Vi bygger kan jeg vel ikke si, for jeg gjør jo ikke en dritt som vanlig.
Det jeg kan si er at jeg har hatt kontroll på været. Ja det har vært litt varmt på taket innimellom, men ingen storm og regn, ikke noe som har hindret arbeidet. Så der har jeg gjort en god jobb, en svært viktig en også.
Hun surmuler litt hun også og i går kveld rømte hun ned fra balkongen.
Vi må droppe vennebesøket i Sverige for de blir ikke ferdig med taket i dag.
De trenger morgendagen også.
Planen er derfor en Svinesundstur tidlig tirsdag morgen.
Handle mat klokka ni, deretter systembolaget klokka 10 og så setter vi kursen hjemover.
Jeg vil jo handle litt mat når jeg først er her og gubben vil ha mere øl.
For å få tiden til å gå lokket jeg med meg minstemann ved hjelp av ordet is.
Han strekker seg nemlig langt når det ordet blir sagt.
Han syklet og jeg gikk.
Det regnet i natt og var kaldt fra morgenen av, men nå er det fint igjen.
Litt usikker på hva den brannbilen gjør der.
Del av en utstilling kanskje.
Jeg skulle sikkert vært inne her en tur.
Epletre har de også, men de er ikke modne.
Men morellene er snart klare. Det vet skjora for den var ivrig.
Men den gjemmer seg i bildet.
Fremme ved målet. Nå blir det is.
Fruen er ganske fornøyd.
Det gjorde godt å gå seg en tur, men kroppen er sliten, så best å være forsiktig.
Det er ikke så lange turen.
En knapp km kanskje, en vei.
Ellen Gustavsen, Tålegrensen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Tålegrensen var for meg spennende fra første til siste side.
Det var fordi jeg ikke ante sammenhengen. Hvor skal vi hen, hva ligger egentlig bak? Sidene flyr av gårde.
Fra omslaget:
Tålegrensen er en spenningsfylt psykologisk thriller med klimaendringer, sosial ulikhet og bygdeliv som et dystert bakteppe, og hvor vestlandsbygda blir en egen karakter. Dette er tredje bok om læreren Johanna Brekke og politimannen Lars Lukassen.
Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?
Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.
Tålegrensen var for meg spennende fra første til siste side.
Det var fordi jeg ikke ante sammenhengen. Hvor skal vi hen, hva ligger egentlig bak?
Jeg er vanligvis ikke så glad i psykologiske thrillere for jeg synes de lett blir forutsigbare og kjedelig, men det er ikke denne. Sidene flyr av gårde.
Og det er jo egentlig en krim, for det dukker opp et lik, det står på omslagsteksten så jeg røper ikke noe om jeg sier det.
Aktuelle temaer, både naturvernkonflikter og syke mennesker som ikke får den hjelpen de har behov for av helsevesenet. Vil Are finne faren sin og er Samuel den han sier han er?
Tålegrensen er en spenningsfylt psykologisk thriller med klimaendringer, sosial ulikhet og bygdeliv som et dystert bakteppe, og hvor vestlandsbygda blir en egen karakter. Dette er tredje bok om læreren Johanna Brekke og politimannen Lars Lukassen.
Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?
Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.
Are har vokst opp uten en far. Han kjemper for å ta vare på både den syke moren og familiegården. Et unikt myrområde er truet av hytteutbygging. En hel bygd tvinges til å velge mellom natur, penger og lojalitet.
I en vestlandsbygd preget av tørke, naturvernkonflikter og gamle feider, avdekkes løgner og skjulte motiver og noen vil gjøre alt for å holde fortiden begravet.
A. Wisting, Familien Anker, Arven
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Dette blir spennende. Helt ny norsk historisk serie.
Jeg har kommet i gang og dette er utrolig bra. Velskrevet og spennende og jeg gleder meg til å fortsette.
Fra omslaget:Arven er første bok i den historiske romanserien Familien Anker, en oppslukende fortelling om en av Norgeshistoriens mest innflytelsesrike familier og deres liv og skjebner i 1700-tallets Christiania.
I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.
Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.
Samtidig tennes en gnist fra fortiden når en mystisk musiker ankommer byen. Kan det være den samme mannen som fikk livet ødelagt for at Karens ære skulle reddes? Tanken på ham har aldri sluttet å hjemsøke henne. Nå står enda mer på spill
Rebecca Alexander, Nye sjanser på øya
Leseeksemplar fra Bonnier
Gleder meg til bok 5 i denne serien. Denne er en på senga bok for den har litt større bokstaver og derfor litt lettere å lese med litt dårlig lys.
De kan leses frittstående. Det er nye historier i hver bok, men du møter igjen noen av personene.
Det er ikke kjærlighetsromaner, men det er litt romantikk. Mest er det mennesker som søker etter sin historie, skape seg et godt liv, finne “hjem” på et vis. Hjertevarme bøker.
Det kommer en sjette bok.
Dette er bok 5. Jeg har lest alle de fire første.
Og jeg koser meg innmari med denne, både før og nå historiene. Nesten så jeg gleder meg til sengetid så jeg kan lese.
Da Eleanor ankommer øya St. Brannock’s Island, håper hun å finne svarene hun har lett etter hele livet og kanskje spor etter familien hun aldri har kjent.
Øya tar imot henne med åpne armer. Det vil si alle unntatt den stae, men sjarmerende bonden Bruno. Han vil ikke ha noe av festivalen hun er kommet til øya for å arrangere, men bak et barsk ytre skjuler det seg et hjerte tynget av tap.
Da Eleanor oppdager at hun bor i huset der moren ble født, avdekker hun også historien om en bemerkelsesverdig kvinne som under krigen risikerte alt for kjærligheten og for å beskytte øya.
Dette er en serie jeg liker bedre og bedre. Jeg koser meg sammen med pensjonistdetektivene på Gotland.
Det er ikke thrillere med høyintensiv spenning, men en mordgåte der man kan fundere på hvordan alt henger sammen.
Her er det mange å mistenke og ikke enkelt å gjette hvem som står bak.
Koselig er det også at barnebarnet til Anki kommer på besøk og jeg håper hun vil fortsette å bo hos bestemor, for det var et positivt innslag.
Lettlest, herlig sommerlesing og jeg gleder meg allerede til neste bok.
Fra omslaget:
DET ER VÅR PÅ GOTLAND, og Anki Karlsson nyter livet som pensjonist og hesteeier. Hun skal ut på en lang ridetur, og av sin gode venn Tryggve får hun tips om en hyggelig prestegård der hun kan overnatte. Her møter Anki en journalist som skriver om det såkalte Frøkenhuset, et hjem for kvinner som ble drevet av kirken.
Anki skjønner snart at stedet vekker sterke følelser, og da journalisten Ninni Weström uventet forsvinner, får Anki en ny sak å sette tennene i. Men dette er bare begynnelsen på en rekke urovekkende hendelser – og et uventet vennskap.
På den andre siden av øya finner den pensjonerte politi mannen Tryggve noen gamle papirer som vekker minner – notatene fra en av hans første saker. Den ble aldri oppklart og har hjemsøkt ham i alle disse årene. Kan de to vennene hjelpe hverandre, og er det en sammenheng mellom de to sakene?
Det forlatte huset er tredje bok i Marianne Cedervalls Karlsson & Fridman-serie.
A. Wisting, Familien Anker, Arven
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Dette blir spennende. Helt ny norsk historisk serie.
Jeg har kommet i gang og dette er utrolig bra. Velskrevet og spennende og jeg gleder meg til å fortsette.
Fra omslaget:Arven er første bok i den historiske romanserien Familien Anker, en oppslukende fortelling om en av Norgeshistoriens mest innflytelsesrike familier og deres liv og skjebner i 1700-tallets Christiania.
I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.
Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.
