Den alvorlige minen er fordi jobben er krevende og det røyner på.
Dere ser her hvor krevende det er.
Men enkelte er blid likevel
Calamaris i dag også, frityrstekt denne gang.
Det pyntes til jul. Samarbeid. En holder trådene til pynten og en henger den på. Sysselsetting er fint.
I dag gikk vi opp på takterrassen.
Her er det deilige, tykke puter på solsengene.
Man skulle tro jeg var så polstret at jeg ikke blir berørt av harde solsenger, men slik er det nok ikke.
Utsikten er som på et cruiseskip.
På klippen der ligger Vistamar, dit skal vi i mars.
Suite Princess heter det nederste hotellet.
Der har vi vært flere ganger.
Anbefaler begge.
Det er all inclusiv hoteller, suite Princess er et voksenhotell.
Vi har ikke vært på badestranden enda, men det er fint å bade i sjøen ved hotellet.
Jeg har bare ikke fått kommet i gang, kroppen er ikke helt i slag, type ustabil.
Et underlig styr, en hel føljetong, har det vært med fruen og dynen. Først en diger dobbeldyne og da får fruen klaustrofobi. Hun må ha beina ut ett på hver side. Du verden hvor sær man blir. Hun fikk jo to dyner, men dagen etter hadde de tatt tilbake en, skrekk og gru. Men nå er alt i sin skjønneste orden og fruen får luftet tærne om natta og sover så godt.
Vi har størst balkong. Derfor samles vi alle her før middag til et glass sprudlende. På butikken kjøpte vi to flasker hver, inkl 2 glass, til 18.95.
De har vi merket med navn.
Hold deg unna vaskedame. Ikke ta glassene våre.
De har masse spennende tapas til middag, nye hver dag. Røkt sverdfisk, squash med tomat, grønnsaksamosa, stekt ost, potet med laks, skinke og ost og noe gulrotgreie.
Etter middag var planen å gå en tur ut for en kveldsdrink, men jeg måtte melde avbud. Kroppen min er ikke samarbeidsvillig. Jeg får være glad for det jeg får til. Og jeg skal ha et par timer sammen med Ruth Galloway og iPaden og det er et fornøyelig selskap. Jeg er svært glad i denne serien, så jeg og Ruth skal ha det hyggelig vi.
Det har vært lite krimlesing i høst, men i desember blir det flere.
Blant annet feriebøker.
Her kommer oppsummeringen.
De jeg har lest øverst.
De jeg ikke nådde lese, er nederst i innlegget.
Dette er Leseeksemplarer ,men jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese de.
Og ikke er det penger å tjene på å blogge heller, for de som tror det.
Jeg gjør det for å ha “jobbfølelse”, siden jeg er blitt parkert hjemme pga helsa.
Da er bøker og blogg gode å ha, for å skape dagene gode.
Her kommer de:
Sarah Morgan, Når lysene tennes.
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Ny forfatter for meg. Jeg gledet meg og jeg koste meg innmari. Oftest i bøker så er “rike” familier fremstilt som kalde og kyniske og de “fattige” er varme og fantastiske. Det er egentlig stygt hvordan mye blir satt i bås i bøkene. Hører aldri om noen som vraker en fattig og velger en rik, det er alltid omvendt.
Men i denne boken er det faktisk ikke sånn. Her er en hjertevarm familie. Bestemor, svigermor, på mange og åtti, er den som er morsomt. Hun kaller en spade for en spade. Her er det mange gode kommenterer, så jeg lo godt. Mor og svigermor er samt enig om at nå ønsker de seg svigerbarn. Men det er også ett av de samtaleemnene som er lite populær.
Mor er veldig opptatt av å gjøre sitt beste for sine tre voksne barn, men likevel går det nok litt skeis. Barna, som er voksne, er mest opptatt av hva de har av hemmeligheter og at det er mye som ikke skal sies høyt. Det går jo heller ikke så bra, når det røpes at sønnen har en kjæreste, han egentlig ikke har.
Før de møtes til julefeiring er begge parter, hver for seg, enig om at været er det eneste trygge samtaleemnet. Slik går det slett ikke.
Dette var fornøyelig, varmt og koselig og en helt topp julebok. Romantikk blir det også for de som liker det.
Fra omslaget:Familietid Denne julen har Miller-søsknene ett mål: Å unngå familiens velmente spørsmål. Ross, Alice og Clemmie har hemmeligheter som de ikke vil dele, og ingen har planer om å være den som søkelyset treffer!
En ubuden gjest Lucy Clarke skal feire jul alene, og slik det ser ut nå, kan det hende at hun mister jobben i tillegg, med mindre hun klarer å vinne kampen om en kjempestor kundekonto fra Ross Miller. Siden hun likevel skal en tur til Skottland, bestemmer hun seg for å levere pitchen sin direkte til ham, før hun reiser hjem til London. Hun vil tross alt ikke forstyrre Miller-familiens perfekte jul.
En jul de aldri vil glemme Da Lucy dukker opp på den snødekte trappen, tror familien at hun er kjæresten til Ross. Innen misforståelsen er oppklart snør det tungt, og Lucy er værfast. Der roen skulle ha senket seg, bobler i stedet anspente følelser til overflaten og Lucy befinner seg midt i en familiekrangel i en familie som ikke er hennes …
Tracy Rees, Juleønsket
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Juleønsket var en koselig julebok. Den er mer av den lette, tradisjonelle typen. Men koselig og varmt på alle vis. Ingen store overraskelser underveis og selvfølgelig en dose romantikk. En bok veldig mange julebokelskere vil sette pris på.
Jeg er jo litt kresen, når det gjelder denne sjangeren og jeg syntes til tider det ble litt gjentagende hjerte og smerte tanker. Jeg kunne tenkt meg enda mer handling, istedetfor å gjenta den samme problemstillingen. Hvor finner man en slik “voksen” åtteåring som forstår nesten mer enn de voksne?
Så litt mer action og problemløsning hadde gjort seg.
Men alt i alt den er godkjent. Den utløste ikke romantikkradaren min, så da er den godkjent julebok.
Tracy Rees, Mysteriet Amy Snow Da må jeg jo bare ta med dette bildet av meg og Tracy Rees, tatt på feelgoodfestival i april.
