Jeg har lest 168 bøker i 2021.
Bøker lest 2021, oppsummering, 168 bøker lest, herfra plukkes favorittene
Jeg plikter å gjøre oppmerksom på at dette er leseeksemplarer. Jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese de.
Å skulle plukke ut sine favoritter er vanskelig. Jeg velger ut de som har satt mest spor. De som griper meg mest. Bøker som lett popper opp, hvis noen spør meg om å anbefale bøker.
Det er temaer som går igjen, som andre verdenskrig, fordømmelse og vanskelig oppvekst.
Skal du skrive deg inn i hjertet mitt, må jeg føle at det er ekte. Derfor kommer bøker som handler om forfatterens vanskelige oppvekst, ofte høyt opp. Jeg er også svært glad i bøker inspirert av virkelige hendelser.
Det ble ti bøker på topp. Jeg greier ikke å utelukke flere. Egentlig var det flere jeg ønsket å ha med. Mange ligger helt i grenseland, slik at det smerter å la de ligge, men det blir jo ingen favorittliste hvis den rommer dusinvis.
6-10 greier jeg ikke å rangere. De er like god, på ulike måter. Topp 5, kommer her nederst i innlegget.
Det som kanskje forundrer meg aller mest når jeg har denne gjennomgangen, er at flere av de bøkene jeg har på topp, har jeg sett få omtaler av. Jeg lurer på hva det skyldes. Mange klager på omslag med dame med ryggen til, men jeg funderer på om de omslagene er der, fordi de selger best. De jeg ser få omtaler om, har ikke disse omslagene. Kun tre av de bøkene jeg har på topp 10, har “med ryggen til'” omslag.
Det er noe annet som forundrer meg også. Det er at mange tror heftede bøker som blir solgt i kiosk og butikk, med disse “ryggen til” omslagene, er dårlige bøker. Jeg har trukket frem flere av de i oppsummeringen min, for det er gripende og bra skrevne bøker som fortjener å bli lest. Ja det finnes superlette kjærlighetsromaner også, for de selger godt, men mange av disse bøkene er sterke historier.
Jeg skriver bare litt fra hver bok. For fyldigere omtale, åpne linken.
Teksten under bildene, er hentet fra omslaget.
Alex Schulman, Overleverne
Leseeksemplar fra Gyldendal
Historien er fiktiv med forfatterens oppvekst som inspirasjon.
Romanen er spesielt oppbygd. Det hadde vært fint å få vite på forhånd, for det skapte mye forvirring i starten.
Boken er i to tider. Den ene delen starter med slutten når brødrene skal spre asken etter moren og går bakover i tid, til moren er død og de leser brevet hun har skrevet.
Den andre delen tar for seg barndom og oppvekst, frem til samme tidspunkt. Delene møtes derfor på slutten.
Slutten kan også være vanskelig å forstå.
Jeg skal komme med et hint, uten å røpe noe fra handlingen. Jeg måtte bla tilbake nemlig og lete litt.
Når en opplevelse er for psykisk vondt å leve med, endrer vi historien, så vi overlever.
Anbefales varmt. Når det først gikk opp for meg hvordan boken var konstruert, ble historien rett og slett genial.
Fra omslaget:
Tre brødre møtes for å spre asken etter sin mor ute ved landstedet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre. Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen.
Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet, og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves helt ulikt, og hvordan dette påvirker livet som voksen og forholdet til de som burde vært oss nærest.
Kristin Hannah, For alle vinder
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Denne gledet jeg meg veldig til. Jeg har lest tre bøker av Hannah. Jeg likte svært godt Nattergalen og Det store ødet, mens Sommernatten falt igjennom her, den ble for lett.
God ferie og gode bøker, det er lykken for meg.
Kristin Hannah, Det store ødet
Denne leste jeg ut i dag, mens snørr og tårer rant. Nok en bra bok fra Hannah. Jeg ble veldig berørt og et emne jeg har lest lite om, nemlig tørken og depresjonen som var i deler av Amerika i 1930~årene. Aktuelt er også temaet med flyktninger, hvordan de blir mottatt som dårlige folk fordi de har møtt stor motgang. Husker jeg reagerte på det når jeg leste om de som ble evakuert fra Finnmark også. Og slik er det dessverre med flyktninger fra hele verden. Vi glemmer at det er vanlige folk, som er nødt til å flykte fra hjemlandene sine av en årsak.
Omtalen finner du her!
Kristin Hannah, For alle vinder
Texas, 1934. Millioner av mennesker har mistet arbeidet, og en ekstrem tørke holder på å ødelegge De store slettene. Bøndene står på for å redde levebrødet sitt mens avlingene visner av vannmangel, og voldsomme støvstormer truer med å begrave dem alle. Dette er en av de mørkeste periodene under den store depresjonen. I disse desperate tidene må Elsa Martinelli som så mange av sine naboer ta et vanskelig valg: bli og slåss for hjemmet og levebrødet, eller flytte vestover til California, i søken etter et bedre liv.
Tommy Kinnunen, Ingen Anger
Leseeksemplar fra Pax forlag
Denne så jeg i høstkatalogen til Pax og ble veldig interessert for jeg prøver å lese bøker fra andre verdenskrig, og her får vi en interessant vinkling. Ikke visste jeg at noen kvinner fulgte etter tyskerne.
Ingen anger er en solid, god roman som setter spor. En roman jeg bil huske og anbefale og en forfatter jeg vil lese mer av.
Omtalen finner du her:
Ingen anger» er Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk. Boken ble kortlistet til Finlandiaprisen – Finlands største litteraturpris. «Ingen anger» er en gripende beretning om fem finske kvinner som av ulike årsaker har fulgt tyskerne til krig i Norge, og som ved krigens slutt må betale dyrt for valgene sine.
Etter et kort opphold i fengselsleir i Tromsø, må Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera finne veien hjem til Finland på egen hånd, til fots langs minelagte veier. Hodene deres er snauklipte for å markere at de blir ansett for å være «tyskerjenter» eller kollaboratører. På sine vandringer gjennom ødelagte byer og bygder må de, i likhet med andre kvinner som har valgt som dem, stå til rette for feiltrinnene sine. For det som var akseptabelt under krigen, anses nå som en forbrytelse.
Tommi Kinnunen viser nok en gang at han er en briljant karakterforfatter. «Ingen anger» er en tankevekkende roman om andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, om mange kvinners umulige krigsvalg og skammen som gjerne ledsaget valgene.
Pam Jenoff, Jenta med blå stjerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Jeg har lest to av Jenoff før og de er blant bøker jeg liker aller best å lese, historisk og basert virkelige hendelser.
Pam Jenoff, Stjerner over Paris
Hvis du enda ikke har lest Jenoff, ja da må du bare, hvis du liker sjangeren. De er ikke såkalte “damebøker”, det er gripende historier.
En utrolig bra bok av Jenoff. La dere ikke lure av omslaget med damer med ryggen til. Umulig å legge fra seg for det er innmari spennende fra side en og hele boken igjennom. Helt fantastisk. Det er en roman, altså fiksjon, men basert på historien om jødene som gjemte seg i kloakken så ikke tyskerne skulle finne dem. Jeg greide ikke å legge den fra meg.
Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner inspirert av virkelige hendelser.
Fra omslaget: Jenta med blå stjerne av den bestselgende forfatteren Pam Jenoff, er inspirert av opprivende, sanne historier fra andre verdenskrig. Den er en følelsesladd hyllest til vennskapets kraft og den ekstraordinære styrken hos et menneske som bare ønsker én ting: å overleve.
Krakow, 1942: Sadie er 18 år og bor sammen med foreldrene i en jødisk ghetto. Når nazistene ransaker ghettoen, må familien søke tilflukt i kloakknettet under byen. Her blir de boende, sammen med andre jøder som skjuler seg for å berge livet.
En dag kikker Sadie opp gjennom en rist i taket, og får øye på en ung jente på hennes egen alder. Jenta på utsiden bestemmer seg for å hjelpe Sadie og familien hennes, og det utvikler seg et vennskap mellom de to unge kvinnene. Men etter hvert som tiden går, blir møtene deres mer og mer risikofylte.
Eddie Jaku, Verdens lykkeligste mann
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Når en mann på over 100 år skriver bok om at han på tross av alt det vonde han har opplevd, føler han er verdens lykkeligste mann, ja da følte jeg bare at den må jeg bare lese.
Dette var en flott bok som setter spor. En sterk historie fra en som var i fangeleir under krigen. Et foredrag ligger på youtube og skulle vært vist i alle skoler i dag. Det er en viktig del av vår historie og noe som aldri må glemmes.
Hvis du føler deg liten og betydningsløs i verden, så les boken om Eddie Jaku. Han forteller oss hvordan vi ganske enkelt kan sette spor etter oss, hvordan vi kan forandre verden. Det er ganske så sterkt å oppleve hva han måtte gjennom som jøde under krigen, men også fint lese om hvordan han ser på livet og hvor mange han har inspirert. en bok man ikke lett glemmer, en bok og en mann som har fått følelsene frem i meg og som jeg vil bære med meg. Takk Eddie Jaku.
Omtale med sitat og Jakus foredrag på youtube:
Eddie Jaku, Verdens lykkeligste mann
Livet kan være vakkert hvis du gjør det vakkert. Det er opp til deg.
Eddie Jaku så først og fremst på seg selv som tysk, dernest jødisk. Men alt skulle forandre seg den 9. november 1938, da han ble banket opp, arrestert og ført til en konsentrasjonsleir. De neste sju årene opplevde Eddie grusomheter det er vanskelig å forestille seg, først i Buchenwald, deretter i Auschwitz og til sist i nazistenes dødsmarsj.
Eddie kom fra prøvelsene med livet i behold og lovet seg selv å smile hver dag. Han hedrer dem som ikke overlevde ved å dele det han har lært og leve livet på best mulig måte. Nå ser han på seg selv som «verdens lykkeligste mann».
Hundreåringen har mye å lære oss om takknemlighet, lykke og et godt liv. Gjennom denne hjerteskjærende, men mest av alt håpefulle fortellingen, lærer vi hvordan det er mulig å finne lykke selv når det ser som mørkest ut.
Plass 5:
Sterk historie inspirert av virkelige personer og hendelser.
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszava
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er en helt ny bok, derfor ikke utgitt i pocket, men jeg har fått den uinnbundet og derfor inngår den i min pocketsommer. Vil du ha den lett i kofferten, kjøp e-boken.
Jeg er glad i bøker som er basert på virkelige historier. Jeg gledet meg til denne og den innfridde. For meg ny lærdom fra forfølgelsen av jødene. Fra ghettoen i Warszawa, der jødene ble stuet sammen som i et fengsel og deretter sendt til konsentrasjonsleire. Å si at en gleder seg til å lese om slik ondskap, blir kanskje feil. Men en velskrevet bok som berører og samtidig lærer en noe, er en glede.
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa
Studentene Mischa og Zofia er forelsket og vil gjerne gifte seg. Men året er 1939, og Polen blir okkupert. De to førsøker å rømme, men blir tvunget tilbake til Warszawa, der de begynner å jobbe på et barnehjem drevet av doktor Korczak. Under umenneskelige forhold kjemper doktoren for hvert enkelt barn, og gir håp i mørket for de etter hvert tusenvis av menneskene som lever innenfor gettoens murer.
Presset på gettoen øker, barnehjemmet trues, og doktor Korczak har mulighet til å redde seg selv, men nekter å forlate barna. Sammen må de møte den store trusselen. Mischa og Zofia kommer bort fra hverandre, men gir ikke opp håpet om at de en gang skal få se hverandre igjen.
Boka er basert på den virkelige historien om Mischa og Zofia, og om legen, forfatteren og pedagogen Janusz Korczak, en glødende forkjemper for barns ukrenkelige verdi.
Plass 4:
Dette er en utrolig bra bok om rasisme som jeg har sett veldig få omtaler av. Det er for meg uforståelig og jeg undres om det er bøker med dame med ryggen til som sørger for flest lesere, selv om mange protesterer og ikke vil ha de.
Brit Bennett, Det som forsvinner
Leseeksemplar fra Gyldendal
Se på det bildet utenpå boken. Det er så flott og representerer historien. Den tar for seg rasisme på en ny måte, nemlig hvordan en gruppe med mørk hud, vil gjerne være hvit.
Så sterkt er dette ønsket at de har et tettsted der det bor kun mennesker som er svarte, men har hvit hud. Hva skjer da når det kommer inn en liten pike med kullsort hud?
Rasisme finnes i alle varianter. Vi mennesker har en tendens til å dømme hverandre og det er vel få som er helt uskyldig, uansett hvilken farge en har.
Ja, det handler om rasisme i denne romanen, men det handler også om så mye mer. Den er rett og slett genial synes jeg.
Det står fint forklart på omslaget hva det handler om, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det.
Det handler om identitet. For en hver pris prøve å være noe annet enn det man er,istedet for å være stolt av den man er som menneske, uavhengig av rase og kjønn.
Det rant en tåre når jeg hadde lest ut denne romanen. Dette er en følelse de kjenner til de som elsker bøkene. At man på et vis er så inne i fortellingen at man føler vemod når man forlater den.
Brit Bennett, Det som forsvinner
Bennett tegner et slående portrett av raseidentitet i USA.» TIME
Tvillingsøstrene Stella og Desiree vokser opp i sørstatene på sekstitallet, i en liten by befolket av svarte med lys hud. De to jentene er uatskillelige, og da faren deres blir myrdet, rømmer de hjemmefra sammen. Men en dag er Stella borte. Hun har oppdaget at hun kan passere som hvit, og har dratt til California for å starte et nytt liv, med en hvit mann, en ny identitet, uten noen bånd til fortiden. Desiree sørger over søsterens sporløse forsvinning og slutter aldri å lete etter henne.
De to søstrene får hver sin datter, en hvit og en svart, som ikke vil la fortidens hemmeligheter ligge. Slik fortsetter skjebnene til Stella og Desiree å flettes sammen, på godt og vondt.
Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste
Plass 3:
En roman som lærte meg mye, spesielt at det er nesten umulig for oss som lever i fred og velstand, å kunne forstå hvordan det er å vokse opp under slike forhold.
Jesmyn Ward, Menn vi høstet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jesmyn Ward er en forfatter å se opp for. Jeg har lest to av henne tidligere.
Jesmyn Ward, Det som reddes kan
Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng
Veldig bra skrevet. Den grep meg mye og lærte meg mye. Jesmyn Ward blir bare bedre og bedre. Dette er en oppvekstroman om forfatterens eget liv. Det er så langt fra min tilværelse her i fredelige Romsdal, som man kan komme nesten. Et samfunn der man vokser opp med menn uten jobb å gå til, skaper ikke noe godt og trygt oppvekstmiljø. Mye rus og vold i hverdagen og tydelig at hverdagsrasismen fortsatt er høyst aktuell. Det er bøker som dette som utdanner oss fredelige nordmenn til å forstå at ikke alle har det like bra som oss og vi vet at oppvekst former oss på godt og vondt, så vi må ikke være så snar å dømme. Og andre veien må man også forstå hvorfor vi har så vanskelig for å sette oss inn i deres utfordringer, for det blir så fjernt for oss.
Anbefales varmt hvis du liker oppvekstromaner.
Andre oppvekstromaner jeg har likt er
Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet
Holly Ringland, Alice Harts fortapte blomster
Delia Owens, Der krepsene synger
I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.»
Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk ikke til. «Menn vi høstet» gir et tydelig bilde av alle de systemiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss: Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet. (Harriet Tubman)
Plass 2:
Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo
Leseeksemplar fra Gyldendal
Birøkteren fra Aleppo satte også dype spor. Jeg lærte mye mer om hva flyktningene må igjennom for å klare å komme seg til tryggheten. Forfatteren klarer å skrive så det føles ekte.
Utdrag av omtalen:
I 2020 toppet jo en bok om flukt fra Irak favorittlista mi,Å samle solstråler fra Modul til Drammen, så vi får se hvor høyt opp denne kommer på årets liste.
Birøkteren fra Aleppo var veldig bra skrevet om et trist og aktuelt tema, flyktingeproblematikken. Anbefales veldig varmt, en bok som nok vil gripe alle som leser den og gir forståelse for alle de som må forlate sine hjemland på grunn av krig.
Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo
Vi var også en tur til Gran Canaria nå før jul og det gjorde sterkt inntrykk å se båtene flyktningene kommer med over havet fra Afrika. Bilder i linken under.
Birøkteren Nuri og kona hans, kunstneren Afra, har levd et lykkelig liv i den syriske byen Aleppo, men så endrer alt seg. Bombene treffer, vennene forlater landet, og de ser byen de elsker over alt falle i ruiner. Snart skjer det utenkelige, en tragedie så sterk at Afra mister synet. De ser ingen annen mulighet enn å flykte.
Nuri og Afra tar fatt på en farefylt reise gjennom Tyrkia og Hellas, gjennom en ødelagt verden, mot en høyst usikker framtid i Storbritannia. Samtidig bærer de på en sorg som virker umulig å leve med. Når de kommer fram, vil de få lov til å bli? Og, kanskje viktigst av alt, vil de finne tilbake til hverandre igjen?
Vinneren:
Douglas Stuart, Shuggie Bain
Leseeksemplar fra Gyldendal
Shuggie Bain er den som satte aller mest spor etter seg i år. Den grep meg langt inn i hjerterota og er der enda. Grunnen er at forfatteren skrev slik at jeg kunne føle smerten og sorgen Shuggie bar på.
Utdrag fra omtalen:
Shuggie Bain var også en roman jeg hadde stor forventning til vil gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.
Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gledet meg. Dette er nok den boken som grep meg mest denne måneden, bedre kan man ikke skrive en oppvekstroman. Shuggie Bain blir en av de romanene jeg ikke vil glemme og som nok vil stille sterkt blant favorittbøkene i år. Et mesterverk av de sjeldne. Ikke en sluke bok, men en lese sakte bok, vakkert skrevet og det som er så vondt, når man vokser opp med en mor som er alkhoholiker, der alkoholen er viktigere enn mat. Historien er basert på forfatterens egen barndom.
Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.
Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
Shuggie Bain var en fin leseopplevelse.
Du forteller at du prøver å få lest om 2. verdenskrig. Da vil jeg anbefale «Galgenfrist for kvinneorkesteret», av franske Fania Fenelon. Det er i ettertid antatt at deler av teksten er fiksjon, men historien er uansett sterk. Fania satt i Birkenau, og kjøpte seg tid ved å bli med i leirens kvinneorkester.
Fra din liste havner Alex Schulman på min 😊
Ja den har jeg ikke hørt om. Takk for tips.skal legge den inn i bokelskere så jeg husker den. Har en del sakprosa her også, men det er så vanskelig å få lest alt en vil. Kan ikke bare lese heller, da blir det for mye. 🙂