Gleden av å glede seg, er nemlig viktig for meg, for den skaper gode følelser inni meg.
Du må ikke glede deg for mye, sa alltid min mor. Du blir så skuffet hvis det ikke blir.
Bullskitt sier jeg.
Blir det ikke, da er det ikke meningen, men jeg har ihvertfall har gleden og forventningens boblene inni meg.
Hva som skjer de to neste årene, det aner vi ikke.
Men enn så lenge gleder jeg meg.
De fleste av byene og landene er ukjente for meg, så i det jeg skriver denne bloggen, får jeg det første smugkikket inn i hvor jeg skal.
Senere skal jeg kose meg med å se på utflukter, men det er for tidlig enda.
Vi starter i Singapore og da gjør vi som i Sydney, kommer to netter før.
Ja, etter å ha sett bare noen minutter på YouTube, frister det med tre netter før, for det ser ut til å være en fantastisk annerledes by.
Det ser ut til å være en by midt i et dataspill, noe så fantastisk.
Ja, to hele dager må vi ha her.
Første havn etter to avslappende sjødager er Benoa på Bali.
Ser ut til å være en litt ubestemmelig havn dette. Har sett mange YouTube klipp, men ikke noe wow.
Jeg prøvde undervannsbåt på Barbados for jeg har så lyst til å se ned i sjøen. Vi meldte oss på snorkletur i Mexico men det greide jeg ikke. Fikk klaustrofobi av utstyret. Gubben måtte gi seg også for det var uvant å puste med slange over munnen. Jeg har sett dette seawalkerutstyret og tenkt at kanskje kan dette være noe å prøve.
Celukan bawang, finner jeg heller ikke noen fine klipp fra.
Nestled along North Bali’s pristine shores, Celukan Bawang is home to lush landscapes, ancient traditions and a maritime heritage. Explore coral gardens while snorkeling in clear waters or seek serenity at Gitgit Waterfall in the heart of the rainforest. The sacred temples here offer insight into Bali’s spiritual soul, while bustling markets make it easy to immerse yourself in the area’s vibrant culture and daily life. As the sun sets, savor Balinese cuisine’s symphony of flavors at street food stalls and busy cafés — it’s one of the best things to do in Celukan Bawang, Indonesia. This port isn’t just a stop — it’s an authentic Balinese experience, where natural beauty and culture intertwine.
Vi må vel på tur tenker jeg. Inn i en ny regnskog.
Bok 3 i serien og Reiersgård kommer med ny bok så jeg må få lest 3 og 4.
Da var den lest og nå sitter gubben på stua og leser den. Nummer 4 blir med på ferie i mars og da er vi klar for den nyeste.
Jeg ble ikke sugd inn i historien på samme måte som med de to forrige. Det tok litt tid, var litt lite som skjedde, litt om og men.
Men etterhvert som jeg kom inn i historien og ble kjent med alle personene ble det spennende.
Mange nye vendinger underveis, det er bestandig gøy. Og ikke enkelt å gjette hvordan alt hang sammen.
Reiersgårds bøker anbefales alle som liker vanlige krimbøker, med det mener jeg krimgåter uten det groteske og ikke høyspenning hele boken igjennom.
Jeg og mange med meg, koser oss med den type krim og neste måned, skal jeg lese Det de døde vet, bok 4.
fra omslaget:
Det er nesten 25 år siden Camilla Carlsen ble funnet drept ved stien i det lille skogsområdet midt i Paradisbakken. Saken ble aldri oppklart. Nå gjør Drammens-politiet en ny gjennomgang i håp om at de med nye øyne og nye metoder skal finne en løsning på saken. Camillas beste venninner har alle vært inne til avhør på nytt; nå møtes de på et utested for å diskutere opplevelsen og minnene fra den gang.
Ved baren står en mann og kaster lange blikk mot May, en av venninnene. May går ut for å ta en røyk, mannen følger etter. Morgenen etter blir hun funnet drept i et utstillingsvindu. Måten liket er plassert på forteller at drapspersonen vil sende en beskjed. Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen må forfølge både fortidens spøkelser og nåtidens ferskere spor.
Jeg skal lage en ny kategori på bloggen, Mitt liv med pensjonisten.
Stakkars mann, sier du kanskje.
Tenk å ha en slik kjerring som bretter ut alt de gjør.
Ja, du kan så si.
Det ville vært vanskelig tror jeg å finne en mer tålmodig en, enn det jeg har.
Han finner seg i det meste.
Og det underlige er jo at han venner seg til det.
Han stiller opp på selfier og er ivrig snapper selv.
Jeg tror han liker det jeg.
I utgangspunktet når vi møttes, jeg var knapt 18, han ble 23, var vi på hver vår planet.
Hen den rolige, trauste og tause, jeg den urolige, sårbare og snakkesalige.
Egentlig et under at vi fortsatt er her.
Ære være han for hans tålmodighet.
Ære være meg for iherdig arbeid med å finne meg selv.
Og på ett eller annet stadie, begynner vi å nærme oss hverandre.
Med barn og barnebarn som felles forankring.
På toget hjem fra flyplassen fant han sete ved siden av ei ungjente og de pratet så mye hele turen, at jeg tenkte skrekk og gru, stakkars medpassasjerer.
Jeg prøvde å gjøre tegn til at han måtte være mer stille, men nei da, de popler videre.
Så taus er han ikke lenger nei.
Så har vi nå begynt på et nytt liv, begge er hjemmeværende på fulltid.
Wow, hvordan skal det gå?
En mann som er vant til å være borte fra hjemmet, jobbe 12 timers dag.
Ei kjerring som har vært borte fra arbeidslivet i over 10 år og for det meste sitter i en stol, omringet av bøkene sine.
Han har tidligere fått titlene trener og tjener, og nå pensjonisten.
Treneren påstår at når våren kommer, da skal vi gå mye på tur.
Tjeneren( kanskje min favoritt), kommer med kaffe og stikker av med vannglasset mitt, før jeg når å drikke fra meg.
Må sette på vaskemaskina, må du skjønne.
Og oppvaskmaskinen holder jeg meg langt unna, for jeg setter ikke koppene inn der de skal, visstnok.
Jeg tror ikke han har forstått at jeg egentlig er litt slu.
Lettvint å bare sette de på benken og borte blir de.
Men hva så med pensjonisten?
Ja, han er vi ikke blitt helt kjent med enda.
Vi har vært på reisefot og han har ikke helt fått prøve et stillestående liv.
Det er vinter og pensjonisten er blitt mer frossen med åra, selv om han hardnakket nekter.
Han er litt kvisam ut å jobbe med prosjekter rundt huset, nå når det er kaldt.
Plutselig gikk han til angrep på garderoben.
Det begynte vel egentlig med at jeg spurte om han ville finne frem klesstativet i kjelleren og henge opp klær.
Jeg henger jo stort sett opp ute, men med gradestokken ned i mørkeblå, var det utelukket.
Han følte ansvaret med å følge opp klesfillene og plutselig var de hengt opp i garderoben.
Hjelp, ropte jeg.
Jeg har system.
Hæ, kjerringa har system? Se det var nytt for han.
Du kan ikke henge hverdagsklærne mine sammen med finklærne, skjønner du.
Å?
Og denne ser du, har fortsatt flekker, den er ikke blitt ren og må vaskes på nytt.
Å?
Jeg så han falt litt sammen. Hmmmm, kjerringa har system, jeg må ligge unna.
Og med det begynte han å dra frem fra benken alt jeg hadde stablet opp.
Du vet slike ting man skal sortere en dag.
En dag man er i humør til det.
Men nei, nei, ikke i dag!!
For med det, kommer spørsmålene haglende.
Hva er dette? Hvorfor ligger dette her? Er dette noe du skal ha? Dette må da kunne kastes? Samler du på alt dette? Hører dette ungene til? Har vi ikke et annet sted dette bruker å ligge.
Hjelp!!!
