I likhet med april, ble det også denne måneden nyheter 2022.
Enda har jeg mange igjen, så det blir enda en måned med samme tema.
Denne gangen var det veldig variert.
Det var en veldig spennende måned å ta fatt på.
Merkelig dette med disse stablene.
Det er som julaften å ta fatt på en ny.
Det er rart egentlig, for hver bok er jo ny, enten det er i begynnelsen eller slutten av måneden.
Noen lurer på hvorfor jeg gjør dette, om det er en konkurranse i å vise frem hvor mange bøker man leser.
Det er så langt fra sannheten som man kan komme.
Stablene er til stor glede for meg og inspirerer meg til å lese.
Jeg har mye hviletid og er en del alene og da er bøkene medisin for meg, lykkepiller.
Når jeg sitter i godstolen og ser stabelen foran meg, skaper det glede og forventning.
Er jeg litt nedfor, stabler jeg bøker.
Det igjen hjelper på produksjonen av gode kjemiske reaksjoner i hjernen, derfor veldig viktig for meg.
Hva andre tror og mener, må de få gjøre som de vil om.
Det var en merkelig stabel på mange måter dette, for det har vært null krangling.
Noen av de har måttet stå over sin tur, både i april og i mai, når jeg hadde bøker i serie, men de er faktisk like blide.
Kanskje er de bare takknemlig fordi jeg ser dem.
Alle liker jo å bli sett, ikke sant?
Og det skal de vite alle sammen at jeg ser dem og er svært glade de har kommet til meg.
Det var mange kjenninger i stabelen, men også mange nye bekjentskaper.
Som vanlig plukker jeg ut 20+ og vet at det er vanskelig å få nå å lest alle.
Det er da valgets kvaler kommer for fullt, når man må igjen flytte på de.
Jeg gjør oppmerksom på at det er leseeksemplarer.
Teksten under bildene er hentet fra omslaget, som vanlig i mine omtaler.
Jeg har en filosofi med mine omtaler.
Jeg analyserer aldri tekst, jeg skriver kun hva jeg føler om boka etter å ha lest den.
Jeg røper heller aldri noe fra innholdet, annet enn det som står på omslaget.
Jeg er ingen utdannet litteraturkritiker, derfor blir det bare min mening.
Det kom som forventet, noen dumpende, som fikk hoppe fremst i køen.
S.Kirk Walsh, Elefantpasseren i Belfast
Leseeksemplar fra Anemone, Bonnierforlag
Dette er siste boken jeg får fra Anemone, tror jeg, for den redaksjonen blir nå lagt ned, etter at de kom inn i Bonnier. Anemone har gitt meg mange gode leseopplevelser, blant annet favoritten denne måneden. Den blir presentert nederst i stabelen.
Dette så ut til å være en bok som passet meg godt.
Jeg skulle nok ønsket meg litt mer fra krigen og litt mindre fra før krigen, for første halvdel var litt svak.
Det manglet derfor litt på at jeg skulle være overbegeistret, men helt klart en bok mange vil like å lese.
Fra omslaget :Inspirert av en sann men ukjent del av krigshistorien.
«Walshs nydelige debutroman forvandler det historiske stoffet til en levende roman om forsoning og omsorg.» -The New York Times Book Review.
Belfast, oktober 1940: Den unge dyrepasseren Hettie får ansvaret for en foreldreløs elefant ved navn Violet. Sammen legger Hettie og Violet ut på en ferd som viser hvor sterke bånd som kan oppstå mellom mennesker og dyr. Etter hvert som Violet begynner å venne seg til livet i fangenskap, dukker det opp mørke skyer på himmelen. En verdenskrig truer en by som allerede er splittet mellom de britiske lojalistene og de som kjemper for et fritt og forent Irland. Skjærtorsdag 1941 faller hundrevis av tyske bomber over Belfast. Nesten tusen mennesker omkommer og store deler av byen legges i ruiner. Hettie løper til dyreparken for å forsikre seg om at Violet er uskadd.
S. Kirk Walsh er forfatter, redaktør og lærer bosatt i Texas. Tekstene hennes er publisert bl.a. i New York Times Book Review og San Francisco Chronicle, og hun underviser også i skriving. Elefanten i Belfast er hennes debutroman, og hun skriver nå på sin andre roman.
Fra omslaget:Hva vet vi om dem vi elsker? Hva binder oss sammen, også etter at vi for lengst har vokst fra hverandre?
