Lillasjel

I dag har vi vært i ro her på hotellet.

Jeg er litt redd for å presse kroppen for mye.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det blir nok ikke spennende bilder hver dag.

Her liker vi å sitte for det er utsikt.

Kattene bruker å prøveligge overalt. Jeg drar på bøkene mine overalt

Vi ruslet ned på stranda en tur, men det var sand der,hehe. Jeg er ikke så glad i å få sand overalt. Det var også mye vind. Det bruker å være det her. Det er visst mer stille på stranda nærmere byen.

Lemonade, alkoholfri. Er ikke mye alkohol når fruen er på tur. Sand derimot, æsj

Fra middagen i kveld. Litt forrett og litt dessert.

Gjett hvem som slapper av på venstre side og hvem som er henvist til høyre side? Gode senger, fint bad, fine rom, ser nyoppusset ut.

ala carterestauranten. Dit skal vi torsdag. De har god mat her men der de griller er det dårlig. De står og legger på noen få kjøttstykker i gangen så der står man  og venter. God kaldmatavdeling.

Resepsjonen vår. Det er to av de også. Og tre bassengområder, to små og et større. Det er gullende rent og fint overalt.

Mange spør om vi ikke er redd for å bli smittet. Selvfølgelig kan vi bli smittet av covid, vi som alle andre. Men det kunne vi jo blitt i Norge også. Det er mye mer folksomt i de store norske byene enn det er her. Vi er et par på tur. Vi er ikke ute på party. I går kveld klarte vi å holde oss oppe til 22.07, da var den 21.07 i Norge. Kanskje klarer vi oss lenger i dag, men vi har allerede kommet opp på balkongen. I restauranten må alle ha munnbind og det drar vi derfor med oss på armen, slik du ser på bildet. Vi bruker også engangshansker. I byen har man på munnbind ved transport og i butikker.

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg leste nettopp første boken til Thompson og hun skriver bra, så jeg tar gjerne en til.

Gill Thompson, Et hav mellom oss

Jeg skrev i omtalen av Et hav mellom oss, at jeg ønsket meg mer innhold, det ble litt lite om hver situasjon.

Når jeg nå leste Barnet på plattform 1, har jeg ikke en eneste klage. Dette var utrolig bra. Helt fantastisk.

Ulike vinklinger og overaskende vendinger og kjempebra skrevet. For alle som liker bøker fra andre verdenskrig, anbefaler jeg denne. Det er ikke de mest groteske skildringene så de som ikke klarer å lese om det, kan lese denne.

Veldig, veldig bra. Les,les,les. Barnet fra plattform 1 er en bok som vil sette seg i minnet.

Inspirert av sanne hendelser om barna som klarte å flyktet fra nazistene. En roman for alle som likte Tatovøren fra Auschwitz.
Praha 1939. Den unge moren Eva bærer på en hemmelighet fra fortiden. Da nazistene invaderer landet, vet hun at den eneste måten datteren vil være trygg på, er om hun blir sendt vekk. Selv om det kan bety at hun aldri vil se henne igjen. Men da Eva blir sendt til en konsentrasjonsleir, står hemmeligheten hennes i fare for å bli oppdaget.

I London melder Pamela seg som frivillig til å finne hjem til jødiske barn som kommer fra Europa. En dag står en liten jente alene igjen på perrongen. Pamela tar henne med seg. Da hennes egen sønn melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor lett hennes egen verden kan rase sammen rundt henne

Nå leser jeg:

Roar Ræstad, Sovende hunder

Jeg hadde de to siste bøkene i serien til Ræstad og ble anbefalt å lese de kronologisk så da bestilte jeg de to første i pocket hos Norli, Åndalsnes. Jeg hører allerede gubben spørre: Hvilken bok har du bestemt at jeg skal begynne på da?  
Hihi, ja han bestemmer selv, men tror han synes det er gøy å spørre. Jeg kan pakke denne i håndbagasjen så han får begynt på den på flyet. Nå skal vi sikkert til Halden først, men da får han ta med seg krigsseilerbøkene han leser på for tiden.

Han fikk jo egen gave siden han var så tålmodig støttespiller for meg når vi var på forlagsbesøk i fjor i juli.

Julaften i juli i Larvik

Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Vi slappet av på formiddag i dag, men etter lunsj tok vi taxi til gamlebyen.

Vi har vært i Rhodos by før, men da har vi entret gamlebyen fra cruisehavna.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå kjørte sjåføren oss til en annen inngang.

Vi vaset nå rundt der i de trange smugene og gikk oss noe bort i bakgatene.

Vi måtte spørre oss frem igjen.

Det spørs om den personlige treneren lurte meg med vilje, så det ble mer trim.

La bildene tale for seg selv og gi dere en smak av Hellas.

Se den lille spiren som bryter seg vei.

Jeg angrer på at jeg ikke kjøpe en av disse og nå kommer jeg ikke til å finne tilbake dit.

Ikke som i mange av Spanias byer som har flislagte gater.

Det var mange sånne bortgjemte hoteller.

Etter å ha rotet oss bort, kom vi frem til denne oasen her. Her var det så fredelig og så god energi at kroppen min falt helt til ro. Det var nærmest som en healing å sitte der. Oasis het den lille restauranten og vi vil lete oss tilbake hit en annen dag. Et koselig eldre par så ut til å være de som drev den.

Gubben var ikke interessert i å bytte til denne heller. Det er lite biler i gamlebyen, mest mopeder og motorsykler, ganske innlysende siden gatene er så smale.

Det er dette jeg elsker med ferie. Andre lukter. Andre smaker. Andre sanseinntrykk. Andre språk. Annen atmosfære.

Nydelig.

Men mest av alt elsker vi cruise. Det var herlig å se Celebrity Apex ligge i havnen i dag. Nå har cruiseskipene begynt å gå igjen. Det skipet vi skulle reise med, som også er et Celebrity skip, kom ikke til Europa i år, men neste år blir det 15 dager i Middelhavet.

Jeg sier god natt fra Rhodos  i dag.

I morgen må jeg ha en rolig dag, det blir nok stranden og boken.

Første dag og gubben nyter en Braastad etter frokost.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utsikten kan vi ikke klage på, men så har vi også betalt for den

Det er all inclusiv på hotellet, noe som passer fruen godt når hun er sliten og ikke orker å oppsøke restaurantene.

Gyros og gresk salat

Dessert ble det også. Gode sjokoladedesserter. Ofte blir dessertene for søte for meg. Den appelsinfromasjen ble det.

Vi trenger munnbind kun i restauranten og resepsjonen og inne på butikker.

Klar for utforsking av byen. Vi har et ærend så vi vandrer avsted med sekken full av bøker.

Typisk gresk. Solstoler og bar på stranda er også inclusiv.

Varmt ja.

Strandpromenaden mot byen.

Gubben lurte litt på om han skulle søke jobb som solsengutleier når han ble pensjonist. Det så jo rimelig avslappende ut.

Men så ble han litt engstelig for at han da måtte bytte ut bmw-en til noe billigere, så begeistringen dalte.

Er det her motorsykkelklubben holder til?

Se her har vi nådd målet for dagen. Red restaurant. Ved siden av de norske barene.

Det er nesten som om Red er norsk også, for Sissel, som har bodd i Rhodos i 35 år, er fra Bergen. Tilfeldigvis fikk jeg vite gjennom en venn at hun ønsket seg norske bøker. Hit kan du gå hvis du mangler lesestoff i ferien din. Og hun skinner som en sol hvis du vil legge igjen de du har lest. Sissel er gift med en greker. Han snakker flytende norsk.
Så er du i Rhodos by, besøk gjerne Sissel, da blir hun glad.

Nå har de akkurat åpnet opp etter å hatt stengt under coronaen.

Jeg kjøpte meg både en vanlig mojito og deretter en jordbærmohito og det er de beste mojitoene jeg har smakt, så hit skal vi flere ganger. Det blir nok lunsj her også når vi skal levere fra oss flere bøker. Vi skal jo ut og spasere om dagene. Jeg er jo egentlig på treningsleire siden jeg har vært stillesittende siste året.

Jeg ser rimelig fornøyd ut her.

Nam den fetaosten der med litt marmelade på var smellgod. God var også sjokoladedesserter men altfor stor porsjon.

Det blir tidlig kveld for vi kom ikke frem før i tretiden i natt.

12.00

Vi har jo så god tid før flyet går.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er vi av det tålmodige slaget når vi reiser.

Ja du tror det kanskje ikke, men til og med jeg er tålmodig.

5 timer til innsjekk er helt fint.

Vi har funnet oss en benk og har dermed en base hvor vi kan sitte.

Flyplassen virker tilnærmelsesvis normal, hvis man ser bort fra munnbindene og opprop om corona.

Slik jeg ser det nå var det bra for min kropp at flyet ble utsatt til kvelden.

Vi klarte til og med å forsove oss.

Gubben er bestandig oppe i 6~7 tiden så vekkerklokke trenger man ikke når frokosten varer til 10.

Vi snudde og vendte litt på oss og jeg var på do og bløte håndkleet mitt.

Det var jo så varmt så det er et godt tips for nedkjøling.

Jeg tenkte at nå står nok gubben opp for jeg hørte han så på klokka.

I halvsøvne tenkte jeg at nå må jeg bare sjekke klokka.

9.07, hæ.

Jeg røsker i min reisekavaler, vi måååå opp.

Nesten så jeg ble redd noen sekunder når han lå der helt rolig.

Vi hadde sovet siden 11 i går kveld.

Frokost ble det, deretter nedstressing på rommet til 12.

Nå har jeg det bra.

Tui sender melding om at transport står klar og venter når vi la der, buss nr 6.

Vi kan ikke si at vi er drevne når det gjelder munnbindbruk.

5 min på mamografi, vaksine 2 og hotellet i går, er ikke all verdens trening, men det kommer seg nok.

Tenk at det går an å ha vært så heldige at vi har sluppet unna hele året.

Gubben sjekker om det er mulig å finne ut når vi kan sjekke inn.

Vi hørte om noen som skulle reise på morgenen og innsjekk-køen var så lang at de måtte snu og dra hjem igjen.

Tror det er veldig mange utenlandsfly tidlig på morgenen.

Så her sitter vi og studerer flyplasslivet.

Det føles deilig å være med på å rulle hjulene i gang igjen for så mange.

Tenk på hvor mange arbeidsplasser som er berørt.

I dag

Jaja, jeg vet det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dummeste bildet jeg noengang har publisert.

Men jeg gidder bare ikke grave i noe mer fancy.

Jeg ligger på hotellsengen og sløver.

I morgen drar vi til Rhodos.

Flyet skulle gå 8.00, men så ble det flybytte og vi flyr 20.00.

Nå hadde vi allerede bestilt på Park in, så vi tenkte vi tar livet med ro og sier det er ok.

Men så fikk jeg en Mail.

I disse svindeltider prøver jeg å analysere alt med lupe.

Det er så mye fake.

Jeg fikk nemlig mail fra hotelldirektøren på Radisson Blu om at jeg hadde reservert rom.

Han er så glad for at jeg vil bo hos han.

Følehornene spratt ut i pannen på meg.

Jeg har ikke bestilt noe rom der.

Jeg åpnet jo da mailadressen for er det fake, ja da er adressen snål.

Og den ser ganske så snål ut.

Jeg løftet fingeren for å klikke registrer som spam.

Men så slo det meg at det også stod et telefonnummer der.

Det kan jeg spørre frøken Google om, tenkte jeg.

Jo det var da til Radisson Blu.

Da åpnet fruen smarttelefonen sin og ringte.

Det viste seg at Park In er karantenehotell.

Dit vil jo ikke jeg.

Jeg er vaksinert, ingen karantene på meg, ikke en gang om jeg kommer fra røde land i Eu.

Det går visse rykter om at Rhodos holder på å bli gult, men rødt blir det nå ikke, ihvertfall ikke før vi er hjemme igjen.

Og uansett, ikke noe karantenehotell.

De hadde derfor flyttet reservasjonen min til Radisson.

Hadde jo vært fint om de sa fra når de gjorde det.

Nå hadde jeg flyttet det hotellrommet så mange ganger at frokosten de lovte meg, var også blitt coronaspist.

Men jeg var velkommen sa hun, så her er jeg.

Det var ikke svindel denne gang, men bedre forsiktig en gang for mye enn en gang for lite.

I dag

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

Leseeksemplar fra Gyldendal

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene og gleder meg over at de to siste av søstrene nå også utgis.

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret

Grebe har akkurat gitt ut ny bok, Alle lyver, den ligger på vent til i august her hos meg. Jeg liker godt Grebes bøker og jeg lese derfor alt hun gir ut.

Mannen uten hjerte er lettlest, fengende krim. Den er ikke så spennende at du holder pusten hele boken igjennom, men akkurat passe til at du får fundert litt på hvem som er morderen.

Perfekt krim til avslappende, late feriedager.

En varm sommerdag finner Miguel Alemany samboeren sin, antikvitetshandleren og medieprofilen Jussi Ståhl, brutalt myrdet i hjemmet sitt. Jussi er skutt til døde, og deretter er hjertet skåret ut og plassert på en antikk sølvskål. Samtidig begynner psykolog Siri Bergman å arbeide i politiets gjerningsmannprofilgruppe. Hun havner midt i utredningen av det makabre mordet, som bare blir starten på en rekke brutale mord på menn i Stockholm. Snart viser det seg at ofrenes fellesnevner er deres seksuelle legning.

«En skikkelig bladvender.» Bloggen Mysterierna

«… Grebe/Träffs bøker om psykologen Siri Bergman er blitt mine favoritter blant svensk krim.» Bloggen Hyllan

Nå skal jeg lese:

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

Jeg leste nettopp første boken til Thompson og hun skriver bra, så jeg tar gjerne en til.

Gill Thompson, Et hav mellom oss

Inspirert av sanne hendelser om barna som klarte å flyktet fra nazistene. En roman for alle som likte Tatovøren fra Auschwitz.
Praha 1939. Den unge moren Eva bærer på en hemmelighet fra fortiden. Da nazistene invaderer landet, vet hun at den eneste måten datteren vil være trygg på, er om hun blir sendt vekk. Selv om det kan bety at hun aldri vil se henne igjen. Men da Eva blir sendt til en konsentrasjonsleir, står hemmeligheten hennes i fare for å bli oppdaget.

I London melder Pamela seg som frivillig til å finne hjem til jødiske barn som kommer fra Europa. En dag står en liten jente alene igjen på perrongen. Pamela tar henne med seg. Da hennes egen sønn melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor lett hennes egen verden kan rase sammen rundt henne

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Ja det er faktisk en som gjør mindre enn meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kanskje jeg skulle se litt på den pusen inni vinduet der, nydelig pus

Æsj, vann fra himmelen, liker ikke, jeg gjemmer meg under tak.

Eller jeg kan gjemme meg bak gardina og se  fuglene. De holder er hels……s leven.

Det er så lyst, best å dekke over øynene. Må sove serru.

Gjør jeg ikke noe sier du? Bare er på balkongen hele dagen. Hvem er det som har oversikten da? Ikke du der du sitter ihvertfall.

Vann må jeg ha, helst utevann, det er definitivt best.

Å ja du skal kose deg og her ligger jeg uten hverken vått eller tørt.

Jeg måtte prøveligge en flekk her borte. Den tror jeg ikke jeg har prøvd før.

Og slik går nå dagene.

Egentlig ganske travelt spør du meg.

Og du som påstår at jeg ikke gjør noe.

Hørt slikt tullprat.

I dag

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Se der ja, da er det enda en bok fra krigens dager. Det tegner til å bli mange av de i ferien. Jeg har lest noen av Jefferies før, hun topper nok ikke helt favorittlista mi, men samtidig er det fine feriebøker, så jeg leser det meste av henne og det hadde jeg jo slett ikke gjort hvis jeg ikke likte dem. Jeg har ei til i hylla også som jeg ikke har fått plass til enda, men nå blir det forhåpentligvis noen ferieturer igjen. Vi har planlagt et par uker på Gran Canaria i november også.

Dinah Jefferies, Safirhandlerens enke

Dina Jefferies, Den savnede søsteren

Grevinnen fra Toscana føyer seg inn i rekken av, jaja, helt ok for meg.
Historien i seg selv kunne vært bra nok, men jeg ble veldig pirkete når det gjalt språket som jeg synes var mye dårlig.

Jeg har lest mange bøker fra motstandsarbeidet under andre verdenskrig og mye her ble for naivt og på grensen til tåpeligfor meg.Jeg klarte ikke å føle historien under huden, men ble den forklart fra utsiden, på et vis, hvis det kan høres forståelig ut.

Når det er sagt, er jeg av den pirkete typen, så vil du ha en lett underholdningsbok med spennende elementer, da kan dette være boken for deg. Her kan du lese om motstandsarbeidet uten at det er hjerteskjærende beskrivelser og med en dose romantikk.

Fra omslaget:

En fengslende roman om krig og kjærlighet fra krigsdagene i Italia. Året er 1943. I grevinne Sofia de’ Corsis fredelige villa i Toscana, omringet av oliventrær, blir livet brått annerledes da tyske soldater ankommer byen. Sofia går med på å skjule en såret britisk radioingeniør i hjemmet sitt, uten at mannen Lorenzo er innviet i planene. Alles liv er satt i fare. En dag kommer Maxine til huset. Hun er en italiensk-amerikansk kvinne som jobber for motstandsbevegelsen. Hun hadde lovet seg selv å aldri mer forelske seg, men det var før hun traff partisanen Marco. De to kvinnene involverer seg i et farlig spill med de nazistene. Klarer de å redde sine elskede?

Nå leser jeg:

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene og gleder meg over at de to siste av søstrene nå også utgis.

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret

Grebe har akkurat gitt ut ny bok, Alle lyver, den ligger på vent til i august her hos meg. Jeg liker godt Grebes bøker og jeg lese derfor alt hun gir ut.

En varm sommerdag finner Miguel Alemany samboeren sin, antikvitetshandleren og medieprofilen Jussi Ståhl, brutalt myrdet i hjemmet sitt. Jussi er skutt til døde, og deretter er hjertet skåret ut og plassert på en antikk sølvskål. Samtidig begynner psykolog Siri Bergman å arbeide i politiets gjerningsmannprofilgruppe. Hun havner midt i utredningen av det makabre mordet, som bare blir starten på en rekke brutale mord på menn i Stockholm. Snart viser det seg at ofrenes fellesnevner er deres seksuelle legning.

«En skikkelig bladvender.» Bloggen Mysterierna

«… Grebe/Träffs bøker om psykologen Siri Bergman er blitt mine favoritter blant svensk krim.» Bloggen Hyllan

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Hva skjer med meg?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvordan kan man bli en annen person?

Hvordan kan man i løpet av kun få år skifte personlighet?

Jeg har vært en rastløs sjel.

Aldri fornøyd.

Aldri ro.

Bestandig på reise i eget hode.

Jeg kunne ikke forstå de som kunne gå tur i fjellet alene.

Helledussan så kjedelig.

Hva skal det være godt for?

Ingen å prate med.

Hva er vitsen?

Nå sitter jeg mye hjemme alene.

Tiden går ikke sakte nok.

Jeg leser litt.

Jeg ser litt på tv.

Jeg får akkurat de rette setningene både i boken og på tv som passer til det jeg tenker på.

Jeg tenker at akkurat nå er jeg  trygg på hva jeg  vil i livet.

Jeg lukker øynene, ser ut i luften og jeg tenker at jeg vil bare være.

Jeg kan sitte og se rett ut i luften og bare puste.

Jeg vet at alle mine har det godt og da har jeg det godt.

Det er godt bare å være.

Det å være på denne reisen som heter livet.

Møte de menneskene man skal gjenkjenne.

Møte de menneskene som fører deg videre.

Ja, jeg kan ikke sitte alene og se ut i luften alene hele tiden.

Vi trenger hverandre.

Hver eneste en jeg møter har noe å gi meg.

Jeg ser at på en eller annen måte strekker alle ut hendene sine og gir meg noe.

Det kan være et ord, det kan være en følelse, det kan være en ting, det kan være kritikk.

Alle gir meg ett eller annet.

Takknemligheten fyller meg.

Takknemlig for at akkurat jeg er så innmari rik.

Rik på menneskemøter, sjelemøter, følelsen av samhørighet og tilhørighet.

Det er ikke bestandig jeg ser hva jeg har fått før det går en stund.

Noen ganger ser jeg hva jeg får men ser ikke helt hvor eller hvordan jeg kan ha bruk for det.

Vi har det så travelt, vi suser avsted i vinden, vi enser ikke øyeblikket, vi fokuserer kun på neste øyeblikk.

Hele tiden fokuserer vi på det øyeblikket vi ikke har fått enda.

Når vi tar oss tid til å se ut i luften.

Ikke tenke, ikke gruble på i går eller i morgen.

Da blir hvert øyeblikk så innmari verdifullt.

Vi føler at nå stopper tiden opp.

Det eksisterer ikke noe annet enn akkurat nå.

Jeg elsker disse øyeblikkene der nuet er alt jeg har.

Det går opp for meg at jeg har ikke forandret personlighet.

Jeg har ikke blitt en annen.

Jeg har endelig blitt meg.

I dag