Bjørgum har tatt skrittet fra å gi ut diktsamlinger til å gi ut en krim og det ser i følge de gode kritikkene i avisene ut til å være en suksess. Høye terningkast overalt.
Etter å ha lest ferdig er jeg helt enig i de gode kritikkene.
Den er utrolig spennende og jeg liker godt kspråket i boken. Jeg har ikke de litterære riktige ordene, men det føles lett å lese, litt lett humoristisk og sidene flyr av gårde.
Jeg er blitt utrolig kresen på krim, faktisk litt lei hele sjangeren, men dette var en skikkelig opptur.
Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg. Og det er jo derfor jeg fortsetter å lese krim, finne disse som engasjerer meg og Skogfruen er en av de.
En viktig ting for meg i en serie er at jeg liker hovedpersonene og jeg liker Isak, Sjur og Susanne og jeg digger Mehren.
Jeg greide ikke å forstå sammenhengen her. Det kom som en overraskelse på meg.
Nå gleder jeg meg til neste bok. Teaseren bak i boken tyder på at det blir også et spennende tema.
Jeg kan ikke røpe temaet i Skogfruen for da røper jeg for mye av handlingen.
Fra omslaget:
Etter 17 år i Forsvarets hemmelige tjeneste vender Isak Hammer motvillig hjem til det nedslitte sveitserhotellet ved fjorden. Moren er død, hotellet står for fall, og en grådig oppdrettsbaron vil kjøpe alt. Men da Isaks beste venninne forsvinner sporløst etter begravelsen, tvinges han tilbake i kampmodus.
Sammen med sin trofaste hund Mehren starter han en jakt gjennom et landskap der pengemakta har overtatt for demokratiet, der flere kvinner forsvinner og en iskald morder sulter sine ofre i en forlatt silo.
Skogfruen er første bok i serien om Isak Hammer – en mørk og drivende fortelling om skyld, hevn og det som aldri slipper taket.
En av de få utenfor Norden og en jeg har skyhøye forventninger til, for Alle syndere blør, tror jeg må være en av de aller beste jeg har lest. Den var bare helt fantastisk.
Fra omslaget:
Roman Carruthers har forlatt familiens krematorievirksomhet i hjembyen Jefferson Run i Virginia. Han nyter livet som finansrådgiver i Atlanta, inntil han får vite at faren ligger i koma etter en påkjørsel. Da Roman drar hjem, skjønner han at det kanskje ikke var en ulykke. Broren hans, Dante, skylder mye penger til farlige, hensynsløse kriminelle.
Roman har sans for tall og talent for å gjøre kundene sine rike, nå må han bruke alle ferdighetene sine for å prøve å redde familien. Og Roman er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte familien. Hva som helst.
Når skjebnen, tilfeldighetene og hjertesorg setter fyr på livet deres, må Carruthers-søsknene stå sammen for å overleve, ellers vil tilværelsen gå opp i røyk. For, som faren deres har lært dem siden de var små, ingenting varer evig. Og det eneste sikre er at alt brenner.
Nå har denne boka vært avslappingskos før sovetid, men jeg vil lese den ferdig i dag.
Mens jeg søkte nå, oppdaget jeg at det kommer en bok 5, Nye sjanser på øya og da ble jeg glad. Da slipper jeg å ta farvel etter denne. Og ikke bare den femte, det kommer en sjette også. Hurra!!
Fra omslaget:
En vakker roman om tap, håp og motet til å begynne på nytt – for lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop.
En øy fylt med minner og en kjærlighet som aldri slipper taket …
Da Olivia vender tilbake til øya Morwen, er det med knust hjerte og et sterkt ønske om ro og fred. Sommerhuset hun overtar står forfallent, og minnene sitter tett i veggene.
Så dukker Jory opp, ungdomskjæresten hun aldri har glemt. Gamle følelser blusser opp, og sammen begynner de å restaurere det en gang vakre huset. Men det de finner skjult under plankene og støvet, setter dem på sporet av en glemt kjærlighetshistorie fra krigens dager, som gradvis kaster nytt lys over deres egen – og øyas historie …
Fredrik Backman, Mine venner
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En av mine favorittforfattere og jeg hadde med denne i kofferten til England. Jeg nådde ikke lese mye på denne turen men etter 100 sider, har jeg ikke ord. Det er bare så fantastisk skrevet, så sårt, vondt og vakkert at jeg forstår ikke hvordan Backman får det til. Jeg fortsetter så snart jeg er ferdig med de andre.
Fra omslaget:
Fansen mener Mine venner er Fredrik Backmans beste bok. Romanen er en gripende og humoristisk fortelling om de vennskapene som forandrer livet ditt og om den skjøre overgangen fra ungdom til voksen, et nært vitnesbyrd om sorg, kjærlighet, og uventete avslutninger. En uforglemmelig varm og dypt rørende historie om fire fortapte tenåringer.
Mine venner er nok den mest personlige boken jeg har skrevet sier Fredrik Backman.
De fleste legger knapt merke til dem – tre små skikkelser som sitter på en pir i et av verdens mest kjente malerier. Men tenåringene på bildet kom fra hjem preget av vold og misbruk, og dette var deres siste sommer som ungdommer. På denne piren malte en av dem et maleri som skulle forandre alt.
Tjuefem år senere skal det berømte kunstverket selges på en auksjon, men det havner etter en rekke usannsynlige hendelser i hendene på en hjemløs attenåring som heter Louisa. Sammen med den middelaldrende nevrotikeren Ted legger hun ut på en kaotisk reise tvers gjennom landet for å finne ut sannheten om hvordan maleriet ble til. Historien om tenåringene på piren og en utrolig kjærlighetshistorie avdekkes litt om litt. Men jo nærmere Louisa kommer malerens hjemby, desto mer usikker blir hun på om hun vil finne ut hvordan denne historien ender.
Mine venner har fått strålende mottagelse og har rukket å bli en New York Times` bestselger.
En roman som allerede er solgt til 30 land. Forfatteren har gitt ut en roman før, Lys over to hav.
Aschehoug skriver:M. L. Stedman er født og oppvokst i Vest-Australia og bor i London. Hennes første roman Lys over to hav ble oversatt til 45 språk og har solgt over fem millioner eksemplarer. Den ble nominert til en rekke priser, blant dem the Women’s Prize og the International IMPAC Dublin Literary Award. Boken ble filmatisert av Dreamworks med Michael Fassbender og Alicia Vikander i hovedrollene. Et liv langt borte er Stedmans andre roman, den utgis verden over våren 2026.
Jeg leste denne boken i full fart, før jeg dro på Aschehougs påvirkermøte og når jeg hørte hva flere andre fortalte om sin opplevelse når de leste boken, forstod jeg at jeg nok hadde lest boken for fort.
Det var mye jeg ikke hadde fått med meg.
Så dette er en les sakte bok.
Det starter med en bilulykke og den ulykken fører til store endringer og nye vonde hendelser.
Det jeg reagerte litt på var at det ble litt too much, på et vis. Vi følger denne familien som strever seg gjennom livet, på denne farmen som er så stor at det er umulig for oss å fatte, men samtidig følger vi også livet til flere andre. Blant annet en politibetjent som skal for enhver pris grave i alle gamle saker, for å forsikre seg om at de fikk straffen sin.
Samtidig hører jeg flere si at de elsket disse sidehistoriene, så vi lesere har ulike preferanser.
Liker du solide, gode romaner er nok dette boken for deg. Det er historie, geografi, menneskers opplevelser og livserfaring.
Og det er hemmeligheter som for enhver pris ikke må komme opp i dagen.
Det er et svært vakkert, poetisk språk med nydelige beskrivelser av mennesker og landskap.
Jeg gleder meg til å lese den første boken, Lys over to hav, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den og det er et tegn på at det blir en stor leseopplevelse.
Fra omslaget:Vest-Australia, 1958. En lastebil dundrer av gårde langs en øde vei i utmarka. Ved rattet sitter Phil MacBride, ved siden av ham de nesten voksne sønnene Warren og Matt. Hjemme på gården venter Lorna og datteren Rose. Et hvit løgn, et øyeblikks uoppmerksomhet – og livet til familien MacBride er revet i stykker for alltid.
Og når en ulykke først inntreffer, følger gjerne flere i kjølvannet. En hastig avgjørelse får grusomme følger, og fører til at en flykter, en gir opp livet, og til at en liten gutt må vokse opp uten å kjenne noen av foreldrene.
Et liv langt borte er en storslått fortelling om en familie over tre generasjoner, som utspiller seg i et vidstrakt og flatt landskap, der været oppfører seg som en lunefull gud, og hvor en sauefarm på en million mål knapt er synlig på kartet.
I et usedvanlig vakkert språk, med varm humor og dyp innsikt skildrer M.L. Stedman hva den store sorgen – og kjærligheten – kan gjøre med oss. Og hvordan noen mennesker makter å kjempe seg videre når det ikke finnes noen vei tilbake.
Nå leser jeg på dagtid:
Sondre Bjørgum. Skogfruen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bjørgum har tatt skrittet fra å gi ut diktsamlinger til å gi ut en krim og det ser i følge de gode kritikkene i avisene ut til å være en suksess. Høye terningkast overalt.
Jeg har akkurat begynt og ankommet Hardanger til Isaks mors begravelse og jeg liker godt å lese den. Den er spennende og jeg liker språket i boken. Jeg har ikke de litterære riktige ordene, men det føles lett å lese, litt lett humoristisk og sidene flyr av gårde.
Fra omslaget:
Etter 17 år i Forsvarets hemmelige tjeneste vender Isak Hammer motvillig hjem til det nedslitte sveitserhotellet ved fjorden. Moren er død, hotellet står for fall, og en grådig oppdrettsbaron vil kjøpe alt. Men da Isaks beste venninne forsvinner sporløst etter begravelsen, tvinges han tilbake i kampmodus.
Sammen med sin trofaste hund Mehren starter han en jakt gjennom et landskap der pengemakta har overtatt for demokratiet, der flere kvinner forsvinner og en iskald morder sulter sine ofre i en forlatt silo.
Skogfruen er første bok i serien om Isak Hammer – en mørk og drivende fortelling om skyld, hevn og det som aldri slipper taket.
Mens jeg søkte nå, oppdaget jeg at det kommer en bok 5, Nye sjanser på øya og da ble jeg glad. Da slipper jeg å ta farvel etter denne. Og ikke bare den femte, det kommer en sjette også. Hurra!!
Fra omslaget:
En vakker roman om tap, håp og motet til å begynne på nytt – for lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop.
En øy fylt med minner og en kjærlighet som aldri slipper taket …
Da Olivia vender tilbake til øya Morwen, er det med knust hjerte og et sterkt ønske om ro og fred. Sommerhuset hun overtar står forfallent, og minnene sitter tett i veggene.
Så dukker Jory opp, ungdomskjæresten hun aldri har glemt. Gamle følelser blusser opp, og sammen begynner de å restaurere det en gang vakre huset. Men det de finner skjult under plankene og støvet, setter dem på sporet av en glemt kjærlighetshistorie fra krigens dager, som gradvis kaster nytt lys over deres egen – og øyas historie …
Fredrik Backman, Mine venner
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En av mine favorittforfattere og jeg hadde med denne i kofferten til England. Jeg nådde ikke lese mye på denne turen men etter 100 sider, har jeg ikke ord. Det er bare så fantastisk skrevet, så sårt, vondt og vakkert at jeg forstår ikke hvordan Backman får det til. Jeg fortsetter så snart jeg er ferdig med de andre.
Fra omslaget:
Fansen mener Mine venner er Fredrik Backmans beste bok. Romanen er en gripende og humoristisk fortelling om de vennskapene som forandrer livet ditt og om den skjøre overgangen fra ungdom til voksen, et nært vitnesbyrd om sorg, kjærlighet, og uventete avslutninger. En uforglemmelig varm og dypt rørende historie om fire fortapte tenåringer.
Mine venner er nok den mest personelige boken jeg har skrevet sier Fredrik Backman.
De fleste legger knapt merke til dem – tre små skikkelser som sitter på en pir i et av verdens mest kjente malerier. Men tenåringene på bildet kom fra hjem preget av vold og misbruk, og dette var deres siste sommer som ungdommer. På denne piren malte en av dem et maleri som skulle forandre alt.
Tjuefem år senere skal det berømte kunstverket selges på en auksjon, men det havner etter en rekke usannsynlige hendelser i hendene på en hjemløs attenåring som heter Louisa. Sammen med den middelaldrende nevrotikeren Ted legger hun ut på en kaotisk reise tvers gjennom landet for å finne ut sannheten om hvordan maleriet ble til. Historien om tenåringene på piren og en utrolig kjærlighetshistorie avdekkes litt om litt. Men jo nærmere Louisa kommer malerens hjemby, desto mer usikker blir hun på om hun vil finne ut hvordan denne historien ender.
Mine Venner har fått strålende mottagelse og har rukket å bli en New York Times` bestselger.
Jeg har kost meg med denne historiske romanen fra Island.
Forlaget Kagge gir ut mye spennende for tiden. Denne får svært gode omtaler.
Det kognitive svikter litt hos meg innimellom, da har jeg litt dårlig konsentrasjon.
Derfor har jeg brukt mye lenger tid på denne enn jeg vanligvis gjør med en bok.
Det er litt kronglete setninger og uoriginale ordbilder, så ofte måtte jeg lese om igjen for å forstå de.
Men det er ikke noe negativt i det, for det er skrevet på en litt uortodoks måte, var sikkert en utfordring å oversette, men jeg føler at det speiler tiden handlingen er lagt til.
Jeg koste meg veldig, for det er fornøyelig lesestoff.
Jeg leste stort sett noen sider hver dag og humret for meg selv.
Men Inge lettlest feelgood du pløyer igjennom på en dag.
Ta deg tid, les sakte og le du også. 🤩
Fra omslaget:
Seksti kilo solskinn er en storslått og oppslukende fortellling om nordmenn og islendingers felles historie på Island. Romanen er den første i Hallgrimur Helgasons prisbelønte Seksti kilo-saga, og den har blitt hyllet som et mesterverk og et høydepunkt innen moderne islandsk litteratur.
Like før jul 1889 rammes den avsidesliggende bygda Segulfjörður nord på Island av et voldsomt snøskred. Bare en liten gutt overlever – ved å drikke melk rett fra kuas jur. Slik begynner historien om Gestur.
Gutten vokser opp under harde kår, men da nordmennene oppdager sildefisket på Island endres livet i bygda over natten. Det en gang så gudsforlatte sognet forvandles til en yrende by, og Gestur aner en vei ut av fattigdommen. På mesterlig vis tegner Helgasson et fargerikt persongalleri av fiskere, tjenestemenn, prester og familier – hver med sitt strev – som virvles med i de store samfunnsendringene.
Seksti kilo solskinn er en kraftfull, varm og oppslukende roman om en tid som forvandlet Island for alltid, fortalt gjennom skjebnen til den foreldreløse Gestur. Boka har vunnet lesernes hjerter og vakt anmelderes begeistring i en rekke
Nå leser jeg:
Sondre Bjørgum. Skogfruen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bjørgum har tatt skrittet fra å gi ut diktsamlinger til å gi ut en krim og det ser i følge de gode kritikkene i avisene ut til å være en suksess. Høye terningkast overalt.
Jeg har akkurat begynt og ankommet Hardanger til Isaks mors begravelse.
Fra omslaget:
Etter 17 år i Forsvarets hemmelige tjeneste vender Isak Hammer motvillig hjem til det nedslitte sveitserhotellet ved fjorden. Moren er død, hotellet står for fall, og en grådig oppdrettsbaron vil kjøpe alt. Men da Isaks beste venninne forsvinner sporløst etter begravelsen, tvinges han tilbake i kampmodus.
Sammen med sin trofaste hund Mehren starter han en jakt gjennom et landskap der pengemakta har overtatt for demokratiet, der flere kvinner forsvinner og en iskald morder sulter sine ofre i en forlatt silo.
Skogfruen er første bok i serien om Isak Hammer – en mørk og drivende fortelling om skyld, hevn og det som aldri slipper taket.
Leser på senga:
Ferdig lest, omtale kommer etter hvert. Skal til Aschehoug om et par dager og får høre om boka der, så jeg venter til etter det. Kanskje får jeg med mer informasjon.
M.L.Stedman, Et liv langt borte
Leseeksemplar fra Aschehoug
Så dukket det opp noe veldig spennende fra Aschehoug, lansering i mars.
Mange vil nok like denne romanen.
Fra omslaget:Vest-Australia, 1958. En lastebil dundrer av gårde langs en øde vei i utmarka. Ved rattet sitter Phil MacBride, ved siden av ham de nesten voksne sønnene Warren og Matt. Hjemme på gården venter Lorna og datteren Rose. Et hvit løgn, et øyeblikks uoppmerksomhet – og livet til familien MacBride er revet i stykker for alltid.
Og når en ulykke først inntreffer, følger gjerne flere i kjølvannet. En hastig avgjørelse får grusomme følger, og fører til at en flykter, en gir opp livet, og til at en liten gutt må vokse opp uten å kjenne noen av foreldrene.