Fra omslaget:NYHET fra Tracy Rees! Juleønsket er en koselig julefortelling fra samme sted i England som Den lille bokens hemmeligheter. I den vakre landsbyen Hopley daler snøen ned, og glitrende lys settes opp overalt. Men Holly Hanwell har ingen julestemning … Julen skal jo være den beste tiden på året, men tretti år gamle Holly føler ikke for å feire. Ikke etter at kjæresten forlot henne og allerede venter barn med en annen. Så Holly planlegger derfor en rolig jul alene. Omtrent samtidig flytter Edward og hans åtte år gamle datter Eliza til Hopley for å etablere seg der. Holly er lærer og får Eliza i klassen. Hun forstår raskt at noe har gjort denne jenta så forsiktig og stille. Kanskje hun kan hjelpe henne? Holly og Edward møtes for å snakke om Eliza. De får god kontakt, men til tross for gnisten som oppstår mellom dem, vet Holly at hun må beskytte seg selv. Hun bør i hvert fall ikke forelske seg denne julen. Men da har hun har ikke regnet med julens spesielle magi … En fullstendig avhengighetsskapende feelgood-julelesning som passer perfekt for alle som liker Sarah Morgan og Carole Matthews.
Denne falt igjennom her hos meg. Jeg gledet meg til et julemysterie, men det kom først 90 sider før slutt og det ble aldri noe etterforsking, før vi fikk løsningen de siste sidene.
Jeg følte på et vis ingen varme, når jeg leste og jeg stusset over hvordan Pernilla Wibergs hotell ble nevnt flere ganger. Holst har vært konsulent for en annen forfatter, Camilla Davidsson, hvis bok jeg også har lest, og hvis jeg ikke husker feil var Wibergs hotell også nevnt der. Arrester meg hvis jeg tar feil. Det sier meg at dette er et sponset prosjekt. Sponset er greit nok, men ikke overdriv.
Christoffer Holst selger som hakka møkk og har solgt over 200 tusen bøker så det er helt klart at veldig mange elsker bøkene hans. Lett feelgood.
Alle ingredienser er der for å skape en god julebok, romantikk, fine mennesker. Det er bare jeg som er litt vanskelig av meg. Les den og si hva du synes. Jeg ser allerede fine omtaler der ute.
Fra omslaget:
Kalde, hvite vinternetter er en koselig julebok med både krimelementer og feelgood-stemning fra unge, lovende Christoffer Holst. FRA FORFATTEREN AV ÅRETS ROMAN OG ÅRETS FEELGOOD i Sverige med over 200 000 solgte bøker! «Wow, for en bok!» HELENS BOKTIPS Det nærmer seg jul, og snøslapset i Stockholm er askegrått. Cilla Storm trives som kriminalreporter, men sliter med skrivesperre. Når vennene hennes Zacke og Jonathan inviterer henne med til deres nye vinterhytte på fjellet, takker Cilla ja og gleder seg til å komme vekk fra storbyen og få ordentlig julestemning. Som en ekstra bonus blir også Cillas gode venninne, Rosie, med, og alt ligger til rette for en deilig julefeiring i et snødekket, idyllisk vinterparadis. Men allerede den første dagen blir en ung mann funnet død på det populære feriestedet, og det er Rosie som oppdager liket …
Gullungen er enda en fin roman fra Nisja. En oppvekstroman som er sår og vond, men også full av kjærlighet. En lillesøster som blir mobbet og storesøster prøver å passe på. Jeg har selv opplevd å bli revet opp med roten og flyttet på, for så å oppleve utrygghet. Heldigvis slapp jeg mobbing.
Og de som blir mobbet, prøver å skjule, for de er redd for konsekvensene.
Morsomt er det at Nisja legger historien hit til Isfjorden. Jeg lever meg så inn i det, at jeg tenker at sånn er det jo ikke oppe i dalen ned til Åndalsnes, men så våkner jeg opp og tenker at kjære deg, Mariann, det er fiksjon, ikke virkelighet. Men når hun skriver at hun kjører gjennom bukta til Åndalsnes fra Isfjorden, så er det akkurat der i begynnelsen på bukta jeg bor. Nisja har gått på skole på Åndalsnes og har lagt handlingen hit i flere av bøkene sine. Jeg har også bodd i et hus oppe i dalen, som ristet i det trailerne kjørte forbi. Og kan derfor levende se huset for meg.
Dette er nok en roman alle vil like, uansett sjanger. Jordnært, sårt og fint, alt på en gang.
Hun har allerede fått fine omtaler med høye terningkast. Kanskje kjenner mange av oss oss litt igjen i utenforskapet Nisja snakker om. Det å bli stående utenfor gjengen. Lokket inn, for så å bli stengt ute igjen. Aktuelt tema fortsatt, dessverre. Og det vi opplever som barn, former oss og følger oss inn i voksenlivet.
Da er det bare å glede seg til neste bok. Jeg har spådd at Nisjas forfatterskap brer seg utenfor landegrensene, så da får vi se om det skjer med denne fine romanen.
Fra omslaget:Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll. “Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker Hedda fortsatt å forsone seg med det som skjedde den sommeren …
Abdulrazak Gurnah, Svik
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Jeg leste en roman av Gurnah tidligere i år, Etterliv, og føyde han til i listen over, må lese flere av.
Jeg likte denne romanen også. Interessant, tankevekkende og lærerik. Om kvinnesyn og ulovlige kjærlighetsforhold, på Afrikas østkyst i to tidsepoker.
Det er barbarisk hvordan de europeiske landene duret frem og og tok seg til rette med den største selvfølgelighet og en nedlatenhet som er rett og slett flaut. Selv om mye fortsatt gjenstår og det ikke er fred i verden, går det tross alt fremover.
Dette er en saktelesings bok, selv om den ikke er tung å lese.
I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.
Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.
Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne var en fornøyelse å lese. Jeg storkoste meg hele boken igjennom. Fornøyelig, trist og varm, alt på en gang. Og så forfriskende annerledes.
Her er det ikke forutsigbart, men eventyrlig og det er oppturer og nedturer og fargerike mennesker som byr på seg selv.
Så levende beskrevet at jeg ser det for meg. Til og med bikkja er herlig.
Dette er en underholdningsroman som det er umulig å ikke like, mener jeg. Anbefales veldig varmt. En slik roman der jeg blir så glad i personene at jeg vil ikke gi slipp på dem.
Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga.
Dette var lett underholdning, slik mange liker en julebok skal være. Litt moro var det at det var tre menn med i bildet, vanligvis er det jo to. Hvem vil vinne til slutt? Men som vanlig er det jo en av de som er helt håpløs. Men fortsatt er vi spent på hvem av de to andre som er beste kandidat. Apropos det. Når kommer det en roman der det er menn som har hovedrollen. Menn som søker den store kjærligheten, ikke alltid en kvinne.
Litt gøy var det også at Alice, hovedpersonen, får i oppgave å veilede en forfatter som skal skrive en juleroman og der er handlingen ganske lik Alices sitt virkelige liv.
Alice sliter med sosial angst, etter å ha vært coronaisolert, noe mange dessverre kan kjenne seg igjen i.
For meg ble det litt lett, da jeg liker nok best bøker med litt mer alvor og dybde, men jeg er overbevist om at mange julebokelskere vil kose seg med denne romanen.
Jeg vil derfor kalle dette en tradisjonell romantisk julebok.
Fra omslaget:Alice jobber som redaktør i et stort forlag. På fritiden planlegger hun bryllup sammen med forloveden. Men så blir tilværelsen snudd opp ned. Først svikter forloveden henne, og deretter mister hun jobben. Hun forsøker nytteløst å holde fasaden, som freelancer på hjemmekontoret. Nabojenta Poppy og katten Confucius, forsøker stadig å lokke Alice ut av ensomheten – vil de lykkes? Et nytt oppdrag dukker opp. Samuel Engman, kjent krimforfatter, trenger hjelp til en juleroman. Alice er skeptisk, men takker likevel ja til jobben, mest fordi hun er blakk. Julen nærmer seg og Alice må ta noen valg, og kan hun lære å stole på mennesker – og kjærligheten igjen?
Jenny Fagerlund, Den siste adventskalenderen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Dette er mer min stil. Jenny Fagerlund skuffer meg ikke. Veldig koselig julebok. Ganske tradisjonell, med sorg involvert, men likevel forfriskende annerledes, der Petra og niesen Charlie, må flytte fra Stockholm, når Petras søster, Charlies mor, går bort, til en leilighet ved et gartneri.
Og så mysteriet i det det dukker opp en adventskalender uten avsender. Masse juleforberedelser, sorgbearbeiding og frykt for å miste, koselige personer og et mysterie i tillegg. Jeg spekulerte fælt på hvordan dette kunne henge sammen og ble litt overrasket når løsningen kom, for den var heller ikke helt tradisjonell.
Og selvfølgelig litt romantikk. Denne gang uten konkurrenter.
Jeg koste meg gjennom hele boken og den ble lest ferdig i en sen nattetime.
Fra omslaget:Midt i en snøstorm ankommer Petra og hennes elleve år gamle niese Nypegården handelsgartneri. Et sted de aldri har besøkt, men som Petras søster fortalte om før hun døde, og ba Petra om å oppsøke dersom hun hadde problemer. Sakte begynner Petra og Charlie å venne seg til sin nye tilværelse, og Petra blir tilbudt jobb i det koselige gartneriet. De blir kjent med innbyggerne i den lille byen, men deres ankomst har vekket blandede følelser.
En morgen ligger en adventskalender utenfor døren. Den inneholder en fortelling om byens kunstner Lily, og hver luke avslører en ny detalj om henne. Petra innser snart at byens innbyggere skjuler noe for henne, og adventskalenderen er nøkkelen til svaret.
Veronica Henry, Jul i Strandhuset
Leseeksemplar fra Gyldendal.
Veronica Henry har skrevet manus til Hjartet på rette staden.
Jeg håpte denne ikke er for lett for meg og det ble den slett ikke. Den ble ganske så perfekt, med en aktuell problemstilling, nemlig hvordan mor styrer i de fleste hjem uten at noen vet hva hun gjør og tar henne for gitt. Kanskje litt bedre i dagens samfunn der far hjelper mer til…eller?
Koselig og litt annerledes julebok, der mor rømmer fra huset og ingen vet hvor hun er. Koselig er det også dit hun kommer og de personene hun treffer der som har hver sin historie om hvorfor de rømmer fra hjemme.
Og litt romantikk blir det, akkurat passe i en julebok. Jeg er fornøyd.
Fra omslaget:Alle elsker julen, og Lizzy Kingham er intet unntak. Men i år føles det som om mannen og tenåringsbarna verken ser henne eller setter pris på henne. Både julegaveinnkjøp og pynting og matlaging er overlatt til henne å ta seg av. Og når hun plutselig befinner seg helt alene den kvelden de skal pynte juletreet, har Lizzy fått nok. De kan fikse sin egen jul!
Lizzy drar til favorittstedet sitt: bestevenninnens lille strandhus. I nabohyttene er det flere som har lagt problemer bak seg for å søke roen ved stranden. Lizzy fornekter seg ikke, snart blinker julelysene, lukten av gløgg blander seg med sjøluften, og fremmede blir til venner.
Hjemme i Pepperpot Cottage er familien desperat. Hvor er Lizzy? For det blir ikke jul uten henne. Klarer de å finne henne i tide, og overbevise henne om at hun betyr alt for dem, hver dag hele året?
Milly Johnson, Julestormen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En kjempekoselig julebok, helt perfekt for meg. Og så annerledes plott.
6 personer må søke ly for den verste stormen i manns minne. Et eldre homofilt ektepar. En sjef og en sekretær. Mann og kone, som skal møtes for å skrive under skilsmissepapirer. De finner en stengt pub og førstemann som kommer dit, bryter seg inn. Merkelig nok finner alle veien dit, selv om adressen ikke vises på gps-en. Og det er mye som er merkelig. Puben er fylt opp med mat for hele julen.
Sammen må de lage mat, de spiller spill og vi får deres historier. Utrolig koselig. Passe dose romantikk for meg.
Varme og kjærlighet og julestemning, det vi ønsker oss i en julebok.
Så skal ikke jeg røpe slutten her, den må du lese deg til selv, for kanskje er ikke alt slik det ser ut. Er det julenissen som har vært på ferde skal tro.
Julestormen – ekte julehygge fra Sunday Times-bestselgerforfatter Milly Johnson!
Det nærmer seg jul og det snør. Mye. Dypt inne i Yorkshire Moors ligger en liten landsby, der en pub vil bli redningen for seks mennesker som tvinges til å søke ly …
Mary har i fire år forsøkt å få Jack til å legge merke til henne, men han ser henne bare som den effektive assistenten sin. Vil det å være innesnødd sammen med ham gi henne muligheten hun så lenge har ventet på?
Bridge og Luke skulle bare møtes i fem minutter for å signere skilsmissepapirene. Hvordan skal de holde ut å være innestengt sammen?
Charlie og Robin var på vei til et luksushotell i Skottland for å feire en helt spesiell jul. Men i denne puben vil de oppleve noe ganske annet, og kanskje enda mer spesielt …
En historie om å vite når man skal holde fast og når man skal gi slipp, om vennskap, kjærlighet og julens magi. Nydelig, varm og full av inderlige følelser, Julestormen er den perfekte juleromanen!
