I september har vi vært sammen i 44 år.
Over så mange år, har vi opplevd ganske mye sammen.
Barn, barnebarn, store og små opplevelser.
Heldigvis forskånet for de store sorgene, men bekymringer har det selvfølgelig vært.
Nå skal vi i gang med noe vi ikke har prøvd før.
Ikke bare en endring, men på sikt, to store endringer og jeg er litt spent på hvordan det skal gå.
Etter ferien starter nemlig gubben på den siste vinteren i full jobb.
I oktober blir han pensjonist, noe som høres utrolig gammelt ut.
De som ble kjøpt sølvbryllupskort til, når jeg jobbet på bokhandelen på åttitallet, var jo veldig gamle
Veldig gamle var de. Gift 25 år.
Ja, nå er ikke vi så gamle heldigvis, selv om vi har vært gift i 40 år.
Men han gubben serru, han vil jobbe en vinter til han.
Han har ikke lyst til å bli pensjonist, når det går mot vinter.
Jeg fleiper med at han foretrekker å arbeide ute i drittvær om vinteren, fremfor å være hushjelp her hos meg.
Ja, man kan vel ikke klandre han for det.
Men etter ferien, starter han med å jobbe 12 dager og ha fri 9.
Det betyr 12 dager hjemme alene for meg.
Jeg ber til de høyere makter om at de gir meg en lett vinter, med lite snø og dårlig vær.
Jeg får hamstre mat og barrikadere meg inne på leserommet mitt.
Det er ikke mangel på lesestoff ihvertfall.
Denne senhøsten skal vi til Karibien.
Han har arbeidsperiode mens vi er der, så da har han fri både før og etter.
Heldigvis har han fri når barnebarna kommer på besøk i høst også.
Da er det verre med krimhelga på Osterøy.
Men han har fridager til gode, så vi kjører ned fredag morgen og opp igjen søndag.
Det ordner seg.
Og vi klager ikke.
Vi er heldige som har hverandre og vi har det godt.
Litt endring i hverdagen er bare sunt, men det blir litt rart også.
12 dager alene, er annerledes enn 3,5, som jeg er vant med.
Hjernen har godt av å tenkte nytt også.
Det er sunt med nytenking.
Jeg gruer meg ikke, for det har ingen hensikt.
Men tenk på overgangen til våren da, når han blir hjemme hele tiden.
Huttetu.
Lenge til det.
Det er ikke så verst vær akkurat nå.
Jeg tror vi spiser frokost og drar en tur oppå fjellet.
Det har vært så tungt vær noen dager så fint å ha litt utsikt igjen
I dag
Da min ble pensjonist for snart 3 år siden i august var det en stor overgang for meg. Han gledet seg til å slutte. Jeg var hjemme pga ufør. Han storkoser seg, men jeg savner de 16 dagene jeg kunne rote som jeg ville😂Ikke at vi gjør det sammen , men godt med alenetid 😊Han var 4 uker hjemme og 2 uker ute. Noen ganger jobbet han overtid eller var værfast. Alltid godt å få han hjem, men godt med alenetid . Den savner jeg nå, men det går seg til. Ikke lett å komme på et nytt sted som voksen og få nye bekjentskaper. Å ja har prøvd flere steder, men det er klikker som er så godt sammensveiset eller de som begynner så er det noen som kjenner hverandre og de skal bestemme når og hvor. 🤦🏻♀️Til slutt passet det ikke så det kom kun to. Da var vitsen borte. Gruppa ble oppløst.
Nyt tiden som kommer. Du har ditt fora❤️🌸Ønsker det går lett for deg❤️🤞
Ja alt går seg til. Vi har en stor bekjentskapskrets heldigvis 🙂