God som gull er det du er

 

 

Lillasjelbilde med tekst. Vil du ha ditt eget personlige bilde ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

 

God som gull er det du er

Du trenger briller for å se det klart

Det er som om du lukker hjertet ditt

Det var så åpent, men du lukket døren igjen.

Det skjedde for mye, for raskt

Du var ikke klar for det inni deg

Ditt hus har så mange, fine rom

Åpne hver dør når det føles riktig

Et helt hus du selv rår over

La ikke andre bestemme hva det skal inneholde

Ta den tiden du trenger

Nøklene har du tilgjengelig

Du vet du kan låse opp når tiden er inne

Behold roen inni deg, da ser du klarere

Ha tillit og tro på at alt blir riktig

Du omringes av kjærlighet, av nytt liv

Det er en av dine oppgaver

Stol på deg selv, stol på kraften i ditt indre

En dag vil alle rommene stå åpne

Da er du deg selv fullt ut og kan sende ut dine stjernestråler

Du vakre sjel, du vakre sjel

 

 

 

Irriterer jeg deg

 

 

Ja, det er noen som er innmari irritert over meg.

Har du noen du irriterer deg over?

Har du noen du leser innlegg fra på facebook og bare må kommentere negativt.

Føler du en indre driv i deg, i å finne noe du kan ta denne personen på.

Et ønske om å sette dette mennesket på plass.

Du kjenner det kribler inni deg av irritasjon.

Hva tror denne at den er, bedre enn meg kanskje?

Tenker du det?

Nesten helt ubevisst finner du kommentarer, som det gleder deg å skrive.

Ikke negative heller, men bare for å poengtere at vedkommende ikke er så gulle god som den gir seg ut for å være.

Eller at denne ikke er så flink som det tilsynelatende skal se ut.

 

Jeg er en slik person som kan irritere noe veldig.

Jeg skriver om alt jeg tenker og føler.

Jeg er meg selv, så godt jeg kan.

Jeg er gruelig sta, gjør stort sett aldri noe som ikke føles riktig for meg.

Du kan derfor gi meg tusen gode råd og jeg går kanskje for ingen av dem.

Jeg er nysgjerrig, kan virke kritisk og belærende.

Ja, dette har jeg jo fortalt dere før mange ganger.

En slik person som er som meg, og så stikker nesa si frem overalt, ja da kan det irritere.

Da skal jeg si deg noe rart.

 

Du må spørre deg selv hvorfor du gidder.

Hvorfor er jeg, eller noen andre så viktig, at du lar oss ødelegge kjemien i kroppen din.

Ja, for det er det du gjør når du irriterer deg.

Denne boblen av harme som du lar ligge der og ulme.

Hva skal det være godt for?

La oss være, ja både meg og alle andre som er til irritasjon.

Så lenge vi ikke trår deg på beina, så konsentrer deg om deg selv.

Og trår vi deg for nærme, ta på deg skoa og gå din vei.

Ta kontrollen over eget liv, vær den du mener det er riktig å være.

Vis oss hva du mener, hva du står for, uten å angripe noen andre.

Det er den eneste måten du kan lære oss noe på.

Og vil vi ikke lære, ja da får vi bare dure frem likevel.

Men for all del bruk ikke negativ energi på det.

Den eneste du skader med det, er deg selv.

Og det er du som skal skape dagen din best mulig

I dag

Lisa Wingate, Barna fra elven

Lisa Wingate, Barna fra elven

Dette er en oppdiktet historie med en reell bakgrunnshistorie, nemlig Georgia Tann, som drev barnehjemmet Tennessee Children’s Home Society. Riktignok hjalp hun noen barn fra fattigdommen, men mest stjal hun barn for å selge dem til velstående mennesker, som selv ikke kunne få barn. Slik ble barna revet bort fra familiene og ingen visste hva som hadde skjedd med dem eller de trodde de var døde. Selv etter at hun ble avslørt, ble det stukket kjepper i hjulene,  så familiene ikke fikk tilgang til familiehistorien og kun noen få kunne finne tilbake til hverandre.

Deler av boken er veldig bra skrevet, andre deler kunne vært bedre, for meg. Det føltes som om forfatteren skrev kjempebra de deler av historien som hun hadde i seg, men så måtte hun dikte opp litt for å få den til å henge sammen. Alt er jo oppdiktet, men jeg føler det er sånn for mange forfattere at det bor en historie i dem, og noen ganger har de flyt i skrivingen og den er fantastisk og noen ganger butter det imot litt. Men det kan være bare min følelse av det hele, for boken er bra den og jeg anbefaler den gjerne.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.

Lisa Wingates bestselgende roman Barna fra elven, tar utgangspunkt i en sann historie
om organisert kidnapping og salg av tusenvis av fattige barn og barn av ugifte mødre i USA mellom årene 1920 og 1950.

Memphis, 1939: Tolv år gamle Rill og hennes fire søsken lever et fritt og ubekymret liv om
bord på familiens husbåt på Mississippi-elven. Men når faren i all hast må frakte moren
deres til sykehuset, må Rill ta ansvaret for søskenflokken. Plutselig dukker en fremmed mann
opp, og barna blir tatt vekk fra alt som er kjent og levert til et barnehjem. De blir forsikret om at de vil få komme tilbake til foreldrene, men snart oppdager de den mørke sannheten.

Sør-Carolina, nåtid: Når Avery vender hjem for å hjelpe faren som er blitt syk, fører et tilfeldig
møte til at hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Hun legger ut på en reise
gjennom familiens glemte historie – en vei som til slutt vil føre enten til ødeleggelse eller forsoning.

Barna fra elven har ligget over ett år på New York Times’ bestselgerliste. Den ble også kåret til beste historiske roman 2017 av det store nettsamfunnet Goodreads, hvor nesten 4 millioner lesere stemte den fram. Den ligger nå på bestselgerlisten i Norge.

Romanen er solgt til 35 land.

Åpne nå lokket på din egen skattekiste

 

Tegnet Lillasjelbilde med ord. Denne gangen insisterte blant annet en liten fugl på å være med, noe som gjenspeilte noe veldig spesielt for den som har bestilt bildet. Sangen Bed of roses, tvang seg også på og ville være med.  Vil du ha ditt Lillasjelbilde, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178.

 

Åpne nå lokket på din egen skattekiste

Hvorfor gjemmer du vekk alt det gode

Du har så mye å by på, men du viser så lite av det

Lær deg selv å kjenne, du rommer så mye fint

Bindet må bort fra øynene

Nå skal du begynne å se

Du skal tillate deg å være deg

En kiste full av vakre blomster, må ikke gjemmes bort

Søk ut i naturen, der finner du ro

Lytt til stemmen inni deg som ønsker å bli hørt

Finn nye veier å gå, bortgjemte stier skal tråkkes opp

Ta dine drømmer på alvor

Ikke bare alle andre, men også deg

Husk at solen er der, også om det er noen mørke skyer

La regnbuens farger fylle ditt sinn

Gi deg glede og inspirasjon

Åpne nå hjertet ditt for fullt,  slipp lyset inn dit

Det du frykter, er ikke så farlig når det blir belyst

Elsk deg selv, slik du blir elsket av dine

Tiden er nå inne

Du vakre sjel, du vakre sjel

 

 

Mange tror at jeg er ganske så dum

 

 

Ja, mange tror at jeg er ganske så dum.

Ja, slik kan det ihvertfall se ut noen ganger.

De som følger meg, har vel ikke unngått å legge merke til at jeg elsker bøker.

Det er en av mine store lidenskaper.

Jeg er så hekta på bøker og forfattere at jeg sikkert kunne pratet bøker i flere døgn i strekk.

Når jeg ser bøkene som ligger og venter, fylles jeg av en intens glede.

Nå har jeg begynt å planlegge hvilke som skal få være med på ferie.

Ja, er jo under to måneder til, så nå må planleggingen ta til.

Da har jeg jo samtaler med dem, om hvem som får lov til å bli med.

På ferie er det nemlig litt lettere litteratur som gjelder.

Lettlest, underholdende, gjerne spennende, men ikke noe veldig trist eller noe som krever mye konsentrasjon.

 

Lett underholdning ja, type feelgood.

Litt historie, helst fra andre land og andre tider.

Litt romantikk, men ikke for mye, da faller jeg av.

Blir det for mye prat om hjerte, smerte, lengsel, side etter side, ja da kjeder jeg meg.

Jeg er heller ikke så glad i bøker om prinser og hertuger og andre adelige.

Men jeg vet at veldig mange liker nettopp dette.

