Da har vi landet hjemme.

Min nye blå dame har fått plass i hylla.

Hun oser av fred og harmoni.

Og jeg gleder meg over at jeg fant henne igjen.

https://lillasjel.blogg.no/reisebrev-forste-tuifly-til-rhodos-dag-10.html

2,5 uke på reise og heldigvis har vi et godt hjem å komme tilbake til.

Vi er svært takknemlig over å få vært på reise igjen.

Både gubben og gamla er skjønt enige om at det er dette som er ferie.

Eneste som topper dette, er cruiseferie.

Noen tror cruise er kjedelig, men det er det så visst ikke.

Istedetfor å være et sted hele ferien, er vi da gjerne i 9~10 byer og flere land.

For meg som ikke har så mye krefter hele tiden, har jeg om kveldene flere restauranter og barer å velge mellom.

I tillegg til ulike former for underholdning.

En småby om natten som forener seg med større byer på dagtid.

Og med topp renhold og service.

For oss kan det ikke bli bedre.

Men når det ble uoppnåelig har 14 dager i Rhodos by vært fantastisk.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

Vi har også hatt all inclusiv  på hotellet.

Jeg innser at noe annet, vil bli vanskelig.

Å skulle ut og spise alle måltider eller handle alt vi trenger, blir en utfordring for meg, som er avhengig av mye hvile.

Da må vi i så fall ha langtidsopphold i en leilighet, så det blir som hjemme.

 

 

Men nå lander vi hjemme igjen.

Snart er vi tilbake til hverdagen.

Glade og takknemlige er vi.

Nå venter bokstablene mine på meg.

 

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

Jeg har begynt på to nye bøker.

En krim på dagtid, Engelens fall av Myriam Bjerkli.

 

 

På sengekanten, Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn, bok 2 i serien om Thea.

 

 

Vi hørte mye før vi dro om en travel flyplass med mye venting og kø.

Vi var tidlig ute så vi kunne sjekke inn så raskt som mulig så vi var sikker på å nå flyet.

Vi kom til en flyplass som var stille og rolig.

Flyet vårt skulle gå 20.00 og det var ikke mange fly på tavla.

Så hørte vi om krise på flyplassen når folk kom inn til landet og forberedte oss på lang kø.

Nei da, alt gikk på få minutter.

En kø for norske pass, en for fullvaksinerte, smukk smukk og der var det gjort.

Etterpå skulle fullvaksinerte gå en vei og de som skulle testes, en annen.

Eneste som gikk litt tregt var bagasjen.

En time etter landing stod vi ved bilen på Dalen parkering og kunne ta fatt på veien hjem.

Det er så ofte man leser om hvor vanskelig alt er, for så å finne ut at alt går fint.

For et par år siden leste vi at det var ikke nok parkeringsplasser på Gardermoen.

Når vi kom dit, var det plenty med ledige plasser.

Jeg betviler ikke at det har vært køer, også fulle parkeringsplasser, men i avisene er det ofte krisemaksimering.

 

På hotellet var det mest tyskere, nederlendere, belgiere og svensker, ihvertfall det vi fikk med oss.

Vi hørte neste ingen norske stemmer på turen.

Det virker som om vi nordmenn er veldig redde for å reise.

Når vi dro, var det i ferd med å bli gult.

Vi tenkte aldri på å kansellere.

Vi vet at man kan bli smittet om en er vaksinert men vi er forsiktige, rolige mennesker.

Vi så derfor på sjansen for å bli smittet som ytterst minimal.

Og ihvertfall ikke større enn hos de som har levd i røde områder her i landet i månedsvis.

I buffeten var det munnbind og hansker.

Det jeg savnet var mer renhold, foreksempel av armlener.

De fleste tar på armlenene når de reiser seg fra stolen og de skulle blitt rengjort samtidig med bordplaten.

Først de siste dagene ble koppene fjernet fra kaffeautomatene.

Ikke fra brusautomat og øltappekraner.

Vi så flere som tok med seg skitne kopper og glass for å fylle de igjen.

Det er en smittekilde som burde vært eliminert.

Enda en av de tingene som blir slått ned på, når man er på cruise.

De hadde også bordbrikker, noe som også er helt unødvendig.

Plastspisebrikker som er gjennomhullet.

Hvorfor ikke ha tallerken rett på bordet slik at det er enkelt å rengjøre.

Vi så heller aldri at heisene ble vasket, der det blir trykket hundrevis av ganger på knappene i løpet av dagen.

Kanskje er det bare vi cruiseidioter som tenker på sånt, fordi vi er så vant til å se at alle slike berøringspunkter blir rengjort.

Vi er også vant til at det står to personer og oppfordrer til å sprite hender utenfor hver restaurant.

Men alt i alt, var det greit å være på tur.

 

 

Kroppen er sliten og skal få hvile.

Den personlige treneren har gått tilbake til stillingen som tjener.

Han klipper plen.

Fruen har snart vasket alle solkjoler.

Hun har funnet frem pleddet, det var 10 grader i morges, nå regner det litt.

Tutta er på plass på fanget, lykkelig over at vi er hjemme igjen.

Så nå lener vi oss tilbake, lykkelig og takknemlig over at alt har gått superbra.

Vi føler oss heldige som har mulighetene til å reise.

I dag