Douglas Stuart, Shuggie Bain

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Shuggie Bain er også en roman jeg hadde stor forventning til ville gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/eK51bQ/en-knyttneve-av-en-roman-bokanmeldelse-shuggie-bain-av-douglas-stuart

Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gledet meg og etter å være ferdig sitter jeg nesten bare og gisper. For et mesterverk, Den er vanvittig bra skrevet og innmari gripende. For meg føles den veldig ekte. Historien er inspirert av forfatterens egen oppvekst. Han brukte 10 år på å skrive den og ble avvist av 32 forlag. Glad er jeg at det ikke er 900 sider slik det opprinnelige manuset var. 453 sider var akkurat passe. Dette er en lese sakte bok, ikke en bok man pløyer gjennom sidene.

Denne romanen grep meg slik at jeg har tårer i øynenen når jeg skriver omtalen, dagen etter at jeg er ferdig med den. En av de bøkene jeg aldri vil glemme. Jeg tenker på alle de som vokser opp i hjem med foreldre som har en avhengighet. Mor elsker sine barn i denne historien, det kommer tydelig frem, men alkoholen har makten. Først øl og røyk og blir det noe til overs, da kjøper man mat. Ikke omvendt.

Og for ikke å snakke om håpet. Jeg holdt pusten i perioder i boka. Jeg kjente så innmari på håpet, man vil så gjerne det skal gå bra, ikke sant?

Stuart skildrer også utrolig bra hvordan barn er lojale overfor foreldrene, hvor de er medhjelpelig med å skjule og legge til rette fordi de vil bare vel, uansett hvor ille de har det. Og hvordan egne behov settes tilside, de teller ikke i det hele tatt.

Derfor er dette også en svært viktig for bok, for avhengighet rammer så mange og det å møte de som rammes med forståelse, det er utrolig viktig. Det man opplever som barn, følger en resten av livet.

Romanen er også glimrende oversatt. Så bra at jeg bare følte for å sende en melding til oversetteren, Hilde Stubhaug og skryte. Ofte må jeg innrømme at det er lett å glemme de som oversetter bøkene.

 

Jeg skulle gitt dere noen sitater, for det er så bra skrevet, men når jeg begynner å lese må jeg bare lese litt til og litt til, for det er bare så bra skrevet og det blir umulig å rive et sitat løs fra resten av teksten, uten å ødelegge, men skal gi dere ett, der storebror, mens han pakker for å rømme på hybel,  prøver å oppmuntre lillebror til å tenke på seg selv, ikke gi opp alt for moren, . De lever jo hele tiden i håpet at hun skal bli bedre.

Sitat:

“Du, nå er det du som er mannen i huset. Så du er nødt til å bli voksen og ta deg av noen ting. Du er nødt til å passe på pengene for hu. Når hu hever mandags- og tirsdagsboka, så må du legge unna litt for å ha til mat seinere i uka. Tror du at du kan klare det?”

Shuggie ville si at han allerede gjorde det. At han hadde gjort det siden han var sju.

“Du blir nødt til å holde henne i huset og holde de andre alkisjævlene ute. trekk ut telefonledninga når hu ikke ser det, og hvis de kommer på døra, prøv å sende dem vekk. Si at hu ikke er hjemme. Det er ekstra viktig når det er menn, greit?” Leek fylte fortsatt søppelposer med innholdet i livet sitt, og det han ikke ville ha og trengte lenger, kastet han inn i hjørnet. Selv om han fortet seg, fikk han det til å se lett ut, som om han hadde gjort det hundre ganger før. “Menn vil bare såre og utnytte hu.” Han nølte. “Skjønner du hva jeg mener med det?”

Ja. Han visste alt om det, mer enn Leek kunne forestilt seg.

“Kommer du til å henge i på skolen?”

“Jeg skal prøve.”

“Ja, prøv hardere. Ikke gjør samme feil som meg, Shuggie. Sørg for å bli til noe.” Leek samlet litt av håret til Shuggie i neven og ristet forsiktig på hodet. “Hvis du er redd for å gå fra hu, så gjøm alle pillene på badet. Gjøm barberblader og skarpe kniver mens du er i gang. Pakk det inn i et kjøkkenhåndkle, ta det med ut og gjøm det i buskene, greit?”

Leek gransket broren et øyeblikk. “Hvor gammel er du igjen, tretten?” Leek blåste opp i luggen sin. “Herregud, snart får du faktisk baller, Du, dette blir ikke så lenge. Bare litt til, så kan du også dra.”

Shuggie trakk frastøtt hodet til seg. “Hvem skal passe på henne da?”

“Tja. Hun blir nesten nødt til å passe på seg sjøl.”

Leek sluttet å pakke. Han satte seg ned på ett kne slik at han så opp på Shuggie. Leppene beveget seg lydløst, nesten som om han ikke visste hvor han skulle begynne. “Ikke gjør samme feilen som meg. Hu kommer aldri til å bli bedre. Når tida er inne, må du dra. Den eneste du kan redde, er deg sjøl.”

Det svake grepet Leek måtte ha hatt om huset, forsvant med de siste søppelposene hans. De nedrigste djevlene kom ut fra ølkiosker og bookmakersjapper , og de skjenket henne full. De drakk og de røyka sammen, og så sovnet de i lenestolene hennes, og når de våknet, var det på`n igjen. Shuggie prøvde å holde dem unna, han prøvde å stikke unna litt penger og komme seg på skolen. Han ville bare gjøre sitt beste så han kunne vise Leek at hun kunne bli bedre, for da kanskje han ville komme hjem igjen. Men det var vanskelig

 

 

 

Fra omslaget:Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.

Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.

 

 

Nå leser jeg på dagtid:

Sofie Sarenbrant, Syndebukken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har ikke lest noe av Sarenbrant før, så jeg håper det går fint å komme inn i serien uten å ha lest de fem første. Hvis jeg liker den godt nok, skal jeg skaffe meg de første, de to første er kommet nå i pocket.

 

 

Syndebukken er en lettlest og fengslende samtidskrim om løgner, hevn og dysfunksjonelle familier. Krimromanen er solgt i over 250 000 eksemplarer bare i Sverige.

En rekke innbrudd rammer fredelige Bromma. Da en tenåringsgutt blir drept i noe som ser ut som et innbrudd som endte fryktelig galt, blir Emma Sköld satt på saken. Mistanken rettes først mot familiens vaskehjelp som fant offeret. Saken tilspisses da et nettforum begynner å spre hatefulle ytringer om henne og utenlandske arbeidere. Men da flere mennesker dør, tar Emma saken i egne hender.

Sofie Sarenbrant (1978) har skrevet elleve kriminalromaner. Den svenske forfatteren som debuterte som forfatter i Sverige i 2010, har hatt stor framgang de seneste årene og ble kåret til Årets krimforfatter i Sverige i 2019 og i 2020. Bøkene er solgt til 15 land og har solgt over 3 millioner eksemplarer. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn. Visning, Avdeling 73 og Tiggeren er utgitt på norsk. Våren 2021 lanseres Syndebukken, den sjette boken i serien om politietterforsker Emma Sköld. I tillegg utgis bok 1 og 2 i serien, Hvil i fred og Andre åndedrag, i pocket.

Et flott intervju med forfatteren under Krimfestivalen nå i mars.

 

 

På sengekanten leser jeg:

 

Inspirert av ekte hendelser.
En mor kjemper for å finne sin sønn, og et barn kjemper for å overleve i denne gripende debutromanen.

For lesere av Lisa Wingate, Barna fra elven, Syrinpikene av Martha Hall Kelly, og Brevet av Kathryn Hughes.

En såret kvinne blir funnet vandrende i Londons gater etter et luftangrep. Hun husker ikke hvem hun er, bare at hun har mistet noe svært verdifullt.

En liten gutt på et barnehjem venter forgjeves på sin mor. Da han blir satt på en båt på vei til Australia, med løfter om en lys tilværelse foran seg, lurer han på hvordan moren skal klare å finne ham så langt borte. Med et stort hav mellom dem.

I Perth får en ensom hustru ansvaret for den foreldreløse gutten. Men hva skal hun gjøre da hun en dag oppdager at hans mor lever og leter etter ham? Skal hun fortelle sannheten og risikere å miste barnet som er blitt hele hennes liv?

«En varmhjertet fortelling om kjærlighet, tap og om å aldri gi opp.» Kathryn Hughes

«En mors tap og en sønns mot … En gripende fortelling som spenner over hele verden.» Diney Costleloe

 

 

Leselisten for april:

 

Aprillesestabelen, Tema Nyheter 2021

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share