Samtidig tennes en gnist fra fortiden når en mystisk musiker ankommer byen. Kan det være den samme mannen som fikk livet ødelagt for at Karens ære skulle reddes? Tanken på ham har aldri sluttet å hjemsøke henne. Nå står enda mer på spill
Ellen Gustavsen, Tålegrensen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne har jeg lest ferdig for den var innmari spennende. Jeg likte den svært godt og omtale kommer.
Tålegrensen er en spenningsfylt psykologisk thriller med klimaendringer, sosial ulikhet og bygdeliv som et dystert bakteppe, og hvor vestlandsbygda blir en egen karakter. Dette er tredje bok om læreren Johanna Brekke og politimannen Lars Lukassen.
Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?
Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.
Are har vokst opp uten en far. Han kjemper for å ta vare på både den syke moren og familiegården. Et unikt myrområde er truet av hytteutbygging. En hel bygd tvinges til å velge mellom natur, penger og lojalitet.
I en vestlandsbygd preget av tørke, naturvernkonflikter og gamle feider, avdekkes løgner og skjulte motiver og noen vil gjøre alt for å holde fortiden begravet.
Rebecca Alexander, Nye sjanser på øya
Leseeksemplar fra Bonnier
Gleder meg til bok 5 i denne serien. Denne er en på senga bok for den har litt større bokstaver og derfor litt lettere å lese med litt dårlig lys.
De kan leses frittstående. Det er nye historier i hver bok, men du møter igjen noen av personene.
Det er ikke kjærlighetsromaner, men det er litt romantikk. Mest er det mennesker som søker etter sin historie, skape seg et godt liv, finne “hjem” på et vis. Hjertevarme bøker.
Det kommer en sjette bok.
Dette er bok 5. Jeg har lest alle de fire første.
Og jeg koser meg innmari med denne, både før og nå historiene. Nesten så jeg gleder meg til sengetid så jeg kan lese.
Da Eleanor ankommer øya St. Brannock’s Island, håper hun å finne svarene hun har lett etter hele livet og kanskje spor etter familien hun aldri har kjent.
Øya tar imot henne med åpne armer. Det vil si alle unntatt den stae, men sjarmerende bonden Bruno. Han vil ikke ha noe av festivalen hun er kommet til øya for å arrangere, men bak et barsk ytre skjuler det seg et hjerte tynget av tap.
Da Eleanor oppdager at hun bor i huset der moren ble født, avdekker hun også historien om en bemerkelsesverdig kvinne som under krigen risikerte alt for kjærligheten og for å beskytte øya.
Nå er jo jeg blitt vant til forslag fra menn om å være med å kose, men han kjenner meg nok bedre, så han inviterte meg på kjøretur.
Ja, jeg er jo blitt tilbydd kjøreturer her nede av fremmede menn, men han her kjenner jeg ganske godt, så jeg fikk på meg klærne, fylte kaffekoppen og så dro vi avsted.
Her var det mange menn på jobb. Sikkert planlegging. Og asfaltering.
Vi skulle til Sarpsborg for å kjøpe materialer.
En liten snartur på ca 30 minutt hver vei.
Kjerringa venter tålmodig i bilen, akkurat som ei lydig bikkje.
Og heimat bars det.
Etter at jeg ble hekta på å ta bilder, legger jeg faktisk mer merke til hvor fint det er.
Vi skal mot Rakkestad.
Vi stoppet for å fylle diesel, bare 16 kroner literen.
Da så vi denne gamle bussen.
Litt av et klenodium det der, men ikke noe for meg.
Vel hjem igjen, fikk jeg et tilbud fra en meget yngre mann.
Han ville spille boccia.
Så fikk de tilbud om å være med og kjøpe is.
De syklet og bestemor diltet etter.
Vi koste oss med hver vår is.
Han her sa ikke et ord.
Så tuslet vi oss hjem igjen.
En hadde vi mistet på veien. Han forsvant hjem når isen var oppspist.
Det går litt tregere med meg.
Men så roper kroppen om hjelp igjen.
Den har ikke protestert noen dager nå, men nå ropte den om pause.
Når man får kroppsverk og fryser i 30 varmegrader, da er det tid for å roe ned.
