Vi er trøtte som bare rakkern når kvelden kommer.

Tidlig på kvelden.

Men vi dristet oss opp i baren på takterrassen.

Baren var åpen men barkeeperen manglet.

Samstemt tuslet vi oss ned til hvert vårt rom.

Det er bare sykt nydelig å sitte ute på balkongen og roe ned.

En Jäger til fruen og cognac til herren og bare sitte stille og nyte tilværelsen.

 

Husdyr, eller kanskje husfugl har vi også fått.

Så når gubben kurrer komme da dua mi, ja da er det visst ikke meg han snakker til.

 

Så er vi på solsengjakt igjen.

Jeg sendte gubben avsted med slike viktige avgjørelser kunne han ikke ta, så jeg måtte trå til.

Men jeg klarte heller ikke avgjørelsen så jeg måtte innhente den i gjengen som alltid tar strålende avgjørelser basert på praktisk logistikk.

3 der og tre der sa hun og vips hadde vi solsenger.

Jeg er jo den vanskelige av oss og krever parasoll.

Jeg liker ikke steking i solen, mer langsom langtidssteking i ovnen.

Og gubben var plassert i andre enden av rekke og inntok rollen som pensjonist så jeg måtte klare meg selv.

Noe som viste seg var umulig.

2 kvinner og 2 menn, måtte det til før parasollen var oppe.

Da var kjerringa på utmattelsens rand og måtte hvile.

Hvordan dette kom til, ja det aner vi ikke.

 

Noen dristet seg til og med ut i sjøen

Før lunsj var karene ute på utflukt og jeg fikk lånt noen bilder av dem.

Ut på lunsjtur.

Vi har frokost og middag inkludert, ikke drikke, ikke lunsj.

Vi blar opp på trip avviser og losen strever fælt med å finne vei, men avsted kommer vi.

200 meter til skinkerestaurant. Spansk tapas, det går vi for.

Nå er vi fremme sier telefonen. Jamonal

 

Ivrig ventende.

Googleoversatt? Bryllup av ansjos og sprø ansjos.

Vi håper de får et lykkelig ekteskap.

 

 

Fruen koser seg med typisk spansk utsikt.

Brød i ovnen.

 

Sultne nordmenn, nysgjerrig på nye gjester.

Vi måtte siste inne, bord ute til 6 personer, fikk de ikke til, men var litt deilig avslappende å sitte inne også.

 

Skinketallerken for to og mozzarellasalat , vi dobler og deler som riktige tapasspisere.

på vei tilbake til havet, møtte vi denne julenissen som spanderte karamelliserte nøtter av ulike typer.

Nan, vi var ikke tungbedt.

 

 

Det er så fint her i Mogan.

Så tok vi turen til baren som er nabo til hotellet der striden om denne planten, vakte stor latter.

Solbrillegudfaren truet nemlig med å gi den bort til ei dame på et annet bord, bomsikker på at det ville blitt veldig populært.

Heldigvis kom kelneren og befridde oss for veksten, før han nådde å komme så langt.

Noen ganer er det fint at litt alkohol i blodet skaper en viss treghet i systemet så vi ble reddet.

 

Gin og Tonic kan være svært komplisert lærte vi i dag.

Den unge damen her hadde en stor operasjon før karene fikk seg en drink.

Blid ble de ihvertfall. Ja, nå er det stort sett det hele tiden da heldigvis,

 

Verre var det da fruen kom hjem til middagshvilen sin, bare for å finne dynen sin forsvunnet.

Første kvelden måtte hun opp med en finger og så to, i resepsjonen, for å forklare at hun måtte ha to dyner.

Hun er nemlig litt sær og må ha en fot ut på hver side av dyna og når dyna er to meter bred og har en gubbe i ene enden, er det grenseløst vanskelig.

Men to dyner fikk hun, to digre dyner fikk hun, så i natt har hun hatt svare strev med at hun regelrett gikk seg vill inni der.

Men hvor lenge var hun i paradis.

Når hun kom hjem nå i ettermiddag, var dyna hennes borte.

Kun gubben hadde dyne nå og igjen måtte hun i resepsjon og vise frem både en finger og to fingre.

 

Men nå er vi straks klar for middag.

Cava på balkongen, herlig.

Nok en fin dag