Natalie Normann, Juleselskapet.
Leseeksemplar fra Bladkompaniet.
Denne er beklageligvis ikke med på bildet. Jeg skulle lage en ny stabel når den kom, men jeg glemte det.Men på dette bildet, fikk den være med.
Her er noen linker til tidligere blogger om julebøker.
Dette var også en koselig julebok. Litt som å se på en romantisk film fra gamle dager. Vi skal tilbake til 1890 og juleforberedelser i Haugesund.
Koselig for meg at jeg var i Haugesund for et par år siden og kunne se for meg hvor ting var hen. Å
For meg ble den veldig lett, det er nesten bare kos og lett romantikk, men jeg vet at mange elsker denne type bøker. Er du glad i serieromaner, vil denne absolutt falle i smak. Og jeg koste meg, jeg gjorde det, for det er tilbake i tid og man kan bare lene seg tilbake og slappe av.
Men kunne nok definitivt ønsket meg litt mer utfordringer, for at den skulle komme på topp.
Men det er viktig å huske at hva man liker, er så forskjellig. Jeg har mine preferanser, andre har sine. Jeg leser mye og er litt kresen. Jeg vil det skal gripe meg litt i hjerterota. Samtidig vet jeg om mange som ikke orker at det blir trist og vanskelig, særlig i julebøker, så det er bra det er noe for enhver smak. Liker du lette, romantiske bøker fra gamle dager, da anbefaler jeg denne koselige juleromanen.
HAUGESUND, 1 890
Myrthild klamrer seg til håpet om at kjæresten Oscar, som falt på sjøen, på mirakuløst vis skal ha overlevd. I mellomtiden gjør hun alt hun kan for å skape julestemning i farens skipshandel, som hun nylig har overtatt …
Petrine elsker jobben som ekspeditrise i Borgens skipshandel og sniker seg til å lese de romantiske føljetongene de selger der. Drømmen er å treffe en mann som er like fantastisk som den kjekke greven i bladet.
Rederdatteren Henriette er opp etter ørene forelsket i Myrthilds bror, Amandus. Men vil hennes mor godta en vanlig kontoransatt som datterens ektemann?
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd
Leseeksemplar fra Fagervik forlag.
Ny bok fra Kjølner, er bestandig hyggelig. Nå har hun blandet krim og julebok. Det ser jeg flere forfattere gjør nå, så det kommer nok til å bli en ny trend.
Dette er det som kalles kosekrim. Husmorkrim var det noen som kalte det, når vi var på Osterøy, men den benevnelsen er jeg ikke enig i. Jeg tror både menn og kvinner, i alle yrker, kan like denne typen krim, ihvertfall hvis de ikke absolutt må ha full action. Ja, for det er et drap, men her finnes det ikke noe makabert. Litt Agatha Christie lignende.
Det er i samme stil som bøkene om privatdetektiv Olivia, småhumoristisk og koselig, men her har vi mange detektiver. En hel gjeng beboere og ansatte på Sjøfryd aldershjem.
Siden de er mange, tar det litt tid å komme inn i historien og bli kjent med denne brokete forsamlingen. Men når man først blir kjent med de, blir man jo glad i de.
Like spennende som mordetterforskingen, er den forelskede bestyreren Lea som har funnet drømmemannen. Eier av en lavendelgård i Grasse i Frankrike og sånn en innmari kjekk kar. Hmmmmm, kan det være kjærlighetssvindel eller dukker kjekkasen opp som en lekker julegave? Ja, her kan alt skje.I tillegg får vi juleforberedelser så vi nesten lukter når julekakene blir brent.
Morsomt er det at også noen av personene fra andre av Kjølners bøker dukker opp.
Kjempeunderholdende og koselig julebok fra Kjølner og jeg går ut fra at denne gjengen nok vil få flere mysterier å etterforske.
Den tidligere flyvertinnen Kitty jobber på nydelige Sjøfryd, et eldresenter bebodd av en gjeng originale eldre, trivelige ansatte og hjelpsomme gjengangere. Julen nærmer seg med stormskritt, og storm er det også den natten stakkars Teddy faller ned i bølgene. Noe muffens må det være med dødsfallet. Det mener iallfall selvoppnevnte Sjøfryds Snushaner, som setter seg fore å oppklare det mulige drapet. Kitty, som på hjemmebane mater fisken Wanda, vil også finne ut hvem som rappet Colins elskede koi-er og lurer på om han mekker på lekre Jaguarer eller noe annet smekkert. Og er råkjekke Ron, lavendeldyrker i Grasse og godhjertet flyktninghjelper, for god til å være sann? Ting tyder på mye, men alt faller kanskje på plass når julen kommer, med et sammensurium av snushaner, gamere, norske kaker, islandsk hai, noe vakkert og noe britisk.
Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gleder meg derfor veldig til ny bok av Verghese. Den har fått gode kritikker.
Dette er en vidunderlig leseopplevelse. Jeg har lest 400 av 700 sider og jeg vil lese den ut nå i desember. Denne kommer til å komme langt opp på pallen, når favorittbøkene skal kåres, ved nyttår.
Liker du velskrevne romaner fra andre land og tidsepoker, anbefaler jeg denne varmt. Egentlig en “må lese”, for alle som elsker bøker.
Dette er en slik roman som gjør at jeg takker meg selv for at jeg leser, for lesing av slike fantastiske historier, rører noe inni deg og livet ville blitt tommere uten. Og for ikke snakke om at vi utvider bevisstheten og tankegodset vårt så vi får en bedre forståelse for verden rundt oss.
Jeg gleder meg til å fortsette lesingen.
En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.
Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?
Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.
Rita Nilsen, Ekko
Leseeksemplar fra Prego Mobile forlag
Rita møtte jeg på krimhelg på Osterøy nå i høst. Hun hadde så sterk en historie at jeg skjønte at den boken må jeg lese. Hun minte oss på at det er hennes historie som fortelles og det er det viktige, for hun har ingen nobelspris i litteratur og vi måtte huske det.
Og dette er en sterk historie, men jeg hadde i deler av den, en utfordring med å henge med. Det ble mye hopping i tid og personer og ulike jobber Rita har, så jeg får ikke sammenhengen. Jeg manglet også kunnskap om rusavhengige og hvilke utfordringer de har, så jeg faller litt av for jeg forstår ikke alt. Det er litt synd, for det er viktige ting hun tar opp, nemlig dette at det er mange som jobber innen rusomsorg som utnytter systemet, meler sin egen kake og gjerne har en annen agenda og dermed motarbeider de som de egentlig skal hjelpe.
Det kommer mer og mer frem historier om at det er mye snusk og fanteri, i ulike hjelpeorganisasjoner. Derfor er slike bøker viktige.
Rapport fra et tidligere gatebarn – en rystende virkelighet. Rita Nilsen (61) ble misbrukt av en voksen mann før hun var 6 år, ti år gammel var hun på vei inn rusmisbruk. Fra hun var 12 til 14 var hun i prostitusjonsmiljøet i Stenersgata i Oslo sentrum. 14 år gammel flyttet hun til et telt på Ekebergsletta. Dette året ble hun registrert som et av de første gatebarna i Oslo. I sin nye bok «Ekko – i helvete finnes ingen solidaritet», forteller Rita Nilsen direkte og usminket om sitt liv. Men hun tar også et oppgjør med organisasjonene som arbeider blant rusmiddelavhengige og deres pårørende. Hun har mye på hjertet og legger ikke så mye som en trikkebillett imellom når hun forteller – levende, engasjert og sterkt. Hun vet hva hun skriver om; hun har selv vært der. – Da jeg kom i puberteten, var jeg godt innrøyka og hadde drukket såpass mye at jeg ikke spydde lenger når det begynte å svinge litt i hue. Jeg følte bare ro og at jeg var hel. Da hadde jeg allerede levd som en vagabond i et par tre år rundt om i ulike miljøer over hele Oslo. Likevel ble jeg alltid bare en fremmed gjest, og jeg etablerte meg aldri som et fast gjengmedlem. Omsider gikk det bra med Rita. Hun kom seg ut, opp og frem. Etablerte en egen stiftelse, tok utdannelse og hjelper i dag andre som jobber med å komme seg ut av rusmiddelmisbruk og destruktivt levesett. Men etter 25 år som rusfri og hjelper, skjer det noe hun aldri i sin villeste fantasi ville trodd skulle skje. Noe som kunne sendt henne rett tilbake dit hun kom fra. Hennes bok er et rystende dokument som ikke bør gå storsamfunnet forbi. Til det er det rett og slett for viktig.
Kristin Harmel, Datteren i Paris
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Harmel svikter ikke. Enda en altoppslukende bok fra Paris, andre verdenskrig. Umulig å legge fra seg før den var ferdig lest.
Det handler om de som måtte sende barna sine bort for at de skulle være trygge.
Hvordan traumene forfølger en og det er vanskelig å leve videre.
Jeg liker å lese forfatterens merknader bakerst i boken, men gjør ikke dette før etter at boken er lest, for her røpes noe av handlingen som er svært viktig. Det gjorde ikke meg så veldig mye, men jeg tror det vil ta bort mye av spenningen fir mange.
Dette er Kristin Harmel på sitt beste, synes jeg. Jeg har likt alle bøkene hun har skrevet, noen dog litt mer enn andre. Hun er i denne romanen tilbake i den lille landsbyen hun var i Boken med glemte navn, men bøkene er ikke i serie, så de kan leses frittstående
To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover. Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres. Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus. Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.
Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Jeg begynte på denne og den virket å være fantastisk…….men….
Jeg kjente jeg greide ikke mer krig denne måneden, så den må også flyttes til en annen måned, neste år. Alt til sin tid.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
De bergtatte er en av favorittkrimbøkene mine i år. Jeg krysser fingrene for at Glassmannen er like bra.
Denne gleder jeg meg sånn til og har flyttet den til desember.
Fra omslaget: Ny bok i Anders de la Mottes bestselgende serie.
Politietterforsker Leonore Asker har så vidt funnet seg til rette som leder for Avdelingen for fortapte sjeler da hennes far tar kontakt etter flere års taushet. Han har politiet i hælene etter funnet av et lik, og forlanger Leonores hjelp. Hun går motvillig med på å hjelpe ham, og innser at hun vet hvem den døde er. Er faren så uskyldig som han hevder? Samtidig flytter Leonores gamle venn Martin Hill til et avsides gods for å skrive biografien til en mektig næringslivstopp, men oppdager fort at stedet har flere historier – om mystiske lysskjær og lik som mangler øyne.
Mens Asker og Hill nøster i virvaret av tråder, stiger en skikkelse frem fra mørket. En som har sovet lenge og gjør seg klar til å stille sin sult.
Glassmannen er andre bok i Anders de la Mottes bestselgende serie om Avdelingen for fortapte sjeler, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.
Elif Shafak, Fikentreet
!eseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.
Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.
Vi var nemlig var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.
Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.
Fikentreet måtte flyttes til 2023 stabel, i 2024 og det irriterer meg, men det står så mange i kø og det er jo i og for seg en ren lykke.
Fra omslaget: Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående så da går det nok bra.
Jeg følte ikke for krim denne måneden. Denne blir derfor flyttet til desember så får vi se hvor mange krimbøker som da blir lest.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill. Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne måtte flyttes på igjen. Gleder meg til å lese, men når bare ikke over alle. Skal flytte alle 2023 bøkene over i en ny stabel. April kanskje?
EN DEBUTROMAN FULL AV FØLELSER
Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.
Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.
Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.
Shaunna J. Edvards og Alyson Richman, Som en rød tråd
Fra omslaget: En kraftfull roman, løst inspirert av forfatternes familiehistorier, som kommer til å sitte i leseren i lang tid. New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes. Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham. Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Fra omslaget:Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roman om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid. 1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg. Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?
Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.
Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.
Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.
Noen rett i pocket og det er bra, for de skal på ferietur.
Flere av de i desemberstabel er flyttet hit fra andre stabler.
Bestandig stabler jeg opp mange flere enn jeg når over.
Jeg får aldri lest alle jeg planlegger å lese.
Nå i november lager jeg presentasjoner av stablene helt ut mars, siden jeg skal mye på reisefot.
Derfor kan det nok bli litt rot i systemet mitt, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Jeg gjør jo ikke dette fordi jeg må, jeg gjør det fordi jeg har lyst.
Det er en luksus for meg i hverdagen, å ha så mange bøker å velge blant.
Jeg får leseeksemplarer ,men er ikke betalt eller pålagt å lese de.
Jeg er nøytral når jeg skriver omtaler.
Jeg analyserer ikke bøkene, skriver bare min mening.
Under bildene limer jeg inn teksten som står på omslagene.
Jeg skriver ikke egne resymeer, for det tar tid og det går utover lesetiden.
Dette er min måte å gjøre det på.
Denne måneden har det vært litt knuffing.
Dette fordi flere fra november ikke ble lest og de ble flyttet til desember
Men så er det noen som må vente til over nytt år og det var de ikke særlig glad for.
De ble rett og slett irritert, når de så at det kom til nye, som aldri har vært i stabelen før.
Jeg prøvde å argumentere for at disse nye måtte også få lov til å vise seg frem i all sin stas.
Og de som har vært i stabel før, ja de har jo fått vist seg frem, noen til og med flere ganger.
Men at alle var blid, nei, det var de ikke.
Noen av de mest kjente var også litt furtne for å bli flyttet fra november til desember.
De prøvde å presse ut de som lå i november og skrøt av hvor store de var.
Men her er det ikke hvor kjent de er som bestemmer, det er kun hva jeg har lyst til å lese der og da
Det må de bare finne seg i rett og slett.
Og ikke nok med det, men stabelen ble endret helt til det siste, for nye kom til.
Det betyr at enda flere måtte ut og det var slett ikke bra.
De synes rimelig synd på seg selv, kan du tro.
Det er blitt noenlunde rolig igjen nå heldigvis, men det var et sabla leven.
Og de krangler jo på ulike språk også, i munnen på hverandre.
Er det rart jeg blir sliten, sier nå jeg.
Ja, det glemte jeg. Jeg leser Abraham Verghese, Vannets pakt, 700 sider.
Fantastisk bok som jeg må lese ut før jeg begynner på stabelen.
Leseeksemplar fra Gyldendal.
Forfatteren bak Alene sammen.
Daniel Silva, Cellisten
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Dette er en spionthriller. Det går nok rett hjem hos den mannlige delen av reisefølget.
Intrigemesteren Daniel Silva med ny bok om spionen og kunstkonservatoren Gabriel Allon. En russisk milliardær blir forgiftet og Gabriel Allon spinner rundt i Europa i jakten etter svar. Et musikalsk geni viser seg å være den som har nøkkelen til sannheten om vennens død. Plottet Allon avslører leder ham til hemmelige kanaler som fører dypt inn i vestlig demokrati, der penger og makt utveksles og truer med å rive ned en allerede skjør global orden. Cellisten er en spenningsroman som tar pusten fra deg og som nok en gang viser at Silva fortjener sin plass ved siden av le Carré og Forsyth som en av vår tids beste forfattere av spionthrillere.»
Ingrid Berglund, Det svakeste ledd
Leseeksemplar fra Gyldendal
Berglund liker jeg svært godt og gleder meg til å lese henne på ferie. Hun har gitt ut de tre eldste bøkene sine i heftet format, ypperlig for kofferten. Det er foreløpig helt uaktuelt for meg å ha med lesebrett på ferie. Det første vi gjør når vi kommer frem er å lage oss bibliotek. Vi stabler de opp og det gir oss en ekstra luksus feriefølelse. Fri, sol, lesing. Herlig. Og nå skal bok 1 få være med til Gran Canaria. Bok 2 og 3 skal få reise lenger, nemlig helt til Sydney.
Iselin Norman (31) er psykolog. Jobben hennes er å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med sitt indre, få dem til å godta det de ser, for slik å finne harmoni med seg selv. Hun lærer dem å bekjempe sine problemer og traumer på egen hånd. Nå er mennene i hennes liv er borte. Og hun makter ikke å hjelpe seg selv.
Den ene mannen var hennes far. Den pensjonerte journalisten og drukkenbolten er død. Det var ikke uventet slik han levde. Det som er uventet, er at noen har drept ham. På åpen gate i Oslo. I fortvilelsen over å ha mistet sin aller nærmeste finner hun styrke til å kvitte seg med den andre mannen i sitt liv, Andreas, hennes store kjærlighet.
Andreas er politimann i Kripos. Iselin skal komme til å trenge ham av den grunn også. For to dager etter sin egen begravelse har Iselins far satt inn en personligannonse i Aftenposten til henne! Annonsen inneholder et stedsnavn, det første sporet av flere som skal lede Iselin og Andreas inn i den siste saken faren arbeidet med – hemmeligheten om det norske tungtvannet. Noen visste at han arbeidet med en sak som aldri måtte komme på trykk.
Jan Erik Fjell, Gjemsel
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest noen av Fjell, men mangler noen, tror jeg leste de tre første og dette er nummer 6. Men jeg har ikke fått tak i de jeg mangler og satser på at jeg greier meg uten. Jeg har så mange gode forfattere som jeg henger etter med. Jørgen Jæger, Trude Teige, Anne Holt, Gunnar Staalesen, Jan Egeland, og flere.
Denne er ikke med på det nye bildet for gubben har stjålet den med seg på jobb. Denne skal være med på ferie.
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.
Dette ble en favorittserie allerede etter første bok. Gleder meg. Ferie og Ruth Galloway sammen, ja bedre kan ikke jeg ha det
Ruth blir sjokkert og lei seg da hun får beskjed om at hennes venn og tidligere kollega Dan Golding har omkommet i en brann. Men da hun får et desperat brev fra Dan, blir Ruth mistenksom også. Brevet var nemlig sendt dagen før han døde. I brevet forteller Dan om et banebrytende arkeologisk funn han har gjort, og at han fryktet for konsekvensene.
Var Dans død knyttet til funnet? Sammen med politioverbetjent Harry Nelson er Ruth fast bestemt på å komme til bunns i saken. Men noen er villige til å gå over lik for å holde de arkeologiske funnene hemmelige, og snart kan det virke som om ingen er trygge …
Det tause vitnet er femte frittstående bok i suksesserien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Harry Nelson. Elly Griffiths’ krimromaner er elsket og hyllet over hele verden.
Elly Griffiths, De utstøtte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 6 i serien
Under en utgravning ved Norwich Castle finner arkeolog Ruth Galloway skjelettet til mor Krok, en kvinne som ble hengt i 1867 for å ha myrdet flere barn. Politioverbetjent Harry Nelson har ikke tid til drapssaker fra 1800-tallet. Han er dypt involvert i en tragisk sak der tre barn i samme familie er funnet døde. Så skjer det en kidnapping, og det eneste politiet har å gå videre med er en lapp fra gjerningspersonen. Da et TV-team kommer for å dramatisere mor Kroks liv, blir Ruth tilfeldigvis dratt inn i Nelsons politietterforskning.
Er det en sammenheng mellom de døde barna fra Nelsons sak og barnet som er blitt kidnappet? Kan det være samme gjerningsperson som står bak? Og så forsvinner enda et barn …
Marianne Cronin, 100 år med Lenni og Margot
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ny forfatter som blir med på ferie, det er jo kjekt. Jeg har sett fine omtaler av denne.
Livet er kort. Ingen vet det bedre enn 17 år gamle Lenni. Men som hun snart vil finne ut, handler det ikke bare om hva du får ut av det livet du har, men også hvem du tilbringer tiden din med.
På sykehuset der hun er innlagt med uhelbredelig kreft, blir hun med i en kunstgruppe. Her treffer hun medpasienten Margot, en frisinnet 83 år gammel kvinne. De finner umiddelbart tonen, og det går opp for dem at de to til sammen har levd i 100 år.
For å hylle disse årene bestemmer de seg for å male episoder fra livet sitt: om å bli gammel og forbli ung, om å spre glede og oppleve vennlighet, om tapt kjærlighet og om å finne den rette.
Båndet mellom dem blir stadig sterkere, og det er tydelig at livet ikke er helt ferdig med Lenni og Margot ennå.
Kristin Hannah, Sannhetens øyeblikk
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest mange av Hannah, men har også noen igjen. Jeg synes hun skriver bra og det er alltid gripende. Denne er nylig utgitt på norsk.
Sannhetens øyeblikk av Kristin Hannah er en gripende feelgoodroman som vil begeistre hennes mange tilhengere.
De tre søstrene Grey har alltid vært nære. Da moren døde, og faren trakk seg inn i seg selv, hadde de bare hverandre.
Winona, den eldste søsteren, lengter etter farens anerkjennelse. Hun vil heller lese en bok enn å ri på en hest, og selv om hun utdanner seg til en dyktig advokat, vet hun at hun ikke er den datteren han ønsket seg.
Aurora, den mellomste, er den som megler i alle konflikter og vil at alle skal være venner, samtidig som hun selv lever i et ulykkelig ekteskap.
Den yngste, Vivi Ann, er yndlingsdatteren som tar hånd om gården og beundres av alle. Ikke minst av Luke, som har vendt tilbake til den lille byen. Men Vivi Ann har fått øynene opp for den nyansatte gårdsgutten, Dallas.
Da Vivi Ann følger sitt hjerte og tar en skjebnesvanger avgjørelse, forandres alt. Plutselig blir søstrene satt opp mot hverandre, lojaliteten testes og hemmeligheter blir avslørt. Og en grusom hendelse truer med å rive livet deres i stykker.
Patricia Wilson, Min greske familie
Leseksemplar fra Cappelen Damm
Jeg er svært glad i Wilsons bøker fra Hellas og jeg har kun igjen denne nyeste og en eldre utgivelse igjen å lese. Med mye ferie i vinter, må jeg prøve å få begge lest.
I denne hjertevarme romanen – basert på nyere gresk historie – følger vi tre generasjon av samme familie, splittet av krig og hemmeligheter.
På den greske øya Kastellorizo må unge Sofía sette sine egne drømmer til side for å hjelpe storesøsteren Maria med hennes stadig voksende familie. Andre verdenskrig truer i horisonten, og søstrene blir snart skilt for alltid …
Olivia er fortvilet etter en vond skilmisse og morens dødsfall. Hun føler seg inderlig ensom, og i håp om å finne ut mer om familien, reiser hun til Kastellorizo sammen med sin grandonkel George. Det var her hennes bestemor Sofía vokste opp, og det var her hennes mor ble født, men stort mer vet ikke Sofía om sin greske familie. Sammen med George begynner hun å grave i familiehemmelighetene, og de blir snart helt oppslukt. Men det er kanskje ikke alle sannheter som tåler dagens lys?
Marie Næss, Er jeg på jorden som de sier
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Denne ser svært interessant ut.
18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være.
Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube – alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk – ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.
Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående, så da går det nok bra. Denne er blitt flyttet litt fra måned til måned, grunnet lite lesing av krim.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill. Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
De bergtatte er en av favorittkrimbøkene mine i år. Jeg krysser fingrene for at Glassmannen er like bra.
Fra omslaget: Ny bok i Anders de la Mottes bestselgende serie.
Politietterforsker Leonore Asker har så vidt funnet seg til rette som leder for Avdelingen for fortapte sjeler da hennes far tar kontakt etter flere års taushet. Han har politiet i hælene etter funnet av et lik, og forlanger Leonores hjelp. Hun går motvillig med på å hjelpe ham, og innser at hun vet hvem den døde er. Er faren så uskyldig som han hevder? Samtidig flytter Leonores gamle venn Martin Hill til et avsides gods for å skrive biografien til en mektig næringslivstopp, men oppdager fort at stedet har flere historier – om mystiske lysskjær og lik som mangler øyne.
Mens Asker og Hill nøster i virvaret av tråder, stiger en skikkelse frem fra mørket. En som har sovet lenge og gjør seg klar til å stille sin sult.
Glassmannen er andre bok i Anders de la Mottes bestselgende serie om Avdelingen for fortapte sjeler, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.
Jón Kalman Stefánsson, Gul ubåt
Leseeksemplar fra forlaget Press
En av mine favorittforfattere. Han er spesiell. Skriver så annerledes.
En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn Yellow Submarine på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke dette enklere.
.Vi møter gutten senere i livet som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.
Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring, der gutten med nysgjerrighet og innsikt plukker barnetroen fra hverandre. Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Maaza Mengiste, Skyggekongen
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.
Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt?
Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen.
Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne.
Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.
Gill Paul, Søstre i krig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gill Paul venter og venter og jeg vil lese, men så er det å komme dit, når det er så mange som sloss for en plass i lesekøen. Denne vil bli prioritert denne måneden.
Året er 1854. Lucy Harvington trosser sin familiens formaninger og giftet seg med offiseren Charlie Harvington. Sammen drar de til Ukraina hvor han skal kjempe i Krimkrigen. Lucy og de andre kvinnene blir maktesløse i møte med krigens redsler. Her dag frykter de for mennenes liv, og det er syke og skadde soldater overalt. De oppdager også at hæren ikke har ofret en tanke på kvinnene som følger mennene til fronten. Og hva om Charlie dør – hva skjer med Lucy da? Dorothea blir så bekymret for Lucy, at hun på tross av familiefeiden drar for å finne henne. Hun slutter seg til en delegasjon sykepleiere under ledelse av Florence Nightingale. Ingen av søstrene aner hvilke prøvelser de vil møte på hver sin kant. De plages av sykdommer og strever med den nådeløse kulden. Men i skyggen av krigens redsler finnes også muligheter til å oppleve kjærligheten.
Shaunna J. Edvards og Alyson Richman, Som en rød tråd
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Mange av mine favorittforfattere i desember. Jeg leser alt av Richman og har likt alle.
Fra omslaget: En kraftfull roman, løst inspirert av forfatternes familiehistorier, som kommer til å sitte i leseren i lang tid. New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes. Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham. Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Fra omslaget:Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roman om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid. 1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg. Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?
Isabel Allente, Vi den kjenner mitt navn
Leseeksemplar fra Gyldendal
Og for ikke snakke om Allente. Tror jeg skulle hatt flere dager i desember.
Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.
Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.
Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.
Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!
Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.
Harmel svikter ikke. Enda en altoppslukende bok fra Paris, andre verdenskrig. Umulig å legge fra seg før den var ferdig lest.
Det handler om de som måtte sende barna sine bort for at de skulle være trygge.
Hvordan traumene forfølger en og det er vanskelig å leve videre.
Jeg liker å lese forfatterens merknader bakerst i boken, men gjør ikke dette før etter at boken er lest, for her røpes noe av handlingen som er svært viktig. Det gjorde ikke meg så veldig mye, men jeg tror det vil ta bort mye av spenningen fir mange.
Dette er Kristin Harmel på sitt beste, synes jeg. Jeg har likt alle bøkene hun har skrevet, noen dog litt mer enn andre. Hun er i denne romanen tilbake i den lille landsbyen hun var i Boken med glemte navn, men bøkene er ikke i serie, så de kan leses frittstående
To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover. Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres. Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus. Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.
Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gleder meg derfor veldig til ny bok av Verghese. Den har fått gode kritikker.
100 sider og jeg er oppslukt.
En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.
Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?
Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.
I dag måtte jeg avsted og ta blodprøvene mine, så de er klar til Lars Omdal ringer meg, siste uka før jul.
Jeg ser folk er svært opptatt av julefeiring.
Det er ikke jeg.
Merkelig hvordan dette har endret seg med årene.
Før var jeg veldig “julete”.
Nå gjør det meg ingenting om jeg hadde sittet alene julaften.
Men jeg husker hvor sint jeg var på min mor som ikke orket å pynte til jul lenger.
Før var julen magi.
Den brakte med seg så mye vi ikke hadde resten av året.
Nå lever vi i overflod, veldig mange av oss.
Og for de som har dårlig råd, blir julen verre enn noe.
Og her jeg sitter i stolen min, tenker jeg på alle de smilende ansiktene jeg har møtt på denne lille turen min.
På legesenteret blir du tatt hjertelig imot og en hyggelig prat.
Etterpå er jeg innom Norli Åndalsnes for å kjøpe meg kopipapir.
Enda flere koselige mennesker.
Der møtte jeg også min søte, snille svigerdatter, som var på litt julehandel.
Og på apoteket er de smilende og blide.
Prøvene tas fastende og jeg ble fristet til å gå innom min tidligere arbeidsplass, Mixkiosken midt i sentrum.
Jeg ville ha med meg en fylt baguett hjem.
Jeg bestilte den, før jeg gikk til apoteket og bokhandelen, så han hadde holdt den varm til meg, i ovnen.
Og til og med skrevet en hyggelig hilsen.
Prøv hva som skjer med deg når du leser disse ordene.
Ha en fin dag.😊
Jeg er ikke så flink til å bruke disse ordene, for de faller liksom ikke naturlig for meg, men det gjør noe med deg, ikke sant?
Og om man ikke bruker akkurat de ordene, kan man ihvertfall smile.
Et smil kan løfte humøret både på seg selv og andre.
Med pepperoni og bacon og jeg toppet også med litt rømmedip, fra helga. Namnam.
Husk dette hvis du er på Åndalsnes,
I går hadde jeg to potetballer, jeg fant i fryseren.. Vi fikk en haug fra en venninne, for en stund siden og greide ikke å spise alle. Først stekte jeg en potet og litt kålrot, før jeg hadde i bacon, 1 grillpølse og potetballen. Fryseren min rommer nemlig mange små restemiddager.
I dag har jeg en boks med litt fiskeboller i karrisaus og en bit panert sei, pluss en boks med enda en fiskebit.
Så skal jeg koke en potet og en gulrot.
Jeg nei, jeg har ikke gjort noe galt.
Kjære vene, jeg er 16 år.
Fyker ikke rundt lenger jeg.
Ligger bare på badet og sover.
Ja jeg mjauer og mjauer for at du skal fyre opp og følger deg bort til ovnen, men du er håpløs.
Gleder meg til matfar kommer hjem.
En liten tur ut kanskje. Har ikke vært ute på en uke.
Vanligvis snur jeg i døra og går inn igjen.
Æsj, det er jo 10 minusgrader!!
Kanskje på tide å ta inn klærne, som har snurret seg rundt i vinden.
Mmmm, det lukter så frisk av klær som tørker ute.
Denne er ferdig lest og venter på omtale.
En svært sterk historie fra andre verdenskrig, der noen må gi barna sine til andre, for at de skal være trygge.
Jeg ble spurt i dag om hva jeg har i inntekt på bloggen.
Da kunne jeg ærlig svare at der er det ikke penger å hente.
For noen år siden tjente rosabloggerne rått på reklameavtaler, for de hadde 100 tusen lesere hver dag.
Den tiden er over, her er det ingen reklameavtaler og ikke 100 tusen lesere, men 3-400 lesere hver dag.
Jeg blogger ikke for pengene, men for å ha noe å gjøre på, når jeg er parkert hjemme.
Jeg får mange Leseeksemplarer, men de kunne jeg lånt på biblioteket.
Og jeg bruker tusenvis av kroner, på bokmøter av ulike slag, for de må jeg koste selv.
Nå blir det mindre inntekt i huset når gubben blir pensjonist, så da må nok også bokmøtene reduseres.
Men jeg kan å kose meg.
Jeg skal krølle meg ned i stolen her, med Vannets pakt.
Jeg har lest 100 sider og dette er en slik roman som suger deg inn og du kjenner tærne krøller seg under pleddet.
Jeg får besøk på ettermiddagen, men utenom det, skal det leses.
Kanskje se finalen av Kokkeskolen.
Vinneren ble avslørt for meg, men det gjør ikke så mye.
Kanskje er det et tegn på at jeg kan utsette tv-tittingen.
I morgen skal nemlig en ny bokstabel presenteres og fredag skal jeg oppsummere månedens leste.
Da skulle jo Vannets pakt vært ferdig lest, men 600 sider igjen, så det kan være den må være med litt inn i desember.
