Mine 10 favorittromaner i 2022

Jeg har i 2022 lest 171 bøker, to mer enn i fjor, selv om jeg trodde jeg hadde lest færre. Nå er ikke dette en konkurranse i å lese flest bøker, men det er en ubetalt jobb for å holde meg aktiv, siden jeg er ufrivillig hjemmeværende. Bøkene hjelper meg til å skape dagen min god og er derfor ekstremt viktig i min hverdag.

Hva skulle jeg vel da gjort?

I går la jeg ut en blogg der jeg presenterte de 50 jeg hadde likt best, både romaner og krim. Nå har jeg saumfart den listen, om og om igjen, for å prøve å trekke ut de som begeistret meg bittelitt mer enn de andre. Det var ekstremt vanskelig, for egentlig er det lite som skiller dem. Det jeg ser av de jeg har plukket ut, er at det er flere av dem som har det lille ekstra, enten i måten den er skrevet på , eller tema, noe som skiller dem litt fra andre i samme sjanger.

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

Det er nye bøker, men også litt eldre bøker, det er leseeksemplarer og kjøpt.

Jeg har valgt å skille mellom krim og romaner, for de skal fylle ulike kriterier hos meg.

Jeg har ikke rangert dem, for jeg får ikke til å skille dem, de er alle utrolig bra. De er derfor presentert etter når jeg leste dem i løpet av året.

Flere av disse bøkene har ikke kun fått gode omtaler. Det er kanskje ikke bøker absolutt alle vil like. Noen av de er vonde å lese, andre må leses sakte for det er krevende å lese dem.

Men jeg presenterer de jeg har falt for, slik er det med bøker, vi har ulike preferanser.

Mine favoritter krim finner du her:

https://lillasjel.blogg.no/de-6-beste-krim-spenningsboker-2022.html

 

Kirsten Thorup,Til vanvidd, til døden

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Det var en veldig spesiell roman. I starten tenkte jeg at denne kan jeg ikke lese for det var ikke avsnitt og ikke kapitler. Det var i løpet av 400 sider, kun 5 halve setninger. Utenom det var alle sider tettskrevet. Av og til, særlig i dialoger var det vanskelig å vite hvem som snakket.

Men jeg ble rimelig raskt sugd inn i handlingen. Det ble som om skrivemåten stod i stil med det som skjedde rundt hovedpersonen. Det var korte setninger, ofte bare et ord eller to, som kommandoer, like streng regi som det var under regimet i Tyskland under krigen. Det var ikke rom for noe utenom snakk på et vis.

En krigsroman som skildrer livet i et velstående nazisthjem. Rystende lesestoff om hvordan man suges inn i hjernevaskingen og for å skjerme seg, avfinner seg med situasjonen og godtar den. Man er uansett hjelpesløs. Sympatien for medmennesker blir helt fraværende. Man tar skylapper foran øynene og nekter å se fordi det er for farlig å protestere.

En svært sterk roman. Anbefales til alle som liker historiske romaner, som ikke er feelgood.

Sitat!

Hun lukker øynene og begynner å snakke, eller snarere påkalle. Den som har mistet troen, er allerede død. Den som ikke lenger kan le, er allerede død. Den hvis kropp er utrøstelig, er allerede død. Den som har alt, lever i frykt for å miste. Den som ikke har annet enn det nakne livet, er fryktløs. Man lever bedre i helvete enn i frykten for helvete.

Omtale med sitater:

Kirsten Thorup,Til vanvidd, til døden

 

Høsten 1942 reiser den danske krigsenken Harriet med et overfylt tog gjennom Tyskland. Hun har etterlatt de to sønnene sine på et barnehjem, mens hun selv begir seg mot München. Mannen, Gerhard, som kjempet på tyskernes side, er blitt skutt ved Østfronten. Knust av sorg har hun takket ja til et rekreasjonsopphold hos Gerhards offiserskollega og hans danske kone, Gudrun, som tilhører den nazistiske overklassen. Harriet vil for enhver pris være lojal mot sin avdøde mann, likevel insisterer hun på å forholde seg nøytral til krigshandlingene. Men langsomt begynner hun å se forbi nazismens polerte overflate, der krigens grusomheter siver inn gjennom sprekkene.

 

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Island er et lite land med få innbyggere, men med flere svært gode forfattere. Stefánsson er etter to leste bøker, allerede blitt en av mine favorittforfattere. Han skriver eksepsjonelt vakkert rett og slett. Jeg har kun lest to, men er allerede hekta.

Sommerlys:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Stjernenes knitring

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

 

Ordene under skrev jeg før jeg var ferdig med boken. Bøker er nemlig følelser, de griper deg og hvis du ikke lagrer disse øyeblikkene av lykke når du leser, ja da finner du dem ikke igjen så du kan få satt ord på de. De blir borte for deg. Derfor måtte jeg skrive mens jeg følte.

 

Det er utrolig vanskelig å  forklare hvordan det er å lese Stefánssons romaner.

For det første må man være tålmodig, noe jeg ikke er.

Så må man være konsentrert, noe jeg heller ikke er.

Jeg må lese om igjen og om igjen.

Hvem snakker han om nå, hva mener han nå, hvem er det det handler om nå.

Det føles nesten som om man får er puslespill med 5000 biter.

Man må rolig og forsiktig lete seg frem blant ordene.

Og innimellom så dukker det opp fantastiske ordbilder som får deg til å stønne henført.

Lykksalig lener du deg tilbake og nyter øyeblikket.

Før du igjen klør deg i hodet og tenker hæ? Hvem er dette? Hva sier han nå?

 

Men så etterhvert utover i boken, finner du flere og flere puslespillbiter som hører sammen.

Bildet blir større og du ser mer hva det hele dreier seg om.

Du forstår at igjen er du blitt tatt med på en reise inn i et univers som ingen andre kan gi deg.

Det er som om du har vært på leting etter en av de mest sjeldne blomstene i verden og plutselig åpenbarer den seg foran deg.

Og du ser den utvikle seg fra en liten forvirret knopp til den vakreste, vakreste rose.

I fargesjatteringer ingen andre kan gi deg.

Ja slik er den eneste måten jeg kan beskrive Jon Kalmar Stefanssons litterære univers på.

Og så sitter jeg litt forvirret og tenker, hvem er egentlig fortelleren?

 

Sitat:

Hvorfor må sånne dager ta en ende, hvorfor stopper ikke lykken opp når den kommer til oss, så vi kan bære den gjennom livet som en skilpadde bærer huset sitt; som et uknuselig skjold mot ulykkens piler

Sitat:

Noen liv er så begivenhetsfattige at det knapt er mulig å beskrive dem. Ikke mer enn en gjerdestolpe. Likevel er det dem som holder gjerdene oppe.

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

 


Fortid og nåtid blir sømløst spunnet sammen i denne uforglemmelig familiesagaen som strekker seg over flere generasjoner. Ditt fravær er mørke er en historie om medmenneskelighet og skjørhet, drømmer og forfengelighet, savn og begjær, feiltrinn og lykke, og skjebnens standhaftige besluttsomhet. Fortelleren, som lider av hukommelsestap, forteller historier om dem som er rundt ham: en mor som er tvunget til å forlate sitt barn, en død tysk dikter, en fisker som spesialiserer seg på Kierkegaard, en deprimert rockestjerne, døde valper og en bussjåfør som tidligere var prest. Akkompagnert av Dødens spilleliste blir kjærlighet og sorg blottlagt, og et portrett av en familie trer fram. 

Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.

 

Geir Jacobsen, Lyst mørke

Leseeksemplar fra Forlagshuset Vest

 

En roman om en ung gutt på 12 år som mister sin far.

Lyst mørke ble stemt til topps i Bookis sin Ulest konkurranse, 2022.

Jacobsen skriver helt fantastisk fint. Han greier å skape ordbilder. Jeg har bestandig vanskelig for å forklare hva jeg mener med det, men det er når ordene settes sammen på en helt ny måte, som poesi. Jeg skal gi dere noen eksempler.

 

Sitat:

Men nå var det Istedet jeg som sto over pappa sin seng og strøk han over hodet, uten å ha en eneste ny historie å fortelle. Jeg kjente pulsen hans slå gjennom den varme hodebunnen. Først svakt, så hardere. Til slutt slo den så hardt og varmt at jeg brant meg på fingertuppene. Jeg vaklet meg bort fra senga. To skritt senere sto jeg ved vinduet og hev etter pusten. Jeg rev gardinene til side, famlet vindushespen av, slo vinduet på vidt gap og tok et dypt drag av det gule ettermiddagslyset. Det var ikke sånn det skulle være. Ingen av oss skulle vært her.

Sitat:

Trond la en bunke med ansiktsfolder i hendene. Han nikket stille. Ingen av oss sa noe på en lang stund. Heldigvis var stillheten i Tronds leilighet øredøvende fantastisk. Det var bare å bruke øynene og nyte. Lyden ville komme tidsnok tilbake.

 

En ung gutt som mister faren sin og prøver å komme seg gjennom det, på best mulig måte. Han går gjennom minner om alle eventyrene han har hatt, sammen med faren for faren elsket eventyr, både å fortelle de på mest mulig fantastiske måte og å oppleve de. Det handler om å overleve sorgen for alle i familien, oppvekst og vennskap.

Er du ute etter en svært god, velskrevet roman, se etter denne.

Sitat:

Jeg åpner døra for mamma. Fortsatt åpner og lukker jeg bildøra for henne, men jeg må holde den åpen litt lenger nå enn før. På vei tilbake til min side møter vi hverandres blikk. Jeg fryser i nakken  og håper at øynene mine fortsatt er glassklare nok til å varme deg. Jeg setter meg inn i drosjen. Mamma og jeg er stille. Vi snakker mer med hverandre enn før, men uten at noen av oss behøver å si ordene høyt. Jeg ser bort på henne. Hun smiler og legger hånda si oppå min. Den er tørr og varm. Blodårene lyser mørkeblått mot den hvite og papirtynn huden. Vi holder hverandre på plass. 

Dette er hva jeg mener med ordbilder. Du både leser hva de gjør og du ser det for deg og du føler det, alt på en gang. Det er bare vakkert.

 


Fra omslaget: “Tresomheten hadde bare vart i tolv lyse timer og ingen netter. Jeg drømte allerede om å være tilbake til oss fire. Vi var nybegynnere i å miste, og finstemt balansekunst på fire minus ett bein virket så langt ikke å være noe for tre amatører som oss selv.” Året er 1986. Verden står i spenn. En familie blir rammet av en tragedie som snur tilværelsen opp ned. Gjennom våren og sommeren følger vi en tolvårings forsøk på å lime seg selv og familien sammen igjen. Fortid og nåtid blandes sammen med skjøre drømmer, i et famlende forsøk på å finne veien videre. Lyst mørke er en gripende og sår historie om barndom, familie, vennskap, savn og kjærlighet.

 

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Dette var en utrolig bra roman om konflikten mellom samene og lokalbefolkningen og manglende vilje til å forstå hverandre.

Når historien er basert på virkelige hendelser, griper det en enda mer.

Dette er en roman jeg godt kunne tenkt meg ble filmet, for i tillegg til at vi følger livet i Samebyen, ligger det en dirrende spenning gjennom hele boken.

En velskrevet, lærerik og tankevekkende roman som jeg anbefaler varmt.

 

 

Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat.
Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon.
Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner.
Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser.

 

Tyra Teodora Tronstad, Det finnes ingen grenser for gult

Leseeksemplar fra Aschehoug forlag

 

Tronstads første voksenroman og mitt første møte med forfatteren.

Av og til møter man en leseopplevelse som gjør at sjelen danser og hjertet gløder og tårene renner og man greier ikke finne ordene som forklarer hvorfor.

Jeg tror faktisk jeg må bruke et sitat fra boken til hjelp:

Jeg hører at jeg blir ivrig, som om jeg ser alt dette for første gang, og jeg gjør det, for fram til nå har jeg aldri sett annet enn de enkelte delene, og dette er noe annet. Dette er komplett, en helhet, en slags fortelling, dette er Marika Møllers siste utstilling, og den treffer meg som noe varmt, en vind, noe jeg ikke kan styre unna, jeg vet ikke hva det er. Jeg vet bare at dette er det motsatte av angst. Dette er liv.

 

Helt fra de første sidene ble jeg dratt inn i historien og den ble så sterk for meg. Det er slett ikke en roman som vil passe alle lesere, det tror jeg ikke. Her er det ikke grever og grevinnen og store slott og rikdommer, nei, her er det en eksentrisk gammel dame, som røyker som en skorstein, roter som en gris og lar være å åpne døren når noen ringer på. Hun er rett og slett vanskelig.

Likevel følger Sigrid intuisjonen sin og nærmer seg denne damen, av grunner hun ikke forstår selv heller. Og enkelt blir det slett ikke.

Men det er så mye som blir fortalt på disse 187 sidene om hva som former oss mennesker og hvorfor vi blir som vi blir, og noen ganger lukker vi døren, selv om det beste for oss ville vært å åpne den. Holder vi den lukket, kan ingen ta fra oss det som berger oss, nemlig kontrollen over livet vårt. Historien forteller oss også mye om hva et vennskap er, respektere andres grenser og la de få være den de er og vil være.

 

 


Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.

Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.

 

 

Heather Morris, Tre søstre

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg har lest de to først av Heather Morris tidligere.

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

Heather Morris, Cilkas reise

Heather Morris, Tre søstre

De kan leses frittstående, men Cilka er også med i boken om Tatovøren. Jeg ser at flere av karakterene også er med i Tre søstre.

Dette var en bra bok. Det er basert på historiene til virkelige mennesker og det er godt å vite når man begynner på boken, at de alle tre overlever. Selv om de også mister mange av sine.

Lærerikt var det også høre om hva de opplever etter krigen, skyldfølelsen over de som mistet livet, marerittene, osv.

En meget god bok. Anbefales. Vondt er det å lese, hvis du er sart og ikke liker å lese om tragedier, men ikke av de verste jeg har lest. Jeg mener også at litt må vi tåle å høre om, vi som bor her i freden.

Her kan du lese om når jeg var så heldig å få treffe Heather Morris

Snakk om jubeldag

Fint med autentiske bilder og hilsener bak i boken.

 

 

 

Som små jenter gir Cibi, Magda og Livia faren sin et løfte: De skal alltid holde sammen samme hva som skjer. Som tenåring blir Livia tatt av nazistene og sent til Auschwitz. Cibi ender med å følge Livia, fast bestemt på å beskytte henne, eller å dø med henne. Magda klarer å gjemme seg for de lokale nazistene – en stund. Men så blir hun også forent med søstrene i dødsleiren. Sammen kjemper de for å holde ut grusomheten og ondskapen. Kan kjærligheten til hverandre hjelpe dem å overleve?
Tre søstre er en gripende fortelling om tre unge jenter som blir frarøvet sin uskyld og sin ungdomstid, men som tviholder på håpet om en framtid. Boka er basert på virkelige hendelser og personer, og flere av karakterene i Tatovøren i Auschwitz og Cilkas reise opptrer også med i denne boken.

 

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Denne var svært interessant, men var så utfordrende å lese for meg, at det tok tid å lese den ut.
Dette kan se ut som en lett underholdningsbok, men det er det langt i fra.
Grand hotel Europa er et hotell som lever i fortiden. Der har det vært lite endring, man tviholder på det gamle. Så kjøper en kineser opp hotellet og endringene kommer.

Hotellet er et symbol for Europa.

For enkle meg, uten høyere utdannelse enn gymnas og et år på bedriftsøkonomi, var språket utfordrende. Det vrimler av fremmedord og jeg måtte ofte ty til Google, men noen av de var fremmed for Google også. Likevel fikk jeg med meg sammenhengen. Nødvendigheten av å bruke et så høytflyvende språk, forstår jeg ikke helt.

Det som fascinerte meg mest, var at her ble tankegangen min utfordret.
Vi blir tatt med til ulike steder i Europa, kunsthistorie og historie generelt, filosofi, kjærlighetshistorie, men hovedtemaet er masseturismen og hvor det fører oss i fremtiden.

I år 2000 booket kineserne 10 millioner utenlandsturer. I 2017 var det 145 millioner. Prognoser går ut fra at i år 2030, blir det booket 400 millioner reiser, av kineserne alene.(tall fra boken)

Interessant var også tanken på at vi i Europa tviholder på det gamle. De gamle bygningene renoveres, så de ser likedan ut som de alltid har gjort og vi elsker nettopp dette. Dette er hva man som turist vil se.

Hva skjer med maleriene i det sixtinske kapell etter år med millioner av menneskers pust, som påvirker malingen?

Mennesker betaler for å se autentisk fattigdom, for så å vise til hvor fantastisk det var å se, det er jo regelrett trist. Dessuten blir det ikke autentisk lenger, når det vises frem for penger til et publikum.

Byer i Europa, som Venezia, blir utstillingslokaler, ikke levende bebodde byer.

Hvor går vi i fremtiden?

Utrolig spennende bok for min tankevirksomhet. Det er nesten så jeg skulle snudd den og begynt på nytt, men nei. Det eneste jeg hadde å utsette på den, var at det var litt for mange sider, 529 og noe kunne vært kuttet. Ikke alt var like interessant.
Liker du solide, velskrevne romaner, som får hjernecellene til å våkne, da anbefaler jeg Grand Hotel Europa.

Vil du ha lett underholdning, nei. Den er underholdende, men langtfra lett.

 

 

Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.

Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.

Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.

 

Nadia Hashimi. Når månen står lavt

 

Etter å ha lest Et hus uten vinduer, bestemte jeg meg for å lese flere av Hashimi.

Et hus uten vinduer, Nadia Hashimi

Nadia Hashimi, Perlen som sprengte skjellet

Dette er nesten den aller beste jeg har lest av henne. Den er så utrolig bra skrevet og så spennende at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. En fantastisk forfatter rett og slett. Anbefales varmt. Tankevekkende, trist, lærerikt.  En baby som er alvorlig syk og en tenåringssønn som blir borte, det er bare så nervepirrende. Lærer oss mye om hvordan det er å være flyktning. Korrupt mafia som er ute etter å tjene penger på de i nød, det er trist og vi trenger å vite om dette.

Hun kom med ny roman i høst, Der himmelen lyser.

 

 

En ny roman fra Nadia Hashimi, forfatteren av den internasjonale bestselgeren Perlen som sprengte skjellet. Når ektemannen blir drept av Taliban, må Fereiba flykte fra Afghanistan med sine tre barn. Hun har bare ett håp om å overleve: å komme seg til søsteren i England. Med falske papirer og hjelp fra fremmede de møter på veien, klarer de å komme seg til Iran, og videre til Hellas. Men på et travelt torg i Athen tar skjebnen en ny og skremmende vending når tenåringssønnen Saleem blir borte.

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Hvis du ønsker kjøpe den, er den en av de tre nye jeg har plukket ut i pokketbokhandelen min nå i desember

https://pokket.no/lillasjel/

 

Denne var jeg spent på, da mine forfedre kom til Finnmark, samme vei. Dette er en roman jeg syntes var utrolig bra. Man får virkelig et innblikk i hvordan de levde på den tiden. Overtro, healing, fattigdom, trusler, kjærlighet, sorg,  ja her er det alt. Det er beskrevet på en måte som gjør at du ser det for deg. Det føles nesten som om fortellingen er gitt til forfatteren, som om hun har plukket den ned fra Brita Caisa Seipajærvi. Det er på et vis litt annerledes skrevet, for det er ikke lange, malende beskrivelser, men mer korte setninger, og korte kapitler,  likevel går de rett inn i sjela mi og gir meg bilder av hvordan det måtte være. Gurimalla, hvor jeg håper at dette blir til film.

Arvola skriver om sine forfedre og det virker svært troverdig det hun forteller om. Hun baserer også historien på virkelige hendelser. Jeg blir glad inni meg når jeg leser at dette er første boken i en trilogi. Jeg kan nesten ikke vente på den neste.

Anbefales alle som liker historiske romaner. Jeg strør gjerne om meg med godord. Takk Ingeborg Arvola. Her traff du meg midt i hjerterota.

 

 

Fra omslaget:Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.

Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.

Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.

 

 

Kelly Rimmer, Barna fra Warszawa

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har ikke lest alt av Rimmer, men det jeg har lest, har jeg likt svært godt, håper derfor å få lest alle etterhvert. Gledet meg veldig til denne.

Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tørket tårer underveis. Dette er sterk og vond lesing, men utrolig bra skrevet. Det er ikke dødpunkter, det er spennende hele veien og helt ubeskrivelig at det er inspirert av virkelige hendelser, nemlig andre verdenskrig i Warszawa.

Jeg har lest mange bøker med dette temaet og denne er bare fantastisk bra
Det er så viktig at vi holder disse historiene levende. Vi må aldri glemme.

Da er det tredje romanen, der Kelly Rimmer holder meg fengslet fra første til siste side.

 

 

Fra omslaget: Inspirert av en kvinne som reddet tusener av jødiske barn under andre verdenskrig.

Våren 1942 er Elzbieta Rabinek oppmerksom på den økende uroen rett utenfor hjemmet hennes i Warszawa. Hun liker ikke tyskerne som patruljerer i gatene og som ilegger dem portforbud. Bortsett fra det har hun ikke tenkt så mye på hva som skjer bak veggene som omringer hennes jødiske naboer. Hun kjenner godt til tyskernes brutalitet, og skjuler derfor sin identitet.

Naboen Sara er sykepleierske i gettoen. En dag hun blir med henne dit, kommer Elzbieta for første gang ansikt til ansikt med krigens grusomme virkelighet. Hun møter også jevnaldrende Roman, og et skjørt, men dypt vennskap vokser fram mellom dem. Da Romans foreldre tvinges til å velge mellom å gi fra seg hans nyfødte søster eller se henne sulte, får han nok, og blir med i den jødiske motstandsbevegelsen. Men hans overmot vekker tyskernes oppmerksomhet, og på den måten setter han Elzbieta og familien hennes i stor fare …

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg