Kristin Harmel, Når vi møtes igjen
Dette er den siste boken jeg har igjen å lese som Harmel har skrevet. Jeg liker henne veldig godt. Å ha med seg en Harmelbok på ferie er bare toppen. Så lenge det finnes stjerner på himmelen var den første og definitivt den jeg likte best.
Og nå har jeg tørket tårene etter å ha lest ferdig Når vi møtes igjen.
Ja, det er romantikk og kanskje noe er forutsigbart og urealistisk, men jeg likte svært godt denne boken.
Det handler om noe jeg er opptatt av, nemlig at vi gjentar historien til våre foreldre og besteforeldre, at historien går i arv på et vis, helt til vi klipper trådene og lar fortiden gå.
Det handler også om at ja, vi gjør feil, men på en måte blir også det riktig for at vi skal bli den vi skal være.
Romanen lærte meg også noe, nemlig at tyskerne var fanger i Amerika og gjorde arbeid for bøndene der.
For de som enda ikke har lest Kristin Harmel og liker bøker med både historikk og romantikk, anbefaler jeg henne.
Der valmuene vokser er den nyeste boken til Kristin Harmel
http://lillasjel.blogg.no/1535220590_kristin_harmel_der_valmuene_vokser.html
Livet som var ment for deg
http://lillasjel.blogg.no/1501743921_bker_lest_juli_2017.html
Så lenge det finnes stjerner på himmelen
http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html
Bilde og tekst hentet fra Cappelen Damm, boken er kjøpt hos bokklubben.no
Kristin Harmel:
https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/05/07/intervju-med-kristin-harmel/
En ny, stor roman fra forfatteren av Så lenge det er stjerner på himmelen
En dag mottar Emily, som nettopp har mistet bestemoren sin, et vakkert maleri som viser en ung kvinne som står midt i en åker under en lilla himmel. Kvinnen ligner på Emilys bestemor, men det fulgte ikke noe annet med bildet enn en håndskrevet lapp: «Han elsket henne hele tiden».
Når Emily begynner å nøste i dette mysteriet, leder sporene henne til en fangeleir i Florida, der tyske krigsfanger jobbet for amerikanske bønder. Men hva har alt dette med maleriet å gjøre? For å finne svar på det spørsmålet, må Emily legge ut på en reise som tar henne til München og tilbake til Atlanta og kunstnermiljøet der.
Ja, vi er likere de før oss enn vi tror. Men ingen blir lik meg
Det skulle vært mange som deg
frodith:
Tusen takk for bok-tips.
Ja generasjon etter generasjon………………………. helt til tråden klippes……………………..
Ønsker deg en god søndag og ei fin adventstid
Takk
Blir lite juleforberedelser i år
blir mye på farten
MJmettejosteinsdatter: