Kjære kjære deg Hvor høyt er du elsket Akkurat som når vinden blåser i trærne ute, slik har ditt liv vært Wow hvor du har vokst som menneske, som deg Stammen din blir mer og mer kraftfull og solid Du strekker ut dine greiner for kunnskap Du blir bare vakrere og vakrere jo mer du lar ditt indre få stråle Mer og mer blir du deg Så enkelt er det Du blir deg
Så mange år du har gjemt deg Men vet du, at det var det du hadde behov for En knopp brer aldri ut sine kronblad før tiden er der Og tiden har ikke vært inne før nå
Og få bivåne hvordan du nå forserer hindringer som før stoppet deg, er nydelig Det ene kronbladet etter det andre Det er bare så vakkert Men rush ikke, ingenting haster Fortsatt må du være deg Alt kommer til riktig tid Mennesker kommer deg i møte akkurat i rette øyeblikk Stress ikke
Og nå venter nye eventyr på deg Ny læring Nå er tiden inne og du vet det Du kjenner det i hjertet ditt Men igjen husk å bruke tid Lytt til hjertet ditt, det viser vei Steg for steg Vær deg selv Vær deg selv fullt ut
Säfstrand skriver så tærne krøller seg i velvære her og verden forsvinner rundt meg. Jeg koste meg innmari mye med denne romanen. En liten dose romantikk, bare akkurat passe, slik det skal være.
Men en stor, kjempestor, dose vennskap, varme og medmenneskelighet.
Det er ikke enkelt å være en perfekt mamma når bagasjen man bærer på i ryggsekken, er ganske tung.
Jeg har ikke så mye mer å si enn det som står på omslaget, annet enn at dette er en roman jeg tror alle vil like.
Jeg skal lese hver eneste bok Caroline Säfstrand gir ut.
Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.
Leser på dagtid:
Ragnhild Nilsen, Fra Tornedalen til Havlandet.
Leseeksemplar fra Ruija forlag
Denne gleder jeg meg så til. Min mor som også heter Brita, oppkalt etter sin mormor, hadde en mor som var kvensk og kom til Vest-Finnmark.
Jeg elsker derfor slike romaner og takker min bokvenn, som tipset meg om denne.
Jeg likte også godt romanen til Ingeborg Arvola, med samme tema
Fra omslaget:Kritikerrost roman! Les anmeldelse i avisa Nordlys ved forfatter Irene Larsen her. Året er 1866, og vi befinner oss i Kukkola. Det er urolige tider, uår og nød, og mange søker et nytt og bedre liv i Norge. Brita Salomonsdatter legger ut på vandring til Alta, og drar videre med båt til Målsnes. Her blir hun tjenestepike hos den langt eldre handelsmannen Fredrik Konrad Hansen. De blir gift og får etter hvert fem barn.
Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra for at barna skal bli kjent med livet til sine kvenske slektninger. Vi møter naboer og venner som er viktige for Brita, men som også gjør livet hennes komplisert, og vi blir kjent med Målsnes som handelssentrum og åsted for historiske begivenheter. Som husfrue får Brita noen gode år, før livet hennes endres dramatisk.
Leser på senga:
Erica James, Den bortgjemte hagen
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg leser alle bøkene Erica James gir ut. De aller fleste har jeg likt godt. Hun skriver fine underholdningsbøker.
Fra omslaget: Dette er en av Erica James’ beste romaner hittil: En dypt fengslende historie om familiehemmeligheter og kjærlighet! Vakre Larkspur House er omgitt av en magisk hage, skapt av den anerkjente hagedesigneren Elfrida. Sammen med sin livsglade venninne Bess driver hun den majestetiske eiendommen. I London opplever unge Libby sitt verste mareritt da hun finner forloveden i seng med bestevenninnen, bare uker før de skal gifte seg … I sin fortvilelse rømmer Libby til sin grandtanten, i håp om å finne en måte å komme til hektene på. Libbys ankomst til Larkspur House bidrar imidlertid til å rive opp i Bess og Elfridas fortid, og før de to kvinnene kan hjelpe Libby med å stake ut en ny kurs, må de tak i sine egne uuttalte hemmeligheter og tapte kjærlighet
Tirsdag var jeg hos psykomotorisk fysioterapeut igjen.
Vi snakket om endringene jeg opplever.
Jo da, jeg blir sliten fortsatt, men når jeg hviler, kommer jeg meg igjen.
Det går ikke to uker i kjelleren.
Og det selv om jeg kjenner det nærmer seg tapping av blod.
Da blir jeg nemlig sliten og trøtt.
Jeg er stupferdig og kryper gjerne tidlig til sengs og sover i 10 timer.
Så i morgen skal jeg dra og få tappet av litt så jeg får mindre jern igjen.
Men på tross av dette, føler jeg kroppen restituerer seg bedre.
Jeg tillater den å slappe av, jeg sitter ikke og spenner alle muskler, slik jeg gjorde før.
Men stresset er der fortsatt.
Jeg kjenner på egen utilstrekkelighet når jeg er hjemme.
Så fortsatt er det noe å jobbe med.
Derfor har jeg grudd meg til noen ting, som må ordnes.
Det kom jeg i gang med i går.
Jeg lastet ned denne app-en og søkte visa til Australia.
Jeg gruer sånn når slike ting skal gjøres, for det trekker så mye energi når man står fast.
Men det gikk tålelig bra, så nå kan jeg hjelpe gubben.
Hvis han er lenge nok hjemme til at det er mulig.
Han er stadig på farten.
Heldigvis kom han hjem tidlig i går og han kjørte meg til Moa, utenfor Ålesund.
Jeg hadde nemlig tatt tak i en ting til, nemlig touchknappen på min kjære iPad.
Den så knust ut.
Apple opplever jeg som mirakuløst serviceminded.
Jeg går inn på brukerstøtte, klikker hjelp og de ringer meg øyeblikkelig, til og med på norsk.
De går inn på iPaden og sjekker hva som er galt.
Jeg hadde rett, den var nok mest sannsynlig knust, det var striper i den så fingeravtrykket ikke kan leses.
Jeg var så kvisam på å pakke og sende i post, så vi kjørte for å levere den og de ville sende den tilbake i posten.
Det gikk fint å ta i bruk min gamle igjen, takk og lov.
Meg uten iPad, nei, det gidder jeg ikke å tenke på en gang.
Mange bruker telefon, jeg har padda mi og den er i bruk hele dagen.
Den og bøkene er mitt hverdagsliv.
Og det var så inderlig vakkert hele veien utover.
1,5 time hver vei, ingen andre butikkbesøk denne gang.
Jeg kom også så vidt i gang med regnskapet mitt.
Å komme i gang er egentlig verst, men nå har jeg funnet frem det meste av kvitteringer ihvertfall og fikk ført noen før vi kastet oss i bilen for å levere iPad.
Gårsdagen er jeg derfor veldig fornøyd med.
Likevel er jeg ikke helt fri for indre stress i dag heller.
Kanskje vil blodtapping hjelpe på det også.
Det skal jeg forske litt på.
Kanskje girer kroppen seg mer opp.
I dag fikk jeg venninnebesøk.
Selv om de ikke klager om de får svart kaffe, ville jeg gjerne lage en salat.
Da fikk jeg god lunsj selv også.
I full fart slengte jeg sammen en tunfisksalat.
Jeg hadde en porsjon med kokt rød ris i fryseren.
Så kokte jeg egg og stekte rundstykker i airfryer, halvstekte fra fryseren.
tunfisk på boks, tomat, agurk, rødløk, avocado, paprika, salat.
Dressing av 1 stor ss grov sennep, 1 fedd hvitløk, litt sitronsaft, litt olivenolje, salt og pepper.
Alt blandes sammen, serveres med rundstykker.
Jeg skulle hatt mais, men det var tomt, så det klarte vi oss uten.
Etter at de hadde gått, satte jeg roboten i gang.
Ikke alle i huset er så glad i den som jeg er.
Jeg har bedt gjester lørdagskvelden, så greit å komme i gang med litt husarbeid.
Ihvertfall slik jeg slipper å gjøre selv.
Jeg og husarbeid er jo ikke bestevenner.
Dessuten så er det litt kaos på kjøkkenet, for vi har en vannlekkasje, så alt er plukket ut fra skapet under vasken.
Bra det ikke skjedde når jeg var hjemme alene.
Da ville nok hysteriet nådd nye høyder.
Og bra jeg har venner som ikke bryr seg med at det er litt kaos hos meg.
Nå skulle jeg vel egentlig fortsatt på regnskapet.
Men jeg bestemmer her og nå at det får vente til i morgen.
Nå vil jeg lese ut denne boken.
Den har altfor få sider, jeg kunne tenkt meg 300 flere, for jeg koser meg med denne.
Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Endelig er den ferdig lest. Den er utrolig bra, men uansett hvor bra en roman er, er 900 sider saktelesing drøyt for meg, så jeg er glad jeg er ferdig.
Jeg lurer på hvorfor de ikke kan kutte noen sider.
Men liker du gode romaner fra Sør-statene, anbefaler jeg varmt denne romanen med et navn jeg aldri kommer til å huske. Ikke forfatterens navn heller. Og det er jo litt trist for denne burde man lese. Noter deg derfor navn og tittel.
Den rommer hele historien, helt tilbake til slavetiden. Det er vonde historier om salg og misbruk av barn og diskriminering av kvinner. Det er rasisme i alle versjoner, blant alle raser. Det er undervisningsetatene med diskriminering der også og kvinne og mannsklubbene, innad i skolene, der det er streng kustus hvem som blir med og hvem som blir stengt ute. Huff, sier jeg. Et eget kastesystem der du har liten sjanse for å komme deg frem hvis du ikke er av de velstående.
Se opp for denne romanen. Den er storslått og jeg synes den er velskrevet. Men det er mange navn å forholde seg til, mange hendelser og vi hopper i tid, så dette er ikke en bok man pløyer gjennom i full fart.
Men jeg er svært glad jeg har fått lese den. Den har gitt meg mange gode lesestunder, men nok er nok.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
På dagtid leser jeg:
Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.
Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.
Jeg blir frustrert og irritert over hva folk kan finne på å si, uten at de i det hele tatt har peiling eller prøvd å sette seg inn i hva jeg holder på med.
Kanskje er healing et ord som må byttes ut.
Mange tror det er som det står i Bibelen at man vifter med en tryllestav og gjør at blinde kan se igjen.
Det er ikke slik.
Det er jeg selv et levende bevis på.
Jeg får mye healing, men er ikke frisk.
Det er ikke alt som helbredes.
Men sakte, men sikkert, blir jeg helere som menneske.
Men den jobben krever at jeg jobber mye med meg selv.
Legge forholdene til rette så kroppen bedres, I den grad det er mulig.
En healer kan heller ikke påstå, ja ikke er det lov heller, av man kan gjøre noen frisk.
Man kan ikke styre healingen.
Hadde man det, ville jo alle vært frisk.
Hvor mange healere er selv friske?
Healing er en hjelp til selvhjelp.
Du tar en migretablett og migrenen forsvinner….. men kommer igjen.
Det er et hjelpemiddel.
Slik er healingen også.
Det er universelle energier som kan løse opp blokkeringer og gi kroppen hjelp til å heale seg selv.
I den grad det er mulig.
Og ofte kommer det opp ideer du kan vurdere om de vil hjelpe deg.
Som: Er du plaget med senebetennelse i armene, kan det være du bør vurdere om du hviler dem godt nok.
Og en healer har aldri løsningene for deg.
Det er du selv som må vurdere hva som er riktig for deg.
Husk også at veldig mange som healer, som meg, ikke har noen fagutdannelse, så vær skeptisk.
Veldig skeptisk.
Noen lirer ut av seg mye bullskitt.
At du skal forlate familien din, si opp jobben din, dra til en retreat i India.
INGEN skal fortelle deg hva du skal eller ikke skal gjøre.
Og tro heller ikke at jo mer du betaler, jo bedre hjelp får du.
Kanskje er venninna di bedre hjelp, helt gratis.
Ja, for alle kan øve seg på healing, det er ingen gave fra Gud som enkelte får utdelt.
Men noen er åpnere enn andre og jo mer du bruker det, jo åpnere blir du.
Men det rareste, i det jeg skriver av meg noe irritasjon her 😃, er at det er de som vet aller minst om healing og energier, som uttaler mest.
Hvordan skal man uttale seg om ting man ikke har peiling på.
Det er jo umulig.
Ikke har det med tro å gjøre heller, selv om tro på tilfrisking, er bra for kroppen.
Positivitet healer i seg selv, skaper bedre forhold i kroppen din.
Så velkommen skal du være til meg for healing.
Både her i rommet, via telefon eller fjernhealing, der vi avtaler når jeg sender.
Ja for healing har heller ikke noe med håndspåleggelse å gjøre, selv om mange liker det og det er fint å gjøre.
Det har kun med energier å gjøre.
Mange påstår at månen påvirker dem.
Ja, det er jo også energiene.
Så velkommen skal du være.
Men jeg lover deg ingenting.
I dag
Ps. Hvis du tør etter å ha sett hvordan jeg ser ut på bildet 🤣🤣🤣
