringer, da vil du elske denne boken og jeg vet at mange liker nettopp det.
Livet er i ferd med å endres for Laura Griffin. Begge døtrene har flyttet hjemmefra, og det lille huset i Bath er plutselig blitt så stille. Samtidig får hun endelig anledning til å gjøre noe for seg selv. Ikke minst får hun tid til ektemannen, Dom.
Men det viser seg at Dom har skjult noe for henne, og nå ser ekteskapet ut til å rakne. Rasende og ydmyket dukker Laura ned i mormorens gamle oppskrifter for å glemme omverdenen, og mens duften av varmt eplesyltetøy brer seg over kjøkkenet, blir vi kjent med mormorens egen fortelling fra Bath og andre verdenskrig. Gradvis finner Laura tilbake til røttene sine og til seg selv. Men vil hun samtidig finne lykken?
Veronica Henrys fortellinger fra den britiske landsbygda er fylt med varme, klokskap og håp. Med temaer som berører oss alle, og gjennom uforglemmelige og inspirerende karakterer, både underholder og beriker hun leserne med romanene sine.
Kristin Hannah, Vinterhagen
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Kristin Hannah har gitt meg noen fantastisk leseopplevelser, men også en jeg ikke likte.
Dette er ingen ny bok, men er nylig oversatt til norsk og jeg er spent.
Kristin Hannah, Det store ødet
Kristin Hannah, For alle vinder
Det var fantastisk å lese Vinterhagen. Det er en veldig sterk historie så er du veldig sart og ønsker å lese kun rosenrødt, da kan det bli litt tøft på slutten, men det er slike historier som passer meg. Jeg innrømmer at jeg tørket tårer flere ganger.
Ofte føler jeg at forfattere har en historie de skal fortelle og når de lever seg inn i den historien, flyter språket godt, men der de må dikte for å få historien til å henge sammen, blir det ofte litt haltende. Det følte jeg var forskjellen på første og siste del, at første del ble litt lang. Men det er bare flisespikkeri egentlig.
Jeg elsket måten moren skulle fortelle sin historie på, at hun fortalte det som et eventyr. Det tror jeg ikke at jeg har lest før.
Og morens historie, er den delen som griper deg i hjerterota, fra det krigsherjede Leningrad, med kulde og sult og kampen for overlevelse.
Fint at hun tar opp hvordan traumer påvirker de neste generasjonene også, selv om man ikke kjenner historien.
Vinterhagen anbefales varmt til alle som liker historisk drama.
Søstrene Whitsom er så forskjellige som to søsken kan være. Meredith ble boende i den trygge lille hjembyen, giftet seg, fikk barn og tok etter hvert over ansvaret for familiens eplehage. Den rastløse, uredde Nina er derimot stadig på reise til verdens mest urolige steder, i sitt yrke som krigsfotograf.
Da søstrenes far blir alvorlig syk, vender de tilbake til barndomshjemmet og konfronteres med sin kjølige, distanserte mor, Anya. Selv nå får de ingen trøst fra henne. Som barn var den sterkeste forbindelsen deres den russiske eventyrfortellingen moren fortalte dem. De fikk aldri vite slutten, og Nina presser nå på for å få henne til å fortelle den.
Slik innledes en reise gjennom Anyas liv i det krigsherjede Leningrad, for over femti år siden. Det moren nå endelig forteller Meredith og Nina, vil ryste dem og endre deres oppfatning om hvem de selv er.
Vinterhagen er en gripende fortelling om to søstre som oppdager at deres mor bærer på hemmeligheter de aldri hadde kunnet forestille seg. En mektig og hjerteskjærende roman som synliggjør det vanskelige mor-datter-båndet og utforsker den evige forbindelsen mellom nåtid og fortid.
Marianne Teie, Dama til Rune
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, lånt av Norli Åndalsnes
Denne har fenget min interesse, etter å ha sett gode omtaler
Dama til Rune synes jeg var en vanskelig bok å forstå. Jeg har ikke nok kjennskap til psykisk sykdom til å vite om dette er reelt. Hovedpersonen oppfører seg jo på en måte som jeg ikke helt kjøper. De jeg kjenner som har en diagnose på psykisk sykdom, de er slett ikke slik. Ikke finner jeg det morsomt heller, for jeg synes ikke det er noe å spøke om. Dette var derfor ikke en bok for meg, men jeg har som sagt sett mange flotte anbefalinger så det må være noe her jeg ikke har nok kunnskap om, tror jeg.
Dama til Rune er en morsom, mørk og desperat roman om livskrise, utfordringene med å være to og om hvor vanskelig det er å finne roen alene på en familiehytte.
Den navnløse hovedpersonen, altså «dama til Rune», reiser opp på hytta for å komme vekk fra nettopp Rune, men det viser seg at det å være alene trigger alt hun har av minner og savn. Ikke er hun så alene som hun ønsker, heller. Dama til Rune kombinerer litterær kvalitet, fortellerglede, latter og et dypt, dypt mørke.
Marianne Teie har tidligere utgitt to diktsamlinger, Dama til Rune er hennes første roman.
Ann-Helén Læstadius, Stjålet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en av de bøkene jeg gleder meg til i april, da jeg har sett mange fine omtaler og temaet interesserer meg.
Dette var en utrolig bra roman om konflikten mellom samene og lokalbefolkningen og manglende vilje til å forstå hverandre.
Når historien er basert på virkelige hendelser, griper det en enda mer.
Dette er en roman jeg godt kunne tenkt meg ble filmet, for i tillegg til at vi følger livet i Samebyen, ligger det en dirrende spenning gjennom hele boken.
En vekskrevet, lærerik og tankevekkende roman som jeg anbefaler varmt.
Jeg fulgte nrk sin sending minutt for minutt om flytting av rein til sommerbeite så mye av det som blir beskrevet i boken, fikk vi sett i det programmet. Det var fint og lærerikt å følge det programmet og det er nesten så jeg kunne tenkt å se det om igjen. Nydelig natur og fin musikk.
Ella Marie Hætta Isaksen, Derfor må du vite at jeg er same
Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit
Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat.
Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon.
Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner.
Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser.
Amanda Prowse, Drømmen om deg
Leseeksemplar fra Aschehoug
Amanda Prowse er enda en av de forfatterene der jeg leser alt som blir utgitt på norsk.
Amanda Prowse, Kunsten å forsvinne
Amanda Prowse, Den andre kvinnen
Amanda Prowse, Den perfekte datteren
Amanda Prowse, Hva har jeg gjort
Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker
Hvis du tror Drømmen om deg, handler kun om forelskelse, tar du feil. Det handler om å drømme om å få et barn, men at det ikke bestandig er så enkelt å få til, uten at jeg skal røpe for mye.
Prowse skriver med slik innlevelse at jeg måtte Google henne for å se om hun hadde barn.
Jeg har møtt Amanda Prowse på bokmøte hos Aschehoug. Hun fortalte at hun bestandig hadde ønsket å skrive og nesten bosatte seg på biblioteket som barn. De hadde dårlig råd og hun fikk derfor ingen inspirasjon fra reiser og opplevelser, som mange andre forfattere gjør. Først når hun forstod at hun kunne skrive om hverdagsliv, begynte hun å skrive bøker og oppdaget at hun har den gaven at hun kan skrive historie etter historie, delvis basert på egne opplevelser. Og når jeg leste nå, forstod jeg at slik var det her også.
Hun og mannen hadde en sønn hver fra tidligere forhold, når de møttes via sønnene sine, som var venner. Sammen prøvde de å få barn, men som hun skriver, både foran og bak i boken. måtte de sørge over flere små, som forlot dem igjen, før de var født.
Jeg er utrolig glad i hennes bøker for bestandig finner jeg de gripende, tankeverden og gjenkjennende.
Bilde av Prowse og meg:
Fra omslaget! Førtiårsdagen nærmer seg, og Lucy Carpenter er veldig fornøyd med tilværelsen. Hun har en herlig mann hun er glad i, en flott karriere, og de er klare for å stifte familie. Livet kunne ikke vært bedre.
Men å bli foreldre viser seg å være mye vanskeligere enn de forestilte seg. Lucy sliter med å bli gravid. Når mannens tenåringsdatter Camille i tillegg kommer for å bo hos dem, blir hun en konstant påminnelse om hva Lucy selv ønsker seg – et eget barn. Til tross for ektemannens kjærlighet og støtte, strever Lucy. Jobben blir krevende og privatlivet tærer på henne. Hun føler at alt rakner. Men så overrasker Camille dem alle, og Lucy må igjen tenke over hva hun egentlig ønsker seg
Erica James, Mødre og døtre
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Jeg leser alle av Erica James også. Stort sett har jeg likt alle, den forrige, Del det med skyene, er foreløpig favoritten.
Erica James, Del det med skyene
Erica James, Alt i et øyeblikk
Erica James, Lyden av en lerke
Erica James, Det lille pianohuset
Mødre og døtre var ingen dårlig bok synes jeg. Den fenget meg og jeg leste den fort ut, men det er er men her.
Den føltes veldig oppkonstruert.
Vi har et tema, en mor og to voksne døtre. Så setter vi opp et skjema over hva som skal skje og hvilke typer mennesker de er. Det er nesten så jeg hører forfatteren tenke, en søster må være sånn og den andre slik og så mennene deres og moren.
Det blir på et vis så standardiserte typer, vet ikke helt å forklare. Det blir veldig forutsigbart.
Problematikken om det å få barn, er samme tema som i forrige bok jeg leste, Amanda Prowse, Drømmen om deg, men mens Prowse skrev så jeg følte det jeg leste og tårene rant, følte jeg her ingenting, jeg ble det bare fortalt, uten at det grep meg.
Jeg er et følelsesmenneske og jeg “leser” mennesker. Jeg driver med healing og skriver readinger. Kanskje jeg derfor “føler” når noe er ekte, fortalt med innlevelse, at forfatteren føler historien, kanskje egen opplevd eller har levd seg inn i det vedkommende skriver om. Jeg vet ikke helt å forklare.
En helt ok underholdningsbok med viktige medmenneskelige temaer, men den krøp ikke inn i hjertet mitt.
Erica James er veldig variabel synes jeg, kanskje gir hun ut bøker for raskt. Det er jo ofte forlagene vil ha ut neste ikke for lang tid etter forrige. Men nå er ikke alle like pirkete som jeg er heldigvis.
Den bestselgende forfatteren Erica James er tilbake med denne gripende historien om mødre og døtre, hemmeligheter og kjærlighet. Selv de lykkeligste familier har sine hemmeligheter… Siden ektemannens bortgang, har Naomi gradvis bygd opp livet sitt igjen i den lille kystlandsbyen Tilsham. Hun har et tett forhold til sine to voksne døtre: den fornuftige og bestemte Martha – og den mer rotløse og vimsete Willow. Men selv om de tre kvinnene er svært nære, er det ting Naomi har holdt skjult for døtrene. Som at ekteskapet med faren deres ikke alltid var like idyllisk som det så.ut til. Og at hun har møtt Ellis, en gammel bekjent som vekker både gleden og gnisten i henne på nytt…
Johanna Schreiber, Mellom linjene
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Må innrømme at jeg er litt skeptisk til denne og håper det ikke blir for overromantisk .
Dette var rett og slett ikke boken for meg. Dating og gå på bar og møte venner, karriere, jeg tror jeg er for gammel jeg. Føles slik iblant. Har hørt andre har likt den godt, så er nok bare ikke min type bok.
PR-strategen Emily bruker all sin tid på å planlegge storslåtte lanseringsfester og ivareta selvopptatte forfatterdivaer. Samtidig har hun nettopp vært gjennom en opprivende skilsmisse, og nå må hun håndtere hverdagen som deltidsforelder.
