Å MITT HODE, MITT HODE, HVA ER DET DU GJØR

Bloggskriving er for meg egenterapi

Når jeg skriver blir jeg bevisst egne tanker

Skal noe endres, må man nemlig først få det frem i lyset

Det er ofte den vanskelige biten

Og du og du hvor mye enklere det er å se det hos andre

 

Noen sier, at du gidder

Jeg vil være som jeg er

Ja, det må de få lov til

Man skal ikke endre seg bare for endringen sin skyld

Man skal gjøre det hvis man føler man får det bedre

Jeg har en del jeg må rydde opp i før jeg blir helt og holdent meg selv

 

Jeg må rydde i skapet

Gå igjennom hyllene og sortere og kaste det som ikke gagner meg

Det ene jeg vil kaste, er frykten for å kjøre av og på ferger

Jeg har “store” følelser

De kan være vanskelig å håndere

Sånn rent praktisk sett så er jeg redd at jeg skal kjøre borti andre biler

Det andre er at jeg ikke kommer meg av ferga igjen, fordi bilen ikke starter

Dette har jeg blogget om før

http://lillasjel.blogg.no/1397161842_fryktls_fiasko.html

 

For mange er dette tanker de aldri har tenkt

Jeg har tenkt de så mye at jeg faktisk har manifestert de

Det er derfor nå på tide å gi slipp

Når man er rede til å gi slipp, får man hjelp

Den hjelpen kom nå i form av en liten svartepus som må ha hjelp

http://lillasjel.blogg.no/1403683775_noen_er_bare_irritere.html

 

Hun var borte en natt men kvelden etter fant jeg henne ute

Hun var slapp og varm

Ved nærmere ettersyn fant jeg en stor verkebyll ved halen

Det hadde verket hull på tarm og var svært ille

Hun måtte på dyresykehus

For å komme dit må jeg ta en ferge

Første gangen kjørte en venninne meg

Pus ble operert og skulle på rehab et par dager på sykehuset

Deretter skulle jeg hente henne hjem

 

Tiden var kommet til at jeg ikke skulle ha sjåfør

Nå må jeg kaste meg uti deg og klare det selv

Når man skal jobbe med følelser og fobier, må man være i form

Når man er på det svakeste, er det å jobbe mentalt nesten umulig

Situasjonen forverrer seg istedetfor

Nå er jeg klar for endring

 

 

Jeg forsov meg riktig ille denne morgenen

Det gjorde at jeg slapp å grue meg i timesvis

Jeg dusjet og spiste og gjorde meg klar til å hente lille vennen hjem

Jeg foret hodet med tanker om hvor fint alt gikk

Det går så bra, det går så bra, det går så bra, det går så bra

Alt går helt fint, du kan slappe helt av

Om og om igjen forer jeg meg selv med gode , oppbyggende setninger

Setninger med “ikke” i, hører ikke hjemme her

Her må man kun fokusere på den løsningen jeg vil ha

 

Jeg kjørte på ferga

Slo av alt med strøm på

Hjertet slo fort, klumpen i magen var der

Ja, sånn er det når man har store følelser

De slår en ut fysisk

Jeg fikk start og på vei videre, kjente jeg mestringsfølelsen

Jeg hadde gjort det

Det trillet til og med en tåre ned fra øyekroken

Jeg hentet pus og så var det veien tilbake

Samme prosedyre, samme jobbing

Alt gikk fint

Nå må det øves flere ganger

 

 

 

Dette kan høres rart ut for de som er trygg og sikker

Det kan være beintøft for andre

Det jeg imidlertid må forske litt på er hvorfor

Hvorfor er denne bagatellen få blitt så stor

Hva er det egentlig jeg er redd for

Jeg tror innerst inne at det handler om kontroll

Får jeg ikke start, mister jeg kontroll

Jeg føler jeg taper ansikt, føler meg dum

Jeg må ha hjelp for å komme meg av

Alle “ser” hvor dum jeg er

Føler jeg

Det er jo ikke sånn det er

Dette er jo en praktisk ting som kan hende alle

Forrrige gang gav de meg starthjelp og alt ordnet seg

Det rare er at det er eneste gange bilen har hatt startvansker

Skal tro hvorfor

 

