Denne kan jeg. Vårløk. Jeg skal ha sushi fredag og tapas lørdag. Vårløk er topp.
Dette tror jeg at jeg fikk forrige gang. Småbladet basilikum.
Jeg skal lage bakt feta og bruchetta og mozarella/tomatsalat, så det passer godt.
Og jeg vil ha pestostekte poteter.
En stor pose med variert salat. Topp. Vi reiste hjemmefra med en hel slik pose i kjøleskapet, da det ble reist i all hast og når vi kom hjem 14 dager etterpå, var den like fin.
Dette var visst hvitløksskudd. De er jo så digre. Må testes og er spent.
Dette var en hvit reddiksort som blir kalt istapp. Litt usikker på bruken, men jeg tester de i dag.
Gule gulrøtter. De vil jeg ikke varmebehandle. Blir nok spist som de er.
Jeg fikk også nydelig grønnkål. Jeg la grønnkålen og basilikum i zip-pose.
Da er jeg klar for uken som kommer.
Onsdag: ørret med en rømmesalat
Torsdag: grillribbe med fusilli, med ostesaus og salat.
1/2 fedd hvitløk i olje, får godgjøre seg litt i et eggeglass
1 boks tunfisk, 1 bitteliten chili, 1/2 fedd hvitløk, 1/2 paprika, 1/2 rødløk, noen kapers, litt mais, sitronsaft, pepper, salt, røres sammen med et par ss rømme og litt majones.
Røres sammen og får stå litt og vente mens brødene toastes.
Med en skje, hadde jeg hvotløksoljen på brødet, pluss litt urtesalt.
Airfryer, 3 min, snus 2 min, 200 grader.
Litt tomat på toppen.
Hadde jeg vært med i den konkurransen, ville jeg vunnet.
I kofferten var også denne. Men den ble ikke lest før jeg var hjemme. Jeg ble sittende ute på balkongen til boken var lest. Jeg måtte bare skru opp varmen på varmeteppet, for her på Nordvestlandet er det ikke mye sommervarme. Men boken varmet også.
Dette er en av de bøkene med dame med ryggen til, som er en utrolig velskrevet roman.
Jeg må innrømme at jeg på forhånd tenkte at å nei, enda en forutsigbar hjerte/smerte roman, men denne likte jeg svært godt.
Overrasket leser jeg de første sidene og tenker, du verden, så flott skrevet og det var hele romanen, synes jeg.
En varm, frodig familiesaga fra Sørstatene. Ekte familiebånd brytes aldri. Lila Bruce Breedlove følte seg aldri helt hjemme i Wesleyan, Georgia, spesielt ikke etter farens tragiske bortgang da hun ennå bare var en liten jente. Både hun og broren Henry flyttet nordover da de ble voksne, mens den yngste søsteren Abigail valgte å bli igjen for å ta seg av deres dominerende, legendariske mor, Geneva. Moren blir funnet død under vinrankene bak familiens gods, og Lila og Henry drar tilbake til byen hvor de vokste opp. De avdekker hemmeligheter som sjokkerer dem og som gir et helt annet bilde av familien deres. Livet blir aldri mer det sammeContinue reading “Pamela Terry, Under vinrankene”
Dette var en behagelig feriebok. Forutsigbar ja, litt hjerte og smerte, tja, kunne vært litt mindre etter min smak, men godkjent likevel. Jeg ville nok ønsket meg litt mer farmors historie i tillegg. Det er en varme i Fagerlund bøker, som jeg liker. En bok til avslapping og kos. Anbefales hvis du liker rolige underholdningsbøker.
Nominert til Årets Feelgood i Storytel Awards, 2021. Da Moas farmor dør, arver Moa leiligheten hennes på Södermalm i Stockholm. Hun får også ansvaret for farmorens kongepuddel, Iris. Men en overfylt leilighet med moderniseringsbehov er langt unna hva kjæresten Ruben drømmer om. I tillegg er han allergisk mot hunder. Så Moa bestemmer seg for å gi Iris et nytt hjem og pusse opp for å selge. Men det som starter som et oppussingsprosjekt, blir snart til Moas tilfluktssted. Gradvis innser hun at hun er i ferd med å bygge en drømmeleilighet og et eget, hemmelig liv, langt unna andres krav og forventninger. Det livet hun egentlig vil leve. Samtidig dukker det opp mystiske brev fra farmoren. De forteller en hittil ukjent historie fra farmorens liv, og Moa oppdager at hun slett ikke er den eneste med hemmeligheter
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Det ble ikke mye lest denne ferien, men denne fikk jeg lest og den var veldig fin. Liker du historisk feelgood, med alvor i seg, uten å være for tragisk, vil du like denne veldig godt. Det handler om sorg og det å klare å legge den bak seg og gå videre i livet.
Marokko, 1941
Frankrike er okkupert av nazistene, og tolv år gamle Josie har flyktet til Casablanca sammen med familien. Der skal de vente på skyss videre til USA. Alt Josie ser, lukter og hører, kjennes overveldende. Dette er en helt annen verden enn den hun reiste fra – og Josie elsker den!
Sytti år senere ankommer en annen kvinne denne berusende havnebyen. Zoe sliter med ekteskapet, den nyfødte datteren og det nye livet på dette fremmede stedet. Men da hun finner et lite treskrin og en dagbok fra 40-tallet under gulvplankene i datterens soverom, forflyttes hun til den unge Josies indre verden. Josie så en gang utover Atlanterhavet på samme måte som henne, men kjente til et helt annerledes Casablanca.
Zoe begynner å se byen gjennom Josies øyne. Men kan et nytt perspektiv hjelpe henne med å snu tragedie til håp, og finne den støtten hun trenger for å lege sitt knuste hjerte?
Britiske Fiona Valpy flyttet til Frankrike i 2007 og bodde der i syv år. Sammen med mannen pusset hun opp et gammelt hus i Bordeaux, og på den måten ble hun en slags ekspert på sementblanding, interiørdesign og vinsmaking. Årene i Frankrike har også gitt henne inspirasjon til å skrive, og bøkene hennes er oversatt til tysk, tsjekkisk, tyrkisk og norsk.
I dag bor Fiona i Skottland, men hun reiser ofte på ferie til Frankrike.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
