Bøker lest januar 2020, 22 bøker

 

Å du vidunderlige bokverden.

Alle de gleder som du gir meg.

For en verdi for meg i hverdagen, her jeg sitter, og har lite aktivitet.

Bøkene fører meg verden rundt og i alle tidsaldre.

Jeg gjør oppmerksom på at det er mange leseeksemplarer i dette innlegget.

Hver måned skal ha sitt tema.

Januar 2021, hadde tema  Norske forfattere.

Denne måneden inneholdt det meste.

Det er poesi, det er krim, det er fantasy, humorkrim, historiske romaner og samtid , biografi, fra samisk forlag, sakprosa.

Ja her er tykke bøker og tynne bøker, bokmål og nynorsk

Det var en ambisiøs stabel men det er så vanskelig å beregne når det er mange tynne bøker.

Jeg fikk lest ganske så mange, men som sagt var det noen tynne fliser der, som gikk fort unna.

Det var ikke alle som falt i smak.

Noen likte jeg men ikke godt nok til at jeg lagde egne omtale på de.

Det er slik jeg har bestemt meg for å gjøre det fremover.

De jeg liker godt, skriver jeg egen omtale på og poster i grupper og på instagram.

Dette tar tid og derfor prioriterer jeg de.

De som ikke når helt opp, de får omtale her i månedsoversikten.

Teksten under bildene, er hentet fra forlagene.

Der jeg har mer omfattende omtale, legger jeg ved link til den omtalen, så kan man åpne hvis man er interessert.

 

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Første bok ut er en bok Anne Lise, som har siden  Hverdagsnett, anbefalte.  Jeg leser bøker fra den andre verdenskrig i Norge, men har også lyst til å lese om utvandringen til Amerika. Jeg kjøpte en bok på biblioteket nå i julen,  Farvel Norge, som handler om utvandringen, men den har så mange sider, at den må vente litt. Da passe det bedre å begynne med denne, tenkte jeg.

Dette var en fin roman som jeg er sikker på at svært mange vil like. Den er lettlest og koselig og jeg gleder meg til neste bok i serien.

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

 

 

Arild Svendsen er barnevernpedagog og har arbeidet innen offentlige helse- og sosialetater. Han har tidligere gitt ut romanen Brevet (2017) og er representert i flere antologier.

Dette er den første boka om Josef Gahre som emigrerer til Amerika 18 år gammel. Etter at eldstebroren og faren druknet på fiske, bestemmer han seg for å ikke bli fisker, sjømann eller los, men det er få andre arbeidsmuligheter på hjemstedet.

På overfarten blir han kjent med Leif Blørstad som har vært barnevandrer og bærer på en mørk hemmelighet. De utvikler raskt et nært vennskap. I storbyen Chicago blir begge bygningsarbeidere og tjener godt.
Etter et par år fortsetter de over prærien til Sioux Falls i Dakotaterritoriet hvor Leif tar seg land.
Josef ser flere norske innvandrere som strever, og han reagerer på diskrimineringen av minoritetsgrupper. Han spør seg også om nybyggerne egentlig er helere.

Romanen «Gresset på andre siden. Landet fylt av melk og honning» handler om kjærlighet og vennskap, sorg og lengsel, og om tro og tvil. Den har gode karakter- og miljøbeskrivelser, og det historiske bakteppet og referansene er gjennomarbeidede

 

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Jeg har lest en bok av Renberg før og jeg likte den ikke helt.

Du er så lys:

Bøker lest august 2020, 18 bøker

Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Renberg er en anerkjent forfatter og jeg har bestemt meg for å lese mer av han.

Tollak til Ingeborg er også bygd opp som en psykologisk thriller. Spenningen bygger seg opp utover i boken etter som vi forstår mer og mer at her ligger det mer bak enn det vi først får forståelsen av.

Jeg likte denne boken. Tollak er ikke en person jeg ville ønsket å ha i omgangskretsen men han ser selv hvor vanskelig han er. Samtidig som han er en sint mann som ikke er enkel å ha med å gjøre, har han også mye kjærlighet i seg.

Det er en dyster roman, ikke noe å bli kjempeglad av. Det er nok en bok du enten liker eller så kan du ikke fordra den. Den er rimelig spesiell, men jeg anbefaler den for den er svært velskrevet og den er tankevekkende.

Det er sjelden jeg får så mange kommentarer når jeg poster et innlegg i en gruppe som jeg gjorde med denne boken og for ikke å snakke om Hekneveven. Disse to vekker mye engasjement blant norske lesere, det er helt sikkert.

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

 

– VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2020 –

Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.

Det er på tide å fortelje.

Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.

