Kjære vene, jeg trodde treneren hadde ferie, hvor feil kan man ta.

Vi har jo vært på treningstur i landene rundt Middelhavet.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jeg er blitt dratt med gjennom lange korridorer.

Jeg har tråkket opp trapper til høye fjell i 35 varmegrader

Så lander vi hjemme og jeg nyter å slappe av.

Sitte på balkongen og lese, i juli, 13 varmegrader og varmepleddet på fullt.

Rolige kvelder foran tv-en.

Men hva skjer?

Jo, treneren har jo ikke tatt fri.

Han er fortsatt på jobb.

Han holder på med flytting av stein og mosefjerning og Gud bedre.

Jeg klarer å være noenlunde usynlig, her på balkongen.

Jeg sier minst mulig, så han ikke skal se meg.

Kanskje en fordel med et pledd å gjemme seg under.

Jeg titter frem når jeg må sette noe mat på bordet.

Men så blir jeg gjennomskuet.

Klokka 7 i går kveld, da kom han, nydusjet og striglet og lurte på hva vi skulle finne på.

Finne på?

Jeg skal lese ut boken min.

Nei, da skulle han på besøk. Å ja, hvor? Nei, passet ikke.

Jeg puster litt lettere og leser litt videre.

Vel, der sitter han midt i synsfeltet mitt og glor ut i lufta.

Ser på gondolen som går opp og ned.

Da skjønner til og med jeg, at her blir det ikke fred å få.

Skal vi ta en tur på fjellet da?

Tja, det kan vi jo.

Og helt uten at jeg greier å stoppe det, faller det ut av munnen min, eller skal vi gå en tur rundt skytebana.

Ja. Der spretter han opp. Er du klar?

Sukk

Det er slett ikke så enkelt å slippe unna den treneren.

Jeg får vel bare være glad han er der.

I dag