Jeg orker ikke rydde akkurat nå, i dag er ingen dag jeg orker å ta avgjørelser.
Stakkars mann, jeg tar jo helt initiativet fra han.
Men så kommer jeg på det, jeg må få han over på noe ufarlig.
Noe der jeg kan slippe unna.
Jeg lanserer ideen med overivrig iver.
Du? Du har jo et helt rom i kjelleren du kan bruke.
Rom? Hvor? Jo, det hobbyrommet ditt med høvelbenken.
Jeg tenkte yes, steike kor smart i e.
Jeg ser han for meg står der og lager ting eller reparerer og skrur fra hverandre all verdens dubbedingser.
Jeg ser skrivepult med den nye pc-en hans.
Et helt rom der jeg lover å holde meg unna.
Et rom fullt av verktøy og skruer og spikere og hammer og sag.
Akkurat slikt rom som jeg har, til healing og bibliotek.
Hmmm, det er kaldt der, vi kan ikke varme opp der, hører jeg i ropet fra stuen.
Ja, han sitter på stua, jeg i bula mi og så roper vi over gangen.
Med visse hørselsforviklinger der hjørneskap forveksles med kjøleskap.
Jo da, gauler jeg tilbake, det er jo bare et lite rom ved siden av varmepumpa.
Det må vi kunne varme opp, så ille står det ikke til med det økonomiske her i huset.
Det er ikke noe å gjøre der, hører jeg.
Jommen, sa jeg smør, tenker jeg.
Der kan store mirakler skje og det største er at jeg holder meg unna.
Ja, for han er blitt flink, han innredet badet i kjelleren helt selv uten kjerringråd og der ble så fint.
Han kan når han vil.
Ja det er slik jeg må skrive så jeg oppmuntrer han til å gå i gang, det skjønner dere vel?
Vel, slik går vi oss nok til.
Humor og kjærlighet har vi ihvertfall.
Kanskje ringer VG igjen.
De ringte etter at jeg skrev om når ungene flyttet ut.
Denne kom jeg godt i gang med, før jeg dro på ferie, men ville lese resten når jeg kom hjem. Både gubben og jeg liker Oxen og gleder oss til den nyeste, Pilegrim. Han har lest og likt godt Gladiator, så dette er krimbøker vi begge liker.
Nå er den ferdig lest og jeg er ajour til den nyeste kommer.
Jeg liker Oxenbøkene godt. De er både spennende og velskrevet.
Litt ufyselig ble det på slutten, men uten å røpe noe, er det som skjer dessverre aktuelt i dagens samfunn.
Det er mange navn og omfattende, så innimellom sliter jeg med å få med meg alt, for jeg har ikke altfor god konsentrasjon. Det betyr ikke at det ikke bra, for det er det virkelig, bare jeg som ikke alltid henger med i svingene. Den første boken i Oxen-serien er også filmet. Men jeg anbefaler å lese boka først, for også der er det mange navn å forholde seg til, før historien nøstes sammen. Jeg har en serie til av Jensen, om kriminalassistent Nina Portland. De har jeg enda ikke nådd å lese. Portland dukker opp i en liten rolle i Gladiator.
Fra omslaget:Fire menn er funnet skutt og drept ved en rasteplass i et øde skogsområde, og likheten med en uløst drapssak er åpenbar. Alle ofrene er krigsveteraner. Politiets etterretningstjeneste ber den tidligere jeger og krigsveteran Niels Oxen om hjelp. Han sier ja til å assistere sin gamle makker og venn Margrethe Franck fra PET, men etterforskningen viser seg å være ytterst vanskelig.
Drapsmannen har nok mye mer på samvittigheten, og en ung, kvinnelig betjent krysser stadig sporene deres på en mystisk måte. I tillegg har PET – uvisst av hvilken grunn – tilslørt deler av saken.
For PET er den høyt dekorerte Oxen rette mann å sende ut i jakten på den skyldige. Men da Oxen selv, helt uten forvarsel, blir sporløst borte, tar etterforskningen med ett en dramatisk vending.
