Jeg har lest mange gode krimbøker i 22. Når jeg skulle plukke ut de jeg likte aller best, var det derfor ikke nok at de var spennende. De måtte ha noe mer. Gjerne lære meg noe, gi meg ekstra spenning, være velskrevet eller la meg bli glad i hovedpersonene. Gledelig er det å se at 5 av de 6, er norske forfattere. Ja, nå leser jeg aller mest skandinavisk krim. Ikke fordi jeg ikke liker krim fra andre land, det blir noen av de også, men fordi jeg når ikke over flere og da prioriterer jeg skandinavisk. Jeg følger altfor mange serier og henger durabelig etter, selv om jeg i fjor hadde to måneder, der jeg kun leste bøker i serie.
Lesestabel mars 2022, Bøker i serie
Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie
Det blir to nye måneder nå før sommerferien med bøker i serier, da mest krim.
Jeg gir ikke terningkast når jeg skriver omtaler, rett og slett fordi jeg synes det blir for vanskelig, men disse bøkene kunne alle fått seksere for meg. Jeg har ingenting å utsette på de. Helt perfekt.
Dette er leseeksemplarer gitt meg av forlagene, men jeg er ikke betalt for eller pålågt å lese dem.
Her er de favorittene er plukket fra:
Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.
Mine ti på topp romaner, finner du her:
https://lillasjel.blogg.no/mine-10-favorittromaner-i-2022.html
Sven G. Simonsen, Crux
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg leste første boken til Simonsen, Risiko og likte den godt.
Allerede fra første side er jeg hekta. Dette er fabelaktig rett og slett.
Når jeg var på krimhelg på Osterøy i høst, hørte vi at krimforfatterne ofte tar opp viktige, samfunnsaktuelle temaer i sine bøker. Det har jeg ikke tenkt over før.
Simonsen fronter her flere viktige saker som er både høyaktuelle og svært interessante, men nå kan jeg ikke røpe noe her, for da tar jeg bort spenningen fra de som ikke har lest boken.
Liv er jo ingen etterforsker, så hun går sine egne veier og velger nok litt utenfor regelboken. Jeg ville elsket å se henne i en spenningsfilm.
Jeg har absolutt ingenting å utsette på denne spenningsboken. Den er både velskrevet og spennende.
Helt fri for makabre utbroderinger, for de som ikke liker det.
Jeg slår derfor til med et unntak og deler ut terningkast 6. Det kunne ikke vært gjort bedre for meg.
Fra omslaget
Nationaltheatret T-banestasjon: Norges nyutnevnte utviklingsminister blir alvorlig skadet i det som kan være et terrorangrep. Noen uker senere blir Liv Eriksson kalt inn til en konfidensiell samtale på politihuset. Hun får vite at Dawit, en ung venn og flyktning fra Eritrea, er blitt dratt inn i en kriminell gjeng. Da statsråden ble forsøkt drept, befant Dawit seg like ved, sammen med den karismatiske gjenglederen Yonas. Angrepet på statsråden er fremdeles et mysterium for etterforskerne. Ligger løsningen i det media kaller ‘gjengsporet’? For Liv haster det med å bevise Dawits uskyld, og redde ham ut av Yonas’ grep. En mistanke får Liv til å reise til Haiti for å finne svar. For sent oppdager hun at hun samtidig river opp gamle sår, og hun tvinges til å mobilisere alt hun har av ressurser for å redde seg selv og andre.
Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Bok 1, Slakt var svært god. Derfor gledet jeg meg til bok 2.
En fantastisk bra krimbok. Aktuelle saker blir belyst. Jeg kan ikke røpe alle, for de kommer utover i boken og jeg røper aldri handlingen.
Men barnevern, fosterbarn og flyktninger, kommer tidlig, da et ektepar som blir drept, er fosterforeldre. Første del av boken belyser Skjerven disse temaene på en flott måte. Han belyser de fra ulike synsvinkler og er helt nøytral. Veldig interessant lesing.
Nordiske krimforfattere belyser ofte aktuelle samfunnsutfordringer i sine bøker. En krimbok kan derfor være både lærerik og tankevekkende, ikke kun drap som underholdning.
Dette var noe det ble snakket mye om av de forfatterne som var på scenen under Krimfestivalen.
Bøker jeg vil lese, inspirert av Krimfestivalen
Skjerven er utdannet jurist og jobber som tingrettsdommer og det er tydelig at han har kunnskap om det han skriver om.
Enda en fulltreffer for meg fra Espen Skerven. Etterforskingskrim akkurat slik jeg liker det.
Denne var en av de første jeg plukket ut og la for salg når jeg fikk min egen lille mininetthandel:
Fra omslaget: Fosterforeldrene Ernst og Helga Vadland blir funnet drept hjemme på gården på Jæren. Når politibetjent Tom Grayston og makkeren Dagny Stokka ankommer åstedet, viser det seg at et fosterbarn mangler. Hvem er fosterbarnet, og kan det kobles til drapene? I jakten på sannheten viser det seg at fosterbarnet ikke er den eneste som bærer på hemmeligheter. “Blod er tykkere enn vann” er den andre krimromanen i serien om politimannen Tom Grayston, etter krimdebuten “Slakt” i 2019.
Espen Skjerven, Kleptokratiet
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Jeg har lest de to første av Skjerven, Slakt og Blod er tykkere enn vann og likt de svært, svært godt. Jeg har derfor gledet meg til bok nummer tre, Kleptokratiet, som har fått strålende kritikker.
Skerven var en av forfatterne som var med på krimhelg på Osterøy nå i høst.
Krimhelg Osterøy, Virkelighet møter fiksjon, 2022
De to første bøkene:
Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann
Kleptokrati (Gresk rot: klepto = stjele, krateïn = styre) er en styreform med svakheter som gjør at myndighetspersoner som har vidtgående disposisjonsmakt over det vesentlige av befolkningens eiendom og inntekter, og benytter seg av dette bevisst og urettmessig i egen interesse.
Som de to første bøkene, begynner også Kleptokratiet forholdsvis rolig, noen blir tatt livet av, men etter det, en del informasjon, så du får kjennskap til hva det dreier seg om, før spenningen igjen tar seg opp. Dette må være en roman det bør bli film av, tenker jeg. Det vil bli en thriller. Det som kjennetegner bøkene til Skjerven er at de er romaner som lærer en mye, i tillegg til at det er spennende krim. Han bruker erfaring fra eget yrkesliv, så selv om det er fiksjon, er det også mye fakta. Det er interessant lesing.
Mens Skjerven skrev boken, ble temaet leting etter olje i regnskogen, høyaktuelt. Og det er dette som er så spennende med hans bøker. Det er reelle samfunnsutfordringer som tas opp, det er ikke bare oppspinn. Det er opplysende og til tider skremmende virkelighetsnært om hva som foregår rundt oss, i verden i dag. Det gjør det ekstra spennende, men også tragisk og skremmende.
I tillegg er det utrolig velskrevet. Han har ordet i sin makt, det er helt sikkert. Topp kvalitet rett og slett.
Vi følger hovedpersonen Tom Grayston, men jeg føler at hans historie ikke er mer komplisert, enn at bøkene godt kan leses frittstående.
Fra omslaget:«Den norske miljø- og menneskerettighetsforkjemperen Sofie Christensen er fast bestemt på å avdekke konsekvensene av oljevirksomheten til et norskeid selskap i regnskogen i Den demokratiske republikken Kongo. Samtidig ber en avhopper fra en beryktet opprørsgruppe Christensens svenske kollega, Anna Hagberg, om hjelp til å finne sønnene hans. Kort tid senere blir kvinnene angrepet i leiligheten deres i Kinshasa. Avhopperen og en fremmed mann blir drept. Kvinnene blir arrestert for drap. Politioverbetjent Tom Grayston og makkeren Chris Møller i Kripos får i oppdrag å reise til Kongo for å undersøke saken. Det blir starten på en sak de aldri kommer til å glemme. “Kleptokratiet” er en spenningsroman med internasjonal kriminalitet som tema. Det er den tredje romanen i serien om politimannen Tom Grayston
Den som frykter snøen av H.S Palladino er en karakterdrevet psykologisk krim.
Terapeuten Bjørk Isdahl blir vitne til at hennes tidligere klient Azora brutalt tar selvmord. Azora hadde et fotografi av Bjørk med teksten «jeg vet hvorfor du har mareritt».
Bjørk har grusomme mareritt som hun aldri har fortalt til noen. Hvordan kunne Azora vite om det, og hvorfor hadde hun et foto av Bjørk?
Både politiet og Bjørk selv leter etter forbindelsen mellom Bjørk og Azora. En forbindelse som henger tettere sammen med Bjørks eget liv enn det hun selv aner.
Denne psykologiske krimromanen er et fascinerende dykk ned i menneskets fortrengte minner, i hvordan fortiden og oppveksten former og preger oss selv om man ikke husker den. Samtidig skildrer denne krimromanen et rufsete Oslo, der byens løse fugler og brutale skyggesider ligger som et troverdig og realistisk bakteppe.
Ingrid Berglund, Den svarte svanen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Dette var gøy, ja så gøy som en god krim kan være. Du blir sugd inn de første sidene og spyttet ut igjen med en liten latter på siste siden. Så forfriskende. For et radarpar Oda og Reidar er. Så annerledes. Og så velskrevet.
Ingenting makabert, kan leses av alle som liker litt spenning. Høyaktuelt tema.
Ingrid Berglund, hvor har du vært hele mitt liv. Hvordan kan det være at jeg ikke har oppdaget deg før. Det er femte krimboken hun skriver.
Jeg gir bare sjelden terningkast men jeg ruller en 7-er. Er ikke det mulig, sier du. Jo jeg fant nettopp nå opp en slik terning.
For en start på måneden. En perfekt krimbok for meg. Akkurat slik jeg liker de.
Utgivelser:
Den svarte svanen. Kriminalroman 2022.
Det svakeste ledd. Kriminalroman 2006. (Kagge forlag)
Lykkeformelen. Kriminalroman 2007. (Kagge forlag)
Hun som ingen unnslipper. Kriminalroman 2008. (Kagge forlag)
Ingen sak for en kvinne. Dokumentar om Norges første kvinnelige privatdetektiv Mary Reklev 2010. (Kagge forlag)
Tiden leger ingen sår. Kriminalroman 2012. (Kagge forlag)
De er et umake par, den unge dødsboadvokaten Oda Krohg og hennes aldrende assistent, Reidar Simonsen. De er begge forlatt av sine egne, og den felles etterforskningspraksisen deres er et ikke helt vellykket forsøk på å stable seg på beina igjen.
Så kommer en døende kvinne inn døren med et siste ønske. Mot bedre vitende tar de oppdraget; å finne kvinnens sønn som angivelig druknet for fem år siden. Det eneste Oda og Reidar har å gå på, er fire skjell noen har sendt den dødsmerkede moren.
Etter hvert som de graver i fortiden, oppdager de flere mistenkelige dødsfall. De ser også foruroligende tegn på at den farmasøytiske storindustrien har skitne hender. Jakten på sannheten vekker raskt oppmerksomhet fra personer som blir farligere jo mer koronapandemien brer seg. Og snart er det Oda og Reidar som jages.
Åsa Larsson, Fedrenes misgjerninger
Leseeksemplar fra Gyldendal
Åsa Larsson er kjent og kjær for meg. Jeg har lest alle av henne og sett alt som er filmatisert. Stor glede når hun nå kom med en ny, Fedrenes misgjerninger. Kanskje en av de jeg gledet meg mest til i år.
ET OFFER TIL MOLOK – ÅSA LARSSON
Det skriker inni meg når Åsa Larsson sier hun tar farvel med Rebecka Martinsson. Ingen flere bøker om henne er planlagt. Jeg vil jo ha flere.
Dette er en fantastisk krimroman. Det er en røverhistorie man ikke kan fantasere om å finne forklaring på, før sannhetene avsløres.
Det er samtidig en utrolig fin bygderoman og fortelling om ulike menneskers historie og oppvekst og hvorfor de har blitt som de er.
De ulike situasjonene er eventyrlig beskrevet og masse hjertevarme for både mennesker og dyr. Jeg moret meg kostelig over hundenes krumspring.
Sitat:
I samme øyeblikk svingte Kristers bil rundt hjørnet og stanset bak henne. Alt hun kunne tenke på, var det uvaskede håret sitt. Hvorfor dusjet hun ikke i dag tidlig? Fordi hun stod opp klokka fire. Men likevel. Hun svelget tyggegummien.
I samme sekund glemte hun håret, for tre elleville hunder kom farende ut av bilen. De hilste henne med all den hundelykke kroppene deres maktet å uttrykke. Halene svingte og tungene flagret som paradeflagg. De bjeffet og sloss om å komme nærmest henne så hun holdt på å ramle om kull. Snørrvalpen fant en pinne som han kom løpende med i håp om at den skulle gjøre han enda mer populær. Roy, gamlingen, knurret mot de yngre og presset baken mot Rebeckas bein for at hun skulle klø han på korsryggen. Det gjorde hun. Tintin sang en hengiven vise. Rebecka prøvde å få hendene til å rekke til alle. Hun bøyde seg ned og lot dem slikke seg i ansiktet. De rakk akkurat å slafse henne ned, så forlot de henne som på signal. For nå kom Krister bort, og alle spratt rundt han for bjeffende å fortelle at de hadde besøk. Så han det? Hallo,hallo,verdens beste besøk. Og deretter tilbake til Rebecka.
Det var umulig å ikke le. Krister og Rebecka lo sammen. Hundene vispet bort alt grums,gammelt og uoppklart mellom dem. Så reiste Rebecka seg opp. Hundene føk av sted over gårdsplassen, snuste rundt for å sjekke hva som hadde skjedd siden sist.
Han var så kjekk. Hun hadde faktisk aldri syntes at det forbrente ansiktet hans var stygt. Og kroppen hans. Ekte sterkt. Ikke sånn som man blir av å presse jern på treningsstudio. Han sa et kort hei. Noe reiste seg i henne og været da hun hørte stemmen hans. Som et lite dyr som har rotet seg bort i skogen og plutselig hører sin eier rope. En hjemmestemme. Hun svelget. Sa hei tilbake. Spurte hvordan det stod til. Han sa det var bra, bare bra. Hun tenkte på det ekle håret sitt igjen.
Det er ikke action hele boken igjennom, men man blir glad i de som er med i historien.
Det er ikke makabre beskrivelser, kun god krim med mange uventede vinklinger. Åsa Larsson er en fantastisk forfatter.
Fra omslaget:
Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten.
Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år.
I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.