Da Lucy Barton mister den andre ektemannen sin, David, kjenner hun også på sorgen over mannen hun først var gift med, William. William plages av søvnløshet. Det hender han ringer Lucy for å fortelle. Til slutt spør han Lucy om hun vil være med ham på en reise, det er en familiehemmelighet han må finne ut av.
Elizabeth Strout har de siste tiårene etablert seg som en av USAs aller fremste forfattere – en unik skildrer av kjærlighet, klasse, kjønn og aldring. I Åh, William! møter vi igjen Lucy Barton fra bøkene Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig, i et vakkert og stillfarent mesterverk om ensomhet, fellesskap, familie og forandring.
Amor Towles, Lincoln Highway
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Jeg likte svært godt En gentleman i Moskva og ser at også denne tredje boken av Towles har fått gode kritikker. Den første, Et spørsmål om dannelse har jeg ikke anskaffet meg, jeg burde nok det, men når skal jeg vel nå å lese alle, skal tro?
Amor Towles, En gentleman i Moskva
Dette var et eventyr fra første til siste side. Finnes ikke forutsigbart, for her skjer det uventede hele tiden.
Dette er absolutt ikke en slukebok. Her må det leses sakte og nytes. En ren fornøyelse synes jeg.
Tankevekkende også for i det du tar deg selv i å være fordømmende og tenke fy flate, her må det straffes, lanseres det helt nye tanker. Også det at vi alle har vår bagasje og at man ikke så lett skal dømme om noen kommer litt skeivt ut.
Anbefales varmt hvis du bil ha en solid, god roman.
Og hvem blir vel ikke glad i lille veslevoksne Billy.
Dette er nok en som kommer høyt opp, når årets favoritter skal kåres.
Fra omslaget:
Juni 1954. Atten år gamle Emmett Watson blir kjørt hjem til Nebraska av bestyreren på straffeanstalten i Kansas hvor han har sonet femten måneder for uaktsomt drap. Med en mor som forlot dem for mange år siden, en far som nylig har dødd, og familiegården lagt ut på tvangssalg, har Emmett en plan om å hente sin åtte år gamle bror og dra vestover for å starte et nytt liv. Men etter at bestyreren kjører sin vei oppdager Emmett at to venner fra straffeanstalten hadde gjemt seg i bilens bagasjerom. Sammen har de to lagt en helt annen plan for Emmetts fremtid, en plan som vil ta dem på en skjebnesvanger reise i motsatt retning – til New York City.
Lincoln Highway er Amor Towles tredje roman, og gikk rett inn på toppen av bestselgerlistene i USA. Boka er solgt til nærmere 30 land og er kåret til Årets beste bok av en rekke anmeldere.
Andrea Abreu, Skydekke
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg må innrømme at jeg blir rimelig skeptisk når jeg leser omtalen av denne romanen, men det er morsomt å utforske litt av det som ikke er førstevalget. Variasjon er viktig.
Jeg leste halve og så la jeg den bort. Den var for det første, vanskelig å lese for det var skrevet i en dialektform og jeg forstår egentlig ikke hvorfor, i og med at den er oversatt. I tillegg handlet det om to småpiker men de oppførte seg og snakket som om de var voksne tenåringer og det ble helt feil for meg. Jeg ga meg rett og slett.
Det er norn ganger jeg tenker at noen bøker blir publisert, fordi de er sære og at det må være andre som ville fortjent det mer.
Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.
Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv – i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.
Andrea Abreus rå skildring av vennskap, begjær og vold er et knyttneveslag av en bok. Romanen utgis i over 20 land og sammenlignes med Elena Ferrantes Napoli-bøker – men utspiller seg i løpet av en eneste sommer da alt blir ugjenkallelig forandret.
Hadley Freeman, Den jødiske familien Glass
Leseeksemplar fra Pax forlag
Ukjent forfatter, gode omtaler, sikkert gripende
Dette er ingen sluke i full fart bok. Det er en bok om en virkelig familie og det er mange detaljer og den er litt tung å lese. Det er mye om historien til jødene over et helt århundre
Det er derfor ingen lett feelgood hvis du ønsker noe lett i solen. Jeg brukte flere dager på denne, leste ca 50 sider daglig. Den var veldig interessant, men føler nok at noe av det ble vel detaljert som om forfatteren, som skriver om egen familie, vil favne mer enn det som egentlig er nødvendig. Men stort sett svært interessant og lærerikt og tankvekkende. Det forundrer meg stort hvorfor jødene skal være så forfulgt og hetset i alle århundre. Jeg var ikke klar over hvor ille det er, også i dag.
Fra omslaget:Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz.
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør.
Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Tonny Gulløv, Bastarden
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg liker disse bøkene og skal lese hele serien, men var ikke klar for Vikingtiden akkurat nå, så den må vente til over ferien
Bok tre i vikingserien til Gulløv, en serie som har moret meg stort, selv om det er rått og brutalt, for det er det jo på den tiden. Bok nummer 4 heter Jernbyrd
Fra omslaget:
Del tre av et storslått, frodig og forrykende leseeventyr.
Fra omslaget:Jenny Tanner fyller 100 år den dagen hun åpner skrinet hun har tatt vare på så lenge. Det inneholder hennes mest dyrebare minner, og blant dem en liten stein, en utskjæring, og et avisutklipp som hun nesten ikke orker å lese. Men Jenny vet at tiden er inne. Etter krigen la hun igjen en del av sitt hjerte i fjellandsbyen i Italia. Selv om det vil gjøre vondt, må hun vende tilbake til Cinque Alberi. Og ta farvel med fortiden.
Candice Barnes har hatt en vanskelig oppvekst og drømmer om en harmonisk fremtid med kjæresten sin – men er han virkelig den mannen hun trodde han var? Da Candice får muligheten til å reise til Italia sammen med Jenny, vet hun ikke at denne reisen vil åpne øynene hennes for noe hun ikke har våget å se. Kanskje blir Jennys farvel en mulighet for henne til å starte på nytt?
Det tok litt tid med denne romanen før jeg ble hektet, men etter det, ble det en del tårer. Det er spennende, veldig spennende.
Det er også hjerteskjærende. Likevel synes jeg vel at det blir vel mye drama til tider, på slutten. Noe kunne vært gjort enklere for å bli mer realistisk, synes jeg. Men alt i alt en god bok som jeg gjerne anbefaler.
Fuzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne la jeg frem i april, men nådde ikke lese den, så håpte jeg fikk lest den nå. Likevel valgte jeg den bort, for jeg hadde flere lese sakte bøker denne måneden og med historiske fakta, som Oppbruddstid og Familien Glass.
Den blir derfor flyttet til etter ferien.
Fra omslaget:
Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina er en roman på bredt lerret om livet, døden og kjærligheten – mot bakgrunn av sovjetmyndighetenes hensynsløse behandling av befolkningen under første halvdel av 1900-tallet. Romanen vant «Den store boken» da den kom ut i Russland i 2015, og har siden blitt oversatt til 40 språk.
Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten – i form av den nye kommunistmakta – fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke – og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.
Carmen Korn, Oppbruddstid
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 1 var bra. Jeg håper jeg klarer å huske litt fra den nå når jeg begynner på to. Jeg husker den krevde konsentrasjon å lese for det handlet om flere ulike mennesker i hvert kapittel, så man måtte holde tunga beint i munnen
Carmen Korn, Døtre av en ny tid
Jeg synes bok 2 var nesten enda bedre enn bok 1. Jeg husker ikke så mye fra bok 1, men kanskje hjernen min husker mer enn jeg er det bevisst. Jeg følte jeg kom nærmere personene, ble bedre kjent med dem og nå visste jeg hvordan boken var bygd opp, at det er flere fortellerstemmer i hvert kapittel. Det skifter når det er avsnitt.
Dette er ikke noe slukebok, men en lesesakte-bok. Det er mange personer involvert og mange historiske hendelser. Vi følger historien fra etter andre verdenskrig til ut i 60-årene.
De viktigste personene er listet opp foran i boken, så i starten bladde jeg litt frem og tilbake..
Jeg anbefaler disse bøkene til alle som liker, rolige, gode romaner.
Carmen Korn, Oppbruddstid. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Fra omslaget:
I den andre delen av Carmen Korns århundretrilogi fra Tyskland 1900-tallet forteller forfatteren en livsbejaende historie om den tyske etterkrigstiden, de glade femtiårene og den optimistiske stemningen på sekstitallet.
Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra samme distrikt i Hamburg, og i flere tiår har de delt små og store gleder. Nå er Tyskland i ferd med å legge verdenskrigen bak seg, og utover på 1950-tallet begynner livet endelig å se lysere ut. Det er helt nye tider i den unge republikken. Det eneste vennene fremdeles ikke vet, er hvor det ble av Käthe.
Ruth Druart, Mens Paris sov
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Enda en fra krigen. Det er mange av de og jeg håpte denne var bra.
Det er en debutantbok og til det å være, er den ganske bra. Men den skulle vært mer finslipet. 550 sider og en del er det jeg kaller pjatt. Litt for mye dill og dall og detaljer til tider og enkelt språk, så jeg kjeder meg. Men så glimter det til i perioder og er riktig så bra.
