Reklame |
Fredrik Backman, Bjørnstad og Vi mot dere
Jeg sier himmel og hav for noen bøker. Jeg har ikke ord. Jeg var en av de som ikke leste En mann ved navn Ove, men jeg så at det var en sånn hat eller elsk bok, men jeg så filmen og elsket den.
Jeg var veldig spent når jeg begynte på Bjørnstad og i starten tenkte jeg at nei, dette blir da vel kjedelig for jeg er ikke ishockeyinteressert. Det tok nok 100 sider før jeg var bergtatt. Alle menneskene, det er så mange. Hver og en familie med sin historie som former dem og så mesterlig skrevet.
Fra Bjørnstad
Sitat:
Nesten alle diskusjoner om hvordan mennesker oppfører seg mot hverandre slutter før eller senere i argumenter om “menneskets natur”. Det har aldri vært enkelt for biologilærere å forklare. På den ene siden overlevde hele vår art fordi vi holdt sammen og samarbeidet, på den andre siden utviklet vi oss fordi de sterkeste individene alltid overlevde på bekostning av de svakere. Til syvende og sist kommer vi alltid til å krangle med hverandre om hvor grensen går. Hvor egoistiske kan vi være? Hvor stor er vår plikt til å bry oss om hverandre.
Noen i diskusjonen kommer alltid til å bruke ord som medmenneskelighet og humanisme. men det er bare ord. Så hvem som helst kan alltid svare: Tenk på et synkende skip, for det er et bilde. Tenk på et brennende hus. Det er vanskelig å vinne en debatt mot det. For hvis du virkelig setter din moral på spissen, hvem ville du redde da, hvis du fikk velge bare en? Hvem ville du selv løfte opp fra det iskalde vannet først, hvis livbåten hadde et begrenset antall plasser.
Familien din. Du begynner alltid med familien din.
Sitat:
Vanskelige spørsmål, enkle svar. Hva er et samfunn?
Det er summen av våre valg
Sitat:
Alle voksne har dager der vi kjenner at vi er helt utslitt innvendig. Når vi ikke lenger vet hva vi egentlig kjemper så hardt for hele tiden, når virkeligheten og hverdagen begraver oss og vi lurer på hvor lenge vi kommer til å orke. Det fantastiske er at vi alle sammen kan gjenomleve flere slike dager enn vi tror, uten å la oss knekke. Det forferdelige er bare at vi aldri vet akkurat hvor mange
Fra Vi mot dere
Sitat:
Det verste vi vet om andre mennesker, er at vi er avhengige av dere. At deres handlinger påvirker livet vårt. Ikke bare de menneskene vi velger, dem vi liker, men også alle dere andre: idiotene. Dere som står foran oss i alle køer, dere som ikke kan kjøre bil ordentlig, dere som liker dårlige TV-serier og snakker for høyt på restauranter og som har unger som smitter våre unger med omgangsjuke i barnehagen. Dere som parkerer på skrå og stjeler jobbene våre og stemmer på feil parti. Dere har også innflytelse på livet vårt, hvert eneste sekund. Herregud, som vi hater dere for det.
Sitat:
Et langt ekteskap består av så små ting at når de går tapt,vet vi ikke engang hvor vi skal begynne å lete. Måten hun pleier å berøre han på, som om det ikke var meningen, når han vasker opp og hun koker kaffe og lillefingeren hennes overlapper hans idet de plasserer hendene på oppvaskbenken samtidig. Hans lepper hastig i hennes hår når han passerer henne ved kjøkkenbordet, begge to med blikket en annen vei. To mennesker som har elsket hverandre lenge nok, slutter liksom å berøre hverandre bevist. Det blir noe instinktivt. Når de møtes mellom entreen og kjøkkenet, bare finner kroppene deres hverandre. Når de går ut gjennom en dør, lander hennes hånd i hans som ved en feil. Små kollisjoner hver dag,hele tiden. de lar seg ikke konstruere. Så når de forsvinner, vet ingen hvorfor. Plutselig lever to mennesker parallelt i stedet for sammen. En morgen får de ikke øyekontakt, fingrene deres lander noen centimeter lenger borte på en oppvaskbenk. De passerer hverandre i en entrè. De kolliderer ikke lenger
Jeg tar med disse sitatene for de oppsummerer bøkene. De handler om menneskene i et lite samfunn som dyrker en sport sammen, ishockey, den binder de sammen. Det er kjærlighet og det er hat, det er samhold og vennetjenester, men også utestenging og mobbing og vonde opplevelser.. Det er alt som rommer et samfunn. Det er alt som et menneske rommer og det er så fantastisk skrevet, at jeg blir helt blåst av banen. Bøkene burde vært pensum for alle som liker å lese og inn i skolen.
Bok to, Vi mot dere, begynte litt slik som den første for meg, selv om jeg nå kjenner menneskene så går det litt treigt i starten, men så er jeg oppslukt. Han beskriver alt ved mennesket på et vis, hva som former oss, hva som ligger bak våre handlinger og hvordan vi kan handle slik vi ikke burde når vi er presset opp i et hjørne og når vi er sliten av å streve. Selv de vi ikke liker i boken, blir vi glad i likevel for vi føler med de.
Da er det bare å vente på bok nummer tre om menneskene i Bjørnstad. Jeg er blitt så glad i dem at jeg vet ikke helt om jeg takler at de møter mer motgang.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset bøkene
Klikker du på linken,kan du lese litt fra Bjørnstad:
https://www.cappelendamm.no/_bjornstad-fredrik-backman-9788202457211
En fortelling med stor dramatikk og sterke følelser, en av årets beste skjønnlitterære bøker.» Dagen
Bjørnstad er den første delen i en serie om et lite sted med store drømmer. Den handler om unge jenters udødelige vennskap, og om unge gutter som spiller hockey med en hel bygds forventninger hvilende på sine skuldre. Men det handler også om en uoppklart forbrytelse, om hvor raskt et samfunn kan lære seg å lukke øynene og om de forferdelige tingene vi iblant er villige til å gjøre for å oppnå suksess.
Midt i alt dette står Peter, som flytter hjem etter livet som hockeyproff for å bygge opp det lokale laget, og Mira som slites mellom advokatkarrieren og et stille liv i skogen som kone og mor. Dette er en fortelling om idrett og familieliv, og om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte barna våre.
Her kan du lese litt fra Vi mot dere:
https://www.cappelendamm.no/_vi-mot-dere-fredrik-backman-9788202549268
Oppfølgeren til Bjørnstad
Etter de fryktelige hendelsene som rystet Bjørnstad i den første boken, forteller Vi mot dere om månedene etterpå. Bestevenninnene Maya og Ana tilbringer sommeren på en bortgjemt øy og forsøker å glemme verden rundt seg. Men ingenting blir sånn som de håper.
Rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser til en kamp om penger, makt og overlevelse som eksploderer når de to hockeylagene møtes. Samtidig avsløres en ung spillers innerste hemmelighet, og et helt samfunn tvinges til å vise hva det egentlig står for.
En fortelling om lojalitet, vennskap og kjærligheten som utfordrer alt.
Jeg har lest Bjørnstad, og synes den var litt treig til å begynne med. Syntes det var mye ishockey… noe jeg ikke har noe kjennskap til. Men jammen ble den bedre. Jeg har ikke fått med meg at det er kommet en oppfølger, så da må jeg nok lese den også en gang. Men akkurat nå har jeg en del bøker som venter. Bra med tips om bøker som du deler. Takker 🙂
Ja, da er vi enige 🙂 den siste var også litt treg, men likevel enklere for man kjenner persongalleriet og er allerede blitt glad i dem og vet at hockeyen er ikke alt, faktisk mindre i denne. Og tenk det kommer enda en 🙂 margarites: