Kristin Hannah, Vinterhagen
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Kristin Hannah har gitt meg noen fantastisk leseopplevelser, men også en jeg ikke likte.
Dette er ingen ny bok, men er nylig oversatt til norsk og jeg er spent.
Kristin Hannah, Det store ødet
Kristin Hannah, For alle vinder
Et bilde kan si mer enn tusen ord, sies det. Ja da forstår dere vel hva dette bildet sier.
Vinterhagen fenget og boken var vanskelig å legge fra seg.
Gubben måtte vaske skap og ordne opp, for kjerringa var opptatt av å passe maten.
Eller var det boka?
Jeg syntes det ble litt mye frem og tilbake, i første del om søstrene og slutten var kanskje litt vel usannsynlig, men utenom det var det fantastisk å lese Vinterhagen. Det er en veldig sterk historie så er du veldig sart og ønsker å lese kun rosenrødt, da kan det bli litt tøft på slutten, men det er slike historier som passer meg. Jeg innrømmer at jeg tørket tårer flere ganger.
Ofte føler jeg at forfattere har en historie de skal fortelle og når de lever seg inn i den historien, flyter språket godt, men der de må dikte for å få historien til å henge sammen, blir det ofte litt haltende. Det følte jeg var forskjellen på første og siste del, at første del ble litt lang. Men det er bare flisespikkeri egentlig.
Jeg elsket måten moren skulle fortelle sin historie på, at hun fortalte det som et eventyr. Det tror jeg ikke at jeg har lest før.
Og morens historie, er den delen som griper deg i hjerterota, fra det krigsherjede Leningrad, med kulde og sult og kampen for overlevelse.
Fint at hun tar opp hvordan traumer påvirker de neste generasjonene også, selv om man ikke kjenner historien.
Vinterhagen anbefales varmt til alle som liker historisk drama.
Søstrene Whitsom er så forskjellige som to søsken kan være. Meredith ble boende i den trygge lille hjembyen, giftet seg, fikk barn og tok etter hvert over ansvaret for familiens eplehage. Den rastløse, uredde Nina er derimot stadig på reise til verdens mest urolige steder, i sitt yrke som krigsfotograf.
Da søstrenes far blir alvorlig syk, vender de tilbake til barndomshjemmet og konfronteres med sin kjølige, distanserte mor, Anya. Selv nå får de ingen trøst fra henne. Som barn var den sterkeste forbindelsen deres den russiske eventyrfortellingen moren fortalte dem. De fikk aldri vite slutten, og Nina presser nå på for å få henne til å fortelle den.
Slik innledes en reise gjennom Anyas liv i det krigsherjede Leningrad, for over femti år siden. Det moren nå endelig forteller Meredith og Nina, vil ryste dem og endre deres oppfatning om hvem de selv er.
Vinterhagen er en gripende fortelling om to søstre som oppdager at deres mor bærer på hemmeligheter de aldri hadde kunnet forestille seg. En mektig og hjerteskjærende roman som synliggjør det vanskelige mor-datter-båndet og utforsker den evige forbindelsen mellom nåtid og fortid.
Nå leser jeg:
Natasha Lester, Huset på Rivieraen
Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag
Jeg har lest alle bøkene som er oversatt av Natasha Lester og likt den svært godt. Det har vært gripende og tankevekkende bøker, type mine favorittbøker å lese.
Natasha Lester, Den franske fotografen
Natasha Lester, Syersken fra Paris
Natasha Lester, Den hemmelige gaven
Paris, 1939: Éliane forelsker seg i den talentfulle maleren Xavier mens hun arbeider ved Louvre-museet. Da nazistene okkuperer byen, må Xavier dra til England, og Éliane begynner å jobbe sammen med den mystiske Rose Valland. De tar fatt på det farlige og hemmelige oppdraget med å kartlegge alle de uvurderlige kunstskattene tyskerne beslaglegger. Nåtid: Remy forsøker å komme seg på bena igjen etter en kjærlighetssorg da hun på mystisk vis arver en eiendom på den franske Rivieraen. I det herskapelige huset oppdager hun en katalog over kunstverk som ble stjålet under andre verdenskrig. Da hun gjenkjenner et maleri som hang på barnerommet hjemme i Sydney, begynner hun å lure på hvor godt hun egentlig kjenner familien sin.
April:
Lesestabel april, Tema Nyheter 2022
Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet
Maren Uthaug, Og sånn blei det
Veronica Henry, En familieoppskrift
Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden
Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?
https://hverdagsnett.no/index.php/magasin
Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?
Januar:
Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning
Februar:
Bøker lest februar 2022, 24 bøker
Mars:
Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Insta:
#marianntokle
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
