I tillegg tar vi nok bussen til Kalamata en dag. Det er 5 mil dit.
Kroppen spiller ikke på lag i sommer.
Jeg har lite krefter.
Heldigvis skal jeg tappe blod igjen, før jeg drar.
Jeg tror nok jernet er for høyt igjen.
Ja, jeg vet jo egentlig det, for det var allerede på 55 for tre uker siden.
Det er når det stiger over 50 at plagene starter for fullt.
Men jeg kan ikke tappe for tidlig, for jeg kan ikke ha for lite heller.
Men litt må jeg få gjort.
Og når det er fersk rødløk, liker jeg å fermentere.
Nå skal det stå på benken, tildekket i tre dager.
Det blir enkle middager i dagene fremover.
Vi skal hente gutta på Lillehammer søndag så da blir det nok mc Donalds.
Så blir det middager de liker. Panert fisk en dag og innbakt kylling. Og kanskje raclette.
Men i dag lagde jeg enkel fiskegryte med karrisaus.
Kålen til venstre er pak choy, egendyrket.
Utenom den var det bruk opp grønnsaker. En halv paprika, noen tomater, en gulrot, en bit rødløk, persille
Grønnsakene surres, rører inn mel og sper med fløte og vann.
Så får det koke litt og fisken has i. Den trenger ikke lang tid.
Serverte med potet.
Da er brødene ferdig.
Feriebøkene er klar.
Veldig spent på den nye Samartin som kommer i september.
2016. Mens landet skjelver etter Fidel Castros død, sitter den 53 år gamle Laura i sin falleferdige leilighet i Havanna sammen med sin eldste venninne Anita. Endelig kan hun spørre: «Er det sant som det har blitt hvisket om i flere tiår, Laura, hadde du et forhold til Fidel?»
1985. Den unge Laura er resignert over en hverdag preget av fattigdom, politisk undertrykkelse og den evige forventningen om å spille rollen som den lykkelige innfødte. Et tilfeldig møte med en beruset utlending og et tyveri av en lommebok fører henne inn i en skjult verden av svartebørshandel og luksusgoder som utfordrer grensene mellom rett og galt.
Sammen med den gåtefulle og fryktløse Berta og den dypt religiøse svartebørsdronningen Graciela legger Laura en plan for å redde sin store kjærlighet. En plan så frekk at bare tre vanlige kvinner kanskje kan lykkes.
«Sterkere enn frykt» er en roman med medrivende karakterer, mange uventede vendinger og en svært overraskende slutt.
Så tok jeg ut de jeg hadde inne men det er sikkert dumt.
Jeg burde vel heller flytte alle inn.
Det er jo så kaldt.
Det var gull i postkassa igjen i dag.
Disse må få være med i kofferten til Hellas.
Hvis det nå blir noe tur. Nå truer de jo med streik igjen.
Det har ikke gått fort med lesingen i august.
Jeg leser i tre ulike, men vi har jo vært borte på besøk et par dager.
Stillheten som vitne, Roger Albrigtsen
Leseeksemplar fra K-dokumentar
Siden min mor var en av de som ble evakuert fra Finnmark, interesserer temaet meg.
Dette er sterk lesing, nydelig skrevet. Det er ikke ramset opp historiske hendelser men betraktninger om hvordan livet var. Jeg er halvveis i denne.
Fra omslaget:
Stillheten som vitne er en sterk og nær bok om menneskene i Finnmark under krigsårene 1940 – 1945.
Gjennom 50 personlige refleksjoner løfter forfatteren frem motet, frykten, tapene og den ukuelige viljen til å reise seg igjen etter flukt, tvangsevakuering og brenning.
Boken er forfatterens 14. utgivelse.
Lene Lauritsen Kjølner, Av fjord er du kommet
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Ny Oliviabok.
Lene Lauritsen Kjølner er svært produktiv og har to bøker i min stabel denne måneden, to ulike serier.
Oliviaboken er innbundet, den andre er det ikke, så den får æren av å være med i kofferten.
Fra omslaget:Olivia og Mona nyter ferien i Hellas, men så dukker det opp en sak på hjemmebane. En regnskapskonsulent forsvinner sporløst og uforklarlig. Blant tzatziki og solkrem legger damene hjernene i bløt og noterer på servietter. Regnskapskonsulenten skal ha vært i besittelse av ødeleggende bevis da hun blir sporløst borte. Sjokket er stort da det dukker opp en død kvinne i bassenget på Tønsbergs nye renseanlegg midt under den høytidelige åpningen. Hva har skjedd? Hvem er kvinnen? Og hvem kan ha ønsket henne død? Nok en gang gjør Olivias nysgjerrighet og Monas pågangsmot nytte for seg, men denne gangen i lett samarbeid med politiet. Omgitt av foreldre uten filter og lokalt drama er det nok å henge fingrene i for Olivia, men sammen med Mona leter hun innbitt etter spor som kan løse saken. Selv om hun strengt tatt opererer på kanten av loven …
Eleanor Buchanan, Havets døtre
De fire steinene
Leseeksemplar fra Kagge forlag.
Denne leser jeg på senga, har lest ca 200 sider og jeg liker den. Var livredd det var mye romantikk, men foreløpig ikke og jeg liker den.
Den er skrevet mer som et mysterie.
Fra omslaget:
De fire steinene er en gripende roman om tap, håp og familiebånd. Dette er første bok i serien Havets søstre, for alle som elsker forfattere som Lucinda Riley, Soraya Lane og Santa Montefiore.
På en forblåst odde i Skottland stod en gang fire mystiske bautasteiner, reist for årtusener siden av en sørgende far for å vise hans bortførte døtre veien hjem. Steinene bar på en advarsel: Enhver som fjernet dem, ville miste sin egen familie.
I 1931 trosser forretningsmannen Charles Blackmoore advarslene og velter steinene. Han vil ikke la gammel overtro hindre utsikten fra familiens nye hus. Etter kort tid mister han både formuen og sin kone – og hans fire døtre blir spredt for alle vinder. Eldstedatteren Iris reiser til Ceylon i håp om å finne en onkel. Med en ring etter moren og et løfte til sine søstre, reiser hun videre til den australske villmarken. Men vil hun noen gang finne veien hjem?
Mer enn 80 år senere flytter Roz fra Australia til London med en ring hun har funnet etter morens død. Når hun kommer over et maleri av fire stående steiner, vekkes en uforklarlig følelse av forbindelse – og hun begynner å nøste i historien om Iris og sin egen familie.
Så kom det noe gyselig spennende i dag. Cecilia Samartin kommer med ny roman i september og jeg er så spent.
Bok 2 i serien Miraklenes tid dukket også opp.
Det blir nok travelt i høst, mye spennende. Den må også vente til september.
Og til september blir det nok flyttet mange fra august også.
Moro å bli nevnt, selv med en e for mye.
Jeg heter jo Mariann. Men det er tilgivelig.
Brøddag i dag.
Jeg har hatt flere besøk i dag og noen av de fikk med seg brød, så jeg må straks bake igjen.
Bestillinger på ord skrevet, så nå er det fri.
Rester av laksepai til middag.
Det blir enkle middager fremover.
Fortsatt er det ikke balkongvær.
Stor flo og vind og det er vann i Steinelva så nå har det regnet igjen også.
Det har ikke vært skikkelig sommervær.
Men vi drar på shopping. Litt mat må vi ha.
Tilbud på kaffe igjen og vi fyller opp lageret.
Det var Mils konkurranse også. Et lodd for hvert produkt.
Jeg hadde en paideig kjøpt fra Godt levert og jeg hadde puttet den i fryseren.
Det gikk helt fint.
Jeg tinte den og kjevlet den ut.
Jeg synes det kan være trøblete å lage paideig selv, jeg har slitt med det og denne er god.
Purre, spinat, chili og hvitløk.
Angrer litt på at jeg ikke hadde i mais for det tror jeg ville blitt godt.
Jeg hadde også litt hermetisk tomat.
Grønnsakene surres lett.
Jeg rører så sammen 5 egg, en boks crème fraîche, 1/2 dl melk, salt og pepper og ca 1 dl revet ost.
Jeg tok en rest jeg hadde i en pose i fryseren.
Jeg kjevlet ut deigen, la bakepapir under og over og noen bønner på toppen, for jeg tror det er noe sånt jeg har gjort før, når jeg har prøvd å følge oppskrift. Stekte den 15 minutter.
Så kunne jeg fylle den.
Det ble mye fyll så det rant over deigen, men jeg gadd ikke bry meg.
