Jeg leste bare to bøker i januar

Den første var den fjerde i Jussi Adler-Olsens krimbøker om Carl Mørch, Journal 64

Jeg er fan av Adler-Olsen, stor fan, men denne fenget meg ikke på samme måte

Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er, den ble bare ikke så spennende for meg.

Jeg ble heller ikke helt fortrolig med at de plutselig ble så greie å ha med å gjøre de hjelperne hans.

I de første bøkene har jeg kost med med intrigene i kjelleren innimellom spenningen, men den godmodige komikken var nå borte.

Likevel anbefaler jeg selvfølgelig Journal 64, i likhet med alle andre av hans bøker, også den første Alfabethuset, selv om det ikke er en vanlig krim, men fra andre verdenskrig ,er også det en bra bok.

Det er jo en bra krimbok,  jeg ble bare så innmari hekta både av Kvinnen i buret, Flaskepost fra P og Fasanjegerne, at det skal noe til å leve opp til det.

Fra
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(16861834)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Ny bok i den populære serien om Avdeling Q. Etterforsker Carl Mørck og hans hjelpere står overfor en komplisert 23 år gammel sak som skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Helt fram til 1950-tallet ble nemlig “upassende” kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Men en dag innhenter fortiden henne. Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem er blitt sporløst borte. Da Carl Mørck endelig tror han vet hvordan tingene henger sammen, kommer en ny og svært kaldblodig morder på banen.

Så kommer vi til bok nummer to og det var en stor bok for meg.

Den usynlige broen av Julie Orringer

700 sider med for meg stor fortellerkunst. Når jeg kjøper bøker, kjøper jeg ofte etter hjertemetoden, hvis det er for meg ukjente forfattere. Jeg får et innfall at denne skal jeg lese og dette var en sånn bok som fikk bli med meg hjem fra handletur.

Og ikke angrer jeg på det. Dette er en bok jeg anbefaler til alle de som liker å lese.

Julie Orringer er for meg et nytt bekjentskap og jeg håper det kommer flere bøker fra henne.

Hun har fra før gitt ut en novellesamling, Puste under vann.

Fra
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(16861834)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

En uforglemmelig historie om tre brødre, og en stor kjærlighetsroman fra andre verdenskrig med Budapest og Paris som bakteppe. Paris 1937: Andras Lévi, en ung arkitektstudent, ankommer fra Budapest med et stipend, en enkel koffert og et mystisk brev han har lovet å levere til en C. Morgenstern på rue de Sévigné. Her treffer han den unge enken og ballettdanseren Klara og forelsker seg hodestups. Men Klara bærer på en mørk hemmelighet, og da hun innvier Andras i den, tar livet hans en ny vending. Samtidig rykker krigen stadig nærmere Europa. Og mens Andras forsøker å skape en tilværelse i Paris, reiser hans eldre bror Tibor til italienske Modena for å studere medisin, og hans yngre bror slutter skolen for å følge kunstnerdrømmen om et liv på scenen. Da krigen bryter løs, blir de alle kastet ut i usikkerhet. Julie Orringer har skrevet en stor roman med en voldsom emosjonell kraft; en roman om familie, kjærlighet og krig. Den er fremragende konstruert, praktfullt skrevet og umulig å legge fra seg. Den usynlige broen er nok en bekreftelse på Julie Orringers posisjon som en av dagens mest imponerende unge, litterære stemmer.