Da Emily møter den karismatiske tegneserietegneren Herman på forlagets sommerfest, slår det umiddelbart gnister. Men å kombinere forelskelse med kravstore forfattere og en stadig økende arbeidsmengde, viser seg å være krevende. Samtidig foregår det en maktkamp på forlaget. Gründeren Otto Schantz er gått bort. Hvem av arvtakerne hans skal gå vinnende ut av striden om Schantz forlag?
I samme ånd som Netflix-suksessen Call My Agent er Mellom linjene en herlig fortelling om varmt vennskap og det å yte alt for jobben og karrieren. Boken er første del i en ny serie som utspiller seg i forlagsverdenen, presist beskrevet med Johanna Schreibers skarpe humor og treffende samtidsblikk.
Julianne MacLean, I skyggen av vinrankene
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg har lest en av henne før og er spent på om denne vil gå under romantikk-radaren min.
Julianne MacLean, En verden i flammer
Det er jo sånn når man leser mye, at ikke alt faller i smak. Egentlig er jeg litt lei av tema, ukjent italiensk far, vingård i Italia og Frankrike, idyll og romantikk. Det blir for lett for meg. Det historiske tilbakeblikket har også lite dramatikk.
Dette må være den perfekte feriebok for de som liker lette underholdningsbøker.
En nydelig og fengende fortelling om en kvinnes reise til de frodige vingårdene i Toscana – og de mystiske omstendighetene rundt en tragisk familiehemmelighet.
Hvis Fiona har lært noe i livet, er det hvordan man holder på en hemmelighet. Hun er den eneste som kjenner til din nå avdøde morens kjærlighetsaffære i Toscana tretti år tidligere, og hun er fast bestemt på å la det forbli slik … Helt til den dagen en advokat tar kontakt med henne med sjokkerende opplysninger: Hennes biologiske far er død, og hun har arvet en vingård i Toscana.
Fiona reiser til Italia, der hele familien blir sjokkert over å få vite om hennes eksistens og vil gjøre alt i sin makt for å bestride testamentet. Samtidig begynner hun å finne ut mer om det som skjedde med moren hennes mange år tidligere, og om faren hun aldri kjente.
Tyra Teodora Tronstad, Det finnes ingen grenser for gult
Leseeksemplar fra Aschehoug forlag
Tronstads første voksenroman og mitt første møte med forfatteren.
Av og til møter man en leseopplevelse som gjør at sjelen danser og hjertet gløder og tårene renner og man greier ikke finne ordene som forklarer hvorfor.
Jeg tror faktisk jeg må bruke et sitat fra boken til hjelp:
Jeg hører at jeg blir ivrig, som om jeg ser alt dette for første gang, og jeg gjør det, for fram til nå har jeg aldri sett annet enn de enkelte delene, og dette er noe annet. Dette er komplett, en helhet, en slags fortelling, dette er Marika Møllers siste utstilling, og den treffer meg som noe varmt, en vind, noe jeg ikke kan styre unna, jeg vet ikke hva det er. Jeg vet bare at dette er det motsatte av angst. Dette er liv.
Helt fra de første sidene ble jeg dratt inn i historien og den ble så sterk for meg. Det er slett ikke en roman som vil passe alle lesere, det tror jeg ikke. Her er det ikke grever og grevinnen og store slott og rikdommer, nei, her er det en eksentrisk gammel dame, som røyker som en skorstein, roter som en gris og lar være å åpne døren når noen ringer på. Hun er rett og slett vanskelig.
Likevel følger Sigrid intuisjonen sin og nærmer seg denne damen, av grunner hun ikke forstår selv heller. Og enkelt blir det slett ikke.
Men det er så mye som blir fortalt på disse 187 sidene om hva som former oss mennesker og hvorfor vi blir som vi blir, og noen ganger lukker vi døren, selv om det beste for oss ville vært å åpne den. Holder vi den lukket, kan ingen ta fra oss det som berger oss, nemlig kontrollen over livet vårt.
Historien forteller oss også mye om hva et vennskap er, respektere andres grenser og la de få være den de er og vil være.
Jeg tror det er første gang jeg lukker boken og umiddelbart sender melding til en forfatter jeg ikke har hatt kontakt med og forteller hvor godt jeg likte den.
Og mens jeg ikke har latt meg begeistre av flere denne måneden, som jeg vet mange andre vil like, så er jeg spent på å se andres reaksjoner på denne, som jeg elsket å lese. Slik er det med bøker og mennesker, vi liker ikke det samme.
Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.
Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.
Yrsa Sigurdardottir, Byttedyr
Leseeksemplar fra Bonnier Forlag
Sigurdardottir er også en av de jeg følger, selv om jeg har noen hull midt i, 3-4 bøker jeg ikke har lest
Yrsa Sigurdardottir, Syndsforlatelse
Løgnen
Jeg har sett flere som har vært skuffet over Yrsa denne gang. Flere har sagt at det var en tynn, kjedelig start men det tok seg opp mot slutten. For meg ble det motsatt. Jeg koste meg i starten og funderte på hvordan alt hang sammen. Det er tre ulike fortellerstemmer. Men etterhvert ble jeg mer og mer irritert. Jeg liker ikke når detaljerte historier blir fortalt av noen som blir funnet død uten at det foreligger en god forklaring. (Stort sett, men det hender seg jeg godtar det, hvis boken begeistrer meg)
Etterhvert blir historien mer og mer usannsynlig og de siste sidene får vi en oppramsing av hendelsesforløpet som blir bare dumt for meg. Så denne gangen ble også jeg skuffet.
Igjen spør jeg meg om forfatterne blir presset til utgivelser før de egentlig er klar.
Fra omslaget: Redningsmannskaper blir sendt inn i det øde og isolerte islandske høylandet på leting etter en gruppe savnede personer. Hva fikk disse menneskene til å forlate det vesle lyet de hadde funnet og begi seg ut i mørket og vinterstormene? Uten klær eller utstyr til å klare seg i de ugjestmilde omgivelsene. Og hva gjorde de egentlig der oppe? Samtidig finner merkelige hendelser sted på radarstasjonen på Stokksnes. Og ingenting er slik det ser ut ved første øyekast. Hverken blodpølen som viser seg i nysnøen langt fra folk, barneskoen som dukker opp etter å ha vært begravd i årtier, eller det gapende hullet i klippeformasjonen ved havet som har en merkelig tiltrekning på folk.
Caroline Säfstrand, Den hemmelige ingrediensen
Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag
Denne skulle jeg lese siste dagen i april, men det ble rett og slett ingen lesing denne dagen, kun turgåing og matlaging og blogging. Den må vente til juni.
Jeg har lest to av Säfstrand og likt begge. Dette er feelgood, litt likt Jenny Colgan. Det blir mange feelgood denne måneden. Da håper jeg på sol og balkongvær.
Fra omslaget: Ina og Erik lever i et tilsynelatende harmonisk ekteskap, men da Ina får beskjed om at hun er syk, drar hun tilbake til sin barndoms øy Ven. Hun har mange ubesvarte spørsmål hun må ha svar på. Hva skjedde egentlig den gangen da hun var seks år? Svarene hun finner, etterlater hun seg i form av ledetråder i et kryssord. Senere reiser Erik til øya for å finne løsningsordene. For hvert ord han fyller ut, kommer han ikke bare nærmere Inas sannhet, men også sin egen. På Ven møter han en broket forsamling mennesker. Det viser seg at alle har en plass i Inas kryssord, og at rutene avslører hemmeligheter som kommer til å endre livet til flere av dem.
Carmen Korn, Oppbruddstid
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne må også vente litt.
Andre del av Korns århundretrilogi.
Carmen Korn, Døtre av en ny tid
Nå håper jeg bare at jeg husker litt fra den første. Jeg husker bare at den hoppet fra person til person i løpet av hvert kapittel. Og at jeg likte den godt.
I den andre delen av Carmen Korns århundretrilogi fra Tyskland 1900-tallet forteller forfatteren en livsbejaende historie om den tyske etterkrigstiden, de glade femtiårene og den optimistiske stemningen på sekstitallet.
Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra samme distrikt i Hamburg, og i flere tiår har de delt små og store gleder. Nå er Tyskland i ferd med å legge verdenskrigen bak seg, og utover på 1950-tallet begynner livet endelig å se lysere ut. Det er helt nye tider i den unge republikken. Det eneste vennene fremdeles ikke vet, er hvor det ble av Käthe.
Kelly Bowen, En lelighet i Paris
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Historisk feelgood, ukjent forfatter for meg. Jeg så nettopp en positiv omtale så jeg gleder meg.
Jeg fant den frem, byttet til Säfstrand pga tidsmangel og nådde ingen av de. Den ser veldig fin ut.
Kelly Bowens dramatiske familiesaga fra andre verdenskrig – En leilighet i Paris – avdekker flere lag av hemmeligheter og spionasje. Perfekt for deg som liker historiske romaner.
Paris, 1942: Selv om tyskerne har inntatt og okkupert lysets by, blomstrer glamorøse Estelle Allard i en verden langt unna krigens grusomheter. Men når nazistene vender sin oppmerksomhet mot Estelles nærmeste venner, nøler hun ikke et øyeblikk med å hjelpe dem som står henne nærmest, uansett hva det måtte koste. Hun vet ikke at hennes handlinger vil ha konsekvenser for generasjonene som kommer etter henne.
London, 2017: Aurelia Leclaire jubler over å arve en overdådig leilighet i Paris, men hun blir sjokkert når hun oppdager sin bestemors hemmeligheter. I leiligheten finner hun både en verdifull kunstsamling og en stor mengde vintage-klær, og hun kan ikke unngå å undres over hvor alt sammen kommer fra. Et av maleriene fører henne til Gabriel Seymour, en høyt respektert kunstkjenner med en mystisk bakgrunn. Sammen prøver de å avdekke alle hemmelighetene som sitter i veggene i leiligheten i Paris.
Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det ble heller ingen tur til Russland. To andre kom inn på leselisten og derfor må noen vente.
Jeg likte svært godt Det åttende livet, fra Russlands historie og håper at denne er like bra.
Det er romaner, det er viktig å huske. Det er ikke sakprosa. Derfor kan man ikke tro at alt stemmer med virkeligheten.
Nino Haratischwili, Det åttende livet
Fra omslaget:Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina er en roman på bredt lerret om livet, døden og kjærligheten – mot bakgrunn av sovjetmyndighetenes hensynsløse behandling av befolkningen under første halvdel av 1900-tallet. Romanen vant «Den store boken» da den kom ut i Russland i 2015, og har siden blitt oversatt til 40 språk.
Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten – i form av den nye kommunistmakta – fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke – og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.
Andrea Abreu, Skydekke
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne ble heller ikke lest
Jeg må innrømme at jeg blir rimelig skeptisk når jeg leser omtalen av denne romanen, men det er morsomt å utforske litt av det som ikke er førstevalget. Variasjon er viktig.
Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.
Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv – i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.
Andrea Abreus rå skildring av vennskap, begjær og vold er et knyttneveslag av en bok. Romanen utgis i over 20 land og sammenlignes med Elena Ferrantes Napoli-bøker – men utspiller seg i løpet av en eneste sommer da alt blir ugjenkallelig forandret.
Da er jeg klar for mai, tema Bøker i serie
Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie
Hei! Anbefaler deg å lese Zulejkha åpner øynene. Jeg har lest flere av bøkene i bunken din, og min absolutte favoritt blant disse er nettopp boken om Zulejkha❤️ Ellers vil jeg takke for mange gode tips😊
Takk 🙂 Ja jeg gleder meg til den. Må prioritere den i juni. 🙂 Det er så mange bra.