Og da skjønner dere, har jeg endelig, ja i kjent stil,  det tar sin tid, å komme til poenget, kommet til det som opptar meg.

 

Jeg er selvfølgelig ivrig i bokgruppene.

Der finner jeg mye inspirasjon.

Men det er også noe annet som skjer i disse gruppene, som forundrer meg like mye, hver eneste gang jeg opplever det.

Det er at når det snakkes om denne type lett underholdningslitteratur, ja da reiser mange bust og kommentarene hagler.

Og de negative selvfølgelig.

Og det er bare en vei.

Det er sjelden at de som liker denne type litteratur, slenger med leppa over de som liker litt mer anerkjent litteratur.

 

Denne gangen var det samtale om det er forskjell på dame og mannslitteratur.

Det er det jo helt klart.

Vi damer er nok i flertall når det gjelder feelgoodsjangeren.

Nå er det også mest damer som er aktiv i bokgruppene.

Kvinner leser visst også mer bøker enn menn.

En kommentar, fra en dame, gikk på at det var mye kliss, som ble lagt ut i gruppa og at det var trist.

Og for all del,kommentaren er ikke enestående i sitt slag,  slike kommentarer er ganske vanlig.

 

Jeg måtte da si at det var trist at vedkommende var lei seg på mine vegne, fordi jeg liker og koser meg med feelgood.

Det  er faktisk de bøkene som selger best og holder salgstallene oppe i bokhandlerne.

Det betyr at vi som liker denne type litteratur er med  på å holde salget av bøker oppe.

Hadde det kun vært såkalt kvalitetslitteratur, ville nok de fleste salgssteder for bøker, blitt lagt ned.

Det aller rareste for meg er hvordan man dømmer de som leser lettleste bøker.

Ofte speiler kommentarene at vi er lite intelligente.

Vi er liksom litt dumme i hodet vi, som liker denslags lesestoff.

Ja ikke vet jeg, om det er målt noe iq, men det høres ut som vi er helt nederst på denne skalaen.

 

Hva er det egentlig med oss mennesker.

Hvorfor nå vi kritisere andre som liker noe annet enn oss selv.

Eller som tror på noe annet.

Det er nemlig ikke bare i bokgruppene, dette skjer.

Det er i alle grupper.

Hadde bare alle andre vært som meg, ja da hadde verden vært en suveren plass å være liksom.

Og tro ikke at jeg påberoper meg å være noe bedre enn andre.

Jeg kan også slenge med leppa og dermed møte meg selv i døra.

Hvorfor elsker vi ikke heller mangfoldet.

Omfavner våre ulikheter og lar oss forene i en fargerik verden.

Tenk om alle mennesker likte det samme.

Guri malla hvor kjedelig det ville bli.

Så tenk litt på dette neste gang du føler for å slenga med leppa eller kommentere, hold pusten noen sekunder og tenk over hvordan du ordlegger deg.

Respekter andres meninger, si gjerne din også, men vær høflig og ikke nedlatende.

Og ingen trenger å være trist på mine vegne.

Jeg har det helt fortreffelig.

Ja, utenom at jeg kanskje blir litt trist og oppgitt, over de som føler de må være så nedlatende overfor andre mennesker.

Inklusiv meg selv

I dag

 

 

 

 

Du sukker innimellom og tenker at hvorfor må alt være så vanskelig

 

Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få dine. Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178

 

 

Du sukker innimellom og tenker at hvorfor må alt være så vanskelig

Hvorfor blir jeg stoppet gang på gang

I perioder går det på skinner og så pang, så smeller det

Det blir så mye negativt å ta tak i til tider, at du vet ikke å komme deg gjennom det

Slik har livet egentlig vært

Sorg og smerte, selv om det selvfølgelig også har vært mye fint, så har det vært slitsomt

Ja, desverre slik er livet, alt er ikke så enkelt bestandig

Noe har tyngre tak enn andre

 

Man har ikke annet å gjøre enn å ta dag for dag

Ha fokus på de gode dagene, når sola skinner og regnet er langt borte

Visualisere det som godt er

Og for ikke å snakke om, se på hva du selv kan gjøre for deg selv

Ikke la deg påvirke av andre, ikke la de trekke deg ned

Du har litt lett for å lytte til det andre sier, selv om du mener noe annet

Øve deg på å stå sterkere i din egen kraft

Bli mer glad i deg selv, både med sterke og svake sider

Fremelske styrken din og godheten du har inni deg

Tenke at du må ta vare på deg selv og gjøre det som er riktig for deg, hver eneste dag

Ha fokus inni deg på at det kommer noe godt i møte med deg

Kjenn på den følelsen inni deg når alt er bra

Lagre den og bruk den bevisst når det er litt tungt

 

Bruk også kreativiten din

Du har så mye inni deg som bobler og vil ut

Både farger og ord, en skaperkraft, blanke ark du kan fylle

Skriv ut det du føler inni deg, både når du er glad og når du er trist

Ofte kan du føle deg trist uten grunn

Det kan være at du da sender andres smerte fordi den er gjenkjennende for deg

Vær derfor veldig bevisst på det som gjør deg godt

Jobb har for å skaffe deg små oaser i løpet av dagen når du koser deg

Se det for deg inni deg, bruk fantasien og visualiser

Lag deg gjerne en tavle der du klipper og limer og tegner slik du vil ha det, slik du vil være

Bestem deg for at fortiden er forbi og nå kan du skape fremtiden

 

Du har så mange gode egenskaper men du blåser de bort

Du har mer fokus på det du ikke er så glad i ved deg selv

Du ser ikke den sterke viljen, godheten, varmen, kjærligheten for små og store

Du har så mye bra, som du ikke helt er klar over

Du tar det som en selvfølge selv om du også rister på hodet, over de som ikke har det selv

Du tror alle andre kan og vet så mye bedre enn deg, men det er ikke tilfelle

Så å begynne å tro på deg selv, blir viktig for deg

Ny lærdom, utforske noe nytt, vil også hjelpe deg

Uansett hva det er, så for å utfordre deg selv litt

Det gir nemlig grobunn for endring også på andre plan

Når man først tenker nytt på et område er det som om man tråkker opp nye spor, også på andre fronter

Det vil gi deg glede i hverdagen

Det var våre ord til deg

 

Bestem deg for å være deg selv

Gå så ut og erobre verden slik du ønsker det

Ikke styrt av andres meninger, men dine

Du er nemlig akkurat like verdifull som alle andre

Du har din sannhet og de har sin, slik er det bare

Skriv, tegn, mal, alt hva som kan føre deg nærmere deg selv

Følg stemmen som hvisker inni deg, den som er god, ikke den som er nedbrytende

La den gode få tale høyere og skru ned lyden på den som ikke gagner deg

Sakte men sikkert kan det da vris så du setter mer pris på deg selv

Du er nemlig en stor stjerne som er klar for å stråle mye mer

Du er en vakker, enestående og unik sjel på jorden

Når du først blir glad i deg selv, kan du lære andre å bli det samme

Du vil vise dem veien til et bedre selvbilde

Husk det når dagene er tunge, at du gjør ditt beste og det er nok

Du vakre sjel på jorden

 

Linda Skomakerstuen, Uten innkommende ordre

Linda Skomakerstuen, Uten innkommende ordre

Jeg likte godt den første boken hennes, Uten vesentlige feil eller mangler. Dette er lette underholdningsbøker, kun til koselesing og jeg koste meg godt med denne også. En lun humor, men litt spenning er det, om Vilma finner sin tante død eller levende. Det kunne kanskje vært en litt mer actionfylt avslutning for å toppe det hele, men jeg humret meg gjennom boken der jeg fulgte Vilmas strabisiøse liv. Hun inngår nemlig et veddemål i fylla om at hun, sammen med katten Saul, skal bo på en øy og livnære seg av det hun finner, i seks hele uker. Og dessuten føler hun seg overvåket og forfulgt. Mer sier jeg ikke, les boken så får du se om Vilma klarer seg på øya så lenge.

Sitat:

Hebbe gir seg ikke. Kvinnfolka slipper unna, sånn har det alltid vært. Helt siden steinaldermannen ble sparket ut av hulen i all slags vær for å nedkjempe mammuter som kjerringa kunne fylle spiskammeret med.

Sitat:

Herr Pedersen hadde satt seg som mål å frelse oss ungene ved hjelp av en flanellstavle og svært livaktige skildringer av hvordan Gud behandler syndere. Jeg minnes at herr Pedersen fortalte om Sodoma og Gomorra som druknet i svovel og ild.Hvordan pappfigurene kjempet for livet på flanellstavla og dødskrikene deres som fulgte med inn i drømmene mine og gjorde dem til mareritt. Han hadde kraftig stemme, Pedersen. Spesielt med tanke på at han var så skrøpelig at det så ut som han kunne falle død om hvert øyeblikk. Og en dag gjorde han det,. Midt under en dramatisk framstilling av syndfloden var det slutt.

Anbefales varmt for de som liker lun humor.

Omtalen til den forrige boken, Uten vesentlige feil eller mangler

Uten vesentlige feil eller mangler, Linda Skomakerstuen

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

 

Siste dag før ferien finner Vilma en uadressert konvolutt i postkassen. I den ligger halssmykket til morens tvillingsøster, hun som forsvant fra småbyen for femti år siden, på dagen. Hun etterlot seg en familie i stykker og biter.

Vilmas liv har også gått i knas. Samboeren har kastet henne ut, og det siste halvåret har hun bodd på jenterommet hjemme hos foreldrene. Hun er 34 år og jobber på en hagemøbelfabrikk uten innkommende ordrer, og mer begredelig enn dette blir det ikke. Tror hun.

Men da Vilma våkner morgenen etter en fest og innser at hun har inngått et veddemål hun ikke kan komme seg ut av, forstår hun at alt kan bli verre. Betydelig mye verre.

Vilma ønsket seg en rolig sommer. Hun skulle lese bøker der alt går bra til slutt, småsludre med farfaren og koke fisk til verdens lateste katt. I stedet befinner hun seg på en øy, i et telt som lukter mugg og sure gymsokker, og på den andre siden av fjorden skjer det ting om natten som tyder på at noen prøver å blåse liv i en femti år gammel familiefeide.

 

Jeg kastet ut alle sammen

 

I går kastet jeg ut alle sammen.

Stoffskiftet mitt er i bedring, men langtfra bra enda.

Jeg har jobbet mye i det siste med tegnede  Lillasjelbilder.

Dette er en ny måte for meg å jobbe på.

Når jeg skriver Lillasjelord, tuner jeg meg inn på personen og skriver de ordene som kommer.

Dette har jeg nå gjort så mye at kroppen reagerer ikke så mye fysisk lenger.

Med bildene derimot, er alt nytt.

Elementene daler ned i hodet mitt, litt over tid.

Og noen ganger til den ene og så den andre.

Inni meg bare vet jeg på et vis, hvor hvert element hører til.

Jeg jobber også i en annen energifrekvens.

Husk at dette er slik jeg føler det, det må ikke være slik det er.

Jeg har jo ingen fasit.

Utfordringen er at det blir så mange mennesker i hodet mitt.

Jeg blir sliten for det blir litt kaos der.

Derfor gjorde jeg en liten øvelse i dag, der jeg kastet ut alle.

 

Jeg mediterte.

Visualiserte at jeg gikk inn i det tredje øyet.

Jeg demonterte der radaren.

Husk at dette kun er en visualiseringsøvelse.

Jeg innbiller meg ikke at jeg fysisk har en radar der.

Men hjernen liker slike oppgaver.

Det er som om den forstår bilder bedre enn ord.

Jeg pakket derfor sammen den store teleskopkikkerten.

Etter det tok jeg dagen fri,

Og det merkelige er at plutselig stresser hjernen mer ned, ihvertfall føles det sånn.

Så har du mange du følger i tankene dine, kan dette være en fin øvelse.

 

Jeg forsker jo for tiden på hva lyset og naturen gjør for kroppen min.

Jeg sitter derfor ute hele dagen.

Der spiser jeg, jobber og leser, så fremt været tillater det.

Jeg sitter under tak, så noen regndråper plager meg heller ikke.

Jeg skal ikke ta nye prøver før i august så da får vi se om noe er endret.

Om ikke annet så har jeg unnskyldning for å lure meg unna husarbeid inne.

Er vel ikke jeg smart.

I dag

https://lillasjel.blogg.no/1497600639_er_du_en_av_de_som_tenker_p_alle_andre_hele_tiden.html

https://lillasjel.blogg.no/1420890253_mange_har_radar_p_hod.html

Pakk ned teleskopkikkerten – om å være i konstant alarmberedskap

 

 

En lukket dør er i ditt indre

 

 

Lillasjelbilde med ord, levert til den som har bestilt.

Ta kontakt på Facebook eller SMS 99467178, hvis du ønsker ditt personlige bilde.

 

En lukket dør er i ditt indre

Den er du klar for å åpne opp

Noen nøkler har du fått, noen er igjen å finne

Noen oppdager du lett, mens andre må du lete litt etter

Men de kommer til deg når tiden er inne

Du kjenner en kraft i deg holder på å våkne

Ditt hjerte må du åpne litt mer opp

Dine dager er dine å eie

Du skal selv tegne de dag for dag

Blanke ark blir gitt deg, din bok skal skrives

Sterke farger, stor kreativitet, du må bare tørre å slippe deg løs

Stol på stemmen i ditt indre

Den er så vis, det er den som vet best

Du søker lærdom, det skal du få

Plant beina i bakken, stå støtt i din kraft

Ikke la andre dytte deg overende

Du har din utvikling, de har sin

Ta ikke deres utvikling på dine skuldre

Gå ut i verden med rak rygg og hevet hode

Grip mulighetene, gå for dine drømmer

Du vakre sjel, du vakre sjel

 

 

 

 

Kurs i Drammen, gleder meg

 

 

Ja nå gleder jeg meg.

Jeg skal på kurs med Wenche Tømmervik, i Drammen, 22.-23.juni.

Jeg har vært på kurs med henne før og liker veldig godt måten hun underviser på.

Hun er en av landets dyktigste medium, synes jeg.

Jeg var på kurs med henne før jeg dro til Arthur Findlay, første gangen.

Det var også hos henne jeg første gang, hørte om skolen der det kommer folk fra hele verden, for å lære om healing og mediumskap.

Hun har mange fine egenskaper som jeg liker hos en lærer.

Blant annet at man ikke skal ha stillstans og tro at man er utlært.

Man trenger utfordringer og inspirasjon hele livet igjennom.

 

Det betyr ikke at man trenger å dra på en haug med kurs, i alle retninger.

Men et kurs er så mye mer enn bare det teoretiske.

Det å være sammen med likesinnede, der man snakker fritt om det man tror på.

Kanskje er det noen man skal møte der.

Jeg møtte mennesker på forrige samlingen jeg var på hos henne, som er blitt gode venner og samtalepartnere.

Jeg møtte ei nå i England som sa at utfordringen med å reise, var svært verdifull læring for henne.

Legge bort frykt hun bar på inni seg, sette seg på flyet med flyskrekk.

En stor utfordring som ble mestret.

For meg er det ikke noe alternativ å bare sitte hjemme alene.

Jeg må ut og treffe mennesker og da er dette kjempekjekt.

Programmet:

Klassisk mediumskap for deg som vil vite hva du driver med og lære å bli trygg på ditt klarsyn vs mediumskap.

Forskjell på mediumskap og klarsyn/synskhet.
Sansene våre.
Oppgaver for å trene opp de forskjellige sansene.
Hvem snakker vi med?
Hvem besøker deg hjemme?
Hvordan kan du være trygg på at meldingen ikke kun er fra deg selv?
Kanalisering.
Meldinger fra kjente&kjære til hverandre.

En helg stappfull av morsomme oppgaver og oppklarende forklaringer. Få system på det du kan!
Jeg svarer på mange spørsmål underveis.

Ingen forkunnskap nødvendig. Bare vær åpen og nysgjerrig.

 

Kurset er ideelt når man ønsker å lære og når man er usikker på hva man får ned.

Dette å lære seg å kjenne forskjell på når det er fra eget hode eller om det kommer fra andre

Jeg trenger å øve, definitivt.

Jeg er så vant til å skrive det som kommer.

Da sitter jeg her hjemme i tryggheten og kan ta ting som det kommer.

Det å skulle ta ned meldinger sammen med andre, er viktig å øve på.

Når jeg var på kurs i England nå i april, øvde vi jo ikke på sånne ting.

Da tegnet vi til hverandre.

Jeg gleder meg veldig mye og dette er noe jeg unner meg selv å være med på.

Vil du være med meg?

Ta kontakt med Wenche Tømmervik

I dag

Klikker du på linken kommer du til arrangementet

https://www.facebook.com/events/1994046984056048/?active_tab=about

ps. Nei, hun betaler meg ikke for å si dette, hun vet ikke om at jeg poster det heller.

Gruppen hennes:
https://www.facebook.com/groups/253635021338458/

Siden hennes på facebook:
https://www.facebook.com/ringvirkning/