 

Gulraiz Sharif, Hør Her`a

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Jeg har sett mange fine omtaler og var glad for å få lese denne. Jeg har vel ikke sett en eneste negativ omtale av denne boken, så jeg får være først ute, for jeg likte den ikke. For det første er jeg nok ikke i målgruppen, kjerring på 60 år fra landet, som aldri har bodd i storbyen og ikke liker meg der heller. Dette er nok en bok for de yngre, men ikke de aller yngste. Det er bæsj og promp og rumpevaskingshumor, noe jeg finner svært kjedelig. Men…. hadde det enda vært en historie om en ung mann som viser onkelen sin storbyen, så kunne jeg nok vært litt mer med. Det som tok knekken på meg, var når han bringer inn en bror på 10 år som vil være jente og harselerer med det. Det er et svært alvorlig tema og jeg kan ikke skjønne hva det hadde her i historien å gjøre. Å legge ut om at 10-åringen får barbidukker og får på seg kjole og er da lykkelig med det, ja det blir helt barbarisk for meg. Så enkelt er det slett ikke og for meg er det nærmest en hån mot den alvorlige problematikken dette er for et barn på 10 år, som føler man er født i feil kjønn. Et nei takk fra meg, selv om noen skriver det er den beste boken de har lest i hele sitt liv.

 


Hør her’a!
er en oppsiktsvekkende og frisk roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte.

Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. I løpet av sommerferien skal Mahmoud bli stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn i en pakistansk familie.

Gulraiz Sharifs debutroman fikk strålende anmeldelser da den kom ut og er er nominert til Brageprisen og Bokhandlerprisen 2020.

 

Lars Mytting, Hekneveven 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gledet meg veldig til å lese den og den var bare utrolig bra. Enda bedre enn den første vil jeg si for her var det mer som skjedde.

Han skriver bare helt fantastisk den mannen der. Det er ikke alle som liker disse bøkene for språket blir litt sånn, hva skal jeg si, “gammeldags” for å speile tiden historien er fra og da må man være konsentrert mår man leser. Det hender jeg må lese om igjen setninger for å forstå. Men leser man sakte og gir seg tid til å komme inn i historien, vil jeg si det finnes ikke hans make. Jeg gleder meg sykt til den neste boken. Lærerikt er det også for man får mye historiekunnskap på kjøpet.

Liker du virkelig gode, solide romaner, ja da må du lese Lars Mytting. Disse bøkene vil bestå i historien, slik som Vera Henriksen, Anne Karin Elstad, osv.

Lars Mytting, Søsterklokkene

Første boken jeg leste av Mytting og ble fan, var Svøm med den som drukner. Den var også helt fantastisk.

 

 

 

Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.

Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

 

 

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg var nå klar for fortsettelsen og krysset fingrene for at jeg ville like den også.

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren

Det gjorde jeg ja. Jeg likte den svært svært godt. Jeg ble dratt inn i historien igjen i løpet av de første sidene.De bør leses forløpende. Liker du fantasy bøker, anbefaler jeg Sjelemakeren og Sindmakteren. Steinarsdottir skriver godt og jeg koste meg gjennom boken. Tenk det, en som sier hun ikke liker fantasy. Kanskje er det fordi det er ikke altfor sært. Jeg kan liksom forestille meg at det kan være som hun skriver om. Tankens kraft, klarsynthet, lese tanker, hjernevasking, hun drar det bare over til neste steg og jeg digger det.

 

Sindmakteren (Sjelemakeren #2)

«Sjelen min eide ingen ro, og hjertet tilhørte villmarken. Og nå tilhører det en gutt fra en annen verden, på andre siden av virkeligheten.»

Smaragdkongen i Elessos forsøker å kue et folkeslag som nekter å gi fra seg hjemstedet sitt. Sindmakt er utryddet i hans territorie, Viridius, men kanskje kan sindmakt være nettopp det han trenger for å tvinge det urokkelige folket i kne.
Casper sitter fengslet etter å ha drept en mann. Den endelige dommen er knusende, men alt håp er ikke ute, og hjelpen kommer fra uventet hold. Kan evnene hans være nøkkelen til frihet, ikke bare for ham selv, men også et fremmed folk, en kjær venn og nye allierte?

Anniken Steinarsdottir Fødested: Tromsø | Bosted: Tromsø

Jeg er forfatteren av Sjelemakeren og Sindmakteren, fantasy-bøker på norsk med innslag av vennskap, filosofi, eventyr, togreiser og en dose magi i et lhbt-vennlig univers. Jeg liker å skrive innen sjangeren fantasy, sci-fi og ungdomsbøker og planlegger utgivelse av flere bøker på sikt.

 

Geir Tangen, Vargtimen

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det jo fint han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.

Vargtimen kom i butikkene nå i januar og jeg har ikke sett en eneste dårlig omtale, kun topp score overalt.

Dette er nok en krim som kommer høyt opp på favorittkrimlista mi for 2020. Jeg kommer også til å bli trofast leser av Tangens bøker heretter.

Geir Tangen, Vargtimen

Geir Tangen er gift med Agnes Matre, som også er krimforfatter. Han fortalte selv at det er flere ektepar rundt om i verden, som  skriver krimbøker sammen, men han og Agnes, er de eneste han vet om, som ikke skriver bøkene sammen, men hver sine bøker.

Matre kommer også ut med ny krim i år og den skal jeg definitivt lese, for hun skriver også veldig bra.

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre, Iskald

Tangen er også veldig flink til å fremme andre krimforfattere og har en fin blogg, der han skriver om andre krimbøker han mener fortjener å bli lest.

I dag la han ut en oversikt over alle de krimforfatterne han vet om, som kommer med ny bok i løpet av året. Den oversikten får du her:

https://bokbloggeir.com/2020/12/31/norsk-krim-2021-her-er-oversikten/

https://bokbloggeir.com/2020/09/20/10-favoritter-fra-2020/

 


Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.

Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.

For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.

 

Kristian Klausen, Anne F

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

Denne romanen ser egentlig ikke ut til å være i mitt interessefelt, men nettopp derfor er det spennende. Dette var en kjekk leseopplevelse, selv om jeg i utgangspunktet var rimelig skeptisk. Klausen tar Anne Frank, fra Anne Franks dagbok, og flytter henne til Drammen. Det høres jo helt sykt ut for meg, som egentlig ikke liker bøker som er sånn inspirert av Shakespeare, osv. Stor var derfor min forbauselse når jeg likte boken. Den var forfriskende rett og slett. Det er Annes far som forteller historien. De er jøder og gjemmer seg i en loftsleilighet under krigen. Jeg skal ikke røpe noe fra handlingen her, men boken er velskrevet og jeg likte den godt og det forbauser meg stort at jeg får lyst til å lese flere slike bøker av Klausen der han flytter på historiske hendelser. Hadde du spurt meg om jeg kunne tenke meg å lese noe slikt i desember, ville jeg sagt Aldri, men så feil kan man ta og det er dette jeg elsker med disse leseopplevelsene som jeg i utgangspunktet er skeptisk til, plutselig får jeg en åpenbaring.

Den kommer nok ikke opp på noen favorittliste over 2021, der blir kampen nok for hard, men det var en kjekk leseopplevelse og jeg anbefaler den varmt.

 

 

 

Anne Frank døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen våren 1945. Da hadde hun og familien holdt seg i skjul i øverste etasje av et forretningslokale i Amsterdam i over to år, inntil de ble oppdaget og deportert. Etter krigen ble hennes etterlatte dagbøker utgitt.

Romanen Anne F. skildrer Anne og hennes far, Otto, i Drammen. På samme vis som i den kontrafaktiske Døden i arbeid (2020) oppheves grensene mellom historisk materiale og fri diktning. Hva skjer når man flytter noen kjente biografiske skikkelser over til et nytt sted, og gir disse nye omgivelser, andre bakgrunner og en alternativ slutt?

Anne Frank er romanens naturlige sentrum, men det er gjennom hennes far at romanen fortelles. Det er Otto Franks Drammen som tegnes opp for leseren; han driver inntil krigsutbruddet en tobakkskiosk i Konnerudgata. Senere møter vi ham alene i Auschwitz, og på Drammen jernbanestasjon etter krigen, som den eneste overlevende. Det er Otto som mottar de etterlatte dagbøkene, og som begynner å leve i dem, finne mening.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Denne har jeg fått av en venn

 

Jeg ser at det er litt ulike meninger om Dakota rød, men jeg skal lese alle Olivia-bøkene. Terningkast fire i selveste VG, er jo bra. Noen har den også som sin favoritt Oliviabok.

Jeg likte Dakota rød, akkurat like godt som jeg har likt de andre bøkene om superdetektiv Olivia. Anbefaler disse bøkene varmt til alle som liker mysterier, ala Agatha Christie, og som ikke vil ha råbarket krim og makabre detaljer. Her er det bare en kvinnelig snushane som tusler rundt og samler spor. Jeg gleder meg til neste bok. Dog må nok Olivia smøre seg litt med tålmodighet, noe hun ikke er altfor god på, for det blir ikke noe tema der hun passer inn, hverken i februar eller mars ihvertfall. Men i løpet av sommeren skal vi ha flere dater, det er helt sikkert. Sol, balkong og Olivia Henriksen, ja jeg kjenner gleden allerede. Jeg snakket med pusen Tutta, der hun ligger foran ovnen som et slakt og hun gleder seg også sa hun, til vi igjen kan sitte ute, og Olivia har en hund serru og den vil Tutta høre litt mer om, så da gleder vi oss begge to.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Bok fire, ikke lest enda, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Bok seks, Mord på kilen

Bok sju, Sort gryte

Julebok:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

 

Tredje bok i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen. Etter en smøretur til Fagernes blir en byggmester – ironisk nok – skutt med spikerpistol om bord på et fly. Olivia er på vei hjem fra en deilig ferie på Frankrikes solkyst da hun får høre om drapet, og blir som vanlig raskt engasjert i saken. Det er ikke alle som stoler på at den tilsynelatende litt rufsete politietterforskeren ved Tønsberg politistasjon skal løse dette på egen hånd. Lene Lauritsen Kjølner (f. 1962) debuterte i 2014 med Høyt henger de, som vant Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Oppfølgeren Hvorfor spurte de ikke Evensen kom året etter, og i mai 2016 kommer Dakota rød. Forfatteren bor sammen med ektemannen og to sønner i Tønsberg. Hun henter mye inspirasjon fra lokalmiljø- og politikk når hun klekker ut plottene i bøkene sine.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/d3KBX/fargerik-original-bokanmeldelse-lene-lauritsen-kjoelner-dakota-roed

 

 