Jeg leser mye og er derfor kritisk til tider. Vil du ha en lett historisk underholdningsbok, kan dette være en fin bok.
Egentlig en gripende historie til ettertanke. Hva ville vi selv gjort, skal tro, om vi var i samme situasjon.
Fra omslaget:På en plattform i Paris hvisker en mor farvel. Det er slutten. Men også begynnelsen. 1944 i et okkupert Paris. En ung jødisk mor om bord på et tog som skal til Auschwitz, klarer på desperat vis å gi sitt nyfødte barn fra seg til en fransk jernbaneansatt. Alt hun har igjen etter å ha gitt fra seg det mest dyrebare hun har i livet, er håpet. 1953 i California. Jean-Luc forsøker å glemme det han har vært igjennom. Arret i ansiktet er en liten pris å betale for å ha overlevd nazi-okkupasjonen. Han har et nytt liv nå, en familie. Aldri hadde han trodd at fortiden skulle komme bankende på døren. På en mørk jernbanestasjon under krigen ble flere menneskers skjebne forent. Det som skjedde den dagen, vil endre livet deres for alltid. En uforglemmelig historie om en mors kjærlighet i et av historiens mørkeste øyeblikk.
Kelly Bowen, En leilighet i Paris
Leseksemplar fra Cappelen Damm
Denne skulle jeg også lese i april, så da vil nok denne bli prioritert nå i juni.
Nok en gang blir den flyttet til neste stabel. Jeg kom bare ikke så langt. Det kom et par andre fra Cappelen, som dyttet den bort.
Fra omslaget:
Kelly Bowens dramatiske familiesaga fra andre verdenskrig – En leilighet i Paris – avdekker flere lag av hemmeligheter og spionasje. Perfekt for deg som liker historiske romaner.
Paris, 1942: Selv om tyskerne har inntatt og okkupert lysets by, blomstrer glamorøse Estelle Allard i en verden langt unna krigens grusomheter. Men når nazistene vender sin oppmerksomhet mot Estelles nærmeste venner, nøler hun ikke et øyeblikk med å hjelpe dem som står henne nærmest, uansett hva det måtte koste. Hun vet ikke at hennes handlinger vil ha konsekvenser for generasjonene som kommer etter henne.
London, 2017: Aurelia Leclaire jubler over å arve en overdådig leilighet i Paris, men hun blir sjokkert når hun oppdager sin bestemors hemmeligheter. I leiligheten finner hun både en verdifull kunstsamling og en stor mengde vintage-klær, og hun kan ikke unngå å undres over hvor alt sammen kommer fra. Et av maleriene fører henne til Gabriel Seymour, en høyt respektert kunstkjenner med en mystisk bakgrunn. Sammen prøver de å avdekke alle hemmelighetene som sitter i veggene i leiligheten i Paris.
David Ärlemalm, Som natten
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg begynte på en bok av forfatteren, Litt død rundt øynene, men akkurat da ble den for trist for meg, så jeg la den på vent og der ligger den enda. Jeg skal lese den, for det virket til å være en bra bok. Nå prøver jeg denne først og så skal jeg komme tilbake til den andre. Jeg må ha en måned senere med, bøker som har ventet lenge, så da får jeg ta den opp igjen.
Dette var en bra bok, men en trist bok. Litt samme tema som den første, rus og kriminalitet og vold.
Dette er et liv så fjernt fra det jeg opplever, at det er vanskelig å forstå. Hjelpesløsheten, men også håpet om å få det bra, ikke gi opp. Likevel savner jeg litt en slutt. Jeg vil gjerne vite hvordan det går. Det er ofte slik at romaner slutter, uten en avslutning og jeg er litt gammeldags der.
Fra omslaget:
For tyve år gamle Asynja er den fire måneder gamle datteren «Snäckan» alt som virkelig betyr noe. Når det går galt med kjæresten Eddies narkotikahandel, blir Asynja og datteren maktesløse brikker i et mørkt spill. I løpet av noen dager i Sør-Stockholm driver Asynja lenger og lenger vekk fra livet hun drømte om.
Som natten er en mørk roman om en ung kvinne som forlot en smertefull oppvekst i Norrland, og trekkes inn i en kriminell underverden. Det er en fortelling om brutalitet, men også om vennskap og menneskelig varme, og om hvor langt du er villig til å gå for å beskytte det kjæreste du har.
EdouardLouis, En kvinnes frigjøring
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg var veldig spent på om denne er for høytflyvende for min lille hjerne. Ofte er bøker som er innmari oppskrytt, for vanskelige for meg å forstå.
Boken i seg selv var grei nok. En sønn som skriver om sin virkelige mor, men 95 sider og et portrett, som kan favne mange kvinner, litt tid tilbake.
Og igjen tenker jeg, hva er det som gjør akkurat denne romanen så spesiell at den går foran mange andre romaner. Hvorfor blir denne solgt til mange land når mange andre gripende romaner, blir refusert?
Jeg syntes den var helt ordinær og vil gå raskt i glemmeboken. Sikkert noe jeg ikke forstår.
Fra omslaget:
Romanen åpner med et fotografi, et bilde av en svært ung kvinne. Forfatteren ser et menneske som er fri, lykkelig, i full fart på vei mot fremtiden. Et menneske som både ligner og slett ikke ligner moren han husker fra oppveksten som en utsatt og undertrykt kvinne som oppdro fem barn i fattigdom.
I likhet med sin sønn, bryter moren opp, hun i godt voksen alder, for å skape seg et annet liv. Hun oppsøker ham i Paris og ber om å få vaske leiligheten hans mot en beskjeden lønn. Han sier nei, og tilbyr henne litt penger. Senere, etter å ha betraktet hvordan hun utelukkende ved hjelp av egen viljestyrke makter å skape seg en annen tilværelse enn den hun syntes dømt til av samfunnet og menneskene rundt seg, skal han kalle henne «dronningen av Paris».
En kvinnes frigjøring er et ømt og skarpt morsportrett, en historie om oppbrudd og forsoning og et litterært manifest.
Samtidig belyser den det som kanskje er forfatterens større prosjekt, å vise et slags røntgenbilde av samfunnet gjennom sin egen og sin families historie. Og få andre kan skildre det store i det lille med et bedre og skarpere blikk enn Edouard Louis.
Karin Brunk Holmqvist, Kyss Karlsson i nakken
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeg har lest en av henne før.
Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten
Denne ble ikke prioritert nå. Ser av andre omtaler at den skal være fornøyelig.
Her er Anita Næss sin omtale:
Det er nesten så jeg får lyst til å lese den på nytt. Jeg syntes den var aldeles nydelig.
En veldig fin bok igjen av Sendker som får oss til å tenke. Heng deg ikke opp i om hva du er enig i eller ei i romanen, men tillat deg å tenke litt over hva du synes er rett eller galt. Det er jo det fine med bøker. De får oss til å tenke.
Jan-Philipp Sendkers nyeste roman HELE VERDENS TÅRER er en universell kjærlighetshistorie som lærer oss hva som teller i møtet med katastrofen: mot til å møte frykten, viljen til å forandre og ubetinget tillit til den du elsker.
Foreldrene til 18 år gamle Niri arbeider som tjenere i huset til en velstående forretningsmann, og familien lever et stille, trygt og beskjedent liv. Men da pandemien rammer, blir foreldrene sagt opp over natten, og familien står plutselig på randen av den dypeste fattigdom. Den veloppdragne Niri klarer ikke å sitte stille og vente på bedre tider mens søsteren sulter og familien langsomt går til grunne. Om natten sniker han seg ut i gatene, forbi de patruljerende sikkerhetsvaktene og tilbake til villaen for å få tak i det de trenger for å overleve. I villaen blir han oppdaget av barndomsvenninnen Mary, men i stedet for å anmelde ham, bestemmer hun seg for å hjelpe.
Fra omslaget:I juni 1940 blir de britiske kanaløyene okkupert av tyskerne. Hedy Bercu er en ung jødisk kvinne fra Wien som flyktet fra nazistene til Jersey to år tidligere. Men denne gangen kommer hun seg ikke unna.
Hedy er redd. Hun vet hva nazistene gjorde mot jøder i Østerrike, og frykter for sitt liv. Hun gjør det hun kan for å skaffe mat, overleve okkupasjonen og unnslippe konsentrasjonsleirene. Hun skjuler identiteten sin og får jobb som oversetter for tyskerne, ettersom hun er en av de veldig få på øya som kan tysk. Denne jobben gjør det også mulig for henne å bidra i motstandsarbeidet. Motvillig faller hun for den tyske løytnanten Kurt, som har blitt forelsket i henne. De vet begge at forholdet setter deres liv i fare, men kjærligheten gjør dem modige.
Fortellingen om Hedy og Kurt er basert på virkelige hendelser på Jersey under andre verdenskrig.