Første tui-flyet til Rhodos etter at alle reiser har vært innstilt pga pandemi.
Nå får vi bare håpe at det ikke blir nedstenging igjen.
Hjemmekontor funker ikke for de som lever av turisme.
Det går mot mørkerødt her nå, men mest er det på partyplassene.
Vi er heldigvis fullvaksinert og vi hadde ikke reist, hvis vi ikke var det.
Likevel er vi forsiktige for man kan jo likevel bli smittet.
Nå er vi snart klar for avreise til vår lille fredelige virusfrie boble.
Det kan se ut som om vårt hjemsted foreløpig har klart sommeren med masseturisme uten utbrudd.
Reisebrev. Første Tuifly til Rhodos, avreise
Reiser er for meg ferskvare.
Det er å nyte og oppleve i det det skjer.
Det er som om alle sansene danser og jeg føler meg levende.
Så levende at jeg kjenner jeg blir rørt ved tanken.
Alt i meg som menneske blir berørt.
Når vi så kommer hjem, ja da glemmer vi lett.
Da er det som om 14 dager på Rhodos var et lite blaff.
Og vi glemmer.
Vi kan snakke om tidligere reiser og husker ikke helt når det var eller hvor det var.
Derfor er disse reisebrevene fine for oss.
Vi kan se tilbake og mimre litt.
For hva er det vi vil huske.
Reisebrev. Første Tuifly til Rhodos, Dag 1
Først og fremst vil vi huske menneskemøtene.
Sissel og Stavros på Red Restaurant. Kjempekoselige mennesker.
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 2
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 3
Laura fra Romania, på Vetobar
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 4
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 5
Dama som solgte meg kjole og ble så happy fordi vi var fra Norge, for hennes mor var svensk så hun var så stolt av at hun kunne tala lita svenska.
Han som strålte og viste oss verkstedet sitt hvor han lagde mange av de figurene som var utstilt. Og at jeg fant butikken igjen etter at jeg lot være å kjøpe den blå meditasjonsdama, første gang vi var på vandring.
Alle menneskemøter er utveksling av energi.
Men også de vi møtte som ikke møtte oss.
De to som hver dag åpnet supermarkedet rett overfor Vetobar. Og den gamle mannen som hengte opp sine klær.
Vi husker de som fylte fatene sine med kaker og vi husker det paret som bare drakk og aldri spiste.
Ja jeg er tykk og jobber litt med selvbildet, men kanskje er det ikke bedre enn å være for tynn heller. Vi husker de som lå flat på solsengen hver dag i 14 dager fra morgen til stengetid, uten å røre på seg, 34 grader i skyggen. Vi lurte fælt på hvordan de greide det og hvordan de orket. Samtidig lurte sikkert de på hvorfor vi ikke solet oss og hvorfor vi trasket gate opp og gate ned i varmen. Vi mennesker er forskjellig.
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 6
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke bilder)
Men kampen mot bølgene vil jeg nok huske.
Hjelpesløsheten når man ikke kommer seg på land men blir slått over ende gang på gang, men også seieren når man ikke gir seg og det går bedre neste gang. Det ble ikke så mye bading denne turen, men det var vi klar over på forhånd for stranden og bading, for oss, hører sammen med vennegjengen. Da er det gøy.
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, DAG 8
Turene inn i gamlebyen har vært magisk. Vi vil nok huske han som solgte oss en drink og ei øl til 27 euro. Selv om vi nok betaler det i Norge, er prisnivået annerledes her. Men siden det er noe vi vil huske en stund, var det vel verd det.
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 9
Vi husker også gatesangeren som sang Imagine av John Lennon mens vi hvilte på en benk ved en av inngangene til gamlebyen.
Herlig atmosfære her ved en av inngangene til gamlebyen
Vi vil huske den lille familieeide restauranten, Oasis, som lå litt bortgjemt som en liten oase av god energi. 4 generasjoner sammen.
Vi bruker å ha “husdyr” når vi er på tur. På Mallorca var det maur på balkongen. Vi foret de helt til vaskedama kom med spray. I Torrevieja var det duer. I år har det vært katter. De har vi ikke klappet eller foret, men vi har tatt på oss vår fineste babysnakkstemme og koseprate med dem. Den rakkeren her hadde lurt seg på bordet i dag. Det har de ikke lov til men han klarte det usett.
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 10
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 11. Hurra jeg vant.
Når vi var i Frankrike var det mye leven fra sirissene. Men hvor er de hen. Vi ser de ikke i trærne. Kan jeg ikke få se hvordan dere ser ut, sa jeg da i luften. Og plutselig satt det noen rett foran oss. Her er det også mye sirisser. Og vi kikket i trærne og så ingenting. Kan jeg ikke få se en av dere da, sa jeg. Og i går kveld hørte jeg et veldig til skrik og jeg skrek like høyt i det en siriss surret rundt meg og landet på rygg ved siden av meg. Jeg fikk forsiktig snudd den rundt og lurte på om den var død, men de er jo stille når det er mørkt og innimellom flyttet den litt på seg. Når vi gikk inn, overtok den stolen min og i dag tidlig hadde den funnet igjen kompisene sine og igjen hadde de party over oss.
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 12
Vil vil huske de “rare” skyene som plutselig dukket opp og asken som dalte ned.
Brannen i Tyrkia. I dag ser vi ikke fjellene i Tyrkia for de er gjemt bak røyk. Vi hører det brenner i flere land. Libanon, Syria, også i Hellas og at mange av brannene er påsatt og det er så trist. Er det ikke nok med covid om ikke det skal ødelegges enda mer.
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 13
Der har vært en helt magisk ferie. Flere har kommentert hvor lykkelig jeg ser ut på bildene og jeg er lykkelig og jeg er svært takknemlig for at lille meg , fra ei lita bygd, vokst opp uten annet enn bøkene å reise i, nå har helse og økonomi til å reise, både i bøker og i real life.
Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem til nye stabler med bøker. Bokblogg med augustbøkene ble forberedt før jeg dro og vil bli postet i kveld fra bilen. En liten mjau som nok venter veldig og til å finne meg mat uten munnbind og hansker.
Nå drar vi, kjære gubben. Har du husket bind? Takk for turen og takk til alle dere som har fulgt oss.
Det har vært rørende med alle meldinger og kommentarer fra de som kjenner oss og de som ikke kjenner oss.
For de som liker skriveriene mine, kan jeg også røpe at jeg får en egen spalte i det nye nettmagasinet til Hverdagsnett.
Det kommer der et nytt magasin i morgen. Og tenk det er helt gratis og reklamefritt.
Anne Lise Johannesen gjør en fantastisk jobb med dette magasinet som kommer ut annenhver måned. Og tenk hun gjør det, kun fordi hun synes det er kjekt å ha noe å holde på med. Intervjuer, noveller, matoppskrifter, vinanbefaling, med mere.
Meld dere gjerne på så får dere beskjed når nytt magasin er tilgjengelig.
Jeg tror nytt nummer allerede er ute for abonnementer.
Takk til reiseselskapet mitt, som bestandig venter tålmodig og som hjelper meg med alt jeg ber om.
Glad i deg. Gleder meg til neste tur. Men nå gleder vi oss mest til å komme hjem og til å møte barnebarna