Zeshan Shakar, Gul bok

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har ikke lest Tante Ulrikkes vei av Shakar, som har fått så gode omtaler. Jeg trodde jeg hadde kjøpt den, men finner den ikke i hyllene her. Jeg har en ny bokhylle som skal opp her etter nytt år, da blir det forhåpentligvis litt mer oversiktlig. Hvis jeg får fullført planen med å registrere alle som skal leses og er lest, i bokelskere.no, ja da får jeg enda mer kontroll, men inntil det skjer, er det litt kaos.
Jeg likte Gul bok, ihvertfall sånn delvis. Det har ikke noe med at den ikke er velskrevet, for det er den virkelig. Det er en veldig bra bok, det gjelder mer personlige preferanser. Det er en samtidsroman og det finner jeg lett kjedelig. Jeg likte svært godt å lese om hovedpersonen og forholdet til hans far og hans fars historie. Det som kjedet meg mer var jobben i departementet, intrigene der og hverdagen ellers. Der faller jeg veldig lett av og det gjorde jeg innimellom.

Så konklusjonen min er at jeg anbefaler den gjerne. Det er en bra bok. Selv falt jeg litt inn og litt ut. Liker du samtidsromaner, er dette helt klar topp.

 

 

Mani er nyutdannet økonom og har nettopp fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua, og som har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Helst ville han ha brukt evnene sine i det private næringsliv, der prestisjen og pengene sitter, for han er smertelig klar over at både kjæresten og miljøet rundt ham bare ser med forakt på «offentlig sektor». Lavt lønnet er det også.
Den nye jobbtilværelsen innebærer tilpasning til en helt ny verdiskala, der en gammel leilighet i Gamlebyen er mer ettertraktet enn Manis nye, og dyre, leilighet på Skillebekk, og der Manis faste kebabsjappe er «genuin» og rangeres høyere enn Theatercaféen. Samtidig blir Mani også en stolt bidragsyter til det store felles prosjektet som kalles Staten.

Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.

 

Helene Uri, Katalog over mine menn

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Hovedgrunnen til månedens tema, Norske forfattere, var at jeg har altfor lite kunnskap om  og lest altfor lite, norske forfattere. Helene Uri, er en av de jeg ikke har lest og var derfor spent på om jeg liker hennes bøker.

Dette var i likhet med Gul bok, en bok  der jeg likte godt og likte mindre godt. Denne er også velskrevet og egentlig interessant, om mennene rundt Margrete. Margrete har en hjertesykdom og venter på transplantasjon. Vi følger hennes historie gjennom flere menn rundt henne. Det er der noen av de var interessante å lese for meg, mens andre mindre. Best likte jeg nok hvordan sønnen beskriver hvordan det er å vokse opp med en mor som er hjertesyk. Det å hele tiden måtte ta hensyn og være redd for en du er glad i. Uri skriver jo bra, og jeg vil lese mer av henne, men hun dro meg ikke helt inn i alle historiene. Men nok en bok jeg gjerne anbefaler, for at den ikke når helt opp hos meg, har igjen med personlige preferanser å gjøre. Så gi den en sjanse. Den får svært mange gode omtaler. Og jeg vil nok lese flere Helene Uri bøker når de kommer min vei.

 

 

Margrete Ecker har en sterk vilje, men et svakt hjerte. Hun vil komme til å trenge et nytt.
Det får hun da en ung mann kjører utfor veien en oktoberdag med lav sol.
Hans hjerte blir hennes. Hans liv er over, hennes begynner på nytt.  

Hva gjør det med et menneske å få hjertet til en som skulle ha hatt livet foran seg?
Og hva med dem som mistet sønnen sin, men gav bort hjertet hans? Hva har de rett til å forvente, eller til og med kreve, av henne som har sønnens hjerte i brystet? 

 Katalog over mine menn er historien om Margrete fortalt av seks menn.

 

 

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

De som følger bloggen min,  vet at jeg er et følelsesmenneske, og jobber ofte hardt for å holde humør og motivasjon oppe. Jeg var derfor veldig spent på om jeg kunne finne noen tips, som passer meg, i denne boken.

Det gjorde jeg absolutt. Jeg klarer ikke å huske alle ord og vendinger i boken, men for meg betyr det ikke noe om jeg ikke husker hvordan hjernen er oppbygd og navnene på de ulike områdene og hva som styrer hva, osv.

Det viktigste for meg er å se alt jeg kan gjøre for å påvirke hjernen min, hvordan jeg skal holde den aktiv og hvordan jeg kan selv påvirke den, så jeg får en best mulig hverdag. For hjernen er et fantastisk organ og tenk at vi kan styre så mye selv så den fungerer best mulig. Mental trening er like viktig som fysisk trening. For meg som må ha mye hvile og ikke kan være så mye fysisk aktiv, blir det enda viktigere å sørge for at hjernen gjør en god jobb.

Mange gode tips er det i boken. I bloggen min har jeg jo dusinvis av innlegg om hvordan vi påvirker hverdagen vår med tankene våre, så her fikk jeg mange bekreftelser på at jeg er på riktig vei og at det jeg skriver om stemmer.

Anbefaler boken varmt og gi deg selv mange små gleder i løpet av dagen, for da blir hjernen din glad og du føler deg lettere til sinns. Og tenk helt gratis er det også.

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

 

 

I Høy på deg sjæl – endorfin som medisin får du en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som den utrolige hjernen din stimulerer produksjonen av. Kom i god hjerneform og opplev en daglig endorfindusj.

Hodet kjennes som bomull og bena som gelé. Motivasjonen er fullstendig fraværende. Men ikke undervurder hjernen din, den er et fantastisk maskineri. Og nøkkelen til å gjenfinne balanse, motivasjon og lykkefølelse ligger i hvordan du bruker den.

Så bli med inn i hjernens og nevrotransmitternes forunderlige verden, hvor lydbølger blir musikk og lidenskap, og glede og sorg blir til. Fordi hver eneste følelse filtreres gjennom dine sildrende elektriske kretser og nevrologiske baner, skjer ikke livet med deg, men gjennom deg. Derfor kan det å endre en eneste ting forandre alt, nemlig ditt eget fokus.

Lær hvordan du kan gå fra å være umotivert til produktiv, opprørt til balansert, ukonsentrert til fokusert. Bli høy på endorfiner, og føl deg bedre når du trenger det!

Aili Kristina Hannisdal er lege, musiker, låtskriver, endorfinentusiast og hundeeier. Hun spesialiserer seg innen psykiatri.

 

Mr Trampnoise, Jon Fogt, Smalltalk

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Så kom det en pakke med en hyggelig hilsen og da ble jeg jo smigret.  Dessverre ble jeg nok ikke så veldig imponert. jeg må innrømme det. Det er en tynn, liten sak med en hel masse ord, kanskje det er smalltalk, men for meg ble det for mye småord og lite å få ut av de. Så jeg vil anbefale forfatteren å forenkle språket så det blir lettere å forstå poenget.

 

 

Anne Grete Preus, Stråets lengde

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Er det en ting jeg angrer på, så er det at jeg ikke gikk på konserten Anne Grete Preus hadde på kulturhuset her. Plutselig var hun ikke blant oss lenger og jeg hadde forspilt min sjanse til å høre live denne folkekjære artisten med de nydelige tekstene. Nå skal jeg Ihvertfall hedre henne ved å lese boken hennes.

Jeg har lovt meg selv å ha en youtubekveld foran tv der jeg lytter til Anne Grete Preus, siden jeg ikke kom på konsert.

Boken anbefaler jeg varmt. Jeg skulle ønsket meg flere sider og flere historier om alt hun har opplevd. Hun var en fint menneske som satte store spor etter seg. Hun viste oss at det kan være fint å gå sin egen vei og ikke være helt a4 bestandig. Det liker jeg.

 

Anne Grete Preus, Stråets lengde

 

Vi kommer vi tett på en søkende artist: den lykkelige oppveksten i Haugesund, årene som ung soloartist og gatesanger, og livet i egen leilighet på Manhattan der hun kunne puste ut og drømme om sine store idoler Bob Dylan og Patti Smith.
Anne Grete Preus har etterlatt oss noen vakre, ettertenksomme tekster der livets mange fasetter blir grundig undersøkt, og som berører leseren dypt.

Anne Grete Preus (1957-2019) var sanger, musiker og låtskriver. Hun hadde stor suksess i Veslefrikk og Can Can og ga ut ti soloalbum. Hun mottok flere priser, bl.a. tre Spellemannpriser for albumet Millimeter i 1994, Spellemannprisens hederspris i 2013 og Anders Jahres kulturpris i 2018. Hun skrev musikk for både teater og film.
Ragna Dahl, Kamelonjenta
Gave fra Forlagshuset i Vestfold, når jeg var der på besøk i juli
Kamelonjenta har hoppet inn og ut av stablene i månedsvis, og det er den nok lei av. Helt på tampen av måneden nå, ropte den så høyt, at jeg bare måtte få den inn i stabelen. Jeg turde ikke annet. Jeg var redd for konsekvensene hvis jeg lot den stå sammen med de andre som står på vent.
Nå sukker den fornøyd og det gjør jeg også, for dette var en spennende og gripende roman. Jeg trodde det var en krim men det var det slett ikke. Det var en oppveksroman om en liten jente som blir mobbet fra første skoledag. Vi får høre om hvordan dette preger henne hele livet og leder henne inn i et voldelig forhold. Veldig bra, anbefales veldig varmt.
Året er 1962. Anna skal begynne i første klasse på Svartbygdas barneskole. Hun er full av forventning, og mest av alt gleder hun seg til å få nye klassevenner. Istedenfor trivsel og læring, blir hun fanget i en spiral av mobbing. Hun innser at volden ikke tar slutt, men fortsetter hjemsøker henne og former henne. Som ung kvinne begynner hun å ta oppgjør med sine forfølgere. Kampen for å overleve koster mer enn hun er klar over.
Stein Sørensen, Brønnøya
Leseeksemplar fra Kolon forlag
Denne dukket opp i postkassa og jeg ante ikke hva som ventet meg. Dette ble enda en positiv overaskelse denne måneden og jeg anbefaler den gjerne til alle som vil ha noe annerledes. Det er drap i boken men det er ikke en vanlig krimbok, mer en oppvekstbok dette også. Vi får hele historien til hovedpersonen. Boken starter med at han er vitne til noe som kan høres ut som et mord. Det er mørkt så han ser det ikke, kun hører lyder. Dette er heller ikke en lese raskt bok, det er mange filosofiske betraktninger. Noen likte jeg godt, andre forstod jeg ikke helt, men nettopp det fascinerte meg. Det er også mange fotnoter, ikke alle jeg forstod helt hvorfor de var med. Hovedpersonen fikk et mysterie av sin far og bak i boken er det mange fotnoter til hvordan han løste det mysteriet. Det lå også litt for høyt for meg, men jeg er hellig overbevist om at de som elsker klassisk litteratur, vil finne det ganske spennende.
Men ja, jeg likte godt og jeg anbefaler varmt hvis du vil ha noe annet enn en a4 roman. Jeg leser gjerne mer Stein Sørensen.

 

Realitystjernen Maria Ruge myrdes under en fest på Brønnøya utenfor Oslo, og øyelege og milliardarving Jon Holm Matsen blir tilsynelatende et tilfeldig vitne til mordet. Matsen mistenker straks at motivet for drapet ligger i hans egen fortid og i de hemmelighetene han i 19 år har holdt skjult for familie og venner. Slik begynner en eventyrlig etterforskning av egen hukommelse, oppvekst, studietid og identitet, på jakt etter hvordan Jon Holm Matsen kunne ende opp ved Maria Ruges døde kropp.

Brønnøya er en bok om skyldfølelse, samvittighetsgjeld, om arv og hvitvaskede formuer, og om forsøket på å skjule egne motiver for seg selv og andre.

 

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Denne så jeg veldig mange har likt godt så jeg så frem til å lese den. Interessant å lese om hvordan etterforskerne jobber når de kommer til et åsted. Anbefales

En tankevekker var det også hvordan de må sette til side egne hendelser på privaten og sine egne følelser for å gjøre et godt arbeid.

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

 

 

 

 

Hvorfor står stolen slik? Er blodsporene fra liket eller drapsmannen? Hørte virkelig ikke naboen skrikene til barnet? Utallige spørsmål må besvares når en forbrytelse skal oppklares. Nitid arbeid og tålmodighet danner rammen for Eva B. Ragdes jobb som en av Norges fremste kriminalteknikere. Her forteller hun detaljert om arbeidet sitt når hun kommer til et åsted – om det er et brutalt drap eller et terrorangrep som under 22. juli der hun med bevitnet grusomhetene på nært hold.

Sammen med krimforfatteren Trude Teige tar Eva B. Ragde med oss inn i rystende saker som på hver sin måte kaster lys over hele spekteret av oppgavene hun må forholde seg til når en forbrytelse er blitt begått, og hvordan hun klarer å håndtere det grufulle som menneske. Virkeligheten er ikke for de med svake hjerter.

 

 

Elisabeth Naustdal Stormark, Poesi om havet

Gave fra forfatteren

 

Stormark er opptatt av å følge hjertets stemme og det forteller henne at hun skal gi ut poesien hun skriver, i bøker. Jeg er nok litt inhabil, siden jeg både har fått en tegning med i boken, en del av et symbolbilde, og en takk bak i boken.

LIker du poesi, er dette en fin bok med dikt om havet.

Sitat:

Finne havets balanse

 

Havet inni meg blåser opp til orkan.

Sinne, og en indre vulkan bryter ut.

Som havet er vi i kontinuerlig endring.

Til bedre versjoner av oss selv.

 

Bølgeskvulp, rytmedans.

Finner havets rytme til jeg

igjen løftes opp av bølgene.

 

Bokblogger Kjell Magne har skrevet en fin omtale

https://bokblogger.com/2020/11/20/poesi-om-havet/

 

 

Poesi om havet handler om reisen på havet fysisk og psykisk. Den ytre og indre reisen. Inni mørket/dypet av meg selv til stillheten, takknemligheten og evigheten. Følelsen av Guds nærvær på havet. De fleste diktene i denne boken kom til meg som en kanalisering. Det føltes som om jeg åpnet opp for kraften og samarbeidet med den. Ordene fikk en annen tyngde. Det var healing på et dypere plan. Når havet blåste opp til storm kjente jeg på tankene, uroen, indre spenninger. Dette var noe jeg måtte gripe tak i og finne den indre årsaken. Når sjøen på nytt stilnet finner jeg fred inni meg. Jeg viser meg som den jeg er. Når himmelen speiler seg i sjøen finner jeg ro i sjelen. – Elisabeth Stormark

 

 

Sven G. Simonsen, Risiko

Leseeksemplar fra forlaget Press

Risiko har ventet en stund på å bli lest, så nå ville jeg prøve å få den med og det nådde jeg. Det er jeg veldig glad for, for dette var en veldig bra krim. Et annerledes plott om hvitvasking av penger, men ikke så vanskelig skrevet at jeg ikke klarer å forstå. Den var superspennende og så morsomt med en superkvinne, Liv, i hovedrollen. En krim uten makabre detaljer og en fin historie om vennskap også, i tillegg til å være en spennende krim. Litt urealistisk er det kanskje hvordan vår kjære Liv, kommer seg ut av alle kinkige situasjoner, men sånn er en superhelt og for meg blir det bare moro. Anbefales varmt.

Sven G. Simonsen, Risiko

 

 

Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder. Men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg.

Olav var spesialetterforsker i Økokrim, og en fremragende dataspesialist. På nettet ligger en film av fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da Olav døde. Liv innser at Olav hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Hun gjør oppdagelser som vekker en uro i henne: kjente hun egentlig Olav? Uroen vokser til en besettelse. Jakten på sannheten tar henne på en reise – til München, Kypros, Beirut – som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg sannheten om en finansoperasjon av spektakulære dimensjoner.

Nedtellingen har startet til det som skal bli en enestående forbrytelse.

Sven G. Simonsen er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobbet som forsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og har vært på oppdrag for UNICEF i land som Jemen, Kirgisistan og Sudan. På fritiden er Sven en ivrig klatrer, og han konkurrerer i styrkeløft. Risiko er hans thriller-debut.

 

Marie Kvernmo, Møtet 

Leseeksemplar fra CálliidLágádus

 

Hva passer vel bedre når man skal lese norske forfattere,  enn å få med også en bok fra det samiske forlaget CálliidLágádus

Jeg fikk tre bøker fra dem og jeg har lest og likt to av de, så nå har jeg kun denne igjen.

Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

Marie Kvernmo, Møtet 

Jeg likte Møtet veldig godt. Den fenget meg virkelig. Hovedpersonen drar, sammen med koret sitt, til Stockholm for å være med på en fredskonsert og når forfatteren forklarer hvordan første korøving var, der de møtte korister blant annet fra Tibet, ja da stod tårene i øynene mine og jeg nærmest følte hvor vakkert det var.

Mange alvorlige temaer er beskrevet, men også humor og vennskap og det var også interessant å lære mer om samene. Og om de andre landene, konflikten mellom Russland og Georgia, som foregår under konserten og der korister fra begge land deltar. Jeg likte boken kjempegodt helt til slutten og det måtte jeg fortelle forfatteren at da ble jeg sur ja, men hun lovte meg at det skulle komme en fortsettelse i løpet av året, så jeg får smøre meg med tålmodighet. Hun lovte meg også at neste teaser, i neste bok, ikke skulle bli fullt så brutal.

Jeg gleder meg veldig. Tenk tre bøker fra det samiske forlaget har jeg nå lest og jeg har likt godt alle tre.

 

 

Miriam er en samisk kvinne fra kysten av Nord-Troms og har giftet seg med en mann fra reindriftsmiljøet i Guovdageaidnu og bosatt seg der. Hun lever et begrenset liv hvor alt dreier seg om barn, hus og hennes utro juristektemann. En dag koker det over for henne, og hun pakker kofferten i sinne og drar med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det blir en tur som forandrer alt. Da festivalen er over, vet hun at hun aldri blir den samme igjen.

 

Ingvar Ambjørnsen, Ingen kan hjelpe meg

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

En Ellingbok. Jeg har ikke lest den forrige men jeg har sett Elling filmene. Jeg husker ikke om jeg har lest bøkene, det må jeg bare innrømme. Bra jeg nå blogger så jeg får registrert det jeg leser.

Dette var ikke noe bok som fenget meg dessverre, så den ble lagt bort uten at jeg hadde lest den ferdig. Jeg forstod ikke helt hensikten med å skrive en bok som beskriver en bok.

 

 

Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet! Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv? Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen. Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise? Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte. Med de fire romanene om Elling – Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) – ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. I 2019 kom en oppfølger, Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker og solgte godt.

 

 

Mona Høvring, Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

En tynn liten sak som nesten ikke vises i stabelen, av enda en forfatter som er ukjent for meg. Jaggu på tide jeg begynner å lese norske skjønnlitterære forfattere.

Men beklager, denne fant jeg også grenseløst merkelig. Det var ikke en historie som fenget med rett og slett. Men selv om det ikke var noe for meg kan det være at du liker den. Liker du historier om mennesker med merkelig oppførsel kan det være helt topp for deg. Jeg gjør egentlig det, men den klarte ikke å gripe meg. Jeg vil lese noe annet av Høvring for å se om jeg får en annen oppfatning. Kanskje lå det en dypere mening der som jeg ikke klarte å finne.

 

 

 

På et hotell høyt oppe i en fjellbygd skal to søstre i begynnelsen av tjueåra tilbringe noen korte vinteruker i fredelige omgivelser. Martha er nettopp er skrevet ut fra et nervesanatorium, og Ella følger med for å ta seg av henne. Men på hotellet finner hemmelighetsfulle møter sted og nye fascinasjoner oppstår. Gjennom Ellas fortrolige framstilling får vi innblikk i de underliggende konfliktene som har ledet de to kvinnene vekk fra det som en gang var to søstres hengivenhet og tillit.
Mona Høvring skriver imponerende innsiktsfullt om kjærlighet og forvirring. Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født er en både skarpslipt og sensibel fortelling om sjalusi og lidenskap, en original og overraskende beretning om følelsenes mange distraksjoner.

 

Agnes Ravatn, DeI sju dørene

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

Jeg har sett så mange gode omtaler av Ravatn, at denne gledet jeg meg til. Dessuten bør det jo også være en nynorsk bok med i stabelen med norske forfattere.

Dette er vel nærmest en psykologisk thriller, en sjanger jeg har vansker med, for jeg finner de sjelden spennende nok, og slik gikk det også med denne. Det ble bare ikke noe spennende for meg, jeg leste den mer for å se om den ble mer spennende etterhvert. Men liker du mysterier og fundere på hva som egentlig har funnet sted, ja da kan det være en topp bok. Mange er jo ikke så glad i å kjenne spenningen fra hode til tå, men vil ha noe mer rolig.

Jeg skal likevel lese Fugletribunalet av samme forfatter for den har jeg sett utrolig mange fine omtaler av. Fordi om jeg ikke liker en bok, betyr det jo ikke at boken er dårlig. Så la deg ikke avskrekke. Jeg har jo Alkymisten som favorittbok gjennom tidene og mange synes den er fullstendig gørr kjedelig.

 

 

 

Frå forfattaren av «Fugletribunalet»!

Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste.

Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader.

«Dei sju dørene» er ein urovekkande roman om mørke løyndommar og farleg nysgjerrigheit.

 

Tore Renberg, Ingen tid å miste

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Det var noen bøker som ikke grep meg denne måneden og Ingen tid å miste var også en av de. Jeg blir ikke sugd inn i historien. Det blir ikke dypt nok for meg. Det er bare ikke nok til å holde på interessen min, så jeg leser bare for å se om det fenger mer ut i historien, men dessverre gjorde det ikke det. Det høres sikkert litt sykt ut, men jeg må føle det jeg leser og når jeg leser uten at det vekker følelser, da blir jeg likegyldig. Og det er vanskelig å vite akkurat hva det er som griper en, for slik som i Ingen tid å miste, var egentlig historien fin. Vi følger mor og datter, de siste årene av morens liv.

 

Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?

Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.

Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?

Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».

I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær. Renberg går tett på det bestandige, det forgjengelige og det forfengelige. Det er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere.

 

 

Dette var så langt jeg kom i lesestabelen. Jeg må dessverre skuffe I skyggen av stråleglansen  og fortelle den at den kom ikke med, enda jeg vet at det skal være en bra krimbok. Jeg har venner som har lest den som skryter veldig. Men jeg lover den at den skal bli lest i løpet av året, kors på halsen. Jeg må ha en måned ut i året en gang, der jeg har en stabel med ventet lenge bøker. Da skal den få komme høyt opp i stabelen, ikke nederst slik som nå. Jeg hører den si at det er den glad for, for den hadde litt pusteproblemer denne måneden når den måtte ligge helt nederst. Det var ganske så tungt, sie den, å ligger der på vent med alle de andre oppå seg, men det ble litt bedre etterhvert som de andre forsvant, men samtidig ble det da mer ensomt.

 

 

Jan-Erik James Knutsen, I skyggen av stråleglansen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Dette er en krim som har fått gode omtaler, men som jeg ikke har nådd å lese enda. Så spørs det om jeg kommer langt nok ned i stabelen denne gangen. Jeg håper det.

 

 

I Oslo flykter den unge jenta Amalie fra ukjente forfølgere. Når hun dagen etter blir funnet, kobles Kripos inn. Etterforskningen fører spesialetterforskerne Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos til Tommy Brenne, en ung norsk mann, som Amalie har prøvd å komme i kontakt med. Hun hevder å sitte på sensitive opplysninger om Tommys irske far.

I en overnasjonal rolle sitter Europol, som pådrivere i en mangeårig og omfattende etterforskning rettet mot pedofile nettverk i Europa – Operasjon Redning. Den britisk-irske grenen av denne etterforskningen jakter på et internasjonalt VIP-nettverk med røtter som går helt tilbake til sekstitallet. Et nettverk som med stor sannsynlighet består av overgripere fra samfunnets øverste lag. Da Tommy Brenne, mot norsk politi sine advarsler, allikevel velger å reise over til den irske øya, blir Samson og Fiske sendt etter, for om mulig å forhindre at nok en tragedie skal utspille seg.

Mye tyder på at de to norske etterforskerne har kommet for sent. En rekke dominobrikker har begynt å falle, og britisk og irsk politi forstår at sentrale aktører i det aktuelle VIP-nettverket er villige til å ta i bruk nesten et hvert middel for å beskytte seg selv.

 

Ble jo derfor ikke tid til denne heller, som også må vente.

 

Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Nederst i den høye stabelen ligger denne og kommer jeg ikke så langt, skal den leses senere i år. De siste dagene kom det enda flere til og med det flatet denne helt ut og havnet på sidelinjen.  Jeg skal ha ihvertfall en norsk måned til, pluss at jeg har som mål å lese bøker fra andre verdenskrig i Norge,  og særlig fra Finnmark, siden min mor var en av de som ble evakuert og fikk hjemmet sitt brent ned.

Jeg har også fått den nylig utgitte Norske kvinner i krig, så jeg håper å få lest den også, om ikke så lenge. Jeg leste nettopp Grenselosene, enda en sterk bok fra krigen i Norge.

Hege Kofstad, Grenselosene

 

Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.

Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.

Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?

 

 

Februartema er: Bøker jeg har gledet meg ekstra mye til å lese, Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden.

 

 

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Bøker lest november 2020, 18 bøker

Bøker lest desember 2020, 20 bøker

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg