Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

I dag måtte vi opp tidlig. Vi skulle ha covidtest klokka 7, for å være klar for nytt cruise i morgen. Vi trodde vi måtte ut av skipet, men det må vi ikke. I morgen blir det derfor en rolig dag. Usikker på om det blir blogg.

Jeg hadde jo med et helt bibliotek og har ikke fått tid å lese bøker. Men jeg leser vel nok når jeg sitter hjemme.

 

I og med at vi var så tidlig oppe, fikk vi med oss soloppgangen.

 

Her følger losbåten oss inn til land.

La Spezia, Italia i dag. Vi skal på utflukt.

 

Frokostutsikt.

Da er vi på vei. Lang busstur, nesten 1,5 time.

Gjennom et vakkert landskap. Først Liguriadistriktet med litt høyere fjell, deretter Toscana med sine åser og skoger.

Her skjæres Carreramarmor, som blir tatt ut i fjellet her i distriktet og fraktet til hele verden, blant annet Oslo og Operaen.

Det var store åkre med solsikker overalt. Bildene tatt gjennom bussvinduet har reflekser, men det må vi tåle. Det er ingen fotokonkurranse dette.

 

 

Og det grønne er, det er basilikum.

 

Oliventrær.

 

 

Første stopp er en liten landsby som heter In Lari. Her skal vi på pastafabrikk.


10~ kaffe gjengen er samlet. Her ble det løst verdensproblemer.

 

 

 

 

 

 

Vi lærer at det må durumhvete semolina i all italiensk pasta, ikke hvetemel. Den håndlagde deles med utstyr lagd av kopper. Det gjør pastaen ru og da tar den til seg sausen. Store fabrikker har glatt pasta, ikke så god.

 

Her viser han kniven i kobber.

 

Husk på vekta på kofferten, kom det fra gubben når jeg kjøpte 1 kg spagettini og 1 kg Fugellis. Jeg må jo ha med pasta hjem, noe annet går ikke an.

 

 

 

 

 

Det var vel her et sted jeg sukket henført over hvor vakkert det er i Toscana, med sine buktende åser og vingårder. Tja, de e no nokken bakka og nokkå skog, kom  det fra tørrpinnen ved siden av meg. Det er ikke alt herr og fr Tokkel ser med samme øyne.


Og så havnet vi midt i en italiensk versjon av Familien Durell.

Med en råkjekk italiener som sang for oss. Andrea Bocelli, bodde visst like i nærheten her.

 

Disse trærne vokser fort og brukes til papirproduksjon.

Den gården var som et eventyr.

 

Her fikk vi Mortadella og ost og pasta, og vin.

Det er en familiebedrift.


Her ble det solgt vin og olivenolje. De hadde orangello, og Limoncello. Jeg er ikke så glad i den med sitron, var bedre med appelsin, men ikke noe jeg ville putte i kofferten.

 

 

 

 

 

De er nok ikke ferdig med alt enda.

 

En flott tur i dag. Nå slapper vi av før middag. Etter en rask studie av menyer, blir det Blu igjen i dag. En spesialrestaurant, som følger med den nye lugaren vi fikk. Blir nok and på meg og biff på gubben, tenker jeg.

 

Klesvasken er tilbake, men den skjorten må på stryking.

 

Her blir vi bortskjemt. I morgen begynner uke 2.

 

6 kommentarer

Siste innlegg