Bøker lest januar 2017 (og litt desember 2016)


 

Det ble ingen bokblogg i desember. Jeg leste bare to bøker og derfor kommer de med her på januar, for jeg har ikke lest så all verdens denne måneden heller, men noen har det blitt.

Jeg leser stort sett på senga, men bruker å ta med boken ned og ha den liggende på en stol og tenker jeg skal lese på dagtid. Det gjør jeg sjelden, men hver gang jeg passerer boken, blir jeg fylt av glede og da har det sin misjon likevel.


 

Jeg skal og ut og reise om en måneds tid og allerede nå har jeg plukket frem de bøkene som skal få være med på turen. For mange vil det nok høres teit ut, men jeg skal på cruise i juli og da har jeg allerede nå begynt å peke ut de som skal få fylle cruisebiblioteket vårt på lugaren. Det finnes ikke noe herligere enn å ligge på en solseng, med noe forfriskende å drikke og med boken i hendene.

Første boken jeg leste i desember er en jeg anbefaler alle å lese. Forvist av Robert Dinsdale. Bilde og teksten under bildet  er hentet fra http://juritzen.no/

Boken handler om de britiske barna som ble sendt fra England til Australia etter andre verdenskrig. Det jeg likte med boken var at vi fikk følge hovedpersonen også etter at han hadde blitt en fri mann. Vi får følge flere av barna og hvordan dette påvirker dem. Mens noen lengter hele tiden tilbake, er det andre som lettere innretter seg etter forholdene og godtar sin skjebne. Så lengter man etter det som en gang var, men som kanskje ikke er som før lenger eller at det ikke er som man trodde. Anbefales til alle leseglade mennesker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I desember 1948 blir ni år gamle Jon Heather forlatt av sin mor. Han er overbevist om at hun vil komme tilbake, men noen uker senere blir Jon sendt på båt til Australia. I Australias ødemark venter et strengt regime med hardt arbeid og jerndisiplin. Mange år senere begynner kampen om å få komme hjem.

Etter annen verdenskrig ble rundt 3300 barn sendt fra Storbritannia til Australia. De fleste av dem var mellom tre og fjorten år. Forvist forteller den ekstraordinære historien om den tvungne migrasjonen og hvordan den påvirket en generasjon av barn.

Se Robert Dinsdale snakke om boken på BBC

 

Etter en bok om tragiske skjebner er det fint med noe lett underholdende. Lavendelhagen av Lucinda Riley. Riley er jo en typisk feelgoodforfatter, men her skriver hun og om motstandsarbeidet under andre verdenskrig, hvordan britene sendte spioner til Frankrike. Jeg likte denne boken. Den hadde mer innhold enn bare hjerte og smerte og er til tider ganske så spennende. For min del skriver Riley så bra at jeg nok kommer til å lese alle hennes bøker.  Foreløbig har jeg lest Orkideens hemmelighet og Jenta på klippen, men jeg synes Lavendelhagen er veldig bra i forhold til de to andre, som var helt ok.

http://lillasjel.blogg.no/1467547208_bker_lest_juni_2016.html

Bilde og tekst under de neste bøkene er hentet fra Bokklubben

Sør-Frankrike 1998:
Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet
som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til
stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige
rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om
det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har
etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt?

London 1943:
Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet og
kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt
verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun
vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner
og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle
slott i Sør-Frankrike.

 

I januar startet jeg med første bok i en triologi, jeg har hatt stående lenge i hylla. For å slippe å skrive om alle på en gang, leste jeg nå i første omgang, den første boken og likte den svært godt.

Sarah Lark, den lange hvite skyens land, trilogi fra New Zealand.

Underholdende var den og jeg gleder meg til å følge familiene videre i de neste bøkene, Maorienes sang og Kivien kaller. Her har vi alt, historie, familiedrama, alle typer mennesker, kjærlighet og hat.

Britiske, unge kvinner krysser jordkloden og søker lykken i arrangerte ekteskap med koloniherrer i et fremmed land.
London 1852. Helen Davenport er ugift og guvernante i en velstående familie, men lengter etter mann og barn. I New Zealand er det overskudd på gifteklare ungkarer. Da Helen får muligheten til å reise dit for å gifte seg med en sauebonde hun aldri har møtt, bare brevvekslet med, griper hun sjansen.
Samtidig blir den vakre rikmannsdatteren Gwyneira Silkham brukt som innsats i et kortspill. Den mystiske baronen som har vunnet henne, vil gifte henne bort til sønnen sin. Familien er skandalisert, men Gwyn er glad for å begynne et nytt liv i New Zealand, langt fra sosietetslivet i Wales

 

Da var jeg klar for litt spenning i tilværelsen og tok fatt på et nytt navv, et pseudonym til og med, Samuel Bjørk, Det henger en engel alene i skogen. Huttutu, den var spennende. Korte kapitler som gjør at du må lese litt til og bare litt til, og så litt til. Rystende også, siden det er barn involvert, men du verden så spennende. Elsker sånne bøker der jeg selv prøver å finne ut hva som har skjedd. Anbefales alle krimelskere. Grøss og gru 🙂 Ja, jeg må bare innrømme at på et punkt greide jeg ikke å la være å titte litt lenger bak 🙂


En mann skal ut og lufte bikkja for å dekke over gårsdagens fyll og sin dårlige samvittighet. Plutselig forsvinner hunden mellom trærne. Der oppdager mannen den lille jenta som henger i et tre. Dinglende over bakken. Med skolesekken på ryggen. Og en lapp rundt halsen der det står “Jeg reiser alene”. Politietterforsker Holger Munch blir satt på saken og skjønner fort at han trenger hjelp fra den tidligere kollegaen Mia Krüger. Men Mia som alltid har vært så slank og sunn, ser nå syk ut. Virkelig syk. Holger Munch reiser for å overtale henne til å tre inn i tjeneste igjen. De vet lite og ingenting om hvilket mareritt som skal møte dem.

 

Etter denne trilleren tok jeg fatt på en som har ventet altfor lenge. De grenseløse av Jussi Adler-Olsen. Jeg elsker jo gjengen i kjelleren med Carl, Assad og Rose. Denne boken var like spennende som de andre. Et komplott du tror du skjønner omfanget av, men så skjønner du ikke alt likevel.  Nå lurer de jo også rundt hjørnet med enda en ny bok, Selfies. Det er bare å glede seg.

Alberte
En grytidlig morgen i 1997 syklet vakre, unge Alberte hjemmefra. Alberte var en sånn jente som ikke trengte å be om noe som helst – alt hun ville ha, kom til henne helt av seg selv. Hun var altså både svært populær og ganske upopulær. Senere samme dag ble hun funnet død, påkjørt med en sånn kraft at hun ble funnet hengende i et tre. Carl stønner ved synet av Habersaats omfattende arkivmateriale, han vet at det betyr bare én ting: arbeid, og atter arbeid. Vil det overhodet være mulig å finne spor etter så lang tid?

 

Ps, for de som vil følge meg på facebook er adressen www.facebook.com/LIllasjel

8 kommentarer

    1. Så flink du er som får lest så mye! Jeg leser bare i ferier, tar jeg boken med på sengen så sovner jeg…. Je begynte på en bok på høstferien min, og siden da har den bare lagt her. Må nok begynne på nytt for å huske hva jeg har lest 🙂 Men det er utrolig herlig å ta seg tid til å lese – med god samvittighet 🙂

    2. Spennende bøker du har lest. Og jeg synes det er kjekt at du skriver handlingen, i tillegg til hva du selv synes om boken. Forvist, den fikk jeg lyst å lese. Men har så mange bøker her nå, som jeg har arvet, at jeg tror jeg får lese noen av dem først 🙂
      Flere her hos deg jeg kunne tenke meg å lese….så får nok bare sette i gang å lese litt mer. Blir litt lite lesing når jeg har så mye forelskelse og kjærlighet i tankene mine 😉

    3. Ja, da er det vanskelig å konsentrere seg. Herlig 🙂 Lesingen kan vente. Jeg har jo vært sammen med den samme i 38,5 år. Hehe. Vi leser begge to. Vi drar på cruise i Middelhavet og har med oss biblioteket og nyter å ligge og slappe av i skyggen med hver vår bok og noe godt å drikke 🙂 Eva:

    4. Ja, kjekt å lese cruise innlegg også 🙂 Drømme seg bort litt med fine bilder og kjekke opplevelser. Så ser frem til det. God tur til dere når dagen kommer <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg