REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 11. Hurra jeg vant.

 

Vi er jo cruiseidioter begge to.

Jeg tror jeg var det fra jeg var barn, mens gubben og barna ble frelst etter første cruise med SS Norway i 1998.

Vi skulle ha 14 dager i Middelhavet i fjor, kansellert og flyttet til 15 dager i år.

Flere av skipene er i gang igjen, slik som Celebrity Apex som vi ønsket velkommen nå i dag før frokost.

Skipet vi skulle reist med, ligger fortsatt i opplag.

Nå har vi igjen fått byttet til 15 dager neste år.

Et 7 dagers og et 8 dagers, fra Venezia.

Vi roper derfor begeistret hurra for alle skipene som har kommet i fart igjen.

 

 

Jeg skal skrive litt om maten på hotellet vi bor.

Hotellet er veldig bra.

Fine rom, fine bad og gode senger.

Det er god mat.

Mange gode rundstykker til frokost, slik som disse med ost inni.

Frukt, kornblandinger, yoghurt, masse søte kaker.

Jeg savner skikkelige omeletter og god eggerøre.

Omelettene er tynne som pannekaker og eggerøre er lys gul og lite fristende.

Og nå er vi over på den eneste matseksjonen som ikke får topp score, nemlig grillseksjonen.

Mer om den når vi kommer til lunsj.

 

Her er balkongen vår. Den er helt grei. Sol på ettermiddag så vi koser oss ofte her om formiddagene.

 

 

Havet er roligere i dag. Jeg må ha litt mer hvile så det blir ikke mye gåing.

Målet i dag blir derfor å klare å bade.

Og få et annet og bedre resultat enn forrige forsøk.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke

 

 

 

Jeg har en utfordring og det er at jeg når ikke ned.

Når jeg sitter  på stoler er de ofte så høy at jeg dingler med beina.

Det er slitsomt for man får ikke hvile.

 

 

Det har gått ganske bra til nå, men nå hovner de opp og er stive.

Men nå er var det 34 i ettermiddag.

Vi ble fortalt at myggen er skummel om kveldene nå når det er så varmt, men vi snorker jo klokka 22 så det er ikke noe problem.

Gode sko. Hold pusten. Ta det med ro. Gå forsiktig.

Jeg ser jo ikke der jeg går at lappen stikker opp av buksa. Uvesentlig, jeg har viktigere oppgave foran meg.

 

Vannet er bare deilig. Sørlige Egeerhavet.

 

 

Herlig. I dag var det lett.

Hurra!!!

Er det rolig vil jeg ha en ny dag på stranden i morgen.

 

Disse skoene er bare så god, selv om de har hull på tåa. Sketchers, kjøpt i Gibraltar.

 

Der kom det jaggu det en ulv.

 

 

Ekteparet Tokle på ferie.

 

 

Alle steinene er så fine. Det er som kunsteverk. Vakkert.

 

 

En liten en før lunsj.

 

Ja kommer, skal bare lese ut kapittelet først.

 

Lunsj. Grillspyd av svin. Jeg stod sikkert 20-25 min i kø. Første gangen jeg har orket.
Grillseksjonen er det eneste i spisesalen som ikke holder mål. Helt talentløst faktisk.

Ofte legger de kun på noen få biter av gangen.

En dag jeg ville ha kylling, spurte dama som stod der hvor mange biter man ville ha og så la hun kun på de.

Stort sett kyllingfilet, en dag lam, en dag kebab, et par dager grillspyd, kyllingburgere så jeg en dag.

Det vil si hvis du har tålmodighet til å se at han står og klapper med en stekespade på kjøttbitene.

En par dager tenkte vi at vi skulle være lur og gå med en gang de åpnet.

Hva møtte oss?

Jo, tom stekeplate.

Hundrevis av mennesker skal ha mat og du er ikke i gang med stekingen når restauranten åpner.

De skulle jo hatt bakker av mat klar når folk strømmer på.

Det de har som er ferdig er Gyros av kylling.

Ofte er det tomt også.

Så skaver de av noen biter, nok til et par mennesker.

De har også kylling eller svinekjøtt i biter.

Det er sen samme maten både til lunsj og middag.

Oftest er køen så lang at vi gidder bare ikke stå der.

Når du når frem, er det jo tomt og du må vente enda lenger.

Talentløst.

Heldigvis fungerer de andre seksjonene veldig bra.

Gryteretter, nydelige salater og små kalde retter, plenty kaker og desserter.

Og alt er velsmakende.

 

Etter mat spaserer vi bort til Vetobar. Vetobar spesial med jordbær. Nam.

 

 

Det er ikke bare jeg som er gal i familien.

Jeg ligger og slapper av og hviler beina.

Der kommer han med den nye t-skjorta si og trer hempen til prislappen min, på tåa mi, for å klippe den av.

Bra jeg kan brukes til noe, sier jeg

 

 

Så går han igjen og jeg får beholde lappen. De gærne har det godt .

 

 

Jeg var ikke sulten i kveld og køen var så lang bort til kjøttbitene at jeg gadd ikke.

I dag fikk jeg beskjed om å ha på hansker, det hadde jeg glemt. Da fikk jeg se at de passer på. Det er bra.

 

 

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 10

 

 

Dagens mål er gamlebyen. Gubben har plottet inn korteste vei på googlemaps.

Nei, det har han ikke, for først må vi innom Vetobar og sjekke om de åpner supermarkedet på riktig måte.

Mens vi avslappet inntok våre forfriskninger, Apple daiquiri og en iskald Mythos, fikk de låst opp alt på supermarkedet på andre siden av gaten.

Den greske taveraen derimot, har vært stengt i dagesvis.

Kanskje er vi for tidlig ute.

Jeg har sendt et ønske ut i luften om at jeg finner igjen butikken fra første besøk i gamlebyen.

Er det stor sjanse for det? Nope.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 2

 

 

Frøkenen som serverer oss forteller at om sommeren, jobber hun i denne baren hver dag fra 08 til 16.

Er du ferdig så tidlig, spør jeg.

Nei, da drar hun til en annen restaurant 15 km unna.

Der har hun ikke fast arbeidstid, klokken kan bli 23.00 eller 03.00.

Hårda bud.

De må jobbe alt de kan for om vinteren stenges det ned.

 

 

Vi må på nøttejakt før vi drar hjem for disse nøttene er bare så innmari god. Vi får noen poser på hotellet også som er så gode.

 

 

Hva den innretningen skal være godt for, det er jeg usikker på.

 

 

Gubben leder oss trygt og sikkert inn i gamlebyen. Det er ikke så langt å gå, sier han.

Snakk for deg selv, sier jeg og lurer meg til pause på hver en benk jeg finner.

01.00 i natt var det 31 grader fortalte vår venninne på Vetobar.

Hvis du vil se film:

Herlig atmosfære her ved en av inngangene til gamlebyen

 

Boblejakker og ullskjerf? Nei, tror ikke det. Sist vi sjekket var det 33 grader.

 

Ikke alt er like fint. Men hver sin smak. Noen synes nok dette passer godt midt i gamlebyen.

 

Se hva jeg fant, butikken min.

Skulle vi handle måtte vi opp trappen. Det var derfor jeg hadde valgt å gå videre første dagen.

Katten, som visstnok var the boss.
Ja han leet  ikke på øynene om vi kom trampende.

Kunstneren var svært snakkesalig og glad for besøk.

Han fortalte fem ganger at figuren jeg ønsket meg var håndlagd og håndmalt og han la sjela si i arbeidet.

Jeg kjøpte den blå dama som sitter og mediterer.

Blå farge gjør en yngre sa han.

Ja takk, det trenger jeg sa jeg.

Han pakket den så godt inn at jeg tror den tåler å bli sendt til månen.

Gubben passet på veska mi mens vi var der.

Jeg hørte nemlig han gryntet noe om at jeg kunne veive ned noe, ja gubben altså.

Lykkelig gikk vi(jeg) videre.

Ikke alle i reisefølget var like berørt.

 

 

Obs reinsdyr.

 

Jeg liker jo å lese bøker fra en svunnen tid, hundrevis av år tilbake.

Når en går her i gamlebyen er det som om en vandrer midt inne i en roman fra middelalderen.

 

Vi hadde enda et mål i dag, nemlig Oasis.

https://fb.watch/v/fZiIINkmG/

Her satt vi også første dagen
Vi gikk oss litt bort og havnet tilfeldigvis her i denne fredelige oasen.

Typisk familiebedrift.

Oldefar, besteforeldre, to voksne døtre og et lite forgudet barnebarn.

Åpner du linken, kan du faktisk føle energien som var der.

Nydelig.

 

 

Nå vil fruen hjem og spise lunsj.

 

 

Gyros igjen. Den grillseksjonen de har her på hotellet, krevet et eget innlegg, men gyrosen er god.

Jeg var så sliten når jeg stod i kø at føttene skalv, så han foran meg, sendte meg foran seg.

 

Etter noen timers hvil på rommet, smakte middagen i ala carte restauranten godt.

Ravioli, biff og karamellpudding.

Mett og trøtt og svært fornøyd med enda en vakker dag.

 

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 9

I dag ble det et oppdrag vi sjelden begir oss ut på når vi er på ferie.

Nemlig shopping.

I alle år har jeg bestandig pakket rikelig med klær.

Jeg kan ikke fordra å ha med meg for lite.

Og tro meg, jeg har fått hørt det(med et smil) .

30 grader i skyggen og ingen cruisevaskepose.

Dyvåt av svette hver dag.

Jeg skulle ikke plukket ut igjen de kjolene jeg hadde lagt i kofferten.

Gubben får jo med seg bare en liten snipp av koffertene.

Den snippen ble for liten i år og vi må ut på shopping.

 

Vi durer avgårde etter frokost.

Husene ved siden av hotellet, er pusset opp.

Det kan se ut som dette også er  på vei til å bli fornyet.

 

Veien til Vetobar som bestandig er første pitstop, er bort hit.

Hotellet er litt etter den tredje lysmasta der.

 

Over en rundkjøring og så noen meter til, så er vi der.

 

Lemon daiquiri blir testet i dag. Mythos på shopperen.

 

Mens vi slapper av, betrakter vi omgivelsene.
Ser dere posen som ligger på toppen der, det er baguetter.

Nede til høyre, er en pose med brød.

Det er nok faste som kommer innom for de får et par baguetter eller et brød i hånden, betaler med noen mynter og går igjen.

Butikken har nemlig ikke åpnet helt enda.

 

 

Her plukkes beskyttelsesveggene bort og isdisken åpnes.

Straks klar for å åpne.

 

 

Sjekk den kurvbilen.

Skal tro på up ville sagt i Norge.

 

Trafikken er noe for seg selv.

Til høyre, ved veggen her, er fortauet.

 

 

Og ved forbudt å stoppe skiltet, er det en hel rekke parkert.

 

Se her ja, du verden for et utvalg.

 

Han som ikke ville prøve, han prøver.

 

Anbefaler gjerne Yellow. God service. 4 t-skjorter, 5 par ankelsokker, 53 euro

 

 

Hit skulle vi ikke.

 

Og mine kg får ikke plass inni de lappene der, den til høyre er til og med lodden.

 

Skal det være gyros? Vi spiser det på hotellet men tror ikke jeg har tatt sjansen her i gata.

 

 

Mye trafikk i dag. Shopperen i farta.

 

 

Tibake til Vetobar og vår nye venninne.

Hun er fra Romania.

Det virker som om det er mange fra Øst-Europa som jobber her i Rhodos by.

 

Sexy Lady, vodka, Grand marnier og ananasjuice

 

Gubben insisterte på å få vise frem hvor kald ølen hans var.

 


Så tuslet vi hjem til lunsj og ut på solseng.

Eller skyggeseng for vi orker ikke sola.

Det er de som har ligget på samme plass midt i solsteiken i 9 dager.

Heldigvis er vi enige der også.

Det var litt morsomt for det var ingen senger ledige.

Jeg bruker jo å bestille det jeg ønsket.

Jeg sa derfor ut i lufta at jeg ønsker at noen går nå.

Jeg satte meg på en stol og ventet.

5 min etter reiste et par seg og gikk.

Og det var selvfølgelig den plassen i skyggen jeg ønsket meg.

 

Veldig god sprudlende. Ikke for tørr og ikke for sprudlende, bare forfriskende.

 

Vi har bestilt i Alacarte-restauranten i dag og i morgen.

Tomatsuppe, Kalvesteik og sitronterte.

Men i dag er jeg så sliten og hoven i beina, at det smakte ikke med mat.

 

Litt kjedelig for gubben, men det ble rett opp på balkongen.

Så får jeg se hvor lenge jeg holder ut.

Pute under rævva, pute under beina, det lindrer litt en sliten kropp.

 

 

Men solnedgangen er like vakker som hver kveld.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, DAG 8

 

 

 

Første uken er til endes og vi begynner på uke to.

Det blir ikke all verdens spennende bilder hver dag.

Nå er vi blitt litt kjent og går litt de samme gatene.

Nå er vi også kommet så langt at en dag går over i en annen, uten at vi helt griper tak i de.

Det kalles ferie.

I dag ble jeg servert en liten jeger på balkongen før arbeidsdagen startet.

 

 

Jeg tuller litt nå men det er litt alvor også.

Jeg skal ut og bevege meg igjen.

I går skulle være hviledag men det ble en litt skremmende og utmattende opplevelse istedetfor.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke bilder)

I dag kunne jeg kanskje badet for i dag var det roligere.

Men i dag var det ny treningsrunde.

Målet i dag var havnen for der hadde fruen observert restauranter med gode puter.

Dit skulle jeg i dag.

 

Første stopp var Vetobar for der føler vi oss hjemme.

Hyggelig betjening, gode drinker og gode stoler og bare 400 m å gå.

 

 

Jeg viser dere mange fine bilder fra Rhodos by, men i dag skal dere få også det som ikke er så lekkert.

Det er store kontraster her.

Det kan se ut som mye er renovert her.

Mange hus er pusset opp, andre er under oppussing mens mange er preget av forfall.

Bildene i dag viser derfor alle sider av byen.

 

 

 

 

Jeg er fascinert over alle de vakre trærne.

De er som kunstverk.

Røttene snurrer seg rundt stammene.

De er så vakre.

 

 

Mange bruker bilene sine som utsalgssted, særlig de som selger frukt og grønnsaker.

Denne damen selger kurver.

 

Vi klager over drivstoffprisene, men tenk på de lave lønningene de har her og for ikke å snakke om nå under coronaen når alt har vært stengt.

 

Dagens mål er nådd. Fruen er fornøyd.

Men hva skjer?

Vi skulle ta taxi hjem, men nå ymter treneren om et lite besøk på Red igjen.

Og jeg lar meg lure, enda det er en omvei.

Jaja, da får vi ta taxi derfra.

 

Mein Schiff 5 ligger i havnen i dag men dit bort skal jeg definitivt ikke, ikke i dag.

 

Mange steder ser det ut som det har vært utgravinger.

 

 

Se den belønningen da. Nydelig strawberry daiquiri.

Og tror du ikke jeg ble lokket til å gå hjem.

Og jeg gikk i ett, uten å ha benkepause.

Vel hjemme, fikk jeg to timers pause.

 

Sprudlende før middag er godt.

 

Ble en litt merkelig kombinasjon, men jeg måtte bare ha litt mer sushi. Og så ser de dessertene så fristende ut, men de er ofte skuffende.

 


Ikke bare jeg som er trøtt og sliten

 

 

 

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes

Dette tenkte  jeg ble en perfekt bok for gubben. Han leser jo snart mer enn meg i ferien så jeg sliter med å henge med. Jeg må jo lese de han har lest så vi slipper å ha de med hjem igjen. Han syntes denne var spennende.

Jeg syntes også den var svært spennende. Kanskje litt usannsynlig, men det bryr jeg meg ikke om så lenge jeg blir så engasjert at jeg bare må lese den ut. Original vri med den copiloten. Ja jeg sier ikke hvem, men det ga litt ekstra hjertevarme med i thrilleren.

Full fart fra første til siste side. Hurra fra både meg og gubben.

 

 

 

Himmelen skal gråte blod er en thriller-reise av de sjeldne. Sigbjørn Mostue har skrevet en forrykende fortelling som også griper oss i hjerterøttene – noen ganger må man tape alt, for å vinne det viktigste.

Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia. Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.

 

Nå skal jeg lese:

Muna Shehadi, Rosalinds løgner

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Første bok i en trilogi, Fortunas døtre. Bok nummer to, Eves  sannhet er også utgitt.


Tre søstre, tre hemmeligheter, tre fortellinger.

Etter at den berømte filmskuespilleren Jill Croft har gått bort, gjennomgår de tre døtrene hennes, Rosalind, Eve og Olivia morens etterlatte papirer. De oppdager at hun hadde en stor hemmelighet, noe som setter hele deres eksistens i et nytt lys. De tre kvinnene reagerer veldig ulikt – hvem var moren egentlig? Rosalind ønsker umiddelbart å få vite sannheten om hvem hun er og hvem moren var. Søstrene er mer skeptiske til nyheten og vil at alt bare skal fortsette som før.
Dette er bok én i trilogien Fortunas døtre. En roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene fortsetter med Eves flukt og Olivias avsløring.

 

 

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Roar Ræstad, Sovende hunder

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Så ut til at dette er en bok som passer meg. Jeg liker lettlest i ferien, men samtidig en bra historie, ikke bare pjatt. Jeg vil bli berørt.

Og jeg ble berørt. En fin historie som jeg bare måtte lese ferdig før jeg kunne sove.

En litt annerledes historie om en liten småby i USA etter terroren i Twin Tower.

En litt hektisk og lettvint slutt trekker bittelitt ned, men en bok jeg virkelig koste meg med og leste ut raskt.

Perfekt feriebok.

 

 

Jeg var på full fart ut av døren da telefonen ringte. Det var bare flaks at jeg valgte å ta den.

New York, 11. september 2001

En telefonsamtale gjør at Russell Ammiano kommer for sent på jobb. Det redder livet hans. Byen han elsker er midt i en ufattelig tragedie, men Russel må reise vekk derfra, hjem til Kansas.
Broren hans trenger hjelp.

Kansas, 14. september 2001

Ben Ammiano er mentalt tilbakestående, og avhengig av faste rutiner. Enhver endring stresser ham. Nå har broren kommet tilbake, og Bens enkle, ryddige verden er snudd på hodet.

I en fortelling som er like hjerteskjærende som oppløftende, må to brødre begrave fortiden og lære av hverandre, hvis de skal klare å overleve.

“Inspirerende og oppløftende.” Booklist

” … en skikkelig åpenbaring fra Hyde … (om) magien som finnes i folks følelser.” San Francisco Chronicle

 

Nå leser jeg:

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes

Dette tenkte  jeg ble en perfekt bok for gubben. Han leser jo snart mer enn meg i ferien så jeg sliter med å henge med. Jeg må jo lese de han har lest så vi slipper å ha de med hjem igjen. Han syntes denne var spennende.

 

 

 

Himmelen skal gråte blod er en thriller-reise av de sjeldne. Sigbjørn Mostue har skrevet en forrykende fortelling som også griper oss i hjerterøttene – noen ganger må man tape alt, for å vinne det viktigste.

Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia. Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Roar Ræstad, Sovende hunder

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke bilder)

Etter en uke og enda ikke badet hverken i basseng eller hav, var det dagens mål. For meg er det hardt arbeid enten du tror det eller ei. Bare det å komme seg opp og ned av solsengen . Og prøv å ha på deg 40 kg polstring og en bikini utenpå der og se hvilken passform den får. Flesket skal inn i toppen og magen skal helst holde seg innenfor buksa. Jeg prøver så godt jeg kan å holde på den så ikke alt bare velter ut. I bøker jeg leser gjøres det ofte narr av tykke mennesker, nedlatende kommenterer. De skulle bare visst hvor slitsomt det er å dra på. Ikke alle kropper kan slankes bort. Noen av oss må bare finne seg i at man er altfor tykk. Har vurdert badedrakt men den tykke magen har også lyst på sol

 

 

Som jeg før har sagt, så liker jeg ikke sand og i dag fikk jeg mye av den. Dette bildet er tatt når optimismen fremdeles er ganske høyt oppe på barometeret.

 

 

 

Ny bikini. Trangt er det når det er nytt og det ser bare ikke noe delikat ut. Samtidig så er det slik kroppen min er og jeg kan ikke la det definere meg som person.
Litt usikker er jeg da jeg ser at her er det ikke godt å gå med bare bein.

 

 

 

Jeg måtte opp og hente sko. Jeg hadde tøysandaler så tenkte skitt au, de kan bli våte.

Det som er vesentlig her er ikke bare at jeg har 40 kg polstring men jeg har lite krefter, ikke håndledd med styrke og ikke kne som fungerer maksimalt.  Alt av bevegelse er tungt men derfor ekstra viktig å aldri gi opp.

 

 

Her begynner jeg å forstå at dette tegner til å bli litt katastrofalt. Bølgene er nemlig innmari sterke og kreftene mine til å stå i de, er minimale.

 

 

Ganske så raskt slår de meg overende. Fortvilt prøver jeg å komme meg opp igjen men jeg når ikke å få beina under meg, før neste bølge slår meg under. Jeg kaver og sliter, sluker vann og har ikke krefter til å komme meg i land. Det er jo helt grunt der så hver bølge hiver meg nærmere tryggheten, akkurat som å se en død hval som blir slengt mot land.

 

 

 

Fotografen, som hadde fått tydelig beskjed om å fotografere, skjønte at her måtte han komme fruen til unnsetning og med litt hjelp, klarte jeg å komme meg opp. Når jeg senere kom meg opp på rommet, hadde jeg med et par kg sand og stein.

 

Dette er nok en bedre plass for meg.

 

 

 

 

 

Bakterieprøver tas. Det er jo betryggende.

 

 

Sprudlende i plastkopper. Samme det, akkurat nå var det godt.

 

 

Hviledagen i dag ble litt mer aktiv enn jeg hadde forespeilet meg

Men jeg kan ta en hviledag i morgen jeg. Her er det ferie.

 

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 6

I dag var havnen målet. Taxi dit for å spare beina. Først måtte gubben lese ut boka.

 

Egentlig ble det litt for lite gåing i havna for vi gikk inn i gamle byen.

 

Men vi måtte jo sende lengselsfulle blikk mot cruiseskipene. Vi sjekket faktisk Jewel of the Seas. Den går fra Kypros men vi fikk ikke fly dit. Derfor ble det Rhodos.

Inne i gamlebyen satte vi oss på første restaurant som hadde gode stoler. Jeg spurte etter meny men han viste bare til skiltet. Vi bestilte medium øl og medium Strawberry daiquiri. Og det var jo den mest spesielle drinken jeg noengang har fått. Med norsk flagg på toppen. Men når vi skulle betale skulle har ha 27 euro. Neste gang spør vi om pris.

 

 

Målet nå er å gå til Red restaurant og spise lunsj og så gå hjem, med et pitstop på Vetobar. Jeg mener vi gikk 2,5 mil i dag mens gubben påstår det var bare 2,5 km. Jeg har vurdert å avsette han som personlig trener, men slike trenere/tjenere er vanskelig å finne. Det er hardt å være på treningsleir.

 

Plutselig så gatene slik ut. Det er så mange visuelle inntrykk på hver tur at sjelen hopper av glede.

 

 

Det er ikke bare kroppen som får trening, men alle sansene skjerpes og man suger inn inspirasjon.

 

Alle kattene i gatene er typisk gresk. De er velfødde og fine.

 

 

Tre pansrede biler utenfor banken. Her skulle Olsenbanden ha vært.

 

Da har vi spist gresk salat og calamaris og fått forfrisket oss hos Sissel og Stavros på Restaurant Red.

På Red fikk vi både lunsj og drikke for samme pris som vi betalte for drinker i gamlebyen. 27 euro for lunsj for to, 2 øl og en mojito. Det er ikke dyrt.

Nå skal vi gå hjem. Veldig langt, sukker jeg. Nei, er ikke langt påstod treneren.

 

 

 

De svenskene altså!!

 

Men en liten stopp på vår favorittbar nummer to, Vetobar. Her betaler vi 10 euro for frangelicokaffe og Irish, ja tilsammen.

Og de er så koselige og glad for at vi kom tilbake.

 

2 timers pause ble jeg innvilget, før middag

Har med altfor mye klær, jaggu sa jeg smør. Tenk å måtte vaske klærs ferien. Fruen er bortskjemt med cruise. Der koster det 25 dollar for en stoooooor pose full. Og vi har to poser gratis fordi vi er diamant(rccl)/Elite(Celebrity) medlemmer. Vaske klær hører derfor ikke ferien til, men når det er 32 grader så må jeg bare.

Akkurat der streiker tjeneren.

 

 

Roar Ræstad, Sovende hunder

Roar Ræstad, Sovende hunder

Jeg hadde de to siste bøkene i serien til Ræstad og ble anbefalt å lese de kronologisk så da bestilte jeg de to første i pocket hos Norli, Åndalsnes..

Gubben leste den først og han likte den godt.  Nå har jeg lest og kan bare si at den er utrolig velskrevet og den er spennende. For de som er kjent i Trondheim er det nok også morsomt med stedsangivelsene.

https://lillasjel.blogg.no/trondheim-2.html

 

 

Vår frues kirke er nevnt flere ganger.
Egentlig morsomt at vi hadde noen dager i Trondheim i fjor sommer. Vi bodde ikke langt fra Bakke bru som også er nevnt i boken.

Vi gikk nok forbi flere av bygningene som er nevnt i boken men vi er ikke så kjent at vi vet hvilke det er.

Et annerledes og spennende plott siden handlingen er lagt til andre verdenskrig, da man ikke visste hvem som var venn og hvem som var fiende.

 


Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.

 

Nå skal jeg lese:

Catherine Ryanair Hyde, Dagen som endret alt

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Ser ut til at dette er en bok som passer meg. Jeg liker lettlest i ferien, men samtidig en bra historie, ikke bare pjatt. Jeg vil bli berørt.

Det blir ikke så mye lest. iPad stjeler for mye tid. Og vi er på farten og det er jo bra.

 

 

Jeg var på full fart ut av døren da telefonen ringte. Det var bare flaks at jeg valgte å ta den.

New York, 11. september 2001

En telefonsamtale gjør at Russell Ammiano kommer for sent på jobb. Det redder livet hans. Byen han elsker er midt i en ufattelig tragedie, men Russel må reise vekk derfra, hjem til Kansas.
Broren hans trenger hjelp.

Kansas, 14. september 2001

Ben Ammiano er mentalt tilbakestående, og avhengig av faste rutiner. Enhver endring stresser ham. Nå har broren kommet tilbake, og Bens enkle, ryddige verden er snudd på hodet.

I en fortelling som er like hjerteskjærende som oppløftende, må to brødre begrave fortiden og lære av hverandre, hvis de skal klare å overleve.

“Inspirerende og oppløftende.” Booklist

” … en skikkelig åpenbaring fra Hyde … (om) magien som finnes i folks følelser.” San Francisco Chronicle

 

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 5

Det er så merkelig når man er langt borte på ferie. De første dagene er det som om tiden stopper opp. Nå er det femte dagen vi er her i Rhodos by. Det føles som uendelig lenge. Men så er det som om noe merkelig skjer og dagene starter igjen å fly avgårde og når man er hjemme igjen, ja da føles ferien med ett så langt borte.

g

 

Før lunsj i dag, satt vi på balkongen og leste litt, deretter en tur på strandbaren, før vi spiste en lett lunsj. Aldri en dag uten gresk salat

 

Livredderen er på plass.

 

 

Ikke alt er like lekkert. Store kontraster.

 

Se den blåfargen på havet i dag.

 

Hysj, ikke si noe til gubben om den butikken der borte. Han så en annen vei og oppdaget den ikke.

 

 

I dag var målet en minibank vi kunne stole på. Det var dagens oppdrag.

Gubben plottet inn på googlemaps, 350 m, ja det måtte vi klare. Vi, dvs jeg.

Men når vi kom til den første minibanken, alphabank, ja da så den litt bortgjemt ut, så vi bestemte oss for å lete opp de neste.

 

 

Egentlig er jo jeg på treningsleir.

Litt mer bevegelse enn jeg har hatt det siste året.

Jeg mistenker derfor at den personlige treneren,(les tjeneren), drar meg litt lenger enn det jeg egentlig vil.

 

 

 

700 m til sa han.

Da sa jeg Å, der ser jeg gode stoler, stopp, pause.

 

Pause var nydelig.

Dette var en herlig pitstop.

Vi skal finne minibank sa jeg, men så kommer vi tilbake.

Og det gjorde vi så sannelig.

 

 

Her er visst enda et slikt sted der min gubbe ikke har tillatelse. Selv om det er oppkalt etter et fengsel.

 

Som sagt, ikke alt er lekkert, så langt fra.

 

 

Her er inngangen til gamle byen. Det virket langt med taxi, men er slett ikke så langt å gå.

 

Gjerdet er formet etter treet.

 

 

De to siste bildene er fra en hage, kanskje er det ikke lov å ta bilder av det, men jeg greier ikke dy meg.

 

 

Og der fikk jeg ett av de lykksalige ferieøyeblikkene, der man kjenner freden senker seg.

Et av de lykkelige øyeblikkene når man virkelig nyter opplevelsen.

Vi ble derfor sittende der og slappe av.

Gode stoler og skygge og nydelige iskalde dråper i glasset.

Vi har all inclusiv på hotellet, for jeg orker ikke være på farten hele tiden, men vi vil også bruke penger på de lokale restaurantene.

Som gubben sier så har de nok mer bruk for de få kronene vi bruker, enn det vi har.

 

 

I kveld har vi booket middag på Ala carte restauranten. 5 retter. Vi måtte bestille i resepsjonen. Der fikk vi se menyen og måtte si hva vi ville spise.

Ser lovende ut.

 

 

Ser enda mer lovende ut.

 

Velvel. Minestronesuppe. Halvlunken kraft med makaroni.

 

Skalldyr. Hard kake med noe fyll og ei reke. Entusiasmen daler.

 

 


Salat. Ok. Her kom hun med hovedretten mens jeg spiste og ryddet plass på bordet til den. Det var en ny vri.

 

 

And. God. Gjorde turen vellykket. Deilig å bli servert og ikke måtte ikle seg maske og hansker og stå i kjøttkø.

 

Pudding fylt med Snickers. Ok

Vi vil sjekke ut menyen de andre dagene for deilig å bli servert.

 

 

Så da ble det enda en flott dag på Rhodos.

I morgen er målet ned til havna en tur.