Du vil så gjerne at alle skal ha det bra

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.

 

Du vil så gjerne at alle skal ha det bra

Du er veldig omsorgsfull

Det har du vært siden du var lite barn

Du var av de som varsomt bar marihøner og biller ut på gresset hvis du var redd noen ville skade dem

Og du gråt når du så døde fugler langs veien

Da pakker du dem inn og hadde begravelse

Du lider når andre lider

Det gjør at du lett kan bli veldig nedstemstemt for du føler du må føle med de som har det vondt for å hjelpe dem, for å vise dem at du bryr deg

Du er så redd noen skal tro du er kald og ufølsom

Men det er da vi skal fortelle deg noe som vil hjelpe deg.

Hvis du ikke føler det de føler, da kan du være sterk for dem

Det betyr ikke at du bryr deg for du kan lytte og forstå og være der og du kan trøste

Men du skal be kroppen din å ikke ta inn følelsene

Det krever litt trening men etterhvert som du ser at det hjelper både deg og de du er der for, vil det bli lettere

Det er nemlig sånn at når du blir like nedstemt som dem, da blir det enda tyngre for alle

Energifrekvensen synker og dere trekkes ned

Hvis du greier å holde deg oppe, vil det derfor løfte de du hjelper

Da vil du ikke bli så sliten selv og du kan hjelpe mange flere

 

Samtidig skal du ikke fortrenge det du selv bærer på som er vondt

Du skal anerkjenne det du har i ryggsekken av vonde minner

Det er ikke sånn at du bare skal være takknemlig fordi andre har det verre

Det er noen rifter og sår inni deg som du kan stelle med

Anerkjenn at det var urettferdig det som hendte

Du fikk skylden for noe du ikke kunne noe for

Det ble helt feil håndtert av de som skulle vite bedre

Det er over men du skal gi deg selv en klapp på skulderen og si at nå er det over, dette var ikke min feil og nå lar jeg det gå

Det virker også som om det var noen som lett skyldte på det for å slippe unna selv

Det gjorde også at du ble urettferdig behandlet

Start så å gi deg selv anerkjennelse for den du er

Du er så vakker og god inni deg, du vil alle så vel, at alle skal skinne

Når du har det godt inni deg, da vil du stråle enda mer og automatisk vil de rundt seg også føle seg bedre

Så jo mer du gjør for at du skal ha det bra, jo mer gjør du for andre

Vi vet at dette høres litt rart ut for deg men hvis du tenker på de du selv føler deg vel sammen med, så forstår du det

De er rolige og virker trygge og glade og da føler du det samme

Slik skal også du jobbe for å bli trygg og glad

Du skal ikke endre personlighet på noe vis for du er gulle god akkurat som du er

Men…

Det vil gjøre deg godt hvis du tør å utfordre deg selv litt til å prøve nye ting

Det trenger ikke være de store stegene men gjøre noe litt annerledes

Da vil du se at du mestrer, du vil tenke nytt og det vil glede deg å lære noe du ikke har forstått at du er god til

Du er blant annet flink til å lese andre mennesker

Du “ser” hva de har opplevd i livet og du “ser” også hva som kan hjelpe dem

Husk da at du ikke går i det vi kaller hjelperfellen, at du føler du skal redde dem

Det kan du nemlig ikke

Du kan være der, oppmuntre dem, komme med ideer men de må selv ta ansvar for sitt liv

Hvis de ikke får til det, da må du bare se på for du skal ikke ta noen skyld for det heller

I det du endrer deg og blir sterkere i det selv, kan du møte motstand

Det vil være de rundt deg som ikke liker endringen

Det skal du ikke ta så tungt

Du skal ikke begynne å forsvare deg, bare tenk at det er deres ord, har ikke noe med deg å gjøre

De har sine ting å jobbe med som gjør at de føler seg truet av din nye styrke

Send dem bare dine gode tanker og la det synke inn hos dem

Det kan være at dører da lukkes men det vil også åpnes nye

Vær oppmerksom på at mennesker vil komme deg i møte, være der en stund for felles læring og så kan det være at dere skiller lag igjen

Livet er en skole og mye skal læres

Du er en flittig og flink elev og enda flinkere blir du når du oppdager din egen verdi

Det var våre ord til deg

 

Du er som en sol for mange rundt deg

Nå er tiden inne til å se dette og tillate deg å skinne

Vær det selv helt naturlig og bry deg ikke med de som ikke er enig med deg

Du har en godhet inni deg som strømmer fra hjertet

Vær ikke redd for å be om hjelp

Du har gode hjelpere som er glad for å få stille opp

Du har også gode usynlige hjelpere som vil legge ting tilrette for deg

Du har begynt å forstå dette og du føler det spennende

Det er også mye der du kan la inngå i pensum i årene som kommer

Men alt til sin tid og i ditt eget tempo

I dag er første dagen i resten av ditt liv

Tillat deg å senke skuldrene og smil til deg selv du vakre menneske på jorden

 

Fyttirakkern, hvor lettlurt jeg er

Jeg er så innmari lettlurt.

Ja jeg har ikke vært klar over det før.

Jo litt kanskje, men ikke så mye som i dag.

Som dere vet, er ikke jeg noe videre glad i husarbeid.

Ei venninne hadde vaskehjelp, så jeg ble fristet.

Ja det var ikke der jeg ble lurt altså.

Hun kom og vasket stuegulvet, fikk kløe i øynene av katten og måtte gi seg.

Det er ok, kan ikke vaske et kattepus med allergi mot katt.

Det forstår til og med jeg.

 

Jaja, det var nok meningen jeg skulle vaske selv.

Formen er tross alt bedre enn på lenge.

Men når skulle dette gjøres.

Jeg fortalte meg selv at det hastet slett ikke.

Det er fint vær, jeg sitter ute med bestillinger og det blir ikke aktuelt å gå inn.

Ikke for å vaske nei.

 

Men nå har jeg levd med denne hjernen noen år.

Jeg kjenner lusa på gangen kan du si.

Jeg tok derfor av sengeklærne i det jeg stod opp.

Da vet jeg at de må på igjen før jeg legger meg.

Da har jeg ikke noe valg liksom.

Skal jeg utsette det da, får jeg ikke lagt meg.

 

Velvel, som dere ser på bildet så var det grått her i dag.

Det regnet på meg og Tutta på balkongen.

Hun har gjemt seg under hagebordet.

Det er varmt så vi koser oss likevel, Tutta under bordet og jeg under pleddet.

Så må jeg inn i et nødvendig ærend og det er da det skjer.

Jeg blir rundlurt.

 

I det jeg er på badet, tenker jeg at jeg kan vaske gulvet her i det minste.

Ett lite gulv går fint.

Det gikk helt fint, men plutselig tok jeg enda en mopp og plutselig var healingrommet vasket også.

Det var som om noen andre styrte meg på et vis.

Jeg ropte nei, nei, jeg vil ut til iPad, bestillinger og lesing.

Kanskje venter noen på meg på chaten.

For ikke snakk on Hanne på support på bloggen, hun har nå vel fått grå hår  på grunn av meg, for jeg har mast så mye i det siste.

Tror dere ikke at selv om jeg strittet imot, så fortsatte enda en ny mopp, å vaske kjøkken, gang og entre.

Så nå sitter jeg her da, rundlurt.

Men jeg klarte å sette ned foten til slutt.

Vaskeromsgulvet er ikke vasket enda.

Der er det klær på gulvet og vaskemaskinen går med sengeklærne.

Nei nå nektet jeg å bli mer lurt.

…………..tror jeg

I dag

ps solen er på vei tilbake

Blablabla

Jeg kjenner en liten pode.

Han er ikke så gammel.

Men en ting har han lært seg.

Hvis han ikke vil høre hva du sier, så sier han blablabla.

 

Mange av oss omgir oss med de som hele tiden vil kritisere.

Når man vokser opp med mye kritikk, kan man ikke forvente at man har så stor tro på seg selv.

Nedbrytende tale om vår udugelighet, bygger ikke akkurat selvtillit.

Det vi hører om og om igjen, det fester seg i sinnet vårt.

Vi starter å tro at det er sant selv om det ikke er slik i utgangspunktet.

Vi lar ordene til kritikerne styre livet vårt.

Når dette pågår i årevis, er det en selvfølge at kroppen vår reagerer fysisk.

Kanskje er dette mennesker vi er nødt til å omgås i visse sammenhenger.

Vi kan ikke endre andre mennesker.

Det eneste vi kan endre er oss selv.

Det vi er vant til, det forventer vi.

Hvis vi er vant til kritiske ord, da er det nettopp det vi forventer.

Magneten vi er, tiltrekker oss mer av det samme.

Kanskje trenger vi hjelp av fagpersoner å samtale med for å få hjelpemidler vi kan bruke.

Det er nemlig viktig at disse personene ikke får fortsette å styre livet ditt.
Vi må tenke at dette er kun deres ord, det har med deres liv å gjøre, ikke vårt.

Det er “bare” ord, hvis vi ikke lar det få noe betydning.

Og det er det den lille poden har forstått.

Han sier blablabla og dermed sier han at dette gidder jeg ikke å høre på.

Han sier det høyt og tydelig og kanskje skal vi begynne med det vi også.

Men vi kan også si det høyt inni oss

Blablabla

I dag

 

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

 

 

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg gledet meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.

Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:

 

Ruta Sepetys, Taushetens pris

Ruta Sepetys, En spire av håp

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

 

Jeg sier bare at du må ordne deg alenetid før du begynner på denne romanen. Det er nesten umulig å legge den fra seg før den er ferdiglest og de som ikke griner av slutten her, ja de må være iskald.

Nok en gang en feelgood som er helt fantastisk bra skrevet. For en historie og både historien fra krigen og fra nåtid er fabelaktig.

At denne kommer på lista over årets beste bøker for meg, ja det er jeg sikker på. Jeg håper inderlig at folk snart forstår hvilke sterke leseopplevelser som står i hylla på dagligvarebutikken du handler.

Jeg sitter her litt matt. Jeg skal i gang med enda en bok fra krigen, denne gang i Norge. Alt det vi ikke kan si, har handling fra Polen og USA.
Man blir litt satt tilbake når en er ferdig med slike sterke historier og det er litt vanskelig å legge den fra seg og ta fatt på en ny.

Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner.

Kelly Rimmer er en forfatter jeg vil lese mer fra

 

 

I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.

Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.

Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.

Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.

“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction

“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books

“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff

“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende måte.” Booklist

 

August:

Benedict Wells, Becks siste sommer

Tove Taalesen, Dronningen

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen

 

Nå skal jeg lese:

 

 

Askefall, Stein Arne Nistad

Leseeksemplar fra SeñorC forlag.

 

Jeg har lest og likt veldig godt de to første bøkene fra krigen i Norge som Nistad har skrevet. Bøkene er basert på historier fortalt av sannhetsvitner. Askefall er innkjøpt av kulturrådet.

Jeg ser derfor frem til å lese den siste, Askefall.

Seks dager i april

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Den tapte våren

Stein Arne Nistad, Den tapte våren

 

 

 

Krigen i Nord-Norge

Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Den tyske soldaten Karl som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940, er om bord. Tirpitz truer Murmansk-konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne, og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner . og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig. Hun gjør alt for å oppfylle Hitlers visjoner og blir sykepleier i en av leirene rundt Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten, og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. Bak seg brenner de alt, Finnmark står i flammer og sivilbefolkningen tvangsevakueres. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene.

«Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva må mennesker gjøre for å overleve og hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg?

«Askefall» er tredje og siste bok i en serie frittstående og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.

https://senorc.no/?page_id=1902

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Det er som om du føler deg usynlig til tider

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Det er som om du føler deg usynlig til tider

Det er nesten som om du lurer på om du er luft og om du bare kan forsvinne gjennom veggen

Som om du ikke er der

Som om ingen ser deg

Det føles som om samme hva du gjør er det ingen som stopper opp og virkelig ser deg

Ser den du virkelig er

inni deg

Ikke bare den som gjør alle de vanlige hverdagstingene som i gen legge merke til

Ja unntatt hvis de ikke blir gjort

 

Alt dreier seg egentlig om hva du føler om deg selv

Hvis du bevisst eller ubevisst føler deg usynlig, tar du automatisk på deg en usynlighetskappe

Uten at du er klar over det går du så stille i dørene at du ikke høres

Dette gjør du uten å tenke over det

Hvis noen skal se deg, må du gjøre deg synlig

Du må vise deg frem

Utfordringen er at du inni deg føler at du er ubetydelig, at du ikke har noe å vise frem

Det er alle de andre som er sterke og flinke og vakre mens du er en liten grå usynlig mus

Det er dette det må bli slutt på hvis du vil blomstre og få frem det beste i deg selv

Du er nødt til begynne å se deg selv, se din egenverdi.

Dette skal du gjøre for deg selv men også klar over at de som kommer etter deg, speiler seg i deg

Hvis du går rundt og føler deg usynlig er det store sjanser for at de vil etterhvert begynne å gjøre det samme

Og dette er slett ikke noe du ønsker for dine etterfølgere.

Du er nemlig en sterk og god omsorgsperson, det vet du ihvertfall om deg selv

Som en hønemor pusler du og gjør alt godt du kan for alle du er glad

Da kan du begynne med en “hva er jeg godt til”- liste og sette det øverst.

Så langt er vi nok enig.

 

I tiden som kommer skal du merke deg de tingene du er god til

Små og store oppgaver som du mestrer godt

Legg merke til at de rundt deg ber deg om råd og hjelp

Du har ikke forstått at de gjør dette fordi du er god til ting de ikke er god til

Du ønsker deg å bli flink til alt du føler du ikke er flink til, istedetfor å se det du er god til

Det er nemlig ingen som er god til alt

Det godtar du så lett med andre men ikke deg selv

Du vegrer deg også for å be om hjelp til det du ikke får til, for du vil ikke vise at du står fast

Da tenker du ikke over at ved å be andre om hjelp, vil du santidig vise dem at de er flinke

Kanskje var det nettopp det de trengte den dagen, at noen ba dem om hjelp

På den måten kan du hjelpe andre å bygge selvtillit samtidig som du lærer deg selv at du er ikke nødt til å mestre alt

 

Så skriv listen din over det du mestrer

Det vil nemlig forbause deg for du har ikke tenkt over det

Legg merke til det andre bruker å be deg om hjelp til

Se deg selv i speilet, se nøye på deg selv og så smiler du

Gjør dette hver dag under tannpussen

Ja det høres teit ut kanskje men det bil hjelpe deg med å se deg selv

Dette er du, slik er jeg, hei hei, her er jeg

Jeg vil ikke være usynlig mer

Jeg vil se meg selv og være meg selv

Ja for det er ikke for de andre du skal gjøre dette, det er for deg selv

Da vil du bli gladere, føle det friere og du vil stråle mye mer

Du vil stå sterkere i egen kraft og tørre å vise hvem du er

Du er nemlig et flott, varmt og godt menneske og du har mange som er glad i deg

Det skal du aldri glemme

Dette var våre ord til deg

 

Reis deg opp i ryggen

Se deg selv og vær stolt av den du er

Ha fokus på det du er god til

Tør å utfordre deg selv litt med nye tanker

Å tro at man er bra nok, har ikke noe med å være innbilsk å være

Og husk også i hverdagen at du lar andre prøve seg på oppgaver de liker å overlate til deg

Du skal ikke ta ansvaret fra dem

De skal lære og de skal feile og du hjelper dem ikke ved å ikke la de prøve

Senk skuldrene, se fremover og smil

Du vakre sjel på jorden, nå er det blomstringstid

 

 

Denne gangen føler jeg også  for å sende med frekvensmusikk som kan være healende å høre på

Av og til blir jeg lei av å føle

 

Av og til blir jeg lei av å føle

Ja å føle alt det gode liker vi jo

Glede og kjærlighet og takknemlighet og alt det fine livet har å by på

Men så kommer melankolien smygende mellom der

Det er som når du spiser middag og er mett men du har plass til dessert, som liksom siger innimellom det andre

Slik kommer også nedstemtheten sigende inn

Som en tåkedis som legger seg rundt det hele og skjuler alt som bra er

Den kommer med skifte av årstider når energiene endres

Når lyset kommer tilbake etter vinteren

Men også i det høstmørket lurer rundt hjørnet

Det er liksom ingen måte å holde det unna på

Du blir like overrumplet hver gang

Du river deg i håret og roper nei jeg vil ikke

Du trenger ikke å komme nå

Det er ikke noe som har skjedd

Det er ikke noe som opptar tankene mine som skaper uro

Nei det bare trenger seg på, snurrer seg rundt deg og holder deg fast

 

Å godta at det er sånn, er første bud

Å ikke lage årsaker bak er neste

Å ikke gi noen skylden er også viktig

Ja nå er du kommet og jeg må bare finne meg i det

Du får slå deg ned

Men her får du hverken mat eller drikke

Du får ikke nære deg på meg for jeg bryr meg ikke om deg

Du får bare være her til du blir lei og går igjen

Jeg har forstått at jeg må ta imot deg når du kommer

Men jeg har også forstått at hvis jeg ikke mater deg, så går du raskere

Jeg har nemlig lært deg å kjenne

Du er ufarlig

Jeg er ikke redd deg lenger

I dag

 

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

 

Dette er en av bøkene i posen med bøker jeg fikk av forlagssjef og forfatter Myriam Bjerkli, da jeg fikk komme på besøk til Forlagshuset i Vestfold.

Julaften i juli i Larvik

 

Dette er en bok som er hjerteskjærende vond å lese. Karin Kinge Lindboe forteller farens historie fra da han satt i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Han ble satt i fangenskap uten å ha gjort annet enn å delta på et møte om motstandsarbeid.
Sårt, men vakkert, beskriver hun også møtene hun hadde med en far som har mistet hukommelsen og er på sykehjem.
Anbefales varmt, men ha lommetørkle klart.

Selv gråt jeg fra side 108 til siste side 121.

En bok som jeg vil huske og som jeg vil gi videre til en som er ung. Dette er viktig å huske.

 

«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff …
Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd.
Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen?
Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»

Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen.
Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.

… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg.
Får jeg lov til det?»

 

August

 

Benedict Wells, Becks siste sommer

Tove Taalesen, Dronningen

 

Nå skal jeg lese:

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg gleder meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.

Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:

 

Ruta Sepetys, Taushetens pris

Ruta Sepetys, En spire av håp

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

 

 

 

I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.

Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.

Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.

Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.

“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction

“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books

“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff

“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share