Derfor jobber jeg med eget hode

Jeg vil ha bort fobier som sitter kun i meg selv

Som jeg selv forer og gjør større

Til slutt overfører jeg dem også til andre ting

Det får vokse

Det vil jeg ha en slutt på

I dag

 

#høysensitiv #frykt #mestring #fobier# angst #selvutvikling #tankemønster

HVOR ER MULIGHETENE

 

Livet er nå en gang ikke en rett linje for oss å spasere etter

Det er fullt av kriker og kroker og smutthull

Det er dype krater og stengte porter og tøffe tak

Det er veldig få mennesker som går gjennom livet uten å ha følt at de står fast

Bom fast

 

 

På en eller annen måte må vi tråkle oss igjennom det

Etterhvert som vi modnes, ser vi at det bestandig er en mulighet der

Et bittelite hull i gjerdet hvor vi kan få smyge oss gjennom

Enkelt, nei det er det kanskje ikke

Men steg for steg kommer vi oss videre

 

 

Det viktigste er at vi klarer å finne de mulighetene

De kan være godt gjemt

Vi kan lete lenge og vel og det kan være mørkt der vi leter

Men en eller annen plass er det en åpen port

Plutselig ser alt lettere ut en stund

Vi kan senke skuldrene litt

Vi kan roe oss ned litt

Kjenne freden senke seg i kroppen vår

 

 

Sånn går dagene

Sånn går årene

Hva vi skaper, er mye opp til oss selv

Hvilken farge vil vi sette på tilværelsen vår

Hvordan vil vi se på livet

Står vi fast må vi lete

Det finnes helt sikkert en bitteliten trapp, godt gjemt  et sted, så vi kan ta et steg til

Vi må bare lete

I dag

 

PICNIC SAMMEN MED EN FREMMED I SVALERØDKILEN

Ja, i følge overskriften høres det veldig dramatisk ut

Møte med en fremmed

Hvordan tar du imot mennesker du ikke kjenner

Er du klar over hvor berikende det kan være

 

Jeg tror jo ikke på tilfeldigheter

Noen er det meningen jeg skal møte

De skal få krype inn under huden min

Finne seg en plass inne i hjertet mitt

 

 

En vakker sommerdag i juni hadde jeg et sånt fint møte

Jeg møtte ei som jeg kun hadde snakket med på facebook

Men du verden hvor mye man kan snakke akkurat der

Man kan bli ganske så godt kjent

 

 

Vi møttes ved Svalerødkilen, ved Halden

Evelyn hadde med picnickurv og  puter å sitte på

Hun hadde tenkt på alt og jeg kom med ikke noe annet enn meg selv

Jeg er nemlig slett ikke flink til å tenke på sånt noe

Vi koste oss i solen i flere timer

Vi snakket og snakket og snakket

Og det hadde vi nok kunne gjort helt til nå

 

 

Jeg liker å møte fremmede

Mennesker som ikke kjenner meg fra før

Da stiller man med blanke ark

Det rare er at da blir man også litt bedre kjent med seg selv

 

 

Kanskje blir det ikke match bestandig

Det vet man ikke

Kanskje blir ting annerledes når man møtes real life

Kanskje har man ikke noe å dele med hverandre

Den sjansen er jeg villig til å ta

 

De gangene lærer man også noe

Man lærer at det er ikke bestandig kjemien stemmer

Energiene krasjer

Det er helt ok

Men dette sommermøtet var vakkert

Fint møte mellom to åpne sjeler

Og det blir helt sikkert flere møter mellom oss

Det vet jeg bare inni meg

I dag

Link til Evelyns blogg

http://saintenoy.blogg.no

DU VERDEN

Du verden hvor verden er liten

Du verden hvor verden er stor

Ja, er det vel ikke merkelig

Vi kan nå mennesker på den andre siden av kloden

Et par tastetrykk og de er der

Vi snakker med folk vi ikke kjenner

Vi lærer å stå dem nær

Selv ved aldri å ha fysisk møttes

Sjel til sjel får vi kontakt

 

Vi kan forflytte oss fysisk over store distanser

Vi hiver oss på vingene og drar

Vi utforsker andre lands kulturer

Vi er ute på store eventyr

Det er ikke så langt lenger fra pol til pol

 

Likevel kan verden være stor

Da kan vi forundres over så mangt

Det kan nemlig være langt

Når man i familier ikke kan snakkes

Venner og bekjente forsvinner i ufredens navn

Barn og foreldre holdes fra hverandre

Man kan ikke forlikes

Man kan ikke lenger snakkes ved og holde fred

Man holder på sitt og så gjør den annen

Da er plutselig verden så stor

 

Da er vi ikke små ubetydelige mennesker på jorden

En kort distanse kan bli til et uoverkommelig hav

Det største hav på jorden

Et hav det største flyet ikke kan nå

Bitre fiender kan vi bli

Borte er nestekjærlighet, omsorg og omtanke for hverandre

Hat og harde ord, skaper ufred

 

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

Hvorfor bærer vi så mye nag

Det kan være de minste bagateller som får vokse seg stor

Hvorfor

Plutselig kan nemlig jorden være så stor

Ja, noen ganger må det sånn være

Vi må sette begrensninger for hva vi skal tåle

Men ofte er det bagateller som gjelder

Det er da vi må prøve å gjøre verden så liten vi kan

Det er ikke bestandig så viktig å ha rett

Mange ganger er det viktigere å gjøre det som er riktig

I dag

JEG VISSTE AT DU VILLE SI DET

 

Jeg visste at du ville si det

Gang på gang

Du dømmer meg så hardt

Kjære deg, jeg er et menneske

Jeg har noe jeg skal erfare

Jeg skal lære

Livet mitt er en skole

Jeg visste du ville dømme meg

Du er så hard

Du tolererer visst ikke at jeg er et menneske

Jeg kan ikke gå smertefritt gjennom livet

Da vil jeg ikke bli formet til den jeg skal være

Et helt menneske

Å bli et helt menneske, er ikke enkelt skal jeg si deg

Det kan være tøffe tak

Jeg går på livets skole

Mine gjerninger er ikke den jeg er

De er der for at jeg skal lære og erfare

Deretter kan jeg bruke det jeg har lært

Kanskje kan jeg lyse opp veien for andre

Det kommer mange etter meg

Det er mange som vandrer sammen med meg også

 

 

Jeg visste at du ville si det

Du ville dømme meg

Dømme meg for mine gjerninger

Hør nå her, gjerningene mine er ikke meg

Jeg sitter inne i kroppen din

Jeg er sjelen din

Jeg er den som skal lære og utvikle meg

Du skal derfor ikke dømme meg

Jeg er deg

Du er meg

Sammen vandrer vi gjennom det som kalles livet

Vi skal lære og erfare

Jeg er sjelen i din kropp

Elsk meg som jeg er

Elsk meg som jeg er

Jeg er på veien til å bli et helt menneske

Jeg er på veien til å bli deg, sånn som du egentlig er

Ikke dine gjerninger

Læring og erfaring er viktig

Ikke døm meg

Ta godt vare på meg

I dag

JEG ER ET SAMMENSATT MENNESKE

Jeg er et sammensatt menneske

En materie av fysisk kropp og en åndelig sjel

En sjel i en kropp og et menneske fødes til jorden

Som den eneste av sitt slag

Enestående sammensetning

Kripp og sjel forenes og fødes

 

Hvor kommer vi fra

Hvor går vi hen

Mye skal læres

Mye skal erfares

Kroppen er et hylster som bærer oss frem

Et beskyttende element for sjelen å hvile i

Et plagg vi kler på, for så å forlate

Den dag vi videre vandrer inn i evigheten

 

For ytterligere å forkludre det hele, en hjerne vi tilfører

På toppen av kroppen den sitter

Den analyserer, den grubler, den driver oss fremover

Mot ukjent mål

En reise vi slett ikke kjenner

 

Lite vi aner den dagen vi kommer

Hvor strabasiøst skal det bli

Vil kroppen klare å bære de byrdene vi legger på den

Hvor vanskelig er vel denne foreningen mellom kropp og ånd

En begrenset plass for sjelen å virke

Et samarbeid på mange plan

En fysisk kropp, en åndelig sjel og en tenkende hjerne

Et sammensatt menneske jeg er

 

Men reisen er startet

Innpakningen er klar

Ressursene er utdelt

Mye skal læres

Vi kaster oss ut i den store verden

Hjernen får ofte dirigere ferden

En liten fortapt sjel ligger gjemt

Langt der inne

Den kan ikke sees, ikke kjennes på og vurderes

Den må bare føles

Den lille kimen av ånd vi bærer

Det er den som egentlig er meg

Derfor vil jeg så gjerne lære den å kjenne

I dag

 

JEG ER I BUR

Jeg er i bur

Hjelp meg

Jeg når ikke ut

Jeg ser at det er så vakkert der ute

Jeg når bare ikke tak i det

 

Det er mørkt her

Det er så fryktelig mørkt

Det er sånn inne i hjertet mitt også

Jeg vil ut

Hjelp meg

 

Ja, jeg vet, du kan ikke hjelpe

Jeg må hjelpe meg selv

Jeg må selv finne veien ut

Ut til det vakre

 

Hva sier du

Er det vakkert inni meg også

Men hvorfor ser jeg det ikke

Ser du det likevel

Ser du gjennom meg

Ser du forbi det mørke, tunge, dystre

Ser du sjelen min

Er jeg så vakker sier du

Hvorfor ser jeg det ikke selv

 

Jeg er i bur

Jeg ser ikke ut

Bare kontrastene av hva som kan være der

Jeg tror det er vakkert

Jeg vil også dit

I dag

HØYSENSITIVITETENS GLEDER

Mange vet nå hva det er å være høysensitiv

Hver femte person er det

Vi er spesielt følsomme mennesker

Vi trekker lett til oss andres sinnstemninger

Vi analyserer og grubler og funderer

Vi blir lett slitne av lyd og lys og annen støy

 

Samtidig er jeg opptatt av å se det positive ved det  å være høysensitiv

Vi har lett tilgang til det åndelige

Vi har lettere for å åpne opp for våre sanser

Vi har en sterk intuisjon

Vi ser løsninger og sammenhenger

Vi er kreative

Mange kunstnere er nok høysensitive

 

 

Før ble jeg veldig sliten av hodet mitt

Sliten av alle følelsene

Det kan jeg bli nå og, men nå har jeg lært meg mer om høysensitivitet

Det var en åpenbaring første gang jeg leste om det

Wow, sånn er jeg

Høyt oppe og bums ned i bakken igjen

Men nå setter jeg stor pris på å være sånn

Jeg må bare passe på å finne ro og hvile, så går det bra

 

En av de tingene jeg liker aller best er kreativiteten

Det å kunne skape ved hjelp av ord og bilder

Og det å la meg berøre

Når man kjenner man blir berørt helt inn i sjelen

Det er en vanskelig følelse å beskrive for de som ikke har kjent det

Kanskje må man være veldig sensitiv for å kjenne følelsene på denne måten

 

 

Når jeg ser på disse bildene av Hanna L. Jakobsen, da kjenner jeg på de

Det er så vanskelig å forklare med ord

De griper meg på en måte som kanskje ikke kan forklares

De kjennes inni meg på et vis

De åpner opp noe grunnleggende i meg, som jeg ikke har ord for

Jeg tror det må være sjelens og hjertets språk

Det er der jeg kommer fra, på et vis

Det er kilden dypt inne i meg, som føler og forteller

Det er et språk som fortelles i bilder

Et språk ikke alle har mulighet til å kjenne på

Det er så sterkt et språk

Tårene kan renne av pur lykke

Av kjærlighet

Det er høysensitivitetens varemerke

Jeg er så takknemlig for at jeg får kjenne på det

I dag

 

Hvis dere ønsker å se flere bilder av Hanna L. Jakobsen, kan dere gå inn på en av disse linkene

Facebook: https://www.facebook.com/AkvarellmalerHannaJakobsen?fref=ts

Hjemmeside: http://www.hannajakobsen.net/

 

#høysensitiv “følsomhet #sensitiv #åndelighet

 

JEG DIGGER

Til alle som har lyst til å lære mer om det åndelige, anbefaler jeg boken Balansekvinnen av Kristin Norenberg, som jeg har hentet teksten til dette bildet fra. Flott bok.

Jeg digger det når livet flyter

Forstår du hva jeg mener med

Ting legger seg til rette foran deg

Du kjenner forventningenes sus i magen

Det er som om det negative ikke når tak i deg

Du er på en høyere frekvens

En bølge av positivitet

 

Jeg rir på den bølgen for tiden

Det er sinnsykt deilig

Ja, jeg digger det

Når jeg faller i vannet igjen, vet jeg ikke

Livet er ikke bare fyllt med flotte bølger å surfe på

Rett som det er stuper man ned i vannet

Man kaver og kaver for å komme seg opp igjen

Noen ganger holder man seg så vidt flytende

Andre ganger kan man lettet gå tørrskodd på land igjen

 

 

 

Akkurat nå digger jeg å ri på den store bølgen

Elsker disse sommerfuglene som gjør magen min litt urolig

Jeg kjenner jeg er litt giret i kroppen, litt “høy”, av glede

Takknemlighet

Takknemlighet for bevisene på at det er verd å kjempe

En kamp der positiviteten og gleden slår det negative langt ned i støvlene

Jeg ser hva jeg skaper i eget hode

Jeg innser at ubevisst lar jeg hodet mitt lure meg trill rundt innimellom

 

Det er hjertet jeg må lytte til

Forbausende nok har det alle svarene

De daler ned foran meg

Ja, kanskje ikke så lettvint, men de er der

Jeg må bare lytte

Kroppen min har mer hemmeligheter enn jeg er klar over

Sakte men sikkert har jeg vunnet dens fortrolighet

Den hvisker meg en etter en av sine hemmeligheter

Det er så fint

Jeg digger å ri på den store bølgen av glede, takknemlighet og forventning

I dag

 

 

NOEN ER BARE IRRITERENDE INNIMELLOM

Det er noen som kan føles innmari irriterende, manipulerende, innpåsliten og dominerende

De er vel rundt oss overalt

Det er ikke så enkelt å vite hvordan man skal reagere på sånne

Man blir lei

De er ikke dumme, de kjenner sin plass, men likevel skal de likevel blande seg borti alt du gjør

Det hadde jo vært så mye bedre hvis disse hadde brukt sin energi og sine ressurser der de har noe å gjøre, nemlig hos seg selv

Men nei da. På en eller annen måte er ikke dette nok. De skal blande seg inn i dine gjøremål også

Frekt og freidig tar de seg til rette

De går så drastisk til verks at de kveler deg nesten.

Ja, du kommer ikke til orde, samme hva du sier, later de som om de ikke hører

Nedlatende ser de på deg, har ingen sympati for at du føler deg tråkket på og tilsidesatt

Neida, de durer på med sitt, blind og døv for alt rundt seg. Det er bare de selv som gjelder. Deres behov og ønsker kommer først uansett

Det rare er at de ikke ser selv hvordan de holder på

Ja, om de så må tråkke på deg , så gjør de det for å få det som de vil

Og prøver du å forsvare deg eller forklare deg, ja da blir de bare enda mer nærgående. Du føler deg fullstendig invadert

Helt opp i trynet ditt kommer de med sine krav

Du må ta stilling til hva du skal gjøre. Du vil ikke la noen holde på sånn med deg, de er blitt litt for innpåslitne og kravstore

Ja, noen ganger er det bedre å gå, så kan de sitte igjen der alene. Det viser seg nemlig at det er ikke så morsomt.

Moralen i denne historien får være at man må ikke finne seg i alt. Man kan faktisk snu ryggen til og gå sin vei, i de fleste tilfeller