Et liv langt borte er en storslått fortelling om en familie over tre generasjoner, som utspiller seg i et vidstrakt og flatt landskap, der været oppfører seg som en lunefull gud, og hvor en sauefarm på en million mål knapt er synlig på kartet.
I et usedvanlig vakkert språk, med varm humor og dyp innsikt skildrer M.L. Stedman hva den store sorgen – og kjærligheten – kan gjøre med oss. Og hvordan noen mennesker makter å kjempe seg videre når det ikke finnes noen vei tilbake.
Mens jeg søkte nå, oppdaget jeg at det kommer en bok 5, Nye sjanser på øya og da ble jeg glad. Da slipper jeg å ta farvel etter denne. Og ikke bare den femte, det kommer en sjette også. Hurra!!
Fra omslaget:
En vakker roman om tap, håp og motet til å begynne på nytt – for lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop.
En øy fylt med minner og en kjærlighet som aldri slipper taket …
Da Olivia vender tilbake til øya Morwen, er det med knust hjerte og et sterkt ønske om ro og fred. Sommerhuset hun overtar står forfallent, og minnene sitter tett i veggene.
Så dukker Jory opp, ungdomskjæresten hun aldri har glemt. Gamle følelser blusser opp, og sammen begynner de å restaurere det en gang vakre huset. Men det de finner skjult under plankene og støvet, setter dem på sporet av en glemt kjærlighetshistorie fra krigens dager, som gradvis kaster nytt lys over deres egen – og øyas historie …
Men hun er litt mer beskjeden enn en annen linselus dere skal få møte i bloggen i dag.
Nå er vi klar for hjemreise. Vi er fem personer men en av oss er mer beskjeden og gjemte seg litt.
Vi fant favorittkafeen min på Stansted og vi benket oss ned sammen med en Australier. Heldig han som ble omringet av fem damer. Eller? Ja han var totalt ukjent men minte oss om crocodile Dundee.
Men her ser dere Hyaciinth, dronningen, i bakgrunnen.
Hun trenger seg på, roper om oppmerksomhet.
Ja, rett og slett påtrengende til tider.
Men hun er god på innsiden og svært glad og takknemlig for sine venner.
Og hun stjeler også.
Eller låner? Solfrids bilder fra flyreisen.
Det var så fint.
Sjekk de fine skyene.
Jeg har jo privatsjåfør. Dronninger bruker å ha det.
Og nå fikk vi snøveier……på sommerdekk.
Sjåføren kjørte rolig og så kom vi trygt over.
Hyacinth klarte å holde seg noenlunde rolig uten å forstyrre sjåføren altfor mye.
Vi så mange rådyr og hjort langs veien.
Jeg måtte innom Rema og handle litt.
Jeg er glad i cheddarsaus så denne må jeg teste.
Rosa lurte på om jeg skulle hjem og lage rømmegrøt så da tenkte jeg at det gjør jeg.
Kanskje kroppen ville ha kanel.
Roastbeef nedsatt pga dato. Det liker jeg.
Rett bort til naboen som har passet på julegavene som igjen har kommet.
Ny bok om min venn Ruth og ny av en svensk forfatter som jeg liker godt, Nilla Kjellsdotter. Disse er nå å få kjøpt i dagligvarebutikker og kiosk, i tillegg til bokhandel.
Feelgood blir aldri feil. Bok 2 av Anne Østby. 5. bok i Rebecca Alexanders serie og enda en ny fra Caroline Säfstrand.
Utfordringen er når skal jeg få lest alle.
Krim fra Aschehoug.
Og som om det ikke var nok, greide jeg å kjøpe denne på flyplassen.
1000 sider…..på engelsk.
Jeg tror jeg må lese den høyt for meg selv for å forstå lettere engelsken.
Men 1000 sider. Ja, jeg er gal, men jeg elsker denne serien.
Den går nå på tv 2. C.B. Strike.
Turen hjem gikk helt etter planen og jeg kunne benke meg ned foran TV-en med rømmegrøten min og alle MasterChef episodene som venter.
Gubben er ikke hjemme. Så nå ser jeg MasterChef på spreng her.
Stemmen inni meg er ikke blitt lavere etter denne uken.
I dag hørte jeg, lag te. Orker ikke svarte jeg. Jo det orker du.
Det skal være mye ingefær og mye sitron og sitronmelisse.
Du trenger ikke kanel i dag, du fikk nok på grøten i går.
Men en stor skje honning.
Skal kose meg med dagen min.
Noen ganger må en vente på andre og jeg venter på gubben.
Han har nemlig tømt ovnen.
Jeg venter derfor med å fyre for den er jo helt tom.
Dette må han fikse ja.
Jeg føler meg litt som en tube der du må streve hardt for å få mer ut av.
Derfor blir det mye lesing tenker jeg denne uken.
Men jeg må jo lage middag til han kommer.
Og jeg bruker magefølelsen sammen med litt logisk sans, en uslåelig kombinasjon, så jeg har middagen klar når han kommer.
Kroppen er sliten og jeg greier ikke å motivere meg selv lenger.
Jo da, selvfølgelig kunne jeg presset meg selv til det.
Jeg kan ikke si at jeg ikke ville greid det, men nå velger jeg å si nei.
Jeg var med på første meditasjon i dag, men ikke timen etter.
Da var de i grupper på 6 personer.
1 ga healing, 1 snakket i transe, 1 snakket inspirert, 1 skulle skrive, 1 skulle være medium og 1 skulle være mottaker. Jeg vet ikke om de byttet på oppgavene men selv fant jeg meg en god stol og slappet av.
Nye trær plantes.
I timen etter jobbet vi to og to. Det samme etter lunsj. Da var jeg med. Jeg ga healing og jeg snakket. Og det jeg sa om sitters liv, stemte og energien var sterk.
For meg har denne uken vært enestående.
Selvfølgelig er alt lettere å få til her, for energiene er så sterke, men jeg har fått til å la noen snakke gjennom meg, der jeg opplever å bli som en annen person. Og jeg har fått bekreftelse på at transehealing blir sterkere når vi åpner kanalen for så å trekke oss unna.
Jeg synes menyen for lunsj var morsom og symbolsk.
Blanke ark er alltid fint.
Da kan man fylle de med det som passer en.
Men nå er det nok for meg. Jeg kjenner at presser jeg for mye nå, da vet jeg ikke hva som skjer. Mest sannsynlig griner jeg, noe som jo ikke er farlig men også det trekker energi.
Vi ble spurt siste timen om hva vi ønsket å gjøre. Noen svarte healing, andre ville snakke, jeg sa jeg vet ikke. Men en modig sjel sa hun ville ha pause og da sa jeg at det ville jeg også og så gikk jeg ut.
Mye skyldes stolene. Å sitte time etter time på stoler som er vonde å sitte på, ja det er slitsomt.
Så mitt råd er, kjenn din begrensning. Ikke trekk deg så snart noe er ubehagelig, press deg litt, for ofte er det nødvendig, men samtidig ikke dytt deg utfor stupet.
Fugler og ekorn koser seg sammen ute når vi er inne.
Jeg har hatt flere fine samtaler med både fugler, ekorn og harer jeg.
Så lange samtaler har det ikke vært, for det er nok mest interesse fra min side.
De har ikke vært så glad i meg som jeg er i dem, det må jeg nok innrømme.
Lytt hele tiden til hva som er riktig for deg.
Jeg er svært takknemlig for disse gode vennene jeg har vært sammen med denne uka. Bare det har vært en berikelse.
Det har vært det beste kurset jeg har hatt her.
De som følger meg på bloggen vet at jeg har mange tjenere.
Jeg fikk en her også.
En hyggelig mann passet på så stolen min stod klar.
Mine venner har jo kallenavnet Hyacinth eller dronningen på meg, for de er jo vant til at jeg er litt kommanderende til tider.
Og i dag bukket denne hyggelige mannen til meg når jeg kom og sa, Your majesty.
Akkurat slik det bør være når dronningen kommer.
Nå skal det sies at dette var dog eneste kontakten vi hadde.
Det er jo også slik det ofte er med tjenere.
De gjør jobben sin, men er ellers ganske usynlig.
Ikke alle tjenerne mine er det….og det er jeg glad for.
Takk for hjelpen tjener.
I kveld før avslutningen stod det papirlommetørkler på dronningstolen, men heldigvis fikk jeg ikke bruk for dem.
Stolen bar jeg fint på plass igjen selv, for jeg tror tjeneren har reist hjem.
Baren åpnet tidligere i kveld, men jeg rømte til rommet mitt.
Nå er det stillhet og avslapping.
Takk for meg.
Om det blir flere turer, tja det er litt usikkert.
Kanskje er det nok nå?
Men hvem vet, kanskje blir lengselen for stor.
Takk mine venner, jeg vil savne dere og den gode praten og latteren.
